Sjeldne Fugler I Buskerud 2014

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Sjeldne Fugler I Buskerud 2014 Sjeldne fugler i Buskerud 2014 Rapport fra den lokale rapport- og sjeldenhetskomiteen (LRSK) i Buskerud av Steinar Stueflotten Året 2014 ble et normalt bra år når det gjelder funn av sjeldne fugler i Buskerud. Det ble registrert en ny art for fylket – svartstrupesteinskvett. I tillegg ble følgende sjeldne arter observert: islom, gulnebblom, gråstrupe- dykker, egretthegre, glente, polarsvømmesnipe, polarjo, tyvjo, sabinemåke, lunde, trelerke, lappiplerke, svartstrupe, busksanger, svartkråke, rosenstær og gulirisk. Det var rekordforekomst av busksangere i 2014. Saksbehandling Denne rapporten er basert på 1028 registrerte observasjoner av 120 arter, 5 underarter og 1 hybrid fra rapporteringsåret 2014. Dette er 12 arter og 14 % flere registreringer enn i 2013, men grunnet endringer i Artsobservasjoner og rapporteringslista er ikke resultatene helt sammenlignbart med foregående år. Rapporten inneholder en etterrapportering fra 2010, fem fra 2012 og to fra 2013. LRSK/NSKF har i forbindelse med denne rapporten ferdigbehandlet 114 godkjenningssaker (flere av disse sakene gjelder de samme funnene). Dette er seks saker mindre enn i 2013. Av disse er 4 saker (3,5 %) ikke godkjent. I tillegg er en observasjon av dvergmåke og en av trelerke ikke godkjent pga. manglende rapportering med beskrivelse til LRSK. Det er i forbindelse med denne rapporten oversendt 6 saker til NSKF for godkjenning av 3 sjeldne artsfunn: stork (1), svartstrupesteinskvett (2) og gulirisk (3). Av disse ble observasjonen av stork ikke godkjent av NSKF. 99 % av all saksbehandling i forbindelse med denne årsrapporten ble utført ved hjelp av LRSKs saksbehandlingsmodul på gamle Artsobservasjoner. Denne modulen sikret god samordning mellom LRSKs og NSKFs arbeid og en sikker arkivering av all dokumentasjon knyttet til saksbehandlingen, samt en forenklet generering av LRSKs årsrapporter. Nye Artsobservasjoner har foreløpig store mangler hva gjelder kontroll og styring av LRSKs valideringsarbeid, noe som bl.a. umuliggjør effektiv generering av årsrapporter. Heldigvis ble det tatt en kopi av utkastet til årsrapport for 2014 fra det gamle systemet. Det er dette materialet som i hovedsak danner grunnlaget for denne rapporten. På tross av de store manglende i nye Artsobservasjoner, er det likevel viktig at alle observatører fortsetter å rapportere sine funn av sjeldne arter og sende inn rapport til LRSK på de artene som krever beskrivelse. En oversikt over hvilke arter dette gjelder, finner du bakerst i denne rapporten og i valideringslisten din på Artsobservasjoner.no. I 2014 registrerte 379 personer til sammen over 60 000 observasjoner av 232 arter fra Buskerud på Artsobservasjoner. Dette er 10 % flere personer, 20 % flere observasjoner og 14 flere arter enn i 2013. LRSK takker alle rapportører som har bidratt til å holde kunnskapen om sjeldne arters forekomst i fylket oppdatert. Noen hovedtrekk fra fugleåret 2014 Fugleåret 2014 ble et ganske bra år hva gjelder sjeldenheter i Buskerud. Det ble bl.a. observert og godkjent en ny art for fylket: svartstrupesteinskvett. Andre observerte sjeldenheter som bør nevnes, er: svartsvane (funn nr. 2), brudeand (funn nr. 3), islom (funn nr. 7-8), gulnebblom (funn nr. 4), gråstrupedykker (funn nr. 10-11), egretthegre (funn nr. 10-11), glente (funn nr. 8-10), polarsvømmesnipe (funn nr. 5), polarjo (funn nr. 5-8), tyvjo (funn nr. 10- 11), sabinemåke (funn nr. 4), lunde (funn nr. 5), trelerke (funn nr. 9), lappiplerke (funn nr. 7), svartstrupe (funn nr. 7), busksanger (funn nr. 8-12), gransanger, underarten tristis/abietinus (funn nr. 3), svartkråke (funn nr. 6), rosenstær (funn nr. 5) og gulirisk (funn nr. 4). Verdt å nevne er også nye funn av mandarinand, havsule, polarsnipe, tundrasnipe, svarthalespove, lappspove, fjelljo, storjo, dvergmåke, hubro, isfugl, svartryggerle, svartrødstjert, skjeggmeis, polarsisik og båndkorsnebb, hekkefunn av storskarv, haukugle og nattergal, vinterfunn av kortnebbgås, bergand, storlom, horndykker, musvåk, dvergfalk, sivhøne, hornugle, vintererle, linerle, duetrost, munk og bergirisk. Dette er trolig også første gang at alle fire joarter er observert i fylket i ett og samme kalenderår. Året 2014 var varmere enn normalt med en årsmiddeltemperatur på 2-3 grader over normalen. Spesielt ettervinter og vår var mye varmere enn normalt. Våren startet derfor tidlig med hele 6 grader over normalen allerede i februar og 3- 5 grader varmere enn normalt i mars-april. Som en følge av dette, ankom mange trekkfugler tidlig dette året, og flere satte nye tidligrekorder. Flere angitte vinterfunn skyldes egentlig tidlig ankomst til noen arter allerede i slutten av februar. Også sommeren 2014 var varm og fin med lite nedbør. Spesielt husker vi det varme og fine været i juli med 4 grader over normaltemperatur for måneden. Også høsten og førjulsvinteren var stort sett mild og fin med lite snø og mye barmark i lavlandet helt fram til årsskiftet. Middeltemperaturen for denne perioden lå også et par grader over normalen. Både rugder, musvåk og linerler drøyde med trekke og ble sett til langt ut i desember. Høststormer i siste halvdel av oktober resulterte i flere sjeldne sjøfugler inne i Oslofjorden. Også første uka i januar var en god periode for sjøfugl med bl.a. rekordforekomst av dvergmåker utenfor Hurumlandet. 1 Kommuneoversikten nedenfor viser antall funn registrert på Artsobservasjoner per kommune de tre siste årene. Tallene for 2014 er hentet fra nye Artsobservasjoner som teller funn litt annerledes enn i gamle Artsobservasjoner, men forskjellene er relativt små, normalt mindre enn 10 %. Nok en gang er det Hurum som topper lista, godt hjulpet av mange observasjoner overvintrende svartender og sjøorrer, samt mange observasjoner av sjeldne sjøfugler som krykkje. Hole og Ringerike viser god fremgang takket være et par nye aktive observatører. Drammen, Flesberg og Nedre Eiker har stor tilbakegang. Kartet nedenfor viser hvor i fylket det i denne rapporten er gjort funn av sjeldne arter. «Hot spots» med flest sjeldne arter observert i 5x5 km ruter finner vi i områdene Nordre Tyrifjorden, Fiskumvannet og Linnessstranda. Tabell 1: Funnstatistikk per kommune (antall godkjente funn av sjeldne arter på Artsobservasjoner). Kommune 2012 2013 2014 Drammen 14 19 7 Flesberg 2 10 1 Flå 2 4 3 Gol 15 20 26 Hemsedal 15 19 21 Hol 97 90 105 Hole 48 63 114 Hurum 91 173 215 Kongsberg 42 33 19 Krødsherad 7 0 1 Lier 65 101 92 Modum 17 17 24 Nedre Eiker 19 28 7 Nes 2 2 10 Nore og Uvdal 3 17 26 Ringerike 57 51 102 Rollag 3 4 4 Røyken 13 17 11 Figur 1: 5x5 km ruter kodet etter antall sjeldne arter Sigdal 11 6 7 rapportert på Artsobservasjoner i 2014. Øvre Eiker 149 167 148 Ål 54 60 85 Sum Buskerud 727 901 1028 Endringer i rapporteringslista Svartstrupesteinskvett og vinterfunn av duetrost er lagt til rapporteringslista over arter som skal inngå i LRSKs årsrapporter. Det samme er stormsvale som tidligere har vært uteglemt. F.o.m. 2014 blir også alle funn av stjertand og rosenfink inkludert i årsrapporten i tråd med reglene til NFKF. På begynnelsen av 2015 endret og harmoniserte NSKF flere regler for hvilke observasjoner som blir indikert som interessante funn på Artsobservasjoner. For Buskerud førte dette til at mange arter fikk angitt nye tidsperioder (f,eks, tidlige vårfunn og seine høstfunn), samt grenser for hva som kan ansees som uvanlig store antall for artene. LRSK har valgt ikke å inkludere alle disse endringene i sin rapporteringsliste da det ville ført til en betydelig utvidelse av årsrapporten. LRSK vil ta disse endringene opp til vurdering på et seinere tidspunkt. Artsrekkefølgen i presentasjonen er justert i tråd med siste versjon av Norgeslisten (2015) fra NSKF. Største endringer her finner vi hos vadere. Oppbygging av rapporten Denne rapporten er bygd opp etter samme systematikk som tidligere årsrapporter. Listen over observasjoner er generert direkte fra (gamle) Artsobservasjoner. Opplysningene i artsomtalene er satt opp på følgende vis: (1) fuglens norske navn, (2) vitenskapelig navn, (3) * funnkategori som inngår i rapporten, f.eks. alle funn, hekkefunn eller vinterfunn, (4) antall registrerte funn i parentes med angivelse av antall akkumulerte funn/individer før rapportåret, hvis kjent, etterfulgt av antall funn/individer i rapportåret. LRSK til slutt betyr at arten er en beskrivelsesart godkjent av LRSK og NSKF en beskrivelsesart godkjent av NSKF, (5) nyregistrerte etterrapporteringer fra tidligere år, (6) antall observerte individer i rapportåret med kjønn og alder hvis bestemt, (7) funntype hvis registrert, (8) lokalitet, (9) kommune, (10) observasjonsdato(er), (11) * bak dato angir et positivt belegg med beleggstype i parentes (F - fotografi, V - video/filmopptak, L – lydopptak og D - drept eller funnet død hvis den er innsamlet og skinnlagt/utstoppet), (12) navn på den/de som observerte fuglen (med * foran navnet til den som oppdaget fuglen, hvis kjent), (13) kommentarer til observasjonen(e). Antall oppgitte funn/individer gjelder bare funn som er innrapportert til og godkjent av LRSK. Artsnavn i hakeparentes angir ikke spontant forekommende arter, dvs. arter som antas å ha rømt fra fangenskap (E-arter). 2 Rapporterte og godkjente funn [Svartsvane] Cygnus atratus * alle funn (1/1 - 1/1) LRSK 2014: 1 ind. overflygende Lierstranda, Lier 12.4 (Karoline Figenschou). Svartsvane er opprinnelig en australsk art, som nå er vanlig parkfugl flere steder i Europa, inkludert Norge, og som også skal reprodusere i vill tilstand i noen europeiske land. Funn er plassert i kategori E (funn av arter som regnes som rømlinger i Norge). Det er bare rapportert om en svartsvane til i Norge i 2014: 1 ind Orrevatnet (Ro) 30.-31.5. Sangsvane Cygnus cygnus * hekkefunn (4), sommerfunn (10) Hekkefunn 2014: 1 par parring Fiskumvannet, Øvre Eiker 28.4 (Anders Hals). 1 par rugende Fiskumvannet, Øvre Eiker 10.5-25.5 (Anders Hals, Steinar Stueflotten, Vegard Bunes mfl.). 1 par rugende Murmyrene, Hemsedal 10.5- 6.6 (Bent Fjeldheim, Vegard Finset Fjeldheim, Stine Bang). 1 par rugende Storelon, Nore og Uvdal 25.5 (Per Furuseth). 1 par m/3 pull/nylig utflydd Fiskumvannet, Øvre Eiker 31.5-2.7 (Steinar Stueflotten, Jens Erik Nygård mfl.).
Recommended publications
  • Foredrag Til Kongelig Resolusjon Om Verneplan for Skog Samt Utvidelse Av Rinnleiret Naturreservat
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til Kongelig resolusjon om verneplan for skog samt utvidelse av Rinnleiret naturreservat 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) tilrår opprettelse av 24 nye verneområder i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Blant de foreslåtte verneområdene inngår forslag om utvidelse av 8 eksisterende naturreservater. Områdene omfatter ca 252 km2 nytt verneareal, hvorav ca 79 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Sunndalslia naturreservat, Leka kommune, Nord-Trøndelag 2. Koltjønndalen naturreservat (utvidelse), Meråker kommune, Nord-Trøndelag 3. Rottåsberga naturreservat, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal 4. Hostegga naturreservat, Aure kommune, Møre og Romsdal 5. Fladalsåsen naturreservat, Nes kommune, Buskerud 6. Haverstingen naturreservat (utvidelse), Ringerike, Flå og Krødsherad kommuner, Buskerud 7. Hestbrennajuvet naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud 8. Kollåsen naturreservat, Ski kommune, Akershus 9. Fugldalen naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark 10. Nedre Timenes naturreservat, Kristiansand kommune, Vest-Agder 11. Vardeheia naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder 12. Ausvasstormyra naturreservat (utvidelse), Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag 13. Klårtjønnhaugen naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 14. Almdalen-Ekorndalen naturreservat (utvidelse), Overhalla og Namsos kommuner, Nord- Trøndelag 15. Finntjønnin naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 16. Bangsjøan
    [Show full text]
  • NOU 1983: 42 223 Nat Urfaglige Verdier Og Vassdragsvern
    NOU 1983: 42 223 Nat urfaglige verdier og vassdragsvern OBJE KT NR. 114 De største er : Grøa, Ott a, Grovu, Enga, Vin- dola, Dindola, Fes ta, Dorremselva, Alma, DRIVA VASSDRAGET Tronda, Vinstra, Amotselva, Stolaa, Kaldvella, Fylker : Møre og Romsdal, Oppland, Grodola og Lindola/Reppa. Sor-Trondelag Fra kildene på. Dovre til utløpet i Sunndals- Kommuner : Sunndal, Oppdal, Dovre, Lesja fjorden har elva et fal l på ca. 1700 m, og elve- Nedborf elt : 2482 km° forløpet er sterkt preget av høydeforskj ellene. Skoggrense : 800 1100 m o. h. Areal under Bli.dehovedelva og sideelvene preges av stryk, denne : Ca. 30 % mens fosser helst forekommer i sidevassdra- Middelvannforing : 67,5 m%/s gene. Hovedelva har enkelte rolige partier fra Laveste/hoyeste punkt : 02 286 m o. h. Drivdalen til Ishoel i Oppdal og i selve Sunn- Marin grense : ca.150 m o. h . dalen. Ellers er det særlig mye st ryk mellom Kraftpotensial: 1496 GWh Ishoel i Oppdal og Grensen, øverst i Sunn- Natu rgeogra fiske regioner : 35e, 35f, 39a dalen. I hovedvassdraget finnes ingen regule- rende sjoer så vassføringa kan var iere sterkt. EIvebreddene er ofte bratte med rullestein . Både hoveddalen og sidedalene er til dels trange og preget av j uv. Det mest kjente er Amota nn («Jenstadjuvet») . Her møtes Grø- Vassdragsbeskr ivelse dola, Reppa, Grovu og Lindøla. Driva er et av Midt-Norges stors te hoved- Nedbørfeltet har på grunn av sin utstrek- vassdrag med utspring i Dovremassivet. Av- ning et va rier t klima. De vestlige strøk har et standen fra kilder til hav er omlag 150 km.
    [Show full text]
  • Regional Vassforvaltningsplan for Møre Og Romsdal Vassregion 2022-2027
    Høyringstkast Det verdfulle vatnet vårt REGIONAL VASSFORVALTINGSPLAN 2022–2027 MØRE OG ROMSDAL VASSREGION Innhald Det verdfulle vatnet vårt ......................................................................................................................... 3 Samandrag ............................................................................................................................................... 4 1 Vi treng ein plan for vatnet (planbeskriving) ................................................................................... 9 Kvifor treng vi ein plan? (formål) ..................................................................................... 9 Heimelsgrunnlag og nasjonale føringar ......................................................................... 10 Korleis verkar planen? ........................................................................................................... 11 Konkret gjennomføring av planen ......................................................................................... 12 Usemje om planforslaget ...................................................................................................... 13 Retningslinjer om arealplanlegging etter plan- og bygningsloven og vassforskrifta ............ 14 Planområde – Møre og Romsdal vassregion ......................................................................... 18 2 Miljømål, prioriteringar og tiltak ................................................................................................... 19 Miljømål ................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Utkast Til Forskrift Om Fiske Etter Anadrome Laksefisk I Sjøen
    Utkast til forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen Fastsatt av Miljødirektoratet X.X.2020 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) §15, §16, §18 andre ledd bokstav g og § 18 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 20. oktober 2015 nr. 1905, lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskloven) §§ 33 og 40, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864 og forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 1 og § 4. § 1.Virkeområde Forskriften gjelder fiske etter anadrome laksefisk i sjøen. Paragraf 3 gjelder også fiske etter saltvannsfisk, jf. lakse- og innlandsfiskloven § 40. § 2. Fiske med stang og håndsnøre Med de begrensninger som følger av § 3 og forskrift gitt i medhold av lakse- og innlandsfiskloven § 40, er det åpnet for fiske etter anadrome laksefisk med stang og håndsnøre, fra land og båt, hele året. Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk a) fra land eller båt, i tidsrommet 1. mars til 30. april, i følgende områder: i. Ryfylkefjordene i Rogaland innenfor en linje mellom Tungenes og Kårstø, unntatt Lysefjorden innenfor Lysefjordbrua og Skjoldafjorden nord for Borgøyna, ii. Hardangerfjorden innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes og til Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune, iii. Møre og Romsdal, med unntak av Smøla, b) fra land eller båt, i tidsrommet 1. mars til 31. mai, i Trøndelag, c) fra båt, i tidsrommet 1. mars til 31. mai, i Nordland. Det åpnes heller ikke for fiske etter sjøørret fra land eller båt i fjordområdet Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden innenfor E39 i Møre og Romsdal.
    [Show full text]
  • Fiske Med Kilenot Og Lakseverp
    Fiske med kilenot og lakseverp Forvaltningsregion Beskrivelse Fisketid og øvrige bestemmelser – kommuner med avgrensinger for fiske etter anadrome laksefisk med kilenot og lakseverp Østlandet Kommunene i Vestfold og Åpnes ikke Telemark, Viken og Oslo. Agderkysten Kommunene i Agder Åpnes ikke Jæren Stavanger (Hafrsfjord innenfor Åpnes ikke Hafrsfjordbrua), Sola, Klepp, Hå, Eigersund, Sokndal Indre Rogaland Bokn (øst for E39), Tysvær (øst for 15. juli–4. august (man. kl. 18–fre. kl. E39), Vindafjord (unntatt 18). fjordområdene nord for E134), All sjøørret skal gjenutsettes. Sauda, Suldal, Stavanger (øst for Unntak: Vindafjordsystemet (nord for E39), Hjelmeland, Strand, Sandnes, en rett linje fra Tunganes til Gjesdal sydspissen av Ommundsholmen): åpnes ikke. Hardangerfjorden Bjørnafjorden (øst for Halhjem, Åpnes ikke fergeleiet), Samnanger, Kvam, Voss, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Kvinnherad, Etne, Tysnes (øst for Rommelines fyr og øst for Svarvhella), Fitjar (øst for Stokksneset), Stord (øst for E39), Sveio (øst for E39), Vindafjord (fjordområdene nord for E134), Tysvær (fjordområdene nord for E134) Fjordsystemet rundt og Alver (Lurefjorden øst for fv. 565, Åpnes ikke utenfor Osterøy innenfor Herdlefjorden og Mangersfjorden sør for Mangersneset), Modalen, Askøy (øst for Askøybrua og Herdlefjorden innenfor fv. 223 og Urneset), Osterøy, Vaksdal, Voss, Bergen (øst for Askøybrua) Austfjorden Masfjorden, Alver (Austfjorden) Åpnes ikke Sognefjorden Hyllestad (innenfor Larsneset), Åpnes ikke Høyanger, Sogndal, Luster, Årdal, Lærdal, Aurland, Vik, Gulen (øst for Rutledal fergekai) Dalsfjorden Askvoll (Dalsfjorden øst for 1. jul.–4. aug. (man. kl. 18–fre. kl. Vårdalsneset), Sunnfjord, Fjaler 18). (Dalsfjorden øst for Kysneset) All sjøørret skal gjenutsettes. Førdefjorden Sunnfjord (Førdefjorden), Askvoll Åpnes ikke (Førdefjorden øst for Flokenes, Matvikeneset) Forvaltningsregion Beskrivelse Fisketid og øvrige bestemmelser – kommuner med avgrensinger for fiske etter anadrome laksefisk med kilenot og lakseverp Nordfjord Kinn (innenfor Husevågøya (linje fra 15.
    [Show full text]
  • Nazewnictwo Geograficzne Ś Wiata
    NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE Ś WIATA Zeszyt 12 Ś WIATA 12. Europa – Cz WIATA 12. Europa Europa Część II ęść II IISBNSBN 9978-83-254-0825-178-83-254-0825-1 GŁÓWWNYNY UURZRZĄD GGEODEZJIEODEZJI I KKARTOGRAFIIARTOGRAFII OOkladka.inddkladka.indd 226767 66/10/10/10/10 110:13:170:13:17 PPMM KOMISJA STANDARYZACJI NAZW GEOGRAFICZNYCH POZA GRANICAMI RZECZYPOSPOLITEJ POLSKIEJ przy Głównym Geodecie Kraju NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE ŚWIATA Zeszyt 12 Europa Część II GŁÓWNY URZĄD GEODEZJI I KARTOGRAFII Warszawa 2010 EEuropa2.indburopa2.indb 1 66/10/10/10/10 9:49:219:49:21 PPMM KOMISJA STANDARYZACJI NAZW GEOGRAFICZNYCH POZA GRANICAMI RZECZYPOSPOLITEJ POLSKIEJ przy Głównym Geodecie Kraju Waldemar Rudnicki (przewodniczący), Andrzej Markowski (zastępca przewodniczącego), Maciej Zych (zastępca przewodniczącego), Katarzyna Przyszewska (sekretarz); członkowie: Stanisław Alexandrowicz, Andrzej Czerny, Janusz Danecki, Janusz Gołaski, Romuald Huszcza, Sabina Kacieszczenko, Dariusz Kalisiewicz, Artur Karp, Zbigniew Obidowski , Jerzy Ostrowski, Jarosław Pietrow, Jerzy Pietruszka, Andrzej Pisowicz, Bogumiła Więcław, Ewa Wolnicz-Pawłowska, Bogusław R. Zagórski Opracowanie Elżbieta Chudorlińska (Belgia, Holandia, Irlandia, Szwajcaria, Szwecja, Wielka Brytania), Andrzej Czerny (Austria, Niemcy), Jarosław Pietrow (Dania, Finlandia, Islandia, Norwegia, Szwecja), Agnieszka Pietrzak (Hiszpania, Malta, Portugalia, Włochy), Maksymilian Skotnicki (Francja), Maciej Zych (Andora, Francja, Gibraltar, Guernsey, Holandia, Jan Mayen, Jersey, Liechtenstein, Luksemburg,
    [Show full text]
  • Melding Roan
    Melding 420 kV-ledning Roan- Trollheim Melding med forslag til utredningsprogram Roan Storheia Snillfjord b Snillfjord a Trollheim Januar 2008 Roan Storheia Snillfjord b Snillfjord a Trollheim Viklandet Fræna Melding Januar 2008 420 kV Roan – Trollheim INNHOLD 1. Innledning og bakgrunn ......................................................................................... 6 1.1 Bakgrunn ........................................................................................................... 6 1.2 Formålet med meldingen .................................................................................. 6 1.3 Innhold i meldingen .......................................................................................... 6 1.4 Presentasjon av tiltakshaver .............................................................................. 7 2. Begrunnelse for tiltaket .......................................................................................... 8 2.1 Kraftnettet i Midt-Norge ................................................................................... 8 2.2 Behovet for ny ledning ...................................................................................... 9 2.3 Andre nødvendige tiltak i kraftnettet .............................................................. 10 2.4 Produksjonsmessige og samfunnsøkonomiske vurderinger ............................ 10 2.5 Kraftsystemplaner og overordnede planer ...................................................... 11 3. Lovgrunnlag og saksbehandling .........................................................................
    [Show full text]
  • Rapport (1.649Mb)
    Studier av vandring hos sjøaure fra Driva 1253 Vandringsmønster i elv og sjø i perioden 2009-2011 Gunnbjørn Bremset, Henning Andre Urke, Øyvind Solem, Arne Jørgen Kjøsnes, Torstein Kristensen & John Birger Ulvund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.
    [Show full text]
  • Oppsummering Av Innspill Til Dns
    Notat Regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2012 - oppsummering av høring Direktoratet for naturforvaltning sendte 6. desember 2011 på høring et forslag til nye reguleringer av fisket etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag og sjø fra 2012. Høringsfristen var 20. januar 2012. Dette notatet oppsummerer innkomne høringsuttalelser. Innhold Generelle uttalelser .......................................................................................................................................... 2 Lokale og regionale uttalelser .......................................................................................................................... 7 Østfold.......................................................................................................................................................... 7 Oslo og Akershus ......................................................................................................................................... 7 Buskerud ...................................................................................................................................................... 7 Vestfold ........................................................................................................................................................ 8 Telemark ...................................................................................................................................................... 8 Aust-Agder ..................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • STEDFESTING Av Natur- Og Sam- Funnsgeografisk Informasjon
    Tilbaketrukket oktober 2020 STEDFESTING av natur- og sam- funnsgeografisk informasjon Versjon 1.1 • Oktober 2004 Henvendelser kan rettes til: Statens kartverk Første gang utgitt oktober 1998 Landdivisjonen, Versjon 1.0 Kartverksveien 21 I versjon 1.1 er det tatt med en skannet utgave av kart 3500 Hønefoss over vassdragsområder, som i trykt utgave versjon 1.0 Telefon: 32 11 81 00 lå i en lomme bakerst i standarden Telefax: 32 11 81 01 Denne standarden gir anvisning på hvordan natur- og samfunnsgeografiske data skal kunne stedfestes ved bruk av direkte eller indirekte stedfestingsmetoder. Hensikten med standarden er å anvise metoder som angir geografisk beliggenhet med nødvendig nøyaktighet og samtidig unngå mistolkninger ved nasjonal og internasjonal utveksling av stedfestingsdata. Miljøverndepartementet har tillagt Statens kartverk ansvar for standarder og regelverk innen fagområdet geografisk informasjon. En rekke institusjoner/organisasjoner har vært konsultert under utarbeidelsen av standarden, bl.a. : Det norske meteorologiske institutt Norges geologiske undersøkelse Direktoratet for naturforvalting Norges vassdrags- og energiverk Energiforsyningens fellesorganisasjon Norsk Allmennstandardisering Forsvarets militærgeografiske tjeneste Norsk Kommunalteknisk Forening Geoforum Norsk Polarinstitutt Havforskningsinstituttet Norske Oppmålingskontorers Forening Høgskolene Oljedirektoratet Jordskifteverket Statens Forurensningstilsyn Kommunenes Sentralforbund Statistisk sentralbyrå Landbruksdepartementet Telenor A/S Miljøverndepartementet Universitetene
    [Show full text]
  • Regional Delplan for Kulturminne Av Regional Og Nasjonal Verdi
    Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. I tillegg til dette hovudheftet har planen tre vedlegg : Vedlegg 1, Om kulturminna i planen og grunnlag for utval m/liste over kulturminne og kulturmiljø av regional og nasjonal verdi på Xl-ark. Vedlegg 2, Juridiske verkemiddel i kulturminnevernet Vedlegg 3, Sentrale omgrep og definisjonar Ansikt frå Ungdomshuset Skogvang I Aure. Huset bygt i 1936. Usmykking i treskurd av billedhoggeren Kristoffer Leirdal frå Aure. Foto:Norske Lagsbruk INNLEIING Ser ein historisk på kulturminnevernet si utvikling, vil ein finne at det i starten var mest fokus på gjenstandar – og gjerne raritetar som kunne visast fram som attraksjonar. Å ta vare på og vise fram det særeigne og spesielle har hatt fokus i lang tid. Når det gjeld aktuelle objekt, har det utvikla seg frå små, innsamla gjenstandar til større gjenstandar, til bygningar framleis “innsamla” og plassert på ny stad. Etter kvart vektla ein verdien av å kunne ta vare på bygningar på opphavleg stad. Og ein såg verdien av å ta vare på ei samling av fleire bygningar som stod i ein samanheng fysisk og funksjonelt. I tillegg til bygningar kom også andre element i miljøet som vegar, murar, vegetasjon, landskap og liknande i fokus. Omgrepet kulturmiljø kom på dagsorden i kulturminnevernet. Den kulturpolitiske haldninga i samfunnet fekk etter kvart fokus på at det er viktig å avspegle mest mogleg full breidde av historia i det vi tek vare på som kulturminne. Det skulle ikkje lenger berre vere det særeigne og spesielle, det mest prangande og estetisk høgverdige som skulle vektleggast. Men alle sider ved samfunnsutviklinga skulle vise att i verna kulturminne.
    [Show full text]
  • Pobierz Zeszyt 12
    Uwaga: Niniejsza publikacja została opracowana według stanu na 2010 rok i nie jest aktualizowana. Zamieszczony na stronie internetowej Komisji Standaryzacji Nazw Geograficznych poza Granica- mi Rzeczypospolitej Polskiej plik PDF jest jedynie zapisem cyfrowym wydrukowanej publikacji. Wykaz zalecanych przez Komisję polskich nazw geograficznych świata (Urzędowy wykaz polskich nazw geograficznych świata), wraz z aktualizowaną na bieżąco listą zmian w tym wykazie, zamieszczo- ny jest na stronie internetowej pod adresem: http://ksng.gugik.gov.pl/wpngs.php. KOMISJA STANDARYZACJI NAZW GEOGRAFICZNYCH POZA GRANICAMI RZECZYPOSPOLITEJ POLSKIEJ przy Głównym Geodecie Kraju NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE ŚWIATA Zeszyt 12 Europa Część II GŁÓWNY URZĄD GEODEZJI I KARTOGRAFII Warszawa 2010 EEuropa2.indburopa2.indb 1 66/10/10/10/10 9:49:219:49:21 PPMM KOMISJA STANDARYZACJI NAZW GEOGRAFICZNYCH POZA GRANICAMI RZECZYPOSPOLITEJ POLSKIEJ przy Głównym Geodecie Kraju Waldemar Rudnicki (przewodniczący), Andrzej Markowski (zastępca przewodniczącego), Maciej Zych (zastępca przewodniczącego), Katarzyna Przyszewska (sekretarz); członkowie: Stanisław Alexandrowicz, Andrzej Czerny, Janusz Danecki, Janusz Gołaski, Romuald Huszcza, Sabina Kacieszczenko, Dariusz Kalisiewicz, Artur Karp, Zbigniew Obidowski , Jerzy Ostrowski, Jarosław Pietrow, Jerzy Pietruszka, Andrzej Pisowicz, Bogumiła Więcław, Ewa Wolnicz-Pawłowska, Bogusław R. Zagórski Opracowanie Elżbieta Chudorlińska (Belgia, Holandia, Irlandia, Szwajcaria, Szwecja, Wielka Brytania), Andrzej Czerny (Austria, Niemcy), Jarosław
    [Show full text]