Arendalsvassdraget

Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

1 Innledning 1.3 Kalking i 2009 Kalkdosereren ved Bøylefoss doserte 4 775 tonn 1.1 Områdebeskrivelse kalk i 2008 mot 5 314 tonn i 2008. Dosereren ved Kiland i Rorevassdraget ble lagt ned i 2008. Se Vassdragsnr: 019 tabell 1.1 for tidligere kalkforbruk. Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 4025 km2 Det ble benyttet ca 10 % mer kalk i dosererne i Vassdragsregulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, 2009 enn året før. Nedbøren i 2009 var ca 6 % Nesvatn, flere elvekraftverk på høyere enn året før. strekningen Nisser-Rygene). Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km2 Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen v/ Middelvannføring: 115 m3/s miljøvernavdelingen i Aust-Agder og i Telemark. Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, med innsjøkalking av Nisser i 1996 og Fyresvatn i 1997. Tabell 1.1 Kalkforbruk (tonn) i Arendalsvassdraget i perioden Lakseførende 22 km til Eivindstad kraftverk, med 2005 til 2009. Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er strekning: vandringshinder og -forsinkelse omregnet til 100 % kalk. Det ble benyttet kalktype NK3 ved både ved Helle/Rygene pga lav vann dosererne og ved innsjøkalkingen. føring, feilvandring til omløpstunnel, trefiberutslipp og gassovermetning. År 2005 2006 2007 2008 2009 Doserer v/ -* 3326 3446 5314 4775 1.2 Kalkingsstrategi Bøylefoss Doserer v/ Kiland 247 385 129 0 0 Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin Sum kalk doserere 247 3711 3575 5314 4775 laksebestand og bestanden av bleke Innsjøer Aust-Agder 152 15 46 80*** 17*** (Nelaug), samt at flere innlandsfisk- Innsjøer Telemark 687 687 636 703 657 bestander er tapt, er svake eller har vist tilbakegang. Sum kalk totalt 1086 4414 4257 6097 5449 Kalkingsplan: Hindar (1989). * doserer satt i drift høsten 2005 Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig ** SK3 god vannkvalitet for reproduksjon av *** Alle innsjøene er i Rorevassdraget laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre for- suringsfølsomme vannorganismer. Tiltaket bygges trinnvis opp mot dette målet. Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.05, pH 6,0 resten av året. Kortsiktig mål for de tre store innsjøene: pH 6,0-6,2 Kalkingsstrategi: De to store innsjøene Nisser og Fyresvatn ble kalket vinteren 1996/97 og høsten 1997 med hhv. 10 000 og 8 000 tonn kalk. Samtidig er vannkvaliteten i Nesvatn bygget opp ved tiltak oppstrøms. Disse tiltakene skulle suppleres med dosererkalking for at vannkvaliteten skal komme opp i laksekvalitet, jrf. revidert kalkingsplan (Hindar og Larssen 2004). Doserer ved Bøylefoss er satt i drift 2005. Rorevassdraget ble tidligere dosert ved Kiland, men denne dosereren er nå lagt ned.

1 Kalkdoserer Laksens vandringsstopp

Borsæ Vråvatn Skafså

Torsdalsmag.. Fjone

Fyresvatn Nisser

Tveitsund Nesvatn

Kjørull

Gjøv

N Åmli

Nelaug 20 0 20 Kilometer

Rygene Dam Syndle Arendal Rore Grimstad

Figur 1.1. Arendalsvassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene.

1.4 Nedbør i 2009 Tveitsund 37230 2009 Normal 61-90 Meteorologisk stasjon: 37230 Tveitsund (figur 1.2) 250

Årsnedbør 2009: 1106 mm 200

Normalt: 1000 mm 150 % av normalen: 109 100

Som vist i figur 1.2 var nedbøren meget høy i juli mm nedbør 50 og november og meget lav i september og oktober. 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2009 og normal måneds nedbør for perioden 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (Meteorologisk institutt, 2010).

2 1.5 Stasjonsoversikt 2 Vannkjemi Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi i Arendalsvassdraget er vist i figur 1.3. Øvrige Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen prøvestasjoner er ikke kartfestet. Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo

2.1 Innledning Datasammenstillingen er gjort av Mona Weide- borg, og Milla Juutilainen, Aquateam. Prøvetakere for elvene har vært Bjørn Jørgensen for Nidelva ovenfor Rygene og Hans Fløystad/Kai Bakken for Bøylefoss oppstrøms doserer. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøvetakingen i innsjøene har vært St.5 St.3 Jan Henrik Simonsen. Sammenstilling av pH fra St.7 automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Eurofins. Arendalsvassdraget hadde før kalking små varia- sjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene Nisser og Fyresvatn hadde pH-verdier på 5,3-5,5, mens det var surere i Nesvatn-området og nærmere kysten (Rorefeltet). Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvass draget i forbindelse med kalking ble igangsatt i 1996. Endringer ble innført i september 2001, da de St.14 to stasjonene Nobbenuten og Sigridnes ble tatt ut av undersøkelsen. Likeledes ble antall prøvetakinger i innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn redusert fra to til en f.o.m. 2002. I dette vassdraget er det St.1 ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvassdraget. Men referansestasjoner i Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Vegårvassdraget i sørøst og i Tovdalsvassdraget Arendalsvassdraget. i vest, anses å kunne være relativt representative for Arendalsvassdraget i ukalket tilstand. Det ble i denne rapporteringsperioden gjennomført 18 prøvetakingsrunder i elva, og det ble tatt prøver på fire dyp i alle innsjøene 24. november 2009.

2.2 Resultater 2.2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn pH og kalsiumkonsentrasjon i alle tre innsjøene har avtatt jevnt fra kalkingen i 1996 til 2008. Verdiene for pH og kalsium var imidlertid betydelig høyere i 2009 enn tidligere (tabell 2.1, figur 2.1).

3 Ønsket vannkvalitetsmål i Nisser er pH 6,0-6,2. pH i innsjøene har også vist en betydelig økning i pH i 2009 ble funnet å være 6,5-7,0, betydelig høyere fra 2008 til 2009 (Walseng, 2010). Inntil videre enn foregående år. Kalsiumkonsentrasjonene var anser vi at det kan ha skjedd en reell forbedring av også høyere enn året før, og lå i området 1,1-1,2 vannkvaliteten i innsjøene, men avventer resultater mg/l. Verdiene for aluminium (Al) har variert noe fra 2010 for en mer sikker konklusjon. fra år til år, men har hatt en generell reduksjon gjennom måleperioden. Konsentrasjonen av LAl i Nisser Fyresv. Nesv. 2009 var 14-17 µg/l. 2,0 pH i Fyresvatn i 2008 var 6,4-6,5 og kalsiumkonsentrasjonen var 1,1 mg/l. Både pH og Ca-konsentra- 1,5 sjonen har økt fra 2008 til 2009. Konsentrasjonene

Ca (mg/l) 1,0 av LAl var 12-14 µg/l i 2009. pH i Nesvatn (5,8) var 6,3-6,5. Middelverdien for 0,5 kalsium var 0,93 mg/l. Konsentrasjonene av LAl 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 var 14 - 20 µg/l i 2009. Ca-konsentrasjonen og pH i Nesvatn i 2009 var som for de øvrige innsjøene Nisser Fyresv. Nesv. 7,5 betydelig høyere enn i 2008. 7,0 Ettersom analysematerialet fra innsjøene er spar- somt (kun en årlig undersøkelse), må konklusjonene 6,5 pH anses å være noe usikre. 6,0 Årsaken til den målte økningen i pH og Ca er uviss. 5,5 Det er ifølge Fylkesmannens miljøvernavdeling i Telemark og i Aust-Agder ikke kalket mer i områdene 5,0 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 enn tidligere. Det er ikke registrert spesielle forhold ved prøvetakingen med unntak av at nedbøren i november var meget høy dette året. Det er heller Figur 2.1. Kalsium (Ca) og pH på 10 meters dyp i de ikke funnet feil i analysene. Feltmålinger av pH gjort tre store innsjøene i perioden 1996-2009. NB! Basert av NINA i forbindelse med biologiske undersøkelser på en årlig prøveserie.

Tabell 2.1. Primærdata for vannkjemi for de tre innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn for 2009.

Nr. Stasjon Dato Dyp pH Ca Alk-E RAl ILAl Lal Kond m mg/l mmol/l µg/l µg/l µg/l mS/m 3 Nisser sør 24.11.2009 1 6,5 1,1 <0,04 54 40 14 1,27 Nisser sør 24.11.2009 10 7 1,2 <0,04 55 40 15 1,26 Nisser sør 24.11.2009 30 6,9 1,1 <0,04 56 40 16 1,26 Nisser sør 24.11.2009 150 6,8 1,2 <0,04 54 37 17 1,37

5 Fyresvatn 24.11.2009 1 6,5 1,1 <0,04 53 39 14 1,21 Fyresvatn 24.11.2009 10 6,5 1,1 <0,04 53 40 13 1,22 Fyresvatn 24.11.2009 30 - 1,1 <0,04 52 40 12 1,21 Fyresvatn 24.11.2009 200 6,4 1,1 <0,04 50 37 13 1,3

7 Nesvatn 24.11.2009 1 6,9 0,94 <0,04 71 51 20 1,05 Nesvatn 24.11.2009 10 6,3 0,95 <0,04 64 50 14 1,06 Nesvatn 24.11.2009 30 6,5 0,92 <0,04 66 49 17 1,05 Nesvatn 24.11.2009 50 6,3 0,92 <0,04 63 49 14 1,21

4 2.2.2 Hovedvassdraget og lakseførende 8 strekning Kontinuerlig pH, NIVA pH-mål lab. pH 7,5 Den automatiske pH-overvåkingsstasjonen på Ry- gene viser at kalkingen av den lakseførende strek- 7 ningen var tilfredsstillende i forhold til pH-målet pH 6,5 (figur 2.2). Imidlertid var det noe lave verdier ved avslutning av ekstra kalkdosering og i første del 6 av november. Episoden i november kan settes i sammenheng med mangelfullt styringsverktøy ved 5,5 01/jan. 03/mars 03/mai 03/juli 02/sep. 02/nov. doseringsanlegget på Bøylefoss. Dette ble utbedret 11. november. Unødvendig høye pH-verdier ble målt Figur 2.2. Data fra automatisk pH-overvåkingsstasjon i januar. Årsaken var for høy dosering fra Bøylefoss. i målområdet for kalkingsvirksomheten i Arendalsvass Tidligere år har det til dels vært dårlig samsvar draget (Rygene) i 2009. Målinger av pH i stikkprøver mellom automatiske og manuelle målinger da sta- fra den vannkjemiske overvåkingen er også lagt inn sjonene ligger et stykke fra hverandre. Dette ble (lab-pH). pH-målet gjennom året er også markert. ikke registrert i 2009.

Figur 2.3, figur 2.4 og tabell 2.2 viser resultater 8,0 7,5 fra den manuelle prøvetakingen ved Rygene på den 7,0 6,5 lakseførende strekningen. Middelverdien for pH ved pH 6,0 5,5 stasjonen på Rygene var 6,3 i 2009, den samme som 5,0 4,5 året før. Verdiene for labilt aluminium (LAl) i 2009 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 varierte i intervallet 5-36 µg/l (3 verdier høyere 2,5 enn 20 µg/l, se (figur 2.4). ANC konsentrasjonene i 2,0 2009 varierte mellom -1,5 og 105 µekv/l, og det ble 1,5 1,0 påvist en verdi under 20 µekv/l (figur 2.4). For 2009 Ca (mg/l) 0,5 lå middelkonsentrasjonen av kalsium i de manuelle 0,0 prøvene ved Rygene på 1,4 mg/l, tilsvarende som for 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 året før. Kalking og redusert forsuring har bidratt til 60 en vannkvalitetsforbedring på denne stasjonen over 40 tid, vannkvaliteten i perioden 2006 - 2009 er klart Lal (µg/l) 20 forbedret etter oppstart av kalkdoseringsanlegget 0 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 ved Bøylefoss i 2005. Figur 2.3. pH og kalsium ved Rygene i perioden 1981- 2008 og giftig aluminium (LAl) i perioden 2001-2009. Piler angir kalkingsstart.

Tabell 2.2. Sammendrag av vannkvalitet ved Rygene dam og Bøylefoss i Arendalsvassdraget i 2009.

Nr. Stasjon pH Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 1 Nidelva, Rygene Mid 6,3 1,4 15 14 3,5 56 Min 5,8 1,1 0 5 2,6 -1,5 Max 7,71) 2,0 84 36 5,2 105 N 17 18 18 18 11 11 14 Bøylefoss Mid 5,8 0,9 5 25 oppstrøms dos. Min 5,3 0,7 0 6 Max 7,01) 1,2 32 60 N 17 18 18 18

1) Disse verdiene (november 2009) er utelatt fra datamaterialet, og ikke tatt med i gjennomsnittsverdien, da de ikke stemmer med vannkvaliteten for øvrig.

5 Oppst dos Rygene 3 Fisk 8 7,5 Svein Jakob Saltveit1, Åge Brabrand1, Trond Bremnes1, 7 Einar Kleiven2, Henning Pavels1 6,5 pH 6 1LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, 5,5 Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo 5 1/ Jan. 11/ Apr. 20/ Jul. 28/ Oct. 2Norsk institutt for vannforskning – Sørlandsavdelin gen, Televeien 3, 4879 Grimstad Oppst dos Rygene 80 60 3.1 Innledning 40 Arendalsvassdraget mistet sin opprinnelige lakse Lal (µg/l) 20 G/M bestand på grunn av forsuring. Bestanden av bleke 0 (i Nelaug) og flere innlandsbestander av ørret ble 1/ Jan. 11/ Apr. 20/ Jul. 28/ Oct. enten tapt eller viste sterk tilbakegang. Undersø- Rygene kelser av ungfisk før kalking er bare gjennomført 110 i sidebekker til vassdraget (Simonsen 1995). I for- 80 bindelse med kalkingstiltak ble det høsten 1996 50 startet en overvåking av ungfiskbestandene av laks ANC (µg/l) 20 og ørret i hovedvassdraget opp til Bøylefoss (Hindar -10 et al. 1997), og denne ble gjennomført etter samme 1/ Jan. 11/ Apr. 20/ Jul. 28/ Oct. opplegg fram til år 2000. I perioden 2001 til 2005 er det ikke rapportert fra undersøkelser på ungfisk. Figur 2.4. Resultater for pH, giftig aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ved Rygene dam og Bøylefoss oppstrøms kalkdosering i 2009. G/M: grenseverdi god/moderat tilstand iht EUs vann rammedirektiv.

Stasjon 1 i Nidelva. Foto: S. J. Saltveit

6 Det foregår ingen utsetting av laks eller ørret i 3.2 Resultater vassdraget, men det gjennomføres tiltak i form av utlegging av gytegrus og rognplanting (Barlaup et 3.2.1 Ungfisk al. 2006). Laks kunne fram til 2009 vandre opp til Til sammen ble det fanget 170 laksunger og 21 Eivenstad. Trapp i dammen gjør det nå mulig for ørretunger (tabell 3.1). For laks er antallet betydelig laks å vandre opp til Bøylefoss. høyere enn tidligere år, mens antall ørret var nær Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på til det samme som i 2008. På stasjon 6 ble det ikke sammen 9 stasjoner (figur 3.1). Stasjonene ligger fanget laks og ørret, mens laksunger ble påvist på de på strekningen Bøylestad (st. 1) til Øyestad (st. 9). øvrige. På noen av stasjonene var antallet laksunger Stasjon 1 ligger ovenfor lakseførende strekning relativt høyt. Antall ørretunger må karakteriseres (lakseførende fra 2009; se ovenfor), mens stasjon 9 som lavt og ørret ble fanget på bare fire av lokali- ligger rett ovenfor sone påvirket av saltvann. Stasjon tetene, stasjon 1, 5, 8 og 9. De fleste ble fanget på 1, 7 og 8 er de samme som benyttes i forbindelse stasjon 5 som er tilløpsbekken Songa. Det ble fanget med forsøk for å øke rekrutteringen gjennom utleg- årsunger av laks på alle stasjonene med unntak av ging av gytegrus og rogn (se Barlaup et al. 2006). stasjon 6, mens eldre laksunger ble funnet på syv En av stasjonene (st. 5) ligger i sidebekken Songa av lokalitetene (tabell 3.1). Av andre fiskearter ble som renner inn i Nidelva ved Blakstad. Fisket ble det påvist abbor, gjedde og ål. gjennomført i midten av september. Totalt ble det beregnet 14 individer 0+ laksunger pr. 100 m2 (figur 3.2). Dette er den høyeste tettheten som hittil er beregnet for vassdraget. Den høyeste tettheten av 0+ laks ble beregnet på stasjon 8 og tettheten var også relativt høy på stasjon 7. Både i 2007 og 2008 ble de høyeste tetthetene beregnet på stasjon 3 ved Espedal (tabell 3.1). På stasjon 4 ble det kun fanget en gjedde i 2006, mens det senere er funnet både årsunger og eldre laksunger her. Den høyeste tettheten av eldre laksunger ble som i 2008 beregnet på stasjon 7. Stasjon 7, 8 og 9 hadde årsunger av laks, noe som ikke var tilfelle i 2006. På stasjon 7 og 8 er det lagt ut grus, og tersklene i dette området er fjernet slik at strøm- bildet er endret.

Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget ved elfiske og estimert bestandstetthet av laks og ørret i Arendalsvassdraget i september 2009.

Stasjon Areal i m2 Antall fisk Laks N/100m2 Ørret N/100m2 Laks Ørret Abbor Gjedde Ål 0+ eldre 0+ eldre 1 150 6 1 0 0 0 4 0 0 1 2 101 19 0 0 0 0 20 2 0 0 3 99 23 0 0 0 0 21 2 0 0 4 140 9 0 0 0 0 4 3 0 0 5 133 15 16 1 0 0 9 5 4 9 6 100 0 0 0 1 1 0 0 0 0 7 99 52 0 0 0 3 33 21 0 0 8 80 40 1 0 0 1 48 7 1 0 9 55 6 3 0 0 2 7 4 4 2

Totalt 957 170 21 1 1 7 14 ± 1 5 ± 0,1 1 2

7 høyeste i perioden, mens fangsten i 2009 på 653 15 LAKS kg var den fjerde høyeste. Fangstene av sjøørret er 0+ Eldre små, og det ble tatt mest sjøørret i perioden 1992 til 1996, altså før kalking. Fangsten av sjøørret økte 2 10 imidlertid i 2006 og ytterligere i 2007, men er nå

.100 m igjen på et lavmål.

Antall p r 5

1200 Laks 1000 Ørret 800 0 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 600 ekt i kg V 400 200 15 ØRRET 0 0+ Eldre 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 2006 2 10 Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøørret i Nidelva i

.100 m perioden 1966 til 2009. Pil angir start kalking.

Antall p r 5

Mye av laksen som går opp i elva tar seg videre oppover vassdraget forbi dammen ved Rygene. 0 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Spesielt i 2006 da det også ble fanget mye laks, var antallet laks som passerte gjennom trappa/slusa i Rygene dam høyt: Figur 3.2. Tetthet (±95 % K.I.) av laks- og ørretunger i Nidelva (Arendalsvassdraget) i perioden 1996 til Laks Sjøørret 2009. Det foreligger ikke data for perioden 2001 til 2005 345 15 2005. Piler angir start på kalking. 2006 1 605 61 2007 565 63 2008 693 44 2009 559 63 Tettheten av ørretunger var svært lav og på samme nivå som i 2007 og 2008 (figur 3.2). Årsunger ble Fra den eksperimentelle trappa på Eivindstad ble funnet på stasjon 5 og på de to nederste stasjonene. det i 2009 flyttet opp 12 laks over dammen (seks Den høyeste tettheten av eldre ørretunger var i av hvert kjønn). bekken Songa, stasjon 5. Tettheten av eldre ørret i 2 Songa ble beregnet til 9 fisk/100 m . 3.3 Diskusjon 3.2.2 Fangststatistikk På grunn av dårlig vannkvalitet er det lite sannsynlig Fangstene av laks og sjøørret var minimale fram at Arendalsvassdraget hadde en egen selvrepro- til 1986, men det var først fra 1993 at den største duserende laksestamme på 1980- og 1990-tallet økningen i fangst skjedde. Det ble altså tatt relativt (Sættem & Boman 1985, Matzow 1995, Simonsen store fangster av laks før kalkingen kom i gang 1995). Det har imidlertid i hele denne perioden for fullt i 1996/97 (figur 3.3). Den hittil høyeste vært oppvandring av laks, men av ukjent stamme. I fangsten kom i 2006, da det ble fanget hele 1 perioden 1993-2000 var årlig gjennomsnittsfangst 028 kg laks. Før dette var fangstene mellom 600 ca. 400 kg laks, mens gjennomsnittet i perioden og 700 kg. Selv om fangstene i 2007 til 2009 er 2000 - 2006 har vært 640 kg. I 2006 var fangsten lavere enn i toppåret 2006, er disse høyere enn i hele 1 028 kg laks, hvilket var en formidabel økning perioden før 2006 og må karakteriseres som meget i forhold til tidligere år. Fangstene i 2007 til 2009 gode. Fangsten i 2008 var 832 kg og er den nest er også høyere enn gjennomsnittsavkastningen

8 årene før. Det er i perioden 2000 til 2005 tatt i 1995), noe som kan ha konsekvenser for gyting, gjennomsnitt ca. 280 laks pr. år. I 2006 var antallet eggoverlevelse og oppvekst. Det kan derfor være hele 557 laks, mens det i 2007 til 2009 ble fanget flere andre begrensende faktorer for produksjon henholdsvis 264, 287 og 272 laks. Fangsten av av laksunger i tillegg til vannkvalitet. laks er i overkant av hva som kan forventes ut fra Laks og sjøørret forhindres eller forsinkes i oppvand- den lave reproduksjonen som er påvist i elva, eller ringen i løpet med minstevannføring opp til Rygene omvendt, tetthetene av laksunger er svært lav sett kraftverk (Thorstad et al. 1998; 2000). Ovenfor i forhold til antall gytefisk. Rygene er gytemulighetene begrenset (Simonsen Den sist rapporterte undersøkelsen på ungfisk i 1995, Ugedal et al. 2001). De beste områdene for Nidelva er fra 2000 (Larsen et al. 2001). Gjennom- gyting og oppvekst finnes trolig ved Espeland (Hindar snittlig tetthet for laksunger i Nidelva har vært et al. 1999, Ugedal et al. 2001). I 1999 ble tettheten svært lav i perioden 1996 til 2000, med 3 til 4 her beregnet til 22 individer 0+ pr. 100 m2. De høy- laksunger årlig pr. 100 m2 de siste årene i perioden. este tetthetene av årsunger ble i 2007 beregnet Selv om hovedårsaken til liten reproduksjon antas på stasjon 3, ved Espeland, som også var tilfelle i å være forsuring, kan flere begrensende faktorer 2008 og 2009. En økt tetthet også på stasjon 2 ved trekkes fram for å forklare de lave tetthetene av Espedal gjør at dette området så langt synes å være laks- og ørretunger i vassdraget. Vassdraget er det beste området ovenfor Rygene for produksjon sterkt regulert, og på lange strekninger er det lav av laksunger. vannhastighet med bunn bestående av sand og Ovenfor Eivindstaddammen legges det ut rogn i grus. Det finnes i tillegg predator fisk i form av kasser ved Bøylestad (stasjon 1). I 2008 ble det ikke abbor og gjedde. fanget laks- og ørretunger her, mens det i 2009 var Tettheten av laksunger i vassdraget må karakteri- en tetthet på 4 ind. 0+ laks pr. 100 m2. seres som lav. Imidlertid er det en positiv utvikling i Manglende positiv respons i form av økt tetthet av tettheten. For 0+ har tettheten økt fra 6 fisk pr. 100 laksunger som en følge av at antall gytefisk har økt m2 i 2008 til 14 fisk pr. 100 m2 i 2009. Dette skyldes (basert på oppgang i fangst), skyldes sannsynligvis både at det påvises 0+ på flere av stasjonene og i en begrensning i oppvekstområder både for 0+ og høyere tetthet på disse. I 2006 var det bare 0+ laks eldre laksunger. Elva har et svært begrenset tilbud i Songa og på to lokaliteter i hovedelva. I 2008 var av egnet habitat, ikke bare for større laksunger, det bare to av stasjonene som ikke hadde årsunger, men også for 0+. mens det i 2009 bare var en stasjon der det ikke var laksunger. Mye av den positive utviklingen kan Ørret tilskrives tiltakene nedenfor Rygene, der terskler nå Ørret har hatt vellykket rekruttering på alle er fjernet. På stasjonene i dette området (stasjon 7 stasjonene ovenfor Eivindstad fram til 2000. I 2006 og 8) er bestandstettheten av laksunger nå relativt ble det ikke funnet 0+ ørret her (Saltveit et al. 2007). høy. I 2006 ble det ikke funnet laksunger eldre enn 0+ I 2007 ble det fanget to individer, mens det i 2008 i selve Nidelva, mens i 2009 finnes eldre laksunger ikke ble funnet 0+. Det var da, som i 2009 bare 0+ på syv av lokalitetene. ørret i hovedelva på de to nederste stasjonene og i Songa. Eldre ørretunger observeres bare tilfeldig i Det ble i 2000 funnet små arealer med godt gyte- og selve Nidelva, og ble i 2009 bare funnet i sidebekken oppveksthabitat mellom Rygene og Helle (Ugedal et Songa (st. 5) og i et lite antall øverst og nederst. al. 2001). Før rant elva her langsomt på en strekning Det er også tidligere bare rapportert om tilfeldige med få egnede områder for laks. I og med fjerning funn og svært lave tettheter av årsunger og eldre av terskler har arealet med gunstige områder etter ørretunger i selve Nidelva (Larsen et al. 2001), men all sannsynlighet økt. Det forekommer også her bestanden av ungfisk kan være større i sidebekker, predatorarter som abbor og gjedde, men fjerning slik resultatet fra Songa indikerer. Nidelva har aldri av terskler gjør disse områdene mindre egnet for hatt mye sjøørret, men noe sjøørret går opp og gyter disse artene og det kan derfor føre til redusert i et par sidebekker nedstrøms Rygene (Larsen et predasjon. Fremdeles vil imidlertid reguleringen al. 2001). påvirke reproduksjonsmulighetene nedenfor Rygene. Minstevannføringen er lav om vinteren (Simonsen

9 Kalkingen må opprettholdes eller økes fordi surt 4 Samlet vurdering vann anses som den primært begrensende faktor. Økte tiltak på vannkvalitetssiden må imidlertid sees 4.1 Vannkjemi i sammenheng med andre tiltak for å bedre opp- vekstområdene for laksefisk. Fjerning av terskler har pH og kalsiumkonsentrasjonen i Nisser, Fyresvatn gitt positiv respons i form av økt tetthet. og Nesvatn var klart redusert etter kalking fram til og med 2008, men ser nå ut til å kunne ha økt betraktelig. Årsaken til en eventuell vannkvalitetsfor- 4.3 Vurdering av kalkingen og bedring er uviss. Det er ikke kalket mer i områdene eventuelle anbefalinger om enn tidligere, og eventuelle feilkilder ved prøve taking og analyser har vært vurdert uten at man tiltak har funnet noe spesielt. Feltmålinger av pH gjort av Det ble registrert en ”uforklarlig” økning i pH og NINA i forbindelse med biologiske undersøkelser i kalsiuminnholdet i innsjøene fra 2008 til 2009. Den innsjøene har også vist en tilsvarende økning i pH årlige undersøkelsen av vannkvalitet i innsjøene fra 2008 til 2009. Inntil videre anser vi at det kan må fortsette slik som i 2009. Dette er særlig viktig ha skjedd en reell forbedring av vannkvaliteten i for å klarlegge om den målte forbedringen i vann innsjøene, men avventer resultater fra 2010 for en kvaliteten er reell. mer sikker konklusjon. pH-målet på lakseførende strekning ble nådd i 2009. Når det gjelder hovedvassdraget har kalking og redu- For at dette skal fortsette er det viktig med stabil sert forsuring bidratt til en vannkvalitetsforbedring drift av kalkdosereren ved Bøylefoss. Dette er nød- over tid (høyere pH og lavere konsentrasjon av labilt vendig for a) å unngå episodisk gjennombrudd av aluminium), og vannkvaliteten i 2006 - 2009 er klart dårlig vannkvalitet i nedre del av hovedelva og b) å forbedret etter oppstart av kalkdoseringsanlegget bygge opp vannkvaliteten på anadrom strekning til ved Bøylefoss i slutten av 2005. Vannkvaliteten i et nivå for laks, dvs. pH mellom 6,0 og 6,4. 2009 holdt i hovedsak de oppsatte pH-målene (pH Det benyttes for tiden kun en kalkdoserer i vass- 6,0-6,2). Det ble registrert små reduksjoner i pH i draget. Det har tidligere vært vurdert å etablere korte tidsperioder. en tilleggsdoserer høyere opp i vassdraget (jfr kalkingsplanen). Det avventes resultater fra videre 4.2 Fisk overvåking før man avgjør om dette er nødvendig Det ble til sammen funnet fem fiskearter i 2009. Kalkdoseren ved Kiland ble stoppet i 2007, men det Tettheten av laks- og ørretunger var lav, men tett- ble ikke gjort oppfølging av effekten i vassdraget. heten av både 0+ og eldre laksunger var høyere Det må etableres et prøveprogram, og vannkjemi- enn det som tidligere er beregnet. Antall lokaliteter kontrollen må gjennomføres i Rorevassdraget. med laksunger økte også i 2009. Lave tettheter og spredt utbredelse har sannsynligvis flere årsaker. Vassdraget er sterkt regulert og Nidelva har store 4.4 Øvrige anbefalte tiltak områder som er langsomtstrømmende med bunn av Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en sand og grus, og derfor uegnet for laks og ørret. I database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for tillegg finnes predator fisk som abbor og gjedde. senere bruk. Fangstutviklingen og oppvandringen i elva er gunstig, Styringsgruppa for Arendalsvassdraget vurderer men det er inntil videre ikke vassdragets egen laks andre tiltak som kan føre Nidelva tilbake til en god som vandrer opp. Det er noe uklart om årsaken til lakseelv. Man har prioritert å arbeide med effekten økt fangst, idet økte fangster inntraff noen år før av vassdragsregulering fra Rygene og ned til sjøen. kalking ble iverksatt.

10 Hindar, A., Walseng, B., Lindstrøm, E.A., Brandrud, 5 Litteratur T.E., Larsen, B.M. & Skiple, A. 1997. Arendalsvass- draget. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av Barlaup,B.T. Skoglund,H.,Gabrielsen,S.E., Wiers, T., større prosjekter 1996. DN-Notat 199701, s. 28-41. Kleiven, E., Hårvardstun, J. 2006 Utlegging av gyte- Høgberget, R. 2010. Sammenstilling av pH fra grus for laks i Nidelva, undersøkelse av gytegroper automatisk prøvetaking 2009. og ungfisk 2003-2006. LFI-Unifob rapport nr. 135. Hörnström, E., Ekström, C. & Andersson, P. 1992. 10 Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, Mellansvenska sjøar, kalkningseffekter på plankton G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory och vattenkemi. - Statens naturvårddsverk, Rapport and practice with special emphasis on salmonids. 4048. s. Hydrobiologia 173: 9-43. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større Direktoratet for naturforvaltning 2009. Kalking i prosjekter 2006. I DN-notat 2-2007: 4s. laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2009. Notat 20092. Kaste, Ø., Brettum, P., Kleiven, E., Kroglund, F., Oug, E. & Walseng, B. 1999. Store Finntjern i Aust-Agde. Direktoratet for naturforvaltning 2008. Kalking i Vannkjemisk og biologisk utvikling i løpet av 15 år laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter med kalking. - NIVA-rapport. ISBN 82-577-3632-5. 2007. Notat 2008-2. 72 s. Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kalking i Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter G.G., Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S. 1994. 2005. Notat 2006-1. Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og DNMI 2010. Nedbørhøyder for 2009 fra meteo- tiltak. Utredning for DN, nr. 1994-10. 98 s. rologisk stasjon Fjalestad, samt normalperioden Kroglund, F., Rosseland, B.O. 2004. Effekter av 1961-1990. Meteorologisk institutt, Oslo episoder på parr og smoltkvalitet til laks. NIVA Eriksson, F., Hornström, E., Mossberg, P. & Nyberg, Rapport L. nr. 4797. P. 1983. Ecological effects of lime treatment of Larsen, B.M., Berger,H.M., Enerud, J., Kleiven, E. og acidified lakes and rivers in Sweden. - Hydrobiologia Kvellestad, A. 2001. Arendalsvassdraget. 3 Fisk. 101: 145-164. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk 1981. prosjekter 2000. DN-notat 2-2001: s. 24-26. Kalkning av sjöar og vattendrag. Information från Søtvattenslaboratoriet, Drottningholm (1981) 4: Matzow, D. 1995. Rygene kraftverk i Nidelva, Aust- 1-201. Agder. Vurdering av gassovermetning, minstevann- føring og fisketrapp. Fylkesmannen i Aust-Agder, Hesthagen, Trygve, redaktør. 2006. Reetablering Miljøvernavdelingen. Notat 1- 1995. 16 s. av laks på sørlandet. Årsrapport fra reetablerings prosjektet 2005. DN-utredning 2006-4. Simonsen, J.H. 1995. Nidelva. Fiskebiologiske under- søkelser 1993-1994 og 1989-1990. Rapport. 60 s. Hindar, A. 1989. Prosjektering av kalkingstiltak i Nisser og Arendalsvassdraget. O-89164, NIVA. Sættem, L.M. & Boman, E. 1985. Tilslamming av Kalking av surt vann, rapport 8/89. 28 s. Nidelva og Rore på grunn av kanaliseringsarbeider ved utvidelse av Evenstad kraftstasjon 1983. Hindar, A. og Larssen, T. 2004. Forsuringsutvikling Rapport nr. 3. Fiskeribiologiske studier i nedre del og behov ytterligere kalking i Arendalsvassdraget. av Nidelvassdraget i tidsrommet 18.august 1983 til NIVA-rapport 4873-2004. 35 s. 11. mai 1984. Oppfølgende undersøkelser av fysiske, Hindar, A., Lamberg, A. & Thorstad, E. 1999. Revi- kjemiske og bakteriologiske forhold. Fylkesmannen dert kalkingsplan for Arendalsvassdraget. Rapport i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen. 74 s. 41-7-99, NIVA, Oslo. 54 s.

11 Thorstad, E.B., Økland, F. & Kroglund, F. 1998. Weideborg, M. og Juutilainen, M. 2009. 2. Vannkjemi. Vandring hos laks og sjøørret ved Rygene kraftverk i Arendalsvassdraget. Kalking i laksevassdrag. Effekt- Nidelva, Aust-Agder - telemetriundersøkelser 1997. kontroll av større prosjekter 2008. DN Notat 2009-2. NINA-Oppdragsmelding 545: 1-25. Ugedal, O., Lamberg, A., Thorstad, E.B. & Johnsen, Thorstad, E.B., Økland, F., Berger, H.M. & Kroglund, B.O. 2001. Tiltaksplan for reetablering av laks i F. 2000. Vandring hos laks ved Rygene kraftverk i Nidelva (Arendalsvassdraget). NINA Oppdrags Nidelva, Aust-Agder - telemetriundersøkelser 1999. melding 681: 1-34. – NINA-Oppdragsmelding 654: 1030. Walseng, B. 2010. Data fra innsjøene i Arendals- vassdraget. EXCEL-regneark pH i Nidelva, Nisser, Fyresvatn og Nesvatn 1993-2009.

12 Si 1,3 1,2 0,94 1,23 1,02 1,16 mg/l 0,942 0,791 0,853 0,678 1,172 -2 62 28 94 30 53 58 71 47 67 105 ANC µekv/l 1 1 1 8 3 <1 <1 <1 <1 <1 <1 µg/l PO4 4 5 4 3 3 <3 <3 <3 <3 9,8 7,7 µg/l Tot-P 240 273 250 180 123 303 347 256 340 312 340 µg/l Tot-N -N 3 94 77 94 120 115 123 164 166 154 137 170 µg/l NO 2 1,6 1,6 1,6 1,8 1,7 1,8 1,8 1,91 1,93 1,66 SO4 mg/l 2 Cl 1,8 1,3 1,4 1,9 1,4 1,8 1,7 1,7 2,36 2,16 mg/l K 1,2 0,19 0,24 0,17 0,17 0,21 0,22 0,25 0,33 0,16 0,32 mg/l Na 0,83 1,40 0,95 0,91 1,10 1,50 1,30 2,20 1,60 1,21 1,20 mg/l Mg 0,18 0,23 0,19 0,35 0,17 0,24 0,20 0,22 0,30 0,20 0,25 mg/l Ortofosfat Syrenøytraliserende kapasitet Syrenøytraliserende Total fosfor Total Silisium 1,5 1,8 1,45 1,74 1,27 1,44 1,71 1,52 1,63 1,65 1,69 1,87 1,68 1,45 1,72 5,53 1,75 1,77 Kond mS/m -P 4 ANC Tot-P Si PO 1 2,3 1,1 1,7 0,4 3,4 1,2 0,74 0,83 0,53 0,78 0,58 0,48 0,52 0,88 FTU 0,49 0,46 0,44 Turb 3,5 4,5 4,2 2,6 2,6 3,1 2,6 3,1 5,2 3,2 3,9 TOC mg/l 7 5 9 8 5 12 10 10 10 10 22 32 15 17 16 16 36 14 LAl Nitrat Klorid Total nitrogen Total Sulfat Turbiditet µg/l -N 42 63 63 25 41 49 50 56 66 74 67 89 66 52 60 81 65 56 3 µg/l ILAl NO Cl Tot-N SO4 Turb 54 70 73 30 51 58 60 64 76 96 99 83 68 76 79 61 RAl 104 117 µg/l 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 21 21 53 42 42 10 84 Alk-E µekv/l Alk 0,05 0,05 0,08 0,07 0,07 0,04 0,11 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,04 <0,05 <0,04 mmol/l Magnesium Totalt organisk karbon Totalt Natrium Konduktivitet Kalium 2 Ca 1,2 1,4 1,3 1,1 1,2 1,1 1,4 1,3 1,6 1,5 1,6 1,3 1,3 1,2 1,6 1,4 1,6 mg/l Mg TOC Na Kond K

6,4 6,4 6,2 pH 6,4 6,2 6,5 6,4 6,2 6,5 6,2 6,3 6,2 6,2 6,3 6,2 5,8 6,4 7,71) 02.11.2009 05.10.2009 07.09.2009 03.08.2009 06.07.2009 02.06.2009 25.05.2009 18.05.2009 11.05.2009 04.05.2009 27.04.2009 21.04.2009 14.04.2009 30.03.2009 03.03.2009 02.02.2009 07.12.2009 05.01.2009 Dato Reaktivt aluminium Kalsium Ikke-labilt aluminium Alkalitet Labilt aluminium Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Stasjon 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 Nr RAl Vedlegg A. Primærdata – vannkjemi 2009 A. Primærdata Vedlegg Forkortelser: Ca ILAl Alk-E LAl

13 Nr Stasjon Dato pH Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l FTU mS/m 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 05.01.2009 5,8 1,1 <0,05 0 77 56 21 0,9 1,41 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 02.02.2009 6,0 0,89 <0,04 0 70 49 21 0,28 1,35 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 03.03.2009 5,9 0,89 0,02 0 64 45 19 0,17 1,14 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 30.03.2009 6,1 0,89 0,06 32 73 53 20 0,87 1,37 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 14.04.2009 5,5 0,85 0,025 0 113 78 35 0,55 1,41 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 20.04.2009 5,3 0,72 0,025 0 118 58 60 0,7 1,44 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 27.04.2009 5,6 0,7 0,025 0 116 72 44 0,55 1,38 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 04.05.2009 5,6 0,69 0,06 32 78 65 13 0,47 1,25 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 11.05.2009 5,5 0,7 0,025 0 70 51 19 0,66 1,2 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 18.05.2009 5,8 0,71 0,025 0 65 45 20 0,4 1,21 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 25.05.2009 6,0 0,83 0,025 0 52 40 12 0,83 1,21 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 02.06.2009 5,8 0,79 0,025 0 60 46 14 0,78 1,21 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 06.07.2009 6,2 0,87 0,025 0 34 28 6 0,87 1,37 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 07.09.2009 5,7 0,98 0,025 0 73 60 13 0,37 1,33 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 05.10.2009 6,0 1,2 0,025 0 59 41 18 0,83 1,25 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 02.11.2009 7,01)= 1,1 0,05 21 63 53 10 0,66 1,31 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 11.12.2009 5,4 0,86 <0,04 0 94 49 45 1,2 1,4 14 Bøylefoss, oppstr. dos. 07.12.2009 5,7 0,85 <0,04 0 105 47 58 1 1,52

1) Disse verdiene stemmer ikke overens med vannkvaliteten for øvrig og tas derfor ut fra datamaterialet.