Vesentlige Vannforvaltningsspørsmål På Kommunenivå

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vesentlige Vannforvaltningsspørsmål På Kommunenivå VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL PÅ KOMMUNENIVÅ Rapport 31.05.2012 1. Innledning Vannområdet er på til sammen 3310 km2 og omfatter de tre hovedvassdragene fra øst mot vest, Søgneelva, Mandalselva og Audna. Det består i hovedsak av de sju kommunene Songdalen, Søgne, Åseral, Marnardal, Mandal, Audnedal og Lindesnes, samt deler av Bygland, Evje og Hornnes, Vennesla, Kristiansand og noen andre randkommuner. I forarbeidet til rapport om vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet Mandal-Audna har hver enkelt kommune gitt beskrivelser av situasjon og utfordringer i egen kommune. Dette er samlet her. 2. Om kommunene Bygland: Setesdalskommunen Bygland strekkjer seg langt vestover Setesdalsheiene. Det øverste av Mandalsvassdraget drenerer desse fjellområda. Øvre Mandalsvassdraget har to hovudgreiner, Lognvassdraget i aust og Monsvassdraget i vest. Det meste av nedlagsfeltet ligg over tregrensa eller i bjørkebeltet. Det er ingen fast busetnad i dette området, berre noko spreidd hyttebebyggelse i søndre delar. Åseral: Areal totalt: 888 km2, av dette er vatn 88 km2. Befolkningstal: 912 Geologi: Den vestlege delen av Agder tilhøyrer det svekonorvegiske grunnfjellskjoldet, og består av to geologiske hovudformasjonar av proterozoiske bergartar som er danna under dei gotiske og seinare svekonorvegiske fjellkjedefoldingane, med sterk metamorfose under den sistnemnde. Eit underlag av 1 600 - 1 450 millionar år gamal skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noko hornblendegneis, og ovanpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gamalt, og stadvis 1 550 - 1 480 millionar år gamalt). Dei yngste svekonorvegiske danningane vitnar av større formasjonar av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikkje ned her. Forkastningane gjeng både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord-retning. Den øvre delen av Mandalsvassdraget ligg i Åseral og består av tre hovudløp: Monn og Logna som kjem frå fjellområda i Bygland - og Skjerka.. Desse blir smelta saman i vatnet Øre, og frå Øre sitt utløp er namnet Mandalselva. Postadresse: E-postadresse: Telefon: Rådhuset, 4534 Marnardal [email protected] 38 28 90 56 97 56 37 90 Jord- og skogbruk er viktige næringar. Turisme er eit satsingsområde i kommunen som har tre hytteområder og tre alpinsentre: Bortelid, Ljosland og Eikerapen. Desse områda er i sterk utvikling med stor byggeaktivitet. Åseral er ein kraftkommune med fleire damanlegg og fire kraftverk: Håverstad, Logna, Skjerka og Smeland, med ein samla årleg produksjon på 1 118 GWh. Audnedal: Kommunen har to dominerende vassdrag, Audna og Mandalselva. Bosettingen i området er på ca 600 boliger og gardsbruk. Kommunen har ca. 1700 innbyggere. Audnavassdraget har nedslagsfelt hovedsakelig fra egen kommune og nedslagsfeltet ligger stort sett under bjørkebeltet. Vannkraftregulering påvirker i liten grad dette vassdraget. Nedenfor Åseral går Mandalsvassdraget gjennom den nordvestlige delen av Audnedal kommune og videre inn i Marnardal kommune. Det har en dam på Sveindal og 1 terskel lengre ned i vassdraget. Vannmengdene i elva reguleres av kraftverkene i Åseral og dette påvirker vannstanden i stor grad. Marnardal: Marnardal kommune ligger mellom 25 og 500 moh. Ca. 70% av arealet er dekket av skog. Med ca. 2300 innbyggere og 390 km2 areal er det lite press på arealene. Det er ca. 3% dyrket mark spredt utover i kommunen (ca. 12 km2). Berggrunnen består stort sett av gneis med lite bufferevne for sur nedbør. Kvartærgeologiske avsetninger er det lite av selv om Ra-et krysser kommunen i en tynn stripe syd for Manflåvann. Det er stedvis betydelige elveavsetninger i dalbunnen. Mandalselva renner på langs gjennom hele kommunen og setter sitt preg på kommunen med laksefiske og kraftutbygging. Vassdraget har status som nasjonalt laksevassdrag. De største sidevassdragene er Høyeåna og Kosåna. Kosåna er vernet mot kraftutbygging i Samlet plan for Vassdrag. Evje og Hornnes: Kosåna-vassdraget ligger hovedsakelig i Evje og Hornnes kommune. Vassdraget krysses av RV 42 ved Bjørndalsvann. Der er det en fritidsbebyggelse med ca. 190 enheter oppført på 60- og 70-tallet. Lindesnes: Lindesnes kommune er Norges sørligst kommune på fastlandet med ca. 4.700 innbyggere. Kommunen strekker seg fra tettstedene Vigmostad i nord til Spangereid og Lindesnes fyr i sør. Vigeland som ligger omtrent midt i kommunen - er kommunesenteret med den største konsentrasjonen av handel- og serviceforretninger, samt kommunale og andre offentlige kontorer. Audna er en annen attraksjon som må nevnes. Takket vær en storstilt kalkingprosjekt (Norges første fullkalkede elv) er Audna i dag en attraktiv fiskeelv etter laks og aure. Kystkommunen Lindesnes har 90 kilometerkyststripe med flott skjærgård hvor man vil finne flere attraktive friområder som er en del av skjærgårdsparken, godt tilrettelagt for allmenn ferdsel. Postadresse: E-postadresse: Telefon: Rådhuset, 4534 Marnardal [email protected] 38 28 90 56 97 56 37 90 En tur til Lindesnes fyr er obligatorisk -stedet, med den fantastiske naturen og utsikten er Vest-Agder fylke sitt tusenårssted. Lindesnes fyr har årlig minst 80.000 besøkende og er dermed nest mest besøkte turistattraksjon i fylket etter Kristiansand dyrepark. Den flotte fjellhallen på stedet er alene verdt et besøk med sine mange konserter, utstillinger og ulike kulturarrangementer. Lindesnes kommune er også kjent for ”Spangereidkanalen”, Kanalen er en ny og spennende båtled, hvor lystbåttrafikken kan ferdes innaskjærs uten å måtte runde det værharde Lindesnes. Kanalen er viktig i kommunens satsning på næringsutvikling og reiseliv. Landskapet er småkupert, og stiger fra havnivå til rundt 350 moh. i nord. Berggrunnen består stort sett av granitt og granittiske gneiser, og løsmasse-avsetningene er i hovedsak konsentrert til elvedalene. Vegetasjonen i de lavere delene av kommunen har varmekjære treslag, mens furu og bjørk dominerer høyere oppe. Mandal: Mandal er Norges sydligste kommune. Mandal by ligger ved utløpet av Mandalselva, som passerer flere kommuner nord for Mandal. Mandal kommune dekker 221 kvadratkilometer, og kommunen har ca. 15 000 innbyggere. Mandalsvassdraget er hovedvassdraget i kommunen, og elva har status som nasjonalt laksevassdrag. Andre vassdrag: Fra vest har vi Ronavassdraget med en tidligere søppelplass innerst. Så har vi Sjølingstadvassdraget som kommer fra Lindesnes kommune og renner ut i Skogsfjorden, som er en typisk terskelfjord. Nord i kommunen har vi vannkildene Møglandsvann, Ommundsvann + flere, som har avrenning mot Sjølingstadvassdraget og delvis mot Holum (Ljosevann). Disse er båndlagt som drikkevannskilde til Mandal (og Holum). Øst i kommunen har vi det vernede vassdraget Lonavassdraget. Det kommer i hovedsak fra Systadvann, går via Skagestadvann og Dybovann, og har utløp innerst i Harkmarkfjorden. Harkmarkfjorden er også en terskelfjord med relativt grunn terskel. Skagestadvann og Dybovann er relativt store innsjøer. Nærmere sentrum ligger vannene Aurebekksvann og Jåbekksvann. Av disse er Aurebekksvannet relativt stort. I tillegg kommer skjærgården med en utstrakt hyttebebyggelse og havområdet langs kysten. Vennesla: Elva Songa starter i Sognevannet som ligger på Haugeland på grensen mellom Vennesla kommune og Songdalen kommune. Den renner først gjennom Songdalen før den kommer inn i Vennesla kommune igjen nordvest for Greibesland. Songa renner videre inn i Songdalen (Songdalselva) og renner ut i Søgne (Søgneelva). Hele vassdraget er verna etter verneplan for vassdrag. Postadresse: E-postadresse: Telefon: Rådhuset, 4534 Marnardal [email protected] 38 28 90 56 97 56 37 90 Homsåna er et sidevassdrag til Songa/Songdalselva. Songdalen: Songdalen kommune dekker 217 km2 og har ca 6000 innbygere. Kommunen strekker seg fra Finsland i nord til Nodeland i sør. Det er ca 40 vannforekomster totalt i kommunen, fordelt på 31 elver og bekkefelt, 5 innsjøer og 2 grunnvann. Dominerende vassdrag er Songdalselva. Søgne: Søgne kommune er en typisk kystkommune med ca. 10.800 innbyggere. Kystlinjen langs Skagerak er utsatt for langtransportert forurensing og blir således en del av Nordsjø- bassenget. Det har to markert vassdrag i kommunen, Søgneelva og Lundeelva. Søgneelva - som er fortsettelsen av Songdalselva - renner gjennom den østre delen av kommunen og har sitt utspring i Vennesla/Songdalen. Lundeelva har to hovedstrenger. Hovedstrengen kommer fra Songdalen - Birkelandsvannet og Tronstadvannet. Den andre strengen kommer fra Årdalstjønna i Repstadskogen. Kristiansand: Områdene ved Rossevann, Holskogen/Sandviksdalsfjorden og Straisvann er i vannområdet Mandal-Audna. I Holskogen ligger betydelige, nedlagte avfallsdeponier. 3. Påvirkninger Bygland: Øvre Mandalsvassdraget er sterkt påverka av sur nedbør. Store delar av heiane vart fisketome i løpet av 1960-85, men situasjonen har forbedra seg dei siste 20 åra. Nokon kalkingstiltak i fjellområda vart sett i verk. Åseral: - Kraftregulering Påverknadsgrad er truleg stor. Størsteparten av vassarealet i Åseral er påverka av vasskraftutbygging. - Sur nedbør Kommunen har ikkje oversikt over dei påverknader dette vil gi. Dette bør ein sjå ut frå eit nasjonalt perspektiv. - Andre fysiske inngrep Påverknadsgraden er truleg liten, når ein ser vekk frå vasskraftutbygginga. - Avrenning frå landbruket Påverknadsgraden er truleg ikkje vesentleg. - Framande artar Bekkerøye er utsett i fleire vatn. Dette er nå ein svartelista art. Påverknadsgraden er truleg liten. Audnedal: Sur nedbør: Dette er langtransportert forurensning som vi har liten innvirkning
Recommended publications
  • Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses
    Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country.
    [Show full text]
  • Interkommunal Rusmiddelpolitisk Handlingsplan for Kommunane I Setesdal – Evje Og Hornnes, Bygland, Valle Og Bykle 2020 – 2023
    Interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan for kommunane i Setesdal – Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle 2020 – 2023 Vedtatt i kommunestyret i Evje og Hornnes 21.11.2019 Kommunestyresak nr. 79/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bykle kommune 05.12.2019 Kommunestyresak nr. 286/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bygland kommune 11.12.2019 Kommunestyresak nr.113/2019 Vedtatt i kommunestyret i Valle kommune 18.12.2019 Kommunestyresak nr.94/2019 Interkommunal rusmiddelpolisk handlingsplan for Setesdal 2020-2023 Side 1 Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................................................................... 4 2 Skildring og vurdering av rusmiddelsituasjonen .................................................................................................... 5 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Noreg ............................................................................................................................. 5 2.2 Utfordringsbilete i Setesdal ............................................................................................................................... 7 2.2.1.Tidleg innsats barn og unge........................................................................................................................7 2.2.2 SLT-koordinator ................................................................................................................................................ 7 2.2.3.Vaksne og eldre ...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Og Setesdal Austhei Planprogram
    Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Rogaland fylkeskommune Planprogram Vest - Agder fylkeskommune Aust - Agder fylkeskommune Telemark fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Vedtatt av fylkestingene i Rogaland, Hordaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark april-mai 2010 Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 2 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Innleiing 6 1 . Føremål med planarbeidet 7 2 Føringar for planarbeidet 9 2.1 Generelle planføresetnader 2.2 Nasjonale mål om rammer for arealpolitikken i heiene 2.3 Nasjonale mål og rammer for bygdeutvikling og næringsmessig bruk 2.4 Regionale mål og rammer 3 Forslag til planområde 17 4 Tematisk avgrensing og kunnskapsgrunnlag 21 4.1 Villrein 4.2 Reiseliv 4.3 Friluftsliv 4.4 Landbruk 4.5 Kulturminne og kulturmiljø 4.6 Energi 5 Metodar 25 5.1 Samle kunnskap 5.2 Konsekvensanalyser 6 Organisering – medverknad 26 6.1 Organisasjonsmodell 6.2 Roller 7 Framdriftsplan 28 4 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Reiårsfossen, Bygland Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 5 Innleiing Det skal lagast ein regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Den regionale planen skal avklare tilhøvet mellom bruk, vern og verdiskaping. Planen skal sikre leve- området til villrein og avklare rammene og mogelegheitane for verdiskaping og næringsutvikling. Planen omfattar areal i 18 kommunar og 5 fylke: Aust - Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Telemark og kommunane Vinje, Tokke, Fyresdal, Bygland, Bykle, Valle, Åmli, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Åseral, Bjerkreim, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Suldal, Strand og Odda.
    [Show full text]
  • Vegliste 2011
    GRATIS Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Vest-Agder Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • Nye Lindesnes
    Nye Lindesnes Møteinnkalling Utvalg: NL - Fellesnemnda Møtested: Bystyresalen, Mandal rådhus Dato: 18.01.2019 Tidspunkt: 09:00 – 12:00 Oppdatert informasjon om prosjektarbeidet v/Kyrre Jordbakke Forfall meldes sentralbordet i Mandal kommune 38 27 30 00 eller [email protected] så tidlig som mulig. Representanter som mener seg inhabile i en sak, bes også melde fra på forhånd. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. 1 Saksliste Utvalgs- Innhold Arkiv- saksnr saksnr PS 1/19 GODKJENNING AV PROTOKOLL 2017/2154 RS 1/19 REFERATSAKER RS 2/19 Nytt medlem i kommuneplankomiteen 2018/553 RS 3/19 Møteplan nye Lindesnes rev. jan 2019 2017/2154 PS 2/19 KOMMUNEPLAN NYE LINDESNES - 1.UTKAST 2018/553 PS 3/19 SKYGGEBUDSJETT FOR NYE LINDESNES 2018/606 etter budsjett- og økonomiplanvedtak 2019 - 2022 2 Nye Lindesnes SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: SAKSMAPPE: ARKIV: Trine Merete Vasby 2017/2154 033 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: NL - Fellesnemnda 1/19 18.01.2019 GODKJENNING AV PROTOKOLL Prosjektleders forslag til vedtak/innstilling: Fellesnemnda godkjenner protokollen fra 07.12.2018. Vedlegg: 1 Møteprotokoll Fellesnemnda 07.12.2018 Konklusjon: Prosjektlederen anbefaler at møteprotokollen godkjennes. Mandal 07.12.2018 Kyrre Jordbakke prosjektleder 1 3 NYE LINDESNES Møteprotokoll Utvalg: NL - Fellesnemnda Møtested: Bystyresalen, Mandal rådhus Dato: 07.12.2018 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Even Tronstad Sagebakken Medlem AP Trond Hennestad Medlem AP Helge Sandåker Nestleder AP Janne Wigemyr Medlem
    [Show full text]
  • – Utsatt for Et Koordinert Angrep
    4 • L ørdag 17. mars 2018 NYHETER KOMMUNESAMMENSLÅING. Frustrerte lokalpolitikere i Nye Lindesnes, Nye Lyngdal og Åseral FakTA Slik er samarbeidet ● I dag eksisterer det et 50-talls ulike interkommunale samarbeids- prosjekt og selskap mellom Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Audnedal, Marnardal og Åseral. ● Det handler blant annet om brannvesen, kommunerevisjon, bar- nevern, it-samarbeid og renovasjon. Noen er med i noe – andre i alt. ● Åseral og Audnedal har dog meldt seg ut av legevakt-samarbeidet med Mandal, mens Nye Lyngdal har meldt seg ut av it-samarbeidet. Lindesnesrådet som består av rådmenn og politikere fra Audnedal, Åseral, Lindesnes, Mandal og Marnardal vil trolig eksistere fram til 1. januar 2020. Da skiller kommunene seg med sammenslåingene som da skjer. FOTO: JARLE R. MARTINSEN – Utsatt for et koordinert angrep Mandal-ordføreren mener Lindesnes- re for å komme med utspill om – Vi har sendt brev og gjort hen- JOBBER SOM GALE regionsamarbeidet ennå. vendelser i månedsvis til Lindes- Lindesnes-ordfører Janne Fardal kommunene er utsatt for «et koordinert Før møtet i Lindesnesrådet var nes-kommunene for å få en klar- Kristoffersen sier det er for tidlig det kommet flere separate brev gjøring, men blir bare møtt med å konkludere. angrep» fra Audnedal, Lyngdal og Åseral. fra ordførerne i Åseral, Lyngdal at de ikke har bestemt seg. Men – Vi jobber som gale for å få ny- og Audnedal med krav om en det betyr at vi tvinges til å vente, kommunen ferdig. Vi har en haug klargjøring. Både Audnedal- og sier en frustrert Husøy. med ting som skal falle på plass dal og Lindesnes, som jobber mot Lyngdal-ordføreren krever svar Det ble en følelsesladet de- og er fortsatt langt unna å avgjøre AUDNEDAL den nye Lindesnes-kommunen, innen juni.
    [Show full text]
  • Anleggskonsesjon
    Anleggskonsesjon Meddelt: Agder Energi Nett AS Organisasjonsnummer: 982974011 Dato: 15.06.2016 Varighet: 01.01.2046 Ref: 201507222-4 Kommune: Arendal, Åmli (Aust-Agder), Farsund, Flekkefjord, Kristiansand, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Vennesla, Åseral (Vest-Agder), Nissedal (Telemark) Fylke: Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark Side 2 I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3-1, jf. forskrift av 7.desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 3-1 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av 27. november 2013, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknader av 14.12.2015 og 21.12.2015 anleggskonsesjon til Agder Energi Nett AS Anleggskonsesjonen gir rett til å fortsatt drive følgende elektriske anlegg (Agder Energi Netts egen anleggsreferanse er angitt på anleggene): Transformatorstasjoner: 1. Augland transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3551) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 66 (132) /22 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 2. Barbu transformatorstasjon, Arendal kommune (3526) To transformatorer hver med ytelse 35 MVA og omsetning 132/10 kV 132 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 3. Bjelland transformatorstasjon, Marnardal kommune (3583) 132 kV koblingsanlegg med to bryterfelt (driftes på 110 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 4. Elvegata transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3555) To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 50/11 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med fem bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 5.
    [Show full text]
  • Lokale Energiutredninger for Kommunene I Østre Agder
    Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt • Feil- og avbruddstatistikk • Større tiltak utført i nettet siste årene • Større tiltak planlagt nærmeste årene Energiutredningen – gjennomgang; Arild Olsbu Småkraft – informasjon; Rolf Håkan Josefsen Lokal energiutredning, målsetting • Forskrifter: – Forskrift om energiutredninger. (2002-12-16) – Endr. i forskrifter til energiloven. (2006-12-14) – Endr. i forskrift om energiutredninger. (2008-06- 02) • Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. • Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. • Oppdateres hvert annet år AEN ønsker også å få nytte av LEU • Oversikt over kjente utbyggingsplaner i kommunene på større tiltak til fritidsboliger, husholdninger, tjenesteyting, industri Oppdateres årlig – dette er 6. gang • Planer i kommunene der elektrisk forbruk til vann- eller romoppvarming skal erstattes av andre energibærere Gir det utslag på dimensjoneringen av nettet? Leveringspålitelighet Litt om årsak til avbruddene I 2007 var det en periode i februar med mye snøfall på kort tid på Agder. Dette førte til størst problemer langs kysten med ising på linjene, tunge trær som førte til trefall og tunge linjer. I 2008 kom det mye snø på Agder i januar måned, og ved kysten kom det mye snø rundt påsketider som førte til avbrudd i elektrisitetsnettet. 2009 var et år med mye tordenvær og snø. Mange steder på Agder førte tordenvær til mer avbrudd enn f.eks. vind og snø. I 2010 var det også mye snø, men lave temperaturer gjorde at snøen var tørr, og derfor ikke skapte problemer i samme grad som foregående år.
    [Show full text]
  • NASCO Rivers Database Report by Jurisdiction
    NASCO Rivers Database Report By Jurisdiction Photos courtesy of: Lars Petter Hansen, Peter Hutchinson, Sergey Prusov and Gerald Chaput Printed: 17 Jan 2018 - 16:24 Jurisdiction: Canada Region/Province: Labrador Conservation Requirements (# fish) Catchment Length Flow Latitude Longitude Category Area (km2) (km) (m3/s) Total 1SW MSW Adlatok (Ugjoktok and Adlatok Bay) 550218 604120 W N Not Threatened With Loss 4952 River Adlavik Brook 545235 585811 W U Unknown 73 Aerial Pond Brook 542811 573415 W U Unknown Alexis River 523605 563140 W N Not Threatened With Loss 611 0.4808 Alkami Brook 545853 593401 W U Unknown Barge Bay Brook 514835 561242 W U Unknown Barry Barns Brook 520124 555641 W U Unknown Beaver Brook 544712 594742 W U Unknown Beaver River 534409 605640 W U Unknown 853 Berry Brook 540423 581210 W U Unknown Big Bight Brook 545937 590133 W U Unknown Big Brook 535502 571325 W U Unknown Big Brook (Double Mer) 540820 585508 W U Unknown Big Brook (Michaels River) 544109 574730 W N Not Threatened With Loss 427 Big Island Brook 550454 591205 W U Unknown NASCO Rivers Database Report Page 1 of 247 Jurisdiction: Canada Region/Province: Labrador Conservation Requirements (# fish) Catchment Length Flow Latitude Longitude Category Area (km2) (km) (m3/s) Total 1SW MSW Big River 545014 585613 W N Not Threatened With Loss Big River 533127 593958 W U Unknown Bills Brook 533004 561015 W U Unknown Birchy Narrows Brook (St. Michael's Bay) 524317 560325 W U Unknown Black Bay Brook 514644 562054 W U Unknown Black Bear River 531800 555525 W N Not Threatened
    [Show full text]
  • 140914 Arrangørdagbok Gimletroll 2014-15.Xlsx
    Arrangørdagbok for Gimletroll IK 2014‐2015 Tid Ansvarlige Kampnr Respin Avdeling Bane Hjemmelag Bortelag Ansvarlige Obs TIRSDAG 23.09.2014 1900 55K0503007 1195139 5. divisjon Kvinner Avd. 2 Agder Aquarama Gimletroll AK 28 3 Damelaget Damelaget ONSDAG 24.09.2014 2000 55J1304001 1168324 Jenter 13 Avdeling B 2 Havlimyrhallen Gimletroll 2 Fløy 2 Jenter 13 Jenter 13 ONSDAG 08.10.2014 1700 Leif E 55HU‐01001 1134590 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen Grane Arendal 2 Vindbjart v 1740 Leif E 55HU‐01002 1134591 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen MHI Grane Arendal 1 Leif E 1820 Leif E 55HU‐01004 1134593 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen Gimletroll Grane Arendal 2 Leif E 1900 Leif E 55HU‐01003 1134592 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen Vindbjart Våg Leif E 1940 Leif E 55HU‐01005 1134594 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen Greipstad MHI Leif E 2020 Leif E 55HU‐01006 1134595 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen Grane Arendal 1 Imås Leif E 2100 Leif E 55HU‐01008 1134597 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen Imås Gimletroll Leif E 2140 Leif E 55HU‐01007 1134596 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen Våg Greipstad Leif E SØNDAG 12.10.2014 1200 Jenter 12 55J1205008 1165085 Jenter 12 Avdeling 5 Havlimyrhallen Gimletroll 3 Torridal * Jenter 12 1300 Jenter 13 55J1304020 1168343 Jenter 13 Avdeling B 2 Havlimyrhallen Gimletroll 2 Kristiansand 2 Jenter 13 1400 55J1401012 1195338 Jenter 14 Avdeling A Agder Havlimyrhallen Gimletroll Strømmen‐Glimt/Hisøy
    [Show full text]
  • Laudalstevne 2009, Laudal SKL, 05-06.06.2009: Mesterskap: Klasse 3-5: 1
    Laudalstevne 2009, Laudal SKL, 05-06.06.2009: Mesterskap: Klasse 3-5: 1. May Elin Stava, Lyngdal (5) 344, 2. Trygve Carlsen Kjørslevik, Farsund (4) 342, 3. Steinar Skoland, Lyngdal (5) 342, 4. Oddvar Kvåle, Holum (5) 342, 5. Kenneth Stubstad, Mandal (5) 342 Klasse 1: 1. Geir Sjøveian, Flikka 240, 2. Svein Storebaug, Laudal 237 Klasse 2: 1. Sven Helge Langeland, Øvrebø 226, 2. Audun Rossevatn, Øvre Eiken 199 V55: 1. Harald Jensen, Lyngdal 344, 2. Øyvind Lilledrange, Flikka 344, 3. Asbjørn Dale, Heddeland og Breland 339 Rekrutt: 1. Iselin Sådland Jensen, Lyngdal 344, 2. Johanna Spilde, Lyngdal 344, 3. Inga Lill Rossevatn, Øvre Eiken 337 Eldre rekrutt: 1. Ole Nicolai Jåtun, Greipstad 349, 2. Håkon Sørli, Greipstad 349, 3. Martin Landås, Øvrebø 345 Junior: 1. Aleksander Taanevig, Farsund 348, 2. Vegard Blien Sjøveian, Flikka 347, 3. Kristoffer Birkeland, Øvre Eiken 345 V65: 1. Tolleif Netland, Kvinesdal 348, 2. Rolf Gabrielsen, Farsund 348, 3. Georg Homme, Øvrebø 344 V73: 1. Torjus Ågedal, Grindølen 349, 2. Aslak Wigemyr, Heddeland og Breland 242 Hovedskyting: Klasse 1: 1. Geir Sjøveian, Flikka 240, 2. Svein Storebaug, Laudal 237 Klasse 2: 1. Sven Helge Langeland, Øvrebø 226, 2. Audun Rossevatn, Øvre Eiken 199 Klasse 3: 1. Torgeri Jåtun, Greipstad 234, 2. Fred Erik Berge, Laudal 232, 3. Øyvind Orthe, Øvre Eiken 231, 4. Kjell Salve Moi, Evje og Hornnes 227, 5. Bjørn Mølland, Greipstad 226, 6. Per A Pedersen, Kristiansand 226, 7. Anders Hommen, Greipstad 224, 8. Dagfinn Vemmelvik, Greipstad 213, 9. Øystein Solås, Heddeland og Breland 210, 10. Kjell Torsvik, Kristiansand 205, 11.
    [Show full text]