NOU 1983: 42 223 Nat Urfaglige Verdier Og Vassdragsvern
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NOU 1983: 42 223 Nat urfaglige verdier og vassdragsvern OBJE KT NR. 114 De største er : Grøa, Ott a, Grovu, Enga, Vin- dola, Dindola, Fes ta, Dorremselva, Alma, DRIVA VASSDRAGET Tronda, Vinstra, Amotselva, Stolaa, Kaldvella, Fylker : Møre og Romsdal, Oppland, Grodola og Lindola/Reppa. Sor-Trondelag Fra kildene på. Dovre til utløpet i Sunndals- Kommuner : Sunndal, Oppdal, Dovre, Lesja fjorden har elva et fal l på ca. 1700 m, og elve- Nedborf elt : 2482 km° forløpet er sterkt preget av høydeforskj ellene. Skoggrense : 800 1100 m o. h. Areal under Bli.dehovedelva og sideelvene preges av stryk, denne : Ca. 30 % mens fosser helst forekommer i sidevassdra- Middelvannforing : 67,5 m%/s gene. Hovedelva har enkelte rolige partier fra Laveste/hoyeste punkt : 02 286 m o. h. Drivdalen til Ishoel i Oppdal og i selve Sunn- Marin grense : ca.150 m o. h . dalen. Ellers er det særlig mye st ryk mellom Kraftpotensial: 1496 GWh Ishoel i Oppdal og Grensen, øverst i Sunn- Natu rgeogra fiske regioner : 35e, 35f, 39a dalen. I hovedvassdraget finnes ingen regule- rende sjoer så vassføringa kan var iere sterkt. EIvebreddene er ofte bratte med rullestein . Både hoveddalen og sidedalene er til dels trange og preget av j uv. Det mest kjente er Amota nn («Jenstadjuvet») . Her møtes Grø- Vassdragsbeskr ivelse dola, Reppa, Grovu og Lindøla. Driva er et av Midt-Norges stors te hoved- Nedbørfeltet har på grunn av sin utstrek- vassdrag med utspring i Dovremassivet. Av- ning et va rier t klima. De vestlige strøk har et standen fra kilder til hav er omlag 150 km. suboseanisk preg, mens Grovuvassdraget dan- Gj ennom den første hovedda len, Drivdalen, ner overgang t il det mer kontinentale Dovre- renner elva nordover. Ved Oppdal dreier den klimaet. Det er s tore variasj oner i nedbor- mot vest ned Sunndal en og n år sj øen ved fordelingen, noe som henger sammen med Sunndalsøra. 253 km' av nedbørfeltet ligger regnskyggeeffekt i de nord-sør-gående dalene. innen Dovrefj ell nasjona lpark. I de tørreste omradene (480 mm ved Mjøen) - Nedbørf eltet karakteriseres av a lpint ter- faller det meste av nedbøren i vegetasjons- reng og vel 70 % av areal et er fjel1. 0,2 % av perioden og det te bidrar til d empe virkningen arealet er bredekt. av den ujevne fordelingen (oppti l 825 mm ved Vassdraget ha r en rekke størr e sideelver. Angar dsvatnet ) . 224 NOU 1983: 42 Naturfag lige verdier og vassdragsvern Grovudalen sett fra nordost. Poto: J. I. Holten . Am otsdalen sett fra sorvest. Poto : B. Saether. Arsnedboren ved Sunndalsora er pa 920 mm, marine gruntvannsomrader med forgreinete med mest nedbør i oktober . Arsmiddeltempe- elveløp og store strandenger. raturen er her 6,7° C, Ved Hjerkinn er å rs - Lavalpin sone utgjør anslagsvis halvpar ten nedbøren på 222 mm med nedbormaksimum i av nedborf eltet og bestar av et rikt spekter av j uli, årsmiddeltemperaturen er 0,5° C. vegetasjonstyper. Subalpin sone er velutviklet Driva renner i området Dovre og Oppdal og har mange ulike utforminger. La vlands- langs en geologisk grensesone mellom Tr ond- sonene har liten utstrekning og besta r vesent- heimsfeltets kambrosiluriske bergar ter i øst og lig a v bjørk- og furus kog samt en rekke mer et sterkt omdannet eldre bergartsystem i vest var mekrevende innslag . Prealpin sone domi- med sparagmitt. Vest for denne følger et gneis- neres ogsa a v bj ørkeskog, men med fur uskog kompleks som dominerer i resten av nedbor- på kna user og på morenegrunn i da lbunnen. feltet, bar e avbrut t a v bånd a v sedimentberg- Total t dekker bjorkeskog 19 % av a realet og a rter ; her forekommer stedvis ka lkholdige furuskog, kulturmark og vann hver 2 % . berga rter. De øvre d eler a v feltet har en rekke Myr og va tm arksvegetasjon er det lite av, prekvartere og kvartære formelementer som mens g ranskog ikke finnes i det hele tat t. gjør det til et nøkkelområde for forståelsen av Kultur påvir kningen er konsentrert til hoved- vesentlig e prosesser i ut vikling en av N orges da lføret i Oppdal og Sunndalen og består I la ndformer. overveiende grad av j ordbruk . I ma nge side- Store fj ellområder preger nedbørfeltet. I daler er det ennå aktiv seterdrift . E -6 og Trollheimen, i feltets nordlige deler, er ikke jernba nen følger dalføret i Oppdal, mens fj ellene så høye som på Dovre, men likevel riksvei 16 for er herfra ned Sun ndalen. Det er imponerende. Det er stor variasjon i land- anlagt veier innover mange av sidedalene, men for mene. I øst ligger avrundete fj ell med slake store områder er rela tivt uberørt. I feltets dalsider, med til dels dype nedska rete elveda- nordre del er det foretatt betydelige vann- ler. Vestover ha r terrenget mer preg av t inde- kraftreguleringer (15 % av nedbørf eltet er for mer med spisse topper og brat te dalsider . berort ). Vann fra Gjevilvatn et, Angr ds- Dr ivas dal skj ærer seg inn blant de høye vatn et og Dalsvatnet sa mt fra Tovatna fores fj ellene ute ved kysten og strekker seg øst- i t unnel til nedre del a v Sunndalen hvor kr af t- over opp på Dovreplatået hvor den dreier sør- stasjonen er plasser t. Denne har en midlere over. Mange av kildeelvene oppe i fjellet kom- å rs produksjon på 565 GWh . Følgende side- mer fra agnordaler som moter hoveddalen i elv er e r bero rt : Otta, Vindola, Festa, Deorrems- motsat t vinkel og peker tilbake på et tidligere, elva og Vekveselva. En vesentlig del av fritids- østgående vassdrag med vannskille langt i bebyggelsen er også konsentrert til de regu - vest. lerte omradene. I deler a v Grovuomr det er Dal ene viser tydelig preg av breerosj on med det dess uten mange hytter. bl. a . U-formet tverrsnit t og hengende side- Følgende deler av vassdraget gis egen om- daler. Nede i Sunndalen er det flere brefront - tale : - avset ninger og avsetningen ved Gikling er bygd opp ti l marin grense. G r o d a l e n (ves tre Groas nedborfelt) ( 111 I Sunndalen går det hyppige skred, særlig km ) snøskred . Ved utløpet i fj orden er det store Grøa er sidevassdrag fra sør og har samløp NOU 1983: 42 225 Nat urfaglige verdier og vassdragsvern Fr a det r olige el vepartiet i Gr ovudalen. Poto : Ty pisk parti fr a Vi nstr adalen innenf or Holset- J . I . K oksvik. lia. Foto: J. I. K oks vik. med Driva ved tettstedet Grøa . Det meste av V a s s d r a g e t s n o r d l i g e d e l e r (Opp- nedbørf eltet er høyereliggende fjellområder. dal hoveddal fore, Storlidalen, Gjevilvassdalen Bare langs hoveddalføret finnes omrader un- og Skar dalen} der 900 m o. h . De høyeste toppene i sør og Området har flere store innsjoer : Gj evil- vest rager vel 1800 m o. h . Dalsidene i Gr0- va tnet ( i Festa, 660 m o. h. ) pa 21 km", An- dalen er brat te og da lføret er svært trang t i gdrdsvatnet ( i Vindola, 583 m o. h.) på 3,4 km2 de nedre deler. Øverst renner elva i forholdsvis og Skardvatn (i Dorremselva, 869 m o. h.) pa flatt terreng, men med flere stryk og mindre 2,4 km2. Det meste av det te området er berørt fosser fra Stortaela og Sva rts nytvat net til av kraf tut bygging. Dalava tnet. Nedenfor d et te renner elva for - holdsvis rolig til ca. 1 km for bi Dalaset ra for den går i foss og st ryk ca. 4 km ned til Driva. Vinstradalens nedborfelt Berggrunnen bestå r vesentlig av gn eis. Gre - dalen har i nedre del lite løsmasser og bar Dette s idevassdraget fra sør renner sammen sparsomt jordsmonn over berggr unnen langs med Driva ca. 8 km sør for Oppdal sentr um. elva og opp da lsidene hvor det er mye blokk· Dalen har lettfor vit relig berggrunn og rikt mar k. Ved samløpet med hovedvassdraget er planteliv, og er følgelig en viktig beitedal med det mye løsmasser. mange setrer. Bjørkeskogen gå r la ngt innover d alen. På snaufj ellet ligger en del vatn. Lengst nede renner elva i et j uv, men lengre innover blir dalsidene mindr e steile. G r o v u v a s s d r a g e t ( Amo tann og Fjell- gå rdene, Geitådalen, Grøvudalen, østre Grø- dalen, fulppdalen/Skiråda len, Linda len/Din- Amotsdalens nedborfelt (287 km%) dalen) Amotselva er sidevas sdrag fra vest med Samløpet med hovedvassdr aget er ved Gj øra . samløp ved Engan i Drivdalen. Nedbørfeltet Ca. 5 km lengre sør er Amotann («Jensta d- består vesentlig av alpine na turtyper (mellom j uvet») med Lindalsfallet, Reppfallet og Svou- 1000 og 1400 m o. h.) hvor det også ligger fallet som stuper ned i elvej uvet. Selve Grovu- ca, 20 vatn og en rekke mindre tj ern, Amots- da len er en U-dal med bra tte lier pa hver side. vat net ( 1302 m o. h.) pa 1 km' er det største Da lbunnen er skogløs med beitemarker, elve- kildemagasinet ( ca. 27 km sørvest for sa m- slet ter og 6- 7 mindre tjern. Dalsidene er løpet}. E lva har for det meste et stridt løp, kledt med bj ørkeskog. Lindalen og Dindalen men med enkelte rolige partier i de øvre deler . preg es av en re kke mindre Og s tørre va tn og Dalen er relativt trang helt opp til Urdbekken.