Sammen for vannet

Tiltaksprogram i vannområde

Foto: John Unsgård

Osevollen i Froland

Innhold 1. Innledning ...... 3 2. Om tiltaksprogrammet ...... 4 2.1. Vannområdet vårt ...... 5 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ...... 9 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ...... 9 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ...... 11 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ...... 13 4.1 Avløpsvann ...... 13 4.2 Landbruk ...... 17 4.3 Beskyttelse av drikkevann ...... 20 4. 4 Andre tiltak ...... 25 5. Tiltak og oppfølging hos andre sektormyndigheter ...... 26 6. Tiltak og undersøkelser som er gjennomført i vannområdet ...... 28

2

1. Innledning

Tiltaksprogrammet for Agder Vannregion baserer seg på tiltaksprogrammene fra vannområdene innen regionen. Tiltaksprogrammene inneholder forslag til tiltak for å beskytte, forbedre og restaurere elver, innsjøer og kystvann, slik at man kan nå målene om godt vannmiljø. Den enkelte myndighet som har lovverk eller andre virkemidler til å gjennomføre ulike tiltak, skal også gjennomføre dem. Myndigheten kan være kommuner, og regionale eller statlige myndigheter. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammene oppdateres hvert 6. år. Dette tiltaksprogrammet omfatter perioden 2022–2027.

Tiltaksprogrammet for Nidelva vannområde omfatter kun tiltak der kommunene er ansvarlige for virkemidlene. Det utelater tiltak mot langtransporterte forurensinger som for eksempel forsuring, større veianlegg og vannkraft. Det samme gjelder diffus forurensing fra veier, båttrafikk og sedimenter i tilknytning til havner og gammel industri. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for fiskeoppdrettsanlegg og andre konsesjonspliktige utslipp, samt for renseanlegg med avløp som tilsvarer mer enn 2000 personer.

Kommunen har som sektormyndighet og arealmyndighet et selvstendig ansvar for å følge opp vannforskriften. Vannforvaltningsplaner har miljømål for alle vannforekomster. Miljømålene og tiltak for å nå målene ligger i den nasjonale databasen www.vann-nett.no Dermed kan vann komme med i kommuneplanene på et tidlig stadium. Kommunene skal planlegge slik at man kan nå vannforskriftens miljømål. Datagrunnlaget i Vann-Nett kan være ufullstendig, samtidig som det oppdateres jevnlig ved behov og når nye opplysninger kommer inn.

Miljømålene gjelder hele vanndirektivets levetid, men revurderes om nødvendig ved planrullering. Forutsetninger som endrer seg kan gi behov for å justere så man prioriterer innsatsen riktig for å oppnå miljøforbedringer.

Tiltaksprogrammet for Nidelva vannområde baserer seg på uttrekk fra Vann-Nett hvor blant annet tilstand, påvirkninger og forslag til tiltak er registrert. Det har også vært møter med kommuner i vannområdet, hvor kontakter spesielt innen vann og avløp og landbruk har vært representert.

Froland kommune v/ John Unsgård er engasjert av Agder fylkeskommune som vannområdekoordinator, og har skrevet dette tiltaksprogrammet.

3

2. Om tiltaksprogrammet

Vi har utarbeidet et lokalt tiltaksprogram for Nidelva vannområde for å sikre en bærekraftig vannforvaltning. Tiltaksprogrammet er utarbeidet for å sikre en bærekraftig vannforvaltning på lokalt nivå. Det er tilsvarende tiltaksprogram for andre vannområder i vannregion Agder. Summen av dem vil danne grunnlag for Regionalt tiltaksprogram som blir vedtatt sammen med Regional plan for vannforvaltning.

Tiltaksprogrammet for Nidelva vannområde er en oppdatering og revurdering av tiltak for den nye planperioden 2022–2027. Tiltakene i programmet skal oppfylle miljømålene jfr. Vannforskriftens §25, og er utarbeidet av vannområdekoordinator i samarbeid med sektormyndigheter.

Tiltaksprogrammer for alle vannområder vil sendes på høring sammen med Regional plan for vannforvaltning, men fylkestingene vedtar kun de regionale tiltaksprogrammene. Tiltaksprogrammer for de enkelte vannområdene vil være supplementer for bedre å forstå vannmiljøets tilstand på lokalt nivå.

Tiltaksprogrammet gir oversikt over behovene for tiltak i kommende planperiode, og kostnadsoverslag er med der det er mulig. Kostnadsoverslagene er oppgitt samlet for hele perioden 2022–2027 og fordeler seg på driftsutgifter og investeringer. Tiltakene ligger i den nasjonale databasen Vann-Nett, og tiltaksprogrammet er uttrekk av disse. Kostnadsoverslag samt tiltakseier og virkemiddeleier knytter seg opp til hvert tiltak. Kostnadsoverslag er oppgitt uavhengig av hvem som er ansvarlig for tiltaket.

Vannforskriften inneholder en rekke krav til vannforvaltningsplan med tilhørende krav til tiltaksprogram. Alle vannforskriftens krav skal følges. Det er verdt å minne særlig om enkelte krav: Vannforskriftens §4 slår fast at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Vannforskriftens §5 gir egne miljømål for såkalte kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster.

4

Figur 1: Menneskelig aktivitet har alltid preget vannveiene fra fjell til fjære. Vannforskriften slår fast at overflatevann skal beskyttes mot forringelse, og skal forbedres og gjenopprettes til minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Foto: John Unsgård

Tiltaksprogrammet skal være i overensstemmelse med de nasjonale føringene. Det skal omfatte tiltak for å beskytte, forbedre og gjenopprette miljøtilstanden i vannforekomstene. Det skal omfatte både grunnleggende miljøtiltak fastsatt i eller i medhold av gjeldende lover og forskrifter. Tiltaksprogrammet skal også omfatte supplerende tiltak som man foreslår i tillegg for å oppfylle miljømålene.

2.1. Vannområdet vårt Nidelva er Norges 8. største vassdrag og er 221 km langt. Nedbørfeltet er 4582 km2. Nidelva vannområde består av ni kommuner i Agder og i og Vestfold. I den øvre delen ligger innsjøene , Fyresvatn og Nesvatn. Sentrale tilløpselver er Finndøla som renner fra Fyresdalsheiene og ut i Fyresvatn og Åmdalsåa gjennom Skrevatn og Vråvatn til Nisser. Fra Nisser og Fyresvatn renner Nisserelva og Fyreselva sammen og danner ved sammenløp Nidelva, som renner over i Agder. Fra Nesvatn renner elva Gjøv som også har utløp i Nidelva. Elva renner gjennom innsjøen Nelaug og danner flere fosser før den munner ut i tre løp i , nemlig Natvigstrømmen, Oderkleivstrømmen og Strømmen.

Berggrunnen i Nidelva vannområde består hovedsakelig av grunnfjell av hardt forvitterlige og sure bergarter, og det er generelt lite løsmasser. Enkelte steder ligger det likevel noe løsmasseavsetninger. Dette består av morenedekke i ulike tykkelser.

Det er også noen breelvavsetninger og elveavsetninger. Langs kysten ved Arendal (Tromøy) og i Grimstad ligger det et belte med marin strandavsetning, som er en del av raet som strekker seg fra Stavern i øst til Kristiansand i vest. Det er også et område i Tvedestrand med forekomst av marin strandavsetning.

Bergartene sør for Nelaug og øst for Nidelva ut mot kysten forvitrer noe lettere enn nord og vest i vassdraget. Forsuringsproblemene har derfor ikke vært så fremtredende her.

5

Landskapet er typisk for landsdelen og Sørlandet, hvor det langs kysten er et relativt kupert skoglandskap med tallrike heier, vann og myrer. Barskog dominerer, men det er en god del innslag av varmekjær løvskog. Kysten er preget av små krokete fjorder, viker, trange sund og mye øyer og skjær. Det går et geologisk skille 20–30 km fra kysten, den såkalte «sørlandske breksjen», en geologisk forkastningslinje.

Figur 2: Kart over Nidelva vannområde. Kilde: Vann-Nett 2020

Menneskelig virksomhet preger i varierende grad tilstanden på absolutt alle vannressurser. Påvirkningenes størrelse og art koblet opp mot samfunnsnytte og kostnader er bestemmende for hva slags tiltak som foreslås. Et godt vannmiljø er essensielt for både oss og alle andre arter i økosystemene vi er avhengige av for å overleve og leve.

Tabell 1: Oversikt over vannforekomstene i Nidelva vannområde. Vassdrag og kystvann er delt inn i vannforekomster. Antallet er ikke statisk, og kan endres etter hvert som kunnskapen om vannområdet forbedres. Kilde: Vann-Nett 25. november 2020.

De mest åpenbare direkte brukerinteressene i Nidelva vannområde er vannressurser som drikkevannskilder og i produksjon av fornybar energi. Det er økt fokus på sunne elve- og

6

bekkehabitater, noe som på sikt vil være positivt for sportsfiskerinteressene. Industri og jordbruk har etter hvert fått mindre å bety i forhold til andre brukerinteresser.

Utover befolkningens og samfunnets målbare behov for å utnytte vannressurser når det gjelder for eksempel kraftproduksjon og drikkevann, så knytter vannressurser og folkehelse seg nært opp mot hverandre. Dette er komplisert å tallfeste økonomisk, men økologisk sunne vannveier og tilstøtende habitater gir livskvalitet og dermed en sunnhetsgevinst for befolkningen, kommunen og samfunnet ellers. Det kan i seg selv betraktes som en svært viktig økosystemtjeneste for livskvalitet og en mentalt og fysisk sunn befolkning. Dette betyr at bevaring av arter og habitater til syvende og sist gir en folkehelsemessig gevinst.

Tabell 2: Oversikt over befolkningsvekst i Nidelva vannområde. Kilde: ssb.no/kommunalfakta 2019

Eksempler på at godt vannmiljø gir økt livskvalitet er fritidsfiske, båtliv og badeliv. Utfra disse interessene kommer i tillegg positive økonomiske bieffekter knyttet til folkehelse, reiselivsnæring og øvrig næringsliv. Noe av kjernen i vannforvaltningen på Agder er generelt kryssende interesser mellom fiskeforvaltning, landbruk, fritidsinteresser, drikkevann, kraftutbygging og andre utbygginger. Nidelva vannområde ligger i et svært forsuringsfølsomt område, og påvirkning fra sur nedbør har vært en stor trussel for fiskebestandene. Tiltak har hatt god effekt, men fremdeles overskrider langtransportert forurensing tålegrensene. Nitrogentilførslene er også fremdeles høye. Fremmede fiskearter er et økende problem, spesielt i kystnære strøk. Stadig flere vannforekomster får bestander av ikke stedegne arter. Ulovlige utsettinger samt videre egenspredning er årsaken. Store deler av Nidelva er regulert, og kan ses på som en kjede av oppdemte innsjøer bundet sammen med strekninger av elver og stryk. De største kraftstasjonene er Bøylefoss, Rygene, Finndøla, Jørundland, Høgefoss, Åmfoss, Nelaug, Flaten og evenstad. Bekkelukkinger, kulverter og kanalisering knyttet til arealutvidelse for jordbruksproduksjon, veitraseer og utbygde bolig- og næringsområder er påvirkninger i hele vannområdet. Reguleringer, bekkelukkinger og kulverter i kystnære strøk er store trusler for anadrome arter som laks, sjøørret og ål.

7

Figur 3: Godt vannmiljø gir god folkehelse og livskvalitet gjennom naturopplevelser fritidsfiske, båtliv og badeliv. Foto: John Unsgård

Forurenset vann fra tette flater og infrastruktur er i takt med fortetting og økt nedbør et økende problem. Tette flater, grøfting og drenering fører også til større fluktuasjoner i vannføringen, spesielt i mindre elver og bekker når det er større flomtopper og perioder med uttørking. Avrenning fra jordbruk og eutrofiering er hovedsakelig en belastning i de kystnære strøkene i vannområdet, mens påvirkningen fra avløpsvann gjelder for hele vannområdet. Avrenning og overløp fra gamle rørsystemer knyttet til kommunale renseanlegg er generelt en økende utfordring. Spredt avløp blir beskrevet som et avtagende problem, fordi stadig flere kobles opp mot de kommunale anleggene og det jobbes kommunalt med å få kontroll på disse utslippene. Forurenset utslipp fra industri forekommer i enkelte fjorder og havneområder både i Arendal og Grimstad. Det ligger også gamle forurensinger i sedimentene som gir eller kan gi utlekking. Blant annet står Arendal kommune på listen over de 17 havnene i Norge som er prioritert i forhold til miljøgifter.

Et godt vannmiljø er viktig for arter og livsmiljøer under press. Det gjelder for eksempel arter som ål, elveperlemusling og laks, samt for fugl både under hekking, overvintring og trekk. Av viktige livsmiljøer er for eksempel våtmarker, myrer, soner av kantvegetasjon og frie «naturlige» vannveier viktige. Dersom slike ikoniske arter og livsmiljøer finnes, så er det også en stor mulighet for at mindre synlige plante- og dyrearter både på land og i vann. Et godt vannmiljø er viktig for blant annet fritidsfiske, båtliv, friluftsliv ellers og opplevelser av landskapet. Vannmiljøet er en uunnværlig del av vårt eget habitat. Det gjelder fysiologiske basalbehov som det rent Et godt vannmiljø er dermed meget sterkt medvirkende til en sunn befolkning både mentalt og fysisk.

8

3. Miljøtilstand og miljøutfordringer

3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet

Tabell 3: Oversikt over vannforekomster i Nidelva vannområde

Figur 4: Økologisk tilstand i naturlige vannforekomster i Nidelva vannområde

Figur 5: Forventet miljøforbedring i Agder og Nidelva gjennom de tre planperiodene

9

Det er satt en tilstand på alle naturlige vannforekomster i vannområdet. Grunnvann og SMVF er ikke med her. Nidelva vannområde har i likhet med Tovdal og Gjerstad-Vegår et ganske høyt antall vannforekomster hvor økologisk tilstand er moderat eller dårligere i forhold til resten av landet. I Nidelva vannområde er det registrert 33 kystvannforekomster, 212 innsjøforekomster og 354 elve- og bekkefeltforekomster.

Figur 6: Oversikt over de ti største påvirkningsdriverne i vannområde Nidelva

Av hovedbelastninger er langtransportert forurensing, mest i form av forsuring, den klart mest omfattende når det gjelder antall påvirkninger i vannområdet. Vannkraft kommer på andreplass, og deretter følger urban utvikling. Store deler av Nidelva er sterkt påvirket av vannkraft, og kan ses på som en kjede av kunstig oppdemmede innsjøer forbundet med reststrekninger av opprinnelig elveløp. Urban utvikling, jordbruk og avløpsvann følger kronologisk som belastninger, men med færre påvirkninger og mindre påvirkningsgrad. Industri har forholdsvis få påvirkninger og liten påvirkningsgrad.

Figur 7: Oversikt over alle påvirkninger i vannområdet.

10

3.2 Hovedutfordringer i vannområdet

Figur 8: Fordeling i antall og prosent, tilstand pr vannkategori, naturlige vannforekomster.

De viktigste utfordringene som er registrert i Vann-Nett for vannområde Nidelva er omtalt i vedlegg 6 til høringsdokument 2, Hovedutfordringer for vannregion Agder. De mest åpenbare direkte brukerinteressene er vannressurser som drikkevannskilder og i produksjon av fornybar energi. Utover befolkningens og samfunnets målbare basalbehov, så knytter vannressurser og folkehelse seg nært opp mot hverandre. Dette er komplisert å tallfeste, men sunne vannveier og tilstøtende habitater gir livskvalitet og dermed en sunnhetsgevinst for befolkningen, kommunen og samfunnet ellers. Selv om forsuringsproblematikken fremdeles er omfattende, så er vannkraft i mange tilfeller en like stor påvirker. Kjeden av demninger i Nidelva og vannkraftutbygginger i andre vassdrag i vannområdet er en av de store utfordringene. Det samme er kulverter, bekkelukkinger og kanaliseringer. Dermed er det en hovedutfordring å forbedre det fysiske vannmiljøet.

Krypsiv er en stor utfordring, og store deler av Nidelva er gjengrodd med denne planten. Det er ikke klart hva som er årsaken til den økede veksten. Krypsiv forringer fiske og bademuligheter kraftig, og er en direkte årsak til at attraktive gyteområder for anadrom fisk forsvinner.

11

Figur 9: Forvaltning fokuserer tilsynelatende mye på fisk, spesielt på «ikoniske» arter som laks og ørret. Når disse artene trives, så er det tegn på at mange tilstandsparametre for vannmiljø er gode. Illustrasjon: John Unsgård

Man forventer også at klimaendringer vil gi en lang rekke utfordringer. Generelt gjelder at vi kan forvente en økt risiko for flomperioder, høyere gjennomsnittstemperaturer og lengre perioder med tørke. Klimaendringer kan påvirke økosystemene i ferskvann direkte, indirekte og sekundært: • Direkte via hvordan organismer responderer på endringer i for eksempel temperatur og vannføring • Indirekte via endringer i nedbørfeltet som forandrer tilførsel av næringssalter, forsuring og avrenning • Sekundært ved at direkte eller indirekte påvirkning på flere arter fører til endringer i andre organismer eller prosesser

Når nedbøren kommer hyppigere eller mer intenst så vil tette flater føre til økt avrenning og dermed erosjon og utvasking. Som en følge av klimaendringer forventer vi at årsnedbøren i Agder skal øke med ca 10% fram mot 2100. Det har allerede kommet forvarsler om dett i form av akutthendelser i Nidelva de siste årene som følge av unormalt kraftig nedbør. Det var storflom i 2017, alvorlig tørke i 2018, trolig som et resultat av klimaendringer.

12

4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde En god del tiltak registrert i Vann-Nett regnes som avbøtende, mens resten er tiltak som følger av forskrifter og pålegg. Diffuse forurensninger skyldes stort sett sur nedbør. Denne typen forurensinger ligger utenfor lokalt ansvarsområde, og grunnleggende tiltak har hjemmel i lovverket og skal gjennomføres med mindre de er uforholdsmessig dyre Kommunen er ansvarlig for mange av tiltakene.

Figur 10: Tiltak fordelt på ansvarlig myndighet i vannområde Nidelva

4.1 Avløpsvann

Tilstand og utfordringer

Kommunene skal kartlegge og følge opp utslipp fra avløpsanlegg som de er myndighet for, det vil si alle avløpsanlegg etter kapittel 12 og 14 i forurensingsforskriften. Kommunen skal gi pålegg om tiltak for anlegg som ikke overholde rensekrav gitt i tillatelser etter 1.1.2007, samt sette i verk tiltak slik at utslipp etablert før 1.12007 blir renset i tråd med rensekravene i forurensingsforskriftens kapittel 12 og 13. I mange tilfeller kan kapasitet ved renseanlegg i forhold til befolkningsvekst være en utfordring som en må prioritere å møte. Avløpsvann er en samlebetegnelse for bortledet overvann (regnvann og smeltevann), drensvann (vann i grunnen) og spillvann fra husholdninger og industri. Vannet er forurenset av menneskeskapte prosesser og inneholder hovedsakelig næringssalter, organisk stoff og mikroorganismer. Vannet samles opp og ledes til renseanlegg, hvor mesteparten av forurensingene fjernes ved hjelp av kjemiske, fysiske eller biologiske behandlingsprosesser. Partikler som holdes tilbake i renseanleggene kalles slam. Mange husstander ikke tilkoblet det kommunale rørnettet. Det er i mange tilfeller ikke regningssvarende med tilkobling til kommunalt rørnett på grunn av geografiske og topografiske forhold, men en kartlegging av slike spredte avløp bør prioriteres for eventuelle ytterligere tiltak. Sporing og utbedring av lekkasje i eldre kommunalt rørnett bør også prioriteres høyt.

13

Tiltak

Fylkesmannen skal påse at utslipp fra avløpsanlegg innenfor tettbebyggelse som faller inn under deres myndighetsområde blir renset i tråd med kravene i forurensningsforskriftens kapittel 14. Innsatsen bør først prioriteres i nedbørsfelt til vannforekomster som er påvirket av utslipp av avløpsvann og som har dårligere enn god tilstand og/eller har viktige brukerinteresser. Det anbefales at kommuner ser på gammelt rørnett og at det lages avløpsplaner. Det er også anbefalt at kommuner får oversikt og kontroll over spredte avløpskilder i kommunene. Dette bør være overordnet i tillegg til det som er foreslått for øvrig.

Fylkesmannen skal påse at utslipp fra avløpsanlegg innenfor tettbebyggelse som faller inn under deres myndighetsområde blir renset i tråd med kravene i forurensningsforskriftens kapittel 14. Innsatsen bør først prioriteres i nedbørsfelt til vannforekomster som er påvirket av utslipp av avløpsvann og som har dårligere enn god tilstand og/eller har viktige brukerinteresser.

Tabell 4: Avløpstiltak i Nidelva vannområde

14

Tabell 5: Renseanlegg i Nidelva vannområde med type anlegg og resipient. For i tillegg Kilde: Vann-Nett 6. november 2020.

Kommune Anlegg, navn Type Resipient

Froland Neset Kjemisk-biologisk Nidelva

Arendal Saulekilen Kjemisk-biologisk Saulekilen

Arendal Narestø Kjemisk Halsteinsundet

Åmli Åmli RA Kjemisk

Grimstad Drottningborg Ukjent Hesneskanalen

Grimstad Groos Biologisk Groosfjorden

Åmli Nelaug Kjemisk/biologisk Nisser

Nissedal Treungen Kjemisk/biologisk Nisser

Nissedal Haukåsen Naturbasert

Nissedal Naurak Kjemisk-biologisk Nisser

Nissedal Nissedal RA Kjemisk-biologisk Nisser

Kviteseid Vrådal RA Kjemisk-biologisk Nisser

Fyresdal Hauggrend RA Kjemisk Skredvatn

Fyresdal Fyresdal RA Kjemisk-biologisk Fyresvatn

Tokke Åmdals Verk RA Biologisk Monsåi

Tokke Hallbjørnsbekken Kjemisk-biologisk

Vurdering av måloppnåelse

Økt nedbør og flere intense nedbørsituasjoner stiller store krav til eksisterende ledningsnett og andre ivervannstiltak. Velfungerende vann- og avløpsanlegg er avgjørende for helse, miljø og trivsel. Nærmere 90 prosent av befolkningen i Norge er knyttet til kommunale vann- og avløpsanlegg. Vann- og avløpssektoren står foran store utfordringer på grunn av økt nedbør og intense nedbørsperioder i vente. Utviklingen vil kreve oppgradering av eksisterende ledningsnett og andre overvannstiltak som kan bidra til at overvann ikke går over i ledningsnettet.

15

Vannskader og tilbakeslag av avløpsvann i bygninger som følge av intens nedbør er allerede store. Det kan skyldes underdimensjonering og økt fortetting som igjen overbelaster avløpssystemet. Stedvis er det registrert økte problemer med råvannet i drikkevannskilder på grunn av økt temperatur, nedbør og avrenning.

Figur 11: Bekkeløp med en tilnærmet «naturlig» tilstand (t.v.) kan bidra til å holde på vann og rense det. Steinfylling (t.h.) uten kantvegetasjon gir helt andre miljøforhold. Foto: John Unsgård

Lokale tiltak som «grønne løsninger» kan bidra til å holde på vann og rense det. Dette kan bety å tilbakeføre for eksempel bekkeløp til en tilnærmet «naturlig» tilstand. I tillegg gjelder et føre var-prinsipp både i nybygging av ledningsnett og opprustning av eldre ledningsnett. Infrastruktur må dimensjoneres opp for antatt økt belastning på grunn av klimaendringer. Det betyr ikke bare å dimensjonere opp for økte nedbørmengder, men også å sørge for robusthet overfor hyppigere og mer intense episoder med styrtregn.

16

Positive virkninger for økosystem og samfunn

Påvirkningsfaktor Aktuelle tiltak Nytte for Nytte økosystemtjenester økosystemene Fosfor, nitrogen, Renseanlegg Redusert algevekst Redusert rensebehov/- organisk materiale, Ledningsnett Bedre forhold for kostnad drikkevann bakterier, miljøgifter Rensetiltak spredt bunndyr og fisk Bedre kvalitet jordvanning og mikroplast bebyggelse/hytter Bedre forhold for Bedre badevannskvalitet sukkertare og Bedre fiske ålegress Smitteforebyggende Redusert mikroplast Økt kvalitet som Mindre miljøgifter rekreasjonsområde Klimatilpasning Ressursvern fosfor

4.2 Landbruk

Tilstand og utfordringer Landbruket i Nidelva vannområde kan føre til punktvise påvirkninger. Dyrket mark er konsentrert til kystnære og sentrale strøk, samt i nærheten av større vassdrag. Det overveiende landarealet i Nidelva vannområde er udyrket skog- og heilandskap med geologiske forhold som ikke favoriserer landbruk. Størstedelen av landbruksområder ligger langs hovedvassdraget Nidelva fra Even