Foredrag Til Kongelig Resolusjon Om Verneplan for Skog Samt Utvidelse Av Rinnleiret Naturreservat
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til Kongelig resolusjon om verneplan for skog samt utvidelse av Rinnleiret naturreservat 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) tilrår opprettelse av 24 nye verneområder i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Blant de foreslåtte verneområdene inngår forslag om utvidelse av 8 eksisterende naturreservater. Områdene omfatter ca 252 km2 nytt verneareal, hvorav ca 79 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Sunndalslia naturreservat, Leka kommune, Nord-Trøndelag 2. Koltjønndalen naturreservat (utvidelse), Meråker kommune, Nord-Trøndelag 3. Rottåsberga naturreservat, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal 4. Hostegga naturreservat, Aure kommune, Møre og Romsdal 5. Fladalsåsen naturreservat, Nes kommune, Buskerud 6. Haverstingen naturreservat (utvidelse), Ringerike, Flå og Krødsherad kommuner, Buskerud 7. Hestbrennajuvet naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud 8. Kollåsen naturreservat, Ski kommune, Akershus 9. Fugldalen naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark 10. Nedre Timenes naturreservat, Kristiansand kommune, Vest-Agder 11. Vardeheia naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder 12. Ausvasstormyra naturreservat (utvidelse), Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag 13. Klårtjønnhaugen naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 14. Almdalen-Ekorndalen naturreservat (utvidelse), Overhalla og Namsos kommuner, Nord- Trøndelag 15. Finntjønnin naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 16. Bangsjøan naturreservat, Steinkjer, Overhalla, Grong og Snåsa kommuner, Nord-Trøndelag 17. Mjøsund naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag 18. Finnvolldalen-Esplingdalen naturreservat (utvidelse), Namdalseid kommune, Nord- Trøndelag 19. Høgmannen naturreservat (utvidelse), Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. 20. Tverråa naturreservat, Verdal kommune, Nord-Trøndelag 21. Grønningen naturreservat, Levanger kommune, Nord-Trøndelag 22. Røkkesdalen-Skogndalen naturreservat, Levanger kommune, Nord-Trøndelag 23. Simadalen naturreservat (utvidelse), Verran kommune, Nord-Trøndelag 24. Rinnleiret naturreservat (utvidelse), Levanger og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag Områdene nr. 1-11 inngår i arbeidet med frivillig skogvern på privat grunn. Områdene nr. 12-23 er skogvern på statsgrunn i Nord-Trøndelag hvor det for nr. 18, 20 og 21 i tillegg til statsgrunn også inngår frivillig vern på privateid grunn. Nr. 24 er en utvidelse av Rinnleiret naturreservat og utgjør en del av Trondheimsfjorden våtmarkssystem som har Ramsarstatus. Av praktiske årsaker foreslås utvidelsen av Rinnleiret naturreservat sammen med verneforslaget for skogområdene. 1 Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen: 1. Forskrift nr. 2090 av 14.12.1984 om fredning for Koltjerndalen plante- og fuglefredningsområde, Meråker kommune, Nord-Trøndelag fylke. 2. Forskrift nr. 569 av 10.06.2005 for Haverstingen naturreservat i Ringerike og Krødsherad kommuner, Buskerud fylke. 3. Den delen av kgl. res av 5. mars 1918 gjeldende for freding av Listaulfurua, Fyresdal kommune. 4. Forskrift 26.8.1988 nr. 676 om fredning av Ausvasstormyra naturreservat i Namsskogan kommune Nord-Trøndelag. 5. Forskrift 4.12.1992 nr. 952 om fredning av Simadalen naturreservat, Verran kommune, Nord-Trøndelag. 6. Forskrift 4.12.1992 nr. 945 om fredning av Almdalen naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag. 7. Forskrift 31.8.2001 nr. 963 om fredning av Finnvollvatnet naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag. 8. Forskrift 4.12.1992 nr. 949 om fredning av Høgmannen naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. 9. Forskrift 24.11.1995 nr. 909 om Rinnleiret naturreservat, Levanger og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag. Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009. I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier i §§ 35 til 39. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldloven § 33. De foreslåtte naturreservatene omfatter skogområder som representerer en stor variasjonsbredde når det gjelder naturtyper, økosystemer og arter. Verdiene som ønskes bevart, omfatter bl.a. truet natur, mange ulike skogtyper, våtmarksområder, myrtyper, slåttemark og rikt artsmangfold når det gjelder vegetasjon, lavflora, fugleliv og annet dyreliv. Når det gjelder naturmangfoldloven § 33 om mål for områdevern, vil naturreservatene bidra til bevaring av de verdier som er nevnt bl.a. i § 33 bokstavene a), b), c), f) og h). Formålet med det enkelte verneområde må beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den enkelte vernekategori. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven § 37 som lyder: ”Som naturreservat kan vernes områder som: a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel.” Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. 2 Vurderinger etter naturmangfoldloven kapittel II I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå som en integrert del i skjønnsutøvingen ved saksbehandling av vernesaker etter naturmangfoldloven kapittel V. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturforholdene i områdene som omfattes av foreliggende verneplan er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger. I områdene er det registrert viktige verneverdier og mange rødliste arter. Dette er omtalt underkap.6 nedenfor, samt i de detaljerte kartleggingsrapportene fra registreringene som ligger til grunn for verneforslaget. Verneplanens effekt på økosystem, naturtyper og arter er vurdert. Verneplanen vil bidra til å sikre sikre ivaretakelse av truede og nær truede naturtuper i skog, og vil sikre levesteder for et stort antall truede og nær truede skoglevende arter. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med stor grad av sannsynlighet ikke ha særlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i områdene. MD vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. MD anser at den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologisk tilstand i denne saken står i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, og anser derfor at kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 er oppfylt. Departementet mener det foreligger tilstrekelig kunnskap om effekten verneplanen vil ha for naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 har derfor mindre betydning i denne saken § 9. Virksomheter som kan tillates i områdene blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriftene, og regulering av den enkelte virksomhet og aktivitet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdene. Verneforskriftene skal i seg selv medvirke til at den samlede belasningen blir redusert. Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får ikke særlig betydning i denne saken ettersom vernet legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området, og at de godkjente tiltakene ikke vil ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter