DOCSLIB.ORG

Behandling Av Høringsuttalelser

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Behandling Av Høringsuttalelser Saksframstilling Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen 2011-2020: Behandling av høringsuttalelser. Høringsforslaget til sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen 2011-2020 har vært på høring i ATP-kommunene og andre berørte instanser/organisasjoner. En sammenfatninga av høringsuttalelsene samt ATP-sekretariatets behandling av disse. Planforslaget har i hovedsak fått tilslutning, men ATP- sekretariatet foreslår å justere planen på en del punkter på grunnlag av høringsuttalelsene. ATP-sekretariatets egne endringer finnes i slutten av dokumentet. Det har kommet høringsinnspill fra følgende kommuner/fylkeskommuner: Vennesla kommune: Bygg- og miljøutvalget og Kommunestyret Søgne kommune: Formannskapet og Kommunestyret Kristiansand kommune: Byutviklingsstyret og Formannskapet Songdalen kommune: Planutvalget, og Kommunestyret Lillesand kommune: Formannskapet og Bystyret Birkenes kommune: Kommunestyret I tillegg har det kommet høringsinnspill fra følgende instanser/organisasjoner: Vennesla kommune: Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet Fylkesmannen i Vest-Agder: Miljøvernavdelingen Folkehelseforum Kristiansand: Arbeidsutvalget og Folkehelseforum Midt-Agder friluftsråd Norsk Zoologisk Forening, Sørlandsavdelingen, Norsk Ornitologisk Forening, Kristiansand lokallag og Agder Botaniske Forening (samlet uttalelse) Fagpersoner ved UiA Agder naturmuseum og botaniske hage Naturvernforbundet i Søgne Naturvernforbundet i Kristiansand FAU Havlimyra skole, FAU Justvik og Erkleiv skole, Justvik velforening Ålefjær vel Justvik Vel Søgne kommunale foreldreutvalg Vogsneset vel Langenes skole: Rektor og FAU Mosby nærmiljøutvalg Kristiansand Cykleklubb Idrettsrådet Uttalelser fra 15 privatpersoner. 1 Saksfremstilling Behandling høringsinnspill fra kommunene i Kristiansandsregionen. 1. Vennesla kommune 1. Vennesla kommune har følgende merknad til sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen 2010-2020. • G/S Vennesla kirke – Holteveien ønskes gitt en høyere prioritet. Det er ønskelig at dette delstrekket kan prioriteres høyere og få en raskere gjennomføring enn hele strekket opp til Ludeflaten. 2. Eventuelle merkostnad i forbindelse med innføring av nye rutiner for drift og vedlikehold av kommunale gs-veger vurderes ved behandling av budsjett for 2012. ATP-sekretariatets kommentar 1. Strekningen Vennesla kirke - Holteveien (del av prosjekt nr 29 i høringsutkastet) kan ikke prioriteres i inneværende periode (myk pakke 1 fram til 2017). Da må kommunen i så fall gjøre omprioriteringer i egne midler i perioden. Prosjekt 29 splittes opp som foreslått, der strekket Vennesla kirke- Holteveien prioriteres først i myk pakke 2 (som prosjekt 26). 2. Søgne kommune, Formannskapet: 1. Kommunestyret stiller seg positiv til Sykkelhandlingsplanen for Kristiansandsregionen 2011 –2020, inkludert fordelingen av ”Myk pakke 2” i samferdselspakka slik den foreligger. 2. Kommunestyret vil i tillegg anbefale at sykkelforbindelsen Monan – Birkelid mellom Søgne og Songdalen kommuner tas inn i handlingsplanen med kr. 1 mill. ATP-sekretariatets kommentar 2. Den foreslåtte sykkelforbindelsen Monan-Birkelid tas inn i handlingsplanen med 1 million kroner i myk pakke 2. Den plasseres som nummer 18, før prosjekt Lohneveien. Strekningen forbinder Søgne og Songdalen på vestsiden av Songdalselva. 3. Songdalen kommune, Planutvalget: 1. Songdalen kommune stiller seg bak dokumentet, med ønsker innarbeidet følgende: 2. Songdalen kommune mener traseen mellom Birkelid og Monan (i Søgne) bør legges inn blant tiltak for sykkelveinettet. Det er ønske om en sykkeltrase mellom Søgne og Songdalen nord for E39. Se kartvedlegg med grov skisse. Forslaget er vedtatt som høringsuttalelse fra Søgne kommune, og Friluftsrådet har i samarbeid med begge kommuner en tid jobbet for traseen da denne er ønsket som en del av Regional sykkelrute. Det er antatt en kostnadsramme på om lag 1 million kroner, som evt vil tas fra Samferdselspakke 1 eller 2, myk del. ATP-sekretariatets kommentar 2. Se svar til Søgne kommune over, punkt 2. Songdalen kommune, Kommunestyret: Songdalen kommune stiller seg bak dokumentet, med følgende tillegg: 1. Strekningen Svartjønnheia – Gratjønn er en svært trafikkfarlig strekning med mye trafikk. Songdalen kommune mener at i forbindelse med oppgradering av Kuliavegen må her anlegges sykkel- og gangsti. 2 2. Reguleringsplanen for sykkelstien i Kilen som er under utarbeidelse gjelder fra Vatneli til Finsland Bedehus. Kommunestyret ber om at dette også fremkommer på kartet for hovedsykkelvegnettet i Songdalen kommune (vedlegg 3) ATP-sekretariatets kommentar 1. I Regional plan for Kristiansandsregionen 2011-2050 ligger det inne å ruste opp ”Fylkesveiringen” Brennåsen-Nodeland-Kulia-Augland. G/S på strekningen Svartjønnheia-Gratjønn forutsettes etablert som ledd i denne opprustningen. Finansiering av strekningen tas derfor ikke inn i sykkelhandlingsplanen, Myk pakke to. 2. Strekningen korrigeres i kart over prosjekter i Songdalen, vedlegg 4, men tas ikke inn i kart over hovedsykkelveinettet. Grunnen til dette er at det kun er hovedårene i sykkelveinettet i regionen som tas med i dette kartet. 4. Kristiansand kommune: Byutviklingsstyret og Formannskapet: 1. Formannskapet slutter seg til sykkelhandlingsplanen. 2. Det igangsettes arbeid med planlegging av prosjekt 70 G/S Sømsveien for å ha en planberedskap for eventuell fremskynding av prioriterte midler 3. Plassering av kulvert G/S Setesdalsveien v/ Gangdalen (prosj. 32) og G/S Lovisenlund Allé (prosj. 34) vurderes i egen reguleringsplan. 4. Det foretas en gjennomgang av hvordan en praktiserer oppmerking av sykkeltraseene. 5. Oversendelsesforslag: Administrasjonen bes vurdere å fremlegge følgende: Prosjekt 52 G/S bru over Otra – vurdering av hvorledes få en fremskyndelse av igangsetting av denne samt vurdering av eventuelt rimeligere løsning enn dagens forslag. 6. Oversendelsesforslag: Administrasjonen bes vurdere å innpasse som prosjekt i perioden 2011 – 2020, videreføring av gang- / sykkelvei langs rv 41 fra Solsletta til Boen Bro. ATP-sekretariatets kommentar 2. Dersom kommunen vil gjennomføre regulering før prosjektet er finansiert må den selv ta ansvaret for det. Prosjekt 70 (G/S Sømsveien) prioriteres opp til prosjekt 64. 3. Detaljert plassering av prosjektene fastlegges av kommunene i deres reguleringsprosesser. 4. Vedtaket følges opp av ATP-sekretariatet. 5. Oversendelsesforslagene besvares av administrasjonen i Kristiansand kommune. 5. Kristiansand kommune: Bystyret: Vedtak i Reguleringsplan for Ålefjær brygge. Sluttbehandling: 1. Bystyret ber om at gang- og sykkelvei fra RV 452/RV 453 til bedehuset fremskyndes som høyere prioritert tiltak i samferdselspakken. ATP-sekretariatets kommentar 1. Strekningen ligger inne i sykkelhandlingsplanen i myk pakke 2, fra 2018 (prosj 66) Prosjektet skyves fram, foran bro østre ringvei (64). Hvis den skal inn i inneværende periode, må noe annet tas ut. 6. Lillesand kommune, Formannskapet og Bystyret: 1. Bystyret gir sin tilslutning til foreslåtte sykkelhandlingsplan og planprogram for Kristiansandsregionen 2011-2020. 2. Oversendelsesforslag: 3 Gammel jernbanetrase Birkeland-Lillesand (Storemyr) vurderes brukt på en praktisk og kulturhistorisk verdifull måte. 3. Rådmannen vil forøvrig vise spesielt til tiltak 8, tabell 1 i handlingsprogrammet. Tiltaket G/S Møglestu – Storemyr står oppført med bevilgningsår 2018. Rådmannen viser til at det i dag er igangsatt arbeid med grunnerverv på strekningen og at Lillesand kommune vurderer å søke ATP utvalget om å få omdisponere eventuelle midler tilgode fra tiltak 6 og 7 i tabellen. Det er stor samfunnsøkonomisk gevinst i å få realisert tiltak 8 tidligere enn bevilgningsår 2018. Grunnen til dette er at kommunens VAR avdeling og Agder energi vil legge nye ledninger i samme trasé senest 2012. ATP-sekretariatets kommentar 2. Besvares av administrasjonen i Lillesand kommune. 3. Prosjekt nr 8 (Møglestu-Storemyr) får endret prioritering, til 0-prosjekt hvis det blir mulig å omdisponere midler fra prosjekt 6 og 7 i tabell 1. Dette merkes av i tabell 1. Det har vært enighet i ATP-utvalget at det gjelder som et generelt prinsipp at ATP- kommunene kan overføre overskuddsmidler fra gjennomførte prosjekter til andre planlagte prosjekter i myk pakke. 7. Birkenes kommune, Kommunestyret. 1. Den nasjonale sykkelrute nr. 1 går på strekningen Kristiansand – Tveit – Birkeland og videre til Lillesand. Regionen må arbeide for å beholde og videreutvikle denne – selv om den formelt ikke inngår i det arbeidet som omfattes av handlingsplanen. Planlagt sykkelvei fra Sørlandsparken langs gammel E18 til Lillesand må ikke bli ny trase for sykkelrute nr. 1 istedenfor traseen om Birkeland. 2. Tursykkelvei på gammel jernbanetrase fra Birkeland mot Lillesand er prioritert etter 2018. Arbeidet med denne traseen må forseres. 3. G/s Birkeland til Lillesand er satt som uprioritert prosjekt etter 2018. Arbeidet med det prosjektet må forseres betraktelig. Planer må utarbeides og tiltaket må finansieres med bompenger eller som del av samferdselspakka. 4. Arbeidet må fortsette med å utvikle de lokale tursykkelrutene fra Åbål via Røinåsheia til Ulvøysund, fra Mollestad via Svaland til Grovane alternativt Erkleiv og Ålefjær, rundløypa ” Rondt Grimenes”. 5. Sykkelrute langs Rv 41 - Telemarksveien - fra Kristiansand (start på ferjekaia) til Kviteseid (avsluttes i Morgedal) må prioriteres. Samarbeid med arbeidsgruppa for Telemarksvegen er nødvendig. Resterende del av regulert g/s vei langs Rv 41 fra Birkeland til søndre avkjørsel til kirka må prioriteres fra 2012. Som en fortsettelse av dette
Load more

Recommended publications
  • NASCO Rivers Database Report by Jurisdiction
    NASCO Rivers Database Report By Jurisdiction Photos courtesy of: Lars Petter Hansen, Peter Hutchinson, Sergey Prusov and Gerald Chaput Printed: 17 Jan 2018 - 16:24 Jurisdiction: Canada Region/Province: Labrador Conservation Requirements (# fish) Catchment Length Flow Latitude Longitude Category Area (km2) (km) (m3/s) Total 1SW MSW Adlatok (Ugjoktok and Adlatok Bay) 550218 604120 W N Not Threatened With Loss 4952 River Adlavik Brook 545235 585811 W U Unknown 73 Aerial Pond Brook 542811 573415 W U Unknown Alexis River 523605 563140 W N Not Threatened With Loss 611 0.4808 Alkami Brook 545853 593401 W U Unknown Barge Bay Brook 514835 561242 W U Unknown Barry Barns Brook 520124 555641 W U Unknown Beaver Brook 544712 594742 W U Unknown Beaver River 534409 605640 W U Unknown 853 Berry Brook 540423 581210 W U Unknown Big Bight Brook 545937 590133 W U Unknown Big Brook 535502 571325 W U Unknown Big Brook (Double Mer) 540820 585508 W U Unknown Big Brook (Michaels River) 544109 574730 W N Not Threatened With Loss 427 Big Island Brook 550454 591205 W U Unknown NASCO Rivers Database Report Page 1 of 247 Jurisdiction: Canada Region/Province: Labrador Conservation Requirements (# fish) Catchment Length Flow Latitude Longitude Category Area (km2) (km) (m3/s) Total 1SW MSW Big River 545014 585613 W N Not Threatened With Loss Big River 533127 593958 W U Unknown Bills Brook 533004 561015 W U Unknown Birchy Narrows Brook (St. Michael's Bay) 524317 560325 W U Unknown Black Bay Brook 514644 562054 W U Unknown Black Bear River 531800 555525 W N Not Threatened
    [Show full text]
  • 2180 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    2180 buss rutetabell & linjekart 2180 Tangvall - Birkelid Vis I Nettsidemodus 2180 buss Linjen Tangvall - Birkelid har 5 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Birkelid / Oasen Sk. 08:28 - 08:30 2 Tangvall 14:15 3 Trysnes 14:15 4 Vedderheia 14:15 5 Vedderheia - Ausviga 13:15 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 2180 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 2180 buss ankommer. Retning: Birkelid / Oasen Sk. 2180 buss Rutetabell 9 stopp Birkelid / Oasen Sk. Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:28 - 08:30 tirsdag 08:28 - 08:30 Tangvall Sentrumsveien 5, Søgne onsdag 08:28 - 08:30 Klepland torsdag 08:28 - 08:30 Monan fredag 08:28 - 08:30 lørdag Opererer Ikke Volleberg Vest søndag Opererer Ikke Volleberg Lyngvegen 7, Norway Rosseland E39 E 39, Norway 2180 buss Info Retning: Birkelid / Oasen Sk. Brennåsen Senter Stopp: 9 Songdalsvegen 6, Norway Reisevarighet: 18 min Linjeoppsummering: Tangvall, Klepland, Monan, Brennåsvegen Volleberg Vest, Volleberg, Rosseland E39, Brennåsen 112, Norway Senter, Brennåsvegen, Birkelid Birkelid Retning: Tangvall 2180 buss Rutetabell 9 stopp Tangvall Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 15:05 tirsdag 14:15 Birkelid onsdag 12:35 - 14:15 Brennåsvegen Brennåsvegen 15, Norway torsdag 14:15 Brennåsen Senter fredag 12:35 - 14:15 Songdalsveien, Norway lørdag Opererer Ikke Rosseland E39 søndag Opererer Ikke E 39, Norway Volleberg Rosselandsvegen 157, Norway 2180 buss Info Volleberg Vest Retning: Tangvall Stopp: 9 Monan Reisevarighet: 15 min Linjeoppsummering: Birkelid, Brennåsvegen,
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Rosseland Park
    Planbeskrivelse Detaljregulering av Rosseland Park i Kristiansand kommune PlanID 201901 Type: Detaljregulering Saksbehandler: Ellinor Borgi Utarbeidet: Planfolket AS Utgitt: 11.10.2019 – sist revidert: 20.05.2020, 09.09.2020 1 | Side Innholdsfortegnelse Bakgrunn ................................................................................................................................................. 4 Politiske vedtak ....................................................................................................................................... 4 Planavgrensning ...................................................................................................................................... 5 Beskrivelse av dagens situasjon .............................................................................................................. 6 Bebyggelse og grunneierforhold ......................................................................................................... 6 Næringsstrukturer ............................................................................................................................... 7 Naturkvaliteter .................................................................................................................................... 7 Befolkning og eksisterende bebyggelse .............................................................................................. 8 Kulturminner ....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringveg Vige-Volleberg
    Stemtjønn Y 434000 Y 437500 Y 441000 Y 444500 StemtjønnStemtjønn SkiftingstjønnSkiftingstjønn Topdalsfjorden Stemtjønn Gillsvann Rauvasstjønn Sandvika Aktjønn Kyrtjønn O Tvitjønn tra L o nn3a m Kutjø 0 t Kutjønna3 jø F n LANGEMYR n Katterumpa MoradstjønnMoradstjønn Bergsvann F v. 18 FAGERHOLT Mumletjønn Slogdalstjønna Grunnevann Stokkebøtjønn Lille Gratjønn 03 Lille Gratjønn F3 Ytre Bergsvann e Stitjønn nnan Lindtjønn Øygardstjønn vitjø Kroktjønn GratjønnGratjønn Fluetjønn re T R Hestnestangen Øv Bjortjønn Svarttjønn Nedre Tvitjønnane v Tigetjønn Lomtjønn Straisvann . SvarttjønnSvarttjønn Straisvann Litjønn Langetjønn 9 BorglitjønnBorglitjønn Grundetjønn Tretjønn Grundetjønn KRISTIANSAND KOMMUNE a F Magnusdalstjønna F v 3 Magnusdalstjønna 1 l 03 TOPDALSFJORDEN e Raudetjønn Øvre Jegersbergvann s Kolåstjønn Bervann l 1 a 6 SØDAL d 4 g F n o Store Geittjønn S Krokevann GIMLEKOLLEN StoreStore Geittjønn Geittjønn JEGERSBERG Songdalselva 3 VOLLEVANN 0 3 Øvre Hellerstøvann F R v . 9 Hestehola LilleLille Geittjønn Geittjønn O T NARVIGA R Nedre Jegersbergvann Børustjønn A Nedre Hellerstøvann Straisvann Hellersvann Kabretjønn Igletjønn 03 F3 Tjuvtjønn F3 BYMARKA F 1 E18 E18 X 6447000 Bånetjønn E18 Anestjønn VIGE HestvannHestvann 3 Hesttjønn 0 3 F Kvislevann 1 7 Nodeland 4 Frydenlund R 303 FrydenlundTjuvtjønn F KJÆRRANE Grotjønn Madsestjønn Svarttjønn F Madsestjønn 2 E18 Nodeland 5 K R a I F lv S O 4 e BANEHEIA ls T F a 6 Nodeland T 1 d KROSSEN R 12 Son g 1 Songdalselva I Hestefallstjønn A LUND A Jentetjønn N Hestetjønn S A R 9 F23 N K O GRIM T
    [Show full text]
  • Horing2014-14364 Uttalelse Fra Fylkesmannen I Vest-Agder, Oppsummering Av Høringsuttalelser.Pdf
    Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Birgit Solberg Deres ref.: 10.09.2015 Vår dato: 09.10.2015 Tlf.: 38 17 62 12 Vår ref.: 2014/4897 Arkivkode: 443.2 Miljødirektoratet [email protected] Sendes kun som e-post. Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2016 - Høringsuttalelser Vest-Agder Vedlagt ligger de innkomne høringsinnspillene til forslag til fiskereguleringer. Vi har også lagt ved et sammendrag av høringsinnspillene. Under følger Fylkesmannens kommentarer til de innkomne høringsinspillene. For elvene som ikke har fått innspill i denne høringsrunden viser vi til våre vurderinger i første høringsrunde, som ble sendt inn i mars. Fylkesmannens kommentarer til innkomne forslag: Generelt (uttalelser som går over flere elver) Vest-Agder Grunneier- og Sjølaksefiskelag forslår forbud mot markfiske og mothaker. Fylkesmannen kan ikke se at det er nødvendig med et generelt forbud mot markfiske og mothaker på fiskekrokene. Et slikt forbud bør eventuelt settes der det er påbudt med gjenutsetting, eller der man har spesielle problemer med kroking av fisk og at skadet fisk gjenutsettes. Søgne- og Songdalselva (022.1Z) Søgne- og Songdalselva er en sein elv når det gjelder oppgang av laks, og dagens fiskesesong er for tidlig i forhold til oppgangen. Ukefangstene gjennom sesongen viser at kun 10-20 % av fangsten tas innenfor fisketiden for laks. Gjenutsettingsraten ligger for det meste på over 90 %. Fiskesesongen bør tilpasses slik at det er en reell mulighet til å fiske laks innenfor sesongen. Vi støtter derfor lagets forslag om å få fiske frem til 31.08. Alternativt anbefaler vi at sesongen forskyves med to uker. Fangststatistikken fra de siste 5 årene viser imidlertid at det er liten risiko for at det vil bli tatt fangster av betydning i juni og juli.
    [Show full text]
  • Universitetet I Bergen
    ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 104/1999 Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 av Bjørn T. Barlaup, Arne Fjellheim, Sven-Erik Gabrielsen, Einar Kleiven og Øyvind Kaste Etter oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder Bergen, mars 1999 Rapport nr 104/1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) ZOOLOGISK INSTITUTT TELEFON 55 582236 UNIVERSITETET I BERGEN TELEFAX 55 589674 ALLÉGT 41, 5007 BERGEN RAPPORT–TITTEL: DATO: Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i 22.02.99 Songdalselva, 1998 FEM EMNEORD: FIVE SUBJECT ITEMS: Vannkjemi Water chemistry Forsuring Acidification Kalking/skjellsand Liming/shellsand Sjøaure Seatrout Bunndyr fauna Invertebrate fauna FORFATTERE: GEOGRAFISK OMRÅDE: Bjørn T. Barlaup1, Arne Fjellheim1, Sven Erik Vest-Agder Gabrielsen1, Einar Kleiven2 og Øyvind Kaste2 1) LFI, Bergen 2) NIVA-Sørlandsavd., Televeien 1, 4890 Grimstad OPPDRAGSGIVER: ANTALL SIDER: 46 Fylkesmannen i Vest-Agder 2 Forord Fylkesmannen i Vest-Agder ba i brev av 21. april 1998 om forslag til statusundersøkelser i Songdalsvassdraget. På grunnlag av et felles forslag til undersøkelsesprogram ble NIVA- Sørlandsavdelingen og LFI, Universitetet i Bergen i brev fra Fylkesmannen 7.mai 1998, bedt om å foreta undersøkelsene. LFI har hatt ansvaret for de biologiske undersøkelser som har omfattet vurdering av fiskebestandene, gjelleprøver og bunndyrsamfunnet. NIVA har hatt ansvaret for de vannkjemiske undersøkelsene og aldersbestemmelsen av fiskematerialet. De kvantitative analysene av aluminium på fiskegjellene er utført ved Laboratorium for Analytisk kjemi (LAK) ved Norges Landbrukshøgskole. De fiskebiologiske undersøkelsene ble utført den 21. april 1998 (gjelleprøver) og i perioden 28-30. september 1998 (ungfiskundersøkelser og gjelleprøver). Innsamlingen av bunndyr ble utført den 3.
    [Show full text]
  • Riverine Inputs and Direct Discharges to Norwegian Coastal Waters – 2015
    ENVIRONMENTAL MONITORING M-634 | 2016 Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters – 2015 Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters – 2015 | M-634 COLOPHON Executive institution NIVA – Norwegian Institute for Water Research NIVA Report 7098-2016 Project manager for the contractor Contact person in the Norwegian Environment Agency Øyvind Kaste Eivind Farmen M-no Year Pages Contract number 634 2016 86 (210) 16078016 Publisher The project is funded by NIVA Norwegian Environment Agency Author(s) Eva Skarbøvik (NIBIO), Ian Allan (NIVA), Per Stålnacke (NIBIO), Tore Høgåsen (NIVA), Inga Greipsland (NIBIO), John Rune Selvik (NIVA), Liv Bente Schanke (NIVA), Stein Beldring (NVE) Title – Norwegian and English Elvetilførsler og direkte tilførsler til norske kystområder – 2015 ISBN: 978-82-577-6833-1 Riverine Inputs and Direct Discharges to Norwegian Coastal Waters - 2015 Summary – sammendrag Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2015 have been estimated in accordance with the OSPAR Commission’s principles. Nutrients, metals and organic pollutants have been monitored in rivers; discharges from point sources have been estimated from industry, sewage treatment plants and fish farming; and nutrient inputs from diffuse sources have been modelled. Trends in riverine inputs have been analyzed, and threshold concentration levels investigated. Rapporten presenterer resultater fra Elvetilførselsprogrammet i 2015. Næringsstoffer, metaller og organiske miljøgifter er overvåket i norske elver, mens punktutslipp er beregnet fra industri, renseanlegg og akvakultur. Tilførsler av næringsstoff fra diffuse kilder er beregnet ved hjelp av TEOTIL-modellen. Trender i tilførsler fra utvalgte elver er beskrevet. Konsentrasjoner over gitte grenseverdier er funnet for både metaller og organiske miljøgifter i enkelte elver.
    [Show full text]
  • Distribution of Non-Native Brook Trout (Salvelinus Fontinalis) Across Norwegian Waterbodies – Is It an Invasive Species?
    Fauna norvegica 2018 Vol. 38: 1-8 Distribution of non-native brook trout (Salvelinus fontinalis) across Norwegian waterbodies – is it an invasive species? Trygve Hesthagen1, Geir H. Bolstad1 and Einar Kleiven2 Hesthagen T, Bolstad GH and Kleiven E. 2018. Distribution of non-native brook trout (Salvelinus fontinalis) across Norwegian waterbodies – is it an invasive species? Fauna norvegica 38: 1-8. Non-native brook trout (Salvelinus fontinalis MITCHILL, 1815) was introduced into Norway in 1883. However, it was not until the late 1970s that this acid-tolerant salmonid species was stocked into many acidified lakes that many populations became established. In 2004, all brook trout stocking in Norway ceased. In this study, we surveyed the distribution of brook trout in Norwegian water bodies. A totally of 202 self-sustaining populations were identified, mostly in unregulated lakes (n=101), streams (n=71) and also to some extent in reservoirs (n=25). Only four populations were found in inland rivers, and one population in a river with Atlantic salmon (Salmo salar L.). Localities with brook trout covered a wide range of altitudes and sizes. Analyses of time-series catches in sympatric populations of brown trout (Salmo trutta L.) and brook trout from 12 lakes (1997-2012) revealed a strong decline in brook trout stocks. A similar development in abundance has also emerged from other studies in recent years. Generally, lake-dwelling brook trout is regarded as a low-risk species with respect to invasiveness. However, brook trout/brown trout interactions may be habitat-specific, as brook trout may dominate in small and relatively cold streams.
    [Show full text]
  • (Merknader Til Vedlegg Til § 2 I Forskrift Om Fiske Etter Anadrome Laksefisk I
    Vedlegg 2 (Merknader til vedlegg til § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag) Oslo og Viken Glomma (ink Aagaardselva) (002.Z) Nedre Glomma Og På generell basis støtter NGOFA forslaget fra Miljødirektoratet. Omland Fiskeadministrasjon (NGOFA) Sarpsborg og Omegn JFF Foreningen uttalelser seg til bare om reglene for Glomma og Aagaardselva. Når det gjelder Glomma har foreningen ingen merknader til forslaget til nye forskrifter. I Aagaardselva gir foreningen full tilslutning til den foreslåtte forskriften, selv om forslaget fraviker vesentlig fra dagens regler. I dagens forskrift er all hunnlaks over 70 cm fredet hele sesongen. Gytebestandsmålet er oppnådd med god margin, noe som ikke gjenspeiles i dagens regler med hensyn på beskatning. Foreningen støtter derfor forslaget til ny forskrift som åpner for mer beskatning og som samtidig er lettfattelig. I dag er reglene meget omfattende og kompliserte. Spesielt byr det på problemer å overholde påbudet om utsetting av nygått, blank hunnlaks. Hvis det skulle bli behov for innstramming senere er det er mer hensiktsmessig å korte inn fisketida, enn å sette ut hunnlaks i form av catch and release. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Gjersjøelva (005.4Z) Oppegård JFF Foreninga har tidligere spilt inn ønske om fisketid i Gjersjøelva. Foreningen ønsker at fisketida settes fra 15.06 til 30.09. Tidligere var den fra 1.06-30.6 og fra 1.8 til 15.10. De peker på at fiske i oktober vil forstyrre gytingen. Videre påpekes det at forslaget har uteglemt fisketid for laks i Gjersjøelva. I dag er det tillatt å fiske laks innenfor fisketida for sjøørret.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Kristiansandsregionen 2020-2050 Revidert Og Tilpasset Nullvekstmålet
    Regional plan for Kristiansandsregionen 2020-2050 Revidert og tilpasset nullvekstmålet 1.9.2020 1 2 Innhold 1. Innledning 5 2. Bakgrunn 7 Evaluering 7 Byvekstavtale 7 Hvordan planen skal brukes 7 3. Mål 9 4. Forutsetninger 11 Vekst og verdiskaping 11 Befolkningsutvikling 11 Arealbehov bolig 13 Arealbehov næring 15 Samfunnssikkerhet og beredskap 21 Blågrønn struktur 21 5. Areal og transportstrategi i Kristiansandsregionen 25 Arealbruk 25 Om lokalisering av virksomheter 27 Transport 29 6. Konsekvensanalyse 33 7. Handlingsprogram 37 8. Retningslinjer 40 9. Referanser 46 Foto: AKT. Foto forside/bakside: Anders Martinsen Foto forside/bakside: AKT. Foto: 3 4 1. Innledning Parisavtalen er den første rettslige bindende klimaavtalen med reell del- takelse fra alle land i verden. Avtalen ble vedtatt under klimaforhandlingene i Paris i 2015, og regnes som et gjennombrudd fordi alle land nå skal sette klimamål de skal rapportere på. Norges klimapolitikk er basert på forlik inngått i Stortinget i 2008 og 2012, og er et resultat av at det er bred politisk enighet om at Norge skal ta et ansvar for reduksjon i klimagassutslipp gjennom en aktiv nasjonal politikk. Ett av tiltakene i klimaforliket er at ”veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange”. Målet om at all vekst i persontransport skal utføres med alternativer til personbil, nullvekstmålet, er nå et bærende prinsipp i all areal- og transport- planlegging i større byområder. Målsetningen ble introdusert i Nasjonal trans- portplan (NTP) 2014 - 2023, og er ytterligere forsterket i gjeldende NTP 2018 - 2029. Nullvekstmålet betyr at trafikkveksten som følge av befolkningsvekst og voksende byregioner, fordeles på gange, sykkel og kollektivtrafikk.
    [Show full text]
  • 4501 200Dpi.Pdf (603.0Kb)
    REPORT SNO 4501-2002 Acidification and Atlantic salmon: critical limits for Norwegian rivers Miljøverndepartementet Fagrapport nr 111 50 20 40 18 30 16 20 14 tonn , -1 L 10 12 q e µ 0 10 , -10 8 ANC -20 6 -30 4 Anadromous fish -40 2 -50 0 1875 1900 1925 1950 1975 2000 2025 Norwegian Institute for Water Research REPORT Main Office Regional Office, Sørlandet Regional Office, Østlandet Regional Office, Vestlandet Akvaplan-NIVA A/S P.O. Box 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 N-0411 Oslo N-4879 Grimstad N-2312 Ottestad N-5008 Bergen N-9005 Tromsø Norway Norway Norway Norway Norway Phone (47) 22 18 51 00 Phone (47) 37 29 50 55 Phone (47) 62 57 64 00 Phone (47) 55 30 22 50 Phone (47) 77 68 52 80 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 68 05 09 Internet: www.niva.no Title Serial No. Date Acidification and Atlantic salmon: critical limits for Norwegian 4501-2002 28.02.2002 rivers Report No. Sub-No. Pages Price O-20191 61 Author(s) Topic group Distribution Frode Kroglund Acid precipitation Richard F. Wright Carolyn Burchart Geographical area Printed Norway NIVA Client(s) Client ref. Directorate for Nature Management (DN) Contract 01040650 Abstract An analysis of water chemistry and salmon population status based on data for 1993-94 shows that of 73 salmon rivers in Norway, 23 have extinct populations and an additional 22 have affected populations.
    [Show full text]
  • Tiltaksprogram Mandal-Audna Vannområde
    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Mandal - Audna Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................. 3 2. Om tiltaksprogrammet ......................................................................................................................... 4 2.1. Vannområdet vårt ......................................................................................................................... 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 7 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 7 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................. 8 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ....................................................................... 10 4.1 Avløpsvann ................................................................................................................................. 11 4.2 Landbruk ..................................................................................................................................... 16 4.3 Beskyttelse av drikkevann .......................................................................................................... 18 4.4 Klimatilpasning ..........................................................................................................................
    [Show full text]