DOCSLIB.ORG

Foredrag Til Kongelig Resolusjon Om Verneplan for Skog Samt Utvidelse Av Rinnleiret Naturreservat

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Foredrag Til Kongelig Resolusjon Om Verneplan for Skog Samt Utvidelse Av Rinnleiret Naturreservat Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til Kongelig resolusjon om verneplan for skog samt utvidelse av Rinnleiret naturreservat 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) tilrår opprettelse av 24 nye verneområder i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Blant de foreslåtte verneområdene inngår forslag om utvidelse av 8 eksisterende naturreservater. Områdene omfatter ca 252 km2 nytt verneareal, hvorav ca 79 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Sunndalslia naturreservat, Leka kommune, Nord-Trøndelag 2. Koltjønndalen naturreservat (utvidelse), Meråker kommune, Nord-Trøndelag 3. Rottåsberga naturreservat, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal 4. Hostegga naturreservat, Aure kommune, Møre og Romsdal 5. Fladalsåsen naturreservat, Nes kommune, Buskerud 6. Haverstingen naturreservat (utvidelse), Ringerike, Flå og Krødsherad kommuner, Buskerud 7. Hestbrennajuvet naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud 8. Kollåsen naturreservat, Ski kommune, Akershus 9. Fugldalen naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark 10. Nedre Timenes naturreservat, Kristiansand kommune, Vest-Agder 11. Vardeheia naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder 12. Ausvasstormyra naturreservat (utvidelse), Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag 13. Klårtjønnhaugen naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 14. Almdalen-Ekorndalen naturreservat (utvidelse), Overhalla og Namsos kommuner, Nord- Trøndelag 15. Finntjønnin naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 16. Bangsjøan naturreservat, Steinkjer, Overhalla, Grong og Snåsa kommuner, Nord-Trøndelag 17. Mjøsund naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag 18. Finnvolldalen-Esplingdalen naturreservat (utvidelse), Namdalseid kommune, Nord- Trøndelag 19. Høgmannen naturreservat (utvidelse), Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. 20. Tverråa naturreservat, Verdal kommune, Nord-Trøndelag 21. Grønningen naturreservat, Levanger kommune, Nord-Trøndelag 22. Røkkesdalen-Skogndalen naturreservat, Levanger kommune, Nord-Trøndelag 23. Simadalen naturreservat (utvidelse), Verran kommune, Nord-Trøndelag 24. Rinnleiret naturreservat (utvidelse), Levanger og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag Områdene nr. 1-11 inngår i arbeidet med frivillig skogvern på privat grunn. Områdene nr. 12-23 er skogvern på statsgrunn i Nord-Trøndelag hvor det for nr. 18, 20 og 21 i tillegg til statsgrunn også inngår frivillig vern på privateid grunn. Nr. 24 er en utvidelse av Rinnleiret naturreservat og utgjør en del av Trondheimsfjorden våtmarkssystem som har Ramsarstatus. Av praktiske årsaker foreslås utvidelsen av Rinnleiret naturreservat sammen med verneforslaget for skogområdene. 1 Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen: 1. Forskrift nr. 2090 av 14.12.1984 om fredning for Koltjerndalen plante- og fuglefredningsområde, Meråker kommune, Nord-Trøndelag fylke. 2. Forskrift nr. 569 av 10.06.2005 for Haverstingen naturreservat i Ringerike og Krødsherad kommuner, Buskerud fylke. 3. Den delen av kgl. res av 5. mars 1918 gjeldende for freding av Listaulfurua, Fyresdal kommune. 4. Forskrift 26.8.1988 nr. 676 om fredning av Ausvasstormyra naturreservat i Namsskogan kommune Nord-Trøndelag. 5. Forskrift 4.12.1992 nr. 952 om fredning av Simadalen naturreservat, Verran kommune, Nord-Trøndelag. 6. Forskrift 4.12.1992 nr. 945 om fredning av Almdalen naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag. 7. Forskrift 31.8.2001 nr. 963 om fredning av Finnvollvatnet naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag. 8. Forskrift 4.12.1992 nr. 949 om fredning av Høgmannen naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. 9. Forskrift 24.11.1995 nr. 909 om Rinnleiret naturreservat, Levanger og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag. Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009. I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier i §§ 35 til 39. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldloven § 33. De foreslåtte naturreservatene omfatter skogområder som representerer en stor variasjonsbredde når det gjelder naturtyper, økosystemer og arter. Verdiene som ønskes bevart, omfatter bl.a. truet natur, mange ulike skogtyper, våtmarksområder, myrtyper, slåttemark og rikt artsmangfold når det gjelder vegetasjon, lavflora, fugleliv og annet dyreliv. Når det gjelder naturmangfoldloven § 33 om mål for områdevern, vil naturreservatene bidra til bevaring av de verdier som er nevnt bl.a. i § 33 bokstavene a), b), c), f) og h). Formålet med det enkelte verneområde må beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den enkelte vernekategori. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven § 37 som lyder: ”Som naturreservat kan vernes områder som: a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel.” Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. 2 Vurderinger etter naturmangfoldloven kapittel II I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå som en integrert del i skjønnsutøvingen ved saksbehandling av vernesaker etter naturmangfoldloven kapittel V. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturforholdene i områdene som omfattes av foreliggende verneplan er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger. I områdene er det registrert viktige verneverdier og mange rødliste arter. Dette er omtalt underkap.6 nedenfor, samt i de detaljerte kartleggingsrapportene fra registreringene som ligger til grunn for verneforslaget. Verneplanens effekt på økosystem, naturtyper og arter er vurdert. Verneplanen vil bidra til å sikre sikre ivaretakelse av truede og nær truede naturtuper i skog, og vil sikre levesteder for et stort antall truede og nær truede skoglevende arter. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med stor grad av sannsynlighet ikke ha særlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i områdene. MD vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. MD anser at den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologisk tilstand i denne saken står i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, og anser derfor at kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 er oppfylt. Departementet mener det foreligger tilstrekelig kunnskap om effekten verneplanen vil ha for naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 har derfor mindre betydning i denne saken § 9. Virksomheter som kan tillates i områdene blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriftene, og regulering av den enkelte virksomhet og aktivitet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdene. Verneforskriftene skal i seg selv medvirke til at den samlede belasningen blir redusert. Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får ikke særlig betydning i denne saken ettersom vernet legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området, og at de godkjente tiltakene ikke vil ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter
Load more

Recommended publications
  • Bærekraftrapport 2019
    BÆREKRAFTRAPPORT 2019 UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE RENT VANN OG GODE REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE SANITÆRFORHOLD FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET VEKST BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG STOPPE LIV UNDER LIV PÅ BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG KLIMAENDRINGENE VANN LAND PRODUKSJON FRED OG SAMARBEID RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE FNs BÆREKRAFTSMÅL UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING RENT VANN OG GODE FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE SANITÆRFORHOLD REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG VEKST PRODUKSJON STOPPE LIV UNDER LIV PÅ FRED OG SAMARBEID KLIMAENDRINGENE VANN LAND RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE Innholdsfortegnelse Dette er NTE ................................................................................ 4 Videre utvikling ........................................................................... 5 Bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene ....................... 6 Bærekraftsmål 7: Ren energi for alle ......................................... 8 Bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst .......... 10 Bærekraftsmål 9: Innovasjon og infrastruktur ......................... 14 Bærekraftsmål 14 og 15: Liv under vann og Liv på land ........... 16 Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene ........................ 18 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2019........................ 19 ÅRSRAPPORT 2019 – 2 NTEs innovasjonscamp på Levanger vgs, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap ÅRSRAPPORT 2019 – 3 Dette er bærekraft i NTE Helt siden NTE så dagens lys i 1919, har vi levert for- et spleiselag med Trøndelag fylkeskommune, kom- nybar energi til kundene våre. Etter 100 år med grønn muner, kunder og ildsjeler. vekst i Trøndelag, er NTE i dag det største fornybar- selskapet nord for Dovre. I 2015 vedtok de 193 medlemslandene i FN 17 felles mål for en bærekraftig utvikling i årene frem til 2030.
    [Show full text]
  • FJELLVANDRING Nr
    FJELLVANDRING Nr. 1 2014, 24. årgang Naturopplevelser for livet 1 EN L R EDE FJELLVANDRING Medlemsblad for R Nord-Trøndelag Turistforening Nr. 1, 2014, 24. årgang På tur i Skjækerfjellene Foto: NTT REDAKTØ Leder i Innherred turlag Kjellrunn Skjerve. Bildet er fra veteranturen til Høgfjellstøtta på Hegglifjellet. Utgitt av: Foto: Arvid Vada Nord-Trøndelag Turistforening Det er med stor ydmykhet jeg går inn i redaktørrollen for Vi har lagt en mild, tørr og snøfattig vinter Jeg vil på det sterkeste anbefale NTTs turprogram, hytter Redaksjon: Anne Kjersti Bakken, Fjellvandring. Det blir som «å hoppe etter Wirkola». Fjellvan- bak oss. Det har blitt lite anledning til skigåing og løyper. Husk at det alltid finnes turer som er ugått. Arvid Vada, Aasta Folvik og Nina dring har gjennom tidene hatt meget arbeidsomme og dyktige og andre aktiviteter i snøen. Flere av våre God sommer! Pettersen (redaktør) redaktører. De har sørget for å etablere Fjellvandring som den planlagte turer er blitt avlyst. viktigste kommunikasjonskanalen mot medlemmene. De har Nå håper vi på en fantastisk sommersesong. I Kjellrunn Skjerve. vært nøye med språk og grammatikk, tidsfrister, annonser og Styreleder i Innherred Turlag Opplag: 2700 bladet finnes et innholdsrikt sommerprogram bilder. Jeg er heldig som har vært i lære hos noen av dem. og da gjelder det å blinke ut de turene som I dag kommuniserer vi mye via hjemmesiden vår, via epost og frister mest. I tillegg anbefales de T-merka Grafisk produksjon: NTTs kontor. Noen av turlagene er også aktive på Facebook. løypene samt selvbetjenthyttene rundt i fylket. Reklamebanken.com Vi har med andre ord flere kanaler vi kan kommunisere gjen- «Skorovashøtta» ble før påske innviet som nom.
    [Show full text]
  • NIKU Rapport 23 Maleriene I Fingalshula, Gravvik I Nærøy
    NIKU Rapport 23 Maleriene i Fingalshula, Gravvik i Nærøy Terje Norsted NIKU Rapport 23 - 2008 Terje Norsted. 2008. Maleriene i Fingalshula, Gravvik i Nærøy. – NIKU Rapport 23. 101 sider. English title: The paintings of Fingal’s Cave, Gravvik, the municipality of Nærøy. – NIKU Rapport 23. 101 p. In Norwegian with English abstract. Oslo, oktober 2008 NIKU Rapport 23 ISSN 1503-4895 ISBN 978-82-8101-059-8 Rettighetshaver © Copyright Stiftelsen Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. Redaksjon: Vigdis Andersen Rapporten er ikke trykt, men er tilgjengelig som pdf-fil på www.niku.no Kontaktadresse: NIKU, Storgata 2, 0155 Oslo Postadresse: NIKU, P.O:Box 736 Sentrum, NO-0105 Oslo Tlf: 23 35 50 00 Fax:23 35 50 01 Forsidebilde: Arve Kjersheim 1996. Tilgjengelighet: Åpen Prosjektnummer: 1562497 Oppdragsgiver: Riksantikvaren Faglig godkjenning hos NIKU: Merete Winness © Stiftelsen Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU 2 Maleriene i Fingalshula, Nærøy. NIKU Rapport 23 - 2008 Sammendrag Maleriene i Fingalshula i Gravvik, Nærøy kommune i Nord-Trøndelag, ble oppdaget i 1961. De ble dokumentert i 1963 av arkeologen Sverre Marstander og er forsøksvis blitt datert til tidlig bronsealder. Marstranders artikkel om hula i tidsskriftet Viking (1965) har lenge vært vår primære skriftlige kunnskapskilde. En ny dokumentasjon ble gjennomført i 2004/2005 som ledd i Riksantikvarens Bergkunstprosjekt. Det meste av den foreliggende rapporten omhandler resultatene fra denne dokumentasjonen. Arbeidet var omfattende på grunn av hulas størrelse (lengde ca. 115 m) og fordi det ble oppdaget over dobbelt så mange malerier som tidligere registrert. Det samlede antallet figurer er 48. Dette er det høyeste som er registrert i noen norsk hule med malerier.
    [Show full text]
  • Flomberegning for Nedre Del Av Arendalsvassdraget
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget Lars-Evan Pettersson 22 2005 DOKUMENT Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget (019.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 22 - 2005 Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget (019.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Flom ved Rygene i 1911 (Foto: NVEs fotoarkiv) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt i Arendalsvassdraget. Flomvannføringer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for tre punkter i Nidelva: ved Evenstad, oppstrøms elven fra Rore og ved Rygene. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Nidelva, Arendalsvassdraget Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Desember 2005 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget
    [Show full text]
  • Using Optimization and Simulation to Evaluate Differentiated Stroke Treatment
    Using optimization and simulation to evaluate differentiated stroke treatment Andreas Bergstrøm Aarnseth Erlend Moen Hov Industrial Economics and Technology Management Submission date: June 2018 Supervisor: Henrik Andersson, IØT Norwegian University of Science and Technology Department of Industrial Economics and Technology Management Preface This thesis concludes our Master of Science in Industrial Economics and Technology Manage- ment at the Norwegian University of Science and Technology. The objective of this thesis is to implement a model that enables differentiated treatment paths for stroke patients based on their diagnosis. At the same time, the general demand for emergency resources must be cov- ered. By supplementing existing models and methods, optimization will be used to determine optimal allocation of the available emergency units. A comprehensive simulation program is also developed for this thesis. This is used to evaluate the performance of the different opti- mization solutions. The work on this Master’s Thesis in Managerial Economics and Operations Research (TIØ4905) was carried out in the Spring 2018. We would like to thank the personnel at the Ambulance Service at St. Olav Hospital for providing us with necessary data and valuable inputs. We also would like to thank our supervisor, Professor Henrik Andersson, at the Department of Industrial Economics and Technology Management, for constructive discussions and his in- valuable guidance. Trondheim, 2018-06-10 Andreas Bergstrøm Aarnseth Erlend Moen Hov i Sammendrag En av samfunnets viktigste oppgaver er å tilby et velfungerende helsevesen til sine innbyggere. En stor del av helsevesenet omhandler akuttmedisinske tjenester, et samlebegrep som innbe- fatter blant annet AMK-sentraler, ambulanser og luftambulanser.
    [Show full text]
  • Mandat for Skolestruktur
    Notat tilknyttet sak - mandat for skolestruktur Vedlagt notat vil belyse de ulike skolekretsene i Nærøysund og si noe om elevtall, skolebygg og hvorvidt nåværende skolekretsgrenser blir opprettholdt, eller har blitt endret på gjennom politiske og/eller administrative vedtak i tråd med delegasjonsreglementet. Kommunen mottar med jevne mellomrom søknad om endret skolested fra foresatte. Disse behandles i tråd med retningslinjer fra utdanningsdirektoratet, og i samsvar med tidligere kommunale vedtak for spesifikke områder. Gravvik skolekrets: Her utgjør barnehagen og skolen et oppvekstsenter, der det er 13 barn på skolen. I barnehagen er det et økende barnetall som bidrar til at det må tilsettes en ekstra pedagogisk leder fra 1. august for å overholde pedagognormen. Det er få søknader om endret skolested fra skolekretsen, men det har forekommet hvis elevtallet har vært så lavt på det enkelte klassetrinn at det har vært vurdert som barnets beste å få gå på Kolvereid skole. Dette kan være en problemstilling på enkelte klassetrinn der det er få elever både i klassen over og under, og søknadene har da vært individuelt vurdert. Det startet 5 elever på 1. trinn på Gravvik sist høst. Skolebygget på Gravvik er nedslitt og det er planlagt en flytting av barnehagen inn i skolen, høsten 2021. Foldereid skolekrets: Her utgjør skole og barnehage et oppvekstsenter som er lokalisert i samme bygg. På skolen er det 30 elever, og det startet 5 skoleelever i 1. klasse sist høst. Barnetallet i barnehagen gjør at det er tilstrekkelig med en pedagogisk leder i tillegg til rektor som er styrer. Skolekretsgrensa til Foldereid krets starter rett øst for Saltbotnkorsen, og det har i de siste årene vært flere søknader fra foresatte bosatt i Rokka, Krekling, Kalvika og en familie i Årfor, om å få gå på Kolvereid skole.
    [Show full text]
  • Nr 53 Naroy 2003 Aldersbestemmelse Elg.Pdf (2.129Mb)
    U t Aldersbestemmelse av elg r felt i Nærøy kommune 2003 e d n i Tor Kvam n Stig Tronstad Paul Andersson g Håvard Okkenhaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 53 Steinkjer 2004 Aldersbestemmelse av elg felt i Nærøy kommune 2003 Tor Kvam Stig Tronstad Paul Andersson Håvard Okkenhaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 53 Avdeling for samfunn, næring og natur ISBN 82-7456-360-3 ISSN 0809-1706 Steinkjer 2004 HiNT Utredning nr 53- ELG skutt i Nærøy 2003- Alder og reproduksjon Referat Kvam,T., Tronstad, S., Andersson, P. og Okkenhaug, H. 2004. Alder- og reproduksjons- analyse av elg skutt i Nærøy kommune 2003.- HiNT Utredning 53: 1 - 18. Aldersbestemmelse og reproduksjonsanalyse er foretatt på innsendt materiale av elg skutt i Nærøy kommune i 2003. I alt er 207 elger undersøkt. Alder er bestemt ved hjelp av tannsnitt. Det blir skutt atskillig flere okser enn kyr i aldersgruppen opp til 2,5 år. I 2003 er det felt 9 okser over 5 år. Den eldste var 10,5 år, en ni-spirs okse på 174 kg slaktevekt.. Den største oksen J.nr 50/2003, veide 230 kg. Dessverre var det ikke innlevert kjeve fra dette dyret, slik at alder ikke kunne bestemmes. De eldste kyrne (på 10,5- 15,5 år) har ikke lavere slaktevekt enn kyr i ”sin beste alder” fra 4,5 og oppover. En av de 1,5 år gamle kyrne var kjønnsmoden. Den hadde hatt kalv og slaktevekta var på 90 kg. Dette betyr at dette resultatet trolig beror på en feiletikettering (Ikke samsvar mellom kjeve og kjønnsorgan).
    [Show full text]
  • Effekter Av Vassdragsregulering På Villaks
    3 Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3 Effekter av vassdragsregulering på villaks ISSN: 1890-243X 978-82-93068-12-9 (trykt) 978-82-93068-13-6 (pdf) Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red), Jo Vegar Arnekleiv, Lars Asplin, Bjørn T. Barlaup, Tor F. Næsje, Bjørn Olav Rosseland & Svein Jakob Saltveit Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø Besøksadresse: Finn Christiansens vei 1 Telefon: 74 21 23 99/414 95 000 E-post: [email protected] Postadresse: Postboks 313, 7801 Namsos www.klv.no Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red)1, Jo Vegar Arnekleiv2, Lars Asplin3, Bjørn T. Barlaup4, Tor F. Næsje1, Bjørn Olav Rosseland5,6 & Svein Jakob Saltveit7 1 Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim 3 Havforskningsinstituttet, Bergen 4 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),, Universitetsforskning Bergen (Unifob), Bergen 5 Institutt for naturforvaltning, Universitetet for mijø- og biovitenskap, Ås 6 Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo 7 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Effekter av vassdragsregulering på villaks Johnsen (red), B. O., Arnekleiv, J. V., Asplin, L., Barlaup, B. T., Næsje, T. F., Rosseland, B. O. & Saltveit, S. J. 2010. Effekter av vassdragsregulering på villaks. - Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3. 111 s. © Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø. ISSN: 1890-243X ISBN: 978-82-93068-12-9 (trykt) ISBN: 978-82-93068-13-6 (pdf) Grafisk formgiving: K. Sivertsen, NINA Foto på omslag: B. O. Johnsen, NINA Ingressfoto: K. Sivertsen, NINA Opplag: 400 2 Effekter av vassdragsregulering på villaks FORORD Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) har som et viktig mål å gi offentligheten, i første rekke de beslutningstakere som har innflytelse på villaksens fremtid, oppdatert og uavhengig kunnskap om de faktorer som truer de ville laksebestander.
    [Show full text]
  • NOU 1983: 42 223 Nat Urfaglige Verdier Og Vassdragsvern
    NOU 1983: 42 223 Nat urfaglige verdier og vassdragsvern OBJE KT NR. 114 De største er : Grøa, Ott a, Grovu, Enga, Vin- dola, Dindola, Fes ta, Dorremselva, Alma, DRIVA VASSDRAGET Tronda, Vinstra, Amotselva, Stolaa, Kaldvella, Fylker : Møre og Romsdal, Oppland, Grodola og Lindola/Reppa. Sor-Trondelag Fra kildene på. Dovre til utløpet i Sunndals- Kommuner : Sunndal, Oppdal, Dovre, Lesja fjorden har elva et fal l på ca. 1700 m, og elve- Nedborf elt : 2482 km° forløpet er sterkt preget av høydeforskj ellene. Skoggrense : 800 1100 m o. h. Areal under Bli.dehovedelva og sideelvene preges av stryk, denne : Ca. 30 % mens fosser helst forekommer i sidevassdra- Middelvannforing : 67,5 m%/s gene. Hovedelva har enkelte rolige partier fra Laveste/hoyeste punkt : 02 286 m o. h. Drivdalen til Ishoel i Oppdal og i selve Sunn- Marin grense : ca.150 m o. h . dalen. Ellers er det særlig mye st ryk mellom Kraftpotensial: 1496 GWh Ishoel i Oppdal og Grensen, øverst i Sunn- Natu rgeogra fiske regioner : 35e, 35f, 39a dalen. I hovedvassdraget finnes ingen regule- rende sjoer så vassføringa kan var iere sterkt. EIvebreddene er ofte bratte med rullestein . Både hoveddalen og sidedalene er til dels trange og preget av j uv. Det mest kjente er Amota nn («Jenstadjuvet») . Her møtes Grø- Vassdragsbeskr ivelse dola, Reppa, Grovu og Lindøla. Driva er et av Midt-Norges stors te hoved- Nedbørfeltet har på grunn av sin utstrek- vassdrag med utspring i Dovremassivet. Av- ning et va rier t klima. De vestlige strøk har et standen fra kilder til hav er omlag 150 km.
    [Show full text]
  • Geographic Variation and Temporal Trends in Ice Phenology in Norwegian Lakes During the Period 2 1890-2020
    1 Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes during the period 2 1890-2020 3 4 Jan Henning L’Abée-Lund1, Leif Asbjørn Vøllestad2, John Edward Brittain1,3, Ånund Sigurd Kvambekk1 5 and Tord Solvang1 6 7 1 Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Box 5091 Majorstuen, N-0301 Oslo, Norway 8 2 Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, University of Oslo, Box 1066 Blindern, N-0316 9 Oslo, Norway 10 3 Natural History Museum, University of Oslo, Box 1072 Blindern, N-0316 Oslo, Norway 11 12 13 Correspondence to: Jan Henning L’Abée-Lund ([email protected]) 14 1 15 Abstract 16 Long-term observations of ice phenology in lakes are ideal for studying climatic variation in time and 17 space. We used a large set of observations from 1890 to 2020 of the timing of freeze-up and break- 18 up, and the length of ice-free season, for 101 Norwegian lakes to elucidate variation in ice phenology 19 across time and space. The dataset of Norwegian lakes is unusual, covering considerable variation in 20 elevation (4 – 1401 m a.s.l.) and climate (from oceanic to continental) within a substantial latitudinal 21 and longitudinal gradient (58.2 – 69.9 N; 4.9 – 30.2 E). 22 The average date of ice break-up occurred later in spring with increasing elevation, latitude and 23 longitude. The average date of freeze-up and the length of the ice-free period decreased significantly 24 with elevation and longitude. No correlation with distance from the ocean was detected, although 25 the geographical gradients were related to regional climate due to adiabatic processes (elevation), 26 radiation (latitude) and the degree of continentality (longitude).
    [Show full text]
  • Kvikksølv I Storørret Og -Røye I Norske Innsjøer, 2000–2001 4502-2002 Mars 2001
    RAPPORT LNR 4502-02 Kvikks¿lv i stor¿rret og -r¿ye i norske innsj¿er, 2000Ð2001 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 omsetningsgrense kvikksølvkonsentrasjon, mg Hg/kg 0.5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 lengde, cm ©Eirik Fjeld Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4979 Grimstad 2312 Otestad 5008 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 67 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kvikksølv i storørret og -røye i norske innsjøer, 2000–2001 4502-2002 mars 2001 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-20120 42 Forfattere Fagområde Distribusjon Eirik Fjeld og Sigurd Rognerud Miljøgifter Fri Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Statens forurensningstilsyn (SFT) Per Erik Iversen Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) Marie Wiborg Sammendrag Det rapporteres her en nasjonal undersøkelser over konsentrasjonene av kvikksølv i storørret og stor røye, med hoved- vekt på ørret. Materialet er i hovedsak innsamlet i 2000–2001, men komplementerende data fra tidligere undersøkel- ser er også inkludert. Analysen av ørretmaterialet viste at kvikksølvnivået steg med fiskens størrelse. Ved en lengde på knapt 60 cm (ca. 2,5 kg) var det 50% sannsynlighet for at fisken hadde en kvikksølvkonsentrasjon større enn 0,5 mg Hg/kg (SNTs grense for omsetning), og det ble funnet individer av denne størrelsen med konsentrasjoner opp mot 2,5 mg Hg/kg.
    [Show full text]
  • The Precambrian Rocks of the Telemark Area in South Central Norway XIII
    The Precambrian rocks of the Telemark area in south central Norway XIII: STRATIGRAPHIC STUDIES OF HIGH-GRADE METAMORPHIC ROCKS EAST OF FYRESDAL JAMES H. STOUT Stout, J. H.: Stratigraphic studies of high-grade metamorphic rocks east of Fyresdal. The Precambrian rocks of the Telemark area in south central Norway XIII. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 52, pp. 23-41. Oslo 1972. Supracrustal rocks metamorphosed to the sillimanite zone in the Pre­ cambrian of southern Norway are correlated with their lower-grade equiv­ alents in the Telemark Suite. Evidence for a regional unconformity, possibly marking the hiatus between the Bandak and Rjukan Groups, is presented and discussed. James H. Staut, Department of Geology and Geophysics, University of Minnesota, Minneapolis, Minnesota 55455, U.S. A. Introduction The geology of the area immediately west of Fyresvatn (Fig. 1) was included by Dahll (1861) in one of the first reconnaissance maps of the Telemark area. Although at a scale of 1:400,000, the general distribution of rock types is accurately shown and has served, in part, as the basis for more recent compilations (Dons 1960). Werenskiold (1910) distinguished between the 'Telemark granites' and an overlying metasedimentary sequence now known as the Telemark Suite (Dons 1960, Fig. 1). Werenskiold's work represents one of the earliest attempts to establish a stratigraphy in the Precambrian of the Telemark area. Bugge (1931) was the first to divide the Telemark Suite into separate groups by defining the Seljord Quartzite and a supposedly underlying metasedimentary sequence he named the Bandak Formation. Wyckoff (1933) later worked in part with the oldest rocks recognized in the Telemark Suite now known as the Rjukan Group (Dons 1960).
    [Show full text]