DOCSLIB.ORG

'Ąi±F Bergvesenet Rapportarkivet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
'Ąi±F Bergvesenet Rapportarkivet Rapportarkivet ‘±i±f Bergvesenet Posl boks 30' I , N-744 I -Frondheim Bergvesenet rapport nr InternJournal nr Intemt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering 4729 Apen Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortroligpga Fortrolig fra dato: Aug. Kjerland WAW.WIYAWAWAVIMMW,Y.W.Vin Tittel Foredrag om Jernmalmgruvene i Arendalsdistriktet Forfatter Bedrift (Oppdragsgiverog/eller oppdragstaker) Kjerland, Aug. Dato Ar Klodeborg og Andvik Pukkverk høsten 1993 Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000 kartblad 1: 250 000 k‘artblad Arendal Hisøy Aust-Agder 16111 16112 16113 Arendal Moland 16114 16133 Sigen • Fagområde Dokumenttype Forekomster (forekomst,gruvefelt, undersøkelsesfelt) Historisk Søftestad Klodeborg Kjenli Råstoffgruppe Råstofftype Malm/metall Fe jern Sammendrag, innholdsfortegnelseeller innholdsbeskrivelse Foredrag som ble holdt Arendal Sjømannsforening høsten 1993 av Aug. Kjerland i Klodeborg og Andvik Pukkverk r4a.--27 I Herr Formann, kjære uenner. - }3V '4729 Jeg må få lou å takke for at jeg er blitt medlem au denne æruerdige og i tradisjonsrike forening. Jeg ser frem til mange hyggelige I sammenkomster. Jeg uil iaften snaky arthjernmalmgrubene i Rrendalsdistriktet generellt. Jeg uil komme nærmere inn på de gruber jeg har hatt I direkte kontakt med. Seftestad og Klodeborg gruber. I Som nytt medlem au foreningen og som ledd i fosdraset legger jeg på en transparant. Denne skisserer min bakgrunni-au 6tdannelse og ›.-- yrIcesmessig liu. ( Uise noen sider på ouerheaden.) I 'l I de senere år har flust-Rgder Museet og Rust-Rgder Ilrkitiet fått sterre I interesse for den tidligere grubeuirksomheten i distriktet. Gunnar Molden og Jan Henrik Simonsen har dreuet endel forskning på området. I De har og skreuet noen artikler og hefter ouer emnet. I Gruuedrift, Jernuerk og Steperier i Rust-Rgder. fl-R Museet, 1988. Jerngruuene i Rust-Rgder. Jerngruueprosjektet. R-11Rrkitiet. A=7 92 I forbinnelse med Jerngruueprosjektet har Jan Henrik Simonsen nettopp gjort ferdig en registrering au gruuene innen firendal by's grenser. Der er tidligere i forbinnelse med dette prosjektet laget en uideo serie om grubene. Denne uises i Klecker's hus. Er der noen her som har sett den?? Den kan ihuertfall anbefales på det sterkeste. Geologi. Rrendalsområdet er geologisk mest kjent for de gamle jerngruuer som ligger uest for byen. Disse har uært i drift i ouer tre hundre år. Denne mineraldannelsen er foregått i forbinnelse med reaksjoner i marmor- lag (kalkstein), og kan skyldestilfersel au gasser eller uarmtuannsopp- lesninger fra dypere liggende smeltemasser. Slike mineraldannelser kalles skarn-mineralisering, og gir ofte meget gode, men forholdsuis små forekomster. Dette er forklaringen på at denne typen forekomster uar blandt de ferste som man begynte å bryte malm fra i gamle dager. Uise plansje. 2. Det,sterste skarndrag i området går fra Langsæ ouer Solberg-Klode- borg-Leredstuedt og ned mot Grimstadgranitten norduest for Feuik. Et annet skarndrag går uest for Solberg-Klodeborggruuene til forbi Brå- stad-hmholtgruuene. Oet finnes mange små brudd i denne sonen. Det uiktigste jernmineralet er magnetitt som er lett å finne fordi det er kraftig magnetisk. lIndre jernmalmforekomster i Rust-Rgder er knyttet til granittiske berg-arter. Disse har et relatiut heyt fosforinnhold. Oette gjelder forekomster i Lyngroth i Froland og Solberg i Holt. Malmdriften. Malmdriften er en meget gammel næringsuei i Rust-Rgder og spesielt i Rrendal distriktet. Den er faktisk så gammel at den sikkert uar sterkt meduirkende til at uår landsdel ble bfre-temmelig tidlig befolket. Oet heudes at Harald Hårfagres samlingside ble unnfanget au hans far Haludan Suarte mens han bodde hos sin bestefar Rgder-kongen. På Rgder kunne man smi flere uåpen enn andre steder, og uåpen trengtes i krig. Hollenderne kom opp hit em uåren -med-sine kluntede ug brede koffere. De hadde lærkrukker og fat ombord. Beholdningen ble handlet bort om sommeren, og de drog til skogs for å brenne ut malm au heiene. Når hollenderne drog serouer sammen med trekkfuglene om hesten, lå koffene deres i til spygattene - søkklastet med jernmalm. Det uar grunnen til at de kom opp hit år etter år. Fajansen kunne de sikkert bli kuitt på en lettere måte nærmere hjemmet. Jernuærk og grubedrift. 1574 fikk lensherre Erik Nlunk tillatelse au kong Fredrik II til å opprette en "jernhytte" i Nedenes len. Dette uar uel begynnelsen au Barbu jernuerk, som uar i drift til 1660 årene. Uerket lå i Barbudalen. Opprettelsen au denne jernhytten er det ferste kjente eksempelet på jernuerksdrift i Rust-Rgder. Tidligere hadde man laget jern au myrmalm, men nå tok man til med å utnytte de store jernmalmfore- komstene som fantes i distriktet. Jern hytten i Barbudalen fikk malmen fra gruber ued Steinsås, bare noen hundre meter unna. NIN cr SOLBERG 0 FJELDSGRUVii LYNGROT rj BRÅSTi!D .." J )1:1;:3 tg3. LANGSzE ..... , CZ-1 ""'' SOLBORG 1.1 KLODEBORG I:JESKILEN LERES1VEDT ;;IMGSNES 0 •• • ALVE't Knrt • IFIC De vilaigste iernmivereltene i Arendalsområdet. Sorte mnrkerinaer vicer vlcnniforeirnmvspr 3. Uerket I Barbu ble dreuet til 1660 tallet. Da ble det nedlagt og deler au utstyret ouerfert til Båseland i Holt. Dette uerket ble senere hetende Nes Uerk. Etter 1665 har det ikke eksistert noe jernuerk i Rrendals umiddelbare nærhet. RIlerede fer nedleggelsen au Barbu Uerk, hadde man begynt å frakte malm fra gruber i Rrendalsdistriktet til jernuerk som lå forholdsuis langt borte. I 1641 fikk eieren au Bærum Uerk tillatelse til grubedrift på Solborg gårds grunn i Byestad. 1 annet haludel au 1600 tallet fikk Fritze uerk i Laruik hånd om noen au de beste grubeområdene i distriktet , Torbjernsbu, rett utenfor firendal, og Bråstad, Klodeborg og Leredstueit i Elyestad. Noe senere begynte flere uerk i Skiensdistriktet å få malm fra Neskilen. nær Saltred ued Eydehaun. De som uar ferst ute fikk tak i godbitene, men på 17- 18130tallet hadde så å si alle norske jernuerk en eller annen grube i Rust-Rgder. På 1700-tallet ble det også opprettet to nye jernuerk i Rust-Rgder Egeland Uerk i Gjerstad og Froland Uerk. De fleste jernuerk ble opprettet på steder huor det uar forekomster au jernmalm. Disse uar dog som regel ikke tilstrekkelige for languarig drift. Kualiteten på malmen uar heller ikke alltid god nok. Dessuten uar det en fordel å blande flere typer malm. I Ser-Norge fantes det tre sterre jernmalmfelter ued siden au de lokale forekomstene: Fen-området nord for Skien, langey ued Kragere og Rrendalsfeltet. Av disse uar forekomstene i Rust-Rgder uten sammenligning de sterste. Dessuten uar malmen au meget hey kualitet, jerngehalten uar hey og fosfor- og suouel-innholdet laut. Forutsetningen for å få godt smibart jern uar at det inneholdt lite fosfor. Etterhuert som de mindre, lokale forekomstene ble uttemt, og kualitets-krauene ble skjerpet, hentet uerkene i stadig sterre grad sitt råstoff fra Rust-Rgder. På 17- og 1800-tallet fikk derfor de norske jernuerkene - også de som lå på-Bstlandet - mesteparten au sin malm 4. herfra. I denne forening uil sjetransporten au malmen ha stor innteresse. Jeg har tidligere neunt Gunnar Molden u/ Rust-Rgder Arkiuet. I Tromey Arbok for 1999 har han skreuet følgende artikkel: " Fister på Norge med malm", Tromeyskippere som fraktet jernmalm på 1789 tallet. Jeg er sikker på at endel au dere har lest denne artikkel. Den er endel lokal Tromey historie, men har også almen innteresse. Det er beregnet at 2/3 au den malmen som ble brukt i norske jernuerk kom fra distriktet rundt Rrendal. Det er derfor anseelige mengder med malm som ble fraktet estouer. llirksomheten, som begynte på 1599- tallet, uar betydelig helt frem til slutten au 1900-tallet. NIalmen måtte fraktes sjeueien. Det uar bare Froland, Nes og Egeland Uerk som kunne bruke hestekjersel hele uelen. Fra gruuen måtte malmen fraktes korteste uei til nærmeste malmbryg- ge. Malmbrygga i firendal sentrum er den mest kjente, men ellers fantes der slike brygger mange steder i distriktet. Fritze uerk hadde 4 malmbrygger rundt 1779. Det uar en i Nidelua ued Leredstuedt, en i Klodeborgbukten, og to på estre Stremsbus grund. Den ene au Stremsbubryggene lå sannsynliguis nedenfor den nåværen- de Stremsbu gård. Transporten til bryggene foregikk for det meste om uinteren med hest og slede. Ilen ble utfert au bender i nærheten au gruuene, deluis i form au pålagte arbeidsforpliktelser. Sjetransporten foregikk med seilskuter som enten uar eid au jernuerks eiere eller skippere som bodde i nærheten au gruue eller uerk. På 1790-tallet uar dette en spesialisert geskjeft som ble dreuet med små og mellomstore seilskuter. De fleste uar mellom 5 og 39 commerce-lester. Urum Hassinli` Diker.ark Q1 Eidsfoss Kongsberg Holden Bolvig on' Fritz \ gelaOe4, Bar)kevik Nes rolan De vikligste jernverkene som fikk malm fra Arendalsgruvene.Transportenforegikk hovedsaklig med seilskuter.Kart:J.H.S. 10 5. Lest uar eldre nordeuropeisk mål for skips bæreeune. 1 norsk lest suarte til 2.955 kg. Det uar også eldre mål for skips drektighet og for befrakt-ning. I Norge fer 1873 ble skips drektighet målt i lester a 88 norske kubikkfot in2,471 kbm. 1 lest skurlast uar 83 7/8 kbfot, 1 lest rundlast 64 1/2 kbfot uirkelig last. Skutene herte hjemme i nærheten au jernuerkstedene eller i Nedenes fogderi, d.u.s. Rust-Rgder kystkommuner. Skutene hadde et mannskap på 2-5 i tillegg til skipperen. Denne eide ofte hele eller deler au skuten selu. Det uar samme type skuter som ble brukt i farten på Danmark, og man- )( gikk også deluis i denne farten. Men noen dreu i malmfart hele sesongen igjennom. Noen skuter skipet malm til Bstlandet. Derfra skipet de jern og jernuerksprodukter til Danmark, for så å laste hjem korn og koloniva- rer. Malmfarten uar uesentlig for sysselsettingen i distriktet. Rllikevel har den uært nesten ouersett i den historiske Otteraturen om gruuedrift og jernuerk. Den er så å si glemt au sjefarts- og lokalhistorikere. Jerngruuedrift i stor stil pågikk til 1868-76-årene.
Load more

Recommended publications
  • Årsmelding Treungen Idrettslag 2019
    Årsmelding Treungen idrettslag 2019 Årsmelding 2019 har vore eit aktivt år for Treungen idrettslag. Kvar veke blir det arrangert over 20 faste treningsgrupper med eit variert tilbod for alle frå to år og oppover. I 2019 har vi arrangert Skuggenatten Opp, klatrefestival og rulleskirenn frå Treungen til Gautefall. Eit av årets høgdepunkt var då 120 aktive fotballspelarar var med på å opne ny kunstgrasbane. I forkant hadde fotballgruppa lagt ned mykje dugnadsinnsats, ikkje berre med å bygge kunstgrasbane, men også med å ruste opp grasbanen, som var ei stor løvetanneng tidleg i sesongen. Leiaren av fotballgruppa, Frank Bakken blei vel fortent heidra med idrettslagets eldsjelpris. Historisk var det også at vi i 2019 bytta ut vår Ockelbo snoskuter frå 1986 med ein flunkande ny. Treungen idrettslag hadde 360 registrerte medlemmar ved utgangen av 2019. Styret har vore: Leiar Elin Fjalestad, Nestleiar Unni Løken, styremedlemmer Knut Oddvar Nes, Marie Kornmo Enger, Morten Solberg, Anne Karin Grimstveit og Olav G Tveit og Salah Eddine Sekkah. Aktivitetar 2019 Knøttetrening: er aktivitet, leik og moro tilpassa dei yngste barna, frå to til seks år. Kvar onsdag har dei hatt treningar i fleirbrukshuset. Når aktiviteten er ferdig kosar gjengen seg med frukt. 16 barn har vore med på dette tilbodet i 2019. Ikkje alle kan kvar gong, men i snitt har det vore med 12 born. Her er bilde frå sommaravslutninga då alle fekk medalje. Handball: 10–15 jenter frå 7.-10. klasse og oppover deltek kvar måndag på håndballtreningar i fleirbrukshuset. Treningane har starta opp i oktober og avslutta i mai. Fotball: Fotballgruppa har i 2019 hatt fleire store prosjekt.
    [Show full text]
  • SUMMER 2009 K R a M E L E T - T S E W Welcome to Kviteseid Med Morgedal Og Vrådal
    WEST-TELEMARK S U M M E R 2 0 0 9 Welcome to Kviteseid med Morgedal og Vrådal Activities, adventure, culture and tradition Kviteseid, Morgedal, Vrådal – an exciting part of Telemark • KVITESEIDBYEN Kilen Feriesenter (campsite) Kviteseidbyen is an idyllic village by Beautifully situated by lake Flåvatn, the Telemark Canal. It is a lively and about 30 km from Kviteseid village. pleasant commercial and local Cabins for rent. Beach, water slide, government centre, with some forty boats for rent, fast food restaurant. companies involved in most lines of tel. +47 35 05 65 87 www.kilen.as business. The canal boat Victoria visits the harbour during the summer. The FOOD AND BEVERAGES harbour is also open to tourist boats, Waldenstrøm Bakeri (bakery shop) and is free of charge. Washing machi - tel. +47 35 05 31 59 ne, toilets, shower facilities and septic Bryggjekafeen (cafeteria on the wharf) tanks are available. The tourist office tel. +47 95 45 15 46 on the wharf is a WiFi hotspot. Straand Restaurant www.kviteseidbyen.no tel. +47 35 06 90 90 ATTRACTIONS TOURIST INFORMATION Kviteseid Folk Museum Kviteseid Tourist Information and Kviteseid old church Kviteseid bryggje (the wharf) Outdoor museum with 12 old buil - tel. +47 95 45 15 46 dings. Kviteseid old church is a Romanesque stone church, dating TAXI from the 12th century. Opening hours: Kviteseid taxi, tel. +47 94 15 36 50 11:00-17:00, every day 13 Jun- 16 Aug • MORGEDAL – the cradle of modern tel. +47 35 07 73 31/35 05 37 60 skiing. A visit to Morgedal will take you www.vest-telemark.museum.no straight into the history of skiing, from the days of the pioneers to modern times.
    [Show full text]
  • Miniguide Mount Skuggenatten
    NATURE AND CULTURE NATURE AND CULTURE 4,3 KM / 3 HOURS ROUND TRIP Spectacular views Skuggenatten opp SUMMIT TRIP, CHALLENGING Treungen – Telemark Photo: Hamish Moore Photo: Tone Reinholt Photo: Hamish Moore MOUNT SKUGGENATTEN and the trail leading to its peak SKUGGENATTEN OFFERS stunning views of the valley, both began to gain more widespread attention after the local sports s a club organised the first Skuggenatten Opp mountain run in 2010. north towards Vrådal and south towards Tjørull, Haugsjåsund and n e s s l The race is well publicised and attracts top athletes from all Åmli. Nestling between Treungen and Vrådal, the forty-kilometre- i N e across Norway. On the first weekend of June there is a buzz of h long Lake Nisser was once an important traffic artery. Ancient c n a activity on the mountain. As well as the numerous volunteers T rock paintings and burial mounds can be found along its banks, k i r E helping to organise the race, the locals turn out in force to contest proof that people have been living in the valley since the Bronze k k y r the race in the amateur category and to cheer on the elite runners t or Iron Age. More than a century ago boats would sail from as / n on their half-hour dash for the summit. e far as Vråliosen, fifty kilometres away, south towards Vrådal, e v s r Nissedal and Treungen. The Treungbanen railway was completed e k A in 1913, providing onward transport to Arendal for goods such as a n i N timber and ore.
    [Show full text]
  • Nissedal - Telemark - Norway Telemark About the Nissedal District
    Nissedal - Telemark - Norway Telemark About the Nissedal district. Nissedal covers an area of 908 km2 and has 1433 inhabitants. Nisser, one of the largest lakes in Telemark, is a feature of the landscape, with its inviting sandy beaches and rock slopes surround- ed by bare, majestic mountains. The 40 kilometre long, 250 metre deep lake has clean, clear drinking water. Nissedal got its name from Lake Nisser, most likely from the old Norse «Nidrsær», which means «The lower lake». Around Lake Nisser are rare rock carvings, burial mounds and many other remains of ancient civilisation. In the forest and moorlands in Nissedal there is a total of 1750 larger and smaller lakes. Nissedal is a paradise if you enjoy swimming, and there is a 1-kilometer long sandy beach at Fjone. The condi- tions are also excellent for canoeing, boating, and fishing in the lakes and rivers. The climate is very good, and the surroundings are very inviting for tramping in summer and winter. Businesses in the district are varied. Important industries are farm- ing and forestry, fur farming, power supply and tourism. About this book. This book is primarily meant as a visual journey to Nissedal, showing different kinds of landscapes, , wildlife, flora and various activities throughout the seasons. It is in no way comprehensive, but reflects merely the perception and eye of the photographer. Mountain view from the Northern part of Nissedal “Tjønnefoss” - Small Lake, Summer “Høgefoss” - Summer Sunset The “Potholes” The spectacular “Jettegrytene”Are “potholes” formed by running water and located near Ei- kom in Nissedal. Potholes “Jettegrytene” Access is either with car to a parking lot within Artwork by nature.
    [Show full text]
  • Monitoring of Long-Range Transported Air Pollutants in Norway Annual Report 2020 Wenche Aas, Sabine Eckhardt, Markus Fiebig, Stephen M
    Monitoring of long-range transported air pollutants in Norway Annual Report 2020 Wenche Aas, Sabine Eckhardt, Markus Fiebig, Stephen M. Platt Sverre Solberg, Karl Espen Yttri and Christine Groot Zwaaftink NILU report 13/2021 NILU report 13/2021 ISBN: 978-82-425-3040-0 CLASSIFICATION: ISSN: 2464-3327 Norwegian Environment Agency A – Unclassified (open report) M-2072|2021 DATE SIGNATURE OF RESPONSIBLE PERSON NUMBER OF PAGES 18.06.2021 Ole-Anders Braathen, 133 Deputy Director (sign.) TITLE PROJECT LEADER Monitoring of long-range transported air pollutants in Norway Wenche Aas Annual Report 2020 NILU PROJECT NO. O-113007/O-113008/O-121002 AUTHOR(S) QUALITY CONTROLLER Wenche Aas, Sabine Eckhardt, Markus Fiebig, Sverre Solberg, Stephen M. Platt, Karl Espen Yttri and Christine Groot Zwaaftink Kjetil Tørseth REPORT PREPARED FOR CONTRACT REF. Norwegian Environment Agency Contract number 17078061 Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim ABSTRACT This report presents results from the monitoring of atmospheric composition and deposition of air pollution in 2020, and focuses on main components in air and precipitation, particulate and gaseous phase of inorganic constituents, particulate carbonaceous matter, ground level ozone and particulate matter. The level of pollution in 2020 was generally low and this can partly be explained by special weather conditions in the first months with mostly clean, marine air from the west. The extensive restrictions on human activity in connection with the pandemic in Europe, have probably also contributed to lower levels of air pollution at the Norwegian background stations. In 2020, it was an unusual wide-spread episode during October causing high concentrations of most pollutants at all the sites.
    [Show full text]
  • Publisert Av Søren H Ødegården Med Bruk Av Embla Familie Og Slekt Side 1 Etterkommere Av Eilev Arnoldsen UDJUS / RYEN / VE
    Etterkommere av Eilev Arnoldsen UDJUS / RYEN / VE Eilev Arnoldsen UDJUS / RYEN / VE Født: ca 1540, Udjus, Landvik, Fjære, Aust-Agder Død: ca 1617, Ve, Tveit, Vest-Agder +NN Christoffersdatter JOMFRULAND Født: ca 1559, Sogn og Fjordane Død: ca 1590, Aust-Agder 2 Gunhild Eilifsdatter Født: 1568, Ve, Tveit, Vest-Agder Død: 1656, Augland, Oddernes, Vest-Agder +Osmund Taraldsen AUGLAND Født: 1576, Augland, Oddernes, Vest-Agder Død: ca 1655, Augland, Oddernes, Vest-Agder 3 Taral Osmundsen AUGLAND Født: 1607, Augland, Oddernes, Vest-Agder Død: etter 1666, Augland, Oddernes, Vest-Agder +Guri Larsdatter Født: Vest-Agder Død: Vest-Agder +Todne Osmundsdatter Født: Vest-Agder Død: Vest-Agder 3 Åse Osmundsdatter AUGLAND Født: etter 1610, Augland, Oddernes, Vest-Agder Død: Vest-Agder +Erik Pedersen Født: Moi, Kvinesdal, Vest-Agder Død: Vest-Agder 3 Elin Osmundsdatter AUGLAND Født: 1610, Augland, Oddernes, Vest-Agder +Gunbjørn Endresen Født: Gjervollstad, Vest-Agder 3 Bernt Osmundsen AUGLAND Født: 1613, Augland, Oddernes, Vest-Agder Død: 1673, Aurebekk, Vest- Agder 2 Tyri Eilevsdatter ÅGRE Født: ca 1578, Ve, Tveit, Vest-Agder Død: 1661, Ågre, Landvik, Aust-Agder 2 Christoffer Eilevsen RYEN / ÅGRE Født: ca 1580, Ryen, Tveit, Aust-Agder Død: etter 1622, Ågre, Landvik, Aust-Agder 2 Arnold / Arne Eilevsen UDJUS / SØTHOLT Født: ca 1586, Landvik, Aust-Agder Død: ca 1640, Søtholt, Bamble, Telemark +Karen Eriksdatter SØTHOLT Født: ca 1582, Bamble, Telemark Død: ca 1650, Søtholt, Bamble, Telemark 3 Erik Arnoldsen SØTHOLT Født: ca 1611, Søtholt, Bamble, Telemark
    [Show full text]
  • Nissedal Opplevelser
    Nissedal Heidi Nornes Bryntesen. 02.09.2011 1 Fakta om Nissedal..................................................................................................................3 Verd å se og oppleve i Nissedal..............................................................................................3 Kabelferge – Fjoneferga, Norges minste kabelferge..................................................3 Om Fjone.......................................................................................................................4 Hellemalerier..................................................................................................................4 Treungenfestivalen.........................................................................................................5 Tre Nisser Steinverksted.................................................................................................5 Søftestad Gruber – Jernmalm utvinning..........................................................................6 The Armourers Workshop..............................................................................................8 Jettegrytene og tømmerrenna i Nissedal..........................................................................9 Tømmerrenna i Nissedal i Telemark...............................................................................9 Båttur med M/S Fram på Nisser og Vråvatn..................................................................10 Pipo Innendørs Lekeland..............................................................................................10
    [Show full text]
  • Arendalsvassdraget
    ARENDALSVASSDRAGET Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.3 Kalking i 2006 Den nye kalkdosereren ved Bøylefoss som ble satt i drift i slut- Vassdragsnr: 019 ten av 2005, doserte 3867 tonn kalksteinsmel (NK3) i 2006. Fylker: Telemark og Aust-Agder Dosereren ved Kiland i Rorevassdraget doserte 448 tonn kalk- Areal, nedbørfelt: 4025 km2 steinsmel (NK3) i 2006, mot 287 tonn i 2005. Regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, Nesvatn, flere elvekraftverk på strekningen Nisser-Rygene). Mørløsvantet i Froland ble kalket med 18 tonn kalk (SK3) i juni Spesifikk avrenning: 28,3 1/s/km2 2006. Til sammenlikning ble det forrige år kalket ti innsjøer i Middelvannføring: 115 m3/s Arendalsvassdraget på Aust-Agder siden med til sammen 177 Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, med tonn kalk (SK3). innsjøkalking av Nisser i 1996 og Fyresvatn i 1997. I 2006 ble 164 innsjøer i Telemarksdelen av vassdraget kalket Lakseførende strekning: 22 km til Eivindstad kraftverk, med med til sammen 799 tonn kalksteinsmel (SK3). Dette er tilsvar- vandringshinder og -forsinkelse ved ende som året før. Helle/Rygene pga lav vannføring, feilvandring til omløpstunnel, trefiber Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen v/miljøvernav- utslipp og gassovermetning. delingen i Aust-Agder og i Telemark. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin laksebestand og bestanden av bleke (Nelaug), samt at flere innlandsfiske- bestander er tapt, er svake eller har vist tilbakegang. Kalkingsplan: Hindar (1989). Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre for- suringsfølsomme vannorganismer.
    [Show full text]
  • Atmospheric Scieances Research Center Nonce \ WRTIONS OFTHI9 ~Wtwta9l!Fu.E6lbl& It 2 Has Been Mr~-.'-~Eee?Dfram Tho Tmt Mm Mwto Pmmtne Bmnw Rbim
    3Atmospheric Scieances Research Center nonce \ WRTIONS OFTHI9 ~WtWTA9l!fU.E6lBL& it 2 has been mr~-.'-~eee?dfram tho tmt mm mwto pmmtne Bmnw rbim. /. lF- : -f- Z~lfr h *?W - -.?, . - . 'v ASRC PUBLICATION 796 WET DEPOS I T I ON IN THE NORTHEASTERN UNITED STATES DECEMBER 1980 STATE UNIVERSITY OF NEW YORK *b ALEMNY mm,F,,,,:ii!i:i:"wulnre DISCLAIMER This report was prepared as an account of work sponsored by an agency of the United States Government. Neither the United States Government nor any agency Thereof, nor any of their employees, makes any warranty, express or implied, or assumes any legal liability or responsibility for the accuracy, completeness, or usefulness of any information, apparatus, product, or process disclosed, or represents that its use would not infringe privately owned rights. Reference herein to any specific commercial product, process, or service by trade name, trademark, manufacturer, or otherwise does not necessarily constitute or imply its endorsement, recommendation, or favoring by the United States Government or any agency thereof. The views and opinions of authors expressed herein do not necessarily state or reflect those of the United States Government or any agency thereof. DISCLAIMER Portions of this document may be illegible in electronic image products. Images are produced from the best available original document. DISCLAIMER ~0~/~~/02986--1 ~~81010575 WET DEPOSITION IN THE NORTHEASTERN UNITED STATES JERRE WILSON . NOTICE PBRK~QPISQF THIS PEQORTARE ILLEGIBLE.it has been re;!rodueod from the best availabk copy to permit the broadest po&lble avail- December 1980 ability. .,... , TABLE OF CONTENTS Page Acknowledgements .............................................. Abstract ...................................................... Chapter 1 .Historical Review of Acid Precipitation ..........
    [Show full text]
  • Arendalsvassdraget
    Arendalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.3 Kalking i 2010 Kalkdosereren ved Bøylefoss doserte 3776 tonn kalk 1.1 Områdebeskrivelse i 2010 mot 4775 tonn i 2009. Dosereren ved Kiland i Rorevassdraget ble lagt ned i 2008. Se tabell 1.1 Vassdragsnr: 019 for tidligere kalkforbruk. Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 4025 km2 Vassdrags Tabell 1.1 Kalkforbruk (tonn) i Arendalsvassdraget regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, i perioden 2006 til 2010. Reell tonnasje for ulike Nesvatn, flere elvekraftverk på kalktyper anvendt er omregnet til 100% kalk. Det ble strekningen Nisser-Rygene). Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km2 i 2010 benyttet kalktype fint kalkstensmel (89% kalk) Middelvannføring: 115 m3/s ved både dosererne og ved innsjøkalkingen. Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, med innsjøkalking av Nisser i 1996 og Fyresvatn i 1997. År 2006 2007 2008 2009 2010 Lakseførende 22 km til Eivindstad kraftverk, med Doserer 3326 3446 5314 4775 3776 strekning: vandringshinder og -forsinkelse v/ Bøylefoss ved Helle/Rygene pga lav vann- Doserer v/ Kiland 385 129 0 0 0 føring, feilvandring til omløpstunnel, Sum kalk doserere 3711 3575 5314 4775 3776 trefiberutslipp og gassovermetning. Innsjøer Aust-Agder 15 46 80** 17** 0 Innsjøer Telemark 687 636 703 657* 657 * 1.2 Kalkingsstrategi Sum kalk totalt 4414 4257 6097 5449 4433 Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin * SK3 laksebestand og bestanden av bleke ** Alle innsjøene er i Rorevassdraget (Nelaug), samt at flere innlands- fiskebestander er tapt, er svake eller har vist tilbakegang. Det ble benyttet ca 10% mindre kalk i dosererne i Kalkingsplan: Hindar (1989).
    [Show full text]
  • 20153874-Rutehefte 10X21.Indd
    RUTER frå 17. august 2015 Telemark Bilruter AS Hovudkontor Seljord 35 06 54 00 Ruteopplysning 177 815 00 184 NOR-WAY Bussekspress AS 815 44 444 Velkommen ombord! www.telemarkbil.no INNHALDSREGISTER Side Adresser, telefonar ........................................................................................................... 3 LOKALE RUTER I VEST-TELEMARK 101 Åmot-Haukeli ....................................................................................................... 5 102 Fyresdal-Seljord ................................................................................................... 5 116 Bø-Sommarland-Oterholt-Breiås ...................................................................... 6 121 Bø-Lunde ............................................................................................................... 6 122 Lunde-Flåbygd ..................................................................................................... 7 123 Verpe-Tveitan/Vreim-Bø .................................................................................... 7 127 Åmotsdal-Flatdal-Seljord ................................................................................... 7 131 (Seljord-) Vrådal-Åmli-Nelaug-Arendal .......................................................... 8 132 Kviteseid-Dalane-Mostøyl-Dalen ....................................................................10 133 Seljord/Åsgrend/Ordal-Br.Berg-Morgedal-Kviteseid ..................................10 134 Fjågesund-Kviteseid ..........................................................................................10
    [Show full text]
  • Bestillingsnr. Artist Tittel 0808 E-76 Meir E-Stoff 1255 Conradi,Kåre HC
    Bestillingsnr. Artist Tittel 0808 E-76 Meir E-stoff 1255 Conradi,Kåre HC Andersen 1447 Conradi,Kåre Profetene 12004 Trashcan Darlings Tunes from the Trashcan 51832 Oslo Gospel Choir God gave me a new song 60011 Div art Den lille redningsskøyta Elias 60012 Div art Jippi - mine barnesanger 61117 Div art Fola, fola blakken - kjente og kjære dyr 61118 Lindland,Elisabeth/Nissa Nyberget Casta la Vista-Nissa og Elisabeths beste 61121 Div art Barnesangskatten 61126 Andersen,Maj Britt Pulverheksas jul 61127 Div art Magiske Kroker og hemmeligheter-sanger a 61128 AF1 Alle for en! 61134 Ugress/NRK Kometkameratene 61136 Bredeli,Oline Rørstad Fjellgården i Trollheimen - fra Tvserien 61138 Div art Supersanger med Fantorangen og Kuraffen 61139 Div art Barnas Sommer 61142 Barnas Supershow Hytta Vår 61147 Gråtass De beste fra Gråtass 61150 Div art Jul Jul Jul! (De beste sangene fra barne 61155 Egner,Thorbjørn/Div art Vi har den ære. En hyllest til T Egner 61157 Blåfjell 2 Jakten på det magiske horn (soundtrack) 61165 Div art Karsten og Petra:sangene fra filmene og 61166 Div art Barna synger Kaptein Sabeltann 61167 Div art Barna synger Thorbjørn Egner 61168 Div art Barna synger Alf Prøysen 61179 Superbarna Vi vil leke! 61188 Meg og Kammeraten min Gjenta-Jenta 61189 Meg og Kammeraten min Gjenta-Jenta (VINYL) 61192 Egner,Thorbjørn/Katzenjammer/Myhre/Heger Hakkebakkeskogen (filmmusikken) 61193 Egner,Thorbjørn/Katzenjammer/Myhre/Heger Hakkebakkeskogen (filmmusikken) (VINYL) 61196 Superbarna Hipp Hurra 61197 Div art (NRKs julekalender) Snøfall 61198 Sangfoni
    [Show full text]