DOCSLIB.ORG

(Merknader Til Vedlegg Til § 2 I Forskrift Om Fiske Etter Anadrome Laksefisk I

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
(Merknader Til Vedlegg Til § 2 I Forskrift Om Fiske Etter Anadrome Laksefisk I Vedlegg 2 (Merknader til vedlegg til § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag) Oslo og Viken Glomma (ink Aagaardselva) (002.Z) Nedre Glomma Og På generell basis støtter NGOFA forslaget fra Miljødirektoratet. Omland Fiskeadministrasjon (NGOFA) Sarpsborg og Omegn JFF Foreningen uttalelser seg til bare om reglene for Glomma og Aagaardselva. Når det gjelder Glomma har foreningen ingen merknader til forslaget til nye forskrifter. I Aagaardselva gir foreningen full tilslutning til den foreslåtte forskriften, selv om forslaget fraviker vesentlig fra dagens regler. I dagens forskrift er all hunnlaks over 70 cm fredet hele sesongen. Gytebestandsmålet er oppnådd med god margin, noe som ikke gjenspeiles i dagens regler med hensyn på beskatning. Foreningen støtter derfor forslaget til ny forskrift som åpner for mer beskatning og som samtidig er lettfattelig. I dag er reglene meget omfattende og kompliserte. Spesielt byr det på problemer å overholde påbudet om utsetting av nygått, blank hunnlaks. Hvis det skulle bli behov for innstramming senere er det er mer hensiktsmessig å korte inn fisketida, enn å sette ut hunnlaks i form av catch and release. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Gjersjøelva (005.4Z) Oppegård JFF Foreninga har tidligere spilt inn ønske om fisketid i Gjersjøelva. Foreningen ønsker at fisketida settes fra 15.06 til 30.09. Tidligere var den fra 1.06-30.6 og fra 1.8 til 15.10. De peker på at fiske i oktober vil forstyrre gytingen. Videre påpekes det at forslaget har uteglemt fisketid for laks i Gjersjøelva. I dag er det tillatt å fiske laks innenfor fisketida for sjøørret. Foreningen ønsker at fiskeforbudet mot elv på 100 m, skal gjelde hele året. Fylkesmannen i Oslo og Sett i lys av de mange innvendingene fra fiskeinteressene mot tidligere fiskeslutt i elvene i Viken Østfold og Oslo/Akershus, mener Fylkesmannen at Miljødirektoratet bør vurdere om sesongslutt kan settes til 30.09 i stedet for 15.09. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader og Fylkesmannens vurdering. Fisket skal avsluttes før fisken endrer adferd i forkant av gytingen. Det er ikke kommet nye opplysninger som tilsier endring i fisketid. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Akerselva (006.Z) Oslo kommune BYM støtter innkorting av fisketida i Akerselva. Dette vil redusere fisketrykket og bevare gode Bymiljøetaten (BYM) høstbare bestander. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Ljanselva (006.1Z) Oslo kommune Det er positivt at forslaget støtter innspillet om å frede Ljanselva. På grunn av tap av flere Bymiljøetaten (BYM) mindre bekker som ørretbiotoper på grunn av urban utvikling, er dette to av de gjenværende bekkene for sjøørret. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Lysakerelva (007.Z) Brukerrådet for fisk i Fisketida i Lysakerelva er innkorta allerede til 1.7 – 30.9. Forslaget innebærer en videre Sandvikselva og innkorting med 15 dager til 15. september. Brukerrådet anser å ha god oversikt på bestandene Lysakerelva og at gytebestandsmålet på 100 kg oppnås årlig. Fiske i Lysakerelva er et populært urbant fiske. Dette engasjementet og aktiviteten vil avta hvis fisketida innskrenkes. Også her vil det kunne åpne for ulovlig fiske. Brukerrådet for fisk i Sandvikselva og Lysakerelva går derfor imot tidligere fisketidslutt 15.9, men ønsker å opprettholde 30.9 som sluttdato. Oslo kommune BYM støtter innkorting av fisketida i Lysakerelva. Dette vil redusere fisketrykket og bevare Bymiljøetaten (BYM) gode høstbare bestander. Fylkesmannen i Oslo og Sett i lys av de mange innvendingene fra fiskeinteressene mot tidligere fiskeslutt i elvene i Viken Østfold og Oslo/Akershus, mener Fylkesmannen at Miljødirektoratet bør vurdere om sesongslutt kan settes til 30.09 i stedet for 15.09. I Lysakerelva ønsker fiskeinteressene senere start på fiskesesongen. Selv om rettighetshaverne kan innskrenke fisketida innenfor den forskriftsmessige rammen hvis lokale forhold tilsier det, bør Miljødirektoratet derfor vurdere om senere start skal fastsettes for elva. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader og Fylkesmannens vurdering. Fisket skal avsluttes før fisken endrer adferd i forkant av gytingen. Det er ikke kommet nye opplysninger som tilsier endring i fisketid. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Hoffsbekken (007.1Z) Oslo kommune Det er positivt at forslaget støtter innspillet om å frede Hoffselva. På grunn av tap av flere Bymiljøetaten (BYM) mindre bekker som ørretbiotoper på grunn av urban utvikling, er dette to av de gjenværende bekkene for sjøørret. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Sandvikselva (008.Z) Brukerrådet for fisk i Brukerrådet består av representanter fra tre lokale fiskeforeninger fra Sandvikselva og Sandvikselva og Lysakerelva med oppnevnt kommunal representant. Sandvikselva: Brukerrådet er positivt til at Lysakerelva det lokale forslaget om fiskeforbud ovenfor Åmodtenga er tatt inn. Brukerrådet spilte inn ny fisketid fra 1.06 til 30.09, basert bl.a. på videoovervåkingen som er foretatt i vassdraget. I og med at laksen går tidlig på elva i mai, vurderer Brukerrådet at det er forsvarlig å framskynde starten til 1. juni fra 15. juni som det er i dag. Start 15. juni var basert på å skjerme vinterstøing og utvandrende smolt. At det nå er foreslått å starte 1. juni vil også demme opp for ulovlig fiske. Dette er utbredt når det ikke er fiskeaktivitet i elva. Brukerrådet er uenig i forslaget om fiskestopp 15. september mot 30 september i dag. Brukerrådet mener at det er gode faglige argumenter for å fiske ut september, bl.a. basert på den overvåkingen som har vært i vassdraget. Gytebestandsmålet er nådd med dagens fisketid. Hvis fisketida fortsatt settes til ut september, er Brukerrådet åpen for å fortsette med start 15. juni. I elva er det lengre perioder hvor det ikke kan fiskes. Selv om fisketidsrammen er anslagsvis 4 mnd., er det kanskje bare 20 dager hvor fiske er aktuelt. Klimaendringer vil også føre til endringer i antall fiskedager som følge av tørre perioder og flommer med for høy vannføring uegnet for fiske. Brukerrådet viser til at det flere ganger er innført kortere fisketid, hvis fangsten tilsier dette. Slik lokal tilpassing vil Brukerrådet fortsette med. Ifølge Brukerrådet taler varierende vannføringer (flom, tørkeperioder) for en kortere effektiv fiskeperiode enn det som er foreslått. Lang sesong vil også opprettholde interessen og engasjementet i elva. Sandvikselva er ei flomelv. Slik sett kan fangstrapporten ikke uten videre tas til inntekt ved at liten fangst gjenspeiler liten bestand. Flere år har vist at laksen også går opp i oktober (november). Dårlig sportsfiske kan derfor være kronår for bestanden. Brukerrådet for fisk i Sandvikselva og Lysakerelva konkluderer derfor med at de ønsker fisketid i Sandvikselva fra 1.6 til 30.09, alternativt fra 15. juni, og ikke fiskeslutt 15.9. Fylkesmannen i Oslo og Sett i lys av de mange innvendingene fra fiskeinteressene mot tidligere fiskeslutt i elvene i Viken Østfold og Oslo/Akershus, mener Fylkesmannen at Miljødirektoratet bør vurdere om sesongslutt kan settes til 30.09 i stedet for 15.09. I Sandvikselva ønsker fiskeinteressene senere start på fiskesesongen. Selv om rettighetshaverne kan innskrenke fisketida innenfor den forskriftsmessige rammen hvis lokale forhold tilsier det, bør Miljødirektoratet derfor vurdere om senere start skal fastsettes for elva. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader og Fylkesmannens vurdering. Fisket skal avsluttes før fisken endrer adferd i forkant av gytingen. Det er ikke kommet nye opplysninger som tilsier endring i fisketid. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Åroselva (009.Z) Åros Elveeierlag I Åroselva er fisketida i dag 15.5-15.9. Åros Elveeierlag meldte inn i forslagsrunden til regler, ønske om at fiske bør vare til og med 30.9. Dette begrunnes med lange perioder med lav vannføring i tørkeperioder og som derfor ikke egner seg for fiske. Fylkesmannen i Oslo og Sett i lys av de mange innvendingene fra fiskeinteressene mot tidligere fiskeslutt i elvene i Viken Østfold og Oslo/Akershus, mener Fylkesmannen at Miljødirektoratet bør vurdere om sesongslutt kan settes til 30.09 i stedet for 15.09. I Åroselva er det foreslått å stoppe fiske 31.08 mot 15.09 tidligere både for laks og sjøørret. Også i Åroselva er det lengere perioder med meget lav vannføring som begrenser fiske. Slik sett speiler fangstene ikke uten videre bestandene i elva. Fylkesmannen mener derfor at fiske i Åroselva fortsatt bør være tillatt til 15.09. Rundt Oslofjorden går laks og sjøørret tidligere på elva på grunn av høyere temperaturer om våren. Slik sett mener Fylkesmannen at fiske kan starte opp i midten av mai slik det er foreslått i flere av innspillene. Fisk som går opp i mai vil likevel bli fiska på i juni. Senere sesongstart vil derfor nødvendigvis ikke gi mer fisk på gyteplassene om høsten. Ofte vil forholdene være mer gunstig for fiske i mai på grunn av høyere vannføring. Fylkesmannen støtter derfor forslaget fra fiskeinteressene om fiskestart i elvene fra 15. mai. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader og Fylkesmannens vurdering. VRL har gitt råd 3 for beskatning i dette vassdraget, beskatningen bør reduseres betydelig. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Drammenselva (012.Z) Hellefoss Elveeier lag Grunneierlaget mener at Drammenselva er i en særstilling, i og med at det er satt i gang tiltak mot bekjempelse av G. salaris for å fjerne parasitten. Et tiltak som er i gang, er stenging av fisketrappa i Hellefoss med opptak av laks. Videre at sjøørreten tas vare på. De ser derfor ingen grunn til at det innføres kortere fisketid for laks. Stopp i fiske etter sjøørret 1. september har elveeierlaget ikke uttalt seg negativt til. Fylkesmannen i Oslo og Forholdene i Drammenselva er spesielle siden det er vedtatt å ta opp mest mulig laks som Viken tiltak mot G. salaris. Drammenselva har også en relativt beskjeden bestand av sjøørret. Sannsynligheten for å få sjøørret er derfor langt mindre her selv om det fortsatt fiskes laks.
Load more

Recommended publications
  • NASCO Rivers Database Report by Jurisdiction
    NASCO Rivers Database Report By Jurisdiction Photos courtesy of: Lars Petter Hansen, Peter Hutchinson, Sergey Prusov and Gerald Chaput Printed: 17 Jan 2018 - 16:24 Jurisdiction: Canada Region/Province: Labrador Conservation Requirements (# fish) Catchment Length Flow Latitude Longitude Category Area (km2) (km) (m3/s) Total 1SW MSW Adlatok (Ugjoktok and Adlatok Bay) 550218 604120 W N Not Threatened With Loss 4952 River Adlavik Brook 545235 585811 W U Unknown 73 Aerial Pond Brook 542811 573415 W U Unknown Alexis River 523605 563140 W N Not Threatened With Loss 611 0.4808 Alkami Brook 545853 593401 W U Unknown Barge Bay Brook 514835 561242 W U Unknown Barry Barns Brook 520124 555641 W U Unknown Beaver Brook 544712 594742 W U Unknown Beaver River 534409 605640 W U Unknown 853 Berry Brook 540423 581210 W U Unknown Big Bight Brook 545937 590133 W U Unknown Big Brook 535502 571325 W U Unknown Big Brook (Double Mer) 540820 585508 W U Unknown Big Brook (Michaels River) 544109 574730 W N Not Threatened With Loss 427 Big Island Brook 550454 591205 W U Unknown NASCO Rivers Database Report Page 1 of 247 Jurisdiction: Canada Region/Province: Labrador Conservation Requirements (# fish) Catchment Length Flow Latitude Longitude Category Area (km2) (km) (m3/s) Total 1SW MSW Big River 545014 585613 W N Not Threatened With Loss Big River 533127 593958 W U Unknown Bills Brook 533004 561015 W U Unknown Birchy Narrows Brook (St. Michael's Bay) 524317 560325 W U Unknown Black Bay Brook 514644 562054 W U Unknown Black Bear River 531800 555525 W N Not Threatened
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Rosseland Park
    Planbeskrivelse Detaljregulering av Rosseland Park i Kristiansand kommune PlanID 201901 Type: Detaljregulering Saksbehandler: Ellinor Borgi Utarbeidet: Planfolket AS Utgitt: 11.10.2019 – sist revidert: 20.05.2020, 09.09.2020 1 | Side Innholdsfortegnelse Bakgrunn ................................................................................................................................................. 4 Politiske vedtak ....................................................................................................................................... 4 Planavgrensning ...................................................................................................................................... 5 Beskrivelse av dagens situasjon .............................................................................................................. 6 Bebyggelse og grunneierforhold ......................................................................................................... 6 Næringsstrukturer ............................................................................................................................... 7 Naturkvaliteter .................................................................................................................................... 7 Befolkning og eksisterende bebyggelse .............................................................................................. 8 Kulturminner ....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Eikesdalsvatnet Høsten 2009
    578 Fiskebiologiske undersøkelser i Eikesdalsvatnet høsten 2009 Trygve Hesthagen Randi Saksgård Odd Terje Sandlund Antti Eloranta NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringveg Vige-Volleberg
    Stemtjønn Y 434000 Y 437500 Y 441000 Y 444500 StemtjønnStemtjønn SkiftingstjønnSkiftingstjønn Topdalsfjorden Stemtjønn Gillsvann Rauvasstjønn Sandvika Aktjønn Kyrtjønn O Tvitjønn tra L o nn3a m Kutjø 0 t Kutjønna3 jø F n LANGEMYR n Katterumpa MoradstjønnMoradstjønn Bergsvann F v. 18 FAGERHOLT Mumletjønn Slogdalstjønna Grunnevann Stokkebøtjønn Lille Gratjønn 03 Lille Gratjønn F3 Ytre Bergsvann e Stitjønn nnan Lindtjønn Øygardstjønn vitjø Kroktjønn GratjønnGratjønn Fluetjønn re T R Hestnestangen Øv Bjortjønn Svarttjønn Nedre Tvitjønnane v Tigetjønn Lomtjønn Straisvann . SvarttjønnSvarttjønn Straisvann Litjønn Langetjønn 9 BorglitjønnBorglitjønn Grundetjønn Tretjønn Grundetjønn KRISTIANSAND KOMMUNE a F Magnusdalstjønna F v 3 Magnusdalstjønna 1 l 03 TOPDALSFJORDEN e Raudetjønn Øvre Jegersbergvann s Kolåstjønn Bervann l 1 a 6 SØDAL d 4 g F n o Store Geittjønn S Krokevann GIMLEKOLLEN StoreStore Geittjønn Geittjønn JEGERSBERG Songdalselva 3 VOLLEVANN 0 3 Øvre Hellerstøvann F R v . 9 Hestehola LilleLille Geittjønn Geittjønn O T NARVIGA R Nedre Jegersbergvann Børustjønn A Nedre Hellerstøvann Straisvann Hellersvann Kabretjønn Igletjønn 03 F3 Tjuvtjønn F3 BYMARKA F 1 E18 E18 X 6447000 Bånetjønn E18 Anestjønn VIGE HestvannHestvann 3 Hesttjønn 0 3 F Kvislevann 1 7 Nodeland 4 Frydenlund R 303 FrydenlundTjuvtjønn F KJÆRRANE Grotjønn Madsestjønn Svarttjønn F Madsestjønn 2 E18 Nodeland 5 K R a I F lv S O 4 e BANEHEIA ls T F a 6 Nodeland T 1 d KROSSEN R 12 Son g 1 Songdalselva I Hestefallstjønn A LUND A Jentetjønn N Hestetjønn S A R 9 F23 N K O GRIM T
    [Show full text]
  • Horing2014-14364 Uttalelse Fra Fylkesmannen I Vest-Agder, Oppsummering Av Høringsuttalelser.Pdf
    Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Birgit Solberg Deres ref.: 10.09.2015 Vår dato: 09.10.2015 Tlf.: 38 17 62 12 Vår ref.: 2014/4897 Arkivkode: 443.2 Miljødirektoratet [email protected] Sendes kun som e-post. Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2016 - Høringsuttalelser Vest-Agder Vedlagt ligger de innkomne høringsinnspillene til forslag til fiskereguleringer. Vi har også lagt ved et sammendrag av høringsinnspillene. Under følger Fylkesmannens kommentarer til de innkomne høringsinspillene. For elvene som ikke har fått innspill i denne høringsrunden viser vi til våre vurderinger i første høringsrunde, som ble sendt inn i mars. Fylkesmannens kommentarer til innkomne forslag: Generelt (uttalelser som går over flere elver) Vest-Agder Grunneier- og Sjølaksefiskelag forslår forbud mot markfiske og mothaker. Fylkesmannen kan ikke se at det er nødvendig med et generelt forbud mot markfiske og mothaker på fiskekrokene. Et slikt forbud bør eventuelt settes der det er påbudt med gjenutsetting, eller der man har spesielle problemer med kroking av fisk og at skadet fisk gjenutsettes. Søgne- og Songdalselva (022.1Z) Søgne- og Songdalselva er en sein elv når det gjelder oppgang av laks, og dagens fiskesesong er for tidlig i forhold til oppgangen. Ukefangstene gjennom sesongen viser at kun 10-20 % av fangsten tas innenfor fisketiden for laks. Gjenutsettingsraten ligger for det meste på over 90 %. Fiskesesongen bør tilpasses slik at det er en reell mulighet til å fiske laks innenfor sesongen. Vi støtter derfor lagets forslag om å få fiske frem til 31.08. Alternativt anbefaler vi at sesongen forskyves med to uker. Fangststatistikken fra de siste 5 årene viser imidlertid at det er liten risiko for at det vil bli tatt fangster av betydning i juni og juli.
    [Show full text]
  • Universitetet I Bergen
    ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 104/1999 Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 av Bjørn T. Barlaup, Arne Fjellheim, Sven-Erik Gabrielsen, Einar Kleiven og Øyvind Kaste Etter oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder Bergen, mars 1999 Rapport nr 104/1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) ZOOLOGISK INSTITUTT TELEFON 55 582236 UNIVERSITETET I BERGEN TELEFAX 55 589674 ALLÉGT 41, 5007 BERGEN RAPPORT–TITTEL: DATO: Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i 22.02.99 Songdalselva, 1998 FEM EMNEORD: FIVE SUBJECT ITEMS: Vannkjemi Water chemistry Forsuring Acidification Kalking/skjellsand Liming/shellsand Sjøaure Seatrout Bunndyr fauna Invertebrate fauna FORFATTERE: GEOGRAFISK OMRÅDE: Bjørn T. Barlaup1, Arne Fjellheim1, Sven Erik Vest-Agder Gabrielsen1, Einar Kleiven2 og Øyvind Kaste2 1) LFI, Bergen 2) NIVA-Sørlandsavd., Televeien 1, 4890 Grimstad OPPDRAGSGIVER: ANTALL SIDER: 46 Fylkesmannen i Vest-Agder 2 Forord Fylkesmannen i Vest-Agder ba i brev av 21. april 1998 om forslag til statusundersøkelser i Songdalsvassdraget. På grunnlag av et felles forslag til undersøkelsesprogram ble NIVA- Sørlandsavdelingen og LFI, Universitetet i Bergen i brev fra Fylkesmannen 7.mai 1998, bedt om å foreta undersøkelsene. LFI har hatt ansvaret for de biologiske undersøkelser som har omfattet vurdering av fiskebestandene, gjelleprøver og bunndyrsamfunnet. NIVA har hatt ansvaret for de vannkjemiske undersøkelsene og aldersbestemmelsen av fiskematerialet. De kvantitative analysene av aluminium på fiskegjellene er utført ved Laboratorium for Analytisk kjemi (LAK) ved Norges Landbrukshøgskole. De fiskebiologiske undersøkelsene ble utført den 21. april 1998 (gjelleprøver) og i perioden 28-30. september 1998 (ungfiskundersøkelser og gjelleprøver). Innsamlingen av bunndyr ble utført den 3.
    [Show full text]
  • Riverine Inputs and Direct Discharges to Norwegian Coastal Waters – 2015
    ENVIRONMENTAL MONITORING M-634 | 2016 Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters – 2015 Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters – 2015 | M-634 COLOPHON Executive institution NIVA – Norwegian Institute for Water Research NIVA Report 7098-2016 Project manager for the contractor Contact person in the Norwegian Environment Agency Øyvind Kaste Eivind Farmen M-no Year Pages Contract number 634 2016 86 (210) 16078016 Publisher The project is funded by NIVA Norwegian Environment Agency Author(s) Eva Skarbøvik (NIBIO), Ian Allan (NIVA), Per Stålnacke (NIBIO), Tore Høgåsen (NIVA), Inga Greipsland (NIBIO), John Rune Selvik (NIVA), Liv Bente Schanke (NIVA), Stein Beldring (NVE) Title – Norwegian and English Elvetilførsler og direkte tilførsler til norske kystområder – 2015 ISBN: 978-82-577-6833-1 Riverine Inputs and Direct Discharges to Norwegian Coastal Waters - 2015 Summary – sammendrag Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2015 have been estimated in accordance with the OSPAR Commission’s principles. Nutrients, metals and organic pollutants have been monitored in rivers; discharges from point sources have been estimated from industry, sewage treatment plants and fish farming; and nutrient inputs from diffuse sources have been modelled. Trends in riverine inputs have been analyzed, and threshold concentration levels investigated. Rapporten presenterer resultater fra Elvetilførselsprogrammet i 2015. Næringsstoffer, metaller og organiske miljøgifter er overvåket i norske elver, mens punktutslipp er beregnet fra industri, renseanlegg og akvakultur. Tilførsler av næringsstoff fra diffuse kilder er beregnet ved hjelp av TEOTIL-modellen. Trender i tilførsler fra utvalgte elver er beskrevet. Konsentrasjoner over gitte grenseverdier er funnet for både metaller og organiske miljøgifter i enkelte elver.
    [Show full text]
  • Distribution of Non-Native Brook Trout (Salvelinus Fontinalis) Across Norwegian Waterbodies – Is It an Invasive Species?
    Fauna norvegica 2018 Vol. 38: 1-8 Distribution of non-native brook trout (Salvelinus fontinalis) across Norwegian waterbodies – is it an invasive species? Trygve Hesthagen1, Geir H. Bolstad1 and Einar Kleiven2 Hesthagen T, Bolstad GH and Kleiven E. 2018. Distribution of non-native brook trout (Salvelinus fontinalis) across Norwegian waterbodies – is it an invasive species? Fauna norvegica 38: 1-8. Non-native brook trout (Salvelinus fontinalis MITCHILL, 1815) was introduced into Norway in 1883. However, it was not until the late 1970s that this acid-tolerant salmonid species was stocked into many acidified lakes that many populations became established. In 2004, all brook trout stocking in Norway ceased. In this study, we surveyed the distribution of brook trout in Norwegian water bodies. A totally of 202 self-sustaining populations were identified, mostly in unregulated lakes (n=101), streams (n=71) and also to some extent in reservoirs (n=25). Only four populations were found in inland rivers, and one population in a river with Atlantic salmon (Salmo salar L.). Localities with brook trout covered a wide range of altitudes and sizes. Analyses of time-series catches in sympatric populations of brown trout (Salmo trutta L.) and brook trout from 12 lakes (1997-2012) revealed a strong decline in brook trout stocks. A similar development in abundance has also emerged from other studies in recent years. Generally, lake-dwelling brook trout is regarded as a low-risk species with respect to invasiveness. However, brook trout/brown trout interactions may be habitat-specific, as brook trout may dominate in small and relatively cold streams.
    [Show full text]
  • Aurareguleringen Og Takrenneover- Føringen
    100 Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINA Rapport 100 Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger. - NINA Rapport 100. 35 pp. Trondheim, november 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1646-9 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Arne J.
    [Show full text]
  • 4501 200Dpi.Pdf (603.0Kb)
    REPORT SNO 4501-2002 Acidification and Atlantic salmon: critical limits for Norwegian rivers Miljøverndepartementet Fagrapport nr 111 50 20 40 18 30 16 20 14 tonn , -1 L 10 12 q e µ 0 10 , -10 8 ANC -20 6 -30 4 Anadromous fish -40 2 -50 0 1875 1900 1925 1950 1975 2000 2025 Norwegian Institute for Water Research REPORT Main Office Regional Office, Sørlandet Regional Office, Østlandet Regional Office, Vestlandet Akvaplan-NIVA A/S P.O. Box 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 N-0411 Oslo N-4879 Grimstad N-2312 Ottestad N-5008 Bergen N-9005 Tromsø Norway Norway Norway Norway Norway Phone (47) 22 18 51 00 Phone (47) 37 29 50 55 Phone (47) 62 57 64 00 Phone (47) 55 30 22 50 Phone (47) 77 68 52 80 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 68 05 09 Internet: www.niva.no Title Serial No. Date Acidification and Atlantic salmon: critical limits for Norwegian 4501-2002 28.02.2002 rivers Report No. Sub-No. Pages Price O-20191 61 Author(s) Topic group Distribution Frode Kroglund Acid precipitation Richard F. Wright Carolyn Burchart Geographical area Printed Norway NIVA Client(s) Client ref. Directorate for Nature Management (DN) Contract 01040650 Abstract An analysis of water chemistry and salmon population status based on data for 1993-94 shows that of 73 salmon rivers in Norway, 23 have extinct populations and an additional 22 have affected populations.
    [Show full text]
  • Eikesdalsvatnet Landskapsvernområde
    Baseheimen v/Tom Erik Heimen Karen Rundsti 20c 6300 ÅNDALSNES Trondheim, 08.03.2016 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: [Deres ref.] 2015/6381 Pål Foss Digre Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Klage på vedtak om dispensasjon for 20 landinger med helikopter på Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Vedtak i klagesak Miljødirektoratet tar klagen fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til følge og avslår søknad fra Baseheimen om dispensasjon fra verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde for opptil 30 landinger med helikopter på Katthammaren. Flygningene kan påvirke verneverdiene nevneverdig, og det er dermed ikke adgang til å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48. Vi viser til brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre av 28. desember 2015, der styret oversender klage fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal på styrets vedtak av 28. september 2015 i utvalgssak 67/2015 til endelig behandling i Miljødirektoratet. Bakgrunnen for saken Eikesdalsvatnet landskapsvernområde ble opprettet ved kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002, som del av vernevedtaket i nasjonalparkplanen for Dovrefjell. Landskapsvernområdet omfatter fjellområdene øst for Eikesdalsvatnet og Eikesdalen og deler av de bratte liene ned mot vatnet/dalen. I brev til Nesset kommune av 1. mars 2015 søkte enkeltpersonforetaket Baseheimen om løyve etter motorferdselloven for helikopterlanding ved fjelltoppen Katthammaren. Formålet med motorferdselen er å transportere personell og utstyr i forbindelse med et filmprosjekt, der ekstremsportutøverne Jetman og Jetman jr skal kaste seg utfor fjellsida med en vinge med jetmotorer festet til ryggen. De skal videre fly på ca. 10 minutter og deretter lande i fallskjerm på utgangspunktet. Katthammaren er svært egnet til prosjektet da det er relativt plant på toppen, samtidig som det er et overheng på nærmere 450 meter.
    [Show full text]
  • Tiltaksprogram Mandal-Audna Vannområde
    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Mandal - Audna Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................. 3 2. Om tiltaksprogrammet ......................................................................................................................... 4 2.1. Vannområdet vårt ......................................................................................................................... 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 7 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 7 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................. 8 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ....................................................................... 10 4.1 Avløpsvann ................................................................................................................................. 11 4.2 Landbruk ..................................................................................................................................... 16 4.3 Beskyttelse av drikkevann .......................................................................................................... 18 4.4 Klimatilpasning ..........................................................................................................................
    [Show full text]