Årsmelding 2020

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsmelding 2020 Årsmelding 2018–2019 Norske Lakseelver NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2018-2019 | 1 Lakse- og innlandsfiskloven § 1.Lovens formål. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av Lakse- og innlandsfiskloven anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvanns- § 1.Lovens formål. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, inn- organismer forvaltes i samsvarlandsfisk med og deres naturmangfoldloven leveområder samt andre og ferskvannsorganismer slik at naturens forvaltes i samsvar med na- turmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer mangfold og produktivitetskal bevares. loven gi grunnlag Innenfor for utvikling disse avrammer bestandene skal med loven sikte gi på økt avkastning, til beste for rettig- hetshavere og fritidsfiskere. grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70 [email protected] www.lakseelver.no Forsidefoto: Hans Kristian Krogh Hanssen Design og produksjon: Millimeterpress as 2 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2015 Vi trenger både LEDER nye fargestifter og blank laks Det er et spesielt bakteppe når vi nå skal prø- av denne omsetningen går til andre tjenester Ragnhild Brennslett Styreleder 2018-2019 ve å komme med noen betraktninger rundt i lokalsamfunnet enn fiskekort eller fiskeleie villaksens framtid. Koronasmittesituasjonen er (overnatting, mat, transport, m.m.). Føringene uavklart, og ingen ser helt de menneskelige fra Klima- og miljødepartementet om at det og økonomiske langsiktige konsekvensene av nå må vurderes å ikke åpne for sjølaksefiske viruset. Sikkert er bare at mye er usikkert. i neste periode (2021-2026), er derfor kjær- Så vi får holde oss til det vi vet. De to siste komne, og viser at noen politikere følger med i laksefiskesesongene har vært spesielle. Inn- timen. Men, det hadde neppe kommet uten at siget fra havet er på et historisk lavmål, og en tydelig organisasjon hadde talt villaksens og høstingen i elvene bærer preg av dette. For- verdiskapingens sak. nuftige beskatningsregler har blitt satt av lokal Tilsvarende opplever vi at politikere mange forvaltning for å sørge for at det er nok gytefisk steder begynner å se at vi er nødt til å endre etter endt fiskesesong, men kostnadene lem- på ting om vi ikke skal rasere naturen til vi bare pes hele tiden over på de som faktisk prøver står tilbake med vannkraft og oppdrettslaks. å gjøre noe med situasjonen. Etter at gyte- Det er et langsiktig opplysningsarbeid som bestandsmålet ble innført som forvaltningsprin- krever en god strategi og mange tydelige stem- sipp, har elveeiere og sportsfisker trofast opp- mer. Vi elveforvaltere har gode allierte blant fylt sin del av oppgavene. Vi har sørget for at sportsfiskere og miljøvernere, og vi må trekke i det lille som er igjen av laksestammene, fortsatt lag. Grenseverdiene for trafikklyssystemet må kan danne grunnlaget for et videre sportsfiske endres, oppdretten må over i lukkede anlegg, og næringsutvikling langs elvene våre. effektkjøring i vannkraftverkene må minimeres, Og vi vet hvor problemene ligger. Vannkraft miljødesign må inn i alle revisjoner – og vedta- ødelegger smoltproduksjonen, oppdretten kene om gruvedumping i fjordene må skrotes. dreper smolten når den går til havs og den Da kan vi fortsette å rekruttere ungdom til et laksen som kommer tilbake, høstes blindt i langt liv som laksesportsfiskere, den fineste nøter langs hele kysten – uten å vite hvilken sommeraktivitet som finnes. Og vi kan si til de bestand den tilhører. På toppen av det hele som skal overta gården at de må sørge for å ta kommer vedtakene om gruvedumping i vare på laksen i elva, bare se hva vi har fått til. fjordene våre. Alt dette er politikk som hører Det har kostet kamp, men det har også sikret hjemme i en annen tidsalder og ikke i en tid evige verdier for dere og alle andre i samfunnet. hvor FNs naturpanel fastslår at vi holder på å Vi har all kunnskapen som trengs. Kanskje er utrydde mye av det naturmangfoldet vi har her det beste som kommer ut av koronakrisen, at på kloden. Vi trenger alle de laksebestandene flere og flere skjønner at avgjørelser på ett felt og all den laksen som skal til for å produsere et også får konsekvenser på mange andre. Myn- høstbart overskudd. Da må mye bli annerledes. dighetenes håndfaste håndtering av situasjo- I Norske Lakseelver er vi nå 109 medlems- nen gir faktisk håp om at vi kan få handlekraft lag og rundt 10 000 grunneiere som kjemper på andre områder også. for villaks, sjøørret og sjørøye. Laksefiske en Om vi vil, får vi det til. normal sommer i Norge genererer rundt 1000 årsverk og rundt 1,3 milliarder i omsetning. For oss er dette varige verdier som gjør at mange kan nyte godt av laksen. Om lag tre fjerdedeler NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2018-2019 | 3 Kongsfjordelva Sandfjordelva Botnelva Neiden Styret per 31.12.2019 Sekretariatet per 31.12.2019 Brennelva KIRKENES Lakseelva i Porsangen ALTA Eibyelva Altaelva Ragnhild Brennslett Torfinn Evensen STORSLETT Leder Generalsekretær TROMSØ Region Nordland [email protected] [email protected] 450 21 637 Laukhelle Lakselva 915 97 875 Mårelva Erik Sterud ANDSELV Aksel Hembre Fagsjef oppdrett Målselva Nestleder [email protected] Region Trønderlag 992 59 859 Rensåvassdraget [email protected] Tårstadvassdraget 926 64 059 Ayna Heilong Prosjektleder [email protected] Vidar Børretzen 416 48 394 Styremedlem Region Sørvestlandet Pål Mugaas [email protected] Kommunikasjonsansvarlig 979 88 354 [email protected] 915 68 229 Saltdalselva Karianne Johansen Styremedlem Håkon Berg Sundet Region Nord-Norge Fagsjef vannkraft Ranaelva [email protected] [email protected] 413 30 031 905 30 984 MO I RANA Røssåga Erik Skjævesland Drevja Harald Endresen Fusta Styremedlem Prosjektmedarbeider Vefsna Region Sør- og Østlandet [email protected] [email protected] 474 65 203 911 91 596 Sausvassdraget Urdvollvassdraget Vidar Skiri Styremedlem Region Nordvestlandet NAMSOS [email protected] Namsen 917 40 533 GRONG Steinsdalselva STEINKJER Gudbrand Gulsvik Ogna Styremedlem Verdalselva Norges Skogeierforbund Skauga Levangerelva Homla [email protected] Stjørdalselva TRONDHEIM 911 74 511 Nidelva Orkla Surna Gaula Bodhild Fjelltveit Oselva i Molde MOLDE Styremedlem Tressåa Toåa Eira SUNNDALSØRA Norges Bondelag Tennfjordelva ÅNDALSNES Driva Valldøla Måna [email protected] Hareidvassdraget Aureelva STRANDA 909 85 932 Innfjordselva Øyraelva Rauma Eidselva Strynselva STRYN Oldenelva Oselva Nausta Jølstra Gaula i Sunnfjord FØRDE Hjalma Årøyelva SOGNDAL Vikja Lærdalselva Nærøydalselva Vosso med Bolstadelva VOSS BERGEN Daleelva Tysseelva Granvinvassdraget Steinsdalselva Kinso Oselva Uskedalselva Lysakerelva Etneelva Sandvikselva OSLO Lierelva HAUGESUND Vikedalselva Suldalslågen Drammenselva Årdalselva STAVANGER Skienselva Numedalslågen Aagaardselva/Glomma Dirdalselva Figgjo Herrevassdraget Enningdalselva Dirdalselva LARVIK Håelva Kragerøvassdraget Ogna Bjerkremselva Storelva Hellelandsvassdraget Otra Nedre Nidelva Sokndalselva Mandals ARENDAL Åna-sira Kvina elva Tovdalselva Audna KRISTIANSAND MANDAL Søgne- og Songdalselva 4 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2018-2019 Kongsfjordelva Sandfjordelva Botnelva Neiden Brennelva KIRKENES Lakseelva i Porsangen ALTA Eibyelva Altaelva STORSLETT TROMSØ Laukhelle Lakselva Mårelva ANDSELV Målselva Rensåvassdraget Tårstadvassdraget ORGANISASJON Norske Lakseelver Saltdalselva – medlemslag og laksevassdrag per 31.12.2019 Ranaelva ▼ Elveeierlag ▼ Laksevassdrag ▼ Elveeierlag ▼ Laksevassdrag MO I RANA Røssåga Drevja Troms og Finnmark Namsenvassdraget Elveierlag Namsenvassdraget Fusta Vefsna Eiby JFF Eibyelva TOFA Nidelva i Trondheim Berlevåg JFF Kongsfjordelva Orkla Fellesforvaltning Orkla Sausvassdraget Lakselv Grunneierforening Lakselv Skauga Elveeierforening Skauga Urdvollvassdraget Kåfjord jeger- og fiskerforening Mathisvassdraget og Botnelv Stjørdalsvassdragets elveeierlag Stjørdalsvassdraget Neidenelvens Fiskefellesskap Neiden Verdalselva Fellesforvaltning Verdalselva NAMSOS Namsen Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget Ogna Grunneierlag SA Ogna Målselvvassdraget GRONG Homla elveierlag Homla (Hommelvikelva) Steinsdalselva Laukhelle Lakselva elveeierlag Laukhelle Lakselva STEINKJER Osen Elveeierlag SA Steinsdalselva Ogna Mårelva elveeierlag AL Mårelva Verdalselva Alta Laksefiskeri Interessentskap Alta Skauga Levangerelva Møre og Romsdal Homla Stjørdalselva Renså Utmarkslag Rensåvassdraget TRONDHEIM Aure Elveeigarlag Aureelva Nidelva Vardø sportsfisker- og Sandfjordelva (Båtsfjord) Orkla Driva Elveigarlag Driva Surna Gaula jegerforening Oselva i Molde MOLDE Eira Elveeigarlag Eira Tressåa Toåa Brennelva Grunneierforening Brennelva Eira SUNNDALSØRA Hareid Elveeigarlag Hareidselva Tennfjordelva ÅNDALSNES Driva Valldøla Måna Hareidvassdraget Aureelva STRANDA Innfjord Elveeigarlag Innfjordelva Innfjordselva Nordland Øyraelva Rauma Måna Elveeigarlag Måna FUSAM forvaltningslag Fusta Eidselva Strynselva STRYN Osenvassdraget Fiskelag Osenvassdraget Oldenelva Nedre Ranaelva Forvaltningslag Ranaelva Oselva Nausta SA Rauma elveeierlag SA Rauma Jølstra Gaula i Sunnfjord FØRDE Saltdal Elveeierlag Saltdalselva Stordalselva Elveeiergerlag Stordalselva Hjalma Årøyelva SOGNDAL Tårstadvassdragets Fiskelag Tårstadvassdraget Surna Elveierlag Surna Vikja Lærdalselva Tennfjord Elveeigarlag Tennfjordelva Nærøydalselva Plahtes Eiendommer Urvollvassdraget Vosso med Bolstadelva Vefsnavassdragets
Recommended publications
  • NASCO Rivers Database Report by Jurisdiction
    NASCO Rivers Database Report By Jurisdiction Photos courtesy of: Lars Petter Hansen, Peter Hutchinson, Sergey Prusov and Gerald Chaput Printed: 17 Jan 2018 - 16:24 Jurisdiction: Canada Region/Province: Labrador Conservation Requirements (# fish) Catchment Length Flow Latitude Longitude Category Area (km2) (km) (m3/s) Total 1SW MSW Adlatok (Ugjoktok and Adlatok Bay) 550218 604120 W N Not Threatened With Loss 4952 River Adlavik Brook 545235 585811 W U Unknown 73 Aerial Pond Brook 542811 573415 W U Unknown Alexis River 523605 563140 W N Not Threatened With Loss 611 0.4808 Alkami Brook 545853 593401 W U Unknown Barge Bay Brook 514835 561242 W U Unknown Barry Barns Brook 520124 555641 W U Unknown Beaver Brook 544712 594742 W U Unknown Beaver River 534409 605640 W U Unknown 853 Berry Brook 540423 581210 W U Unknown Big Bight Brook 545937 590133 W U Unknown Big Brook 535502 571325 W U Unknown Big Brook (Double Mer) 540820 585508 W U Unknown Big Brook (Michaels River) 544109 574730 W N Not Threatened With Loss 427 Big Island Brook 550454 591205 W U Unknown NASCO Rivers Database Report Page 1 of 247 Jurisdiction: Canada Region/Province: Labrador Conservation Requirements (# fish) Catchment Length Flow Latitude Longitude Category Area (km2) (km) (m3/s) Total 1SW MSW Big River 545014 585613 W N Not Threatened With Loss Big River 533127 593958 W U Unknown Bills Brook 533004 561015 W U Unknown Birchy Narrows Brook (St. Michael's Bay) 524317 560325 W U Unknown Black Bay Brook 514644 562054 W U Unknown Black Bear River 531800 555525 W N Not Threatened
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Rosseland Park
    Planbeskrivelse Detaljregulering av Rosseland Park i Kristiansand kommune PlanID 201901 Type: Detaljregulering Saksbehandler: Ellinor Borgi Utarbeidet: Planfolket AS Utgitt: 11.10.2019 – sist revidert: 20.05.2020, 09.09.2020 1 | Side Innholdsfortegnelse Bakgrunn ................................................................................................................................................. 4 Politiske vedtak ....................................................................................................................................... 4 Planavgrensning ...................................................................................................................................... 5 Beskrivelse av dagens situasjon .............................................................................................................. 6 Bebyggelse og grunneierforhold ......................................................................................................... 6 Næringsstrukturer ............................................................................................................................... 7 Naturkvaliteter .................................................................................................................................... 7 Befolkning og eksisterende bebyggelse .............................................................................................. 8 Kulturminner ....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringveg Vige-Volleberg
    Stemtjønn Y 434000 Y 437500 Y 441000 Y 444500 StemtjønnStemtjønn SkiftingstjønnSkiftingstjønn Topdalsfjorden Stemtjønn Gillsvann Rauvasstjønn Sandvika Aktjønn Kyrtjønn O Tvitjønn tra L o nn3a m Kutjø 0 t Kutjønna3 jø F n LANGEMYR n Katterumpa MoradstjønnMoradstjønn Bergsvann F v. 18 FAGERHOLT Mumletjønn Slogdalstjønna Grunnevann Stokkebøtjønn Lille Gratjønn 03 Lille Gratjønn F3 Ytre Bergsvann e Stitjønn nnan Lindtjønn Øygardstjønn vitjø Kroktjønn GratjønnGratjønn Fluetjønn re T R Hestnestangen Øv Bjortjønn Svarttjønn Nedre Tvitjønnane v Tigetjønn Lomtjønn Straisvann . SvarttjønnSvarttjønn Straisvann Litjønn Langetjønn 9 BorglitjønnBorglitjønn Grundetjønn Tretjønn Grundetjønn KRISTIANSAND KOMMUNE a F Magnusdalstjønna F v 3 Magnusdalstjønna 1 l 03 TOPDALSFJORDEN e Raudetjønn Øvre Jegersbergvann s Kolåstjønn Bervann l 1 a 6 SØDAL d 4 g F n o Store Geittjønn S Krokevann GIMLEKOLLEN StoreStore Geittjønn Geittjønn JEGERSBERG Songdalselva 3 VOLLEVANN 0 3 Øvre Hellerstøvann F R v . 9 Hestehola LilleLille Geittjønn Geittjønn O T NARVIGA R Nedre Jegersbergvann Børustjønn A Nedre Hellerstøvann Straisvann Hellersvann Kabretjønn Igletjønn 03 F3 Tjuvtjønn F3 BYMARKA F 1 E18 E18 X 6447000 Bånetjønn E18 Anestjønn VIGE HestvannHestvann 3 Hesttjønn 0 3 F Kvislevann 1 7 Nodeland 4 Frydenlund R 303 FrydenlundTjuvtjønn F KJÆRRANE Grotjønn Madsestjønn Svarttjønn F Madsestjønn 2 E18 Nodeland 5 K R a I F lv S O 4 e BANEHEIA ls T F a 6 Nodeland T 1 d KROSSEN R 12 Son g 1 Songdalselva I Hestefallstjønn A LUND A Jentetjønn N Hestetjønn S A R 9 F23 N K O GRIM T
    [Show full text]
  • Horing2014-14364 Uttalelse Fra Fylkesmannen I Vest-Agder, Oppsummering Av Høringsuttalelser.Pdf
    Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Birgit Solberg Deres ref.: 10.09.2015 Vår dato: 09.10.2015 Tlf.: 38 17 62 12 Vår ref.: 2014/4897 Arkivkode: 443.2 Miljødirektoratet [email protected] Sendes kun som e-post. Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2016 - Høringsuttalelser Vest-Agder Vedlagt ligger de innkomne høringsinnspillene til forslag til fiskereguleringer. Vi har også lagt ved et sammendrag av høringsinnspillene. Under følger Fylkesmannens kommentarer til de innkomne høringsinspillene. For elvene som ikke har fått innspill i denne høringsrunden viser vi til våre vurderinger i første høringsrunde, som ble sendt inn i mars. Fylkesmannens kommentarer til innkomne forslag: Generelt (uttalelser som går over flere elver) Vest-Agder Grunneier- og Sjølaksefiskelag forslår forbud mot markfiske og mothaker. Fylkesmannen kan ikke se at det er nødvendig med et generelt forbud mot markfiske og mothaker på fiskekrokene. Et slikt forbud bør eventuelt settes der det er påbudt med gjenutsetting, eller der man har spesielle problemer med kroking av fisk og at skadet fisk gjenutsettes. Søgne- og Songdalselva (022.1Z) Søgne- og Songdalselva er en sein elv når det gjelder oppgang av laks, og dagens fiskesesong er for tidlig i forhold til oppgangen. Ukefangstene gjennom sesongen viser at kun 10-20 % av fangsten tas innenfor fisketiden for laks. Gjenutsettingsraten ligger for det meste på over 90 %. Fiskesesongen bør tilpasses slik at det er en reell mulighet til å fiske laks innenfor sesongen. Vi støtter derfor lagets forslag om å få fiske frem til 31.08. Alternativt anbefaler vi at sesongen forskyves med to uker. Fangststatistikken fra de siste 5 årene viser imidlertid at det er liten risiko for at det vil bli tatt fangster av betydning i juni og juli.
    [Show full text]
  • Universitetet I Bergen
    ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 104/1999 Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 av Bjørn T. Barlaup, Arne Fjellheim, Sven-Erik Gabrielsen, Einar Kleiven og Øyvind Kaste Etter oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder Bergen, mars 1999 Rapport nr 104/1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) ZOOLOGISK INSTITUTT TELEFON 55 582236 UNIVERSITETET I BERGEN TELEFAX 55 589674 ALLÉGT 41, 5007 BERGEN RAPPORT–TITTEL: DATO: Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i 22.02.99 Songdalselva, 1998 FEM EMNEORD: FIVE SUBJECT ITEMS: Vannkjemi Water chemistry Forsuring Acidification Kalking/skjellsand Liming/shellsand Sjøaure Seatrout Bunndyr fauna Invertebrate fauna FORFATTERE: GEOGRAFISK OMRÅDE: Bjørn T. Barlaup1, Arne Fjellheim1, Sven Erik Vest-Agder Gabrielsen1, Einar Kleiven2 og Øyvind Kaste2 1) LFI, Bergen 2) NIVA-Sørlandsavd., Televeien 1, 4890 Grimstad OPPDRAGSGIVER: ANTALL SIDER: 46 Fylkesmannen i Vest-Agder 2 Forord Fylkesmannen i Vest-Agder ba i brev av 21. april 1998 om forslag til statusundersøkelser i Songdalsvassdraget. På grunnlag av et felles forslag til undersøkelsesprogram ble NIVA- Sørlandsavdelingen og LFI, Universitetet i Bergen i brev fra Fylkesmannen 7.mai 1998, bedt om å foreta undersøkelsene. LFI har hatt ansvaret for de biologiske undersøkelser som har omfattet vurdering av fiskebestandene, gjelleprøver og bunndyrsamfunnet. NIVA har hatt ansvaret for de vannkjemiske undersøkelsene og aldersbestemmelsen av fiskematerialet. De kvantitative analysene av aluminium på fiskegjellene er utført ved Laboratorium for Analytisk kjemi (LAK) ved Norges Landbrukshøgskole. De fiskebiologiske undersøkelsene ble utført den 21. april 1998 (gjelleprøver) og i perioden 28-30. september 1998 (ungfiskundersøkelser og gjelleprøver). Innsamlingen av bunndyr ble utført den 3.
    [Show full text]
  • Riverine Inputs and Direct Discharges to Norwegian Coastal Waters – 2015
    ENVIRONMENTAL MONITORING M-634 | 2016 Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters – 2015 Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters – 2015 | M-634 COLOPHON Executive institution NIVA – Norwegian Institute for Water Research NIVA Report 7098-2016 Project manager for the contractor Contact person in the Norwegian Environment Agency Øyvind Kaste Eivind Farmen M-no Year Pages Contract number 634 2016 86 (210) 16078016 Publisher The project is funded by NIVA Norwegian Environment Agency Author(s) Eva Skarbøvik (NIBIO), Ian Allan (NIVA), Per Stålnacke (NIBIO), Tore Høgåsen (NIVA), Inga Greipsland (NIBIO), John Rune Selvik (NIVA), Liv Bente Schanke (NIVA), Stein Beldring (NVE) Title – Norwegian and English Elvetilførsler og direkte tilførsler til norske kystområder – 2015 ISBN: 978-82-577-6833-1 Riverine Inputs and Direct Discharges to Norwegian Coastal Waters - 2015 Summary – sammendrag Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2015 have been estimated in accordance with the OSPAR Commission’s principles. Nutrients, metals and organic pollutants have been monitored in rivers; discharges from point sources have been estimated from industry, sewage treatment plants and fish farming; and nutrient inputs from diffuse sources have been modelled. Trends in riverine inputs have been analyzed, and threshold concentration levels investigated. Rapporten presenterer resultater fra Elvetilførselsprogrammet i 2015. Næringsstoffer, metaller og organiske miljøgifter er overvåket i norske elver, mens punktutslipp er beregnet fra industri, renseanlegg og akvakultur. Tilførsler av næringsstoff fra diffuse kilder er beregnet ved hjelp av TEOTIL-modellen. Trender i tilførsler fra utvalgte elver er beskrevet. Konsentrasjoner over gitte grenseverdier er funnet for både metaller og organiske miljøgifter i enkelte elver.
    [Show full text]
  • Distribution of Non-Native Brook Trout (Salvelinus Fontinalis) Across Norwegian Waterbodies – Is It an Invasive Species?
    Fauna norvegica 2018 Vol. 38: 1-8 Distribution of non-native brook trout (Salvelinus fontinalis) across Norwegian waterbodies – is it an invasive species? Trygve Hesthagen1, Geir H. Bolstad1 and Einar Kleiven2 Hesthagen T, Bolstad GH and Kleiven E. 2018. Distribution of non-native brook trout (Salvelinus fontinalis) across Norwegian waterbodies – is it an invasive species? Fauna norvegica 38: 1-8. Non-native brook trout (Salvelinus fontinalis MITCHILL, 1815) was introduced into Norway in 1883. However, it was not until the late 1970s that this acid-tolerant salmonid species was stocked into many acidified lakes that many populations became established. In 2004, all brook trout stocking in Norway ceased. In this study, we surveyed the distribution of brook trout in Norwegian water bodies. A totally of 202 self-sustaining populations were identified, mostly in unregulated lakes (n=101), streams (n=71) and also to some extent in reservoirs (n=25). Only four populations were found in inland rivers, and one population in a river with Atlantic salmon (Salmo salar L.). Localities with brook trout covered a wide range of altitudes and sizes. Analyses of time-series catches in sympatric populations of brown trout (Salmo trutta L.) and brook trout from 12 lakes (1997-2012) revealed a strong decline in brook trout stocks. A similar development in abundance has also emerged from other studies in recent years. Generally, lake-dwelling brook trout is regarded as a low-risk species with respect to invasiveness. However, brook trout/brown trout interactions may be habitat-specific, as brook trout may dominate in small and relatively cold streams.
    [Show full text]
  • (Merknader Til Vedlegg Til § 2 I Forskrift Om Fiske Etter Anadrome Laksefisk I
    Vedlegg 2 (Merknader til vedlegg til § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag) Oslo og Viken Glomma (ink Aagaardselva) (002.Z) Nedre Glomma Og På generell basis støtter NGOFA forslaget fra Miljødirektoratet. Omland Fiskeadministrasjon (NGOFA) Sarpsborg og Omegn JFF Foreningen uttalelser seg til bare om reglene for Glomma og Aagaardselva. Når det gjelder Glomma har foreningen ingen merknader til forslaget til nye forskrifter. I Aagaardselva gir foreningen full tilslutning til den foreslåtte forskriften, selv om forslaget fraviker vesentlig fra dagens regler. I dagens forskrift er all hunnlaks over 70 cm fredet hele sesongen. Gytebestandsmålet er oppnådd med god margin, noe som ikke gjenspeiles i dagens regler med hensyn på beskatning. Foreningen støtter derfor forslaget til ny forskrift som åpner for mer beskatning og som samtidig er lettfattelig. I dag er reglene meget omfattende og kompliserte. Spesielt byr det på problemer å overholde påbudet om utsetting av nygått, blank hunnlaks. Hvis det skulle bli behov for innstramming senere er det er mer hensiktsmessig å korte inn fisketida, enn å sette ut hunnlaks i form av catch and release. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Gjersjøelva (005.4Z) Oppegård JFF Foreninga har tidligere spilt inn ønske om fisketid i Gjersjøelva. Foreningen ønsker at fisketida settes fra 15.06 til 30.09. Tidligere var den fra 1.06-30.6 og fra 1.8 til 15.10. De peker på at fiske i oktober vil forstyrre gytingen. Videre påpekes det at forslaget har uteglemt fisketid for laks i Gjersjøelva. I dag er det tillatt å fiske laks innenfor fisketida for sjøørret.
    [Show full text]
  • 4501 200Dpi.Pdf (603.0Kb)
    REPORT SNO 4501-2002 Acidification and Atlantic salmon: critical limits for Norwegian rivers Miljøverndepartementet Fagrapport nr 111 50 20 40 18 30 16 20 14 tonn , -1 L 10 12 q e µ 0 10 , -10 8 ANC -20 6 -30 4 Anadromous fish -40 2 -50 0 1875 1900 1925 1950 1975 2000 2025 Norwegian Institute for Water Research REPORT Main Office Regional Office, Sørlandet Regional Office, Østlandet Regional Office, Vestlandet Akvaplan-NIVA A/S P.O. Box 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 N-0411 Oslo N-4879 Grimstad N-2312 Ottestad N-5008 Bergen N-9005 Tromsø Norway Norway Norway Norway Norway Phone (47) 22 18 51 00 Phone (47) 37 29 50 55 Phone (47) 62 57 64 00 Phone (47) 55 30 22 50 Phone (47) 77 68 52 80 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 68 05 09 Internet: www.niva.no Title Serial No. Date Acidification and Atlantic salmon: critical limits for Norwegian 4501-2002 28.02.2002 rivers Report No. Sub-No. Pages Price O-20191 61 Author(s) Topic group Distribution Frode Kroglund Acid precipitation Richard F. Wright Carolyn Burchart Geographical area Printed Norway NIVA Client(s) Client ref. Directorate for Nature Management (DN) Contract 01040650 Abstract An analysis of water chemistry and salmon population status based on data for 1993-94 shows that of 73 salmon rivers in Norway, 23 have extinct populations and an additional 22 have affected populations.
    [Show full text]
  • Tiltaksprogram Mandal-Audna Vannområde
    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Mandal - Audna Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................. 3 2. Om tiltaksprogrammet ......................................................................................................................... 4 2.1. Vannområdet vårt ......................................................................................................................... 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 7 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 7 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................. 8 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ....................................................................... 10 4.1 Avløpsvann ................................................................................................................................. 11 4.2 Landbruk ..................................................................................................................................... 16 4.3 Beskyttelse av drikkevann .......................................................................................................... 18 4.4 Klimatilpasning ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • KDP1406-1.Pdf
    Stemtjønn Y 434000 Y 437500 Y 441000 Y 444500 StemtjønnStemtjønn SkiftingstjønnSkiftingstjønn Topdalsfjorden Stemtjønn Ruiner Gillsvann Rypestøl Rauvasstjønn Sandvika Aktjønn Kyrtjønn O Tvitjønn tra L o nn3 a Øvre Blokkedal m Ruiner Kutjø 0 t Kutjønna3 jø F n LANGEMYR n Katterumpa MoradstjønnMoradstjønn Bergstølhytta Bergsvann Bergstølhytta F v. 18 FAGERHOLT Mumletjønn Slogdalstjønna Grunnevann Nedre Blokkedal Idrettsplass Stokkebøtjønn 3 LilleLille GratjønnGratjønn F30 Travbane Ytre Bergsvann e Stitjønn nnan Lindtjønn Øygardstjønn vitjø Kroktjønn Gratjønn Fluetjønn e T R Hestnestangen Gratjønn Øvr Bjortjønn S Nedre Tvitjønnane Svarttjønn o Lomtjønn v n Tigetjønn g Straisvann . Svarttjønn d Straisvann Litjønn Langetjønn 9 Lekeplass Svarttjønn a le n BorglitjønnBorglitjønn Trafo Grundetjønn Tretjønn Grundetjønn KRISTIANSAND KOMMUNE a F Magnusdalstjønna F v 3 Magnusdalstjønna 1 l 03 TOPDALSFJORDEN e Raudetjønn Øvre Jegersbergvann s Kolåstjønn Bervann l 1 a 6 SØDAL d 4 g F n o Store Geittjønn S Krokevann GIMLEKOLLEN StoreStore Geittjønn Geittjønn JEGERSBERG Songdalselva 3 VOLLEVANN 0 3 Øvre Hellerstøvann R F S v o . 9 Hestehola Lille Geittjønn n Lille Geittjønn g O NARVIGA d T Børustjønn a R Nedre Jegersbergvann le A n Nedre Hellerstøvann Straisvann Hellersvann Kabretjønn Igletjønn 03 F3 Tjuvtjønn F3 BYMARKA F 1 E18 E18 X 6447000 Bånetjønn E18 Anestjønn VIGE HestvannHestvann 3 n 0 Hesttjønn e 3 F mm Kvislevann e 1 t 7 s e Nodeland n k 4 k Frydenlund n R 03 FrydenlundTjuvtjønn jø a F3 t b o i Grotjønn r k KJÆRRANE G s Svarttjønn F Madsestjønn
    [Show full text]
  • Behandling Av Høringsuttalelser
    Saksframstilling Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen 2011-2020: Behandling av høringsuttalelser. Høringsforslaget til sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen 2011-2020 har vært på høring i ATP-kommunene og andre berørte instanser/organisasjoner. En sammenfatninga av høringsuttalelsene samt ATP-sekretariatets behandling av disse. Planforslaget har i hovedsak fått tilslutning, men ATP- sekretariatet foreslår å justere planen på en del punkter på grunnlag av høringsuttalelsene. ATP-sekretariatets egne endringer finnes i slutten av dokumentet. Det har kommet høringsinnspill fra følgende kommuner/fylkeskommuner: Vennesla kommune: Bygg- og miljøutvalget og Kommunestyret Søgne kommune: Formannskapet og Kommunestyret Kristiansand kommune: Byutviklingsstyret og Formannskapet Songdalen kommune: Planutvalget, og Kommunestyret Lillesand kommune: Formannskapet og Bystyret Birkenes kommune: Kommunestyret I tillegg har det kommet høringsinnspill fra følgende instanser/organisasjoner: Vennesla kommune: Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet Fylkesmannen i Vest-Agder: Miljøvernavdelingen Folkehelseforum Kristiansand: Arbeidsutvalget og Folkehelseforum Midt-Agder friluftsråd Norsk Zoologisk Forening, Sørlandsavdelingen, Norsk Ornitologisk Forening, Kristiansand lokallag og Agder Botaniske Forening (samlet uttalelse) Fagpersoner ved UiA Agder naturmuseum og botaniske hage Naturvernforbundet i Søgne Naturvernforbundet i Kristiansand FAU Havlimyra skole, FAU Justvik og Erkleiv skole, Justvik velforening Ålefjær vel Justvik Vel Søgne kommunale
    [Show full text]