Status for Norske Laksebestander I 2016

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Status for Norske Laksebestander I 2016 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 9 Status for norske laksebestander i 2016 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 9 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 9 Status for norske laksebestander i 2016 1 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 9 RAPPORTEN REFERERES SOM Anon. 2016. Status for norske laksebestander i 2016. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 9, 190 s. Trondheim, juni 2016 ISSN: 1891-442X ISBN: 978-82-93038-17-7 RETTIGHETSHAVER © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning www.vitenskapsradet.no REDAKSJON Eva B. Thorstad & Torbjørn Forseth TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) NØKKELORD Laks - Salmo salar - sjøørret - Salmo trutta - sjørøye - Salvelinus alpinus - beskatning - gytebestandsmål - forvaltningsmål - bestandsutvikling - bestandsstatus - beskatningsrater - fangststatistikk - høsting - høstbart overskudd - innsigsestimat - PFA - marin overlevelse - trusselfaktorer - rømt oppdrettslaks - lakselus - kraftregulering - vassdragsinngrep - Gyrodactylus salaris - vannkjemi - forsuring - overbeskatning - kvalitetsnorm - minstemål - harvest slot 2 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 9 INNHOLD HOVEDFUNN ............................................................................................................... 5 SAMMENDRAG AV RAPPORTEN .............................................................................. 6 VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING ............................................. 16 MEDLEMMER AV VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING ........... 17 1 INNLEDNING ........................................................................................................ 20 1.1 Formål med rapporten ............................................................................................................ 20 1.2 Premisser for arbeidet ............................................................................................................. 20 1.2.1 Naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskloven ............................................. 20 1.2.2 Kvalitetsnormer for laks ............................................................................................. 21 1.2.3 NASCOs retningslinjer for føre-var tilnærmingen ................................................. 21 1.2.4 Fiske på blandede bestander ...................................................................................... 22 1.2.5 Gytebestandsmål og forvaltningsmål ........................................................................ 23 1.2.6 Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder................................................................... 24 1.2.7 Datagrunnlag ................................................................................................................ 24 2 FANGST OG INNSIG AV LAKS I 2015 ................................................................... 25 2.1 Fangst ........................................................................................................................................25 2.2 Innsig av laks til hele landet (prefishery abundance, PFA) ................................................ 27 2.2.1 Metoder ......................................................................................................................... 27 2.2.2 Resultater ...................................................................................................................... 27 2.3 Innsig av laks til de ulike regionene ....................................................................................... 33 2.3.1 Sør-Norge ..................................................................................................................... 33 2.3.2 Vest-Norge ................................................................................................................... 35 2.3.3 Midt-Norge ................................................................................................................... 38 2.3.4 Nord-Norge uten Tanavassdraget ............................................................................. 40 2.3.5 Tanavassdraget ............................................................................................................. 43 3 ALDER VED KJØNNSMODNING ........................................................................ 47 4 LAKSENS OVERLEVELSE I SJØEN ..................................................................... 51 5 METODER FOR VURDERING AV OPPNÅELSE AV GYTEBESTANDSMÅL OG BEREGNING AV HØSTBART OVERSKUDD .............................................. 53 5.1 Antall vassdrag vurdert ........................................................................................................... 53 5.2 Metoder for vurdering av oppnåelse av gytebestandsmål .................................................. 53 5.2.1 Beregning av gytebestandenes størrelse ................................................................... 54 5.2.2 Sammenligning mellom gytebestandenes størrelse og gytebestandsmål ............. 55 5.2.3 Fastsetting av beskatningsrater og vurdering av fiskereguleringer ....................... 55 5.2.4 Kvalitet på fangststatistikken ..................................................................................... 58 5.3 Beregning av lakseinnsig, totalbeskatning og høstbart overskudd for hver bestand ..... 59 5.3.1 Lakseinnsig på bestandsnivå ...................................................................................... 59 5.3.2 Totalbeskatning og overbeskatning .......................................................................... 62 5.3.3 Normalt høstbart overskudd ..................................................................................... 62 3 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 9 6 NASJONALE OG REGIONALE TRENDER FOR OPPNÅELSE AV GYTEBESTANDSMÅL, BESKATNING OG BESTANDSSTATUS .................... 65 6.1 Nasjonale trender ..................................................................................................................... 68 6.2 Regionale trender ..................................................................................................................... 75 7 RØMT OPPDRETTSLAKS ..................................................................................... 80 7.1 Forekomst av rømt oppdrettslaks ......................................................................................... 80 7.2 Oppdatert kunnskap om effekter av rømt oppdrettslaks .................................................. 85 8 RANGERING AV TRUSSELFAKTORER ............................................................. 88 8.1 Vurdering av de enkelte trusselfaktorene ............................................................................. 89 8.2 Effekter av flere faktorer som skjer samtidig ................................................................... 103 8.3 Samlet vurdering ................................................................................................................... 103 9 PÅVIRKNINGSANALYSE FOR LAKSEBESTANDER VURDERT ETTER KVALITETSNORMEN .......................................................................................... 106 9.1 Metoder .................................................................................................................................. 106 9.2 Menneskelige påvirkninger i de klassifiserte bestandene ................................................ 113 10 SAMLET VURDERING AV STATUS FOR LAKS I 2016 ...................................... 125 11 VURDERING AV MINSTEMÅL OG ANDRE STØRRELSESBASERTE FANGSTREGLER FOR SJØØRRET OG SJØRØYE ........................................... 129 11.1 Det teoretiske grunnlaget for størrelsesbaserte fangstregler (minstemål, maksimumsmål og andre) .................................................................................................... 129 11.2 Hvordan virker lengdebaserte reguleringer: minstemål (fredning av små fisk) versus kombinert bruk av minstemål og maksimumsmål (fredning av både små og stor fisk) .................................................................................................................................. 131 11.3 Størrelsesvariasjon hos smolt hos sjøørret og sjørøye ..................................................... 133 11.4 Størrelsesvariasjon hos gytemoden sjøørret og sjørøye .................................................. 133 11.5 Anbefalinger .......................................................................................................................... 134 REFERANSER ............................................................................................................ 136 VEDLEGG .................................................................................................................... 149 Vedlegg 1. Gytebestandsmål for norske laksevassdrag. .......................................................... 149 Vedlegg 2. Boksmodell som viser prinsippene for estimater av innsig av laks til regioner i Norge. ................................................................................................................... 156 Vedlegg 3. Skjema sendt til Fylkesmennenes miljøvernavdelinger. ....................................... 157 Vedlegg 4. Påvirkningsanalyse av vassdragsregulering ............................................................ 163 4 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 9 HOVEDFUNN Det totale innsiget av villaks fra havet til Norge i fjor var ca. 522 000 laks, noe som var en liten
Recommended publications
  • Sogndal Kulturhus Korleis Møte Framtida? Rapport Frå Eit Utviklingsprosjekt April 2020 Innhald
    Sogndal kulturhus Korleis møte framtida? Rapport frå eit utviklingsprosjekt April 2020 Innhald Forord ............................................................. 4 Sogndal kulturhus AS sine rammevilkår samanlikna med andre kulturhus ........... 31 Føremålet med prosjektet ............................... 4 Ål kulturhus .......................................................... 31 Historia til Sogndal kulturhus ..................... 5 Voss kulturhus .................................................... 32 Politiske målsettingar for Hamar kulturhus ................................................ 33 Sogndal kulturhus ...................................... 8 Kimen kulturhus ................................................. 34 Sogndal kulturhus – innhald og Kommunale utgifter til kultur .......................... 35 aktivitetsprofil ............................................ 9 FDV-tenester .................................................. 35 Kino ........................................................................ 10 Kulturarrangement ............................................ 10 Modellar for organisering av drifta ved Sogndal kulturhus .............................. 36 Sogndal bibliotek og Dagens modell .................................................... 36 Sogndal kulturhus AS ................................ 13 Gjera oppgåvene som i dag vert utført av Sogn kulturskule og Sogndal kulturhus ..... 14 Sogndal kulturhus AS til ein del av den kommunale administrasjonen. .................... 37 Norskopplæringa og Sogndal kulturhus ...
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Eikesdalsvatnet Høsten 2009
    578 Fiskebiologiske undersøkelser i Eikesdalsvatnet høsten 2009 Trygve Hesthagen Randi Saksgård Odd Terje Sandlund Antti Eloranta NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk
    [Show full text]
  • Effekter Av Vassdragsregulering På Villaks
    3 Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3 Effekter av vassdragsregulering på villaks ISSN: 1890-243X 978-82-93068-12-9 (trykt) 978-82-93068-13-6 (pdf) Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red), Jo Vegar Arnekleiv, Lars Asplin, Bjørn T. Barlaup, Tor F. Næsje, Bjørn Olav Rosseland & Svein Jakob Saltveit Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø Besøksadresse: Finn Christiansens vei 1 Telefon: 74 21 23 99/414 95 000 E-post: [email protected] Postadresse: Postboks 313, 7801 Namsos www.klv.no Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red)1, Jo Vegar Arnekleiv2, Lars Asplin3, Bjørn T. Barlaup4, Tor F. Næsje1, Bjørn Olav Rosseland5,6 & Svein Jakob Saltveit7 1 Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim 3 Havforskningsinstituttet, Bergen 4 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),, Universitetsforskning Bergen (Unifob), Bergen 5 Institutt for naturforvaltning, Universitetet for mijø- og biovitenskap, Ås 6 Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo 7 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Effekter av vassdragsregulering på villaks Johnsen (red), B. O., Arnekleiv, J. V., Asplin, L., Barlaup, B. T., Næsje, T. F., Rosseland, B. O. & Saltveit, S. J. 2010. Effekter av vassdragsregulering på villaks. - Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3. 111 s. © Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø. ISSN: 1890-243X ISBN: 978-82-93068-12-9 (trykt) ISBN: 978-82-93068-13-6 (pdf) Grafisk formgiving: K. Sivertsen, NINA Foto på omslag: B. O. Johnsen, NINA Ingressfoto: K. Sivertsen, NINA Opplag: 400 2 Effekter av vassdragsregulering på villaks FORORD Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) har som et viktig mål å gi offentligheten, i første rekke de beslutningstakere som har innflytelse på villaksens fremtid, oppdatert og uavhengig kunnskap om de faktorer som truer de ville laksebestander.
    [Show full text]
  • Fiskeundersøkingar I Suldalsvatnet I 2013 R a P P O
    Fiskeundersøkingar i Suldalsvatnet i 2013 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1902 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Suldalsvatnet i 2013 FORFATTAR: Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Suldalsvatnet grunneigarlag v/Arve Aarhus OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Mai 2013 August 2013 - juni 2014 2. juni 2014 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 1902 32 ISBN 978-82-8308-082-7 EMNEORD: Storaure - Røye - Ørekyt - Laks Effektar av kraftutbygging Evaluering utfisking av røye RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva www.radgivende-biologer.no Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 [email protected] Forsidefoto: Aure og røye på 35 cm og 450 gram, og ørekyt som vart fanga under prøvefiske i Suldalsvatnet i august 2013. FØREORD På oppdrag frå Suldalsvatnet grunneigarlag gjennomførte Rådgivende Biologer AS prøvefiske i Suldalsvatnet 13.-15. august i 2013. Målsettinga med undersøkingane var å kartlegge status for fisken i Suldalsvatnet, som ei oppfølging av tidlegare undersøkingar, sist i 2006 (Sægrov 2007). Undersøkingane omfatta prøvefiske med garn og innsamling av dyreplankton ved Nesflaten i austenden av vatnet, og ved Kvilldal i vestenden. Det vart også gjennomført enkelt elektrofiske i tre av dei største tilløpselvane; Brattlandsåna, Roaldkvamsåna og Kvilldalsåna. Planktonprøvane og mageprøvane er analysert av Erling Brekke og Marius Kambestad, Rådgivende Biologer AS. Rådgivende Biologer AS takkar Suldalsvatnet grunneigarlag ved Arve Aarhus for oppdraget,
    [Show full text]
  • Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport
    Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger.
    [Show full text]
  • Betydningen Av Stedsnavn
    Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no BETYDNINGEN AV STEDSNAVN Flyplasser i Norge redigert av Hans Olav Løkken Hans Olav Løkken Thyholtvn. 26 7504 STJØRDAL Tlf 74 82 64 71 Mob 90 55 43 99 [email protected] www.historiefortelleren.no Nærmeste «tettsted» (C): ATC (A): AFIS Lok.stedsnavn Betydning ___________________________________________________________________________ Alta A: Relatert til gno «alpt» = svane, trolig med ENAT henledning til Altafjorden. Senere har (C) også alpt-øy vært i bruk, («øy = lågland ved vatn»), og viser til en markedsplass ved utløpet av Altaelva. Andenes Andøya A: Samme betydning: «den av hav og storm ENAN voldsomt skubbende og forulempede øy», (C) relatert til gno «ama» = gni, skure Usikker tolkning. Andselv Bardufoss A: Fornorsket form av det samiske ENDU «Aisejohka». «aise» = skåk, (dragarm) (C) «johka» = elv. B: «Fossen som ligg ved ei lang og bratt fjellside mot en dal», relatert til det samiske «beardu» og nordiske «bard» = kant, brot. Arendal Gullknapp A: Trolig fra et bortkommet elvenavn, med utgangspunkt i gno «orn» = ørn, eller gen av et samlenavn «arna», underforstått: «dalen der ørnelva renn». G: Utolka, men kan være en rosende betegnelse på et begrenset område. 2. Atna A: Elvenavn relatert til gno «etja» = eggje, drive frem», med tanke på at elva har sterke strømmer og flere fosser. Aukra Gossen A: Navnet var tidligere «Akerø» (misforstått sammensatt med «øy») med utgangspunkt i «åker» = dyrket jord og «vin» = naturlig eng. G: Av Gorsa, nyno «gor» = søle, mageinnhold, fiskeinnvoller, med hentydning til at øya er svært myrlendt. Bergen Flesland B: «(Beite)enga mellom fjellene», relatert til ENBR gno «Bergvin» og Bjørgvin.
    [Show full text]
  • Vannkjemiske Undersøkelser I Blåsjø
    Vannkjemiskeundersøkelser i Blåsjø.Arsrapport 1989-90 ... 5N. ‹GEW «:;:kk s~k Finn Løvhøiden NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING Vannkjemiske undersøkelser i Blåsjø. Arsrapport 1989-90 Finn Løvhøiden NORSK INSTITUff FOR NATURFORSKNING Finn Løvhøiden 1991 Vannkjemiske undersøkelser i Blåsjø NINA Oppdragsmelding 76: 1 — 24 Trondheim, mai 1991 ISSN 0802 — 4103 ISBN 82 — 426 — 0144 — 5 Opplag: 50 Kontaktadresse: NINA Tungasletta 2 N-7004 Trondheim Tel: (07) 58 05 00 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. FORORD Overvåkningen av vannkvaliteten i Blåsjø ble startet som eget prosjekt i 1989. I denne rapporten blir resultatene fra 1989 og 1990 presentert. Rapporten er foreløpig - den endelige vil foreligge etter behandling i Styringsgruppa for Blåsjø. Ansvarlig for prøvetakingen i 1990 har vært driftsingeniør K.Paulsen ved Vestlandsverkene. De kjemiske og fysiske undersøkelsene er blitt foretatt ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) av S.Lierhagen og Sissel Wollan. Prosjektleder i 1989 var Inggard Blakar - undertegnede i 1990. Prosjektet er et samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning (DN), Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE), Statkraft og Vassdragregulantenes forening. Undertegnede har bearbeidet dataene og skrevet rapporten. Trondheim, mai 1991. Finn Løvhøiden © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon
    [Show full text]
  • (Merknader Til Vedlegg Til § 2 I Forskrift Om Fiske Etter Anadrome Laksefisk I
    Vedlegg 2 (Merknader til vedlegg til § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag) Oslo og Viken Glomma (ink Aagaardselva) (002.Z) Nedre Glomma Og På generell basis støtter NGOFA forslaget fra Miljødirektoratet. Omland Fiskeadministrasjon (NGOFA) Sarpsborg og Omegn JFF Foreningen uttalelser seg til bare om reglene for Glomma og Aagaardselva. Når det gjelder Glomma har foreningen ingen merknader til forslaget til nye forskrifter. I Aagaardselva gir foreningen full tilslutning til den foreslåtte forskriften, selv om forslaget fraviker vesentlig fra dagens regler. I dagens forskrift er all hunnlaks over 70 cm fredet hele sesongen. Gytebestandsmålet er oppnådd med god margin, noe som ikke gjenspeiles i dagens regler med hensyn på beskatning. Foreningen støtter derfor forslaget til ny forskrift som åpner for mer beskatning og som samtidig er lettfattelig. I dag er reglene meget omfattende og kompliserte. Spesielt byr det på problemer å overholde påbudet om utsetting av nygått, blank hunnlaks. Hvis det skulle bli behov for innstramming senere er det er mer hensiktsmessig å korte inn fisketida, enn å sette ut hunnlaks i form av catch and release. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Gjersjøelva (005.4Z) Oppegård JFF Foreninga har tidligere spilt inn ønske om fisketid i Gjersjøelva. Foreningen ønsker at fisketida settes fra 15.06 til 30.09. Tidligere var den fra 1.06-30.6 og fra 1.8 til 15.10. De peker på at fiske i oktober vil forstyrre gytingen. Videre påpekes det at forslaget har uteglemt fisketid for laks i Gjersjøelva. I dag er det tillatt å fiske laks innenfor fisketida for sjøørret.
    [Show full text]
  • Aurareguleringen Og Takrenneover- Føringen
    100 Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINA Rapport 100 Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger. - NINA Rapport 100. 35 pp. Trondheim, november 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1646-9 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Arne J.
    [Show full text]
  • Bergsdalen Og Kvamsfjella
    Fra Voss til Hardanger BERGSDALEN OG KVAMSFJELLA Naturopplevelser for livet PB 1 KNUT LANGELAND SVEINUNG KLYVE Stemning fra Bergsdalsfjellene. Utsikt over Småbrekke i Bergsdalen. Vakkert og variert Bergsdals- og Kvamsfjella definerer vi her som området mellom Vaksdal og Bulken (E16/Bergensbanen), Kvamskogen (Rv7) og Hardangerfjorden. Bergsdalsfjellene ligger i hovedsak i Vaksdal og Voss, mens fjellene mot vest ligger i Kvam. HELGE SUNDE BENGT ARNE JOHANNESSEN BENGT VESTLANDSNATUR.COM Fjellsmelle. Fugladalsselet Disse fjellene har fra gammelt av vært brukt ker steinkirke. Herfra starter turen til Høgabu. transportmuligheter om man innretter seg noe. len. Området er rikt på kulturminner og gamle flatt høyfjell og ned mot Hardangerfjorden og Fugle- og dyrelivet til beite og friluftsliv, og stadig flere oppsøker Lenger oppe, fra Småbrekke, går en gammel I Bergsdalen pr 2011 er det 300-400 privat- ferdselsveier, der er fine topper man kan Sørfjorden (Vaksdal kommune). dette varierte og godt tilrettelagte turområdet, militærvei over til Kvittingen i Samnanger. hytter, det sier sitt om områdets popularitet bestige, og mange støler det er trivelig å sette Vil man bruke bil og gå rundturer, mangler Dyrelivet i Bergsdalen er variert, og du kan med åpne hytter for alle som vil på tur. for friluftsliv. Samtidig er der ingen tette hyt- seg ned ved og ta en pause. Alle stølene har det heller ikke på muligheter. Det er mange bl.a. møte reinsdyr (tamrein), hjort, hare, Høyestliggende gård i Bergsdalen er Rødland tebyer, her er man «på hytten» i tradisjonell sin historie. På fellesturer med Bergen eller kombinasjonsmuligheter fra de lette turene røyskatt, lemen, mus og rev på dine turer Bergsdalen når du etter halvannen times reise (545 moh.).
    [Show full text]