TERRATEKNIKK As Odderøya 100 – 4610 KRISTIANSAND

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

TERRATEKNIKK As Odderøya 100 – 4610 KRISTIANSAND TTEERRRRAATTEEKKNNIIKKKK TERRATEKNIKK as Odderøya 100 – 4610 KRISTIANSAND. Tlf.: 95244812 email: [email protected] Web: www.terrateknikk.com Org. Nr. NO-998 091 845 mva Undersøkelser om kring skadevirkninger av krypsivtiltak Undersøkelser om kring hvilke skader på natur, miljø og bruksverdi som opprenskingstiltak mot krypsiv, Juncus bulbosus , kan medføre i vassdrag og på land Terrateknikk studie 12 – 2014 – versjon 2 av 01.02.15 Venneslafjorden juni 2014, krypsiv reetableres på tidligere rensket innsjøbunn 1 <<< Trykketeknisk blank >>> 2 Sammendrag På oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder ved miljøvernavdelingen har Terrateknikk as i 2014 foretatt en studie hva gjelder skadevirkninger av krypsivtiltak gjennomført i regionen. Over tid er et betydelig antall metoder utprøvet for krypsivbekjempelse, og et flertall av disse er og vil være relevante også i fremtiden, så kunnskap om virkning og skadevirkning av disse tiltakene er av betydning for helhetlig vekting og valg av metoder i årene fremover. Mekaniske tiltak med bruk av tyngre maskiner i vassdraget fremstår innledningsvis som ganske harde på miljøet, men viser seg å ha lite skadevirkninger over tid. Forutsetning for vellykket bruk er imidlertid at forurensning fra gravearbeidene kan holdes lavt ved senking av vannstand forut for arbeidene eller at man arbeider med faste krypsivmasser (strømmende vann). Dette er et av få tiltak som medfører netto fjerning av krypsiv og mudder fra vannforekomsten og som derved bidrar til å redusere belastningen på nedbryterleddet i vannforekomstene. Dette virker direkte på metanregnskapet hva gjelder innsjøsedimenter, men vil også – i stillevannsområder – redusere oksygenbelastningen i stagnasjonsperiodene. Klipping av krypsiv har god effekt på bruksverdi av vannområdene, og meget små skadevirkninger om benyttet riktig, men avgir uansett en del krypsivmateriale som kan gi grunnlag for nyetablering nedstrøms. Hvorvidt dette er problem bør avklares før tiltak. Oppsamling med lense samt oppsamler på klipper bør være en forutsetning, da fritt krypsiv kan være på vandring i lang tid etter tiltak. Harving gjøres gjerne som tiltak sammen med klipping. Gir opphav til omfattende partikkel- forurensning , omfattende frigivelse av småplanter (formodentlig effektiv spredning) og har dårlige forutsetninger for oppsamling av frilagt materiale. Økt restriksjonsnivå anbefales. Krypsivfjerning ved sugemudring er dyr men effektiv metode som ved økt tilgang på materiell regionalt kan få økt verdi fremover. Minimale mobiliserings- og tiltaksskader og er den andre av tiltakene som gir positivt utslag ved reduksjon av metanproduserende sediment. Bør gis økt oppmerksomhet. Bekjempelse ved innfrysing med og uten flomløft har vært effektivt alle ganger det er utprøvet , men har i stor skala vært ressurskrevende å turnere. Det anbefales at man prioriterer å identifisere egnede (senkbare) vannforekomster (typisk terskelbassenger) hvor krypsivdreping med frost alene – uten flomløft kan igangsettes på rutinemessig basis. Rensk med flomløft er kontroversielt grunnet de store mengdene organisk materiale som ved disse tiltakene avsettes og sannsynligvis sedimenteres på dypere vann med potensielt virkninger for oksygensituasjon i og metanproduksjon fra vannforekomstene. Deponier henholdsvis lagre/komposter av oppgravet krypsivmateriale er undersøkt med hensyn på metanutlekking, og man finner at noen av disse avgir metan. Problematikken fremstår som begrenset og kan avhjelpes ved egnet bruk av (jordforbedring) eller forbedret lagring av oppgravet materiale. Med sannsynlighet er metanregnskapet fra landlagrene vesentlig bedre enn avgivelsen av metan fra sedimentflatene som graves opp, men dette er forhold som bør undersøkes nøyere ved oppfølgende studier, i tråd med den vesentlig økte oppmerksomheten metanproduksjon fra innsjøsedimenter er gitt senere år. Det anbefales at krypsivsedimentenes virkning på metanregnskapet i innsjøenes gis prioritet, da dette har direkte og viktige føringer i valg av akseptable krypsivmetoder, herunder hvorvidt det fortsatt er aktuelt med krypsivtiltak som forflytter organisk materiael til andre og potensielt mer sårbare områder i vannforekomsten istedenfor å håndtere massene på land. 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 6 2. Krypsiv og annen vannvegetasjon som problem 7 3. Virkninger av kryspiv i vannforekomsten 10 3.1 Etablering og utforming 10 3.2 Kort om primære skadevirkninger av krypsiv 11 4. Krypsivtiltak – kategorisering – vurdering av virkninger 13 4.1 Mekanisk direkte metoder 14 4.1.1 Oppgraving av krypsiv/mudder 14 4.1.2 Harving av krypsiv 16 4.1.3 Klipping av krypsiv 17 4.1.4 Spyling av krypsiv 18 4.1.5 Sugemudring av krypsiv 19 4.1.6 Wirespill/kjettingspill for fjerning av krypsiv 21 4.2 Mekanisk direkte metoder 22 4.2.1 Innfrysing med flomløft 22 4.2.2 Flomspyling ved manøvrering av dam 24 4.3 Fysisk baserte metoder 25 4.3.1 Bekjempelse ved uttørking 25 4.3.2 Bekjempelse ved innfrysing uten flomløft 26 4.3.3 Bekjempelse ved utskygging 27 4.4 Kjemisk bekjempelse 28 4.4.1 Bekjempelse ved biocider 28 4.4.2 Bekjempelse ved endret tilgang P/N 28 4.5 Biologisk bekjempelse av krypsiv 28 5. Undersøkelse av skadevirkninger – tilnærming – metoder 29 5.1 Kjøreskader i vannkant og sjøbunn 31 5.2 Skadevirkninger på elvebunn av graving/harving 31 5.3 Rék og transport av avrevet krypsiv til skade 31 4 5.4 Metanproduksjon fra deponier/lagret krypsivmateriale 31 5.5 Økt oksygenforbruk i innsjøbunn pga krypsivmudder 32 5.6 Skadevirkning på elvebredd og strandsone pga isrensking 34 5.7 Forurensning som partikkelforurensning etter tiltak 34 6. Resultater 35 6.1 Undersøkelse av kjøreskader etter krypsivrensking 35 6.2 Skadevirkninger etter graving/harving av krypsiv 39 6.3 Rék av innefrosset/klippet/oppgravet krypsiv 44 6.3.1 Rék av krypsiv og fare for spredning av krypsiv 45 6.3.2 Skadevirkning av krypsivrék på friluftsliv og bruk 53 6.4 Metanproduksjon og andre virkninger av deponert krypsiv 54 6.5 Økt oksygenopptak i innsjøer – dypområder 61 6.5.1 Otra – Innløpsbasseng Åraksfjorden 62 6.5.2 Ottra – basseng Kilefjorden 66 6.5.3 Mandalselva – basseng Mannflåvann 69 6.5.4 Sirdal – basseng Åvedalsvann 71 6.5.5 Sirdal – basseng Skjørbutjønn 75 6.5.6 Kontroll – Tronstadvann 78 6.6 Skadevirkninger av isgang 82 6.7 Skadevirkninger av partikkelforurensning 84 7. Diskusjon 86 9. Tilråding vedrørende tiltak 96 10. Tilråding vedrørende videre undersøkelser 100 Referanser 102 5 1. Innledning På oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen, er Terrateknikk engasjert for å redegjøre for hvilke skader på miljøet som kan følge av fjerning og bekjempelse av krypsiv i vassdrag. Ut fra de mangeartede tiltak som er tatt i bruk til krypsivbekjempelse, tilsvarende mangeartet utfallsrom hva gjelder hvilke skader disse tiltakene hver seg kan avstedkomme på miljø og bruksverdier av vassdragsnaturen, så har oppdraget fra Fylkesmannen måttet turneres som en innledende og beskrivende studie mer enn som avklarende undersøkelse. Ut fra dette vil utfordring av de vurderinger og foreløpige konklusjoner som her fremlegges, være ønsket og viktig respons på dette dokumentet Krypsiv, Juncus bulbosus , er en liten plante som forekommer naturlig på fuktige steder langs vann og vassdrag i Sør Norge. På land er den liten og unseelig av størrelse og fremtoning. I vann kan imidlertid veksten nå helt andre dimensjoner, og det kan dannes sammenhengende bestander av krypsiv som dekker vannmassene hva gjelder dyp 0-2,5m. Slik massevekst er et relativt moderne fenomen, med tidlige meldinger om skadelig tette bestander i hovedsak først fra 1980 tallet (Rørslett, B.1986). Av hensiktsmessighet benevnes dette som ”skadevekst” da skade på bruksverdi og egnethet av vannområdene gjerne er årsaken til at store bestander ble innrapportert. Etter registreringene på 1980-tallet økte innrapporterte og registrerte skadevekstområder av krypsiv dramatisk de neste tiår, og fra å være et fenomen hovedsakelig i Otravassdraget, ble skadevekst av krypsiv funnet i en rekke vassdrag i hovedsakelig Vest og Aust-Agder. I egenskap av å være funn tilknyttet hovedsakelig regulerte vassdrag og med størst vekst nær sterkt regulerte vannområder, kom vassdragsregulering hurtig i fokus som mulig årsak, og en bivirkning av dette fokus, var en etter hvert positiv vilje fra kraftselskapene til å bistå i forsøk med å fjerne krypsiv og regulere bestanden i viktige vannområder. En rekke forsøk fra lokalt og regionalt initiativ ble således igangsatt gjennom 1990- tallet. Slike forsøk omfattet bruk av maskiner for oppgraving, spyling, oppsuging, klipping og harving av krypsiv. I tillegg ble forskjellige former for tiltak hvor kraftverkenes manøvrering av vannføring og reguleringshøyder, forsøkt i bekjempelsen. 2000 tallet så større innslag av forskning, og omfanget av krypsiv i de sørlandske vassdrag ble etter hvert bestemt. Idet vi skriver 2014, er det fremdeles ikke fremkommet uttalte metodesett som kan sies å håndtere krypsivproblemet i vassdragene på sørlandet, men virkninger og effekt av de forskjellige metodene som bestandsreduserende tiltak er etterhvert belyst i noen grad, og kan forventes å være relevante også i tiden fremover. I den anledning vil det være viktig for beslutningstagere å kjenne til i hvilken grad de forskjellige metodene for reduksjon av krypsiv, har virkninger på vassdrag og nærmiljø ut over det at krypsiv fjernes. Vurdering av slike virkninger vil utgjøre nødvendige momenter å hensynta ved estimering av nytteverdi av tiltaket. I uheldige fall, vil de positive virkningene av krypsivfjerning
Recommended publications
  • Nye Lindesnes
    Nye Lindesnes Møteinnkalling Utvalg: NL - Fellesnemnda Møtested: Bystyresalen, Mandal rådhus Dato: 18.01.2019 Tidspunkt: 09:00 – 12:00 Oppdatert informasjon om prosjektarbeidet v/Kyrre Jordbakke Forfall meldes sentralbordet i Mandal kommune 38 27 30 00 eller [email protected] så tidlig som mulig. Representanter som mener seg inhabile i en sak, bes også melde fra på forhånd. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. 1 Saksliste Utvalgs- Innhold Arkiv- saksnr saksnr PS 1/19 GODKJENNING AV PROTOKOLL 2017/2154 RS 1/19 REFERATSAKER RS 2/19 Nytt medlem i kommuneplankomiteen 2018/553 RS 3/19 Møteplan nye Lindesnes rev. jan 2019 2017/2154 PS 2/19 KOMMUNEPLAN NYE LINDESNES - 1.UTKAST 2018/553 PS 3/19 SKYGGEBUDSJETT FOR NYE LINDESNES 2018/606 etter budsjett- og økonomiplanvedtak 2019 - 2022 2 Nye Lindesnes SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: SAKSMAPPE: ARKIV: Trine Merete Vasby 2017/2154 033 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: NL - Fellesnemnda 1/19 18.01.2019 GODKJENNING AV PROTOKOLL Prosjektleders forslag til vedtak/innstilling: Fellesnemnda godkjenner protokollen fra 07.12.2018. Vedlegg: 1 Møteprotokoll Fellesnemnda 07.12.2018 Konklusjon: Prosjektlederen anbefaler at møteprotokollen godkjennes. Mandal 07.12.2018 Kyrre Jordbakke prosjektleder 1 3 NYE LINDESNES Møteprotokoll Utvalg: NL - Fellesnemnda Møtested: Bystyresalen, Mandal rådhus Dato: 07.12.2018 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Even Tronstad Sagebakken Medlem AP Trond Hennestad Medlem AP Helge Sandåker Nestleder AP Janne Wigemyr Medlem
    [Show full text]
  • Rapport Fra Havforskningen Nr
    ISSN 1893-4536 (online) Kunnskapsstatus som grunnlag for Nr. 14–2016 Nr. kapasitetsjustering innen produksjons- områder basert på lakselus som indikator Redaktører: Ø. Karlsen, B., Finstad, O. Ugedal og T. Svåsand Produksjonsområder Hvor er fisken og hvor Hvordan påvirkes er lakselusa? villfisk? HAVFORSKNINGEN Infeksjonsrisiko og > 30 % dør lakseluspåslag på 10 - 30 % dør laks, sjøørret og FRA sjørøye < 10 % dør Dødelighet i populasjon Smittepress fra oppdrett RAPPORT www.imr.no Forord Stortingsmelding 16 (2014–2015) lanserte et "trafikklyssystem" med en varslingsindikator. Systemet predikerer risiko for uakseptable lusepåslag på villfisk basert på telling av lus på oppdrettsanlegg og modellering av totale utslipp av lakselus i et geografisk område. Etterfølgende telling av lakselus på villfisk brukes til å verifisere og kalibrere modellen. Som oppfølging til denne stortingsmeldingen har Havforskningsinstituttet sammen med Veterinærinstituttet fått i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) å fortsette arbeidet med modellen frem mot implementering av trafikklyssystemet. I bestillingen datert 2. juli 2015, delprosjekt 2.1 Modell (varslingsindikator, verifisering på villfisk) fremgår det at NFD er prosjektansvarlig med Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet som deltagere. Frist for første modellering/varsling er før våravlusingen 2016 og frist for implementering er høst 2016, senest vår 2017. Det går frem av innstilling 361 S at flere kompetansemiljøer bør involveres i arbeidet med å ferdigstille modellen. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet inviterte følgende institusjoner til en innledende workshop i Bergen 3 desember 2015: Rådgivende biologer AS, Uni Research, Norsk institutt for naturforskning, Sea Lice Research Centre (UiB), Akvakplan-niva, Norsk Regnesentral og SINTEF. Alle takket ja, og det ble laget en fremdriftsplan frem mot leveranse av en rapport 29.
    [Show full text]
  • Undersøkelser Av Smoltøkologi I Mandalselva
    NINA Norsk institutt for naturforskning Undersøkelser av smoltøkologi i Mandalselva Nils Arne Hvidsten Frode Kroglund Jens Chr. Holst Bjørn Ove Johnsen nina oppdragsmelding 730 Hvidsten, N.A., Kroglund, F., Holst, J.Chr. & Johnsen, B.O. 2002. NINA•NIKUs publikasjoner Undersøkelser av smoltøkologi i Mandalselva.-NINA Oppdrags- melding 730: 1-23. NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Trondheim, februar 2002 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport ISSN 0802-4103 Her publiseres resultater av NINA og NIKUs eget forsknings- ISBN 82-426-1291-9 arbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, Forvaltningsområde: der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Rettighetshaver ©: Opplag: Normalt 300-500 NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra over- våkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA•NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Redaksjon: Målgruppen er "allmennheten" eller særskilte grupper, f.eks. Torbjørn Forseth landbruket, fylkesmennenes miljøvern-avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l.
    [Show full text]
  • Fagrapport: Vei Detaljregulering E39 Mandal- Lyndal Øst
    Fagrapport: Vei Detaljregulering E39 Mandal- Lyndal øst LINDESNES KOMMUNE 07.07 21 FAGRAPPORT: VEI Oppdragsnr: 10219378 Oppdragsnavn: E39 Mandal – Lyngdal øst; Reguleringsplan Dokument nr.: NV42E39ML-VEI-RAP-0002 Filnavn E39_ML_Lindesnes_Vei_Fagrapport Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon gjelder Utarbeidet Kontrollert Godkjent av av av 01 07.07.2021 Til 1. gangs behandling NOLOVH NOKOLS NOHOLL Side 2 av 61 FAGRAPPORT: VEI Forord På oppdrag fra Nye Veier AS har Sweco Norge AS utarbeidet en reguleringsplan for ny motorvei (E39) mellom Mandal og Lyngdal. Målet med planarbeidet er å finne den veikorridoren som gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Nye E39 Mandal – Lyngdal øst har en lengde på ca. 25,1 km, fra Mandalselva til Herdal i Lyngdal kommune, og planlegges som firefelts motorvei med farts- grense 110 km/t. Tekniske fagrapporter er utarbeidet for fagene: Vei, VA, Konstruksjon, Geoteknikk, Ingeniørgeo- logi, Anleggsgjennomføring, Støy, Luft, Hydrologi, ROS/SHA, Elektro, Trafikk og Tunnel. Denne fagrapporten omhandler vei og gjelder for Lindesnes kommune. Side 3 av 61 FAGRAPPORT: VEI Innhold 1 Sammendrag ...................................................................................................... 5 1.0 Innledning.................................................................................................................................5 1.1 Bakgrunn og formål med prosjektet...........................................................................................6 1.2 Sammendrag Vei ......................................................................................................................7
    [Show full text]
  • Oversendelse Av Endring Av Utslippstillatelse - E39 Mandal Øst - Mandal By
    Vår dato: Vår ref.: 10.07.2020 2019/3418 Deres dato: Deres ref.: 30.03.2020 Nye Veier AS Saksbehandler, innvalgstelefon Att. Magnus Thomassen Ole Martin Aanonsen, 37 01 78 51 Tangen 76 4608 KRISTIANSAND S Oversendelse av endring av utslippstillatelse - E39 Mandal øst - Mandal by Fylkesmannen endrer etter søknad fra Nye Veier AS deres tillatelse til utslipp fra midlertidig anleggsvirksomhet. Vi har revidert tillatelsens vilkår til å omfatte utslipp i forbindelse med arbeider på ny delstrekning av tilførselsveien mellom Greipsland og Ime. Vi har også endret krav til målemetode for et målepunkt i Mandalselva. Nye Veier AS skal betale gebyr etter sats 5, jamfør forurensningsforskriften § 39-4. Dette gir et gebyr på kroner 66 600. Vi viser til søknad fra Nye Veier AS datert 30. mars 2020 med tilhørende søknad om endring av overvåkningsprogram, datert 15. mai 2020. Vi viser også til vår behandling av tidligere tillatelse (tillatelsenummer 2019.0867.T), datert 2. oktober 2019, for vår begrunnelse av tillatelsens delstrekninger som ikke berøres av den omsøkte endringen. Vedtak Med hjemmel i forurensningsloven §§ 11 og 18, jamfør §16, endrer Fylkesmannen i Agder Nye Veier AS sin tillatelse til utslipp fra midlertidig anleggsvirksomhet. Vi har endret: - Tillatelsens forside - Tillatelsens punkt 1 slik at tilførselsveien og tunneldriving er med i tillatelsens omfang. - Tillatelsens punkt 3.1 slik at det er tatt inn vilkår for utslipp av tunneldrivevann. - Tillatelsens punkt 3.3 slik at Jåbekkvannet skal inngå i miljøovervåkningsprogrammet. - Tillatelsens punkt 3.4 slik at rensekrav til utslipp fra tunnel er tatt inn. - Tillatelsens punkt 3.6 slik at målemotode for stasjoner i Mandalselva er oppdatert.
    [Show full text]
  • Corporate Social Responsibility Agder Energi 2018
    III < > Key CSR figures Company-specific data Methodology and further details CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY AGDER ENERGI 2018 AGDER ENERGI CSR REPORT 2018 1 III < > Key CSR figures Company-specific data Methodology and further details SUSTAINABILITY REPORTING IN AGDER ENERGI Each year, Agder Energi reports on its work on sustainability in accordance with the Global Reporting Initiative Standards (GRI Standards). The reporting comprises parts of the annual report and this sustainability report. The most important general information at the Group level is presented in the annual report. More detailed information can be found in this sustainability report. When this sustainability report refers to “the Group”, it refers to the companies presented under the heading “GRI reporting at Agder Energi”. Due to a restructuring of the companies in the Group, the reporting basis for some of the indicators differs from last year, which may affect the presentation of the data. A more detailed description of this can be found in the section on “Organisational changes”. The first part of the sustainability report contains information about the Group’s activi- ties in the areas of sustainability and Corporate Social Responsibility (CSR), as well as a more detailed explanation of the reporting process. This includes a description of our work with stakeholders and how the Group and individual companies assess the mate- riality of topics relating to sustainability. This part of the report also contains a descrip- tion of the Group’s supply chains and our work with innovation and regulatory frameworks. This is also where aggregated data for the whole Group are presented.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Validation of a Swimming Direction Model for the Downstream Migration of Atlantic Salmon Smolts
    water Article Validation of a Swimming Direction Model for the Downstream Migration of Atlantic Salmon Smolts Marcell Szabo-Meszaros 1,*,† , Ana T. Silva 2,† , Kim M. Bærum 3, Henrik Baktoft 4, Knut Alfredsen 1 , Richard D. Hedger 2, Finn Økland 2, Karl Ø. Gjelland 5, Hans-Petter Fjeldstad 6,‡, Olle Calles 7 and Torbjørn Forseth 2 1 Department of Civil and Environmental Engineering, Norwegian University of Science and Technology, S. P. Andersens 5, 7491 Trondheim, Norway; [email protected] 2 Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Høgskoleringen 9, 7043 Trondheim, Norway; [email protected] (A.T.S.); [email protected] (R.D.H.); fi[email protected] (F.Ø.); [email protected] (T.F.) 3 Norwegian Institute of Nature Research (NINA), Fakkelgården, 2624 Lillehammer, Norway; [email protected] 4 National Institute of Aquatic Resources, Technical University of Denmark, 8600 Silkeborg, Denmark; [email protected] 5 Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Hjalmar Johansens gate 14, 9007 Tromsø, Norway; [email protected] 6 SINTEF Energy Research, Sem Sælandsvei 11, 7048 Trondheim, Norway; [email protected] 7 River Ecology and Management Research Group RivEM, Department of Environmental and Life Sciences, Karlstad University, 651 88 Karlstad, Sweden; [email protected] * Correspondence: [email protected] † Contributed equally to this work and are considered to be co-first authors. Citation: Szabo-Meszaros, M.; Silva, ‡ Deceased in March 2020. A.T.; Bærum, K.M.; Baktoft, H.; Alfredsen, K.; Hedger, R.D.; Økland, Abstract: Fish swimming performance is strongly influenced by flow hydrodynamics, but little is F.; Gjelland, K.Ø.; Fjeldstad, H.-P.; known about the relation between fine-scale fish movements and hydrodynamics based on in-situ Calles, O.; et al.
    [Show full text]
  • Water Resources and Economics Modeling the Effects of Alternative
    Water Resources and Economics (xxxx) xxxx–xxxx Contents lists available at ScienceDirect Water Resources and Economics journal homepage: www.elsevier.com/locate/wre Modeling the effects of alternative mitigation measures on Atlantic salmon production in a regulated river Ana Adeva Bustosa,⁎, Richard David Hedgerb, Hans-Petter Fjeldstadc, Knut Alfredsena, Håkon Sundtc, David Nicholas Bartond a Department of Civil and Environmental Engineering, NTNU, S. P. Andersens 5, Trondheim, Norway b Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Høgskoleringen 9, Trondheim 7043, Norway c SINTEF Energy Research, Sem Sælandsvei 11, Trondheim 7048, Norway d Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Gaustadalléen 21, Oslo 0349, Norway ARTICLE INFO ABSTRACT Keywords: As part of the investigation of a new and optimized environmental flow regime in a regulated Energy production river (Mandalselva, Norway), a modeling study was conducted on the trade-offs between the Atlantic salmon production production of Atlantic salmon (Salmo salar) smolts and the production of hydropower. Impacts Mitigation measures of alternative flow regimes on smolt production were examined under different physical Cost-effectiveness comparison mitigation scenarios using the minimum flow regime recently proposed by the Norwegian Fish benefit Water Resources and Energy Directorate (NVE) as a baseline. Different combinations of Trade-offs analysis hydropower operational strategies and/or physical mitigation measures were examined together with changes in the minimum discharge using a series of linked simulation models with the objective of finding combinations that both increased smolt production and maintained power production. This methodology provided a toolbox for predicting both the potential tradeoffs between smolt production and power production and therefore the evaluation of the most cost- effective environmental flow regime.
    [Show full text]
  • Kirkesteder Vestagder.Pdf (11.84Mb)
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Vest-Agder fylke Oddernes kirke, Kristiansand kommune. Foto: C. Christensen Thomhav. Riksantikvaren. Desember 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 KRISTIANSAND KOMMUNE .............................................................................................. 4 ODDERNES (hovedkirke) ................................................................................................... 4 TVEIT ................................................................................................................................... 6 STA. MARIA KAPELLET PÅ VE. Nedlagt kirkested. .................................................... 8 INDRE FLEKKERØY HAVN. Nedlagt kirkested. .......................................................... 10 MANDAL KOMMUNE ......................................................................................................... 12 HOLUM .............................................................................................................................. 12 HARKMARK ..................................................................................................................... 14 HALSÅ [Halsa] (MANDAL, hovedkirke). ....................................................................... 16 SÅNUM. Nedlagt kirkested. ................................................................................................ 18 FARSUND KOMMUNE .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Åseralprosjektene: Konsekvensvurdering for Fisk På Lakseførende Strekning
    Åseralprosjektene: konsekvensvurdering for fisk på lakseførende strekning Torbjørn Forseth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Åseralprosjektene: konsekvensvurdering for fisk
    [Show full text]
  • Annual Report 2014
    ANNUAL REPORT 2014 The spiral casing, which weighs 26 tonnes, is lifted into place at Iveland Agder Energi 2 power station in Aust-Agder. P.O.Box 603 Lundsiden, 4606 Kristiansand Visiting address (head office): Kjøita 18, 4630 Kristiansand Tel. no.: +47 38 60 70 00 Organisation number: NO 981 952 324 Kikkut reklamebyrå AS Photo: Anders Martinsen, Kjell Inge Søreide, Gaute B. Iversen, Arild de Lange Nilsen og LOS. CONTENT Click on the text to go to the page of your choice Key Figures 4 Group structure 8 Here we operate 9 Agder Energi in brief 10 Our business 11 Important events in 2014 12 CEO – Agder Energi in a changing word 13 The areas are linked – the back arrow at the bottom of the page takes you to the previous page Bossvatn in Setesdal. AGDER ENERGI ANNUAL REPORT 2014 3 KEY FIGURES RESULTS FINANCIAL POSITION 2014 2013 2012 NOK mill. % 2,800 35 Equity 3,760 4,210 3,917 2,400 30 Interest-bearing liabilities 8,299 7,668 7,222 2,000 25 1,600 20 Capital employed 12,058 11,878 11,139 1,200 15 800 10 Total assets 16,418 16,091 15,243 400 5 0 0 2014 2013 2012 2014 2013 2012 EBITDA Operating income Net income EBITDA margin Return on equity after tax Return on capital employed (after tax) Def. 2014 2013 2012 2011 2010 Def. 2014 2013 2012 2011 2010 AS PRESENTED IN INCOME STATEMENT FINANCING FIGURES Operating revenues NOK millions 8,267 9,391 8,946 10,684 9,345 Funds from operation (FFO) 5 NOK millions 1,992 1,611 1,438 1,398 1,549 EBITDA 1 NOK millions 2,303 2,856 2,283 2,908 2,047 FFO/Net interest-bearing liabilities % 25.1 21.8 20.0 19.8
    [Show full text]