Arendalsvassdraget
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Arendalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.3 Kalking i 2009 Kalkdosereren ved Bøylefoss doserte 4 775 tonn 1.1 Områdebeskrivelse kalk i 2008 mot 5 314 tonn i 2008. Dosereren ved Kiland i Rorevassdraget ble lagt ned i 2008. Se Vassdragsnr: 019 tabell 1.1 for tidligere kalkforbruk. Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 4025 km2 Det ble benyttet ca 10 % mer kalk i dosererne i Vassdragsregulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, 2009 enn året før. Nedbøren i 2009 var ca 6 % Nesvatn, flere elvekraftverk på høyere enn året før. strekningen Nisser-Rygene). Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km2 Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen v/ Middelvannføring: 115 m3/s miljøvernavdelingen i Aust-Agder og i Telemark. Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, med innsjøkalking av Nisser i 1996 og Fyresvatn i 1997. Tabell 1.1 Kalkforbruk (tonn) i Arendalsvassdraget i perioden Lakseførende 22 km til Eivindstad kraftverk, med 2005 til 2009. Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er strekning: vandringshinder og -forsinkelse omregnet til 100 % kalk. Det ble benyttet kalktype NK3 ved både ved Helle/Rygene pga lav vann- dosererne og ved innsjøkalkingen. føring, feilvandring til omløpstunnel, trefiberutslipp og gassovermetning. År 2005 2006 2007 2008 2009 Doserer v/ -* 3326 3446 5314 4775 1.2 Kalkingsstrategi Bøylefoss Doserer v/ Kiland 247 385 129 0 0 Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin Sum kalk doserere 247 3711 3575 5314 4775 laksebestand og bestanden av bleke Innsjøer Aust-Agder 152 15 46 80*** 17*** (Nelaug), samt at flere innlandsfisk- Innsjøer Telemark 687 687 636 703 657 bestander er tapt, er svake eller har vist tilbakegang. Sum kalk totalt 1086 4414 4257 6097 5449 Kalkingsplan: Hindar (1989). * doserer satt i drift høsten 2005 Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig ** SK3 god vannkvalitet for reproduksjon av *** Alle innsjøene er i Rorevassdraget laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre for- suringsfølsomme vannorganismer. Tiltaket bygges trinnvis opp mot dette målet. Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.05, pH 6,0 resten av året. Kortsiktig mål for de tre store innsjøene: pH 6,0-6,2 Kalkingsstrategi: De to store innsjøene Nisser og Fyresvatn ble kalket vinteren 1996/97 og høsten 1997 med hhv. 10 000 og 8 000 tonn kalk. Samtidig er vannkvaliteten i Nesvatn bygget opp ved tiltak oppstrøms. Disse tiltakene skulle suppleres med dosererkalking for at vann kvaliteten skal komme opp i laksekvalitet, jrf. revidert kalkingsplan (Hindar og Larssen 2004). Doserer ved Bøylefoss er satt i drift 2005. Rorevassdraget ble tidligere dosert ved Kiland, men denne dosereren er nå lagt ned. 1 Kalkdoserer Laksens vandringsstopp Borsæ Vråvatn Skafså Torsdalsmag.. Fjone Fyresvatn Nisser Tveitsund Nesvatn Kjørull Gjøv N Åmli Nelaug 20 0 20 Kilometer Rygene Dam Syndle Arendal Rore Grimstad Figur 1.1. Arendalsvassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene. 1.4 Nedbør i 2009 Tveitsund 37230 2009 Normal 61-90 Meteorologisk stasjon: 37230 Tveitsund (figur 1.2) 250 Årsnedbør 2009: 1106 mm 200 Normalt: 1000 mm 150 % av normalen: 109 100 Som vist i figur 1.2 var nedbøren meget høy i juli mm nedbør 50 og november og meget lav i september og oktober. 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2009 og normal måneds nedbør for perioden 19611990 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (Meteorologisk institutt, 2010). 2 1.5 Stasjonsoversikt 2 Vannkjemi Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi i Arendalsvassdraget er vist i figur 1.3. Øvrige Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen prøvestasjoner er ikke kartfestet. Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo 2.1 Innledning Datasammenstillingen er gjort av Mona Weide- borg, og Milla Juutilainen, Aquateam. Prøvetakere for elvene har vært Bjørn Jørgensen for Nidelva ovenfor Rygene og Hans Fløystad/Kai Bakken for Bøylefoss oppstrøms doserer. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøvetakingen i innsjøene har vært St.5 St.3 Jan Henrik Simonsen. Sammenstilling av pH fra St.7 automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Eurofins. Arendalsvassdraget hadde før kalking små varia- sjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene Nisser og Fyresvatn hadde pH-verdier på 5,3-5,5, mens det var surere i Nesvatn-området og nærmere kysten (Rorefeltet). Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvass- draget i forbindelse med kalking ble igangsatt i 1996. Endringer ble innført i september 2001, da de St.14 to stasjonene Nobbenuten og Sigridnes ble tatt ut av undersøkelsen. Likeledes ble antall prøvetakinger i innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn redusert fra to til en f.o.m. 2002. I dette vassdraget er det St.1 ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvassdraget. Men referansestasjoner i Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Vegårvassdraget i sørøst og i Tovdalsvassdraget Arendalsvassdraget. i vest, anses å kunne være relativt representative for Arendalsvassdraget i ukalket tilstand. Det ble i denne rapporteringsperioden gjennomført 18 prøvetakingsrunder i elva, og det ble tatt prøver på fire dyp i alle innsjøene 24. november 2009. 2.2 Resultater 2.2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn pH og kalsiumkonsentrasjon i alle tre innsjøene har avtatt jevnt fra kalkingen i 1996 til 2008. Verdiene for pH og kalsium var imidlertid betydelig høyere i 2009 enn tidligere (tabell 2.1, figur 2.1). 3 Ønsket vannkvalitetsmål i Nisser er pH 6,0-6,2. pH i innsjøene har også vist en betydelig økning i pH i 2009 ble funnet å være 6,5-7,0, betydelig høyere fra 2008 til 2009 (Walseng, 2010). Inntil videre enn foregående år. Kalsiumkonsentrasjonene var anser vi at det kan ha skjedd en reell forbedring av også høyere enn året før, og lå i området 1,1-1,2 vannkvaliteten i innsjøene, men avventer resultater mg/l. Verdiene for aluminium (Al) har variert noe fra 2010 for en mer sikker konklusjon. fra år til år, men har hatt en generell reduksjon gjennom måleperioden. Konsentrasjonen av LAl i Nisser Fyresv. Nesv. 2009 var 14-17 µg/l. 2,0 pH i Fyresvatn i 2008 var 6,4-6,5 og kalsiumkonsen- trasjonen var 1,1 mg/l. Både pH og Ca-konsentra- 1,5 sjonen har økt fra 2008 til 2009. Konsentrasjonene Ca (mg/l) 1,0 av LAl var 12-14 µg/l i 2009. pH i Nesvatn (5,8) var 6,3-6,5. Middelverdien for 0,5 kalsium var 0,93 mg/l. Konsentrasjonene av LAl 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 var 14 - 20 µg/l i 2009. Ca-konsentrasjonen og pH i Nesvatn i 2009 var som for de øvrige innsjøene Nisser Fyresv. Nesv. 7,5 betydelig høyere enn i 2008. 7,0 Ettersom analysematerialet fra innsjøene er spar- somt (kun en årlig undersøkelse), må konklusjonene 6,5 pH anses å være noe usikre. 6,0 Årsaken til den målte økningen i pH og Ca er uviss. 5,5 Det er ifølge Fylkesmannens miljøvernavdeling i Telemark og i Aust-Agder ikke kalket mer i områdene 5,0 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 enn tidligere. Det er ikke registrert spesielle forhold ved prøvetakingen med unntak av at nedbøren i november var meget høy dette året. Det er heller Figur 2.1. Kalsium (Ca) og pH på 10 meters dyp i de ikke funnet feil i analysene. Feltmålinger av pH gjort tre store innsjøene i perioden 19962009. NB! Basert av NINA i forbindelse med biologiske undersøkelser på en årlig prøveserie. Tabell 2.1. Primærdata for vannkjemi for de tre innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn for 2009. Nr. Stasjon Dato Dyp pH Ca Alk-E RAl ILAl Lal Kond m mg/l mmol/l µg/l µg/l µg/l mS/m 3 Nisser sør 24.11.2009 1 6,5 1,1 <0,04 54 40 14 1,27 Nisser sør 24.11.2009 10 7 1,2 <0,04 55 40 15 1,26 Nisser sør 24.11.2009 30 6,9 1,1 <0,04 56 40 16 1,26 Nisser sør 24.11.2009 150 6,8 1,2 <0,04 54 37 17 1,37 5 Fyresvatn 24.11.2009 1 6,5 1,1 <0,04 53 39 14 1,21 Fyresvatn 24.11.2009 10 6,5 1,1 <0,04 53 40 13 1,22 Fyresvatn 24.11.2009 30 - 1,1 <0,04 52 40 12 1,21 Fyresvatn 24.11.2009 200 6,4 1,1 <0,04 50 37 13 1,3 7 Nesvatn 24.11.2009 1 6,9 0,94 <0,04 71 51 20 1,05 Nesvatn 24.11.2009 10 6,3 0,95 <0,04 64 50 14 1,06 Nesvatn 24.11.2009 30 6,5 0,92 <0,04 66 49 17 1,05 Nesvatn 24.11.2009 50 6,3 0,92 <0,04 63 49 14 1,21 4 2.2.2 Hovedvassdraget og lakseførende 8 strekning Kontinuerlig pH, NIVA pH-mål lab. pH 7,5 Den automatiske pH-overvåkingsstasjonen på Ry- gene viser at kalkingen av den lakseførende strek- 7 ningen var tilfredsstillende i forhold til pH-målet pH 6,5 (figur 2.2). Imidlertid var det noe lave verdier ved avslutning av ekstra kalkdosering og i første del 6 av november. Episoden i november kan settes i sammenheng med mangelfullt styringsverktøy ved 5,5 01/jan. 03/mars 03/mai 03/juli 02/sep. 02/nov. doseringsanlegget på Bøylefoss. Dette ble utbedret 11. november. Unødvendig høye pH-verdier ble målt Figur 2.2.