Velkommen Til Marnardal

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Velkommen Til Marnardal Velkommen til Marnardal Informasjon til nye innbyggere i Marnardal Innhold En hilsen fra ordføreren i Marnardal 3 Om Marnardal Kommune 4 Kart 5 Skole og barnehage 6 Fritidsaktiviteter 8 Politikk 9 Helse / NAV 10 Politi og brannvesen 11 Kommuneadministrasjonen 12 Kommunaletjenester og avgifter 13 Kontaktinformasjon 14 2 Velkommen Velkommen som ny innbygger i Marnardal! Jeg håper du vil trives i din nye kommune, og du er hjertelig velkommen til å besøke meg på rådhuset. Det ville vært veldig hyggelig å treffe deg! Som ordfører er jeg opptatt av at alle skal trives, og vi forsøker så langt vi kan å tilrettelegge for at innbyggerne skal få et best mulig tilbud. Vi har de siste årene investert mye i tilbud til barn og unge med tilbud både i Bjelland, Laudal og Øyslebø. På Øyslebø er det bygd ny ungdomsskole kombinert med idrettsanlegg. Her finnes idrettshall, innendørs skytebane, egne lokaler for ungdomsklubben, stor aula med avansert lys og lydanlegg, bibliotek, fotballbane med kunstgress, friidrettsanlegg og stort lekeområde. Men vi har også sterkt fokus på å tilby en god eldreomsorg. Vi ønsker å ha et bredt tilbud til eldre der vi tilrettelegger for å kunne bo hjemme lengst mulig, men har selvfølgelig tilbud om omsorgsbolig og sykehjem når dette måtte være behovet. Det finnes bortimot hundre forskjellige lag og foreninger i Marnardal så jeg er sikker på at du vil finne noe som interesserer deg! Å engasjere seg i lag/foreninger er en god måte å bli kjent med andre på. Du er også hjertelig velkommen til å engasjere deg i Frivilligsentralen om du har litt tid til overs og ønsker å hjelpe noen som trenger hjelp. Marnardal, den grønne kommunen, ligger midt i naturen med gode muligheter til et aktivt friluftsliv hele året. Mandalselva er en av landets beste fiskeelver og i en stor del av fiskevannene på heiene er det gratis fiske uten at du trenger løse fiskekort! Du vil også finne turløyper mange steder i kommunen. Vår kommune ligger nær både Kristiansand og Mandal og i løpet av en snau halvt time er du midt i Kristiansand med toget! Er det ting du lurer på er det bare å ta kontakt med kommunen! Vi er her for å hjelpe! Hjertelig Velkommen til Marnardal! Helge Sandåker Ordfører, Marnardal Kommune 3 Marnardal Marnardal er en innlandskommune i fylket i Vest-Agder. Marnardal liker å kalle seg "Den grønne kommunen" og er stolte av å kunne tilby vakker og bugnende natur og en rekke naturopplevelser hele året. Grønnfargen vår refererer til det omfattende landbruks- og skogsareal vi har i kommunen. Det er for eksempel over 400 gårder i kommunen. Gjennom hele Marnardal kommune renner Mandalselva. Kalking er et viktig tiltak som brukes for å redusere skadene sur nedbør forårsaker. Takket være landets største kalkeprosjekt trives laksen igjen i Mandalselva. Marnardal består av tre grender - Øyslebø, Laudal og Bjelland. De fleste av våre innbyggere bor hovedsakelig i eller rundt disse tre plassene. Mange av våre innbyggere er sysselsatt i landbruket eller tømmerbransjen. Fremst blant arbeidsgivere utenfor disse områdene er imidlertid kommunen selv. De viktigste områdene for sysselsetting er utdanning og helsetjenester. På grunn av den sentrale plasseringen i Vest-Agder bor mange mennesker i Marnardal, men arbeider i byer som Mandal og Kristiansand. Marnardal har de siste årene sett en økning i tidligere innbyggere som flytter hjem og i nye innbyggere som ikke har en tilknytning til kommunen men velger å flytte hit. I 2011 hadde kommunen det høyeste registrert antall fødsler i forhold til antall innbyggere i hele landet! Ordfører Helge Sandåker har sagt at kommunens fokus på unge familier og de tjenester de trenger åpenbart har lønnet seg. Fakta Fakta -•‐ Gjennomsnittlig befolkning på 2200 -•‐ I Marnardal finner du togstasjonen med rute fra -•‐ 395 km ² i størrelse -•‐ dette betyr ca. 6 Stavanger – Kristiansand og videre till Oslo. Fra innbygger per km ² Marnardal kan du reise til og fra Kristiansand på 30 -•‐ 8,4 % av kommunens innbyggere er minutter. utenlandske statsborgere eller norske -•‐ Riksveien 455 passerer gjennom nesten hele med utenlandske foreldre. lengden av Marnardal -•‐ Arbeidsledigheten i Marnardal er lav -•‐ Avstander fra Øyslebø/Laudal/Bjelland til og lik landsgjennomsnittet på omkringliggende destinasjoner: 2,5% -•‐ Mandal: 20 minutter / 26 minutter / 40 minutter -•‐ Kristiansand: 37 minutter / 52 minutter / 47 minutter -•‐ Kjevik: 1 time og 20 minutter 4 Laudal Barnehage og Barneskole Bjelland Bjelland Barnehage Laudal Bjelland Barneskole Laksesenter Bjelland Kirke Kartdata © 2012 Google Kartdata © 2012 Google Høgtun Kultursenter Marnar Ungdomsskole Øyslebø Barneskole Øyslebø Øyslebø Kirke Kartdata © 2012 Google Bjelland Konsmo Laudal Marnardal Togstasjon Kjevik LuAhavn Marnardal Rådhus Øyslebø Kartdata © 2012 Google 5 Skole & Barnehage I nærheten av hjemmet og med fokus på at læring er gøy! Skolene og barnehagene i 0-2 år: Tommeliten Det kommunale biblioteket finnes Marnardal består av 3 3-4 år: Askeladden på skolen, samt en stor idrettshall barnehager og 4 skoler. og en splitter ny utendørs 4-6 år: Soria Moria idrettsplass inkludert en I Marnardal bor mange i og rundt Barnehagen har også en utendørs fotballbane med kunstgress, en de tre grendene Øyslebø, Laudal naturenhet som tilbringer løpebane, lengdehopp sandkasse og Bjelland. På hvert sted finner mesteparten av sine dager ute i med mer. man en barnehage og en naturen rundt barnehagen. De barneskole slik at de yngste barna har en base på en hytte ca 150 får et nært og kjent miljø å meter fra selve barnehagen. Laudal tilbringe sine dager i. Gjennomsnittsalderen på barna På Laudal finner du Laudal Ungdomsskolen er plassert i som deltar i naturbarnehagen er barnehage og Laudal skole rett Øyslebø og har elever fra hele 5-6 åringer. ved siden av hverandre. kommunen. Øyslebø barneskole Laudal barnehage Øyslebø Elevene som bor i nedre ende av Laudal barnehage består av 2 I Øyslebø finner du Heddeland kommunen går på Øyslebø enheter for 45 barn fra 0-6 år. De barnehage, Øyslebø barneskole barneskole. Her går barna fra 1. deler barna inn i grupper etter og Marnar ungdomsskole. til 7. årstrinn og hvert år har sin alder: egen kontaktlærer. 0-3 år: Lille Måltrost Heddeland barnehage 4-6 år: Fossekallen Heddeland barnehage består av 3 Marnar ungdomsskole Også Laudal barnehage har en enheter for 66 barn fra 0-6 år. De Marnar ungdomsskole mottar utendørs naturenhet med samme deler barna inn i grupper etter elever fra hele kommunen og struktur og aktivitet som på alder: dekker 8.-10. klasse. Heddeland. 6 “Barnehagene og skolene er grunnmuren vårt samfunn er bygget på” Laudal barneskole SFO Elevene som bor i den Hver av grunnskolene tilbyr SFO midtre delen av (før og etter skoletiden) for 1. til 4. kommunen går på klasse. Laudal barneskole. Her går barna fra 1. til 7. årstrinn og hvert år har sin egen kontaktlærer. Bjelland I Bjelland finner du Bjelland barnehage og Bjelland barneskole. Bjelland barnehage Bjelland barnehage består av kun en enhet for barn fra 0-6 år. Bjelland barneskole Bjelland barneskole ligger fint og lunt inn mot Flau fjellet i Bjelland. Skolens uteområder er variert og inspirerer barna til å spille og delta i mange forskjellige aktiviteter. Skolen er heldig som ligger i nærheten av en stor idrettsplass og skolen har selv anlagt en sandvolleyballbane, akebakke, aktivitetsløyper og Nettsider basketballbane. Her behøver man ikke å Heddeland barnehage: www.heddelandbarnehage.no kjede seg! Øyslebø barneskole: www.minskole.no/marnardal Laudal barneskole: www.minskole.no/laudal Bjelland barneskole: www.minskole.no/bjelland Marnardal ungdomsskole: www.minskole.no/marnardal 7 Fritidsaktiviteter Innbyggerne i Marnardal nyter hverdagen, det rike dyrelivet, utsøkt natur rett utenfor inngangsdøren og alle innendørs og utendørs aktiviteter man kan oppleve i kommunen. Hvis du liker utendørs fritidsaktiviteter kan Marnardal tilby det aller beste innen fotturer, sykling, ski, rafting, fiske, jakt og mye, mye mer. Av innendørs aktiviteter finner du det lokale biblioteket, kino, idrettshallen, det kommunale svømmebassenget og lokale museumsutstillinger som viser vår rike historie. Hvert år arrangerer Marnardal en kulturmønstring. Vi har fremmet kulturelle aktiviteter så pass mye i det siste, at 10 % av vår befolkning tok del i denne konkurransen i 2012 og andre kommuner ser nå til oss for inspirasjon! Vi har et mangfold av fritidsaktiviteter for barn, unge og voksne i Marnardal. Dette er med på å skape en god arena å blomstre i! I Marnardal vil du finne mye å gjøre i fritiden og kanskje oppdage noen nye hobbyer i prosessen. Ta en titt på noen av aktivitetene vi har å tilby! Name Name 4H MIKS - Laudal Barnekor Marnardal Historielag Øyslebø Skolekorps Marnardal Husflidslag Øyslebø Søndagsskole Marnardal Hundeklubb Laudal Søndagsskole Marnardal Idrettslag Bjelland Søndagsskole Marnardal Bygdekvinnelag Bjelland Idrettslag Skateklubb Bjelland Barneforening 8 Politikk Nedenfor finner du logo og link til de 7 største politiske partier i Norge. Her vil du kunne finne frem til partiets fylkes- og lokallagene og deres kontaktinformasjon dersom du er interessert i mer informasjon. www.sv.no www.arbeiderpartiet.no www.sp.no www.krf.no www.venstre.no www.hoyre.no www.frp.no Marnardal (2015-2019) Arbeiderpartiet er i posisjon med 9 representanter - inkludert ordfører. Senterpartiet har 5 representanter – inkludert ordfører, Høyre 3, Krf 3 og Frp 1. 9 Helsetjenester Hver kommune er pålagt å gi nødvendige helsetjenester til sine innbyggere, herunder allmennleger, legevaktsordning, fysioterapi,
Recommended publications
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Vegliste 2011
    GRATIS Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Vest-Agder Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • Farsund & Listalandet
    Live Camera CITY HARBOUR [Farsund2000] [GPS] [Photo-PostCard-NEW] [HELP] [About us] [NewsLetter] [Tell-A-Friend] [GuestHarbour ] [Weather] [PhotoGallery] [Members] [Forening / Lag] [©CopyRight] [Admin] - Chose County - Chose Counsil N -Chose AirPort.No Velkommen til VisitEurope.NO Akershus Agdenes Alta Airport Aust-Agder Alstahaug Andøya Her kan din bedrift profileres med både oppføringer og bannere til svært Buskerud Alta Bardufoss gunstige priser og betingelser. Portalen er tilknyttet den europeiske Finnmark Alvdal Båtsfjord hovedportalen VisitEurope.TV som representerer alle land i Europa. Vi inkluderer gode og viktige funksjonaliteter uten ekstra betaling. Bestill nå eller få mer informasjon ved å klikke på overskriften. Velkomm channel: - Turn ON Radio -------> Farsund & Listalandet 1200 EPostCards/Photo's Welcome to Farsund! The municipality of Farsund has ca. 9.200 inhabitants, mainly concentrated on three centres of population - Farsund town, Vanse and Vestbygda. It also includes the outlying districts of Lista, Herad and Spind. Shipping, fishing and agriculture have been the main industries in the area. Today Farsund is the largest agrcultural district in the county of Vest-Agder, having 26 km2 productive land, 88 km2 forest and 17 k m2 freshwater areas. Farsund was already recognized as a trading centre in 1795, and in 1995 celebrated its 200-years jubilee with town status. Vanse: was formerly the largest centre of population in the district. Today it has 2.500 inhabitants, and some of the council offices are still situated there. Vestbygda: is built round the only harbour of any size in a particularly exposed stretch of the coast. There was a considerable emigration to the United States from this region in former times.
    [Show full text]
  • Selskapskontroll Av Renovasjonsselskapet for Farsund Og Lyngdal AS
    KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS 9 Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Selskapskontroll av Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS Kristiansand februar 2011 Postadr.: Postboks 417, Lund Hovedkontor Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla 4604 Kristiansand Telefon: 38 07 27 00 Tlf 38 05 55 43 Tlf 38 18 33 33 Tlf 38 13 72 18 Kontoradr.: Tollbodgt 6 Telefaks: 38 07 27 20 Org.nr.: NO 987 183 918 e-post: [email protected] Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS Selskapskontroll i RFL AS Innhold 0 Sammendrag........................................................................................................4 1 Innledning ............................................................................................................5 1.1 Bakgrunn for selskapskontrollen ....................................................................5 1.2 Formålet med selskapskontrollen...................................................................5 1.3 Problemstillinger, metode og gjennomføring ..................................................7 1.4 Kriterier...........................................................................................................8 1.5 Rapportering ..................................................................................................8 2 Fakta om selskapet .............................................................................................9 3 Kommunens eierskapspolitikk og eierstrategi ...............................................10 3.1 Eierskapspolitikken.......................................................................................10
    [Show full text]
  • Nye Lindesnes
    Nye Lindesnes Møteinnkalling Utvalg: NL - Fellesnemnda Møtested: Bystyresalen, Mandal rådhus Dato: 18.01.2019 Tidspunkt: 09:00 – 12:00 Oppdatert informasjon om prosjektarbeidet v/Kyrre Jordbakke Forfall meldes sentralbordet i Mandal kommune 38 27 30 00 eller [email protected] så tidlig som mulig. Representanter som mener seg inhabile i en sak, bes også melde fra på forhånd. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. 1 Saksliste Utvalgs- Innhold Arkiv- saksnr saksnr PS 1/19 GODKJENNING AV PROTOKOLL 2017/2154 RS 1/19 REFERATSAKER RS 2/19 Nytt medlem i kommuneplankomiteen 2018/553 RS 3/19 Møteplan nye Lindesnes rev. jan 2019 2017/2154 PS 2/19 KOMMUNEPLAN NYE LINDESNES - 1.UTKAST 2018/553 PS 3/19 SKYGGEBUDSJETT FOR NYE LINDESNES 2018/606 etter budsjett- og økonomiplanvedtak 2019 - 2022 2 Nye Lindesnes SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: SAKSMAPPE: ARKIV: Trine Merete Vasby 2017/2154 033 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: NL - Fellesnemnda 1/19 18.01.2019 GODKJENNING AV PROTOKOLL Prosjektleders forslag til vedtak/innstilling: Fellesnemnda godkjenner protokollen fra 07.12.2018. Vedlegg: 1 Møteprotokoll Fellesnemnda 07.12.2018 Konklusjon: Prosjektlederen anbefaler at møteprotokollen godkjennes. Mandal 07.12.2018 Kyrre Jordbakke prosjektleder 1 3 NYE LINDESNES Møteprotokoll Utvalg: NL - Fellesnemnda Møtested: Bystyresalen, Mandal rådhus Dato: 07.12.2018 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Even Tronstad Sagebakken Medlem AP Trond Hennestad Medlem AP Helge Sandåker Nestleder AP Janne Wigemyr Medlem
    [Show full text]
  • Anleggskonsesjon
    Anleggskonsesjon Meddelt: Agder Energi Nett AS Organisasjonsnummer: 982974011 Dato: 15.06.2016 Varighet: 01.01.2046 Ref: 201507222-4 Kommune: Arendal, Åmli (Aust-Agder), Farsund, Flekkefjord, Kristiansand, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Vennesla, Åseral (Vest-Agder), Nissedal (Telemark) Fylke: Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark Side 2 I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3-1, jf. forskrift av 7.desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 3-1 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av 27. november 2013, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknader av 14.12.2015 og 21.12.2015 anleggskonsesjon til Agder Energi Nett AS Anleggskonsesjonen gir rett til å fortsatt drive følgende elektriske anlegg (Agder Energi Netts egen anleggsreferanse er angitt på anleggene): Transformatorstasjoner: 1. Augland transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3551) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 66 (132) /22 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 2. Barbu transformatorstasjon, Arendal kommune (3526) To transformatorer hver med ytelse 35 MVA og omsetning 132/10 kV 132 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 3. Bjelland transformatorstasjon, Marnardal kommune (3583) 132 kV koblingsanlegg med to bryterfelt (driftes på 110 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 4. Elvegata transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3555) To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 50/11 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med fem bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 5.
    [Show full text]
  • Laudalstevne 2009, Laudal SKL, 05-06.06.2009: Mesterskap: Klasse 3-5: 1
    Laudalstevne 2009, Laudal SKL, 05-06.06.2009: Mesterskap: Klasse 3-5: 1. May Elin Stava, Lyngdal (5) 344, 2. Trygve Carlsen Kjørslevik, Farsund (4) 342, 3. Steinar Skoland, Lyngdal (5) 342, 4. Oddvar Kvåle, Holum (5) 342, 5. Kenneth Stubstad, Mandal (5) 342 Klasse 1: 1. Geir Sjøveian, Flikka 240, 2. Svein Storebaug, Laudal 237 Klasse 2: 1. Sven Helge Langeland, Øvrebø 226, 2. Audun Rossevatn, Øvre Eiken 199 V55: 1. Harald Jensen, Lyngdal 344, 2. Øyvind Lilledrange, Flikka 344, 3. Asbjørn Dale, Heddeland og Breland 339 Rekrutt: 1. Iselin Sådland Jensen, Lyngdal 344, 2. Johanna Spilde, Lyngdal 344, 3. Inga Lill Rossevatn, Øvre Eiken 337 Eldre rekrutt: 1. Ole Nicolai Jåtun, Greipstad 349, 2. Håkon Sørli, Greipstad 349, 3. Martin Landås, Øvrebø 345 Junior: 1. Aleksander Taanevig, Farsund 348, 2. Vegard Blien Sjøveian, Flikka 347, 3. Kristoffer Birkeland, Øvre Eiken 345 V65: 1. Tolleif Netland, Kvinesdal 348, 2. Rolf Gabrielsen, Farsund 348, 3. Georg Homme, Øvrebø 344 V73: 1. Torjus Ågedal, Grindølen 349, 2. Aslak Wigemyr, Heddeland og Breland 242 Hovedskyting: Klasse 1: 1. Geir Sjøveian, Flikka 240, 2. Svein Storebaug, Laudal 237 Klasse 2: 1. Sven Helge Langeland, Øvrebø 226, 2. Audun Rossevatn, Øvre Eiken 199 Klasse 3: 1. Torgeri Jåtun, Greipstad 234, 2. Fred Erik Berge, Laudal 232, 3. Øyvind Orthe, Øvre Eiken 231, 4. Kjell Salve Moi, Evje og Hornnes 227, 5. Bjørn Mølland, Greipstad 226, 6. Per A Pedersen, Kristiansand 226, 7. Anders Hommen, Greipstad 224, 8. Dagfinn Vemmelvik, Greipstad 213, 9. Øystein Solås, Heddeland og Breland 210, 10. Kjell Torsvik, Kristiansand 205, 11.
    [Show full text]
  • 01 Agder Kommunesammenslåing
    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
    [Show full text]
  • Rapport Fra Havforskningen Nr
    ISSN 1893-4536 (online) Kunnskapsstatus som grunnlag for Nr. 14–2016 Nr. kapasitetsjustering innen produksjons- områder basert på lakselus som indikator Redaktører: Ø. Karlsen, B., Finstad, O. Ugedal og T. Svåsand Produksjonsområder Hvor er fisken og hvor Hvordan påvirkes er lakselusa? villfisk? HAVFORSKNINGEN Infeksjonsrisiko og > 30 % dør lakseluspåslag på 10 - 30 % dør laks, sjøørret og FRA sjørøye < 10 % dør Dødelighet i populasjon Smittepress fra oppdrett RAPPORT www.imr.no Forord Stortingsmelding 16 (2014–2015) lanserte et "trafikklyssystem" med en varslingsindikator. Systemet predikerer risiko for uakseptable lusepåslag på villfisk basert på telling av lus på oppdrettsanlegg og modellering av totale utslipp av lakselus i et geografisk område. Etterfølgende telling av lakselus på villfisk brukes til å verifisere og kalibrere modellen. Som oppfølging til denne stortingsmeldingen har Havforskningsinstituttet sammen med Veterinærinstituttet fått i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) å fortsette arbeidet med modellen frem mot implementering av trafikklyssystemet. I bestillingen datert 2. juli 2015, delprosjekt 2.1 Modell (varslingsindikator, verifisering på villfisk) fremgår det at NFD er prosjektansvarlig med Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet som deltagere. Frist for første modellering/varsling er før våravlusingen 2016 og frist for implementering er høst 2016, senest vår 2017. Det går frem av innstilling 361 S at flere kompetansemiljøer bør involveres i arbeidet med å ferdigstille modellen. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet inviterte følgende institusjoner til en innledende workshop i Bergen 3 desember 2015: Rådgivende biologer AS, Uni Research, Norsk institutt for naturforskning, Sea Lice Research Centre (UiB), Akvakplan-niva, Norsk Regnesentral og SINTEF. Alle takket ja, og det ble laget en fremdriftsplan frem mot leveranse av en rapport 29.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 51 Etternamnsregister ........................ 63 Fødestadregister ............................ 75 Bustadregister ............................... 87 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Mandalsvassdraget
    MANDALSVASSDRAGET Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.3 Kalking i 2006 Følgende data er mottatt fra Fylkesmannen i Vest-Agder Vassdragsnr: 022 v/miljøvernavdelingen: Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1809 km2 Hovedelva: Doserer v/Bjelland: 837 tonn Regulering: Omfattende reguleringer og interne NK3 overføringer, spesielt i øvre del. Spesifikk avrenning: 47,6 l/s/km2 Doserer v/Håverstad 2617 tonn Middelvannføring: 85,5 m3/s NK3 Kalket siden: Fullkalket fom. juni 1997 Doserer v/Smeland 1171 tonn Lakseførende strekning: 48 km, til Kavfossen oppstrøms NK3 Bjelland (figur 1.1) Sidevassdrag: Doserer v/Egså 123 tonn NK3 Doserer v/Bjørndalen 1049 tonn NK3 1.2 Avsyringsstrategi Doserer Hesså 14 tonn NK3 Bakgrunn for tiltak: Laksebestanden i elva, som tidligere Doserer Høyeåna (Brandsvoll) 35 tonn var en av landets beste, er i dag NK3 utdødd pga. forsuring. Sjøauren har Doserer Høye (Høyeåna) 422 tonn så langt overlevd, men tettheten av NK3 ungfisk er lav og mye av reproduk- SUM kalksteinsmel: 6269 tonn sjonen skjer i sidebekkene. NK3 Kalksteinsmel (86% CaCO3) (Larsen og Haraldstad 1994). Doserer Logåna 110 tonn Tiltaksplan: Larsen og Haraldstad (1994). Silikatlut (SiO2) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de Det ble benyttet ca. 10% mer kalk ved dosererne i 2006 enn i fleste andre forsuringsfølsomme 2005. Men ettersom det i 2006 var nesten 30% mer nedbør enn vannorganismer. forrige år og betydelig høyere vannføring, forventes ikke at en Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15. februar til økning i kalkmengder vil føre til tilsvarende økning i konsentra- 14.
    [Show full text]
  • Geological Map of the Western Sørland
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. rec. Nov. 1944. GEOLOGICAL MAP OF THE WESTERN SØRLAND BY ToM. F. W. BARTH With l geo!. map, 2 plates, and 7 figures in the text. The area covered by the map is limited to the north by 58° 40' N latitude, in the east by longitude 8° l O' E Greenwich. In south and west it is bounded by the North Sea. The area corresponds to the western part of the region which in Norway is known as the ''Sørland". The pubHshed data that have 'been incorporated in the present map have been taken from the following sources: l) Tlh. Kjerulf og T. Dahl!: Geologisk Kart over Det Sønden­ fjeldske Norge, 1858-1865. This is merely a reconnaissance map in the scale l: 400 000 on which rather few details are shown. 2) C. F. Kolderup: Die Labradorfelse des westlichen Norwegens I-. Bergens Museums Aarbog 1896, No. 5; 3): Fjeldbygningen inden rektangel­ kartet Egersunds omraade -. Norges Geo!. Undersøk. No. 71, 1914; 4): The anorthosites of Westen Norway-. Rep't. 16. Internat. Geo l. Congress, Washington 1933, p. 289. In these papers Kolderup has published some field observations on the anorthosite-charnockite petrographic province in the west. But detailed mapping is given only in No. 3 dealing wirh the extreme western parts (country around Egersund). 5) Arne Bugge: Trekk av Sørlandets geomorfologi -. Norsk Geogr. Tidsskr. 7, 98, 1939. This survey stops at the extreme eastern end of the present map; same features of the country around KrisHansand is shown. Special geological and mineralogical details have been collected from the following pa pers: 6) Olaf Holtedahl: The submarine relief off the Norwegian coast --.
    [Show full text]