TTEERRRRAATTEEKKNNIIKKKK TERRATEKNIKK as Odderøya 100 – 4610 KRISTIANSAND. Tlf.: 95244812 email: [email protected] Web: www.terrateknikk.com Org. Nr. NO-998 091 845 mva Undersøkelser om kring skadevirkninger av krypsivtiltak Undersøkelser om kring hvilke skader på natur, miljø og bruksverdi som opprenskingstiltak mot krypsiv, Juncus bulbosus , kan medføre i vassdrag og på land Terrateknikk studie 12 – 2014 – versjon 2 av 01.02.15 Venneslafjorden juni 2014, krypsiv reetableres på tidligere rensket innsjøbunn 1 <<< Trykketeknisk blank >>> 2 Sammendrag På oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder ved miljøvernavdelingen har Terrateknikk as i 2014 foretatt en studie hva gjelder skadevirkninger av krypsivtiltak gjennomført i regionen. Over tid er et betydelig antall metoder utprøvet for krypsivbekjempelse, og et flertall av disse er og vil være relevante også i fremtiden, så kunnskap om virkning og skadevirkning av disse tiltakene er av betydning for helhetlig vekting og valg av metoder i årene fremover. Mekaniske tiltak med bruk av tyngre maskiner i vassdraget fremstår innledningsvis som ganske harde på miljøet, men viser seg å ha lite skadevirkninger over tid. Forutsetning for vellykket bruk er imidlertid at forurensning fra gravearbeidene kan holdes lavt ved senking av vannstand forut for arbeidene eller at man arbeider med faste krypsivmasser (strømmende vann). Dette er et av få tiltak som medfører netto fjerning av krypsiv og mudder fra vannforekomsten og som derved bidrar til å redusere belastningen på nedbryterleddet i vannforekomstene. Dette virker direkte på metanregnskapet hva gjelder innsjøsedimenter, men vil også – i stillevannsområder – redusere oksygenbelastningen i stagnasjonsperiodene. Klipping av krypsiv har god effekt på bruksverdi av vannområdene, og meget små skadevirkninger om benyttet riktig, men avgir uansett en del krypsivmateriale som kan gi grunnlag for nyetablering nedstrøms. Hvorvidt dette er problem bør avklares før tiltak. Oppsamling med lense samt oppsamler på klipper bør være en forutsetning, da fritt krypsiv kan være på vandring i lang tid etter tiltak. Harving gjøres gjerne som tiltak sammen med klipping. Gir opphav til omfattende partikkel- forurensning , omfattende frigivelse av småplanter (formodentlig effektiv spredning) og har dårlige forutsetninger for oppsamling av frilagt materiale. Økt restriksjonsnivå anbefales. Krypsivfjerning ved sugemudring er dyr men effektiv metode som ved økt tilgang på materiell regionalt kan få økt verdi fremover. Minimale mobiliserings- og tiltaksskader og er den andre av tiltakene som gir positivt utslag ved reduksjon av metanproduserende sediment. Bør gis økt oppmerksomhet. Bekjempelse ved innfrysing med og uten flomløft har vært effektivt alle ganger det er utprøvet , men har i stor skala vært ressurskrevende å turnere. Det anbefales at man prioriterer å identifisere egnede (senkbare) vannforekomster (typisk terskelbassenger) hvor krypsivdreping med frost alene – uten flomløft kan igangsettes på rutinemessig basis. Rensk med flomløft er kontroversielt grunnet de store mengdene organisk materiale som ved disse tiltakene avsettes og sannsynligvis sedimenteres på dypere vann med potensielt virkninger for oksygensituasjon i og metanproduksjon fra vannforekomstene. Deponier henholdsvis lagre/komposter av oppgravet krypsivmateriale er undersøkt med hensyn på metanutlekking, og man finner at noen av disse avgir metan. Problematikken fremstår som begrenset og kan avhjelpes ved egnet bruk av (jordforbedring) eller forbedret lagring av oppgravet materiale. Med sannsynlighet er metanregnskapet fra landlagrene vesentlig bedre enn avgivelsen av metan fra sedimentflatene som graves opp, men dette er forhold som bør undersøkes nøyere ved oppfølgende studier, i tråd med den vesentlig økte oppmerksomheten metanproduksjon fra innsjøsedimenter er gitt senere år. Det anbefales at krypsivsedimentenes virkning på metanregnskapet i innsjøenes gis prioritet, da dette har direkte og viktige føringer i valg av akseptable krypsivmetoder, herunder hvorvidt det fortsatt er aktuelt med krypsivtiltak som forflytter organisk materiael til andre og potensielt mer sårbare områder i vannforekomsten istedenfor å håndtere massene på land. 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 6 2. Krypsiv og annen vannvegetasjon som problem 7 3. Virkninger av kryspiv i vannforekomsten 10 3.1 Etablering og utforming 10 3.2 Kort om primære skadevirkninger av krypsiv 11 4. Krypsivtiltak – kategorisering – vurdering av virkninger 13 4.1 Mekanisk direkte metoder 14 4.1.1 Oppgraving av krypsiv/mudder 14 4.1.2 Harving av krypsiv 16 4.1.3 Klipping av krypsiv 17 4.1.4 Spyling av krypsiv 18 4.1.5 Sugemudring av krypsiv 19 4.1.6 Wirespill/kjettingspill for fjerning av krypsiv 21 4.2 Mekanisk direkte metoder 22 4.2.1 Innfrysing med flomløft 22 4.2.2 Flomspyling ved manøvrering av dam 24 4.3 Fysisk baserte metoder 25 4.3.1 Bekjempelse ved uttørking 25 4.3.2 Bekjempelse ved innfrysing uten flomløft 26 4.3.3 Bekjempelse ved utskygging 27 4.4 Kjemisk bekjempelse 28 4.4.1 Bekjempelse ved biocider 28 4.4.2 Bekjempelse ved endret tilgang P/N 28 4.5 Biologisk bekjempelse av krypsiv 28 5. Undersøkelse av skadevirkninger – tilnærming – metoder 29 5.1 Kjøreskader i vannkant og sjøbunn 31 5.2 Skadevirkninger på elvebunn av graving/harving 31 5.3 Rék og transport av avrevet krypsiv til skade 31 4 5.4 Metanproduksjon fra deponier/lagret krypsivmateriale 31 5.5 Økt oksygenforbruk i innsjøbunn pga krypsivmudder 32 5.6 Skadevirkning på elvebredd og strandsone pga isrensking 34 5.7 Forurensning som partikkelforurensning etter tiltak 34 6. Resultater 35 6.1 Undersøkelse av kjøreskader etter krypsivrensking 35 6.2 Skadevirkninger etter graving/harving av krypsiv 39 6.3 Rék av innefrosset/klippet/oppgravet krypsiv 44 6.3.1 Rék av krypsiv og fare for spredning av krypsiv 45 6.3.2 Skadevirkning av krypsivrék på friluftsliv og bruk 53 6.4 Metanproduksjon og andre virkninger av deponert krypsiv 54 6.5 Økt oksygenopptak i innsjøer – dypområder 61 6.5.1 Otra – Innløpsbasseng Åraksfjorden 62 6.5.2 Ottra – basseng Kilefjorden 66 6.5.3 Mandalselva – basseng Mannflåvann 69 6.5.4 Sirdal – basseng Åvedalsvann 71 6.5.5 Sirdal – basseng Skjørbutjønn 75 6.5.6 Kontroll – Tronstadvann 78 6.6 Skadevirkninger av isgang 82 6.7 Skadevirkninger av partikkelforurensning 84 7. Diskusjon 86 9. Tilråding vedrørende tiltak 96 10. Tilråding vedrørende videre undersøkelser 100 Referanser 102 5 1. Innledning På oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen, er Terrateknikk engasjert for å redegjøre for hvilke skader på miljøet som kan følge av fjerning og bekjempelse av krypsiv i vassdrag. Ut fra de mangeartede tiltak som er tatt i bruk til krypsivbekjempelse, tilsvarende mangeartet utfallsrom hva gjelder hvilke skader disse tiltakene hver seg kan avstedkomme på miljø og bruksverdier av vassdragsnaturen, så har oppdraget fra Fylkesmannen måttet turneres som en innledende og beskrivende studie mer enn som avklarende undersøkelse. Ut fra dette vil utfordring av de vurderinger og foreløpige konklusjoner som her fremlegges, være ønsket og viktig respons på dette dokumentet Krypsiv, Juncus bulbosus , er en liten plante som forekommer naturlig på fuktige steder langs vann og vassdrag i Sør Norge. På land er den liten og unseelig av størrelse og fremtoning. I vann kan imidlertid veksten nå helt andre dimensjoner, og det kan dannes sammenhengende bestander av krypsiv som dekker vannmassene hva gjelder dyp 0-2,5m. Slik massevekst er et relativt moderne fenomen, med tidlige meldinger om skadelig tette bestander i hovedsak først fra 1980 tallet (Rørslett, B.1986). Av hensiktsmessighet benevnes dette som ”skadevekst” da skade på bruksverdi og egnethet av vannområdene gjerne er årsaken til at store bestander ble innrapportert. Etter registreringene på 1980-tallet økte innrapporterte og registrerte skadevekstområder av krypsiv dramatisk de neste tiår, og fra å være et fenomen hovedsakelig i Otravassdraget, ble skadevekst av krypsiv funnet i en rekke vassdrag i hovedsakelig Vest og Aust-Agder. I egenskap av å være funn tilknyttet hovedsakelig regulerte vassdrag og med størst vekst nær sterkt regulerte vannområder, kom vassdragsregulering hurtig i fokus som mulig årsak, og en bivirkning av dette fokus, var en etter hvert positiv vilje fra kraftselskapene til å bistå i forsøk med å fjerne krypsiv og regulere bestanden i viktige vannområder. En rekke forsøk fra lokalt og regionalt initiativ ble således igangsatt gjennom 1990- tallet. Slike forsøk omfattet bruk av maskiner for oppgraving, spyling, oppsuging, klipping og harving av krypsiv. I tillegg ble forskjellige former for tiltak hvor kraftverkenes manøvrering av vannføring og reguleringshøyder, forsøkt i bekjempelsen. 2000 tallet så større innslag av forskning, og omfanget av krypsiv i de sørlandske vassdrag ble etter hvert bestemt. Idet vi skriver 2014, er det fremdeles ikke fremkommet uttalte metodesett som kan sies å håndtere krypsivproblemet i vassdragene på sørlandet, men virkninger og effekt av de forskjellige metodene som bestandsreduserende tiltak er etterhvert belyst i noen grad, og kan forventes å være relevante også i tiden fremover. I den anledning vil det være viktig for beslutningstagere å kjenne til i hvilken grad de forskjellige metodene for reduksjon av krypsiv, har virkninger på vassdrag og nærmiljø ut over det at krypsiv fjernes. Vurdering av slike virkninger vil utgjøre nødvendige momenter å hensynta ved estimering av nytteverdi av tiltaket. I uheldige fall, vil de positive virkningene av krypsivfjerning