Sammen for Vannet Tiltaksprogram

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Sammen for Vannet Tiltaksprogram Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Nidelva Foto: John Unsgård Osevollen i Froland Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................. 3 2. Om tiltaksprogrammet ......................................................................................................................... 4 2.1. Vannområdet vårt ......................................................................................................................... 5 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 9 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 9 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ............................................................................................... 11 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ....................................................................... 13 4.1 Avløpsvann ................................................................................................................................. 13 4.2 Landbruk ....................................................................................................................................... 17 4.3 Beskyttelse av drikkevann .......................................................................................................... 20 4. 4 Andre tiltak .................................................................................................................................. 25 5. Tiltak og oppfølging hos andre sektormyndigheter ........................................................................... 26 6. Tiltak og undersøkelser som er gjennomført i vannområdet ............................................................ 28 2 1. Innledning Tiltaksprogrammet for Agder Vannregion baserer seg på tiltaksprogrammene fra vannområdene innen regionen. Tiltaksprogrammene inneholder forslag til tiltak for å beskytte, forbedre og restaurere elver, innsjøer og kystvann, slik at man kan nå målene om godt vannmiljø. Den enkelte myndighet som har lovverk eller andre virkemidler til å gjennomføre ulike tiltak, skal også gjennomføre dem. Myndigheten kan være kommuner, og regionale eller statlige myndigheter. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammene oppdateres hvert 6. år. Dette tiltaksprogrammet omfatter perioden 2022–2027. Tiltaksprogrammet for Nidelva vannområde omfatter kun tiltak der kommunene er ansvarlige for virkemidlene. Det utelater tiltak mot langtransporterte forurensinger som for eksempel forsuring, større veianlegg og vannkraft. Det samme gjelder diffus forurensing fra veier, båttrafikk og sedimenter i tilknytning til havner og gammel industri. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for fiskeoppdrettsanlegg og andre konsesjonspliktige utslipp, samt for renseanlegg med avløp som tilsvarer mer enn 2000 personer. Kommunen har som sektormyndighet og arealmyndighet et selvstendig ansvar for å følge opp vannforskriften. Vannforvaltningsplaner har miljømål for alle vannforekomster. Miljømålene og tiltak for å nå målene ligger i den nasjonale databasen www.vann-nett.no Dermed kan vann komme med i kommuneplanene på et tidlig stadium. Kommunene skal planlegge slik at man kan nå vannforskriftens miljømål. Datagrunnlaget i Vann-Nett kan være ufullstendig, samtidig som det oppdateres jevnlig ved behov og når nye opplysninger kommer inn. Miljømålene gjelder hele vanndirektivets levetid, men revurderes om nødvendig ved planrullering. Forutsetninger som endrer seg kan gi behov for å justere så man prioriterer innsatsen riktig for å oppnå miljøforbedringer. Tiltaksprogrammet for Nidelva vannområde baserer seg på uttrekk fra Vann-Nett hvor blant annet tilstand, påvirkninger og forslag til tiltak er registrert. Det har også vært møter med kommuner i vannområdet, hvor kontakter spesielt innen vann og avløp og landbruk har vært representert. Froland kommune v/ John Unsgård er engasjert av Agder fylkeskommune som vannområdekoordinator, og har skrevet dette tiltaksprogrammet. 3 2. Om tiltaksprogrammet Vi har utarbeidet et lokalt tiltaksprogram for Nidelva vannområde for å sikre en bærekraftig vannforvaltning. Tiltaksprogrammet er utarbeidet for å sikre en bærekraftig vannforvaltning på lokalt nivå. Det er tilsvarende tiltaksprogram for andre vannområder i vannregion Agder. Summen av dem vil danne grunnlag for Regionalt tiltaksprogram som blir vedtatt sammen med Regional plan for vannforvaltning. Tiltaksprogrammet for Nidelva vannområde er en oppdatering og revurdering av tiltak for den nye planperioden 2022–2027. Tiltakene i programmet skal oppfylle miljømålene jfr. Vannforskriftens §25, og er utarbeidet av vannområdekoordinator i samarbeid med sektormyndigheter. Tiltaksprogrammer for alle vannområder vil sendes på høring sammen med Regional plan for vannforvaltning, men fylkestingene vedtar kun de regionale tiltaksprogrammene. Tiltaksprogrammer for de enkelte vannområdene vil være supplementer for bedre å forstå vannmiljøets tilstand på lokalt nivå. Tiltaksprogrammet gir oversikt over behovene for tiltak i kommende planperiode, og kostnadsoverslag er med der det er mulig. Kostnadsoverslagene er oppgitt samlet for hele perioden 2022–2027 og fordeler seg på driftsutgifter og investeringer. Tiltakene ligger i den nasjonale databasen Vann-Nett, og tiltaksprogrammet er uttrekk av disse. Kostnadsoverslag samt tiltakseier og virkemiddeleier knytter seg opp til hvert tiltak. Kostnadsoverslag er oppgitt uavhengig av hvem som er ansvarlig for tiltaket. Vannforskriften inneholder en rekke krav til vannforvaltningsplan med tilhørende krav til tiltaksprogram. Alle vannforskriftens krav skal følges. Det er verdt å minne særlig om enkelte krav: Vannforskriftens §4 slår fast at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Vannforskriftens §5 gir egne miljømål for såkalte kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster. 4 Figur 1: Menneskelig aktivitet har alltid preget vannveiene fra fjell til fjære. Vannforskriften slår fast at overflatevann skal beskyttes mot forringelse, og skal forbedres og gjenopprettes til minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Foto: John Unsgård Tiltaksprogrammet skal være i overensstemmelse med de nasjonale føringene. Det skal omfatte tiltak for å beskytte, forbedre og gjenopprette miljøtilstanden i vannforekomstene. Det skal omfatte både grunnleggende miljøtiltak fastsatt i eller i medhold av gjeldende lover og forskrifter. Tiltaksprogrammet skal også omfatte supplerende tiltak som man foreslår i tillegg for å oppfylle miljømålene. 2.1. Vannområdet vårt Nidelva er Norges 8. største vassdrag og er 221 km langt. Nedbørfeltet er 4582 km2. Nidelva vannområde består av ni kommuner i Agder og i Telemark og Vestfold. I den øvre delen ligger innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn. Sentrale tilløpselver er Finndøla som renner fra Fyresdalsheiene og ut i Fyresvatn og Åmdalsåa gjennom Skrevatn og Vråvatn til Nisser. Fra Nisser og Fyresvatn renner Nisserelva og Fyreselva sammen og danner ved sammenløp Nidelva, som renner over i Agder. Fra Nesvatn renner elva Gjøv som også har utløp i Nidelva. Elva renner gjennom innsjøen Nelaug og danner flere fosser før den munner ut i tre løp i Arendal, nemlig Natvigstrømmen, Oderkleivstrømmen og Strømmen. Berggrunnen i Nidelva vannområde består hovedsakelig av grunnfjell av hardt forvitterlige og sure bergarter, og det er generelt lite løsmasser. Enkelte steder ligger det likevel noe løsmasseavsetninger. Dette består av morenedekke i ulike tykkelser. Det er også noen breelvavsetninger og elveavsetninger. Langs kysten ved Arendal (Tromøy) og i Grimstad ligger det et belte med marin strandavsetning, som er en del av raet som strekker seg fra Stavern i øst til Kristiansand i vest. Det er også et område i Tvedestrand med forekomst av marin strandavsetning. Bergartene sør for Nelaug og øst for Nidelva ut mot kysten forvitrer noe lettere enn nord og vest i vassdraget. Forsuringsproblemene har derfor ikke vært så fremtredende her. 5 Landskapet er typisk for landsdelen og Sørlandet, hvor det langs kysten er et relativt kupert skoglandskap med tallrike heier, vann og myrer. Barskog dominerer, men det er en god del innslag av varmekjær løvskog. Kysten er preget av små krokete fjorder, viker, trange sund og mye øyer og skjær. Det går et geologisk skille 20–30 km fra kysten, den såkalte «sørlandske breksjen», en geologisk forkastningslinje. Figur 2: Kart over Nidelva vannområde. Kilde: Vann-Nett 2020 Menneskelig virksomhet preger i varierende grad tilstanden på absolutt alle vannressurser. Påvirkningenes størrelse og art koblet opp mot samfunnsnytte og kostnader er bestemmende for hva slags tiltak som foreslås. Et godt vannmiljø er essensielt for både oss og alle andre arter i økosystemene vi er avhengige av for å overleve og leve. Tabell 1: Oversikt over vannforekomstene i Nidelva vannområde. Vassdrag og kystvann er delt inn i vannforekomster. Antallet er ikke statisk, og kan endres etter hvert som kunnskapen om vannområdet forbedres. Kilde: Vann-Nett 25. november 2020. De mest åpenbare direkte brukerinteressene i Nidelva vannområde er vannressurser som drikkevannskilder og i produksjon av fornybar energi. Det er økt fokus på sunne elve- og 6 bekkehabitater, noe som på sikt vil være positivt for sportsfiskerinteressene.
Recommended publications
  • Årsmelding Treungen Idrettslag 2019
    Årsmelding Treungen idrettslag 2019 Årsmelding 2019 har vore eit aktivt år for Treungen idrettslag. Kvar veke blir det arrangert over 20 faste treningsgrupper med eit variert tilbod for alle frå to år og oppover. I 2019 har vi arrangert Skuggenatten Opp, klatrefestival og rulleskirenn frå Treungen til Gautefall. Eit av årets høgdepunkt var då 120 aktive fotballspelarar var med på å opne ny kunstgrasbane. I forkant hadde fotballgruppa lagt ned mykje dugnadsinnsats, ikkje berre med å bygge kunstgrasbane, men også med å ruste opp grasbanen, som var ei stor løvetanneng tidleg i sesongen. Leiaren av fotballgruppa, Frank Bakken blei vel fortent heidra med idrettslagets eldsjelpris. Historisk var det også at vi i 2019 bytta ut vår Ockelbo snoskuter frå 1986 med ein flunkande ny. Treungen idrettslag hadde 360 registrerte medlemmar ved utgangen av 2019. Styret har vore: Leiar Elin Fjalestad, Nestleiar Unni Løken, styremedlemmer Knut Oddvar Nes, Marie Kornmo Enger, Morten Solberg, Anne Karin Grimstveit og Olav G Tveit og Salah Eddine Sekkah. Aktivitetar 2019 Knøttetrening: er aktivitet, leik og moro tilpassa dei yngste barna, frå to til seks år. Kvar onsdag har dei hatt treningar i fleirbrukshuset. Når aktiviteten er ferdig kosar gjengen seg med frukt. 16 barn har vore med på dette tilbodet i 2019. Ikkje alle kan kvar gong, men i snitt har det vore med 12 born. Her er bilde frå sommaravslutninga då alle fekk medalje. Handball: 10–15 jenter frå 7.-10. klasse og oppover deltek kvar måndag på håndballtreningar i fleirbrukshuset. Treningane har starta opp i oktober og avslutta i mai. Fotball: Fotballgruppa har i 2019 hatt fleire store prosjekt.
    [Show full text]
  • 'Ąi±F Bergvesenet Rapportarkivet
    Rapportarkivet ‘±i±f Bergvesenet Posl boks 30' I , N-744 I -Frondheim Bergvesenet rapport nr InternJournal nr Intemt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering 4729 Apen Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortroligpga Fortrolig fra dato: Aug. Kjerland WAW.WIYAWAWAVIMMW,Y.W.Vin Tittel Foredrag om Jernmalmgruvene i Arendalsdistriktet Forfatter Bedrift (Oppdragsgiverog/eller oppdragstaker) Kjerland, Aug. Dato Ar Klodeborg og Andvik Pukkverk høsten 1993 Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000 kartblad 1: 250 000 k‘artblad Arendal Hisøy Aust-Agder 16111 16112 16113 Arendal Moland 16114 16133 Sigen • Fagområde Dokumenttype Forekomster (forekomst,gruvefelt, undersøkelsesfelt) Historisk Søftestad Klodeborg Kjenli Råstoffgruppe Råstofftype Malm/metall Fe jern Sammendrag, innholdsfortegnelseeller innholdsbeskrivelse Foredrag som ble holdt Arendal Sjømannsforening høsten 1993 av Aug. Kjerland i Klodeborg og Andvik Pukkverk r4a.--27 I Herr Formann, kjære uenner. - }3V '4729 Jeg må få lou å takke for at jeg er blitt medlem au denne æruerdige og i tradisjonsrike forening. Jeg ser frem til mange hyggelige I sammenkomster. Jeg uil iaften snaky arthjernmalmgrubene i Rrendalsdistriktet generellt. Jeg uil komme nærmere inn på de gruber jeg har hatt I direkte kontakt med. Seftestad og Klodeborg gruber. I Som nytt medlem au foreningen og som ledd i fosdraset legger jeg på en transparant. Denne skisserer min bakgrunni-au 6tdannelse og ›.-- yrIcesmessig liu. ( Uise noen sider på ouerheaden.) I 'l I de senere år har flust-Rgder Museet og Rust-Rgder Ilrkitiet fått sterre I interesse for den tidligere grubeuirksomheten i distriktet. Gunnar Molden og Jan Henrik Simonsen har dreuet endel forskning på området. I De har og skreuet noen artikler og hefter ouer emnet.
    [Show full text]
  • SUMMER 2009 K R a M E L E T - T S E W Welcome to Kviteseid Med Morgedal Og Vrådal
    WEST-TELEMARK S U M M E R 2 0 0 9 Welcome to Kviteseid med Morgedal og Vrådal Activities, adventure, culture and tradition Kviteseid, Morgedal, Vrådal – an exciting part of Telemark • KVITESEIDBYEN Kilen Feriesenter (campsite) Kviteseidbyen is an idyllic village by Beautifully situated by lake Flåvatn, the Telemark Canal. It is a lively and about 30 km from Kviteseid village. pleasant commercial and local Cabins for rent. Beach, water slide, government centre, with some forty boats for rent, fast food restaurant. companies involved in most lines of tel. +47 35 05 65 87 www.kilen.as business. The canal boat Victoria visits the harbour during the summer. The FOOD AND BEVERAGES harbour is also open to tourist boats, Waldenstrøm Bakeri (bakery shop) and is free of charge. Washing machi - tel. +47 35 05 31 59 ne, toilets, shower facilities and septic Bryggjekafeen (cafeteria on the wharf) tanks are available. The tourist office tel. +47 95 45 15 46 on the wharf is a WiFi hotspot. Straand Restaurant www.kviteseidbyen.no tel. +47 35 06 90 90 ATTRACTIONS TOURIST INFORMATION Kviteseid Folk Museum Kviteseid Tourist Information and Kviteseid old church Kviteseid bryggje (the wharf) Outdoor museum with 12 old buil - tel. +47 95 45 15 46 dings. Kviteseid old church is a Romanesque stone church, dating TAXI from the 12th century. Opening hours: Kviteseid taxi, tel. +47 94 15 36 50 11:00-17:00, every day 13 Jun- 16 Aug • MORGEDAL – the cradle of modern tel. +47 35 07 73 31/35 05 37 60 skiing. A visit to Morgedal will take you www.vest-telemark.museum.no straight into the history of skiing, from the days of the pioneers to modern times.
    [Show full text]
  • Miniguide Mount Skuggenatten
    NATURE AND CULTURE NATURE AND CULTURE 4,3 KM / 3 HOURS ROUND TRIP Spectacular views Skuggenatten opp SUMMIT TRIP, CHALLENGING Treungen – Telemark Photo: Hamish Moore Photo: Tone Reinholt Photo: Hamish Moore MOUNT SKUGGENATTEN and the trail leading to its peak SKUGGENATTEN OFFERS stunning views of the valley, both began to gain more widespread attention after the local sports s a club organised the first Skuggenatten Opp mountain run in 2010. north towards Vrådal and south towards Tjørull, Haugsjåsund and n e s s l The race is well publicised and attracts top athletes from all Åmli. Nestling between Treungen and Vrådal, the forty-kilometre- i N e across Norway. On the first weekend of June there is a buzz of h long Lake Nisser was once an important traffic artery. Ancient c n a activity on the mountain. As well as the numerous volunteers T rock paintings and burial mounds can be found along its banks, k i r E helping to organise the race, the locals turn out in force to contest proof that people have been living in the valley since the Bronze k k y r the race in the amateur category and to cheer on the elite runners t or Iron Age. More than a century ago boats would sail from as / n on their half-hour dash for the summit. e far as Vråliosen, fifty kilometres away, south towards Vrådal, e v s r Nissedal and Treungen. The Treungbanen railway was completed e k A in 1913, providing onward transport to Arendal for goods such as a n i N timber and ore.
    [Show full text]
  • Nissedal - Telemark - Norway Telemark About the Nissedal District
    Nissedal - Telemark - Norway Telemark About the Nissedal district. Nissedal covers an area of 908 km2 and has 1433 inhabitants. Nisser, one of the largest lakes in Telemark, is a feature of the landscape, with its inviting sandy beaches and rock slopes surround- ed by bare, majestic mountains. The 40 kilometre long, 250 metre deep lake has clean, clear drinking water. Nissedal got its name from Lake Nisser, most likely from the old Norse «Nidrsær», which means «The lower lake». Around Lake Nisser are rare rock carvings, burial mounds and many other remains of ancient civilisation. In the forest and moorlands in Nissedal there is a total of 1750 larger and smaller lakes. Nissedal is a paradise if you enjoy swimming, and there is a 1-kilometer long sandy beach at Fjone. The condi- tions are also excellent for canoeing, boating, and fishing in the lakes and rivers. The climate is very good, and the surroundings are very inviting for tramping in summer and winter. Businesses in the district are varied. Important industries are farm- ing and forestry, fur farming, power supply and tourism. About this book. This book is primarily meant as a visual journey to Nissedal, showing different kinds of landscapes, , wildlife, flora and various activities throughout the seasons. It is in no way comprehensive, but reflects merely the perception and eye of the photographer. Mountain view from the Northern part of Nissedal “Tjønnefoss” - Small Lake, Summer “Høgefoss” - Summer Sunset The “Potholes” The spectacular “Jettegrytene”Are “potholes” formed by running water and located near Ei- kom in Nissedal. Potholes “Jettegrytene” Access is either with car to a parking lot within Artwork by nature.
    [Show full text]
  • Monitoring of Long-Range Transported Air Pollutants in Norway Annual Report 2020 Wenche Aas, Sabine Eckhardt, Markus Fiebig, Stephen M
    Monitoring of long-range transported air pollutants in Norway Annual Report 2020 Wenche Aas, Sabine Eckhardt, Markus Fiebig, Stephen M. Platt Sverre Solberg, Karl Espen Yttri and Christine Groot Zwaaftink NILU report 13/2021 NILU report 13/2021 ISBN: 978-82-425-3040-0 CLASSIFICATION: ISSN: 2464-3327 Norwegian Environment Agency A – Unclassified (open report) M-2072|2021 DATE SIGNATURE OF RESPONSIBLE PERSON NUMBER OF PAGES 18.06.2021 Ole-Anders Braathen, 133 Deputy Director (sign.) TITLE PROJECT LEADER Monitoring of long-range transported air pollutants in Norway Wenche Aas Annual Report 2020 NILU PROJECT NO. O-113007/O-113008/O-121002 AUTHOR(S) QUALITY CONTROLLER Wenche Aas, Sabine Eckhardt, Markus Fiebig, Sverre Solberg, Stephen M. Platt, Karl Espen Yttri and Christine Groot Zwaaftink Kjetil Tørseth REPORT PREPARED FOR CONTRACT REF. Norwegian Environment Agency Contract number 17078061 Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim ABSTRACT This report presents results from the monitoring of atmospheric composition and deposition of air pollution in 2020, and focuses on main components in air and precipitation, particulate and gaseous phase of inorganic constituents, particulate carbonaceous matter, ground level ozone and particulate matter. The level of pollution in 2020 was generally low and this can partly be explained by special weather conditions in the first months with mostly clean, marine air from the west. The extensive restrictions on human activity in connection with the pandemic in Europe, have probably also contributed to lower levels of air pollution at the Norwegian background stations. In 2020, it was an unusual wide-spread episode during October causing high concentrations of most pollutants at all the sites.
    [Show full text]
  • Publisert Av Søren H Ødegården Med Bruk Av Embla Familie Og Slekt Side 1 Etterkommere Av Eilev Arnoldsen UDJUS / RYEN / VE
    Etterkommere av Eilev Arnoldsen UDJUS / RYEN / VE Eilev Arnoldsen UDJUS / RYEN / VE Født: ca 1540, Udjus, Landvik, Fjære, Aust-Agder Død: ca 1617, Ve, Tveit, Vest-Agder +NN Christoffersdatter JOMFRULAND Født: ca 1559, Sogn og Fjordane Død: ca 1590, Aust-Agder 2 Gunhild Eilifsdatter Født: 1568, Ve, Tveit, Vest-Agder Død: 1656, Augland, Oddernes, Vest-Agder +Osmund Taraldsen AUGLAND Født: 1576, Augland, Oddernes, Vest-Agder Død: ca 1655, Augland, Oddernes, Vest-Agder 3 Taral Osmundsen AUGLAND Født: 1607, Augland, Oddernes, Vest-Agder Død: etter 1666, Augland, Oddernes, Vest-Agder +Guri Larsdatter Født: Vest-Agder Død: Vest-Agder +Todne Osmundsdatter Født: Vest-Agder Død: Vest-Agder 3 Åse Osmundsdatter AUGLAND Født: etter 1610, Augland, Oddernes, Vest-Agder Død: Vest-Agder +Erik Pedersen Født: Moi, Kvinesdal, Vest-Agder Død: Vest-Agder 3 Elin Osmundsdatter AUGLAND Født: 1610, Augland, Oddernes, Vest-Agder +Gunbjørn Endresen Født: Gjervollstad, Vest-Agder 3 Bernt Osmundsen AUGLAND Født: 1613, Augland, Oddernes, Vest-Agder Død: 1673, Aurebekk, Vest- Agder 2 Tyri Eilevsdatter ÅGRE Født: ca 1578, Ve, Tveit, Vest-Agder Død: 1661, Ågre, Landvik, Aust-Agder 2 Christoffer Eilevsen RYEN / ÅGRE Født: ca 1580, Ryen, Tveit, Aust-Agder Død: etter 1622, Ågre, Landvik, Aust-Agder 2 Arnold / Arne Eilevsen UDJUS / SØTHOLT Født: ca 1586, Landvik, Aust-Agder Død: ca 1640, Søtholt, Bamble, Telemark +Karen Eriksdatter SØTHOLT Født: ca 1582, Bamble, Telemark Død: ca 1650, Søtholt, Bamble, Telemark 3 Erik Arnoldsen SØTHOLT Født: ca 1611, Søtholt, Bamble, Telemark
    [Show full text]
  • Nissedal Opplevelser
    Nissedal Heidi Nornes Bryntesen. 02.09.2011 1 Fakta om Nissedal..................................................................................................................3 Verd å se og oppleve i Nissedal..............................................................................................3 Kabelferge – Fjoneferga, Norges minste kabelferge..................................................3 Om Fjone.......................................................................................................................4 Hellemalerier..................................................................................................................4 Treungenfestivalen.........................................................................................................5 Tre Nisser Steinverksted.................................................................................................5 Søftestad Gruber – Jernmalm utvinning..........................................................................6 The Armourers Workshop..............................................................................................8 Jettegrytene og tømmerrenna i Nissedal..........................................................................9 Tømmerrenna i Nissedal i Telemark...............................................................................9 Båttur med M/S Fram på Nisser og Vråvatn..................................................................10 Pipo Innendørs Lekeland..............................................................................................10
    [Show full text]
  • Arendalsvassdraget
    ARENDALSVASSDRAGET Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.3 Kalking i 2006 Den nye kalkdosereren ved Bøylefoss som ble satt i drift i slut- Vassdragsnr: 019 ten av 2005, doserte 3867 tonn kalksteinsmel (NK3) i 2006. Fylker: Telemark og Aust-Agder Dosereren ved Kiland i Rorevassdraget doserte 448 tonn kalk- Areal, nedbørfelt: 4025 km2 steinsmel (NK3) i 2006, mot 287 tonn i 2005. Regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, Nesvatn, flere elvekraftverk på strekningen Nisser-Rygene). Mørløsvantet i Froland ble kalket med 18 tonn kalk (SK3) i juni Spesifikk avrenning: 28,3 1/s/km2 2006. Til sammenlikning ble det forrige år kalket ti innsjøer i Middelvannføring: 115 m3/s Arendalsvassdraget på Aust-Agder siden med til sammen 177 Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, med tonn kalk (SK3). innsjøkalking av Nisser i 1996 og Fyresvatn i 1997. I 2006 ble 164 innsjøer i Telemarksdelen av vassdraget kalket Lakseførende strekning: 22 km til Eivindstad kraftverk, med med til sammen 799 tonn kalksteinsmel (SK3). Dette er tilsvar- vandringshinder og -forsinkelse ved ende som året før. Helle/Rygene pga lav vannføring, feilvandring til omløpstunnel, trefiber Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen v/miljøvernav- utslipp og gassovermetning. delingen i Aust-Agder og i Telemark. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin laksebestand og bestanden av bleke (Nelaug), samt at flere innlandsfiske- bestander er tapt, er svake eller har vist tilbakegang. Kalkingsplan: Hindar (1989). Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre for- suringsfølsomme vannorganismer.
    [Show full text]
  • Atmospheric Scieances Research Center Nonce \ WRTIONS OFTHI9 ~Wtwta9l!Fu.E6lbl& It 2 Has Been Mr~-.'-~Eee?Dfram Tho Tmt Mm Mwto Pmmtne Bmnw Rbim
    3Atmospheric Scieances Research Center nonce \ WRTIONS OFTHI9 ~WtWTA9l!fU.E6lBL& it 2 has been mr~-.'-~eee?dfram tho tmt mm mwto pmmtne Bmnw rbim. /. lF- : -f- Z~lfr h *?W - -.?, . - . 'v ASRC PUBLICATION 796 WET DEPOS I T I ON IN THE NORTHEASTERN UNITED STATES DECEMBER 1980 STATE UNIVERSITY OF NEW YORK *b ALEMNY mm,F,,,,:ii!i:i:"wulnre DISCLAIMER This report was prepared as an account of work sponsored by an agency of the United States Government. Neither the United States Government nor any agency Thereof, nor any of their employees, makes any warranty, express or implied, or assumes any legal liability or responsibility for the accuracy, completeness, or usefulness of any information, apparatus, product, or process disclosed, or represents that its use would not infringe privately owned rights. Reference herein to any specific commercial product, process, or service by trade name, trademark, manufacturer, or otherwise does not necessarily constitute or imply its endorsement, recommendation, or favoring by the United States Government or any agency thereof. The views and opinions of authors expressed herein do not necessarily state or reflect those of the United States Government or any agency thereof. DISCLAIMER Portions of this document may be illegible in electronic image products. Images are produced from the best available original document. DISCLAIMER ~0~/~~/02986--1 ~~81010575 WET DEPOSITION IN THE NORTHEASTERN UNITED STATES JERRE WILSON . NOTICE PBRK~QPISQF THIS PEQORTARE ILLEGIBLE.it has been re;!rodueod from the best availabk copy to permit the broadest po&lble avail- December 1980 ability. .,... , TABLE OF CONTENTS Page Acknowledgements .............................................. Abstract ...................................................... Chapter 1 .Historical Review of Acid Precipitation ..........
    [Show full text]
  • Arendalsvassdraget
    Arendalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.3 Kalking i 2010 Kalkdosereren ved Bøylefoss doserte 3776 tonn kalk 1.1 Områdebeskrivelse i 2010 mot 4775 tonn i 2009. Dosereren ved Kiland i Rorevassdraget ble lagt ned i 2008. Se tabell 1.1 Vassdragsnr: 019 for tidligere kalkforbruk. Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 4025 km2 Vassdrags Tabell 1.1 Kalkforbruk (tonn) i Arendalsvassdraget regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, i perioden 2006 til 2010. Reell tonnasje for ulike Nesvatn, flere elvekraftverk på kalktyper anvendt er omregnet til 100% kalk. Det ble strekningen Nisser-Rygene). Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km2 i 2010 benyttet kalktype fint kalkstensmel (89% kalk) Middelvannføring: 115 m3/s ved både dosererne og ved innsjøkalkingen. Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, med innsjøkalking av Nisser i 1996 og Fyresvatn i 1997. År 2006 2007 2008 2009 2010 Lakseførende 22 km til Eivindstad kraftverk, med Doserer 3326 3446 5314 4775 3776 strekning: vandringshinder og -forsinkelse v/ Bøylefoss ved Helle/Rygene pga lav vann- Doserer v/ Kiland 385 129 0 0 0 føring, feilvandring til omløpstunnel, Sum kalk doserere 3711 3575 5314 4775 3776 trefiberutslipp og gassovermetning. Innsjøer Aust-Agder 15 46 80** 17** 0 Innsjøer Telemark 687 636 703 657* 657 * 1.2 Kalkingsstrategi Sum kalk totalt 4414 4257 6097 5449 4433 Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin * SK3 laksebestand og bestanden av bleke ** Alle innsjøene er i Rorevassdraget (Nelaug), samt at flere innlands- fiskebestander er tapt, er svake eller har vist tilbakegang. Det ble benyttet ca 10% mindre kalk i dosererne i Kalkingsplan: Hindar (1989).
    [Show full text]
  • 20153874-Rutehefte 10X21.Indd
    RUTER frå 17. august 2015 Telemark Bilruter AS Hovudkontor Seljord 35 06 54 00 Ruteopplysning 177 815 00 184 NOR-WAY Bussekspress AS 815 44 444 Velkommen ombord! www.telemarkbil.no INNHALDSREGISTER Side Adresser, telefonar ........................................................................................................... 3 LOKALE RUTER I VEST-TELEMARK 101 Åmot-Haukeli ....................................................................................................... 5 102 Fyresdal-Seljord ................................................................................................... 5 116 Bø-Sommarland-Oterholt-Breiås ...................................................................... 6 121 Bø-Lunde ............................................................................................................... 6 122 Lunde-Flåbygd ..................................................................................................... 7 123 Verpe-Tveitan/Vreim-Bø .................................................................................... 7 127 Åmotsdal-Flatdal-Seljord ................................................................................... 7 131 (Seljord-) Vrådal-Åmli-Nelaug-Arendal .......................................................... 8 132 Kviteseid-Dalane-Mostøyl-Dalen ....................................................................10 133 Seljord/Åsgrend/Ordal-Br.Berg-Morgedal-Kviteseid ..................................10 134 Fjågesund-Kviteseid ..........................................................................................10
    [Show full text]