Detaljreguleringsplan

Planbeskrivelse SVV

DETALJREGULERINGSPLAN

Prosjekt: Fv. 456 Stokkeland bru Parsell: Stokkeland - Stausland Kommune: Søgne

Region sør Kristiansand kontorsted Dato: 12.04.2018 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Innhold

1 Sammendrag ...... 3

2 Innledning ...... 3

3 Bakgrunn for planforslaget ...... 4

3.1 Planområdet ...... 5

3.2 Bakgrunn for reguleringsarbeidet...... 5

3.3 Målsettinger for planforslaget ...... 6

3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning ...... 6

4 Planprosess og medvirkning ...... 6

5 Rammer og premisser for planarbeidet ...... 7

5.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ...... 7

5.2 Reguleringsplaner ...... 8

5.3 Forhold til berørte sektorlover utover PBL (Vannressursloven) ...... 0

5.4 Andre rammer og føringer ...... 0

6 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet ...... 1

6.1 Beliggenhet ...... 1

6.2 Dagens situasjon– og tilstøtende arealbruk ...... 2

6.3 Trafikkforhold ...... 3

6.4 Teknisk infrastruktur ...... 6

6.5 Landskapsbilde ...... 6

6.6 Nærmiljø/friluftsliv/barn- og unges interesser ...... 6

6.7 Naturmangfold ...... 7

6.8 Kulturmiljø ...... 10

6.9 Naturressurser ...... 11

6.10 Grunnforhold ...... 12

6.11 Andre forhold ...... 15

7 Beskrivelse av forslag til detaljregulering og prosess ...... 16

7.1 Beskrivelse av planstrekningen ...... 16

7.2 Byggetrinn ...... 16

7.4 Planlagt arealbruk ...... 17

7.4.1 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål ...... 18

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

7.5 Tekniske forutsetninger ...... 20

8 Virkninger av planforslaget – arealbruk og løsninger ...... 20

8.1 Framkommelighet ...... 20

8.2 Samfunnsmessige forhold ...... 20

8.3 Avlastet veg og forslag til omklassifisering ...... 20

8.4 Naboer ...... 21

8.8 Byggegrenser ...... 33

8.9 Gang- og sykkeltrafikk ...... 33

8.10 Kollektivtrafikk ...... 34

8.11 Landskap ...... 34

8.12 Nærmiljø/friluftsliv/barn- og unges interesser ...... 35

8.13 Naturmangfold ...... 36

8.14 Kulturmiljø ...... 36

8.15 Naturressurser ...... 37

8.16 Søgneelva ...... 38

8.17 Støy og vibrasjoner ...... 41

8.18 Massehåndtering ...... 42

8.19 Risiko, sårbarhet og sikkerhet – ROS analyse ...... 43

9 Finansiering og gjennomføring av forslag til plan ...... 43

9.1 Trafikkavvikling ...... 43

9.2 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) ...... 44

10 Sammendrag av merknader ...... 44

11 Vedlegg ...... 51

12 Kilder ...... 52

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

1 Sammendrag

Den gamle Stokkeland bru må byttes ut. Brua er i dårlig stand, den har bare ett kjørefelt og mangler helt tilbud til myke trafikanter. Ny Stokkeland bru er plassert slik at fylkesvegen unngår krappe svinger inn mot brua og får en god linjeføring. Planforslaget viser sammenhengende gang-/sykkelveg fra eksisterende fortau i krysset mellom fv. 456 og fv. 167, og til toppen av Langeneskleiva. Planforslaget omfatter erosjonssikring av begge sider av Søgneelva. Den største delen av erosjonssikringen kommer som følge av funn av kvikkleire i området. Planforslaget er i konflikt med arkeologiske funn, og det søkes om frigiving av disse.

2 Innledning

Planarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven § 3-7. Det er Statens vegvesen som er forslagsstiller. Store deler av grunnlagsmaterialet er utarbeidet av COWI AS.

Hensikten med planarbeidet er å bygge ny bru med bedre kurvatur og tilrettelegge for etablering av gang- og sykkelveg på strekningen fra Stauslandsveien til toppen av Langeneskleiva.

Planforslaget består av følgende deler: • Reguleringsplankart • Reguleringsbestemmelser • Planbeskrivelse (dette dokumentet) • Vedlegg  Innkomne merknader  Barn og unges interesser  Støyrapport  Ingeniørgeologisk rapport  Vurdering av flom og erosjonsfare Søgneelva  Arkeologisk rapport  Geoteknisk rapport - ettersendes  Tegningshefte

Planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i tiden xx – xx på følgende steder: • Søgne kommune, servicetorget, rådhuset, Rådhusveien 1, Søgne • Statens vegvesen, Region Sør, Rigedalen 5, Kristiansand • Internett: https://www.vegvesen.no/Fylkesveg/stokkelandbru

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Varsel om offentlig ettersyn blir kunngjort i xx og xx. Grunneiere og rettighetshavere vil få skriftlig melding om dette. Planforslaget blir samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser.

Eventuelle merknader til planforslaget må innen xx.xx.xxxx sendes skriftlig til: Statens vegvesen Region Sør, Postboks 723 Stoa, 4808 Arendal Eller på epost til [email protected]

Kontaktperson i Statens vegvesen: Marit Hunnes, tlf. 47384017. epost: [email protected]

Kontaktperson Søgne kommune: Daniel Holm, tlf. 97990345 Epost: [email protected]

Statens vegvesen lager en oppsummering av innkomne merknader, og foretar eventuell justering av planforslaget før dette sendes kommunen for politisk behandling.

Kommunens vedtak kan påklages til departementet iht. Plan‐ og bygningslovens § 12‐12. Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert til Fylkesmannen. Eventuell klage stiles derfor til Fylkesmannen og sendes til kommunen.

3 Bakgrunn for planforslaget

Reguleringsplanen er utløst av behovet for ny Stokkeland bru. Hovedutvalg for Samferdsel, areal og miljø (heretter SAM-utvalget) besluttet at reguleringsplanen for ny bru skulle inkludere sammenhengende gang-/sykkeltilbud fra krysset ved Stauslandsveien til toppen av Langeneskleiva. Det ble samtidig besluttet at planen skulle kunne bygges ut i to byggetrinn, der første byggetrinn omfatter strekningen fra Stauslandskrysset og til og med ny bru.

Prosjektet har vurdert flere løsninger for hvordan et første byggetrinn kan gjennomføres. Det er vurdert en løsning der fylkesvegen ble ført ned på dagens Langenesvei like etter brua, på østsiden av elva. Dette alternativet hadde utfordrende linjeføring, stort terrenginngrep, og medfører at trafikken ville gått forbi bebyggelse langs Langenesveien. Løsningen ble sammenliknet med løsningen i planforslaget (der første byggetrinn går frem til bunnen av Langeneskleiva), og kostnadene til gjennomføring skilte lite. Styringsgruppen* for prosjektet besluttet dermed at løsningen som vises i planforslaget skal fremmes som planforslag.

* Det er opprettet en politisk og administrativ styringsgruppe for prosjektet. SAM-utvalget har det politiske ansvaret for gjennomføring av prosjektet. Styringsgruppen har fått delegert myndighet til styringen av prosjektet og fungerer som prosjekteier. Styringsgruppen er gitt

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

anledning til å fatte nødvendige vedtak og disponere budsjettmidlene innenfor de rammer SAM-utvalget bevilger til prosjektet.

3.1 Planområdet Stokkeland bru på fv. 456 ligger knappe to km sør- sørøst for kommunesentrumet, Tangvall i Søgne kommune. Selve planområdet følger fylkesvegen like fra krysset til Stauslandveien og sørøstover til toppen av Langeneskleiva. Kartutsnittet under viser planområdets plassering. Avgrensing av området er omtalt i kapittel 6.1

Figur 1: Planområdet, oversikt. Kilde: SVV, 2018

3.2 Bakgrunn for reguleringsarbeidet Stokkeland bru er i dårlig teknisk stand. Sammen med vanskelig geometri og bare ett kjørefelt gjør at det er satt av midler til utskifting. Når det må bygges ny bru er det fornuftig å legge til rette for myke trafikanter samtidig, og dermed skape et sammenhengende gang- /sykkeltilbud fra Stauslandsveien til Stokkelandsskogen. Trafikksikkerheten og framkommeligheten for myke trafikanter forventes å bli bedre.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Deler av fv. 456 ligger nær Søgneelva og er utsatt for erosjon. Det er behov for erosjonssikring.

3.3 Målsettinger for planforslaget Planarbeidet har hatt tre hovedmål: • Hjemle bygging av ny Stokkeland bru • Hjemle nødvendig erosjonssikring lang Søgneelva • Hjemle etablering av gang- og sykkelveg langs fv. 456 fra Stauslandsveien til toppen av Langeneskleiva. Det er forsøkt å begrense inngrep i tomter og landbruksarealer.

3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Søgne kommune har i samråd med Statens vegvesen vurdert at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven § 4-2, da tiltaket er i samsvar med vedtatt kommuneplan.

4 Planprosess og medvirkning

Reguleringsplanen er utarbeidet som en detaljreguleringsplan jf. Plan- og bygningsloven av 2008 § 12-3. Arealformål og hensynssoner er angitt i henhold til PBL§§ 12-5 og 12-6. Bestemmelsene i reguleringsplanen er utarbeidet i henhold til PBL. §12-7.

Varsel om igangsetting av planarbeid / frist 19. November 2015/ 18. desember 2015 for uttalelse Varslet om utvidelse av planområdet 17. mars 2017/ 27.april 2017

Innsending av forslag til 1. gangsbehandling Vinter 2018

1. gangsbehandling Vår 2018

Offentlig ettersyn (6 uker) sommer 2018

2. gangsbehandling (antatt) Høst 2018

Kommunestyrevedtak (antatt) Høst 2018

Informasjon og medvirkning i henhold til Plan- og bygningsloven § 12-8: • 19. november 2015 ble varsel om oppstart av planarbeidet sendt ut. • 17. mars 2017 ble det varslet om utvidelse av planområdet. Berørte parter ble varslet pr. brev og i tillegg ble det annonsert i Fædrelandsvennen, samt på Statens Vegvesens hjemmesider. Frist for å komme med innspill eller merknader var henholdsvis 18. desember 2015 og 27. april 2017.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Det har også vært dialog med flere av grunneierne i området. Det er gjennomført et medvirkningsprosjekt for barn og unge, se kap. 8.12.

5 Rammer og premisser for planarbeidet

5.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Relevante nasjonale og regionale føringer kan oppsummeres i forventinger om mer miljøvennlig transport.

Kommuneplanen for Søgne I kommuneplanen er ny bru og vegtrasé lagt inn, sistnevnte som BYGGEFORBUDSONE FRAMTIDIGE RV,.456 (rød skravur). Tilgrensende arealer er avsatt til vegformål, næring, bolig, friområde og sikringssone for nedslagsfelt vassdrag.

Figur 2: Kommuneplan med nytt næringsområde og korridor for omlagt fylkesveg. Plankartet viser arealer avsatt til næringsområde, LNF og vegkorridor. Kilde: sogne kommune/ Statens Vegvesen, 2017

Kommunedelplan for sykkel: Kommunedelplanen for sykkel har beskrevet en framtidig situasjon med sykkelveg med fortau fra krysset ved Stauslandsveien og østover forbi Stokkelandsskogen. Reguleringsplanen viser gang- og sykkelveg i denne traseen. Statens vegvesen har konkludert med at sykkelveg med

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

fortau vil være for arealkrevende i forhold til forventet fremtidig bruk, det er derfor regulert gang- og sykkelveg med asfaltert bredde på 2,75 meter.

Figur 3: Utklipp fra kommunedelplan for sykkel

5.2 Reguleringsplaner

Stokkelandskogen, vedtatt 29. januar 1970, plan ID 19700129 I sør treffer deler av planområdet ytterkanten av reguleringsplanen for Stokkelandskogen. Berørte områder er landbruksområde, lekeplass, friområde og boligformål.

Figur 4: Plankart for Stokkelandskogen, kilde: kommunekart.com, 2018

Stauslandsmoen sør, vedtatt 22. oktober 1991, plan ID 199911022 Ny reguleringsplan for fv. 456 Stokkeland bru berører reguleringsplan for Stauslandsmoen sør langs vegen. Regulert avkjørsel vil bli fjernet, og beboerne i Blåsmoen må kjøre ut via Furumoen. Reguleringsplanen viser to streker over vegen, og Søgne kommune har opplyst at dette er en sykkelsluse. Symbolet er ikke vist i tegnforklaringen til reguleringsplanen, og dette er heller ikke nevnt i bestemmelsene for området. Statens vegvesen tolker dette som et illustrert trafikkreduserende tiltak som ikke styres av plan- og bygningsloven.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Område som blir berørt

Figur 5: Reguleringsplan for Stauslandmoen sør. Kilde: kommunekart.com, 2018 Stauslandsmoen, vedtatt 22. januar 1964, planID 1018_19640122-1 Reguleringsplan for fv. 456 berører også reguleringsplanen for Stauslandsmoen. Det foreslås etablering av gang- og sykkelveg på vestsiden av vegen. I ny plan vil dagens vegbredde reguleres inn.

Figur 6: Reguleringsplan for Stauslandsmoen. Kilde: kommunekart.com, 2018

Vegkryss Torvmoen, vedtatt 21. februar 1985, plan ID 19850221 Det ønskes etablert gang- og sykkelveg langs hele strekningen på vestsiden av vegen. Gang- og sykkelstien i nord blir dermed videreført langs hele strekningen.

Figur 7: Vegkryss Torvmoen sør. Kilde: kommunekart.com, 2018

Stokkelandskogen Nord, pågående planarbeid, planid?? ViaNova jobber med plan for utbygger ved Stokkelandsskogen nord. Utbygger har krav om å bygge gang-/sykkelløsning fra der deres plan møter denne reguleringsplanen og til eksisterende gs-veg ved Langenes skole. Grensesnittet mellom denne planen og ViaNovas plan er ivaretatt.

5.3 Forhold til berørte sektorlover utover PBL (Vannressursloven)

Søgneelva er en del av planområdet. Pbl er den samordnende og sektorovergripende lov når det gjelder areal- og ressursbruk. Det fremgår av pbl § 1 at den også gjelder generelt for vassdrag.

Konsekvensene av tiltaket beskrives i planbeskrivelsen og er grunnlag for eventuell konsesjonsvurdering eller samordning etter Vannressurslovens §20. Vassdragsmyndigheten kan også, ved forskrift eller enkeltvedtak, fastsette at et tiltak som er tillatt i reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter pbl ikke trenger konsesjon etter vannressursloven, jf. § 20, første ledd bokstav d, se kap. 2.6. Forutsetningen er at behandlingen etter pbl tilfredsstiller alle de aktuelle hensyn som vannressursloven skal ivareta.

Planbeskrivelsen skal belyse konsekvensene planforslaget har for Søgneelva og dens kantvegetasjon. Det er utført en hydrologisk beregning for Søgneelva som foreslår avbøtende tiltak. Konsekvenser for Søgneelva og fare for flom og erosjon er beskrevet under punkt 8.19 Risiko, sårbarhet og sikkerhet. Den hydrologiske rapporten følger med som vedlegg til dette dokumentet. (Vurdering av flom og erosjonsfare Søgneelva)

5.4 Andre rammer og føringer

• Nullvisjonen legges til grunn for alle vegprosjekter i regi av Statens vegvesen. • Retningslinjer for Flaum- og skredfare i arealplanar 2/2011 • Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge (1989) • Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994) • Statlige planretningslinjer for samordnet bolig –areal og transportplanlegging (2014) • Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 (2016) • Regionplan Agder 2020 • Regional transportplan (2015-2027) • Klima- og energiplanlegging, jf. PBL § 3-1, 1.ledd bokstav g). • Folkehelse, jf. lov om folkehelsearbeid § 4 • Estetisk utforming/landskapsestetikk, jf. PBL. § 1-1, 5. ledd. • Universell utforming, jf. PBL. § 1-1, 5. ledd. • Barn og unges oppvekstsvilkår, jf. PBL. § 1-1, 5. ledd og rundskriv om barn og planlegging T-2/2008.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

6 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet

6.1 Beliggenhet Planområde strekker seg fra krysset mellom fv. 456 og fv. 167 (Stauslandsveien x Langenesveien) til toppen av Langeneskleiva.

Figur 8: Varslet planområde.

På grunn av behov for erosjonssikring, tiltak for å bedre områdestabiliteten og omlegging av Søgneelva som følge av erosjonssikring er planområdet blitt utvidet etter varsel om oppstart. Utvidelsen er vist på kartutsnitt under og har en grå skravur:

Figur 9: Utvidet planområde

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

6.2 Dagens situasjon– og tilstøtende arealbruk Nordvest i planen er det et tilstøtende boligfelt med eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Boligene ligger delvis vendt mot fylkesvegen. Hoveddelen av bebyggelsen ligger på vestsiden av vegen. Avkjørsler er for det meste samlet inni boligområdet. Etter Blåsmoen svinger vegen mot vest, og bosetningen blir mer spredt. Siste strekning ned mot dagens bru er landbruksområde. Etter at Søgneelva er krysset følger dagens veg Søgneelva nordøstover med skogområde på andre siden av vegen.

På strekningen frem mot Stokkelandsåsen er det gårdsbruk og noen eneboliger langs vegen. Det ligger også et billakkeringsverksted langs strekningen.

Figur 10: Dagens og tilstøtende arealbruk. Øverst til venstre og nederst til venstre: frittliggende enebolig langs Søgneelva, øverst til høyre: billakkeringsverksted. Nederst til høyre: boligområde vest for planområdet med eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Foto: COWI, 2017

Sør for planområdet ligger Stokkelandåsen med konsentrert småhusbebyggelse. Innenfor området er det flere lokale gang- og sykkelveger.

I sør-øst ligger Langenes barneskole og Langenes stadion. Området rundt skolen blir mye brukt av barn og unge til lek både i fritiden og i skoletiden.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Øst for planområdet er det flere godt brukte turområder med opparbeidede stier. Dette området er spesielt mye brukt av Langenes skole og omkringliggende boligområder.

Figur 11: Området øst for planområdet blir mye brukt til turgåing og lek. Foto COWI

6.3 Trafikkforhold ÅDT (gjennomsnittlig trafikkmengde pr. døgn) er 3100. Av disse er 4 % tunge kjøretøy. Skiltet hastighet er 50 km/t fra kryss med Stauslandsveien til første busslomme er passert. Videre derfra er skiltet hastighet 60 km/t.

Langs dagens veg er det fortau fra Stauslandsveien fram til busstoppet ca. 50 meter fra krysset.

Figur 12: Viser dagens fortauløsning frem til busstopp. Kilde: Google maps, 2018

Utover dette må myke trafikanter gå i vegkanten. Det går en gangsti sydvest for planområdet som går fra Gamle Årosvei og opp til Stokkelandsåsen. Ved Stokkelandåsen boligfelt er det en liten strekning med fortau frem til busstopp.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Trafikkulykker

Figur 13: Trafikkulykker de ti siste årene innenfor planområdet. Kilde: Vegkart,2018

I nærheten av krysset Stauslandsvegen – Langenesvegen er det registrert en mc-ulykke – lettere skadeomfang. Det er også registrert en trafikkulykke i kurven rett før innkjøring til småbruket på gnr 17, bnr 9. Ulykkene er vist på figur 13.

Veg Veggeometrien på strekningen er variabel og gjennomgående dårlig. Vegbredde på dagens veg er på Stauslandsveien ca.7 m inkludert 0,5 m skulder. Ved Langenes skole er vegbredden ca. 6 m inludert skulder på ca. 0,25 m. Minste horisontalkurve har radius på ca. 80 m. Minste vertikalkurve har radius på ca. 500 m. Største stigning er ca. 11 %.

Figur 14: Stigning langs fv. 456. Stigningen på vegen er opp mot 11 %. Bilde: COWI, 2017

Fra bakketoppen der den gul stripa slutter, finnes en sti til boligfeltet (se figur 14). Denne er ifølge elevene ved Langenes skole ofte brukt.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Det finnes også en sti/gangveg fra Gamle Årosvei til Stokkelandsåsen ca. 250 m syd for brua som er mye brukt.

Figur 15: Sti fra gamle Årosvei til Stokkelandsåsen boligfelt. Bilde: Statens Vegvesen

Figur 16: Sti fra Stokkelandskogen over Langenesveien mot Bersvannet. Foto COWI, 2017

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Kollektivtransport Bussen går i rutetrafikk langs hele traséen.

6.4 Teknisk infrastruktur Agder energi nett har ingen nettstasjon i det regulerte området, men en 22 kV luftlinje går over området. Det er byggeforbudssone på 15 meter dvs. 7,5 meter fra senter av 22 kV linjen. Området er vist på plankartet.

6.5 Landskapsbilde Søgneelva oppleves som et viktig naturelement i området og har formet landskapet rundt ved elveerosjon og den har skapt meandersvinger som bukter seg igjennom landskapet. Landskapet rundt elva består av jorder og landbruksområder i drift. Området er forholdsvis bart, med lite vegetasjon. Sør for Søgneelva endres landskapet med et naturlig høydedrag i fjell. Fjellet i sør gjør at området rett nord for fjellet er mindre solfylt. Dette området er flatt med blandingsskog. Området bærer preg av å ikke være særlig i bruk.

6.6 Nærmiljø/friluftsliv/barn- og unges interesser Elvestrengen er vist som svært viktig regionalt friluftsområde, jfr. område nr. 47 i vedlegg til regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, vedtatt av fylkestinget 18.12.2013. Elva brukes til blant annet padling med kajakk og kano, fisking og bading. Det er derfor viktig at hensynet til friluftsliv blir godt ivaretatt.

Barneskoler finnes på Langenes og Nygård og ungdomsskolen Tinntjønn ligger på Lunde. Fritidstilbud for barn og unge finnes ved disse skolene. Kulturskoletilbud finnes ved Søgne gamle prestegård og idrettsaktiviteter foregår på alle skolene og på Tangvall. Søgne videregående skole ligger i Søgnetunet ved den gamle prestegården. I samme område er det hestestaller med stor aktivitet på ettermiddagene. Årosstranda og Kvernhusvannet, hvor det også er en speiderhytte, er begge flittig brukte turområder og ligger i nær tilknytning til planområdet. Langenes kirke ligger langsmed fv. 456 ved siden av Langenes skole.

Området øst for planområdet blir mye brukt av barn og unge. Spesielt området rundt Tjønna blir brukt av elever ved skolen i skoletiden og på fritiden. Her går også barna på skøyter vinterstid. Det er flere turstier i området som leder ned mot Bersvannet.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Figur 17: Tjønna og turstier rundt blir mye brukt av barn og unge. Foto: COWI

I nærområdene finnes flere gårder med oppstalling av hest, inkludert landbruksskolen. Vegene og terrenget blir brukt av ridende.

6.7 Naturmangfold Søgneelva, med tilhørende elvebredder, er i naturbase registrert som svært viktig naturtype i form av kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvepartier.

Figur 18: Søgneelva er en svært viktig naturtype. Kilde: Miljostatus, 2018

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

I tillegg er elva registrert som svært viktig beiteområde og yngleområde for andefugler.

Figur 19: Søgneelva. Foto: Cowi, 2017

I følge lakseregisteret er elva lakseførende og uten vandringshinder på denne strekningen. I Fylkesmannens registrering av sjøørretbekker er Søgneelva sjøørretførende og oppstrøms for tiltaket er det flere sjøørretbekker. Det skal være forekomst av ål i Søgneeleva. Ål har status kritisk truet (CR). Naturbase viser også at Søgneelva har elvemusling, som er en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Fordi det jevnlig kommer sjøvann inn elva er vannkvaliteten i selve tiltaksområdet for salt til at elvemuslingen er etablert her. Det er ikke behov for ytterligere undersøkelser eller tiltak.

På Mattilsynet sitt samlede potetcystenematode(PCN)- register, er det registrert funn av PCN på eiendommene gnr 17/bnr 8 og gnr 18/ bnr 6. Matloven stiller krav om at enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av PCN og andre planteskadegjørere. Det er registrert flere fremmede arter i området. Statens Vegvesen befarte området i juni 2016. Det er funnet blant annet rødhyll, rynkerose, hagelupin og slireknearter. Rødhyll står på norsk svarteliste (2012) med kategori høy risiko (HI), mens de tre andre artene har kategori svært høy risiko (SE). Dette er uønskede arter i norsk natur. De utgjør en svært høy økologisk risiko på stedegent naturmangfold. Under befaring ble det også funnet nattfiol i skogen på nedsiden av Stokkelandåsen. Dette var mest sannsynlig grov nattfiol. Denne har rødlistekategori LC-livskraftig og er ikke fredet.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Plassering av artene er vist på Figur 20: Svartlista arter innenfor planområdet. Kilde: SVV, 2016 og Figur 21: Registrerte arter innenfor området. Kilde: SVV, 2016

Figur 20: Svartlista arter innenfor planområdet. Kilde: SVV, 2016

Figur 21: Registrerte arter innenfor området. Kilde: SVV, 2016

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Det er også registrert stær, kornkråke og tyrkerdue i eller i nærheten av planområdet. Disse er registrert som truede arter. Atsdatabanken viser enkel observasjon av hortulan og gulspurv innenfor planområdet. Hortulan er kritisk truet mens gulspurv er truet. Illustrasjonen under viser lokalisering av disse.

Figur 22: Truede-, prioriterte-, fremmede- og fredete- arter innenfor området. Kilde: Miljostatus, artsdatabanken, 2018

6.8 Kulturmiljø Fv. 456 går gjennom et område som er rikt på kulturminner fra jernalderen, blant annet flere større gravfelt. Gårdene Stausland og Stokkeland er kjent allerede fra middelalderen. Knappe 500 m nordvest for planområdet ligger Søgne gamle prestegård og kirkested fra middelalderen.

I forbindelse med oppstart av planarbeidet ble det gjennomført sjakting og oppdaget automatisk fredede lokaliteter, Askeladden id 221251 og 221252. Funn i området omfattet både bosetningsområde, aktivitet i forbindelse med jernvinne og et gravfelt, alle fra jernalderen. Det ble også avdekket funn fra steinalderen i forbindelse med sjaktingen. Dette viser at det har vært en kontinuitet i bruk av området siden steinalderen frem til i dag.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Figur 93: Registrerte kulturminner innenfor planområdet. Kilde: Miljøstatus, askeladden kulturminnesøk, 2018

6.9 Naturressurser Jordbruk Lys oransje skravur på kartet under viser områder med fulldyrka jord. Disse områdene består av fulldyrket og overflatedyrket jord, og har verdiklasse 3, stor verdi. Områder med brun og rød skravur viser områder med dyrkbar jord. Disse arealene egner seg for oppdyrking til fulldyrket jord, men har nå verdiklasse 1, noe verdi.

Figur 24: Jordbruk og dyrkbar jord innenfor området. Kilde: miljostatus, 2018

Skogbruk Det er registrert produktiv lauvskog, med høy og svært høy bonitet sør for Langenesvegen. Dette er vist i lysegrønn skravur på figuren under.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Figur 25: Produktiv lauvskog innenfor området. Kilde: Skog og landskap, 2018

Lauvskogen bærer ikke preg av å være produksjonslauvskog i dag. Trærne sto tett og var forholdsvis små. Området ligger skyggefullt til.

Figur 26: Viser lauvskog innenfor området. Bilde: COWI 2017

6.10 Grunnforhold Geologi Det er bratt og stedvis høyt sideterreng, med urmasser ved foten langs fjellsiden mot Stokkelandsskogen. NVEs aktsomhetskart for steinsprang og snøskred har makert området som rasutsatt. Snøskredfaren anses som svært liten, men steinsprang kan forekomme. Dette kan sikres med bolter og eventuelt steinsprangnett. Nedfall fra høyereliggende partier, som er vanskelig tilgjengelig, kan sikres med fanggjerde. Iskjøving ble observert langs hele fjellsiden. På befaringstidspunktet var det ikke av et slikt omfang at det er behov for tiltak. Det kan likevel ikke utelukkes at det blir behov for isnett over deler av fjellsiden.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Figur 27: Viser områder med steinsprangfare (svart) og snøskredfare (rød).

Geoteknikk Det er foretatt grunnundersøkelser som er utført av Statens vegvesen i perioden april-mai og august 2016. Det refereres til ref. og Kd208A-1 Datarapport og Kd208A-2 Parameters- og beregningsrapport Stokkeland bru.

I området er det generelt registrert løsmasselag av organiske masser, sand, silt og leire over morene og berg. Resultat fra labprøver viser at deler av leirlaget er kvikt (kvikkleire). Utførte sonderinger og berg i dagen danner grunnlag for angivelse av to kvikkleiresoner vist i Figur 28 og Figur 29. Faregraden på kvikkleiresoner er klassifisert til lav. Stabilitetsvurderinger for området ved Stokkeland bru, (Figur 28) viser god stabilitet for dagens situasjon. Stabilitetsvurderinger for skråning mot Søgneelva nedenfor Blåsmoen, (Figur 29) viser at dagens stabilitet er lav og anbefales forbedret. Det er observert utglidninger/erosjon langs elvebredden.

Stabiliteten i området kan forbedres ved å avlaste eksisterende terreng, plassere motfylling i kritiske skråninger samt erosjonssikre deler av Søgneelva.

Eventuell sprenging i og inntil kvikkleiresoner skal utføres etter krav i norsk standard 8141:2001 og 8141-3:2014. Sikring av områdestabiliteten i kvikkleiresonene under anleggsarbeidet gjøres ved å unngå mellomlagring av masser i kvikkleiresoner og styre salver slik at disse ikke belaster kritiske områder. Det kan stedvis også være aktuelt å kontrollere sprengning nært sonen med vibrasjonsmålinger samt frigrave berget før

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

sprenging. Arbeider i området rundt Blåsmoen ses på som mest kritisk, da arbeidet utføres nært og delvis innenfor kvikkleiresonen.

Figur 28 Kvikkleiresone ved Stokkeland bru

Figur 29 Kvikkleiresone Blåsmoen

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

6.11 Andre forhold

Flom Søgneelva strekker seg ca. 30 km inn i landet mellom Kristiansand og Mandal. I øst og nord avgrenses nedbørfeltet av Otra og i vest av Mandalselva og Lundeelva (se figur 31). Nedbørfeltet er 210 km² og er dominert av et ås- og heilandskap. Det er ingen reguleringer i vassdraget. Avrenningen nær kysten er på ca. 20 L/s km². Midlere Vinte årsavrenning for Søgneelva er 30 l/s km² (omkring 6 m³/s). Høst Vannføringen i Søgneelva er vanligvis minst om sommeren og størst om våren og høsten. Det er få og relativt små innsjøer i nedbørfeltet til Søgneelva, samtidig er det mange steder bratt fra heiene og ned til elva. Det medfører at en ofte kan ha intense, men kortvarige flommer i vassdraget. For planområdet har dette ført til at Langenesvegen har rast ned i elva ved flom. Grunnen innenfor planområdet langs vassdraget har vist forekomster av kvikkleire, noe som gjør Figur 30: Figuren viser at de største området mer utsatt for utglidinger. Dette gjør også flommene forekommer på høsten og vinteren. Kilde: NVE, 2003 området sårbart med tanke på fremkommelighet og sikkerhet generelt.

Figur 310: Illustrasjon av Søgneelvas utstrekning er vist i oransje. Elva nordover som går i gjennom Songdalen kommune heter Songdalselva. Kilde: NVE, 2003

Strekningen syd for elva må errosjonssikres. I perioder med flom blir vegfyllinga i området utsatt for erosjon. I området øst for Blåsmoenkrysset er det behov for erosjonssikring pga påvist kvikkleire.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Det er utført flomberegning og hydraulisk modellering av Søgneelva for en strekning på 2,7 km fra Stokkeland til Høllefjorden i Søgne kommune i Vest Agder. Flomvurderingen er gjort av Norconsult. Beregningene er utført for 200-årsflom med klimapåslag iht. NVEs retningslinjer for flom- og skredfare i arealplaner og TEK10. Flomberegningen er utført med bakgrunn i flomberegningen for Søgneelva som NVE utførte i 2003. Ved omlegging av fv. 456 skal midtre og vestre bru-/landkar til eksisterende bru over Søgneelva fjernes, og dermed vil tverrsnittarealet her bli større. Det vil føre til mindre oppstuving i området oppstrøms. For nye bygninger og veger bør disse etableres på minimum kote 5,2 meter. Her er brukt dimensjonerende vannstand ved 200 års flom inkl. klimapålegg som gir 4,9 meter. I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 30 cm som gir 5,2 meter.

Norconsult har i flomberegningen vurdert at det ikke er nødvendig med sikkerhetsmargin for erosjonssikringen, men evt. nye veger samt bygninger bør tillegges sikkerhetsmargin på minst 30 cm. Underkanten til ny bru fv. 456 over Søgneelva bør også ligge på flomsikker høyde, som er minst kote 5,2 moh.

7 Beskrivelse av forslag til detaljregulering og prosess

7.1 Beskrivelse av planstrekningen Vegstrekningen strekker seg fra T-krysset Stauslandsveien x Langenesveien i nord til toppen av Langeneskleiva. Fra profilnummer 0 i nord til ca. profilnummer 110 forblir fyllkesvegen som i dag, med ny gang-/sykkelløsning langs sørvestsiden. Fra profilnr. 110 og østover senkes fylkesvegen i terrenget så den ved krysset med Blåsmoen ligger ca 4,3 m lavere i terrenget enn dagens veg. Etter Blåsmoen fortsetter ny veg i en slak kurve mot sørøst og i bru over Søgneelva og eksisterende fv. 456. Etter brua fortsetter ny fylkesveg mot øst og følger høydedraget mot Stokkelandåsen. På toppen av Langeneskleiva er ny fylkesveg tilpasset inn på dagens veg.

Kurvaturen på vegen blir betydelig rettet ut, noe som gir en mer trafikksikker veg med bedre sikt. Det reguleres også adskilt gang- og sykkelveg langs hele strekningen, noe som gir trygg ferdsel for barn og unge i området.

Gammel veg mot eksisterende bru saneres. Det samme gjør eksisterende Stokkeland bru, med unntak av brukaret på sørsiden av elva som blir værende for å hindre erosjon.

I øst vil planforslaget treffe reguleringsplanforslag for Stokkelandskogen nord.

7.2 Byggetrinn Planforslaget skal gjøre det mulig å bygge ut prosjektet i to byggetrinn. Byggetrinn 1 omfatter ny bru, ny gang-/sykkelveg frem til sørøstsiden av ny bru, og omlegging av fylkesveg fra Blåsmoen og til bunnen av Langeneskleiva. Figur 32 viser hvordan fylkesvegen vil gå i et første byggetrinn (vist med blått).

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

I byggetrinn 2 vil denne vegen bygges om, slik at den blir ny vegforbindelse fra fylkesvegen, og ned til Langenesveien. Samtidig skal ny fylkesveg bygges videre fra profilnr. 630 og østover til toppen av Langeneskleiva. Dette er løsningen som vises i reguleringsplanforslaget.

Figur 32 Fylkesveg i byggetrinn 1. Kilde Cowi, 2018.

7.4 Planlagt arealbruk Reguleringsformål og løsninger Det foreslås følgende arealbruk innenfor området: Formål Areal daa Bebyggelse og anlegg: Boligbebyggelse, B 5,45 daa Næringsbebyggelse, BN 3,64 daa Lekeplass, LEKEPLASS 2,68 daa Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg, o_SKV1-o_SKV4, o_SKV6, 13,79 daa o_SKV8, p_SKV5 Gang- og sykkelveg, o_SGS1-o_SGS4 4,7 daa Annen veggrunn – teknisk anlegg, 40,31 daa o_SVT, p_SVT Grønnstruktur: Friområde, GF 2,15 daa Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift Landbruksformål, LL 83,13 daa Friluftsformål, LF 0,41 daa Bruk og vern av sjø og vassdrag Bruk og vern av sjø og vassdrag med 12,54 daa tilhørende strandsone, V

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Sikringssoner Andre sikringssoner, H190_1- 5,83 daa H190_5 Faresoner Høyspenningsanlegg (inkl. 3,16 daa høyspentkabler), H370_1 og Flomfare H320_1 36,71 daa Områdebestemmelser Midlertidig anlegg- og riggområde, 27,43 daa #1

7.4.1 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål

Her følger en beskrivelse av de ulike formålene i planområdet: Bebyggelse- og anlegg • Boligbebyggelse, B Området regulerer eksisterende areal for boligbebyggelse.

• Næringsbebyggelse, BN Området regulerer eksisterende areal for næringsbebyggelse iht. vedtatt kommuneplan.

• Lekeplass, LEKEPLASS Området regulerer areal for lekeplass regulert i reguleringsplan for Stokkelandskogen, plan ID 19700129, vedtatt 29.1.1970.

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur • Kjøreveg (o_SKV1-o_SKV4, o_SKV6, o_SKV8, f_SKV5) o_SKV1 regulerer ny fv. 456. Standarden på vegen er en U-Hø2 60 km/t iht håndbok N100. Vegbredden er 6,5 m inkludert skuldre på 0,5 m. Tekniske forutsetninger for vegen er beskrevet i kapittel 7.5. o_SKV2 regulerer ny adkomst fra ny fv. 456 til eksisterende fv. 456. o_SKV3 og o_SKV4 regulerer eksisterende fv. 456. Eksisterende brukar sørvest for vegen skal ivaretas i planen på grunn av erosjonsfare. f_SKV5 regulerer ny felles privat adkomstveg til boligene gnr/bnr 17/22 og 17/175. o_SKV4 regulerer eksisterende adkomstveg til boligområdet i nord. o_SKV5 regulerer eksisterende fv. 456 og adkomst til gnr/bnr 17/175 og gnr/bnr 17/22.

• Gang-/sykkelveg (o_SGS) Gang- og sykkelvegen er regulert med bredde 2,75 m asfaltert bredde med 0,25 m grusskulder. Det er regulert gang- og sykkelveg langs ny fv. 456 o_SKV1. Det er også regulert tilkomst fra boligområdet i nord samt gang- og sykkelveg fra o_SKV1 sør for ny Stokkeland bru og ned på eksisterende fv. 456.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

• Annen veggrunn tekniske anlegg, o_SVT, p_SVT Området regulerer vegfyllinger og sideareal til vegen. Det tillates også etablering av busstopp innenfor området. Det er avsatt areal til dette i plankartet.

Grønnstruktur • Friområde, GF Regulerer friområde avsatt i kommuneplanen. Deler av området nærmest ny fv. 456 vil benyttes som midlertidig rigg- og anleggsområde i anleggsperioden. Området vil tilbakeføres etter anleggsperioden.

Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift • Landbruksformål (LL) Regulerer landbruksformål avsatt i kommuneplanen. Deler av området nærmest ny fv. 456 vil benyttes som midlertidig rigg- og anleggsområde i anleggsperioden. Området vil tilbakeføres etter anleggsperioden.

• Friluftsformål (LF) Regulerer friluftsformål. Området ligger på grunn som inneholder mye leire. Store deler av området vil bli erosjonssikret da det er fare for utglidning. For å hindre fare for erosjon etter erosjonssikring vil det ikke tillates graving i jorden uten godkjennelse. Området ligger derfor innenfor sone "andre sikringssoner".

Bruk og vern av sjø og vassdrag • Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (V) Regulerer Søgneelva. Området er åpent for allmenn ferdsel.

Sikringssoner • Andre sikringssoner På grunn av erosjonsfare grunnet dårlige grunnforhold er det regulert inn sone for andre sikringssoner. Dette for å hindre graving i jorda.

Faresoner • Høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler) Regulerer høyspenningsanlegg innenfor området. Det er byggeforbudssone 7,5 meter til hver side fra senter av 22 kV linjen. • Flomfare Området viser areal som vil bli oversvømt ved en 200-årsflom. Området kan ikke bebygges.

Områdebestemmelser • Midlertidig anlegg- og riggområde Regulerer område for midlertidig rigg- og anleggsområde. Områdene vil benyttes i anleggsperioden til anleggsveger, lagerplass av bygningsmateriale, oppstilling av maskiner, lagring av masser, etc.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

7.5 Tekniske forutsetninger Kjøreveger o_SKV1 For fylkesvegen, o_SKV1 benyttes standard: U-Hø2 60 km/t iht. håndbok N100. Vegbredden er 6,5 m inkludert skuldre på 0,5 m (planeringsbredde 6,5 m). Minste horisontalkurve er 100 m, minste vertikalkurve er 600 m og maksimal stigning er 8 %.

Gang- og sykkelveger, fortau og gangfelt For gang-/sykkelløsning brukes gang-/sykkelveg med bredde 2,75 m asfaltert bredde med 0,25 m grusskulder. GS-veger har strengere krav til lengdestigning enn det som gjelder kjørevegen. Fra vegkant kjøreveg til vegkant GS-veg bør det være minst 1,5 m når skilta hastighet er 50 eller 60 km/t.

Andre tekniske forutsetninger Reguleringsplanen skal vise fremtidig løsning for hele strekningen. Det skal reguleres slik at det er mulig å bygge ut etappevis, i to byggetrinn (jfr. Kap. 7.2).

Foreslåtte nye Stokkeland bru utformes som en 3-spenns platebru med spennvidder 18,5 m - 28,5 m - 21 m. Føringsbredden er 11,4 m. Det inkluderer kjørebane, skuldre, rekkverk og GS-veg. Underkant bruplate ligger ca 10 m over elva ved normalvannstand, og ca 7,4 over eksisterende veg. Ved dimensjonering, plassering av landkar og spennvidde må det tas hensyn til 200 års flom.

8 Virkninger av planforslaget – arealbruk og løsninger

8.1 Framkommelighet I reguleringsplanen er det bedre vegstandard/trafikkløsning og fremkommelighet enn i dag. Planområdet har i dag problemer med at flom-perioder begrenser tilgjengelighet til området. Etter utbygging vil vegen ligge høyere over elva, over flomnivå.

8.2 Samfunnsmessige forhold Trafikksikkerhet og fremkommelighet på fylkesvegen vil bedres. Både dårlig kurvatur og kun ett kjørefelt på dagens bru er rettet opp i planforslaget. Ny gang-/sykkelveg på hele strekningen vil gjøre området tilgjengelig for gående og syklende.

8.3 Avlastet veg og forslag til omklassifisering Gamle fv. 456 (Langenesvegen) fra der den tidligere Stokkeland bru krysset Søgneelva vil bli en del av kv. 1395 (gamle Årosveg).

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Tidligere fv. 456 som blir Kv1395. omklassifisert til kv1395.

Figur 33: Eksisterende fv .456 vil omklassifiseres til kv 1395. Kilde: vegkart, 2018.

8.4 Naboer Berørte eiendommer Forslag for ny fv. 456 Stokkeland bru vil ta beslag på område som i kommuneplanen er avsatt til næringsformål.

For eiendommene 17/27 og 17/9 vil det etableres midlertidig anleggsveg parallelt med eiendommenes felles avkjørsel. Område på 17/296 vil bli redusert noe grunnet behov for erosjonssikring på motsatt side av elva.

Figur 34: Viser områder som påvirkes av planforslaget. Kilde: Seeiendom, 2018

I trinn to av utbyggingen vil det være et midlertidig anleggsbelte tett opp mot eksisterende bebyggelse på Stokkelandsåsen. Dette er vist i illustrasjonen under:

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Skravert område viser midlertidig rigg- og anleggsbelte.

Figur 35: Viser midlertidig rigg- og anleggsbelte i anleggsperioden.

Innløsning av areal For innløsning av areal følges Statens vegvesens prosedyrer. Prosessen er beskrevet i brosjyre: Hva skjer når Statens vegvesen erverver grunn.pdf , og kan finnes på: https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/Om+vegprosjekter/Avstaelse+av+eiendom

Avkjørsler og andre naboforhold (Figur 36) For eiendom gnr/bnr 18/121 og 18/119, som har felles avkjørsel, vil ny avkjørsel til eiendommen krysse ny gang- og sykkelveg som vil etableres på vestsiden av Langenesvegen.

Adkomst inn Blåsmoen fra fylkesvegen vil stenges som følge av at fylkesvegen senkes. Ny adkomst til Blåsmoen vil være via Furumoen. Dagens innsnevring/sykkelsluse fjernes for å gi denne adkomsten.

For eiendom gnr/bnr 18/16 vil dagens fylkesveg fjernes, og ny vegtrasé legges lenger øst på eiendommen. Ny avkjørsel blir ved profil nr. 320.

Eiendom gnr/bnr 18/358 vil få endret avkjørsel som følge av at fylkesvegen senkes. Avkjørsel ligger i profil nr. 180.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Adkomst til boligområdet vil Endret avkjørsel til skje via Furumoen eiendom gnr./bnr. x Langenesveien. 18/358 Sykkelsluse fjernes.

Felles avkjørsel til eiendom gnr./bnr. 18/121 og 18/119 vil krysse ny gang- og sykkelveg

Eksisterende adkomst Blåsmoen x Langenesveien Endret vil stenges avkjørsel til eiendom gnr./bnr. 18/16

Figur 3611: Endringer i avkjørsler. Kilde: COWI, 2018

8.8 Byggegrenser Det er satt generell byggegrense fra fylkesveg 456s senterlinje på 20 m. Byggegrense fra tilhørende gang- og sykkelveg er 15 meter.

8.9 Gang- og sykkeltrafikk Ny gang-/sykkelveg på hele strekningen vil gjøre området tilgjengelig og trafikksikkert for gående og syklende. Dette vil styrke forbindelsen mellom Stokkeland og Stausland/Tangvall, og til friluftsområder på Langenes for gående og syklende.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

8.10 Kollektivtrafikk Dagens busslommer nordvest i planområdet (ved Stauslandsveien) erstattes i planforslaget med kantstopp.

På østsiden av ny Stokkeland bru vil det etableres to busslommer.

8.11 Landskap Ny fylkesveg er lagt mest mulig naturlig i landskapet for å minimere inngrepene.

Den nye brua vil ligge høyere enn dagens, og blir dermed et fremtredende element i nærområdet. En slank brukonstruksjon vil gjøre den mindre dominerende. Fjernvirkning av ny bru er marginal, da den ligger i et avgrenset landskapsrom.

Landskapet må bearbeides ved etablering av ny veg og tilhørende infrastruktur. Fyllinger og skjæringer skal gis en utforming som harmonerer med tilgrensende areal.

Figur 3712: Bru sett fra vest. Illustrasjon fra landskapsmodellen

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Figur 38: Bru sett fra øst. Illustrasjon fra landskapsmodellen

Fylkesvegen vil ligge på en høy fylling (ca 10 m høy) på strekningen langs Stokkelandsåsen. Fyllingen ligger inn mot fjellsiden nord for Stokkelandsåsen, og vil dermed ikke fremstå dominerende. Inntil fyllingsskråningen har fått nytt vegetasjonsdekke/skog, vil den skille seg ut fra omgivelsene og fremstå som en del av det tekniske veganlegget.

Erosjonssikringen vil medføre store endringer lokalt i elvelandskapet. Vegetasjon langs elvekanten vil måtte fjernes, elva flyttes delvis mot øst, og erosjonssikringen ligger som fyllinger ned mot elva. I anleggsfasen, og i relativt lang tid etter vil inngrepet ha endret karakteren i landskapet, ved at de store trærne langs elvebredden er borte. På lang sikt vil ny kantvegetasjon vokse til og skape liknende vegetasjonsbelter som dagens.

8.12 Nærmiljø/friluftsliv/barn- og unges interesser Det er i samarbeid med barnas representant i Søgne kommune samt elevrådet ved Langenes skole kartlagt områder som er viktige for barn og unge samt hvordan barn og unge bruker området i dag. Ny vegtrasé vil ikke ha negativ konsekvens for områder som er registrert i bruk av barn og unge i dag. Etablering av gang- og sykkelveg langs vegen ansees som en betydelig forbedring for barn og unge.

Planforslaget vil gjøre det enklere og tryggere å komme seg fra gang-/sykkelveg og inn på snarveg til Østre Tjønna.

For friluftsaktiviteter i Søgneelva som eksempelvis kajakkpadling vil disse aktivitetene ikke påvirkes negativt av tiltaket. I anleggsfasen, og ved bygging av ny bru vil det være begrensninger på bruk av elva. Dette kan dermed får noen negative konsekvenser for friluftsliv knyttet til for eksempel kajakkpadling.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Utføring av erosjonssikring vil føre til blakking av vannet (vannet blir uklart) i Søgneelva. Dette kan få konsekvenser for fiske i elva. Blakkingen av vannet vil være midlertidig.

8.13 Naturmangfold Innenfor planområdet har man relativ god kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand. Området er vurdert ut ifra kjent kunnskap og søk i Artsdatabanken, naturbase.no og miljostatus.no. Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet er godt, og virkningene av planen omtales nedenfor. I planområdet er det gjennomført registreringer med tanke på ovennevnte, og det er registrert arter og/eller naturtyper som risikerer å ta skade av inngrepet.

Økosystemtilnærming og samlet belastning: Det planlagte tiltaket, med erosjonssikring og utfylling i Søgne-elva, er omfangsrikt og komplisert. Det er arter og naturtyper i elva som potensielt kan ta skade av de tiltakene som planlegges utført. Det vurderes allikevel at den samlede belastningen ikke vil medføre uopprettelige negative konsekvenser for naturmangfoldet i elva. Dette gitt at de tiltak som vil være førende for anlegget blir fulgt. Dette gjelder blant annet tidspunkt for arbeidet i elva og valg av masser ved utfylling.

Føre-var-prinsippet Det er vurdert at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet i området. Det er noen usikkerhetsmomenter omkring virkningen på naturmangfoldet, og føre-var-prinsippet må derfor tillegges noe vekt. Det blir på grunn av dette satt tiltak for når arbeidet i elva kan utføres, hvilken type masse som kan benyttes ved utfylling og måling av vannkvalitet under arbeidet.

Kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver: Naturmangfoldloven slår fast at tiltakshaver er ansvarlig dersom skade på naturmangfoldet skulle inntreffe. Kostnader til å hindre eller begrense skader hviler dermed på tiltakshaver, så vidt det er rimelig i forhold til tiltakets og skadens karakter.

Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Ved opparbeidelse av planområdet, vil det bli tatt forhåndsregler for å unngå skader på naturmangfoldet i henhold til gjeldende lover og forskrifter for fagområdet. Vurdert ut ifra nåværende og fremtidig bruk, samt tiltakets størrelse og lokalisering sett opp mot eksisterende boligområder, utdanningsinstitusjoner, befolkningsvekst og økonomi, er man av den oppfatning at tiltaket samlet sett vil ha stor samfunnsøkonomisk nytte. Det utarbeides en egen plan for ytre miljø (YM-plan) som beskriver miljøkrav for alle aktuelle tema og med tilhørende krav og tiltak som skal hindre eller redusere effekten av uønskede hendelser.

8.14 Kulturmiljø Etter møte med fylkeskonservatoren viser det seg at planen ikke vil kunne gå klar av de registrerte funnene som er gjort på jordet på gnr/bnr 18/16. Det søkes om dispensasjon fra

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Kulturminneloven for å frigi disse, med påfølgende utgraving av kulturhistorisk museum. Dette gjelder lokalitetene ID 221252 og ID 221251.

8.15 Naturressurser Jordbruk Ny vegtrasé vil gå gjennom områder med fulldyrka jord (lys oransje farge på kartet under) og vil også ta beslag på en del areal som egner seg for oppdyrking til fulldyrket jord (brun farge på kartet under). Ved etablering av ny vegtrasé på vestsiden av ny bru vil dagens fylkesveg frem til eksisterende bru bli sanert. Området vil dermed kunne brukes som jordbruksområde, og gi et mer sammenhengende jordbruksområde for eiendom gnr/bnr 18/16.

På østsiden av ny bru vil vegen gå igjennom det som i dag består av lauvskog og dyrkingsjord. På tross av at arealene kan egne seg for oppdyrking, vurderes området som mindre egnet som dyrkbar jord fordi arealene ligger i det skyggefulle området under høydedraget opp mot Stokkelandsskogen-boligområde.

Figur 39 Jordbruksareal berørt av veganlegg (Cowi 2018)

Skogbruk Som nevnt i kapittel 6.9 er det registrert produktiv lauvskog sør for Langenesvegen. Dette er vist i lysegrønn skravur på figuren under.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Omtrentlig plassering av ny veg

Figur 40: Produktiv lauvskog innenfor området. Kilde: Skog og landskap, 2018

Ca 60 daa av denne skogen vil gå med ved etablering av ny veg, fyllinger/skjæringer og ny gang- og sykkelveg.

8.16 Søgneelva Det er utført flomberegning og hydraulisk modellering av Søgneelva for en strekning på 2,7 km i fra Stokkeland til Høllefjorden i Søgne kommune i Vest Agder. Beregningene er utført for 200-årsflom med klimapåslag iht. NVEs retningslinjer for flom- og skredfare i arealplaner og TEK10. Flomberegningen er utført med bakgrunn i flomsonekartet for Søgneelva som NVE utarbeidet i 2003.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Figur 41: Terrengmodell som viser ny trasé for FV 456, utstrekningen til erosjonssikringen (blå streker) og hvor det skal fjernes masser i innersving (rød strek). Kilde: Norconsult, 2018

For å hindre uønskede hendelser knyttet til flom bør nye bygninger og veger etableres på minimum kote 5,2 meter. Her er brukt dimensjonerende vannstand ved 200 års flom inkl. klimapåslag som gir 4,9 meter. I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 30 cm som gir 5,2 meter. I flomberegningen er det vurdert at det ikke er nødvendig med sikkerhetsmargin for erosjonssikringen, men evt. nye veger og bygninger bør ha en sikkerhetsmargin på minst 30 cm. Underkanten til ny bru fv. 456 over Søgneelva bør også være på flomsikker høyde, som er på minst kote 5,2 meter. Ved omlegging av fv. 456 skal midtre og vestre bru-/landkar til eksisterende bru over Søgneelva fjernes, og dermed vil tverrsnittarealet her bli større. Det vil føre til mindre oppstuving i området oppstrøms.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Normalvannførin g (lys blått)

Middelflom

10-årsflom (rødt)

5-årsflom

Figur 42: Flomutbredelse for normalvannføring (lys blått), middelflom (grønt), 5-årsflom (oransje) og 10-årsflom (rødt). 200-årsflom fremkommer på reguleringsplankartet som flomsone. Kilde: Norconsult, 2018

Planlagte tiltak vil medføre større endringer på dagens elveløp siden elveløpet flyttes for å gi plass til erosjonssikring uten at elvas naturlige tverrprofil reduseres. Det vil fylles ut i skråningen sør for eksisterende elveløp, og masser skal fjernes nord for løpet slik at tverrsnittet blir tilnærmet likt eksisterende løp. Søgneelvas naturlige meandrerende form vil i stor grad forbli den samme.

Massene som skal erosjonssikres er usorterte og grovsorterte masser, den har vid gradering og inneholder mye fintstoff. En god del fintstoff vil vaskes ut før sikringen får satt seg. Dette kan føre til blakking i Søgneelva i en periode. For å unngå negative konsekvenser for fisk, vil tiltaket bli utført på mest mulig gunstige tidspunkt og i samråd med Fylkesmannen.

Søgneelva er et landskapsdominerende element i Søgne. I dag er det forholdsvis tett vegetasjon langs Søgneelva, både større trær og mindre busker/kantvegetasjon. Ved etablering av ny fylkesveg med tilhørende anlegg og erosjonssikring, vil store deler av vegetasjonen i dette området fjernes. Dette vil føre til at Søgneelva vil bli mer åpen i en periode, enn hva den tidligere har vært.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Områdene som erosjonssikres skal tilsås etter arbeidene er ferdige. Om det skal plantes vegetasjon på platået på kote 3,0 i planlagt utfylling bør det være mindre planter/busker da store røtter kan skade erosjonssikringen. I samsvar med utført flomberegning er det regulert inn faresone for flom på plankartet (området H320_1). Flomsonen følger kotehøyde 5,2 langs Søgneelva. Den tar utgangspunkt i nytt terreng langs elva og inkluderer nye fyllinger og erosjonssikringer. Det tillates ikke bygging i fareområdet for flomsone. Fare for flom og erosjon på planområdet er vurdert og innarbeidet i planforslaget og anses for å være ivaretatt i forhold til den hydrologiske beregningen for Søgneelva.

8.17 Støy og vibrasjoner Vegtrafikkstøy: Det er utført støyvurdering i forbindelse med detaljreguleringen.

Innenfor planområde er støyvurderingen gjort med utgangspunkt i to ulike vurderingskriterier. For strekninger der endring i forhold til dagens situasjon i hovedsak består i etablering av ny gang-/sykkelveg legges vurderingskriterier for miljø- og sikkerhetstiltak til grunn. For strekningen der fylkesvegen bygges i ny trasé vurderes støy etter hovedregelen. Dette er i tråd med Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016, der det står:

«Miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Dette gjelder blant annet bygging av gang- og sykkelveg ( kap. 3.5.2, s. 57).»

Strekningene som defineres som miljø- og sikkerhetstiltak er strekningene som er vist på kartutsnittet nedenfor:

Figur 43: Illustrasjon som viser strekninger som defineres som miljø- og sikkerhetstiltak.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Resultatet fra støyvurderingen viser at boliger i områdene som er definert som miljø- og sikkerhetstiltak ikke vil få økt støynivå over 3 dB som følge av tiltakene i planforslaget. Det vil i disse områdene ikke utføres støytiltak.

Strekningen mellom pr. 300 og 1120 vurderes etter hovedregelen. Støyrapporten viser at boligene Stokkelandsåsen 63, 65, 67, 69 og 71 vil få økt støynivå med 3- 6 dB som følge av tiltaket. Effekt knyttet til kost/nytte av støyskjerm vurderes som svak. Anbefaling i støyrapporten er at det skal gjennomføres lokale tiltak for disse boligene. Hele støyrapporten kan leses i vedlegg.

Støy og støv i anleggsperioden I forbindelse med anleggsfasen, særlig i tilknytning til sprengning og massetransport, vil det kunne være fare for støy og støv. Det forventes sprengning i nærområde til boliger og det må påregnes forsiktig sprengning.

Avbøtende tiltak Ved sprengning må det tas hensyn til grenseverdi for rystelser som beregnes i henhold til NS 8141 ”Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk.” Utgangspunktet er at anleggsvirksomheten skal foregå på dagtid (kl 07–19), men det kan i perioder også bli nødvendig med virksomhet om kvelden (kl 19–23). Det forutsettes at det ikke skjer støyende arbeid på natten i områder der bosatte kan bli plaget.

8.18 Massehåndtering Det er påvist avfall i skråning ned mot Søgneelva, og det er vurdert risiko for forurenset jord i områder der avfall er deponert. Det er gjort tre funnsteder med avfall. Det er gjort funn av murstein, pipe, byggeavfall, diverse jernskrot, maskindeler, trevirke og belegg. Det er i tillegg gjort funn av eternittplater. Områdene med eternittplater vil måtte regnes og leveres som farlig avfall. Det kan være mer avfall inne i massene og avfallet som er funnet på det ene stedet kan trolig være rester av et hus som kan ha blitt revet.

Det vil bli utført miljøtekniske grunnundersøkelser i disse områdene. Disse undersøkelsene legges til grunn for utarbeidelse av tiltaksplan for forurensede masser. Kravene til innholdet i denne planen er beskrevet i forurensningsforskriften kapittel 2 §2-6, punkt 1-7.

Planen beskriver tiltak, risiko for helse og spredning under tiltaket, tiltak for å redusere risikoen for helseskader og spredning under tiltaket, hvordan forurensede masser kan disponeres, behovet for kontroll og overvåking under og etter tiltaket, hvordan tiltaket dokumenteres, samt hvilke krav det er til rapportering underveis og til slutt.

Tiltaksplanen sendes Søgne kommune for godkjenning. Godkjenningen må være gjort før tiltaket kan starte.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Det er registrert flere skadelige fremmede arter (parkslirekne, syrin, rynkerose, rødhyll, lupin) i planområdet. Tiltak må gjennomføres for å unngå uheldig spredning av disse. Plan for ytre miljø beskriver tiltak for å hindre spredning av fremmede skadelige arter.

Det er registrert potetcystenematoder (PCN) i matjord i planområdet i 1990. Det vil bli utført nye undersøkelser etter PCN så fort snøen og telen er borte fra jorda, for å kartlegge dagens situasjon. Tiltak vil bli gjennomført for å unngå uheldig spredning av matjord med PCN, og må gjennomføres i samsvar med krav fra Mattilsynet.

Det skal gjennomføres tiltak i Søgneelva. Det er utført prøvetaking av sedimentene i elva. Alle tiltak som skal gjennomføres i og ved elva må søkes om til Fylkesmannen. Inngrep i sedimenter må først skje når søknad er godkjent.

8.19 Risiko, sårbarhet og sikkerhet – ROS analyse Det er gjennomført en ROS-analyse for prosjektet som er utarbeidet med bakgrunn i Statens vegvesens mal, i tråd med håndbok V721 Risikovurdering i vegtrafikken. Hensikten med en ROS analyse er å gi grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur. Metoden består av 4 ledd:

• Risikoidentifisering • Risikoanalyse • Risikoevaluering • Risikohåndtering

Analysen har identifisert en hendelser med katastrofal konsekvens (rød). Dette gjelder for liv og helse ved masseras/-skred. Det er også identifisert hendelser som kan ha alvorlige og moderate konsekvenser. For de ulike hendelsene som er identifisert er det i ROS analysen kommet med forslag til tiltak. For en mer utfyllende beskrivelse av ROS analysen se vedlegg.

9 Finansiering og gjennomføring av forslag til plan

Det samlede planforslaget er foreløpig ikke fullfinansiert. Byggeplan for første trinn vil bli igangsatt raskt etter at reguleringsplanen er vedtatt.

Parallelt med planarbeidet er det søkt om tillatelse til gjennomføring av erosjonstiltak i samsvar med tiltakene vist i dette reguleringsforslaget.

9.1 Trafikkavvikling

I forbindelse med etablering og bygging av ny veg er det et mål at trafikken på eksisterende veg ikke skal hindres mer enn nødvendig. Det kan likevel bli aktuelt å stenge vegen for trafikk i korte perioder, spesielt i tilknytning til sprenging. Vegen skal i størst mulig grad være åpen

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

for trafikk i hele bygge- og anleggsfasen. Minst ett kjørefelt skal så langt det er sikkerhetsmessig forsvarlig og mulig, være tilgjengelig for trafikk i begge retninger. Det kan tillates korte perioder med stenging av vegen uten at det er fare for liv og helse.

Av hensyn til sikkerhet for trafikanter og arbeidere må det første byggetrinnet starte med en midlertidig trafikkomlegging på sør/østsiden av elva for å unngå at det går trafikk under ei bru som er under bygging.

9.2 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) Det vil bli utarbeidet en YM-plan som beskriver prosjektets utfordringer knyttet til ytre miljø og hvordan disse skal håndteres. Dette er i hovedsak et dokument for byggherren som skal ivareta miljøkrav i lover og forskrifter. Planen er et grovt grunnlag for prosjektering og konkurranse, og en oppsummering/vedlegg til sluttkontrakt. Statens vegvesen sin håndbok R 760 «Styring av utbygging-, drifts- og vedlikeholdsprosjekt» stiller krav til at det skal utarbeides en Ytre Miljøplan på alle prosjekt.

Særskilte miljøutfordringer i byggefasen er: • Massehåndtering i planområdet i forbindelse med skadelige fremmede karplanter, potetcystenematoder i matjord, deponert avfall samt mulig forurenset jord og sedimenter. • Mye arbeid skal foregå i og nær Søgneelva, med stor risiko for tilførsler av partikler og forurensning. Det er laks, sjøørret og muligens ål i elva som kan bli skadelidende hvis det ikke gjennomføres tiltak.

10 Sammendrag av merknader

Under følger et sammendrag og kommentarer til innkomne merknader ved varsel om oppstart. Dato Fra Merknad Kommentar

04.12.15 Agder Energi Agder energi nett har ingen nettstasjon i Arealet er satt som nett det regulerte området, men en 22 kV linje. hensynssone i Det er byggeforbudssone på 15 meter dvs plankartet med 7,5 meter fra senter av 22 kV linjen til bestemmelse om nærmeste bygningsdel. Ny bebyggelse eller byggeforbud. andre tiltak må ikke gjøre adkomstmuligheten til Nettselskapets eksisterende anlegg vanskeligere enn i dag eller for øvrig medføre ulemper i forbindelse med drift og vedlikehold av nettanleggene.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

Lokalisering av trasé til nye nettanlegg og avklaring av areal til evt. nettstasjon må gjøres i samråd med AEN. 09.12.15 Arild Berge Som grunneier av Sebbetåa er han Vegvesenet planlegger betydelig berørt av planen. Han er opptatt ikke innsnevring av av å få en god avkjørsel til sin eiendom, at elveløpet. Gamlebrua jordvernet får prioritet og at det finnes inkludert fornminner i planområdet. Han mener det fundamentene vil bli er viktig at elveløpet ikke blir smalere eller fjernet, med unntak grunnere med tanke på vannoppstuing. av fundament på Elvevannet brukes til landbruksvanning. På sørsiden av brua. strekningen fra Stokkeland bru til Søgne Dette må stå for å Gamle Prestegård kan elvevannet enkelte holde på plass sommerdager ikke brukes til massene. landbruksvanning på grunn av for høyt saltinnhold. 14.12.15 Norsk Norsk maritimt museum (NMM) har på Tas til orientering maritimt dette stadiet av planarbeidet ingen museum ved merknader, men bes om å bli holdt Morten Reitan oppdatert i planarbeidet. 15.12.15 VAF v/plan- Oppstartmeldingen er i tråd med prosjektet Det er foretatt og som ble vedtatt av SAM i sak 97/15. arkeologiske miljøseksjone Fylkeskommunen har tro på at ny bru godt registreringer i n kan kombineres med friluftsinteressene. I området. Dette er tiltaksområdet er en gravrøys og en omtalt i hellekiste registrert. Området har stort planbeskrivelsen. potensiale for kulturminner og gjør Fylkeskonservator har oppmerksom på at det må gjøres utarbeidet et eget arkeologisk registrering i planområdet. Det skriv som beskriver anbefales at de arkeologiske funn av kulturminner undersøkelsene gjennomføres før planen innenfor området. legges ut til offentlig ettersyn. Rapport: Arkeologiske registreringer fv. 456 Stokkeland bru gnr 17/18, 201 bnr m fl. Søgne kommune. En ser at planen ikke vil gå klar av registrerte kulturminner. Det må derfor søkes om frigiving av store deler av kulturminnene på jordet på gnr/bnr 18/16. Det gjelder

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

hele lokalitet med ID 221252 og deler av lokalitet med ID 221251. 10.12.15 VAF – seksjon 1. Det legges til grunn at det 1. Trafikksikkerhet for plan og samferdselsmessige er avklart og at har vært høyt miljø planarbeidet tar høyde for de utfordringer prioritert i som er knyttet til trafikksikkerhet, planarbeidet. Det er fremkommelighet på regionale veger, regulert gang- og kollektivtrafikkens behov og universell sykkelveg langs hele utforming i valg av løsninger både knyttet strekningen for ny fv. til myke trafikanter og harde trafikanter. 456.

2. Det er ingen friluftsfaglige merknader 2. Tas til orientering. utover at elva er mye brukt til fiske av laks og sjøørret, og at den brukes til bading, kajakk og kanopadling osv. Antar at det er fiskesone på det aktuelle stedet. Tror likevel at ny bru vil kombineres godt med dette.

3. Innenfor tiltaksområdet er det registrert 3. Se kommentar til en gravrøys (ID 115463) og en hellekiste brev 15.12.15 (ID 115545). I tillegg har området stort potensial pga. beliggenheten til elva. Det gjøres oppmerksom på at det må foretas en arkeologisk registrering i planområdet for å avklare om tiltak i planområdet vil være i konflikt med automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminnelovens § 9.

4. Ber om at det tas kontakt for godkjennelse av utgifter og for å avtale tid 4.Dette er gjort for arkeologisk registrering. 16.12.15 Per Svein Han mener det er viktig å legge bru høyt 1. Ny bru vil ligge Liland for å redusere stigninger og for å eliminere høyere enn dagens fv. flomfaren på brua. For å unngå stenging av 456. Langenesveien i byggeperioden kan Gjennomgangstrafikk trafikken ledes gjennom boligfeltene gjennom boligfelt er Årosskogen og Langenesskogen. ikke ønskelig, bør unngås. 19.11.15 NVE NVE Region sør vil ikke behandle Ny bru over elva detaljreguleringsplaner med mindre det går forutsette bygget på tydelig frem av oversendelsesbrevet eller nivå slik at 200-års

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

annen direkte henvendelse at det er en flom ikke skal komme konkret problemstilling det ønskes bistand i berøring med brua. med. I denne saken kan vi ikke se at det er Bruløsningen vil mest bedt om slik bistand. NVE Region sør har sannsynlig ikke derfor ikke behandlet komme i konflikt med saken. Hvis det allikevel er behov for nevnte forhold. konkret bistand i saken kan NVE Region sør Mellom ny bru og kontaktes med en konkret forespørsel. Stauslandsveien foreslås vegen trukket bort fra elva på et kritisk parti der vegen i dag er utsatt for setninger. Gamle Stokkeland bru skal fjernes. Det ene landkaret lengst sør vil ikke bli fjernet da dette holder på massene. Det er kontakt med NVE. 23.11.14 Kystverket Kystverket Sørøst minner om at etablering Søgneelva er ikke av bruer over elver og innsjøer som er farbar med fartøy fra farbare med fartøy fra sjøen krever sjøen og Kystverket tillatelse fra Kystverket, jf. forskrift 3. blir dermed ikke desember 2009 nr 1449 om tiltak som involvert i krever tillatelse fra Kystverket § 1. Vi ber planarbeidet. om å bli involvert i planarbeidet dersom vårt myndighetsområde blir berørt av planarbeidet. 23.11.15 Eirik Ribe Han ber om å bli informert om planarbeidet Svv vil informere da han tror veganlegget vil gjøre stort berørte grunneiere, inngrep på hans eiendom. andre berørte og interesserte gjennom planprosessen. 24.11.15 Fylkesmanne Fylkesmannen peker på at planarbeidet bør Planarbeidet er i ns skje i samsvar med arealutnyttelsen vist i samsvar med Miljøvernavde overordnet plan. overordnet plan. ling i Vest- Det bør vurderes utvidelse av planområdet Agder fram til Langenes skole for å sikre helhetlig Via nova jobber med tilrettelegging for gående og syklende. strekket fra der Det er knyttet viktige naturverdier til reguleringsplan for fv. Søgneelva og dens bredder. Friluftslivet er 456 Stokkeland bru også viktig å ta hensyn til. Planprosessen stopper i sør-øst og

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

må organiseres slik at synspunkter fra barn forbi Langenes skole. og unge gis anledning til å delta og at Det har i planarbeidet hensynet til funksjonshemmede blir vært kontakt med Via ivaretatt. Eventuelle helsekonsekvenser skal Nova for å sikre at ny utredes. gang- og sykkelveg Hensynet til eventuelle fremmede møtes. Dette vil gi en plantearter og hindret spredning av god helhetlig løsning uønskede arter bes beskrevet. Planlagte frem til Langenes inngrep i elva eller elvebeltet må forelegges skole. fylkesmannen. Svv pålegges å følge forurensingsforskriften og støyforskriften. I Det utarbeides egen ROS-analysen må Svv beskrive farene for YM- plan som steinsprang og snøskred, flom og beskriver radonstråling. Arealer knyttet til fare, risiko naturmangfoldet, det eller sårbarhet skal avmerkes som er også innarbeidet i hensynssone med bestemmelser. planbeskrivelsen.

Barn og unges interesser er innarbeidet i planbeskrivelsen. I tillegg er det utarbeidet et eget notat om barn og unges interesser.

ROS-analysen er utført i henhold til NS5814:2008. 25.11.15 Norsk Søgneelva er fredet etter «Verneplan for Langenesveien fra Zoologisk vassdrag IV av 1991». I 100 meters beltet brua mot Langenes er Forening er det rikt biologisk mangfold. Beliggenhet tenkt opprettholdt. (Sørlandsavde og stor variasjon i vegetasjon og flora gjør Langenesveien forbi lingen), Norsk at vassdraget har meget stor verneverdi. Sebbetåa og Ornitolisk Søgneelva med kulturlandskapet utgjør en gamlebrua er tenkt forening viktig biotop for mange fuglearter og fjernet. Det kan (Kristiansand viltarter. Det er ikke ønskelig med to vegarealet og omegn parallelle veger og bruer. tilbakeføres til lokallag) og jordbruk. Nyanlegget Agder tar noe jordbruksareal botanisk og kantvegetasjon. forening v Odd Kindberg Naturmangfoldet er godt kjent innenfor

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

området. Det utarbeides egen plan med tiltak for bevaring av naturmangfoldet. 6.12.15 Jonas Holmen 1. Informerer om at den gamle brua er som 1,2 og 3: en propp i elven og fører til at vannstanden Elveløpet vil ikke bli stiger ekstra oppstrøms som fører til flom. snevret inn med ny bru. Gamlebrua er 2. Informerer om at vegen er en skoleveg tenkt fjernet. Brukaret for ca 10 barn ifra alder 1-14 år. i nord vil bli fjernet, mens brukaret i sør vil 3. Det hadde vært en fordel om at den nye bli værende. Dette bruen bygges uten å innsnevre elven slik at fordi dette holder på det blir en større flom problematikk plass massene. Det er fremover. Det er også en fordel om den utarbeidet en egen gamle hydrologisk rapport bruen sprenges og fjernes slik at vi blir for området.

mindre flom plaget fremover.

16.11.15 Gustav Han er enig i at det er behov for ny bru og NVE´s flomsonekart Johansen at ny vegtrase legges gjennom Myra slik bekrefter hans som foreslått. Lav bru over elva er han påstand om flomfare derimot uenig i. Når høy bru bygges kan ved lav bru. trafikken legges om Stokkelandskogen Planlagt bru tar høyde boligfelt eller ved å anlegge midlertidig veg for 200-års flom. fra brua, gjennom Myra og fram til Konsekvensutredning Langenesveien ved Kleiva. Med høy bru kan kreves ikke da trafikk på Gamle Årosvei passere under vegplanen vil i denne og kryss i området unngås. Videre hovedsak ligge peker han på flomfaren i Søgneelva og innenfor arealet avsatt skriver at gamlebrua sto under vann ei til vegformål i gang i 1976. Han mener dessuten at det er kommuneplanen. behov for konsekvensutredning siden arealene som nå er avsatt, er større enn de som i kommuneplanen er avsatt til vegformål.

16.11.15 Erik Lindås, 1.Informerer om at det er dårlig med 1.Tas til orientering. Alf Helge omkjøringsmuligheter i området. Repstad, Karl Det vil være viktig å se på alternative ruter Gustav for omkjøring for eksempel ved etablering Johansen av ny bru samt erosjonssikring av vegen da det antas at fv. 456 må stenges i perioder.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

2. Trafikksikkerhet blir vurdert som svært 2. Trafikksikkerhet er viktig. høyt prioritert i planarbeidet. 3. Dersom det velges å gå for alternativ 1 3. Det er kun (skarp sving og ned på eksisterende veg alternativ 2 som igjen), vil det fortsatt være samme jobbes videre med trafikkproblemene som er på denne vegstrekningen i dag. Ved å velge denne løsningen vil en også måtte ta følgende hensyn: glatt vegbane. Vegen på Stokkelandsiden ligger i skygge flere mnd hvert år, og da fryser det tidlig på. I svingen etter brua, er det flere biler som i dag ikke klarer svingen – selv med liten fart.

4. Har følgende forslag: start prosjektet 4. Tas til orientering. med å gjøre ferdig vegen fra Svv vil informere Langeneskleiva. Legg vegen igjennom myra berørte grunneiere, og nesten bort til det nye brufundamentet andre berørte og på Stokkelandsida. Legg deretter en interesserte gjennom provisorisk veg ned til eksisterende veg ved planprosessen. eksisterende bru. Dette vil føre til at en uforstyrret kan jobbe med ny bru og erosjonssikring uten noe hinder i hele byggeperioden. Foreslår også at dagens veg blir brukt som sykkelsti fra brua til Langeneskleiva. Ønsker gjerne en befaring sammen for å vise hvordan dette kan løses i praksis.

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

11 Vedlegg

1. Plankart 2. Reguleringsbestemmelser 3. ROS-analyse 4. Innkomne merknader 5. Barn og unges interesser 6. Støyrapport 7. Ingeniørgeologisk rapport 8. Vurdering av flom og erosjonsfare Søgneelva 9. Arkeologisk rapport 10. Geoteknisk rapport - ettersendes 11. Tegningshefte: sjekkes med Bård A-tegninger: Forside og tegningsliste B-tegninger: Oversiktstegning C-tegninger: Primærveg – plan og profil D-tegninger: Sekundærveg – plan og profil F-tegninger: Normalprofil W-tegninger: Grunnerverv Y-tegninger: Faseplaner K-tegninger

Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 456 Stokkeland bru, plan ID 201513

12 Kilder

Rapport geologi: Notat geologi, 01.03.17 Dokumentnavn: 20160301 Stokkeland bru_ingeniørgeologi.pdf Rapport geoteknikk: Rapport geoteknikk fv. 456 Stokkeland bru datarapport, 2017-03-20. Dokumentnavn: _ Kd208A-1 Stokkeland bru - Rapport til kontroll.pdf Rapport hydrologi: Vurdering av flom- og erosjonsfare langs Søgneelva ved Stokkeland bru og fv. 456, utført av Norconsult, 2017-07- 05 Dokumentnavn: Vurdering av flom- og erosjonsfare ved Stokkeland bru.pdf Rapport arkeologi: Arkeologiske registreringer fv. 456 Stokkeland bru gnr 17/18/201 /bnr m. fl. Søgne kommune, Ingunn Dahlseng Håkonsen, 1. juli 2016 Dokumentnavn: ArkReg-Søgne-15-09017.pdf Forprosjekts rapport: Forprosjekt prosjekt: fv. 456 Stokkeland bru parsell: Hp 2 km 10,66 – 11,90 Søgne kommune, 17. juli 2015. Dokumentnavn:FORPROSJEKT Fv. 456 STOKKELAND BRU.pdf