Nye Lindesnes

Møteinnkalling

Utvalg: NL - Fellesnemnda Møtested: Bystyresalen, Mandal rådhus Dato: 18.01.2019 Tidspunkt: 09:00 – 12:00

Oppdatert informasjon om prosjektarbeidet v/Kyrre Jordbakke

Forfall meldes sentralbordet i Mandal kommune 38 27 30 00 eller [email protected] så tidlig som mulig.

Representanter som mener seg inhabile i en sak, bes også melde fra på forhånd. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

1 Saksliste

Utvalgs- Innhold Arkiv- saksnr saksnr PS 1/19 GODKJENNING AV PROTOKOLL 2017/2154 RS 1/19 REFERATSAKER RS 2/19 Nytt medlem i kommuneplankomiteen 2018/553 RS 3/19 Møteplan nye Lindesnes rev. jan 2019 2017/2154 PS 2/19 KOMMUNEPLAN NYE LINDESNES - 1.UTKAST 2018/553 PS 3/19 SKYGGEBUDSJETT FOR NYE LINDESNES 2018/606 etter budsjett- og økonomiplanvedtak 2019 - 2022

Nye Lindesnes

SAKSFREMSTILLING

SAKSBEHANDLER: SAKSMAPPE: ARKIV: Trine Merete Vasby 2017/2154 033 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: NL - Fellesnemnda 1/19 18.01.2019

GODKJENNING AV PROTOKOLL

Prosjektleders forslag til vedtak/innstilling:

Fellesnemnda godkjenner protokollen fra 07.12.2018.

Vedlegg: 1 Møteprotokoll Fellesnemnda 07.12.2018

Konklusjon: Prosjektlederen anbefaler at møteprotokollen godkjennes.

Mandal 07.12.2018

Kyrre Jordbakke prosjektleder

1 3

NYE LINDESNES

Møteprotokoll

Utvalg: NL - Fellesnemnda Møtested: Bystyresalen, Mandal rådhus Dato: 07.12.2018 Tidspunkt: 09:00

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Even Tronstad Sagebakken Medlem AP Trond Hennestad Medlem AP Helge Sandåker Nestleder AP Janne Wigemyr Medlem AP Alf Erik Andersen Leder FRP Anju Choudhary Manneråk Medlem FRP Jon Gunnar Ask Medlem H Janne Fardal Kristoffersen Medlem H Stanley Tørressen Medlem H Vidar Tjelland Medlem H Christoffer Westermoen Medlem KRF Randi Fredriksen Medlem SP John Øyslebø Medlem SP Per Olav Skutle Medlem V

Daniel Berge BU Marnardal BU Jenny Vendelbo Moland BU Marnardal BU

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Tor Magne Risdal MEDL KRF

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Anita Christensen Tor Magne Risdal KRF

Merknader Orienteringer:  Framdrift i prosjektet v/prosjektleder Kyrre Jordbakke. Kommunalsjef Heidi H

4 Haven orienterte og svarte på spørsmål om flyktningetjenesten.  Ny E39 v/Nye Veier  Muligheter med ny vei v/praksisstudent på UIA  Statusrapport om kommuneplanarbeidet v/Joakim Damkås  Statusrapport delprosjekt kultur v/Alfred Solgård  Nye nettsider og kommune-app v/Malin H Jørgensen

BU-representantene holdt innlegg.

Etter møtet hadde fellesnemnda julelunsj på restaurant Kastellet.

Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Kyrre Jordbakke Prosjektleder

Underskrifter Saksliste

Utvalgs- Innhold Arkiv- saksnr saksnr PS 30/18 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 2017/2154 02.11.2018 RS 6/18 REFERATSAKER RS 7/18 Informasjon om valgarbeidet 2017/2078 RS 8/18 Ny møteplan nye Lindesnes våren 2019 2017/2154 RS 9/18 Supplert medlemsliste Fellesnemnda 2017/2154 RS 10/18 Supplert medlemsliste Arbeidsutvalget 2017/2154 PS 31/18 FORSKRIFTER PÅ SELVKOSTOMRÅDET 2014/1382 PS 32/18 HELTID I LINDESNES KOMMUNE 2018/1937 PS 33/18 SKYGGEBUDSJETT NYE LINDESNES - 2019- 2018/606 2022 PS 34/18 INTERKOMMUNALE SAMARBEID OG 2018/1405 EIERSKAP – PULJE 1 PS 35/18 FORESPØRSEL OM DELEGASJON - HØRING 2018/553 AV KOMMUNEPLANUTKAST

PS 30/18 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 02.11.2018

Prosjektleders forslag til vedtak:

Møteprotokoll for 02.11.2018 godkjennes

Behandling i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018: Ingen merknader

Vedtak i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018: Protokollen godkjent

RS 6/18 REFERATSAKER

Behandling i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018 :

Innstilling/Vedtak i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018 :

Saksordfører:

RS 7/18 Informasjon om valgarbeidet

Behandling i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018 :

Innstilling/Vedtak i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018 :

Saksordfører:

RS 8/18 Ny møteplan nye Lindesnes våren 2019

Behandling i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018: Helge Sandåker pekte på at flere møter kolliderer med ulike andre møter.

Utvalgssekretæren får i oppgave å legge fram revidert møteplan.

Vedtak i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018:

Det legges fram ny møteplan for våren 2019.

RS 9/18 Supplert medlemsliste Fellesnemnda

Behandling i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018 :

6 Innstilling/Vedtak i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018 :

Saksordfører:

RS 10/18 Supplert medlemsliste Arbeidsutvalget

Behandling i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018 :

Innstilling/Vedtak i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018 :

Saksordfører:

PS 31/18 FORSKRIFTER PÅ SELVKOSTOMRÅDET

Prosjektleders forslag til innstilling:

Fellesnemnda ber kommunestyrene/bystyret om å fatte følgende vedtak: ...... kommunestyre/bystyre gir fellesnemnda for nye Lindesnes fullmakt til å utarbeide, høre og vedta forskrifter på selvkostområdene. Forskriftene kan tidligst gjelde fra 01.01.2020.

Behandling i NL- Arbeidsutvalget - 16.11.2018:

Innstillingen enstemmig vedtatt

Vedtak i NL- Arbeidsutvalget - 16.11.2018:

Behandling i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018:

Innstillingen enstemmig vedtatt

Vedtak i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018:

PS 32/18 HELTID I LINDESNES KOMMUNE

Prosjektleders forslag til vedtak/innstilling:

Nye Lindesnes kommune vil videreføre innsatsen med mer heltid i kommunen. Arbeidet organiseres som et prosjekt tilknyttet staben i den nye kommunen, med fortrinnsvis heltidsansatt prosjektleder. Det etableres en ny partssammensatt styringsgruppe som ledes av rådmannen. Prosjektet bør ha en varighet på to år fra 1.1.20.

Behandling i NL- Arbeidsutvalget - 16.11.2018: Denne protokollen er også for PSU

Saksbehandler Cecilie Blørstad Ro orienterte og svarte på spørsmål.

VOTERING Innstillingen enstemmig vedtatt

Innstilling i NL- PSU/Arbeidsutvalget - 16.11.2018:

Behandling i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018: Tillitsvalgte Kristin Vinsjevik og Åse Bryn tiltrådte.

Endringsforslag fra Even T Sagebakken/AP: Siste setning: varighet på tre år fra 01.01.2020.

VOTERING Forslagene ble satt opp mot hverandre, og innstillingen ble vedtatt med 11 stemmer, 4 AP-stemmer ble gitt til eget forslag

Vedtak i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018:

8 PS 33/18 SKYGGEBUDSJETT NYE LINDESNES - 2019-2022

Prosjektleders forslag til vedtak:

Skyggebudsjett for Nye Lindesnes 2019-2022 tas til orientering. Fellesnemnda ber prosjektleder utarbeide et skyggebudsjett basert på de vedtatte budsjetter/økonomiplaner og at dette presenteres for fellesnemnda, fortrinnsvis i januar.

Behandling i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018: Økonomisjef Sonja Svardal orienterte.

Innstillingen enstemmig vedtatt

Vedtak i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018:

PS 34/18 INTERKOMMUNALE SAMARBEID OG EIERSKAP – PULJE 1

Prosjektleders forslag til vedtak/innstilling:

For interkommunale samarbeid og selskaper som på endres innen 2018 vedtar fellesnemnda følgende:

A. BARNEVERN SØR: 1. Dersom Åseral kommune ønsker det er nye Lindesnes positive til en videreføring av vertskommunefunksjonen for Åseral kommune. Fellesnemnda gir i så fall følgende føringer: . Det gjennomføres drøftinger med Åseral med tanke på revidering/tilpasning av avtale for samarbeidet gjeldende fra 1.1.2020. . Det skal tilstrebes en avtale med enkle og effektive ordninger for styring og samarbeid. . Dersom Åseral kommune vil avslutte samarbeidet, ønsker nye Lindesnes i utgangspunktet at dette skjer fra og med 1.1.2020. 2. Med dette som bakgrunn anbefaler fellesnemnda at Mandal bystyre innen utgangen av 2018 fatter følgende vedtak: Mandal kommune sier opp samarbeidet i Barnevern Sør. Ansvaret for videre arbeid med inngåelse av evt. nye samarbeidsavtaler, samt med tilpasninger til ny organisering fra 1.1.2020, delegeres til prosjektet nye Lindesnes v/prosjektleder.

B. KOMPETANSESENTER SØR: 1. I tråd med intensjonsavtalen videreføres og styrkes Kompetansesenter Sør, lokalisert til Vigeland, i nye Lindesnes. Prosjektet for nye Lindesnes ivaretar planlegging og implementering. Endringer i kommunestruktur og deltakerkommuner forutsetter

9 imidlertid formelle avtalemessige endringer. For å legge til rette for det, må gjeldende avtale vedr. Kompetansesenter Sør avsluttes. Fellesnemnda anbefaler derfor at kommunestyrene i Lindesnes/Marnardal fatter følgende vedtak: Lindesnes/Marnardal kommune sier opp gjeldende avtale om Kompetansesenter Sør. 2. Øvrige kommuner som har sagt opp samarbeidet anmodes om å gå ut av samarbeidet fra og med 1.1.2020, og løses samtidig fra 2-åsrfristen for oppsigelse av samarbeidet. 3. Dersom Åseral kommune ønsker det er nye Lindesnes positive til en videreføring av samarbeidet innen fagfeltet. Fellesnemnda gir i så fall følgende føringer: . Det gjennomføres drøftinger med Åseral med tanke på revidering/tilpasning av avtale for samarbeidet gjeldende fra 1.1.2020. . Det skal tilstrebes en avtale med enkle og effektive ordninger for styring og samarbeid. . Dersom Åseral kommune vil avslutte samarbeidet ønsker nye Lindesnes i utgangspunktet at dette skjer fra og med 1.1.2020. Prosjektet nye Lindesnes tar evt. initiativ til slike drøftinger.

C. ALMA LANDBRUKSFORVALTNING: 1. Prosjektet nye Lindesnes skal vurdere og organisere landbruksforvaltningen. 2. Organiseringen av et evt. utvidet samarbeid kan skje etter modell av ALMA. Evt. forslag om utvidet samarbeid skal være gjeldende fra 1.1.2020 og vedtas av Fellesnemnda. Dersom samarbeidet ikke utvides vil de oppgaver som i dag ivaretas av ALMA Landbruksforvaltning fra og med 1.1.2020 bli ivaretatt av nye Lindesnes. 3. Med dette som bakgrunn anbefaler fellesnemnda at Lindesnes/Marnardal/Mandal kommune-/bystyre fatter følgende vedtak: Lindesnes/Marnardal/Mandal kommune sier opp samarbeidet om ALMA Landbruksforvaltning med virkning fra og med 1.1.2020.

D. LRMS – LINDESNESREGIONENS MEDISINSKE SENTER 1. Fellesnemnda viser til anbefalinger gitt av styret for LRMS, samt til sak som kommer til behandling i kommunestyrene vedr. endrede vedtekter og samarbeidsavtale, og anbefaler at Lindesnes/Marnardal/Mandal kommune-/bystyre fatter følgende vedtak: Det interkommunale samarbeidet Lindesnesregionens medisinske senter avsluttes 31.12.2019. 2. Driften i LRMS overtas og ansatte overføres til nye Lindesnes 1.1.2020 (virksomhetsoverdragelse).

Behandling i NL - Partssammensatt utvalg - 16.11.2018: Se protokoll for arbeidsutvalget 16.11.2018

Innstilling/Vedtak i NL - Partssammensatt utvalg - 16.11.2018:

Behandling i NL- Arbeidsutvalget - 16.11.2018: Denne protokollen er også for PSU

10 Orienteringer:  Prosjektleder Kyrre Jordbakke  Daglig leder ved Mindus, Ronny Olsen  Leder ved Kompetansesenter Sør, Julie Nilsen  Kommunalsjef Heidi Henanger Haven om LRMS Disse hadde også ordet: Øyvind Jortveit, leder ALMA Agnethe H Hovdenak, leder Familiens hus/ Barnevern Sør

Fellesforslag: Det legges til en setning som skal gjelde for alle interkommunale samarbeid og selskaper slik: Alle løsninger som velges skal være til fordel for nye Lindesnes.

VOTERING - Punkt for punkt Barnevern Sør – enstemmig vedtatt Kompetansesenter Sør – enstemmig vedtatt ALMA – enstemmig vedtatt LRMS – enstemmig vedtatt

Innstilling i NL- Arbeidsutvalget - 16.11.2018:

Alle løsninger som velges skal være til fordel for nye Lindesnes. For interkommunale samarbeid og selskaper som må endres innen 2018 vedtar fellesnemnda følgende:

E. BARNEVERN SØR: 2. Dersom Åseral kommune ønsker det er nye Lindesnes positive til en videreføring av vertskommunefunksjonen for Åseral kommune. Fellesnemnda gir i så fall følgende føringer: . Det gjennomføres drøftinger med Åseral med tanke på revidering/tilpasning av avtale for samarbeidet gjeldende fra 1.1.2020. . Det skal tilstrebes en avtale med enkle og effektive ordninger for styring og samarbeid. . Dersom Åseral kommune vil avslutte samarbeidet, ønsker nye Lindesnes i utgangspunktet at dette skjer fra og med 1.1.2020. 3. Med dette som bakgrunn anbefaler fellesnemnda at Mandal bystyre innen utgangen av 2018 fatter følgende vedtak: Mandal kommune sier opp samarbeidet i Barnevern Sør. Ansvaret for videre arbeid med inngåelse av evt. nye samarbeidsavtaler, samt med tilpasninger til ny organisering fra 1.1.2020, delegeres til prosjektet nye Lindesnes v/prosjektleder.

F. KOMPETANSESENTER SØR: 4. I tråd med intensjonsavtalen videreføres og styrkes Kompetansesenter Sør, lokalisert til Vigeland, i nye Lindesnes. Prosjektet for nye Lindesnes ivaretar planlegging og implementering. Endringer i kommunestruktur og deltakerkommuner forutsetter imidlertid formelle avtalemessige endringer.

11 For å legge til rette for det, må gjeldende avtale vedr. Kompetansesenter Sør avsluttes. Fellesnemnda anbefaler derfor at kommunestyrene i Lindesnes/Marnardal fatter følgende vedtak: Lindesnes/Marnardal kommune sier opp gjeldende avtale om Kompetansesenter Sør. 5. Øvrige kommuner som har sagt opp samarbeidet anmodes om å gå ut av samarbeidet fra og med 1.1.2020, og løses samtidig fra 2-åsrfristen for oppsigelse av samarbeidet. 6. Dersom Åseral kommune ønsker det er nye Lindesnes positive til en videreføring av samarbeidet innen fagfeltet. Fellesnemnda gir i så fall følgende føringer: . Det gjennomføres drøftinger med Åseral med tanke på revidering/tilpasning av avtale for samarbeidet gjeldende fra 1.1.2020. . Det skal tilstrebes en avtale med enkle og effektive ordninger for styring og samarbeid. . Dersom Åseral kommune vil avslutte samarbeidet ønsker nye Lindesnes i utgangspunktet at dette skjer fra og med 1.1.2020. Prosjektet nye Lindesnes tar evt. initiativ til slike drøftinger.

G. ALMA LANDBRUKSFORVALTNING: 4. Prosjektet nye Lindesnes skal vurdere og organisere landbruksforvaltningen. 5. Organiseringen av et evt. utvidet samarbeid kan skje etter modell av ALMA. Evt. forslag om utvidet samarbeid skal være gjeldende fra 1.1.2020 og vedtas av Fellesnemnda. Dersom samarbeidet ikke utvides vil de oppgaver som i dag ivaretas av ALMA Landbruksforvaltning fra og med 1.1.2020 bli ivaretatt av nye Lindesnes. 6. Med dette som bakgrunn anbefaler fellesnemnda at Lindesnes/Marnardal/Mandal kommune-/bystyre fatter følgende vedtak: Lindesnes/Marnardal/Mandal kommune sier opp samarbeidet om ALMA Landbruksforvaltning med virkning fra og med 1.1.2020.

H. LRMS – LINDESNESREGIONENS MEDISINSKE SENTER 3. Fellesnemnda viser til anbefalinger gitt av styret for LRMS, samt til sak som kommer til behandling i kommunestyrene vedr. endrede vedtekter og samarbeidsavtale, og anbefaler at Lindesnes/Marnardal/Mandal kommune-/bystyre fatter følgende vedtak: Det interkommunale samarbeidet Lindesnesregionens medisinske senter avsluttes 31.12.2019.

4. Driften i LRMS overtas og ansatte overføres til nye Lindesnes 1.1.2020 (virksomhetsoverdragelse). Behandling i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018:

Innstillingen enstemmig vedtatt

Vedtak i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018:

Alle løsninger som velges skal være til fordel for nye Lindesnes. For interkommunale samarbeid og selskaper som må endres innen 2018 vedtar fellesnemnda følgende:

I. BARNEVERN SØR: 3. Dersom Åseral kommune ønsker det er nye Lindesnes positive til en videreføring av vertskommunefunksjonen for Åseral kommune. Fellesnemnda gir i så fall følgende føringer: . Det gjennomføres drøftinger med Åseral med tanke på revidering/tilpasning av avtale for samarbeidet gjeldende fra 1.1.2020. . Det skal tilstrebes en avtale med enkle og effektive ordninger for styring og samarbeid. . Dersom Åseral kommune vil avslutte samarbeidet, ønsker nye Lindesnes i utgangspunktet at dette skjer fra og med 1.1.2020. 4. Med dette som bakgrunn anbefaler fellesnemnda at Mandal bystyre innen utgangen av 2018 fatter følgende vedtak: Mandal kommune sier opp samarbeidet i Barnevern Sør. Ansvaret for videre arbeid med inngåelse av evt. nye samarbeidsavtaler, samt med tilpasninger til ny organisering fra 1.1.2020, delegeres til prosjektet nye Lindesnes v/prosjektleder.

J. KOMPETANSESENTER SØR: 7. I tråd med intensjonsavtalen videreføres og styrkes Kompetansesenter Sør, lokalisert til Vigeland, i nye Lindesnes. Prosjektet for nye Lindesnes ivaretar planlegging og implementering. Endringer i kommunestruktur og deltakerkommuner forutsetter imidlertid formelle avtalemessige endringer. For å legge til rette for det, må gjeldende avtale vedr. Kompetansesenter Sør avsluttes. Fellesnemnda anbefaler derfor at kommunestyrene i Lindesnes/Marnardal fatter følgende vedtak: Lindesnes/Marnardal kommune sier opp gjeldende avtale om Kompetansesenter Sør. 8. Øvrige kommuner som har sagt opp samarbeidet anmodes om å gå ut av samarbeidet fra og med 1.1.2020, og løses samtidig fra 2-åsrfristen for oppsigelse av samarbeidet. 9. Dersom Åseral kommune ønsker det er nye Lindesnes positive til en videreføring av samarbeidet innen fagfeltet. Fellesnemnda gir i så fall følgende føringer: . Det gjennomføres drøftinger med Åseral med tanke på revidering/tilpasning av avtale for samarbeidet gjeldende fra 1.1.2020. . Det skal tilstrebes en avtale med enkle og effektive ordninger for styring og samarbeid. . Dersom Åseral kommune vil avslutte samarbeidet ønsker nye Lindesnes i utgangspunktet at dette skjer fra og med 1.1.2020. Prosjektet nye Lindesnes tar evt. initiativ til slike drøftinger.

13 K. ALMA LANDBRUKSFORVALTNING: 7. Prosjektet nye Lindesnes skal vurdere og organisere landbruksforvaltningen. 8. Organiseringen av et evt. utvidet samarbeid kan skje etter modell av ALMA. Evt. forslag om utvidet samarbeid skal være gjeldende fra 1.1.2020 og vedtas av Fellesnemnda. Dersom samarbeidet ikke utvides vil de oppgaver som i dag ivaretas av ALMA Landbruksforvaltning fra og med 1.1.2020 bli ivaretatt av nye Lindesnes. 9. Med dette som bakgrunn anbefaler fellesnemnda at Lindesnes/Marnardal/Mandal kommune-/bystyre fatter følgende vedtak: Lindesnes/Marnardal/Mandal kommune sier opp samarbeidet om ALMA Landbruksforvaltning med virkning fra og med 1.1.2020.

L. LRMS – LINDESNESREGIONENS MEDISINSKE SENTER 6. Fellesnemnda viser til anbefalinger gitt av styret for LRMS, samt til sak som kommer til behandling i kommunestyrene vedr. endrede vedtekter og samarbeidsavtale, og anbefaler at Lindesnes/Marnardal/Mandal kommune-/bystyre fatter følgende vedtak: Det interkommunale samarbeidet Lindesnesregionens medisinske senter avsluttes 31.12.2019. 7. Driften i LRMS overtas og ansatte overføres til nye Lindesnes 1.1.2020 (virksomhetsoverdragelse).

PS 35/18 FORESPØRSEL OM DELEGASJON - HØRING AV KOMMUNEPLANUTKAST

Prosjektleders forslag til vedtak/innstilling: Fellesnemda gis delegert fullmakt til å gjennomføre høring av utkast til kommuneplan.

Behandling i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018:

Innstillingen enstemmig vedtatt.

Vedtak i NL - Fellesnemnda - 07.12.2018:

Fellesnemda gis delegert fullmakt til å gjennomføre høring av utkast til kommuneplan.

RS 1/19 REFERATSAKER

15 Marnardal kommune Service

Dagfinn Lauvsland

DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 14875/2018 - Gunhild Vatne 18.12.2018 2018/1212

NYTT MEDLEM I KOMMUNEPLANKOMITEEN I NYE LINDESNES

Anna Kristine Haraldstad er valgt som nytt medlem i kommuneplangruppa fra Marnardal. Hun erstatter Doris T. Håland

Med hilsen

Gunhild Vatne Konsulent Dette dokumentet er produsert elektronisk og har derfor ingen underskrift.

Telefon: 38 28 90 00 Org.nr.: 964 966 931 Postadresse: Nordre Heddeland 26, 4534 Marnardal Rådhuset e-mail: [email protected] Bankgiro: 2801.46.08348 Internett: www.marnardal.kommune.no

NYE LINDESNES Prosjektlederen

NOTAT

DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 2017/2154-Vår ref: Trine Merete Vasby, 033 07.01.2019 44 ______

MØTEPLAN NYE LINDESNES 1.HALVÅR 2019 REVIDERT DES.2018

Fellesnemnda Arbeidsutvalget PSU/AU Fred. kl.09-14 Fred. kl.14-15.30 Fred. kl.09-12 Ved behov 18.01. 18.01. 25.01. 15.02. 15.02. 01.03. 15.03 15.03

05.04 05.04. 26.04. 10.05. 10.05 24.05. 21.06. 21.06.

POSTADRESSE: BESØKSADRESSE: TELEFON : 38 27 30 00 INTERNETT: www.mandal.kommune.no Postboks 905 Rådhuset, Ytre Sandgt. 25 E-POST : [email protected] 4509 MANDAL BANKKTO : 2801.48.69222 ORG.NR : 964 968 519 17

Nye Lindesnes

SAKSFREMSTILLING

SAKSBEHANDLER: SAKSMAPPE: ARKIV: Joakim Damkås 2018/553 141 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: NL - Fellesnemnda 2/19 18.01.2019

KOMMUNEPLAN NYE LINDESNES - 1.UTKAST

Prosjektleders forslag til vedtak/innstilling:

Fellesnemda slutter seg til satsingsområdene og legger til grunn kapittelet om utviklingstrekk. I det videre arbeidet med dokumentet, herunder formulering av mål og strategier involveres arbeidsutvalget og ledernivået i nye Lindesnes. Høringsutkastet legges fram for fellesnemda den 10. mai og deretter ut på høring.

Vedlegg: 1 Kommuneplan nye Lindesnes - 1.utkast

Bakgrunn Kommunestyrene i Mandal, Marnardal og Lindesnes vedtok hhv. 19. april (SAK PS 37/18), 20. mars (SAK PS 12/18) og 22. mars (SAK PS 7/18) planprogram for kommuneplan nye Lindesnes. Delprosjekt kommuneplan i nye Lindesnes har nå utarbeidet et første utkast.

En politisk styringsgruppe bestående av seks politikere har gitt styringssignaler og bidratt med innspill til planen. Planutkastet ble presentert for den politiske styringsgruppen 7. januar referat fra behandlingen der er vedlagt denne saken.

Vurdering Arbeidsutkastet vedlagt er et utgangspunkt, men dokumentet er ikke tilstrekkelig gjennomarbeidet ennå hverken politisk eller administrativt. Det anbefales at det jobbes videre med dokumentet og særlig at det utformes gode mål og strategier under hvert av de tre foreslåtte satsingsområdene. I tillegg bør det utarbeides en arealstrategi som kobles til satsingsområdene og målene som utarbeides med arealstrategiske prinsipper.

Utkastet som her foreligger er et nødvendig utgangspunkt for involvering og forankring som må gjøres. De tre kommunestyrer skal involveres og gis anledning til å komme med innspill til dokumentet ihht. vedtak om delegasjon. Dette betyr at saken må sendes over til kommunestyrene så snart delegasjon er gitt, altså i februar. Det foreslås at utkastet

1 18 bearbeides i AU både i før og etter oversendelse til kommunestyrene. Utkastet må behandles som et arbeidsdokument som vil være i endring.

Prosjektleders anbefaling: Fellesnemda slutter seg til satsingsområdene og legger til grunn kapittelet om utviklingstrekk. I det videre arbeidet med dokumentet, herunder formulering av mål og strategier involveres arbeidsutvalget og ledernivået i nye Lindesnes. Høringsutkastet legges fram for fellesnemda den 10. mai og deretter ut på høring.

Mandal 08.01.2019

Kyrre Jordbakke prosjektleder

2 19

Kommuneplanen Lindesnes

Innledning/forord

Kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal gikk 01.01.20 sammen om å danne en ny kommune, Lindesnes. Det spennende arbeidet med å skape en ny, felles identitet er nå i gang. Innbyggerne, foreninger og næringsliv inviteres til å være med å og utvikle felles løsninger til beste for de som bor i kommunen vår. Lindesnes er mennesker med evne og vilje til å skape, en kultur for å våge, lære og bli bedre. Lindesnes er små og store tettsteder, by og land. Vi har mye ressurser, og de fleste har det godt. Samtidig står noen av oss utenfor arbeidslivet og fellesskapet. I Lindesnes kommune skal vi bli Bedre sammen. Bedre sammen er vår visjon, et overordnet mål, en forpliktelse og måten vi gjør ting på.

I denne planen er det tre satsingsområder. De er valgt med bakgrunn i kommunens utfordringer:

 Trygghet og tilhørighet  Deltakelse og engasjement  Bærekraftig og innovativ

I planen ser vi 12 år fram i tid. Etter kommunevalget tar det nye kommunestyret stilling til om planen skal revideres.

21 Planforutsetninger

Kommuneplanen skal sette overordnede mål og strategier for kommunen, både som organisasjon og samfunn. Planen bygger på kunnskap og erfaringer fra Lindesnes, Mandal og Marnardal kommuner.

Plan- og bygningsloven sier hva en kommuneplan skal inneholde. Staten, fylkeskommunen og andre organisasjoner har forventninger og gir retning for arbeidet. Viktigst er likevel forventningene fra befolkningen og deres representanter.

FNs bærekraftmål ligger til grunn for planarbeidet.

I arbeidet med kommuneplanen har vi invitert innbyggerne til å gi innspill gjennom oppstartsseminar, gjestebud, møter med næringslivet og samtaler med barnehagebarn og elever på 5. trinn. Politikerne har gitt uttrykk for klare forventninger i intensjonsavtalen og planprogrammet, og innholdet i kommuneplanen bygger på disse dokumentene.

For at planen skal gjøres levende ute i kommuneorganisasjonen, er det viktig at ledere og medarbeidere kjenner til innholdet. Satsingsområder og hovedmål i kommuneplanen skal følges opp i økonomiplanen og andre planer.

22 Nåsituasjon og utviklingstrekk

Befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå beregner at folketallet vil øke med 3 000 innbyggere de neste 25 årene. Antall barn i barnehage- og skolealder vil gå noe ned på kort sikt og være omtrent som i dag i år 2043. Aldersgruppene 20-67 år vil være omtrent uforandret, mens veksten kommer i de eldste aldersgruppene. Antall eldre over 80 og 90 år vil dobles.

I figuren under kan vi se prognosen for hvordan antall mennesker i de ulike aldersgruppene vil utvikle seg:

Prognosene viser at det blir færre innbyggere i yrkesaktiv alder sett opp mot antall pensjonister. Vi vil få flere med behov for kommunale tjenester og med helsemessige utfordringer. Det kan også bli utfordrende å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. Samtidig utgjør aldersgruppen over 67 år en stor ressurs i samfunnet med høy kompetanse og erfaring. Mange pensjonister vil ønske å engasjere seg i frivillig arbeid.

Prognosene er usikre. Nye arbeidsplasser, attraktive boligområder og bedre muligheter for pendling kan bety at flere vil ønske å bo i Lindesnes. Flere innbyggere bør være et mål for å sikre nødvendig arbeidskraft til kommunale velferdstjenester samtidig som det økonomiske fundamentet bedres. Lindesnes har lave skatteinntekter per innbygger, om lag 80% av landsgjennomsnittet. Lav befolkningsveksten vil etterhvert medføre en aldrende befolkning. Det er derfor viktig å gjøre det attraktivt for unge og voksne å bosette seg i Lindesnes.

23 Kommuneøkonomi Kommunens inntekter kommer i hovedsak fra skatt og rammetilskudd fra staten. Flere innbyggere som betaler skatt vil bidra til å øke kommunens inntekter. Eiendomsskatt er en mulig inntektskilde som kommunene kan benytte seg av. I tillegg kan kommunen kreve gebyrer eller egenbetaling for enkelte tjenester.

I intensjonsavtalen er det slått fast at Lindesnes skal driftes effektivt, samtidig som kommunen skal ha en god tjenestekvalitet. Som en del av kommunens økonomi- og virksomhetsstyring gjør vi analyser av hvor vi driver dyrere og rimeligere enn andre kommuner. Analysene er et viktig grunnlag for langsiktig økonomiplanlegging og prioritering.

Når antall innbyggere i ulike aldersgrupper endrer seg, påvirker dette kommunens økonomi. Kommunenes sentralforbund (KS) har et verktøy som beregner endringene i kostnader for kommunale tjenester ut fra hvordan befolkningen endrer seg. Rammetilskuddet som kommunene får fra staten justeres for å jevne ut forskjeller i kommunenes utgiftsbehov.

Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Sosial Helse Barnevern Sum

Endring i +121 -31 -13 +3 +9 -3 +85 millioner kroner

Ut fra verktøyet vil kostnadene i nye Lindesnes øke med 85 millioner kroner samlet. Basert kun på endringene i befolkningen må vi regne med å bruke mer penger innen pleie og omsorg og mindre innen grunnskole. Samtidig er det gitt føringer gjennom samhandlingsreformen og folkehelseloven som peker på betydningen av forebygging og tidlig innsats. Kanskje må vi gjøre prioriteringer for å dreie ressursbruken?

Intensjonsavtalen slår fast at Lindesnes skal ha en sunn økonomisk drift og en lånegjeld på et forsvarlig nivå. Kommunestyret må ta stilling til hvilke måltall som skal gjelde for økonomien i nye Lindesnes. Følgende tre nøkkeltall er sentrale for å vurdere kommunens økonomiske status og kan være aktuelle:

Indikator Nye Lindesnes Nasjonale måltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,0% 1,75% Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 71,1% 50% Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 12% 10% (tallene er regnskapstall for 2017, korrigert for utbetalt reformstøtte i forbindelse med kommunesammenslåingen).

Folkehelse og levekår

Vi har alle ansvar for egen helse, men helsen påvirkes også av faktorer den enkelte ikke har kontroll over. De fleste i vår kommune har det bra og lever gode liv. Samtidig vet vi at det er folk som strever.

Noen familier i vår kommune har levd med lav inntekt over lang tid. Det er en klar sammenheng mellom opplevelse av dårlig råd i familien og rusmiddelbruk, kriminalitet, mobbing og vold, samt lavere deltakelse på organiserte fritidsaktiviteter. Det er også en risiko for at foreldrenes

24 utdanningsnivå, inntektsnivå, helse og bruk av offentlige støtteordninger overføres mellom generasjoner.

Frafall i utdanning, høy andel uføre, lav andel yrkesaktive, psykiske plager og lidelser er utfordringer som prioriteres i denne kommuneplanen.

Målrettet satsing på barn og unge gir økt gjennomføringsgrad i videregående opplæring og høyere utdanning, og senere yrkesaktivitet og deltakelse i samfunnet.

Å fullføre videregående opplæring er viktig for å få en stabil tilknytning til arbeidslivet. Nå er det omlag 75 % av våre ungdommer som fullfører i løpet av fem år, og målet må være at alle ungdommer fullfører videregående opplæring.

Arbeid er viktig for identitet og tilhørighet, og gir mulighet til å forsørge seg selv og sin familie. 30% av innbyggerne våre i yrkesaktiv alder mottar statlige ytelser fra NAV (22,8 % landet). Det er særlig uføretallene som er høyere i Lindesnes enn i resten av landet, ca. 16 % mot 10 %.

Vi må legge til rette for at flere av disse helt eller delvis kan være i jobb. For å lykkes må kommunen og lokalt næringsliv være inkluderende arbeidsgivere, som ser jobbpotensialet hos innbyggere som i dag er utenfor arbeidslivet.

Psykiske plager og lidelser har høye forekomster i vår kommune. For noen er livets utfordringer særlig krevende og går på helsa løs. For andre handler det om alvorlig eller langvarig sykdom. Ungdom gir uttrykk for at stress følger av prestasjonspress i hverdagen. Sosiale medier utfordrer relasjoner og felleskap på nye måter. Mobbing og andre alvorlige overgrep skjer i det skjulte. Angst og depresjon er en del av bildet. Forebyggende arbeid må se psykisk og fysisk helse i sammenheng. Et rikt og variert kulturliv er en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Det fremmer toleranse og forståelse for andre mennesker. Å delta i kulturaktiviteter er verdifullt for den enkelte, og innebærer også at en blir vant med å møte et mangfold av meninger og ytringsformer.

Barn og unge i kommuneplanen

Barn har ikke stemmerett og er oftest ikke tilstede der beslutninger tas. Derfor er det så viktig å løfte barns stemme i kommuneplanen. FNs barnekonvensjon slår fast fire prinsipper som gjelder i norsk lovgivning: barns beste skal vurderes i alle saker som vedrører barn, barn skal ikke diskrimineres, barn har rett til liv og utvikling, og deres mening skal høres og tillegges vekt etter alder og utvikling.

Rundt 200 barn har medvirket i arbeidet med kommuneplanen. Førskolebarn er spurt om hva de syns er viktig i sin hverdag. Omsorg og beskyttelse uttrykkes som vesentlig. Trygge og kompetente voksne både hjemme og i barnehagen kan møte det behovet. Videre uttrykkes det at arealer og rom for lek og moro er viktig. Dette kan ivaretas ved å vise nysgjerrighet og respekt for barnas verdisyn og meninger når det lages planer.

Et utvalg av femteklassene har deltatt i “Mitt lokalsamfunn”. Dette er et undervisningsopplegg laget av Ungt entreprenørskap (UE). Her utforsker elevene egen kreativ evne og utvikler ideer i demokratisk prosess. Undervisningen anses å kunne møte utfordringer med utenforskap. Derfor er undervisningsopplegget valgt som metode i kommuneplanarbeidet. Når barna har svart hva de syns

25 er bra der de bor, og hva de mener kan bli bedre på fritida så er det med bakgrunn i denne undervisningen. Ordskyene nedenfor viser tendenser i svarene fra barna.

Bilde 1: Hva er bra med stedet der du bor? Bilde 2: Er det noe du tenker må bli bedre på fritida di?

De fleste synes det å ha nærhet til venner, skolen, muligheter for lek og aktivitet, snille naboer og butikk er bra med stedet der de bor. På fritida er de fleste fornøyde. Mens noen få syns de har for mange aktiviteter, så er det også noen som savner mer å gjøre på fritida.

Noen av våre unge har bidratt i arbeidet med hvordan kommunen kan oppfylle Fritidserklæringen, som er et løfte til alle barn jevnlig får delta på minst en fritidsaktivitet. De unge selv mener at mangel på penger, informasjon og transport og psykisk press kan være hindringer for deltagelse.

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet. Vi skal utvikle trygge og robuste lokalsamfunn og har et grunnleggende ansvar for å beskytte befolkningen og bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner ved uønskede og uventede hendelser.

Selv om vi lever i et trygt og stabilt samfunn, er risiko- og trusselbildet sammensatt og i endring. Klimaendringer, ekstremvær, sikkerhetspolitisk situasjon, terror og teknologi er eksempler på det. Vi blir stadig mer sårbare fordi vi er så avhengige av kritiske samfunnsfunksjoner – som strøm, mobilnett, internett, transport, vann og avløp.

Samtidig øker innbyggernes forventninger til kommunen, særlig i forhold til informasjon. Det blir derfor en utfordring å styrke innbyggerens egenberedskap, og gjøre tjenestene robuste nok til å takle utfall av strøm og mobilnett. Dette gjelder særlig ved økt bruk av velferdsteknologi.

Vi kan forvente at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig, både i intensitet og hyppighet. Dette gir økt fare for flom i Mandalselva og Audna, og krever økt vedlikehold av kommunale veier. Vi kan også forvente økt hyppighet av skred. Dette får konsekvenser for kommunens arealplanlegging. Langvarige perioder med lite nedbør kan gi ekstrem tørke og risiko for skogbrann

Klima og miljø Det skjer endringer i miljø og klima i et raskt tempo. Endringene er i ferd med å få alvorlige konsekvenser for liv og økosystemer både på kort og lang sikt. Utfordringene er globale, men løsninger må finnes lokalt.

Utslipp av klimagasser (f.eks CO2) er med på å øke temperaturen på jordkloden, og er en av de største utfordringene på verdensbasis i dag. Allerede nå merker vi effekten av klimaendringene ved mer ekstremvær. I Norge er særlig kystkommunene på Sørlandet utsatt for havnivåstigning. Andre steder på jorda er konsekvensene katastrofale. Internasjonale avtaler (f.eks Parisavtalen) og FNs bærekraftmål forplikter oss til å jobbe for et bedre klima. Sentralt er det vedtatt statlig planretningslinje for hvordan disse forpliktelsene skal følges opp. Lokalt er oppfølgingen forankret i visjonen «Electric Region Agder» (vedtatt av Fylkeskommunen 09.10.2018) og Klima- og energiplan for Lindesnesregionen (vedtatt Lindesnesrådet 21.09.2018).

Figuren er hentet fra Miljøstatus.no og viser utvikling i CO2-utslipp samlet for Lindesnes, Marnardal og Mandal.

Kommunene kan i første rekke påvirke utslipp i ikke-kvotepliktig sektor. Transport er kilde til store klimagassutslipp, og elektrifisering av bilpark og transport vil sammen med økt bruk av kollektivtransport og sykkel være viktig for å få CO2-utslippene ned. Lindesnes kommune har store skogressurser og kan bruke dette som et fortrinn i arbeidet for å redusere klimagassutslipp. Skog i vekst og bruk av trevirke er en del av løsningen for å redusere mengden CO2 i atmosfæren. Kommunen kan bruke innkjøpsmakten for å fremme og bruke løsninger med lavere klimagasspåvirkning, og aktiv bruk av klimaregnskap kan være viktig for bevisstgjøring av valg vi tar.

Naturmiljøet rundt oss blir påvirket av klima, arealmessige disponeringer, forurensning mm. Kjente utfordringer er mikroplast som samles opp i næringskjeden og påvirker levende organismer, spredning av uønskede planter, dyr og mikroorganismer. Utfordringer framover vil være å sikre god drikkevannskvalitet, fortsette arbeidet mot effekten av sur nedbør, bremse tap av artsmangfold, opprettholde matvaresikkerhet og kontrollere sykdomsspredning til mennesker og dyr.

Næring:

Det lokale næringslivet varierer fra små, familieeide bedrifter til store industribedrifter. Vi registrerer optimisme og vilje til å satse i næringslivet.

Kommunen har klare fortrinn:

 Kort vei til Europa og offshore-virksomhet  Sentralt plassert mellom betydelige næringsklynger i landsdelen  Nærhet til viktige reiselivsbedrifter som Dyreparken og Lindesnes fyr  Den største skogkommunen på Agder  Lang kystlinje

28 Samtidig ser vi, ut fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sin rangering av kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft, at det er stort utviklingspotensiale. NHO vurderer forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse, og kommunal økonomi, og på Agder er det Kristiansansregionen og kraftkommunene i indre Agder som kommer best ut. Grunnlagstallene er fra 2017, altså før Lindesnes, Mandal og Marnardal slo seg sammen til Lindesnes. Lindesnes havnet i “nest best” kategorien, Mandal i “middels” og Marnardal I kategorien “dårligst” når det gjelder attraktivitet/utvikling.

Fylkeskommunene på Agder har laget rapporten Agdertall 2018. I rapporten vises kommunenes andel av samlet befolkningsvekst på Agder i perioden 2013-2018. Desto sterkere blåfarge, desto større vekst i perioden. Vi ser at veksten er sterkest i kystkommunene, og særlig i området fra Kristiansand til Arendal. Med strategisk og god tilrettelegging og et utstrakt samarbeid med private og offentlige aktører i regionen, vil vi arbeide for at veksten skal skyte fart også hos oss.

Det er knyttet store forventninger til effekten av ny, firefelts motorvei som korter ned transporttiden. Det utvider arbeidsmarkedet for innbyggerne og styrker rekrutteringsgrunnlaget for lokale bedrifter.

Samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer er avgjørende for å hevde seg, og dette gjelder både offentlig og privat virksomhet.

Det ligger store muligheter i å utvikle og ta i bruk Smart teknologi. Smart teknologi skal bidra til å utvikle byer og bygder til bærekraftige og moderne samfunn, der både økonomiske, sosiale og miljømessige verdier ligger til grunn. Smart teknologi gjør oss i stand til å gi innbyggerne bedre tjenester og å produsere tjenester mer effektivt og

Forbrukerne endrer sin atferd i takt med den teknologiske utviklingen. Mange flytter stadig flere innkjøp til nettet, noe som krever stor omstilling hos selger, men som også byr på muligheter gjennom enkel tilgang til større markeder.

Jord, skog og fiske

29 Skogsavvirkningen er økende takket være storstilt utbygging av foredlingsindustrien i Norden og økt etterspørsel etter biologisk virke til oppvarming. Fiskeri og havbruk er også voksende næringer. Jordbruket er ei betydelig næring, som står for matproduksjon, kulturlandskapsverdier og bosetting i store deler av kommunen. Lindesnes står for 15 % av melk- og storfeproduksjonen på Agder (2017). Jordbrukets viktigste ressurs er dyrket og dyrkbar jord, og denne er i dag under sterkt press.

Reiseliv

Lindesnesregionen ble i 2017 godkjent som et bærekraftig Reisemål. Lakseelvene Audna og Mandalselva, Lindesnes fyr, Mandal by med Furulunden og strendene er lokale kvaliteter både innbyggere og tilreisende vet å verdsette. Etableringer som Under, Lindesnes Havhotell og Mandal Hotell er del av en positiv utvikling som åpner nye muligheter.

30 Satsingsområder

Trygghet og tilhørighet Vi har trygge lokalsamfunn med møteplasser der folk bor. Barn og unge har gode oppvekstarenaer. Vi har boliger som er tilpasset framtiden og ulike ønsker og behov. Et mangfoldig og inkluderende utdannings- og arbeidsmarked bidrar til høy deltakelse i arbeidslivet og gjør det attraktivt å bo i Lindesnes. Vi jobber for at det skal være enkelt å ta valg i hverdagen som kan bidra til bedre helse. Vi skal legge til rette for at innbyggerne skal kunne leve gode og verdige liv og mestre utfordringene livet byr på. Innbyggerne opplever livsmestring og livsglede i alle faser av livet.

Eksempler på mål: Barn har en trygg oppvekst som gjør dem rustet til å mestre livet.

Strategi 1

Strategi 2

Vi tar vare på og styrker lokalsamfunnene. Særpreg og kvaliteter videreutvikles.

Strategi 1

Strategi 2

Vi har boliger som er tilpasset framtiden og ulike ønsker og behov

Strategi 1

Strategi 2

Innbyggerne får tjenester og nødvendig hjelp til riktig tid

Strategi 1

Strategi 2

Vi forebygger og håndterer uønskede hendelser. Vi tilpasser oss endringer i klima og reduserer sårbarheten til lokalsamfunnet og kritisk infrastruktur”

31 Strategi 1

Strategi 2

32 Deltagelse og samfunnsengasjement Innbyggere, næringsliv, lag og foreninger, frivillige, kommunens ansatte og politikere skaper sammen de beste løsninger. Alle har noe å bidra med. Åpenhet, tillit og raushet er viktige verdier for å fremme deltakelse og inkludering. Vi har arenaer hvor vi deltar og engasjerer oss i utvikling av nærmiljø og samfunn. Eksempler på mål: “Vi vil redusere sosial ulikhet slik at alle får muligheter og økt livsmestring.

Strategi 1

Strategi 2

“Vi er en åpen kommune der alle kan delta og engasjere seg”

Strategi 1

Strategi 2

“Vi skal invitere til samskaping, deltakelse og legge til rette for møteplasser”

Strategi 1

Strategi 2

33 Bærekraftig og innovativ Vår kommune skal ha robuste tjenester og bærekraftig økonomi. Vi prøver nye løsninger, lærer av erfaringer og jobber for forbedring. Samspill, kompetansedeling og utvikling er viktig for å lykkes. Gjennom næringsutvikling, entreprenørskap, arealbruk og muligheter for utdanning legger vi til rette for et allsidig arbeidsliv og nyskapende miljøer.

Kommunen er en drivkraft i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

Eksempler på mål: Lindesnes kommune er en lærende organisasjon som er dyktig til å skape, innhente og overføre kunnskap, og lykkes med å endre seg slik at den nye kunnskapen gjenspeiles i tjenesteproduksjonen.

Strategi 1

Strategi 2

En større del av veksten på Agder skal foregå i Lindesnes.

Strategi 1

Strategi 2

Kommunen - et bærekraftig reisemål

Strategi 1

Strategi 2

Bidra til å redusere klimagassutslippene fra veitrafikk, jordbruk, bygg og andre kilder i samsvar med Norges forpliktelser (40% nedgang fra 2005 til 2030).

Strategi 1

Strategi 2

34 Arealstrategi (ikke utarbeidet)

Planoppfølging

Kommuneplanen skal ligge til grunn for all den kommunale planleggingen. Økonomiplanen skal utgjøre et handlingsplan for hvordan kommuneplanen skal følges opp. Prioriteringene i budsjettet gjøres blant annet med bakgrunn i kommuneplanen

I tillegg kan det lages kommunedelplaner eller planer som gjelder enkelte områder eller fag i kommunen.

Nye Lindesnes

SAKSFREMSTILLING

SAKSBEHANDLER: SAKSMAPPE: ARKIV: Rune Stokke 2018/606 159 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: NL - Fellesnemnda 3/19 18.01.2019

SKYGGEBUDSJETT FOR NYE LINDESNES ETTER BUDSJETT- OG ØKONOMIPLANVEDTAK 2019 - 2022

Prosjektleders forslag til vedtak:

Fellesnemnda tar skyggebudsjett og presentasjon til orientering.

Vedlegg: 1 Skyggebudsjett Nye Lindesnes etter politiske vedtak

Bakgrunn:

Fellesnemnda fattet i møte 7. desember 2018 slikt vedtak i sak 33/2018: «Skyggebudsjett for Nye Lindesnes 2019-2022 tas til orientering. Fellesnemnda ber prosjektleder utarbeide et skyggebudsjett basert på de vedtatte budsjetter/økonomiplaner og at dette presenteres for fellesnemnda, fortrinnsvis i januar.»

Prosjektleder kommer her tilbake med sitt svar på bestillingen. Vedlagt saken følger et notat som er utarbeidet etter samme mal som notatet som fulgte sak 33/2018. Det vil i tillegg bli holdt en presentasjon i fellesnemnda sitt møte. Denne vil også inneholde en tentativ framdriftsplan for arbeidet med første budsjett og økonomiplan for nye Lindesnes.

Vurdering:

Ingen merknader.

Føringer i intensjonsavtalen:

Økonomiske konsekvenser:

1 36

Konklusjon:

Mandal, dato

Kyrre Jordbakke prosjektleder

2 37

NYE LINDESNES

BUDSJETT 2019, ØKONOMIPLAN 2019-2022

SKYGGEBUDSJETT OPPDATERT ETTER KOMMUNESTYRENES/BYSTYRETS VEDTAK I DESEMBER 2018

38 Innhold

Bakgrunn og innledning 2

Befolkningsutvikling og demografikostnader 3

Rammebetingelser og premisser for skyggebudsjettet 10 Beregning av utgifter 10 Sentrale inntekter 10 Eiendomsskatt 10 Gjeld 11 Disposisjonsfond 11 Brutto og netto driftsresultat 12 Pensjon og premieavvik 13

Rammeområdene 13

Hovedtall drift 14 Budsjettskjema Marnardal kommune 16 Budsjettskjema Mandal kommune 17 Budsjettskjema Lindesnes kommune 18 Nøkkeltall 19

Hovedtall investering 20

Investeringer per kommune 21 Investeringer Lindesnes 21 Investeringer Mandal 22 Investeringer Marnardal 23

Økonomiske måltall 24

39 Bakgrunn og innledning Fellesnemnda fattet i møte 9.2.2018 følgende vedtak:

I møtet 9.5.2018 fikk fellesnemnda presentert en rapport om økonomisk ressursbruk i dagens kommuner med utgangspunkt i analyse av kostratall. Basert på rapporten behandlet fellesnemnda 15.6.2018 en sak med tittel «Økonomi nye Lindesnes». Følgende utgjorde første kulepunkt i nemndas vedtak:

Fellesnemnda tar saken og kostraanalysen til orientering. Arbeidsgruppen for kommuneøkonomi fortsetter arbeidet med å forberede budsjett 2020 for nye Lindesnes. Arbeidsutvalget fungerer som en referansegruppe for arbeidet. Prosjektleder følger opp funnene i kostraanalysen i videre planlegging av ny kommune. I den grad det er mulig å samordne eller samlokalisere tjenester eller funksjoner før 2020 bør dette vurderes for å fremskynde mulig gevinstrealisering

KS har utarbeidet en veileder for kommuner som skal slå seg sammen. En av anbefalingene der er å utarbeide et skyggebudsjett for den nye kommunen for året før sammenslåingen. Arbeidsgruppen har basert på dette utarbeidet et skyggebudsjett for året 2019.

Skyggebudsjett er ikke et entydig definert begrep. Vi har lagt til grunn en forståelse av begrepet som innebærer at vi har slått sammen dagens tre budsjetter for kommunene. Basert på dette vil skyggebudsjettet vise dagens situasjon for de tre kommunene slått sammen. Vi vil redegjør nærmere for metodikk og forutsetninger i eget avsnitt.

40 Befolkningsutvikling og demografikostnader En sentral premiss i arbeidet med økonomiplan i kommunene er forventet befolkningsutvikling. I dokumentene med rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan i de tre kommunene er dette kommentert på kommunenivå. Her gjengir vi en prognose for befolkningsutviklingen i ulike aldersgrupper for nye Lindesnes samlet.

Prognosen er utarbeidet i verktøyet Framsikt, går 10 år frem i tid og baserer seg på SSBs scenario med middels befolkningsvekst. Prognosen tar ikke hensyn til lokale utviklingstrekk som bygging av ny vei, etablering av nye arbeidsplasser og regulering av nye boligområder.

Grafen og tabellen under viser samlet befolkningsutvikling. I prognosen er denne relativt flat med et estimert folketall på 24 143 i 2028 for nye Lindesnes.

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028

0 - åringer 222 228 227 226 226 228 230 233 235 237 239

Barnehage (1-5 år) 1 338 1 331 1 312 1 287 1 243 1 227 1 228 1 232 1 234 1 245 1 256

Grunnskole (6-15 år) 3 081 3 080 3 068 3 093 3 107 3 082 3 018 2 975 2 929 2 895 2 853

Videregående (16-19 år) 1 253 1 240 1 214 1 199 1 208 1 224 1 251 1 287 1 309 1 296 1 283

Voksne (20-66 år) 13 344 13 346 13 392 13 426 13 459 13 477 13 515 13 525 13 537 13 614 13 681

Eldre (67-79 år) 2 633 2 747 2 833 2 894 2 975 3 091 3 170 3 229 3 311 3 301 3 328

Eldre (80-89 år) 809 796 808 856 893 917 963 1 042 1 096 1 188 1 277

Eldre (90 år og eldre) 225 231 233 224 213 209 215 215 217 222 226

Total 22 905 22 999 23 087 23 205 23 324 23 455 23 590 23 738 23 868 23 998 24 143

41 Barnehage (1-5 år)

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028

1 år 252 232 235 234 235 236 237 238 240 243 246

2 år 286 260 238 242 242 242 241 243 244 247 249

3-5 år 800 839 839 811 766 749 750 751 750 755 761

Total 1 338 1 331 1 312 1 287 1 243 1 227 1 228 1 232 1 234 1 245 1 256

SSB estimerer en reduksjon av antall barn i aldersgruppen 1- 5 år. Dersom prognosen slår til vil dette kunne gi en redusert etterspørsel etter barnehageplasser i nye Lindesnes

42 Grunnskole (6-15 år)

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028

6-9 år 1 218 1 187 1 162 1 162 1 157 1 162 1 140 1 118 1 078 1 056 1 058

10-12 år 954 982 991 952 950 914 908 888 916 911 886

13-15 år 909 911 915 979 1 000 1 006 970 969 935 928 909

Total 3 081 3 080 3 068 3 093 3 107 3 082 3 018 2 975 2 929 2 895 2 853

SSB forventer en reduksjon også for barn i barneskolealder frem mot 2028. Prognosene for antall barn er imidlertid beheftet med usikkerhet da forhold som bedret kommunikasjon og nye arbeidsplasser kan gi tilflytting til kommunen.

43 Eldre (80-89 år)

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028

80-89 809 796 808 856 893 917 963 1 042 1 096 1 188 1 277 år

Total 809 796 808 856 893 917 963 1 042 1 096 1 188 1 277

Prognosene for antall eldre er noe mindre usikre enn tallene for de yngste aldersgruppene. Disse prognosene er basert på innbyggere som allerede bor i kommunen og vil være mindre påvirket av inn- og utflytting.

For eldre i denne aldersgruppen ventes en markant økning de neste 10 årene. Slår prognosen til vil antall eldre 80-89 år øke med 58 % i perioden.

44 Eldre (90 år og eldre)

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028

90 år eller eldre 225 231 233 224 213 209 215 215 217 222 226

Total 225 231 233 224 213 209 215 215 217 222 226

Prognosen for antall eldre over 90 år svinger noe mer enn for de yngste eldre. Tallene vil her være beheftet med større usikkerhet og påvirkes mer av tilfeldigheter grunnet færre innbyggere i gruppen.

45 Demografikostnader

Anslag endring i kommunens utgiftsbehov (i 1000 kroner) per tjenesteområde som følge av befolkningsendringer (endring fra 1.1.2018) Endring SUM utgiftsbehov Pleie- og Kommune nye Grunnskole Barnehage Sosial Barnevern per 1.1 omsorg helse Lindesnes 2019 5 318 -134 1 656 129 689 -122 7 537 2020 7 165 -1 607 -3 909 285 644 -387 2 191 2021 8 624 3 348 -4 478 236 750 -113 8 367 2022 7 049 1 875 -8 154 361 759 -366 1 524 2023 8 807 -3 348 -2 947 186 923 -450 3 171 2024 14 620 -8 572 153 237 971 -546 6 863 2025 17 344 -5 759 751 199 1 092 -294 13 332 2026 14 575 -6 161 204 152 1 014 -376 9 407 2027 18 231 -4 554 1 714 492 770 -259 16 394 2028 19 053 -5 625 1 714 388 1 017 -216 16 330 120 786 -30 538 -13 296 2 664 8 629 -3 129 85 116

Kommunenes Sentralforbund (KS) har utviklet en beregningsmodell som er basert på SSB sine befolkningsprognoser på kommunenivå pr juni 2018. Prognosene for utgiftene knyttet til endringer i befolkningen er usikre, spesielt for tjenester som er rettet mot de yngste aldersgruppene. Fremtidig rammetilskudd vil forhåpentligvis kompensere for utgiftsveksten knyttet til befolkningsendringer. Det er viktig å forberede seg på en dreining av ressursbruken dersom befolkningssammensetningen endrer seg vesentlig. Slik prognosene ser ut nå må det overføres ressurser fra oppvekst til pleie- og omsorg. Ressursbruk kommunene i nye Lindesnes 2017 Kommunens beregnede utgiftsbehov sammenlignet med landsgjennomsnittet (=1). Kommunen blir kompensert/trukket for dette i rammetilskuddet. MANDAL MARNARDAL LINDESNES Landet 1,6000

1,4000

1,2000 1,1005 1,0531 1,0325 1,0009 1,0083 0,9750 1,0000 0,9516 0,9618

0,8000

0,6000

0,4000

0,2000

0,0000

46 Kommunenes sentralforbund (KS) har utviklet et modellverktøy som gir mulighet for å sammenligne egen kommune med landsgjennomsnittet og inntil 3 andre kommuner. Delkostnadsvektene for inneværende års budsjett knyttes opp mot regnskapstallene 2017. For regnskapet 2018 vil det være summen av delkostnadsvektene fra statsbudsjettet 2018 som blir benyttet. Sum utgiftsbehov for henholdsvis Mandal, Marnardal og Lindesnes er illustrert i søylen ytterst til høyre. I figuren under er regnskapsdata (SSB kostra) korrigert med sine respektive delkostnadsvekter. Ressursbruken for de ulike tjenesteområdene vil etter en slik korreksjon være sammenlignbar med andre kommuner. Alle tall oppgis som kroner pr innbygger.

Tjenester innenfor inntektssystemet Kommunens ressursbruk korrigert for forskjeller i utgiftsbehov m.m MANDAL MARNARDAL LINDESNES 10 000

8 000 r e g

g 6 000 y b n n i

r 4 000 e p

e 2 073 n

o 2 000 r 1 180 K 403 0 0 -45 -55 -2 000 -1 196

(kroner per innb) sammenlignet med landsgjennomsnitt (=0)

KS-verktøyet illustrerer behovskorrigerte netto utgifter sammenlignet med landsgjennomsnittet for hver av de 3 kommunene i nye Lindesnes, regnskapsåret 2017. Marnardal har det høyeste utgiftsnivået til tjenester innenfor inntektssystemet med vel 8 000 kr mer per innbygger enn landsgjennomsnitt, mens Lindesnes og Mandal ligger mellom 1 180 kr og 2 100 kr høyere. Dette kan skyldes at inntektene målt pr innbygger, er høyere i Marnardal enn landsgjennomsnitt, Mandal og Lindesnes kommune.

47 Rammebetingelser og premisser for skyggebudsjettet Beregning av utgifter Skyggebudsjettet er utarbeidet med utgangspunkt i dagens volum og struktur på tjenester. For året 2019 er utgiftssiden summen av de tre kommunene slik tallene er presentert i rådmennenes budsjettforslag for 2019. Dokumentet er nå oppdatert etter behandling i kommunestyrene i Lindesnes og Marnardal, samt bystyret i Mandal.

Vi har ikke tatt høyde for strukturelle endringer i tjenestestruktur, lokalisering, endret organisering med mer. Arbeidet med å utrede fremtidig organisering pågår fortsatt og vi kan ikke forskuttere utfallet av dette nå. Samtidig stiller intensjonsavtalen opp målsettinger og føringer som innebærer at det er begrenset hva som kan hentes ut av økonomiske besparelser på kort sikt.

Sentrale inntekter Rammetilskudd og skatt er beregnet med grunnlag i fremlagt statsbudsjett for 2019. VI har brukt prognosemodellen til KS i beregningene.

Et av de økonomiske virkemidlene i kommunereformen er at kommuner som slår seg sammen beholder inndelingstilskuddet i 15 år tilsvarende som om man ikke slo seg sammen (med gradvis nedtrapping på 1/5 i året de siste 5 årene). For oss utgjør dette 35 mill. kr. Siden disse midlene forsvinner i 2035 bør vi i god tid før dette ha gjort oss uavhengig av disse midlene i driften. Inndelingstilskudd på 35 millioner er derfor trukket ut i skyggebudsjettet og lagt som egen post fra 2020.

I starten vil vi få en del pukkelkostnader pga sammenslåingen, men på sikt må vi ta ut stordriftsfordelene av sammenslåingen, og tilpasse driften til inntektene.

Eiendomsskatt Eiendomsskatt i nye Lindesnes må vedtas av det nye kommunestyret. I arbeidet med skyggebudsjett og prognoser har vi lagt til grunn en videreføring av dagens inntektsnivå fra eiendomsskatt i de tre kommunene.

Dersom det skrives ut eiendomsskatt i nye Lindesnes vil skattenivået bli endret fra i dag siden den nye kommunen skal ha et likt eiendomsskatteregime i hele kommunen. I 2019 gjennomføres taksering for å gjøre det mulig for det nye kommunestyret å vedta en eventuell utskriving av eiendomsskatt fra og med 2020.

Vedlagte budsjett har med seg inntekter for eiendomsskatt slik det er i dagens 3 kommuner, med unntak av Marnardal, som har lagt inn eiendomsskatt for bolig fra og med 2020.

48 Lånegjeld Skyggebudsjettet viser at vi i 2022 vil ha nesten like mye gjeld som brutto driftsinntekter, mens anbefalt nivå iflg Bjørn Brox er 50%. For kommunegruppe 13 er nivået 86,4 %, for landet er nivået 84,5 %.

Den høye gjelda gjør oss utsatt i forhold til renteøkninger, det blir viktig å prioritere investeringer som kan effektivisere driften fremover.

Lån per innbygger i 2019 blir 71.482, og øker til kr 83.542 i 2022.

110,0 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 2019 2020 2021 2022 Gjeld til inv i pst av 84,1 87,5 93,9 99,5 driftsinntene Anbefalt nivå, jfr Bjørn Brox 50 50 50 50 Nivå landet uten Oslo 84.5 84.5 84.5 84.5

Disposisjonsfond

14,0

12,0

10,0

8,0

6,0

4,0

2,0

0,0 2019 2020 2021 2022 Frie fond i pst av innt 12,1 10,8 8,9 7,3 Anbefalt nivå 10 10 10 10

49 Frie fond (disposisjonsfond) bør utgjøre ca 10 % av brutto driftsinntekter, oversikten viser at kommunen vil ligge over nasjonalt anbefalt nivå i 2019 og 2020, og noe under i resten av perioden. Brutto og netto driftsresultat Brutto og netto driftsresultat

100 000

80 000

60 000

40 000

20 000

-20 000

-40 000

-60 000

-80 000

-100 000 2019 2020 2021 2022 Brutto driftsresultat 80 500 46 558 47 528 49 107 Finansresultat -59 135 -74 132 -82 516 -79 475 Netto driftsresultat med 21 365 -27 574 -34 988 -30 368 premieavvik Netto driftsresultat uten -14 591 -21 100 -27 443 -25 778 premieavvik

Brutto driftsresultat er alle driftsinntekter minus driftsutgifter, og skal dekke finansutgifter (finans= renter, avdrag på lån, utbytteinntekter).

Netto driftsresultat er brutto driftsresultat minus finans, og er «overskuddet». Som tabellen viser er netto driftsresultat negativt alle år, unntatt i 2019.

Hvis vi korrigerer for premieavvik, vil også 2019 være negativ. Premieavvik har vi forsøkt å forklare i eget avsnitt under pensjon. Kort fortalt er premieavviket differanse mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad. Premieavviket føres som en inntekt det første året (hvis betalt premie er høyere enn kostnaden), og som en utgift året etter (eller over 7 år). Utgiftsføringen heter amortisering. Viser til eget avsnitt med nærmere forklaring.

50 Nto driftsresultat i pst av inntekter

2,00

1,00

0,00

-1,00

-2,00 2019 2020 2021 2022 Netto driftsresultat i pst inkl 1,09 -1,41 -1,79 -1,55 premieavvik Netto driftsresultat i pst eksl -0,75 -1,08 -1,40 -1,32 premieavvik Anbefalt nivå nasjonalt 1,75 1,75 1,75 1,75

Anbefalt nasjonalt nivå på netto driftsresultat i prosent av inntekter er 1,75 %, vi ligger langt under anbefalt nivå hele perioden, både med og uten premieavvik.

Pensjon og premieavvik Kommunene betaler pensjonspremie som belastes regnskapet. Marnardal belaster rammeområdene med 19 prosent, Mandal 17 prosent og Lindesnes 15 prosent. Differansen mellom betalt premie og beregnet pensjonskostnad kaller vi premieavvik. Premieavviket er som oftest positiv, og blir ført som en inntekt i kommunens regnskap i år 1. Reglene er slik at denne inntekten skal utgiftsføres i kommunens regnskap enten fullt ut i år 2, eller fordeles over 7 år. Denne utgiftsføringen kalles for amortisering. Marnardal utgiftsfører/amortiserer premieavviket på 1 år, mens Lindesnes og Mandal utgiftsfører/amortiserer på 7 år. Mandal og Lindesnes har dermed et akkumulert premieavvik i sin balanse som i prinsippet skal utgiftsføres i ny kommune.

Anslag på akkumulert premieavvik i Mandal sin balanse som kan dekkes inn i 2019 er 46 mill, og for Lindesnes er beløpet 18 mill. kr.

Det bør avklares om Mandal og Lindesnes kan dekke inn akkumulert premieavvik i løpet av 2019 med bruk av disposisjonsfond, slik at ikke dette må utgiftsføres i ny kommune.

Nye Lindesnes anbefales å velge et års amortisering av premieavvik, dette vil komme opp som en egen sak til fellesnemda i løpet av våren 2019.

Rammeområdene Fremlagte skyggebudsjett er en samlet oversikt over de 3 kommuners budsjettforslag.

Alle delprosjektene jobber nå med å planlegge og synliggjøre mulige gevinster som følge av sammenslåing og ny organisering. Dette arbeidet vil pågå et stykke ut i 2019. Det er for tidlig å si nå nøyaktig hvor mye vi kan spare på de enkelte områdene.

Intensjonsavtalen og planprogrammet har ambisiøse målsetninger og føringer som er kostnadsdrivende.

51 Vi har forsøkt å oppsummere noen kjente områder for mulig innsparing, og økte kostnader som ikke ligger i dagens budsjett.

 Reduserte utgifter: o Færre politikere (ordfører og kommunestyret) o Naturlig avgang ledere og rådgiverstillinger neste 5 år o Revisjon o Kirkelig fellesråd o Effektivisering pga digitalisering o Lisenser dataprogram (reforhandle avtaler)

 Økte utgifter: o Prosjektorganisasjonen Nye Lindesnes

Reformen kan også medføre økte kostnader på noen områder, feks vil innføring av 5 dagers skoleuke i Marnardal øke kostnadene til skoleskyss. Endring i interkommunale samarbeid kan også medføre økte utgifter for den nye kommunen, i starten.

Det er ikke tatt inn eventuelle økte utgifter til nærdemokratiutvalg, både i forhold til politiske møter og administrasjon av disse.

For å skape et økonomisk handlingsrom, har man bla følgende verktøy:

 Øke inntekter o Eiendomsskatt (kort sikt) o Flere innbyggere (lang sikt)  Redusere utgifter o Struktur o Digitalisering/automatisere prosesser o Tjenestenivå o Stordriftsfordeler ved sammenslåing

 Redusere investeringer o Gjeldsnivå o Kun nødvendige investeringer

52 Hovedtall drift Økonomisk oversikt samlet for alle tre kommuner, basert på rådmennenes budsjettforslag

Driftsresultatene er kun positivt i 2019, og vi må bruke av fond for å komme i balanse.

53 Budsjettskjema Marnardal kommune

Tallene for Marnardal er inklusiv premieavvik.

54 Budsjettskjema Mandal kommune

55 Budsjettskjema Lindesnes kommune

Nøkkeltall

Nøkkeltall (2019 kr fra 2019-2022) 2019 2020 2021 2022 Totalt Totalt Totalt Totalt Budsjettrente 2,04 2,49 2,92 2,84 Brutto driftsinntekter 1 955 712 1 956 564 1 958 434 1 958 711 Herav eskatt 79 482 88 890 92 048 93 466 Sentrale inntekter (rammetilskudd, skatt, eskatt) 1 429 668 1 430 520 1 432 290 1 432 567 Netto driftsramme alle områder (nto driftsutgifter) 1 349 168 1 383 962 1 384 762 1 383 460 Brutto driftsresultat 80 500 46 558 47 528 49 107 Netto finansresultat, negativt -59 135 -74 132 -82 516 -79 475 Netto driftsresultat, positivt (+), negativt (-) 21 365 -27 574 -34 988 -30 368 Akkumulert netto driftsresultat 19-22 21 365 -6 209 -41 197 -71 565

Lånegjeld (uten startlån) 1 644 020 1 711 661 1 839 574 1 948 522 Lånegjeld i % av brutto driftsinntekter (75%) 84,1 87,5 93,9 99,5 Netto finansresultat % (negativt) -3,0 -3,8 -4,2 -4,1 Netto driftsresultat % (1,75%) 1,1 -1,4 -1,8 -1,6 Netto driftsresultat %, uten premieavvik -0,7 -1,1 -1,4 -1,3 Netto driftsresultat % uten E-skatt -3,1 -6,2 -6,8 -6,6 Disposisjonsfond 236 567 210 776 174 707 142 425 Disposisjonsfond (8-10%) 12,1 10,8 8,9 7,3

57 Hovedtall investering

Hovedoversikt investeringer, Budsjett Øk plan Øk plan Øk plan tall i 1000 kr 2019 2020 2021 2022 Selvkost,VA 29 745 23 919 33 486 32 820 Andre investeringer 246 334 204 850 240 863 236 375 Sum investeringer i anleggsmidler 276 079 228 769 274 349 269 195 Utlån og forskutteringer 70 000 55 000 55 000 55 000 Kjøp av aksjer og andeler 4 500 4 750 4 750 4 750 Avdrag startlån 24 644 24 744 24 844 24 944 Avdrag på inv lån 1 000 3 900 1 000 11 000 Dekning av tidligere års udekket - - - - Avsetninger - 1 784 - - Årets finansieringsbehov 376 223 318 947 359 943 364 889 Finansierert slik: Bruk av lånemidler 181 998 152 659 214 296 212 280 Bruk av lån (startlån) 70 000 55 000 55 000 55 000 Inntekter fra salg av anleggsmidler 9 000 - - - Tilskudd til investeringer 7 000 29 500 8 000 16 000 Kompensasjon for merverdiavgift 44 137 36 294 45 973 45 275 Mottatte avdrag på utlån (startlån) 24 644 24 744 24 844 24 944 Andre inntekter 16 000 16 000 6 000 6 000 Sum ekstern finansiering 352 779 314 197 354 113 359 499 Overført fra driftsbudsjettet - - - Bruk av tidligere års udisponert - - - - Bruk av disp fond 12 944 - 1 080 640 Bruk inv fond 10 500 4 750 4 750 4 750 Sum finansiering 376 223 318 947 359 943 364 889

58 Investeringer per kommune Investeringer Lindesnes

59 Investeringer Mandal

60 Investeringer Marnardal

Budsjett Øk plan Øk plan Øk plan Øk plan Investeringer Marnardal kommune 2019 2020 2021 2022 2019-2022 Rehabilitering VAR sektoren 200 200 5 200 5 600 Opprustning Fuglestveit broa 1 200 1 200 Heddeland industriområde 3 000 1 500 4 500 Heddeland industriområde, erverv del II 500 500 1 000 Heddeland industriområde, gatelys 50 300 300 650 Forskuttering infrastruktur - Investeringspakke vei 5 000 5 000 Flomutredning Øyslebø 500 500 2 ladestasjoner 800 800 Vei/bro Mjåland (midler ovf fra 2018) -1000 Næringsområde Bjelland (midler ovf fra 2018) -1000 Flerbrukshall Bjelland 15 000 9 000 Investeringspakke nærmiljøanlegg (ballbinge og tursti) -500 1 500 Inventar Marnar ungdomsskole 320 320 Høgtun museum, fase 1 2 000 2 000 Tilskudd Vest Agder Fylkeskommune -1 000 -1 000 Kulturminner 100 100 Digitale verktøy oppvekst 300 300 300 300 1 200 Laudal svømmehall, opprustning 300 300 Oppjustering toaletter barneskolen Øyslebø 150 150 Oppjustering møterom, gardiner barneskolen, skolekjk ungd sk 120 120 Solavskjerming pasientrom institusjon 140 100 240 Uteområde solbakken paviliong 160 160 Tak heddeland bo og avlastning 500 500 Møbler kontor aktivitetshus og bolig 110 110 Investeringspakke rest 1 500 2 500 Sum investeringer driftsmidler Marnardal 27 630 2 720 6 300 800 33 950

61 Økonomiske måltall Etter ny kommunelov får kommunestyret plikt til å vedta måltall for utviklingen av kommunens økonomi. Slike måltall kan også fungere som handlingsregler og bidra til en langsiktig og bærekraftig økonomiplanlegging i kommunen.

Som et ledd i budsjettprosessen for nye Lindesnes vil det være aktuelt at fellesnemnda tar stilling til hvilke måltall som skal settes for den nye kommunen. Vi legger til grunn at det som et minimum bør defineres måleindikatorer på følgende områder:

 Netto driftsresultat  Lånegjeld  Fond

Det finnes nasjonale anbefalinger om måltall på disse områdene. Disse vil ikke nødvendigvis være egnet til bruk i en enkeltkommune da kommuner har ulike økonomiske og demografiske forutsetninger. Vi mener det bør jobbes med å finne riktige måltall for nye Lindesnes og at dette arbeidet bør ses i sammenheng med budsjettarbeidet.