Smoltutvandring Forbi Laudal Kraftverk I Mandalselva I 2013
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
1067 Smoltutvandring forbi Laudal Kraftverk i Mandalselva i 2013 Finn Økland Eli Kvingedal Anders Lamberg Frode Kroglund Torbjørn Forseth Ola Diserud Ingebrigt Uglem NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Smoltutvandring forbi Laudal Kraftverk i Mandalselva i 2013 Finn Økland Eli Kvingedal Anders Lamberg Frode Kroglund Torbjørn Forseth Ola Diserud Ingebrigt Uglem Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1067 Økland, F., Kvingedal, E., Lamberg, A., Kroglund, F., Forseth, T., Diserud, O. & Uglem, I. 2013. Smoltutvandring forbi Laudal Kraft- verk i Mandalselva i 2013. - NINA Rapport 1067. 38 s. Lillehammer, august 2014 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2685-1 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Torbjørn Forseth & Eli Kvingedal KVALITETSSIKRET AV Kjetil Olstad ANSVARLIG SIGNATUR Jon Museth (sign.) OPPDRAGSGIVER(E)/BIDRAGSYTER(E) Agder Energi Vannkraft KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER Svein Haugland FORSIDEBILDE Kraftverksinntaket til Laudal kraftverk. Foto: Torbjørn Forseth NØKKELORD Mandalselva, Vest-Agder, Marnardal, laks, smolt, vinterstøinger, vassdragsreguleringer, turbindødelighet, telemetri, video, bestand- sestimat, utvandring, oppvandring KEY WORDS River Mandalselva, Vest-Agder, Marnardal, Atlantic salmon, Salmo salar, smolts, kelts, hydropower regulation, turbine mortality, te- lemetry, video, population estimates, downstream & upstream mi- gration KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret Fakkelgården 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 www.nina.no 2 NINA Rapport 1067 Sammendrag Økland, F., Kvingedal, E., Lamberg, A., Kroglund, F., Forseth, T., Diserud, O. & Uglem, I. 2013. Smoltutvandring forbi Laudal Kraftverk i Mandalselva i 2013. - NINA Rapport 1067. 38 s. Vellykket produksjon av laks og muligheter for fiske øverst i Mandalsvassdraget forutsetter at smolt fra øvre deler av elva kan vandre forbi Laudal kraftverk uskadd ut i sjøen. Kraftverket har inntak ved utløpet av Mannflåvann der fisken enten kan vandre inn i kraftverket eller ned mins- tevannstrekningen. I løpet av de siste ti årene har det blitt gjennomført flere studier av smolut- vandringen i dette området, og det har blitt utviklet statistiske modeller som 1) beregner når smolten mest sannsynlig vandrer ut basert på bl.a. vanntemperatur og vannføring, og 2) hvor den vandrer avhengig av fordelingen av vann til kraftverket og i minstevannstrekningen. I den siste modellen inngår også effekten av strobelys som er montert ved kraftverksinntaket og som reduserer vandringen inn i kraftverket om natta. Disse modellene, sammen med observasjo- ner av fangst av smolt i ei smoltfelle ved Hesså (oppstrøms Mannflåvann), har vært grunnlag for manøvreringstiltak og vannslipp forbi Laudal Kraftverk i perioden 2009-2012. I henhold til modellverktøyene har en høy andel av smolten vandret utenom kraftverket i disse årene. Overvåkning av smoltutvandringen gjennom luka i Mannflå dam (starten av minstevannstrek- ningen) ved hjelp av video i 2012 viste imidlertid et mønster i utvandringen som ikke umiddel- bart samsvarte med modellverktøyet. Videoobservasjonene dannet også grunnlag for spørs- mål om hvor stor smoltproduksjonen oppstrøms dammen var, når på døgnet hovedmengden av smolten vandret (tiltakene er fokusert mot nettene) og om smolt fra ulike deler av vassdra- get oppstrøms dammen vandret til ulike tidspunkt. Det var således behov for å lære mer om smoltutvandringen i denne delen av Mandalselva. Våren 2013 ble det derfor gjennomført ytter- ligere studier av smoltutvandringen som hadde som formål (1) å validere modellene, (2) å stu- dere utvandringsmønster fra ulike deler av vassdraget oppstrøms kraftverksinntaket og (3) å estimere hvor mange smolt som vandret ut. Modellen som beskriver utvandringsforløpet ble validert ved å sammenligne modellens predik- sjoner med daglige fangster i to smoltfeller, ett smolthjul ved Hesså og ett i minstevannstrek- ningen, samt med videoobservasjoner i luka i Mannflå dam. Modellen som forutsier smoltens valg av utvandringsrute ble validert ved å følge atferden til 100 radiomerkede smolt og be- stemme vandringsruten til de av smoltene som passerte kraftverksinntaket (inn i kraftverket eller ned minstevannstrekningen). Før smoltutvandringen ble det fisket med elektrisk fiskebåt etter smolt i Mannflåvann og i nedre del av elva oppstrøms vannet. Fanget smolt ble pit-merket og satt ut igjen. Videre ble det pit-merket smolt fanget i begge fellene (ved Hesså og i minste- vannstrekningen) som også ble satt ut igjen. Merket smolt ble gjenfanget i fella i minstevanns- trekningen og tidspunktet for gjenfangst ble brukt til å vurdere om smolt fra ulike deler av elva (fra elvestrekningene oppstrøms Hesså, fra elvestrekningen fra Hesså til Mannflåvann og fra Mannflåvann) hadde forskjellig utvandringsmønster. Antall utvandrende smolt ble estimert ved merking-gjenfangst metodikk. Fanget og pit-merket fisk ble gjenutsatt oppstrøms fellene slik at fellenes fangsteffektivitet og dermed antall smolt som passerte fellene kunne estimeres. Ut- vandringsforløpet ble også beskrevet og antall utvandrende smolt talt basert på videoobserva- sjoner i luka på Mannflå dam. Her ble en høy andel av smolten som passerte dammen regi- strert. En samlet vurdering av resultatene fra de ulike studiene ble brukt som grunnlag for konklusjonene. Våren 2013 viste seg å bli den kaldeste våren som ga den seneste utvandringen i de 10 årene det har blitt fanget smolt ved Hesså. Til tross for at observasjonene lå utenfor temperaturområ- det som modellen er utviklet for, var det generelle bildet at modellprediksjonen for smoltutvand- ringen (ut fra vannføring og vanntemperaturdata) stemte godt med den observerte fangstforde- lingen. Det var videre godt samsvar mellom utvandringsforløpet ved Hesså (smolthjul), over Mannflå dam (video i luka) og i minstevannstrekningen (smolthjul). Dessverre ble fangsten av laksesmolt i Mannflåvann overraskende lave (sammenlignet med forventninger fra tidligere studier) og gjenfangstene i fella i minstevannstrekningen for små til at de kunne brukes til å avgjøre om smolten herfra har et annet utvandringsmønster. Studiene gir imidlertid støtte for at 3 NINA Rapport 1067 fellefangstene ved Hesså, og således også den utviklede modellen, representerer den faktiske utvandringen på en god måte. Utvandringsmodellen (tidspunkt for vandring) og utvandringsrutemodellen (basert på fordeling av vann) samt effekten av strobelys tilsa at 63 % av smolten vandret ned minstevannløpet i 2013. Av de 70 radiomerkede smoltene med sikker bestemmelse av vandringsrute ut av Mann- flåvann, vandret 79 % (55 smolt) ned minstevannstrekningen. Vandring rett vei var således en god del større enn det modellverktøyet predikerte, og det er sannsynlig at vannslipp basert på modellverktøyet gjorde at en høy andel av smolten vandrer utenom kraftverket. Smoltestimatet ved Hesså og videoregistreringen i luka i dammen ved Mannflå (se nedenfor) ga støtte for at også en tilsvarende høy andel av ikke-merket smolt vandret ned minstevannstrekningen. Ho- vedkonklusjonen er at valideringen i 2013 viste at manøvrering av kraftverket og vannslipp ba- sert på det utviklede modellverktøyet gjør at en høy andel (trolig i størrelsesorden 70-80 %) av smolten vandrer utenom Laudal kraftverk. Med noe overlevelse også for smolt som vandrer gjennom turbinene kan opp mot 90 % av smolten produsert oppstrøms Dam Mannfå ha nådd sjøen uskadd. Bestandsestimatet ved Hesså var overraskende lavt (3015 smolt) ut fra at produksjonskapasi- teten oppstrøms Mannfåvann har blitt estimert til minimum 12 500 smolt. Bestandsestimatet vurderes som moderat sikkert med moderat store konfidensintervall. Dessverre var gjenfangs- tene fra merkeforsøket basert på fisk fanget i fella i minstevannstrekningen så små at bestand- sestimatet ble svært usikker (konfidensintervall: 2550-20 810). Videoregistreringene i Mannflå dam ga bare