DOCSLIB.ORG

Varsel Om Igangsetting Av Detaljregulering for Åros Barnehage Og Tilgrensende Friområde - Søgne Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Varsel Om Igangsetting Av Detaljregulering for Åros Barnehage Og Tilgrensende Friområde - Søgne Kommune Til naboer, grunneiere og andre berørte instanser Vår ref.: AR/0118 Deres ref.: Kristiansand 14.03.18 VARSEL OM IGANGSETTING AV DETALJREGULERING FOR ÅROS BARNEHAGE OG TILGRENSENDE FRIOMRÅDE - SØGNE KOMMUNE I henhold til plan- og bygningslovens § 12-8 varsles det om igangsetting av planarbeid. Teal Landskap AS er engasjert av Søgne kommune for å detaljregulere Åros barnehage og tilgrensende friområde. Formålet med reguleringen er å sikre barnehagen tilstrekkelig uteareal overensstemmende med normtall, få parkeringsdekning i henhold til kommuneplanens krav og byggehjemmel for eksisterende bygningsmasse samt en mindre reserve. Oppstartsmøte med arealenheten ble gjennomført den 5. mars 2018. Det blir arrangert informasjonsmøte i grendehuset på Åros den 3. april kl. 18.00 Kommentarer og opplysninger, som kan ha betydning for planleggingen, sendes som brev til Teal Landskap AS, Odderhei Terrasse 12, 4639 Kristiansand, eller som e-post til [email protected] innen 21. april 2018 Kopi sendes til Søgne kommune, Arealenheten, Postboks 1051, 4682 Søgne, eller [email protected]. Merk gjerne uttalelsen med Detaljregulering Åros barnehage. Bemerkninger vil bli referert og kommentert når saken legges fram til politisk behandling. Planområdet/avgrensning/planstatus Planområdet er snaue 13 dekar stort og omfatter del av reguleringsplan for Åros felt D. Arealet er regulert til grendehus/barnehage, balløkke, parkering og friområde. I kommuneplanen er arealet avsatt til eksisterende bygeområde. Kommuneplankartet: http://webhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/1018/2012- 2020/Dokumenter/kommuneplan_2007-2016_med%20koter.pdf Utsnitt kommuneplan: Som det fremgår av plankartet under, er arealet som er regulert til barnehage svært begrenset. Eksisterende bebyggelse går ut over regulert byggeområde. Det samme gjelder barnehagens uteareal. Parkeringsplassene ligger stort sett i regulert friområde, mens adkomstveien i hovedsak er i overensstemmelse med gjeldende plan, men opparbeidet i smaleste laget. Utsnitt av gjeldende reguleringsplan for området: http://webhotel3.gisline.no/Webplan_1018/gl_planarkiv.aspx?planid=19890815 Gjeldende plan for boligområdet rundt: http://webhotel3.gisline.no/Webplan_1018/gl_planarkiv.aspx?planid=19870205 Planavgrensning og mulig utvidelse Vestre del av friområdet er terrengjustert, og det er opparbeidet en ballbinge der. Bingen er dårlig vedlikeholdt og trenger oppgradering. Det er ellers ingen tilrettelegging for bruk. Østre del av friområdet er dels sumpig mark. Mot syd er terrenget bratt fjell. Før utbyggingen var der et liten tjern nord for bingen. Avrenningen gikk i østlig retning. Dreneringen av området er mangelfull. Friområdet langs sydsiden har verdifull trevegetasjon. I øst ved eiendommene nummer 33 - 39 er det meste hugget ut. Planområdet ligger som en forsenkning i terrenget avgrenset til boligtomter på tre kanter og offentlig vei på den fjerde. Det er stiforbindelse inn i og gjennom planområdet. Utvidelsen av barnehagetomta er tenkt mot øst og syd. I syd er det aktuelt å innlemme dagens parkeringsplass i uteområdet, og disponere dette til uteplass for de minste. Ny og forbedret parkering kan løses dels på eksisterende i vest og dels på en utvidelse i retning ballbingen. Grunnforholdene er vanskelige på deler av området i vest. Dette vises klart i form av betydelig setninger på parkeringsplassen ved inngangen. Utvidelse i øst kan skje ved å innlemme mer av det våte partiet samt arealene inn til fjellet i sydøst og syd. Barna vil da få tilgang til naturterreng innenfor gjerdet. Det kan bli aktuelt å legge ny stiforbindelse langs barnehagens gjerde i nord. En foreløpig avgrensning for barnehagen er vist med grønn strek på kartbilaget under. Regulert barnehagetomt sees som et sort rektangel der en del av bygningsmassen ligger i friområdet. All parkering foreslås flyttet til inngangssiden. Formålet med planarbeidet Hensikten er å bringe barnehagen i samsvar med gjeldende regelverk. Uteareal er dårlig, skyggefullt og alt for lite. Kapasiteten er i dag 82 barn. Det bør tas høyde for en økning til ca. 100. Tomtebehovet er da ca. 5 dekar. Parkeringsdekningen skal etter kommuneplanens normtall være minimum 35 plasser. Det skal også beregnes plass for HC-parkering. Dagens bygningsmasse ligger dels utenfor regulert byggetomt. Ny byggegrense må sikre at all bebyggelse kommer innenfor. Det er ikke planlagt utvidelse av selve barnehagebygget, men det mangler en god løsning for plassering av barnevogner - sovebu/ vognskjul. Egnet bod for avfallshåndtering bør også få plass av hensyn til hygiene og av brannhensyn. Konsekvensutredning: Tiltaket medfører omdisponering av arealer regulert til friområde. Hensynet til å bevare friområder inntakt står opp mot statens pålegg om å sikre tilstrekkelig og anvendbart uteareal for barnehager. Normalt skal det svært gode grunner til for å omdisponere regulerte friområder. I dette tilfellet vil det være slik at arealene fortsatt vil være tilgjengelige for allmenheten utenfor barnehagens åpningstider. Opparbeidelsen vil gi mange nye muligheter for lek og utfoldelse utover det dagens situasjon tilbyr. Utover stiforbindelser er det lite som tyder på aktiv bruk av det aktuelle arealet i dag. Det foretatt en vurdering i forhold til Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan og bygningsloven §§ 2 – 4. Ønsket utvikling er i strid med gjeldende plan ved at del av friområdet er tenkt omdisponert. Omdisponering kommer i begrenset grad i konflikt med tilgangen til lek og oppholdsareal og i liten grad i konflikt med bevaring av grønnstruktur. Kommunen mener at planarbeidet bør gis en begrenset konsekvensvurdering for de aktuelle hensyn. Videre planprosess Etter orienteringsmøtet vil det videre planarbeidet bli stilt i bero inntil høringsfristen utløper. Uttalelsene vil bli gjennomgått og vurdert i møte med kommunen. Spørsmål og innspill underveis vil selvsagt bli besvart, men det er bare skriftlige uttalelser – brev eller e-post - som følger saken videre. Det tas sikte på å rekke førstegangs behandling innen sommerferien. Nærmere opplysninger om planarbeidet kan fås ved henvendelse til Teal Landskap AS. Varsel om igangsatt planarbeid er annonsert i Fedrelandsvennen fredag 16. mai. Meldingen er også tilgjengelig på https://www.sogne.kommune.no Vedlegg: 1. Annonse i Fædrelandsvennen 16.04.18 2. Referat fra oppstartsmøte med kommunen 3. Oversiktskart 4. Hva sier lovverket Med vennlig hilsen Anders Ravnaas Teal Landskap AS Telefon: 41 60 27 09 Odderhei Terrasse 12, 4639 Kristiansand e-post til [email protected] Vedlegg 1: Annonse i Fædrelandsvennen, 16.03.18 DETALJREGULERING ÅROS BARNEHAGE SØGNE KOMMUNE Melding om igangsetting av planarbeid i henhold til plan- og bygningsloven §§ 12-3 og 12-8 Teal Landskap AS er engasjert av Søgne kommune for å detaljregulere Åros barnehage og tilgrensende friområde. Planområdet er snaue 13 dekaar stort og omfatter del av reguleringsplan for Åros felt D. Arealet er regulert til grendehus/barnehage, balløkke, parkering og friområde. Formålet med reguleringen er å skaffe barnehagen tilstrekkelig uteareal overensstemmende med normtall, få parkeringsdekning i henhold til kommuneplanens krav og byggehjemmel for eksisterende bygningsmasse samt en mindre reserve. Oppstartsmøte med arealenheten ble gjennomført den 5. mars. Det blir arrangert informasjonsmøte i grendehuset på Åros den 3. april kl. 18.00 Meldingen er også tilgjengelig på https://www.sogne.kommune.no/ Kommentarer og opplysninger, som kan ha betydning for planleggingen, sendes som brev til Teal Landskap AS, Odderhei Terrasse 12, 4639 Kristiansand, eller som e-post til [email protected] innen 21. april 2018 Teal Landskap AS Telefon: 41602709 AREALENHETEN TEAL LANDSKAP AS Odderhei terrasse 12 4639 KRISTIANSAND S Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2018/1204 - Anne Marit Tønnesland L12 05.03.2018 11635/2018 Referat fra oppstartsmøte - detaljregulering av Åros barnehage Til stede: Anne Marit Tønnesland, Søgne Kommune, arealenheten Vibeke Wold Sunde, Søgne kommune, arealenheten Frode Trelsgård, Søgne kommune, eiendomsavdelingen Eva Hauger Gjersvold, Søgne kommune, enhetsleder barnehage Dag Røise, Søgne kommune, rådmannens stab Anders Ravnaas, Teal Landskap AS Hedda Noda Galteland, Teal Landskap AS Møtereferat Alle deltakerne sendes til: Møtetid og sted: Torsdag 1. mars 2018 kl. 13-14. Rådhuset i Søgne kommune Planinitiativ: Initiativet gjaldt i utgangspunktet utvidelse av uteområdene for henholdsvis Torvmoen, Sjøstjerna og Åros barnehage. Underveis i møtet ble det klart at det kun var forholdene rundt Åros barnehage som var avklart. Referatet omhandler av den grunn kun Åros barnehage. Når det er besluttet hva som ønskes gjennomført for de øvrige barnehagene, kan kommunen komme med ytterligere opplysninger i forhold til dette, og det kan evt. avtales et nytt oppstartsmøte. Initiativet gjelder detaljregulering med begrenset konsekvensutredning. Arkivsaksnummer: 2018/1204 Plan ident: PlanID Tiltakets adresse: Årosveien 220, GB 20/230. Planens formål: Legge til rette for en utvidelse av eksisterende barnehage, både bygningsmessig og uteområdene. Det ble nevnt en utvidelse til 100 barn, uten at dette er fastsatt. Planavgrensning: Det forelå enighet rundt planavgrensningen. Kommunen sender over SOSI fil i henhold til denne. Saksopplysninger: Saksbehandler: Daniel Holm, tlf. 97 99 03 45, e-post: [email protected] Planforslaget er ikke behandlet som prinsippavklaring i Plan- og miljøutvalget. Planfaglig ansvar: Teal Landskap AS Kontaktpersoner: Anders Ravnaas, tlf. 41
Load more

Recommended publications
  • NASCO Rivers Database Report by Jurisdiction
    NASCO Rivers Database Report By Jurisdiction Photos courtesy of: Lars Petter Hansen, Peter Hutchinson, Sergey Prusov and Gerald Chaput Printed: 17 Jan 2018 - 16:24 Jurisdiction: Canada Region/Province: Labrador Conservation Requirements (# fish) Catchment Length Flow Latitude Longitude Category Area (km2) (km) (m3/s) Total 1SW MSW Adlatok (Ugjoktok and Adlatok Bay) 550218 604120 W N Not Threatened With Loss 4952 River Adlavik Brook 545235 585811 W U Unknown 73 Aerial Pond Brook 542811 573415 W U Unknown Alexis River 523605 563140 W N Not Threatened With Loss 611 0.4808 Alkami Brook 545853 593401 W U Unknown Barge Bay Brook 514835 561242 W U Unknown Barry Barns Brook 520124 555641 W U Unknown Beaver Brook 544712 594742 W U Unknown Beaver River 534409 605640 W U Unknown 853 Berry Brook 540423 581210 W U Unknown Big Bight Brook 545937 590133 W U Unknown Big Brook 535502 571325 W U Unknown Big Brook (Double Mer) 540820 585508 W U Unknown Big Brook (Michaels River) 544109 574730 W N Not Threatened With Loss 427 Big Island Brook 550454 591205 W U Unknown NASCO Rivers Database Report Page 1 of 247 Jurisdiction: Canada Region/Province: Labrador Conservation Requirements (# fish) Catchment Length Flow Latitude Longitude Category Area (km2) (km) (m3/s) Total 1SW MSW Big River 545014 585613 W N Not Threatened With Loss Big River 533127 593958 W U Unknown Bills Brook 533004 561015 W U Unknown Birchy Narrows Brook (St. Michael's Bay) 524317 560325 W U Unknown Black Bay Brook 514644 562054 W U Unknown Black Bear River 531800 555525 W N Not Threatened
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Rosseland Park
    Planbeskrivelse Detaljregulering av Rosseland Park i Kristiansand kommune PlanID 201901 Type: Detaljregulering Saksbehandler: Ellinor Borgi Utarbeidet: Planfolket AS Utgitt: 11.10.2019 – sist revidert: 20.05.2020, 09.09.2020 1 | Side Innholdsfortegnelse Bakgrunn ................................................................................................................................................. 4 Politiske vedtak ....................................................................................................................................... 4 Planavgrensning ...................................................................................................................................... 5 Beskrivelse av dagens situasjon .............................................................................................................. 6 Bebyggelse og grunneierforhold ......................................................................................................... 6 Næringsstrukturer ............................................................................................................................... 7 Naturkvaliteter .................................................................................................................................... 7 Befolkning og eksisterende bebyggelse .............................................................................................. 8 Kulturminner ....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringveg Vige-Volleberg
    Stemtjønn Y 434000 Y 437500 Y 441000 Y 444500 StemtjønnStemtjønn SkiftingstjønnSkiftingstjønn Topdalsfjorden Stemtjønn Gillsvann Rauvasstjønn Sandvika Aktjønn Kyrtjønn O Tvitjønn tra L o nn3a m Kutjø 0 t Kutjønna3 jø F n LANGEMYR n Katterumpa MoradstjønnMoradstjønn Bergsvann F v. 18 FAGERHOLT Mumletjønn Slogdalstjønna Grunnevann Stokkebøtjønn Lille Gratjønn 03 Lille Gratjønn F3 Ytre Bergsvann e Stitjønn nnan Lindtjønn Øygardstjønn vitjø Kroktjønn GratjønnGratjønn Fluetjønn re T R Hestnestangen Øv Bjortjønn Svarttjønn Nedre Tvitjønnane v Tigetjønn Lomtjønn Straisvann . SvarttjønnSvarttjønn Straisvann Litjønn Langetjønn 9 BorglitjønnBorglitjønn Grundetjønn Tretjønn Grundetjønn KRISTIANSAND KOMMUNE a F Magnusdalstjønna F v 3 Magnusdalstjønna 1 l 03 TOPDALSFJORDEN e Raudetjønn Øvre Jegersbergvann s Kolåstjønn Bervann l 1 a 6 SØDAL d 4 g F n o Store Geittjønn S Krokevann GIMLEKOLLEN StoreStore Geittjønn Geittjønn JEGERSBERG Songdalselva 3 VOLLEVANN 0 3 Øvre Hellerstøvann F R v . 9 Hestehola LilleLille Geittjønn Geittjønn O T NARVIGA R Nedre Jegersbergvann Børustjønn A Nedre Hellerstøvann Straisvann Hellersvann Kabretjønn Igletjønn 03 F3 Tjuvtjønn F3 BYMARKA F 1 E18 E18 X 6447000 Bånetjønn E18 Anestjønn VIGE HestvannHestvann 3 Hesttjønn 0 3 F Kvislevann 1 7 Nodeland 4 Frydenlund R 303 FrydenlundTjuvtjønn F KJÆRRANE Grotjønn Madsestjønn Svarttjønn F Madsestjønn 2 E18 Nodeland 5 K R a I F lv S O 4 e BANEHEIA ls T F a 6 Nodeland T 1 d KROSSEN R 12 Son g 1 Songdalselva I Hestefallstjønn A LUND A Jentetjønn N Hestetjønn S A R 9 F23 N K O GRIM T
    [Show full text]
  • Horing2014-14364 Uttalelse Fra Fylkesmannen I Vest-Agder, Oppsummering Av Høringsuttalelser.Pdf
    Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Birgit Solberg Deres ref.: 10.09.2015 Vår dato: 09.10.2015 Tlf.: 38 17 62 12 Vår ref.: 2014/4897 Arkivkode: 443.2 Miljødirektoratet [email protected] Sendes kun som e-post. Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2016 - Høringsuttalelser Vest-Agder Vedlagt ligger de innkomne høringsinnspillene til forslag til fiskereguleringer. Vi har også lagt ved et sammendrag av høringsinnspillene. Under følger Fylkesmannens kommentarer til de innkomne høringsinspillene. For elvene som ikke har fått innspill i denne høringsrunden viser vi til våre vurderinger i første høringsrunde, som ble sendt inn i mars. Fylkesmannens kommentarer til innkomne forslag: Generelt (uttalelser som går over flere elver) Vest-Agder Grunneier- og Sjølaksefiskelag forslår forbud mot markfiske og mothaker. Fylkesmannen kan ikke se at det er nødvendig med et generelt forbud mot markfiske og mothaker på fiskekrokene. Et slikt forbud bør eventuelt settes der det er påbudt med gjenutsetting, eller der man har spesielle problemer med kroking av fisk og at skadet fisk gjenutsettes. Søgne- og Songdalselva (022.1Z) Søgne- og Songdalselva er en sein elv når det gjelder oppgang av laks, og dagens fiskesesong er for tidlig i forhold til oppgangen. Ukefangstene gjennom sesongen viser at kun 10-20 % av fangsten tas innenfor fisketiden for laks. Gjenutsettingsraten ligger for det meste på over 90 %. Fiskesesongen bør tilpasses slik at det er en reell mulighet til å fiske laks innenfor sesongen. Vi støtter derfor lagets forslag om å få fiske frem til 31.08. Alternativt anbefaler vi at sesongen forskyves med to uker. Fangststatistikken fra de siste 5 årene viser imidlertid at det er liten risiko for at det vil bli tatt fangster av betydning i juni og juli.
    [Show full text]
  • Universitetet I Bergen
    ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 104/1999 Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 av Bjørn T. Barlaup, Arne Fjellheim, Sven-Erik Gabrielsen, Einar Kleiven og Øyvind Kaste Etter oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder Bergen, mars 1999 Rapport nr 104/1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) ZOOLOGISK INSTITUTT TELEFON 55 582236 UNIVERSITETET I BERGEN TELEFAX 55 589674 ALLÉGT 41, 5007 BERGEN RAPPORT–TITTEL: DATO: Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i 22.02.99 Songdalselva, 1998 FEM EMNEORD: FIVE SUBJECT ITEMS: Vannkjemi Water chemistry Forsuring Acidification Kalking/skjellsand Liming/shellsand Sjøaure Seatrout Bunndyr fauna Invertebrate fauna FORFATTERE: GEOGRAFISK OMRÅDE: Bjørn T. Barlaup1, Arne Fjellheim1, Sven Erik Vest-Agder Gabrielsen1, Einar Kleiven2 og Øyvind Kaste2 1) LFI, Bergen 2) NIVA-Sørlandsavd., Televeien 1, 4890 Grimstad OPPDRAGSGIVER: ANTALL SIDER: 46 Fylkesmannen i Vest-Agder 2 Forord Fylkesmannen i Vest-Agder ba i brev av 21. april 1998 om forslag til statusundersøkelser i Songdalsvassdraget. På grunnlag av et felles forslag til undersøkelsesprogram ble NIVA- Sørlandsavdelingen og LFI, Universitetet i Bergen i brev fra Fylkesmannen 7.mai 1998, bedt om å foreta undersøkelsene. LFI har hatt ansvaret for de biologiske undersøkelser som har omfattet vurdering av fiskebestandene, gjelleprøver og bunndyrsamfunnet. NIVA har hatt ansvaret for de vannkjemiske undersøkelsene og aldersbestemmelsen av fiskematerialet. De kvantitative analysene av aluminium på fiskegjellene er utført ved Laboratorium for Analytisk kjemi (LAK) ved Norges Landbrukshøgskole. De fiskebiologiske undersøkelsene ble utført den 21. april 1998 (gjelleprøver) og i perioden 28-30. september 1998 (ungfiskundersøkelser og gjelleprøver). Innsamlingen av bunndyr ble utført den 3.
    [Show full text]
  • Riverine Inputs and Direct Discharges to Norwegian Coastal Waters – 2015
    ENVIRONMENTAL MONITORING M-634 | 2016 Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters – 2015 Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters – 2015 | M-634 COLOPHON Executive institution NIVA – Norwegian Institute for Water Research NIVA Report 7098-2016 Project manager for the contractor Contact person in the Norwegian Environment Agency Øyvind Kaste Eivind Farmen M-no Year Pages Contract number 634 2016 86 (210) 16078016 Publisher The project is funded by NIVA Norwegian Environment Agency Author(s) Eva Skarbøvik (NIBIO), Ian Allan (NIVA), Per Stålnacke (NIBIO), Tore Høgåsen (NIVA), Inga Greipsland (NIBIO), John Rune Selvik (NIVA), Liv Bente Schanke (NIVA), Stein Beldring (NVE) Title – Norwegian and English Elvetilførsler og direkte tilførsler til norske kystområder – 2015 ISBN: 978-82-577-6833-1 Riverine Inputs and Direct Discharges to Norwegian Coastal Waters - 2015 Summary – sammendrag Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2015 have been estimated in accordance with the OSPAR Commission’s principles. Nutrients, metals and organic pollutants have been monitored in rivers; discharges from point sources have been estimated from industry, sewage treatment plants and fish farming; and nutrient inputs from diffuse sources have been modelled. Trends in riverine inputs have been analyzed, and threshold concentration levels investigated. Rapporten presenterer resultater fra Elvetilførselsprogrammet i 2015. Næringsstoffer, metaller og organiske miljøgifter er overvåket i norske elver, mens punktutslipp er beregnet fra industri, renseanlegg og akvakultur. Tilførsler av næringsstoff fra diffuse kilder er beregnet ved hjelp av TEOTIL-modellen. Trender i tilførsler fra utvalgte elver er beskrevet. Konsentrasjoner over gitte grenseverdier er funnet for både metaller og organiske miljøgifter i enkelte elver.
    [Show full text]
  • Distribution of Non-Native Brook Trout (Salvelinus Fontinalis) Across Norwegian Waterbodies – Is It an Invasive Species?
    Fauna norvegica 2018 Vol. 38: 1-8 Distribution of non-native brook trout (Salvelinus fontinalis) across Norwegian waterbodies – is it an invasive species? Trygve Hesthagen1, Geir H. Bolstad1 and Einar Kleiven2 Hesthagen T, Bolstad GH and Kleiven E. 2018. Distribution of non-native brook trout (Salvelinus fontinalis) across Norwegian waterbodies – is it an invasive species? Fauna norvegica 38: 1-8. Non-native brook trout (Salvelinus fontinalis MITCHILL, 1815) was introduced into Norway in 1883. However, it was not until the late 1970s that this acid-tolerant salmonid species was stocked into many acidified lakes that many populations became established. In 2004, all brook trout stocking in Norway ceased. In this study, we surveyed the distribution of brook trout in Norwegian water bodies. A totally of 202 self-sustaining populations were identified, mostly in unregulated lakes (n=101), streams (n=71) and also to some extent in reservoirs (n=25). Only four populations were found in inland rivers, and one population in a river with Atlantic salmon (Salmo salar L.). Localities with brook trout covered a wide range of altitudes and sizes. Analyses of time-series catches in sympatric populations of brown trout (Salmo trutta L.) and brook trout from 12 lakes (1997-2012) revealed a strong decline in brook trout stocks. A similar development in abundance has also emerged from other studies in recent years. Generally, lake-dwelling brook trout is regarded as a low-risk species with respect to invasiveness. However, brook trout/brown trout interactions may be habitat-specific, as brook trout may dominate in small and relatively cold streams.
    [Show full text]
  • (Merknader Til Vedlegg Til § 2 I Forskrift Om Fiske Etter Anadrome Laksefisk I
    Vedlegg 2 (Merknader til vedlegg til § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag) Oslo og Viken Glomma (ink Aagaardselva) (002.Z) Nedre Glomma Og På generell basis støtter NGOFA forslaget fra Miljødirektoratet. Omland Fiskeadministrasjon (NGOFA) Sarpsborg og Omegn JFF Foreningen uttalelser seg til bare om reglene for Glomma og Aagaardselva. Når det gjelder Glomma har foreningen ingen merknader til forslaget til nye forskrifter. I Aagaardselva gir foreningen full tilslutning til den foreslåtte forskriften, selv om forslaget fraviker vesentlig fra dagens regler. I dagens forskrift er all hunnlaks over 70 cm fredet hele sesongen. Gytebestandsmålet er oppnådd med god margin, noe som ikke gjenspeiles i dagens regler med hensyn på beskatning. Foreningen støtter derfor forslaget til ny forskrift som åpner for mer beskatning og som samtidig er lettfattelig. I dag er reglene meget omfattende og kompliserte. Spesielt byr det på problemer å overholde påbudet om utsetting av nygått, blank hunnlaks. Hvis det skulle bli behov for innstramming senere er det er mer hensiktsmessig å korte inn fisketida, enn å sette ut hunnlaks i form av catch and release. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Gjersjøelva (005.4Z) Oppegård JFF Foreninga har tidligere spilt inn ønske om fisketid i Gjersjøelva. Foreningen ønsker at fisketida settes fra 15.06 til 30.09. Tidligere var den fra 1.06-30.6 og fra 1.8 til 15.10. De peker på at fiske i oktober vil forstyrre gytingen. Videre påpekes det at forslaget har uteglemt fisketid for laks i Gjersjøelva. I dag er det tillatt å fiske laks innenfor fisketida for sjøørret.
    [Show full text]
  • 4501 200Dpi.Pdf (603.0Kb)
    REPORT SNO 4501-2002 Acidification and Atlantic salmon: critical limits for Norwegian rivers Miljøverndepartementet Fagrapport nr 111 50 20 40 18 30 16 20 14 tonn , -1 L 10 12 q e µ 0 10 , -10 8 ANC -20 6 -30 4 Anadromous fish -40 2 -50 0 1875 1900 1925 1950 1975 2000 2025 Norwegian Institute for Water Research REPORT Main Office Regional Office, Sørlandet Regional Office, Østlandet Regional Office, Vestlandet Akvaplan-NIVA A/S P.O. Box 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 N-0411 Oslo N-4879 Grimstad N-2312 Ottestad N-5008 Bergen N-9005 Tromsø Norway Norway Norway Norway Norway Phone (47) 22 18 51 00 Phone (47) 37 29 50 55 Phone (47) 62 57 64 00 Phone (47) 55 30 22 50 Phone (47) 77 68 52 80 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 68 05 09 Internet: www.niva.no Title Serial No. Date Acidification and Atlantic salmon: critical limits for Norwegian 4501-2002 28.02.2002 rivers Report No. Sub-No. Pages Price O-20191 61 Author(s) Topic group Distribution Frode Kroglund Acid precipitation Richard F. Wright Carolyn Burchart Geographical area Printed Norway NIVA Client(s) Client ref. Directorate for Nature Management (DN) Contract 01040650 Abstract An analysis of water chemistry and salmon population status based on data for 1993-94 shows that of 73 salmon rivers in Norway, 23 have extinct populations and an additional 22 have affected populations.
    [Show full text]
  • Tiltaksprogram Mandal-Audna Vannområde
    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Mandal - Audna Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................. 3 2. Om tiltaksprogrammet ......................................................................................................................... 4 2.1. Vannområdet vårt ......................................................................................................................... 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 7 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 7 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................. 8 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ....................................................................... 10 4.1 Avløpsvann ................................................................................................................................. 11 4.2 Landbruk ..................................................................................................................................... 16 4.3 Beskyttelse av drikkevann .......................................................................................................... 18 4.4 Klimatilpasning ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • KDP1406-1.Pdf
    Stemtjønn Y 434000 Y 437500 Y 441000 Y 444500 StemtjønnStemtjønn SkiftingstjønnSkiftingstjønn Topdalsfjorden Stemtjønn Ruiner Gillsvann Rypestøl Rauvasstjønn Sandvika Aktjønn Kyrtjønn O Tvitjønn tra L o nn3 a Øvre Blokkedal m Ruiner Kutjø 0 t Kutjønna3 jø F n LANGEMYR n Katterumpa MoradstjønnMoradstjønn Bergstølhytta Bergsvann Bergstølhytta F v. 18 FAGERHOLT Mumletjønn Slogdalstjønna Grunnevann Nedre Blokkedal Idrettsplass Stokkebøtjønn 3 LilleLille GratjønnGratjønn F30 Travbane Ytre Bergsvann e Stitjønn nnan Lindtjønn Øygardstjønn vitjø Kroktjønn Gratjønn Fluetjønn e T R Hestnestangen Gratjønn Øvr Bjortjønn S Nedre Tvitjønnane Svarttjønn o Lomtjønn v n Tigetjønn g Straisvann . Svarttjønn d Straisvann Litjønn Langetjønn 9 Lekeplass Svarttjønn a le n BorglitjønnBorglitjønn Trafo Grundetjønn Tretjønn Grundetjønn KRISTIANSAND KOMMUNE a F Magnusdalstjønna F v 3 Magnusdalstjønna 1 l 03 TOPDALSFJORDEN e Raudetjønn Øvre Jegersbergvann s Kolåstjønn Bervann l 1 a 6 SØDAL d 4 g F n o Store Geittjønn S Krokevann GIMLEKOLLEN StoreStore Geittjønn Geittjønn JEGERSBERG Songdalselva 3 VOLLEVANN 0 3 Øvre Hellerstøvann R F S v o . 9 Hestehola Lille Geittjønn n Lille Geittjønn g O NARVIGA d T Børustjønn a R Nedre Jegersbergvann le A n Nedre Hellerstøvann Straisvann Hellersvann Kabretjønn Igletjønn 03 F3 Tjuvtjønn F3 BYMARKA F 1 E18 E18 X 6447000 Bånetjønn E18 Anestjønn VIGE HestvannHestvann 3 n 0 Hesttjønn e 3 F mm Kvislevann e 1 t 7 s e Nodeland n k 4 k Frydenlund n R 03 FrydenlundTjuvtjønn jø a F3 t b o i Grotjønn r k KJÆRRANE G s Svarttjønn F Madsestjønn
    [Show full text]
  • Behandling Av Høringsuttalelser
    Saksframstilling Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen 2011-2020: Behandling av høringsuttalelser. Høringsforslaget til sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen 2011-2020 har vært på høring i ATP-kommunene og andre berørte instanser/organisasjoner. En sammenfatninga av høringsuttalelsene samt ATP-sekretariatets behandling av disse. Planforslaget har i hovedsak fått tilslutning, men ATP- sekretariatet foreslår å justere planen på en del punkter på grunnlag av høringsuttalelsene. ATP-sekretariatets egne endringer finnes i slutten av dokumentet. Det har kommet høringsinnspill fra følgende kommuner/fylkeskommuner: Vennesla kommune: Bygg- og miljøutvalget og Kommunestyret Søgne kommune: Formannskapet og Kommunestyret Kristiansand kommune: Byutviklingsstyret og Formannskapet Songdalen kommune: Planutvalget, og Kommunestyret Lillesand kommune: Formannskapet og Bystyret Birkenes kommune: Kommunestyret I tillegg har det kommet høringsinnspill fra følgende instanser/organisasjoner: Vennesla kommune: Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet Fylkesmannen i Vest-Agder: Miljøvernavdelingen Folkehelseforum Kristiansand: Arbeidsutvalget og Folkehelseforum Midt-Agder friluftsråd Norsk Zoologisk Forening, Sørlandsavdelingen, Norsk Ornitologisk Forening, Kristiansand lokallag og Agder Botaniske Forening (samlet uttalelse) Fagpersoner ved UiA Agder naturmuseum og botaniske hage Naturvernforbundet i Søgne Naturvernforbundet i Kristiansand FAU Havlimyra skole, FAU Justvik og Erkleiv skole, Justvik velforening Ålefjær vel Justvik Vel Søgne kommunale
    [Show full text]