Regional Vassforvaltningsplan for Møre Og Romsdal Vassregion 2022-2027

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Regional Vassforvaltningsplan for Møre Og Romsdal Vassregion 2022-2027 Høyringstkast Det verdfulle vatnet vårt REGIONAL VASSFORVALTINGSPLAN 2022–2027 MØRE OG ROMSDAL VASSREGION Innhald Det verdfulle vatnet vårt ......................................................................................................................... 3 Samandrag ............................................................................................................................................... 4 1 Vi treng ein plan for vatnet (planbeskriving) ................................................................................... 9 Kvifor treng vi ein plan? (formål) ..................................................................................... 9 Heimelsgrunnlag og nasjonale føringar ......................................................................... 10 Korleis verkar planen? ........................................................................................................... 11 Konkret gjennomføring av planen ......................................................................................... 12 Usemje om planforslaget ...................................................................................................... 13 Retningslinjer om arealplanlegging etter plan- og bygningsloven og vassforskrifta ............ 14 Planområde – Møre og Romsdal vassregion ......................................................................... 18 2 Miljømål, prioriteringar og tiltak ................................................................................................... 19 Miljømål ................................................................................................................................. 19 Betre vassmiljø: verne, forbetre og gjenopprette ......................................................... 19 Miljømål i Møre og Romsdal vassregion ....................................................................... 20 Forventa miljøforbetring i denne planperioden ............................................................ 23 Bidrag til å oppfylle nasjonale og internasjonale miljømål ........................................... 24 Prioriteringar og utfordringar ................................................................................................ 24 Overordna prioriteringar ............................................................................................... 24 Prioritering av regulerte vassdrag ................................................................................. 25 Prioritering av tiltak ....................................................................................................... 27 Hovudutfordringar i vassregionen ................................................................................ 27 Endringar sidan sist plan ................................................................................................ 28 Ny aktivitet og nye inngrep i vassregionen (§ 12) i den førre planperioden ................. 29 Vann-Nett .............................................................................................................................. 30 Tiltaksprogrammet ................................................................................................................ 30 Oppsummering .............................................................................................................. 31 Klimatilpassing av tiltaksprogrammet ........................................................................... 36 Overvaking i vassregionen ..................................................................................................... 36 Kven gjennomfører og finansierer overvakinga? .......................................................... 36 Overvakingsnettverk ..................................................................................................... 38 Overvaking i overflatevatn ............................................................................................ 39 Overvaking i grunnvassførekomstar .............................................................................. 39 Overvaking i verna område ........................................................................................... 39 Framtidige overvakingsbehov ....................................................................................... 40 VEDLEGG ................................................................................................................................................ 41 1 Vedlegg: Korleis står det til med vatnet? ...................................................................................... 41 1 Beskriving av natur og miljøtilstand ...................................................................................... 41 Vassførekomstar i vassregionen ............................................................................................ 41 Vasstypar ............................................................................................................................... 42 Referanseforhold i elvar, innsjøar og kystvatn ...................................................................... 43 Økologisk tilstand .................................................................................................................. 44 Kjemisk tilstand ..................................................................................................................... 47 Sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) ......................................................................... 49 Avstand mellom potensialet i dag og miljømålet .................................................................. 51 Oppsummering av menneskeskapt påverknad ..................................................................... 52 Påverknader og drivarar som er viktige for miljøtilstanden .......................................... 52 Oversikt over påverknaden i vassregionen ................................................................... 52 Sektorvis oversikt over påverknad ................................................................................ 54 Korleis klimaendringar verkar på effekten av menneskeleg aktivitet ........................... 55 Påverknad på vassførekomstane i dag, drivkrefter og utviklinga framover ................. 55 Oversikt over beskytta område ............................................................................................. 57 2 Vedlegg: Slik har vi jobba fram planen (revurdering og oppdatering) .......................................... 59 Klimaendringar og klimatilpassing ........................................................................................ 59 Organisering av arbeidet ....................................................................................................... 59 Tema og utgreiingar i planarbeidet ....................................................................................... 61 Styrkje kunnskapsgrunnlaget ........................................................................................ 61 Oppdatering av miljømål, unntak og tiltak .................................................................... 61 Kostnadsanalyse og nyttebeskrivingar .......................................................................... 62 Klimaendringar, klimatilpassing og flaum ..................................................................... 62 Drikkevatn og badeplassar ............................................................................................ 62 Plastforureining ............................................................................................................. 62 Landbruk og avløp ......................................................................................................... 63 Sterkt modifiserte vassførekomstar .............................................................................. 63 Miljøgift og forureina sjøbotn ....................................................................................... 63 Sjøaure og mindre anadrome vassdrag ......................................................................... 63 Akvakultur ..................................................................................................................... 64 Hovudutfordringar – korleis har vi jobba og prioritert? ........................................................ 64 Medverknad og deltaking ...................................................................................................... 64 3 Vedlegg: Dette vil planen bety for miljøet og samfunnet (konsekvensutgreiing) ........................ 66 4 Vedlegg: Overvaking av vassmiljøet .............................................................................................. 84 Basisovervaking i vassregionen ............................................................................................. 85 Tiltaksretta overvaking og problemkartlegging i vassregionen ............................................ 89 Overvaking i verna område ................................................................................................... 96 2 Overvaking i grunnvassførekomstar ...................................................................................... 97 5 Vedlegg: Interaktive kart (vi lenkjar til desse i vassforvaltingsplanen) ......................................... 98 6 Vedlegg: Samandrag av offentlege høyringar og informasjonstiltak ............................................ 99 7 Vedlegg: Ansvarlege myndigheiter i vassregionen ...................................................................... 101 8 Vedlegg: Referanseliste ..............................................................................................................
Recommended publications
  • Foredrag Til Kongelig Resolusjon Om Verneplan for Skog Samt Utvidelse Av Rinnleiret Naturreservat
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til Kongelig resolusjon om verneplan for skog samt utvidelse av Rinnleiret naturreservat 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) tilrår opprettelse av 24 nye verneområder i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Blant de foreslåtte verneområdene inngår forslag om utvidelse av 8 eksisterende naturreservater. Områdene omfatter ca 252 km2 nytt verneareal, hvorav ca 79 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Sunndalslia naturreservat, Leka kommune, Nord-Trøndelag 2. Koltjønndalen naturreservat (utvidelse), Meråker kommune, Nord-Trøndelag 3. Rottåsberga naturreservat, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal 4. Hostegga naturreservat, Aure kommune, Møre og Romsdal 5. Fladalsåsen naturreservat, Nes kommune, Buskerud 6. Haverstingen naturreservat (utvidelse), Ringerike, Flå og Krødsherad kommuner, Buskerud 7. Hestbrennajuvet naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud 8. Kollåsen naturreservat, Ski kommune, Akershus 9. Fugldalen naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark 10. Nedre Timenes naturreservat, Kristiansand kommune, Vest-Agder 11. Vardeheia naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder 12. Ausvasstormyra naturreservat (utvidelse), Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag 13. Klårtjønnhaugen naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 14. Almdalen-Ekorndalen naturreservat (utvidelse), Overhalla og Namsos kommuner, Nord- Trøndelag 15. Finntjønnin naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 16. Bangsjøan
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Eikesdalsvatnet Høsten 2009
    578 Fiskebiologiske undersøkelser i Eikesdalsvatnet høsten 2009 Trygve Hesthagen Randi Saksgård Odd Terje Sandlund Antti Eloranta NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk
    [Show full text]
  • NOU 1983: 42 223 Nat Urfaglige Verdier Og Vassdragsvern
    NOU 1983: 42 223 Nat urfaglige verdier og vassdragsvern OBJE KT NR. 114 De største er : Grøa, Ott a, Grovu, Enga, Vin- dola, Dindola, Fes ta, Dorremselva, Alma, DRIVA VASSDRAGET Tronda, Vinstra, Amotselva, Stolaa, Kaldvella, Fylker : Møre og Romsdal, Oppland, Grodola og Lindola/Reppa. Sor-Trondelag Fra kildene på. Dovre til utløpet i Sunndals- Kommuner : Sunndal, Oppdal, Dovre, Lesja fjorden har elva et fal l på ca. 1700 m, og elve- Nedborf elt : 2482 km° forløpet er sterkt preget av høydeforskj ellene. Skoggrense : 800 1100 m o. h. Areal under Bli.dehovedelva og sideelvene preges av stryk, denne : Ca. 30 % mens fosser helst forekommer i sidevassdra- Middelvannforing : 67,5 m%/s gene. Hovedelva har enkelte rolige partier fra Laveste/hoyeste punkt : 02 286 m o. h. Drivdalen til Ishoel i Oppdal og i selve Sunn- Marin grense : ca.150 m o. h . dalen. Ellers er det særlig mye st ryk mellom Kraftpotensial: 1496 GWh Ishoel i Oppdal og Grensen, øverst i Sunn- Natu rgeogra fiske regioner : 35e, 35f, 39a dalen. I hovedvassdraget finnes ingen regule- rende sjoer så vassføringa kan var iere sterkt. EIvebreddene er ofte bratte med rullestein . Både hoveddalen og sidedalene er til dels trange og preget av j uv. Det mest kjente er Amota nn («Jenstadjuvet») . Her møtes Grø- Vassdragsbeskr ivelse dola, Reppa, Grovu og Lindøla. Driva er et av Midt-Norges stors te hoved- Nedbørfeltet har på grunn av sin utstrek- vassdrag med utspring i Dovremassivet. Av- ning et va rier t klima. De vestlige strøk har et standen fra kilder til hav er omlag 150 km.
    [Show full text]
  • (Merknader Til Vedlegg Til § 2 I Forskrift Om Fiske Etter Anadrome Laksefisk I
    Vedlegg 2 (Merknader til vedlegg til § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag) Oslo og Viken Glomma (ink Aagaardselva) (002.Z) Nedre Glomma Og På generell basis støtter NGOFA forslaget fra Miljødirektoratet. Omland Fiskeadministrasjon (NGOFA) Sarpsborg og Omegn JFF Foreningen uttalelser seg til bare om reglene for Glomma og Aagaardselva. Når det gjelder Glomma har foreningen ingen merknader til forslaget til nye forskrifter. I Aagaardselva gir foreningen full tilslutning til den foreslåtte forskriften, selv om forslaget fraviker vesentlig fra dagens regler. I dagens forskrift er all hunnlaks over 70 cm fredet hele sesongen. Gytebestandsmålet er oppnådd med god margin, noe som ikke gjenspeiles i dagens regler med hensyn på beskatning. Foreningen støtter derfor forslaget til ny forskrift som åpner for mer beskatning og som samtidig er lettfattelig. I dag er reglene meget omfattende og kompliserte. Spesielt byr det på problemer å overholde påbudet om utsetting av nygått, blank hunnlaks. Hvis det skulle bli behov for innstramming senere er det er mer hensiktsmessig å korte inn fisketida, enn å sette ut hunnlaks i form av catch and release. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Gjersjøelva (005.4Z) Oppegård JFF Foreninga har tidligere spilt inn ønske om fisketid i Gjersjøelva. Foreningen ønsker at fisketida settes fra 15.06 til 30.09. Tidligere var den fra 1.06-30.6 og fra 1.8 til 15.10. De peker på at fiske i oktober vil forstyrre gytingen. Videre påpekes det at forslaget har uteglemt fisketid for laks i Gjersjøelva. I dag er det tillatt å fiske laks innenfor fisketida for sjøørret.
    [Show full text]
  • Aurareguleringen Og Takrenneover- Føringen
    100 Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINA Rapport 100 Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger. - NINA Rapport 100. 35 pp. Trondheim, november 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1646-9 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Arne J.
    [Show full text]
  • Eikesdalsvatnet Landskapsvernområde
    Baseheimen v/Tom Erik Heimen Karen Rundsti 20c 6300 ÅNDALSNES Trondheim, 08.03.2016 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: [Deres ref.] 2015/6381 Pål Foss Digre Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Klage på vedtak om dispensasjon for 20 landinger med helikopter på Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Vedtak i klagesak Miljødirektoratet tar klagen fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til følge og avslår søknad fra Baseheimen om dispensasjon fra verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde for opptil 30 landinger med helikopter på Katthammaren. Flygningene kan påvirke verneverdiene nevneverdig, og det er dermed ikke adgang til å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48. Vi viser til brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre av 28. desember 2015, der styret oversender klage fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal på styrets vedtak av 28. september 2015 i utvalgssak 67/2015 til endelig behandling i Miljødirektoratet. Bakgrunnen for saken Eikesdalsvatnet landskapsvernområde ble opprettet ved kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002, som del av vernevedtaket i nasjonalparkplanen for Dovrefjell. Landskapsvernområdet omfatter fjellområdene øst for Eikesdalsvatnet og Eikesdalen og deler av de bratte liene ned mot vatnet/dalen. I brev til Nesset kommune av 1. mars 2015 søkte enkeltpersonforetaket Baseheimen om løyve etter motorferdselloven for helikopterlanding ved fjelltoppen Katthammaren. Formålet med motorferdselen er å transportere personell og utstyr i forbindelse med et filmprosjekt, der ekstremsportutøverne Jetman og Jetman jr skal kaste seg utfor fjellsida med en vinge med jetmotorer festet til ryggen. De skal videre fly på ca. 10 minutter og deretter lande i fallskjerm på utgangspunktet. Katthammaren er svært egnet til prosjektet da det er relativt plant på toppen, samtidig som det er et overheng på nærmere 450 meter.
    [Show full text]
  • Utkast Til Forskrift Om Fiske Etter Anadrome Laksefisk I Sjøen
    Utkast til forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen Fastsatt av Miljødirektoratet X.X.2020 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) §15, §16, §18 andre ledd bokstav g og § 18 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 20. oktober 2015 nr. 1905, lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskloven) §§ 33 og 40, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864 og forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 1 og § 4. § 1.Virkeområde Forskriften gjelder fiske etter anadrome laksefisk i sjøen. Paragraf 3 gjelder også fiske etter saltvannsfisk, jf. lakse- og innlandsfiskloven § 40. § 2. Fiske med stang og håndsnøre Med de begrensninger som følger av § 3 og forskrift gitt i medhold av lakse- og innlandsfiskloven § 40, er det åpnet for fiske etter anadrome laksefisk med stang og håndsnøre, fra land og båt, hele året. Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk a) fra land eller båt, i tidsrommet 1. mars til 30. april, i følgende områder: i. Ryfylkefjordene i Rogaland innenfor en linje mellom Tungenes og Kårstø, unntatt Lysefjorden innenfor Lysefjordbrua og Skjoldafjorden nord for Borgøyna, ii. Hardangerfjorden innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes og til Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune, iii. Møre og Romsdal, med unntak av Smøla, b) fra land eller båt, i tidsrommet 1. mars til 31. mai, i Trøndelag, c) fra båt, i tidsrommet 1. mars til 31. mai, i Nordland. Det åpnes heller ikke for fiske etter sjøørret fra land eller båt i fjordområdet Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden innenfor E39 i Møre og Romsdal.
    [Show full text]
  • Fiske Med Kilenot Og Lakseverp
    Fiske med kilenot og lakseverp Forvaltningsregion Beskrivelse Fisketid og øvrige bestemmelser – kommuner med avgrensinger for fiske etter anadrome laksefisk med kilenot og lakseverp Østlandet Kommunene i Vestfold og Åpnes ikke Telemark, Viken og Oslo. Agderkysten Kommunene i Agder Åpnes ikke Jæren Stavanger (Hafrsfjord innenfor Åpnes ikke Hafrsfjordbrua), Sola, Klepp, Hå, Eigersund, Sokndal Indre Rogaland Bokn (øst for E39), Tysvær (øst for 15. juli–4. august (man. kl. 18–fre. kl. E39), Vindafjord (unntatt 18). fjordområdene nord for E134), All sjøørret skal gjenutsettes. Sauda, Suldal, Stavanger (øst for Unntak: Vindafjordsystemet (nord for E39), Hjelmeland, Strand, Sandnes, en rett linje fra Tunganes til Gjesdal sydspissen av Ommundsholmen): åpnes ikke. Hardangerfjorden Bjørnafjorden (øst for Halhjem, Åpnes ikke fergeleiet), Samnanger, Kvam, Voss, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Kvinnherad, Etne, Tysnes (øst for Rommelines fyr og øst for Svarvhella), Fitjar (øst for Stokksneset), Stord (øst for E39), Sveio (øst for E39), Vindafjord (fjordområdene nord for E134), Tysvær (fjordområdene nord for E134) Fjordsystemet rundt og Alver (Lurefjorden øst for fv. 565, Åpnes ikke utenfor Osterøy innenfor Herdlefjorden og Mangersfjorden sør for Mangersneset), Modalen, Askøy (øst for Askøybrua og Herdlefjorden innenfor fv. 223 og Urneset), Osterøy, Vaksdal, Voss, Bergen (øst for Askøybrua) Austfjorden Masfjorden, Alver (Austfjorden) Åpnes ikke Sognefjorden Hyllestad (innenfor Larsneset), Åpnes ikke Høyanger, Sogndal, Luster, Årdal, Lærdal, Aurland, Vik, Gulen (øst for Rutledal fergekai) Dalsfjorden Askvoll (Dalsfjorden øst for 1. jul.–4. aug. (man. kl. 18–fre. kl. Vårdalsneset), Sunnfjord, Fjaler 18). (Dalsfjorden øst for Kysneset) All sjøørret skal gjenutsettes. Førdefjorden Sunnfjord (Førdefjorden), Askvoll Åpnes ikke (Førdefjorden øst for Flokenes, Matvikeneset) Forvaltningsregion Beskrivelse Fisketid og øvrige bestemmelser – kommuner med avgrensinger for fiske etter anadrome laksefisk med kilenot og lakseverp Nordfjord Kinn (innenfor Husevågøya (linje fra 15.
    [Show full text]
  • Aurareguleringene. Revisjon Av Konsesjonsvilkår. Nves Innstilling
    Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO Vår dato: Vår ref.: NVE 200700761-41 kv/jaso Arkiv: 312/049.B1 Saksbehandler: Deres dato: Jan Sørensen Deres ref.: Statkraft Energi AS – Aurareguleringene. Revisjon av konsesjonsvilkår. NVEs innstilling. Vilkårsrevisjonen omfatter reguleringskonsesjonene fra 1953 (Aurautbyggingen) og 1959 (takrenneoverføringen) med senere endringer. Nesset, Sunndal og Lesja er vertskommuner for reguleringene. NVE anbefaler innføring av moderne standardvilkår med vilkår om naturforvaltning som vil kunne innfri flere av revisjonskravene og bidra til noe miljøforbedring. Vi anbefaler ikke slipp av minstevannføring i Aura med formål å reetablere laksestammen. Vi mener et nødvendig vannslipp vil gi så store krafttap at det ikke veies opp av mulige positive virkninger. Det er videre betydelig usikkerhet knyttet til om aktuelle vannslipp vil ha ønsket effekt, selv i kombinasjon med fysiske tiltak. I vår avveining har vi også lagt vekt på at Eira/Aura ikke har status som nasjonalt laksevassdrag. Vi ser likevel et potensial i fysisk tilrettelegging på deler av elvestrekningen i Aura, spesielt med tanke på oppvandring for sjøørret og smålaks, og anbefaler at det utarbeides en helhetlig plan som grunnlag for pålegg om konkrete tiltak. NVE foreslår ikke innføring av magasinrestriksjoner i Aursjømagasinet og Osbumagasinet. Slike restriksjoner vil gi mindre fleksibilitet i kraftproduksjonen og øke flomfaren, samtidig som den økologiske effekten forventes å være begrenset. Vi mener biotopforbedrende tiltak i gytebekker ved Aursjømagasinet vil kunne øke fiskeproduksjonen og den naturlige rekrutteringen i dette magasinet. Vi mener videre det ikke finnes tilstrekkelig faglig grunnlag for å anbefale en villreinpassasje over Aursjømagasinet for å gjenskape en tidligere trekkrute. Nyere kunnskap viser at en villreinpassasje i form av en terskel vil ha stor risiko for å mislykkes.
    [Show full text]
  • Nazewnictwo Geograficzne Ś Wiata
    NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE Ś WIATA Zeszyt 12 Ś WIATA 12. Europa – Cz WIATA 12. Europa Europa Część II ęść II IISBNSBN 9978-83-254-0825-178-83-254-0825-1 GŁÓWWNYNY UURZRZĄD GGEODEZJIEODEZJI I KKARTOGRAFIIARTOGRAFII OOkladka.inddkladka.indd 226767 66/10/10/10/10 110:13:170:13:17 PPMM KOMISJA STANDARYZACJI NAZW GEOGRAFICZNYCH POZA GRANICAMI RZECZYPOSPOLITEJ POLSKIEJ przy Głównym Geodecie Kraju NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE ŚWIATA Zeszyt 12 Europa Część II GŁÓWNY URZĄD GEODEZJI I KARTOGRAFII Warszawa 2010 EEuropa2.indburopa2.indb 1 66/10/10/10/10 9:49:219:49:21 PPMM KOMISJA STANDARYZACJI NAZW GEOGRAFICZNYCH POZA GRANICAMI RZECZYPOSPOLITEJ POLSKIEJ przy Głównym Geodecie Kraju Waldemar Rudnicki (przewodniczący), Andrzej Markowski (zastępca przewodniczącego), Maciej Zych (zastępca przewodniczącego), Katarzyna Przyszewska (sekretarz); członkowie: Stanisław Alexandrowicz, Andrzej Czerny, Janusz Danecki, Janusz Gołaski, Romuald Huszcza, Sabina Kacieszczenko, Dariusz Kalisiewicz, Artur Karp, Zbigniew Obidowski , Jerzy Ostrowski, Jarosław Pietrow, Jerzy Pietruszka, Andrzej Pisowicz, Bogumiła Więcław, Ewa Wolnicz-Pawłowska, Bogusław R. Zagórski Opracowanie Elżbieta Chudorlińska (Belgia, Holandia, Irlandia, Szwajcaria, Szwecja, Wielka Brytania), Andrzej Czerny (Austria, Niemcy), Jarosław Pietrow (Dania, Finlandia, Islandia, Norwegia, Szwecja), Agnieszka Pietrzak (Hiszpania, Malta, Portugalia, Włochy), Maksymilian Skotnicki (Francja), Maciej Zych (Andora, Francja, Gibraltar, Guernsey, Holandia, Jan Mayen, Jersey, Liechtenstein, Luksemburg,
    [Show full text]
  • Status for Norske Laksebestander I 2016
    RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 9 Status for norske laksebestander i 2016 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 9 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 9 Status for norske laksebestander i 2016 1 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 9 RAPPORTEN REFERERES SOM Anon. 2016. Status for norske laksebestander i 2016. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 9, 190 s. Trondheim, juni 2016 ISSN: 1891-442X ISBN: 978-82-93038-17-7 RETTIGHETSHAVER © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning www.vitenskapsradet.no REDAKSJON Eva B. Thorstad & Torbjørn Forseth TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) NØKKELORD Laks - Salmo salar - sjøørret - Salmo trutta - sjørøye - Salvelinus alpinus - beskatning - gytebestandsmål - forvaltningsmål - bestandsutvikling - bestandsstatus - beskatningsrater - fangststatistikk - høsting - høstbart overskudd - innsigsestimat - PFA - marin overlevelse - trusselfaktorer - rømt oppdrettslaks - lakselus - kraftregulering - vassdragsinngrep - Gyrodactylus salaris - vannkjemi - forsuring - overbeskatning - kvalitetsnorm - minstemål - harvest slot 2 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 9 INNHOLD HOVEDFUNN ............................................................................................................... 5 SAMMENDRAG AV RAPPORTEN .............................................................................. 6 VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING ............................................. 16 MEDLEMMER
    [Show full text]
  • Melding Roan
    Melding 420 kV-ledning Roan- Trollheim Melding med forslag til utredningsprogram Roan Storheia Snillfjord b Snillfjord a Trollheim Januar 2008 Roan Storheia Snillfjord b Snillfjord a Trollheim Viklandet Fræna Melding Januar 2008 420 kV Roan – Trollheim INNHOLD 1. Innledning og bakgrunn ......................................................................................... 6 1.1 Bakgrunn ........................................................................................................... 6 1.2 Formålet med meldingen .................................................................................. 6 1.3 Innhold i meldingen .......................................................................................... 6 1.4 Presentasjon av tiltakshaver .............................................................................. 7 2. Begrunnelse for tiltaket .......................................................................................... 8 2.1 Kraftnettet i Midt-Norge ................................................................................... 8 2.2 Behovet for ny ledning ...................................................................................... 9 2.3 Andre nødvendige tiltak i kraftnettet .............................................................. 10 2.4 Produksjonsmessige og samfunnsøkonomiske vurderinger ............................ 10 2.5 Kraftsystemplaner og overordnede planer ...................................................... 11 3. Lovgrunnlag og saksbehandling .........................................................................
    [Show full text]