NOU 1983: 42 223 Nat Urfaglige Verdier Og Vassdragsvern

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

NOU 1983: 42 223 Nat Urfaglige Verdier Og Vassdragsvern NOU 1983: 42 223 Nat urfaglige verdier og vassdragsvern OBJE KT NR. 114 De største er : Grøa, Ott a, Grovu, Enga, Vin- dola, Dindola, Fes ta, Dorremselva, Alma, DRIVA VASSDRAGET Tronda, Vinstra, Amotselva, Stolaa, Kaldvella, Fylker : Møre og Romsdal, Oppland, Grodola og Lindola/Reppa. Sor-Trondelag Fra kildene på. Dovre til utløpet i Sunndals- Kommuner : Sunndal, Oppdal, Dovre, Lesja fjorden har elva et fal l på ca. 1700 m, og elve- Nedborf elt : 2482 km° forløpet er sterkt preget av høydeforskj ellene. Skoggrense : 800 1100 m o. h. Areal under Bli.dehovedelva og sideelvene preges av stryk, denne : Ca. 30 % mens fosser helst forekommer i sidevassdra- Middelvannforing : 67,5 m%/s gene. Hovedelva har enkelte rolige partier fra Laveste/hoyeste punkt : 02 286 m o. h. Drivdalen til Ishoel i Oppdal og i selve Sunn- Marin grense : ca.150 m o. h . dalen. Ellers er det særlig mye st ryk mellom Kraftpotensial: 1496 GWh Ishoel i Oppdal og Grensen, øverst i Sunn- Natu rgeogra fiske regioner : 35e, 35f, 39a dalen. I hovedvassdraget finnes ingen regule- rende sjoer så vassføringa kan var iere sterkt. EIvebreddene er ofte bratte med rullestein . Både hoveddalen og sidedalene er til dels trange og preget av j uv. Det mest kjente er Amota nn («Jenstadjuvet») . Her møtes Grø- Vassdragsbeskr ivelse dola, Reppa, Grovu og Lindøla. Driva er et av Midt-Norges stors te hoved- Nedbørfeltet har på grunn av sin utstrek- vassdrag med utspring i Dovremassivet. Av- ning et va rier t klima. De vestlige strøk har et standen fra kilder til hav er omlag 150 km. suboseanisk preg, mens Grovuvassdraget dan- Gj ennom den første hovedda len, Drivdalen, ner overgang t il det mer kontinentale Dovre- renner elva nordover. Ved Oppdal dreier den klimaet. Det er s tore variasj oner i nedbor- mot vest ned Sunndal en og n år sj øen ved fordelingen, noe som henger sammen med Sunndalsøra. 253 km' av nedbørfeltet ligger regnskyggeeffekt i de nord-sør-gående dalene. innen Dovrefj ell nasjona lpark. I de tørreste omradene (480 mm ved Mjøen) - Nedbørf eltet karakteriseres av a lpint ter- faller det meste av nedbøren i vegetasjons- reng og vel 70 % av areal et er fjel1. 0,2 % av perioden og det te bidrar til d empe virkningen arealet er bredekt. av den ujevne fordelingen (oppti l 825 mm ved Vassdraget ha r en rekke størr e sideelver. Angar dsvatnet ) . 224 NOU 1983: 42 Naturfag lige verdier og vassdragsvern Grovudalen sett fra nordost. Poto: J. I. Holten . Am otsdalen sett fra sorvest. Poto : B. Saether. Arsnedboren ved Sunndalsora er pa 920 mm, marine gruntvannsomrader med forgreinete med mest nedbør i oktober . Arsmiddeltempe- elveløp og store strandenger. raturen er her 6,7° C, Ved Hjerkinn er å rs - Lavalpin sone utgjør anslagsvis halvpar ten nedbøren på 222 mm med nedbormaksimum i av nedborf eltet og bestar av et rikt spekter av j uli, årsmiddeltemperaturen er 0,5° C. vegetasjonstyper. Subalpin sone er velutviklet Driva renner i området Dovre og Oppdal og har mange ulike utforminger. La vlands- langs en geologisk grensesone mellom Tr ond- sonene har liten utstrekning og besta r vesent- heimsfeltets kambrosiluriske bergar ter i øst og lig a v bjørk- og furus kog samt en rekke mer et sterkt omdannet eldre bergartsystem i vest var mekrevende innslag . Prealpin sone domi- med sparagmitt. Vest for denne følger et gneis- neres ogsa a v bj ørkeskog, men med fur uskog kompleks som dominerer i resten av nedbor- på kna user og på morenegrunn i da lbunnen. feltet, bar e avbrut t a v bånd a v sedimentberg- Total t dekker bjorkeskog 19 % av a realet og a rter ; her forekommer stedvis ka lkholdige furuskog, kulturmark og vann hver 2 % . berga rter. De øvre d eler a v feltet har en rekke Myr og va tm arksvegetasjon er det lite av, prekvartere og kvartære formelementer som mens g ranskog ikke finnes i det hele tat t. gjør det til et nøkkelområde for forståelsen av Kultur påvir kningen er konsentrert til hoved- vesentlig e prosesser i ut vikling en av N orges da lføret i Oppdal og Sunndalen og består I la ndformer. overveiende grad av j ordbruk . I ma nge side- Store fj ellområder preger nedbørfeltet. I daler er det ennå aktiv seterdrift . E -6 og Trollheimen, i feltets nordlige deler, er ikke jernba nen følger dalføret i Oppdal, mens fj ellene så høye som på Dovre, men likevel riksvei 16 for er herfra ned Sun ndalen. Det er imponerende. Det er stor variasjon i land- anlagt veier innover mange av sidedalene, men for mene. I øst ligger avrundete fj ell med slake store områder er rela tivt uberørt. I feltets dalsider, med til dels dype nedska rete elveda- nordre del er det foretatt betydelige vann- ler. Vestover ha r terrenget mer preg av t inde- kraftreguleringer (15 % av nedbørf eltet er for mer med spisse topper og brat te dalsider . berort ). Vann fra Gjevilvatn et, Angr ds- Dr ivas dal skj ærer seg inn blant de høye vatn et og Dalsvatnet sa mt fra Tovatna fores fj ellene ute ved kysten og strekker seg øst- i t unnel til nedre del a v Sunndalen hvor kr af t- over opp på Dovreplatået hvor den dreier sør- stasjonen er plasser t. Denne har en midlere over. Mange av kildeelvene oppe i fjellet kom- å rs produksjon på 565 GWh . Følgende side- mer fra agnordaler som moter hoveddalen i elv er e r bero rt : Otta, Vindola, Festa, Deorrems- motsat t vinkel og peker tilbake på et tidligere, elva og Vekveselva. En vesentlig del av fritids- østgående vassdrag med vannskille langt i bebyggelsen er også konsentrert til de regu - vest. lerte omradene. I deler a v Grovuomr det er Dal ene viser tydelig preg av breerosj on med det dess uten mange hytter. bl. a . U-formet tverrsnit t og hengende side- Følgende deler av vassdraget gis egen om- daler. Nede i Sunndalen er det flere brefront - tale : - avset ninger og avsetningen ved Gikling er bygd opp ti l marin grense. G r o d a l e n (ves tre Groas nedborfelt) ( 111 I Sunndalen går det hyppige skred, særlig km ) snøskred . Ved utløpet i fj orden er det store Grøa er sidevassdrag fra sør og har samløp NOU 1983: 42 225 Nat urfaglige verdier og vassdragsvern Fr a det r olige el vepartiet i Gr ovudalen. Poto : Ty pisk parti fr a Vi nstr adalen innenf or Holset- J . I . K oksvik. lia. Foto: J. I. K oks vik. med Driva ved tettstedet Grøa . Det meste av V a s s d r a g e t s n o r d l i g e d e l e r (Opp- nedbørf eltet er høyereliggende fjellområder. dal hoveddal fore, Storlidalen, Gjevilvassdalen Bare langs hoveddalføret finnes omrader un- og Skar dalen} der 900 m o. h . De høyeste toppene i sør og Området har flere store innsjoer : Gj evil- vest rager vel 1800 m o. h . Dalsidene i Gr0- va tnet ( i Festa, 660 m o. h. ) pa 21 km", An- dalen er brat te og da lføret er svært trang t i gdrdsvatnet ( i Vindola, 583 m o. h.) på 3,4 km2 de nedre deler. Øverst renner elva i forholdsvis og Skardvatn (i Dorremselva, 869 m o. h.) pa flatt terreng, men med flere stryk og mindre 2,4 km2. Det meste av det te området er berørt fosser fra Stortaela og Sva rts nytvat net til av kraf tut bygging. Dalava tnet. Nedenfor d et te renner elva for - holdsvis rolig til ca. 1 km for bi Dalaset ra for den går i foss og st ryk ca. 4 km ned til Driva. Vinstradalens nedborfelt Berggrunnen bestå r vesentlig av gn eis. Gre - dalen har i nedre del lite løsmasser og bar Dette s idevassdraget fra sør renner sammen sparsomt jordsmonn over berggr unnen langs med Driva ca. 8 km sør for Oppdal sentr um. elva og opp da lsidene hvor det er mye blokk· Dalen har lettfor vit relig berggrunn og rikt mar k. Ved samløpet med hovedvassdraget er planteliv, og er følgelig en viktig beitedal med det mye løsmasser. mange setrer. Bjørkeskogen gå r la ngt innover d alen. På snaufj ellet ligger en del vatn. Lengst nede renner elva i et j uv, men lengre innover blir dalsidene mindr e steile. G r o v u v a s s d r a g e t ( Amo tann og Fjell- gå rdene, Geitådalen, Grøvudalen, østre Grø- dalen, fulppdalen/Skiråda len, Linda len/Din- Amotsdalens nedborfelt (287 km%) dalen) Amotselva er sidevas sdrag fra vest med Samløpet med hovedvassdr aget er ved Gj øra . samløp ved Engan i Drivdalen. Nedbørfeltet Ca. 5 km lengre sør er Amotann («Jensta d- består vesentlig av alpine na turtyper (mellom j uvet») med Lindalsfallet, Reppfallet og Svou- 1000 og 1400 m o. h.) hvor det også ligger fallet som stuper ned i elvej uvet. Selve Grovu- ca, 20 vatn og en rekke mindre tj ern, Amots- da len er en U-dal med bra tte lier pa hver side. vat net ( 1302 m o. h.) pa 1 km' er det største Da lbunnen er skogløs med beitemarker, elve- kildemagasinet ( ca. 27 km sørvest for sa m- slet ter og 6- 7 mindre tjern. Dalsidene er løpet}. E lva har for det meste et stridt løp, kledt med bj ørkeskog. Lindalen og Dindalen men med enkelte rolige partier i de øvre deler . preg es av en re kke mindre Og s tørre va tn og Dalen er relativt trang helt opp til Urdbekken.
Recommended publications
  • Foredrag Til Kongelig Resolusjon Om Verneplan for Skog Samt Utvidelse Av Rinnleiret Naturreservat
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til Kongelig resolusjon om verneplan for skog samt utvidelse av Rinnleiret naturreservat 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) tilrår opprettelse av 24 nye verneområder i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Blant de foreslåtte verneområdene inngår forslag om utvidelse av 8 eksisterende naturreservater. Områdene omfatter ca 252 km2 nytt verneareal, hvorav ca 79 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Sunndalslia naturreservat, Leka kommune, Nord-Trøndelag 2. Koltjønndalen naturreservat (utvidelse), Meråker kommune, Nord-Trøndelag 3. Rottåsberga naturreservat, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal 4. Hostegga naturreservat, Aure kommune, Møre og Romsdal 5. Fladalsåsen naturreservat, Nes kommune, Buskerud 6. Haverstingen naturreservat (utvidelse), Ringerike, Flå og Krødsherad kommuner, Buskerud 7. Hestbrennajuvet naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud 8. Kollåsen naturreservat, Ski kommune, Akershus 9. Fugldalen naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark 10. Nedre Timenes naturreservat, Kristiansand kommune, Vest-Agder 11. Vardeheia naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder 12. Ausvasstormyra naturreservat (utvidelse), Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag 13. Klårtjønnhaugen naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 14. Almdalen-Ekorndalen naturreservat (utvidelse), Overhalla og Namsos kommuner, Nord- Trøndelag 15. Finntjønnin naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 16. Bangsjøan
    [Show full text]
  • Regional Vassforvaltningsplan for Møre Og Romsdal Vassregion 2022-2027
    Høyringstkast Det verdfulle vatnet vårt REGIONAL VASSFORVALTINGSPLAN 2022–2027 MØRE OG ROMSDAL VASSREGION Innhald Det verdfulle vatnet vårt ......................................................................................................................... 3 Samandrag ............................................................................................................................................... 4 1 Vi treng ein plan for vatnet (planbeskriving) ................................................................................... 9 Kvifor treng vi ein plan? (formål) ..................................................................................... 9 Heimelsgrunnlag og nasjonale føringar ......................................................................... 10 Korleis verkar planen? ........................................................................................................... 11 Konkret gjennomføring av planen ......................................................................................... 12 Usemje om planforslaget ...................................................................................................... 13 Retningslinjer om arealplanlegging etter plan- og bygningsloven og vassforskrifta ............ 14 Planområde – Møre og Romsdal vassregion ......................................................................... 18 2 Miljømål, prioriteringar og tiltak ................................................................................................... 19 Miljømål ................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Utkast Til Forskrift Om Fiske Etter Anadrome Laksefisk I Sjøen
    Utkast til forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen Fastsatt av Miljødirektoratet X.X.2020 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) §15, §16, §18 andre ledd bokstav g og § 18 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 20. oktober 2015 nr. 1905, lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskloven) §§ 33 og 40, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864 og forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 1 og § 4. § 1.Virkeområde Forskriften gjelder fiske etter anadrome laksefisk i sjøen. Paragraf 3 gjelder også fiske etter saltvannsfisk, jf. lakse- og innlandsfiskloven § 40. § 2. Fiske med stang og håndsnøre Med de begrensninger som følger av § 3 og forskrift gitt i medhold av lakse- og innlandsfiskloven § 40, er det åpnet for fiske etter anadrome laksefisk med stang og håndsnøre, fra land og båt, hele året. Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk a) fra land eller båt, i tidsrommet 1. mars til 30. april, i følgende områder: i. Ryfylkefjordene i Rogaland innenfor en linje mellom Tungenes og Kårstø, unntatt Lysefjorden innenfor Lysefjordbrua og Skjoldafjorden nord for Borgøyna, ii. Hardangerfjorden innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes og til Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune, iii. Møre og Romsdal, med unntak av Smøla, b) fra land eller båt, i tidsrommet 1. mars til 31. mai, i Trøndelag, c) fra båt, i tidsrommet 1. mars til 31. mai, i Nordland. Det åpnes heller ikke for fiske etter sjøørret fra land eller båt i fjordområdet Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden innenfor E39 i Møre og Romsdal.
    [Show full text]
  • Fiske Med Kilenot Og Lakseverp
    Fiske med kilenot og lakseverp Forvaltningsregion Beskrivelse Fisketid og øvrige bestemmelser – kommuner med avgrensinger for fiske etter anadrome laksefisk med kilenot og lakseverp Østlandet Kommunene i Vestfold og Åpnes ikke Telemark, Viken og Oslo. Agderkysten Kommunene i Agder Åpnes ikke Jæren Stavanger (Hafrsfjord innenfor Åpnes ikke Hafrsfjordbrua), Sola, Klepp, Hå, Eigersund, Sokndal Indre Rogaland Bokn (øst for E39), Tysvær (øst for 15. juli–4. august (man. kl. 18–fre. kl. E39), Vindafjord (unntatt 18). fjordområdene nord for E134), All sjøørret skal gjenutsettes. Sauda, Suldal, Stavanger (øst for Unntak: Vindafjordsystemet (nord for E39), Hjelmeland, Strand, Sandnes, en rett linje fra Tunganes til Gjesdal sydspissen av Ommundsholmen): åpnes ikke. Hardangerfjorden Bjørnafjorden (øst for Halhjem, Åpnes ikke fergeleiet), Samnanger, Kvam, Voss, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Kvinnherad, Etne, Tysnes (øst for Rommelines fyr og øst for Svarvhella), Fitjar (øst for Stokksneset), Stord (øst for E39), Sveio (øst for E39), Vindafjord (fjordområdene nord for E134), Tysvær (fjordområdene nord for E134) Fjordsystemet rundt og Alver (Lurefjorden øst for fv. 565, Åpnes ikke utenfor Osterøy innenfor Herdlefjorden og Mangersfjorden sør for Mangersneset), Modalen, Askøy (øst for Askøybrua og Herdlefjorden innenfor fv. 223 og Urneset), Osterøy, Vaksdal, Voss, Bergen (øst for Askøybrua) Austfjorden Masfjorden, Alver (Austfjorden) Åpnes ikke Sognefjorden Hyllestad (innenfor Larsneset), Åpnes ikke Høyanger, Sogndal, Luster, Årdal, Lærdal, Aurland, Vik, Gulen (øst for Rutledal fergekai) Dalsfjorden Askvoll (Dalsfjorden øst for 1. jul.–4. aug. (man. kl. 18–fre. kl. Vårdalsneset), Sunnfjord, Fjaler 18). (Dalsfjorden øst for Kysneset) All sjøørret skal gjenutsettes. Førdefjorden Sunnfjord (Førdefjorden), Askvoll Åpnes ikke (Førdefjorden øst for Flokenes, Matvikeneset) Forvaltningsregion Beskrivelse Fisketid og øvrige bestemmelser – kommuner med avgrensinger for fiske etter anadrome laksefisk med kilenot og lakseverp Nordfjord Kinn (innenfor Husevågøya (linje fra 15.
    [Show full text]
  • Nazewnictwo Geograficzne Ś Wiata
    NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE Ś WIATA Zeszyt 12 Ś WIATA 12. Europa – Cz WIATA 12. Europa Europa Część II ęść II IISBNSBN 9978-83-254-0825-178-83-254-0825-1 GŁÓWWNYNY UURZRZĄD GGEODEZJIEODEZJI I KKARTOGRAFIIARTOGRAFII OOkladka.inddkladka.indd 226767 66/10/10/10/10 110:13:170:13:17 PPMM KOMISJA STANDARYZACJI NAZW GEOGRAFICZNYCH POZA GRANICAMI RZECZYPOSPOLITEJ POLSKIEJ przy Głównym Geodecie Kraju NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE ŚWIATA Zeszyt 12 Europa Część II GŁÓWNY URZĄD GEODEZJI I KARTOGRAFII Warszawa 2010 EEuropa2.indburopa2.indb 1 66/10/10/10/10 9:49:219:49:21 PPMM KOMISJA STANDARYZACJI NAZW GEOGRAFICZNYCH POZA GRANICAMI RZECZYPOSPOLITEJ POLSKIEJ przy Głównym Geodecie Kraju Waldemar Rudnicki (przewodniczący), Andrzej Markowski (zastępca przewodniczącego), Maciej Zych (zastępca przewodniczącego), Katarzyna Przyszewska (sekretarz); członkowie: Stanisław Alexandrowicz, Andrzej Czerny, Janusz Danecki, Janusz Gołaski, Romuald Huszcza, Sabina Kacieszczenko, Dariusz Kalisiewicz, Artur Karp, Zbigniew Obidowski , Jerzy Ostrowski, Jarosław Pietrow, Jerzy Pietruszka, Andrzej Pisowicz, Bogumiła Więcław, Ewa Wolnicz-Pawłowska, Bogusław R. Zagórski Opracowanie Elżbieta Chudorlińska (Belgia, Holandia, Irlandia, Szwajcaria, Szwecja, Wielka Brytania), Andrzej Czerny (Austria, Niemcy), Jarosław Pietrow (Dania, Finlandia, Islandia, Norwegia, Szwecja), Agnieszka Pietrzak (Hiszpania, Malta, Portugalia, Włochy), Maksymilian Skotnicki (Francja), Maciej Zych (Andora, Francja, Gibraltar, Guernsey, Holandia, Jan Mayen, Jersey, Liechtenstein, Luksemburg,
    [Show full text]
  • Melding Roan
    Melding 420 kV-ledning Roan- Trollheim Melding med forslag til utredningsprogram Roan Storheia Snillfjord b Snillfjord a Trollheim Januar 2008 Roan Storheia Snillfjord b Snillfjord a Trollheim Viklandet Fræna Melding Januar 2008 420 kV Roan – Trollheim INNHOLD 1. Innledning og bakgrunn ......................................................................................... 6 1.1 Bakgrunn ........................................................................................................... 6 1.2 Formålet med meldingen .................................................................................. 6 1.3 Innhold i meldingen .......................................................................................... 6 1.4 Presentasjon av tiltakshaver .............................................................................. 7 2. Begrunnelse for tiltaket .......................................................................................... 8 2.1 Kraftnettet i Midt-Norge ................................................................................... 8 2.2 Behovet for ny ledning ...................................................................................... 9 2.3 Andre nødvendige tiltak i kraftnettet .............................................................. 10 2.4 Produksjonsmessige og samfunnsøkonomiske vurderinger ............................ 10 2.5 Kraftsystemplaner og overordnede planer ...................................................... 11 3. Lovgrunnlag og saksbehandling .........................................................................
    [Show full text]
  • Rapport (1.649Mb)
    Studier av vandring hos sjøaure fra Driva 1253 Vandringsmønster i elv og sjø i perioden 2009-2011 Gunnbjørn Bremset, Henning Andre Urke, Øyvind Solem, Arne Jørgen Kjøsnes, Torstein Kristensen & John Birger Ulvund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.
    [Show full text]
  • Oppsummering Av Innspill Til Dns
    Notat Regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2012 - oppsummering av høring Direktoratet for naturforvaltning sendte 6. desember 2011 på høring et forslag til nye reguleringer av fisket etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag og sjø fra 2012. Høringsfristen var 20. januar 2012. Dette notatet oppsummerer innkomne høringsuttalelser. Innhold Generelle uttalelser .......................................................................................................................................... 2 Lokale og regionale uttalelser .......................................................................................................................... 7 Østfold.......................................................................................................................................................... 7 Oslo og Akershus ......................................................................................................................................... 7 Buskerud ...................................................................................................................................................... 7 Vestfold ........................................................................................................................................................ 8 Telemark ...................................................................................................................................................... 8 Aust-Agder ..................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • STEDFESTING Av Natur- Og Sam- Funnsgeografisk Informasjon
    Tilbaketrukket oktober 2020 STEDFESTING av natur- og sam- funnsgeografisk informasjon Versjon 1.1 • Oktober 2004 Henvendelser kan rettes til: Statens kartverk Første gang utgitt oktober 1998 Landdivisjonen, Versjon 1.0 Kartverksveien 21 I versjon 1.1 er det tatt med en skannet utgave av kart 3500 Hønefoss over vassdragsområder, som i trykt utgave versjon 1.0 Telefon: 32 11 81 00 lå i en lomme bakerst i standarden Telefax: 32 11 81 01 Denne standarden gir anvisning på hvordan natur- og samfunnsgeografiske data skal kunne stedfestes ved bruk av direkte eller indirekte stedfestingsmetoder. Hensikten med standarden er å anvise metoder som angir geografisk beliggenhet med nødvendig nøyaktighet og samtidig unngå mistolkninger ved nasjonal og internasjonal utveksling av stedfestingsdata. Miljøverndepartementet har tillagt Statens kartverk ansvar for standarder og regelverk innen fagområdet geografisk informasjon. En rekke institusjoner/organisasjoner har vært konsultert under utarbeidelsen av standarden, bl.a. : Det norske meteorologiske institutt Norges geologiske undersøkelse Direktoratet for naturforvalting Norges vassdrags- og energiverk Energiforsyningens fellesorganisasjon Norsk Allmennstandardisering Forsvarets militærgeografiske tjeneste Norsk Kommunalteknisk Forening Geoforum Norsk Polarinstitutt Havforskningsinstituttet Norske Oppmålingskontorers Forening Høgskolene Oljedirektoratet Jordskifteverket Statens Forurensningstilsyn Kommunenes Sentralforbund Statistisk sentralbyrå Landbruksdepartementet Telenor A/S Miljøverndepartementet Universitetene
    [Show full text]
  • Regional Delplan for Kulturminne Av Regional Og Nasjonal Verdi
    Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. I tillegg til dette hovudheftet har planen tre vedlegg : Vedlegg 1, Om kulturminna i planen og grunnlag for utval m/liste over kulturminne og kulturmiljø av regional og nasjonal verdi på Xl-ark. Vedlegg 2, Juridiske verkemiddel i kulturminnevernet Vedlegg 3, Sentrale omgrep og definisjonar Ansikt frå Ungdomshuset Skogvang I Aure. Huset bygt i 1936. Usmykking i treskurd av billedhoggeren Kristoffer Leirdal frå Aure. Foto:Norske Lagsbruk INNLEIING Ser ein historisk på kulturminnevernet si utvikling, vil ein finne at det i starten var mest fokus på gjenstandar – og gjerne raritetar som kunne visast fram som attraksjonar. Å ta vare på og vise fram det særeigne og spesielle har hatt fokus i lang tid. Når det gjeld aktuelle objekt, har det utvikla seg frå små, innsamla gjenstandar til større gjenstandar, til bygningar framleis “innsamla” og plassert på ny stad. Etter kvart vektla ein verdien av å kunne ta vare på bygningar på opphavleg stad. Og ein såg verdien av å ta vare på ei samling av fleire bygningar som stod i ein samanheng fysisk og funksjonelt. I tillegg til bygningar kom også andre element i miljøet som vegar, murar, vegetasjon, landskap og liknande i fokus. Omgrepet kulturmiljø kom på dagsorden i kulturminnevernet. Den kulturpolitiske haldninga i samfunnet fekk etter kvart fokus på at det er viktig å avspegle mest mogleg full breidde av historia i det vi tek vare på som kulturminne. Det skulle ikkje lenger berre vere det særeigne og spesielle, det mest prangande og estetisk høgverdige som skulle vektleggast. Men alle sider ved samfunnsutviklinga skulle vise att i verna kulturminne.
    [Show full text]
  • Sjeldne Fugler I Buskerud 2014
    Sjeldne fugler i Buskerud 2014 Rapport fra den lokale rapport- og sjeldenhetskomiteen (LRSK) i Buskerud av Steinar Stueflotten Året 2014 ble et normalt bra år når det gjelder funn av sjeldne fugler i Buskerud. Det ble registrert en ny art for fylket – svartstrupesteinskvett. I tillegg ble følgende sjeldne arter observert: islom, gulnebblom, gråstrupe- dykker, egretthegre, glente, polarsvømmesnipe, polarjo, tyvjo, sabinemåke, lunde, trelerke, lappiplerke, svartstrupe, busksanger, svartkråke, rosenstær og gulirisk. Det var rekordforekomst av busksangere i 2014. Saksbehandling Denne rapporten er basert på 1028 registrerte observasjoner av 120 arter, 5 underarter og 1 hybrid fra rapporteringsåret 2014. Dette er 12 arter og 14 % flere registreringer enn i 2013, men grunnet endringer i Artsobservasjoner og rapporteringslista er ikke resultatene helt sammenlignbart med foregående år. Rapporten inneholder en etterrapportering fra 2010, fem fra 2012 og to fra 2013. LRSK/NSKF har i forbindelse med denne rapporten ferdigbehandlet 114 godkjenningssaker (flere av disse sakene gjelder de samme funnene). Dette er seks saker mindre enn i 2013. Av disse er 4 saker (3,5 %) ikke godkjent. I tillegg er en observasjon av dvergmåke og en av trelerke ikke godkjent pga. manglende rapportering med beskrivelse til LRSK. Det er i forbindelse med denne rapporten oversendt 6 saker til NSKF for godkjenning av 3 sjeldne artsfunn: stork (1), svartstrupesteinskvett (2) og gulirisk (3). Av disse ble observasjonen av stork ikke godkjent av NSKF. 99 % av all saksbehandling i forbindelse med denne årsrapporten ble utført ved hjelp av LRSKs saksbehandlingsmodul på gamle Artsobservasjoner. Denne modulen sikret god samordning mellom LRSKs og NSKFs arbeid og en sikker arkivering av all dokumentasjon knyttet til saksbehandlingen, samt en forenklet generering av LRSKs årsrapporter.
    [Show full text]
  • Pobierz Zeszyt 12
    Uwaga: Niniejsza publikacja została opracowana według stanu na 2010 rok i nie jest aktualizowana. Zamieszczony na stronie internetowej Komisji Standaryzacji Nazw Geograficznych poza Granica- mi Rzeczypospolitej Polskiej plik PDF jest jedynie zapisem cyfrowym wydrukowanej publikacji. Wykaz zalecanych przez Komisję polskich nazw geograficznych świata (Urzędowy wykaz polskich nazw geograficznych świata), wraz z aktualizowaną na bieżąco listą zmian w tym wykazie, zamieszczo- ny jest na stronie internetowej pod adresem: http://ksng.gugik.gov.pl/wpngs.php. KOMISJA STANDARYZACJI NAZW GEOGRAFICZNYCH POZA GRANICAMI RZECZYPOSPOLITEJ POLSKIEJ przy Głównym Geodecie Kraju NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE ŚWIATA Zeszyt 12 Europa Część II GŁÓWNY URZĄD GEODEZJI I KARTOGRAFII Warszawa 2010 EEuropa2.indburopa2.indb 1 66/10/10/10/10 9:49:219:49:21 PPMM KOMISJA STANDARYZACJI NAZW GEOGRAFICZNYCH POZA GRANICAMI RZECZYPOSPOLITEJ POLSKIEJ przy Głównym Geodecie Kraju Waldemar Rudnicki (przewodniczący), Andrzej Markowski (zastępca przewodniczącego), Maciej Zych (zastępca przewodniczącego), Katarzyna Przyszewska (sekretarz); członkowie: Stanisław Alexandrowicz, Andrzej Czerny, Janusz Danecki, Janusz Gołaski, Romuald Huszcza, Sabina Kacieszczenko, Dariusz Kalisiewicz, Artur Karp, Zbigniew Obidowski , Jerzy Ostrowski, Jarosław Pietrow, Jerzy Pietruszka, Andrzej Pisowicz, Bogumiła Więcław, Ewa Wolnicz-Pawłowska, Bogusław R. Zagórski Opracowanie Elżbieta Chudorlińska (Belgia, Holandia, Irlandia, Szwajcaria, Szwecja, Wielka Brytania), Andrzej Czerny (Austria, Niemcy), Jarosław
    [Show full text]