Inventering Av Verneverdig Barskog I Agder

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Inventering Av Verneverdig Barskog I Agder 306 Inventering av verneverdig barskog i Agder Bjørn Moe NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING Inventeringav verneverdig barskogi Agder Bjørn Moe NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING nina oppdragsmelding 306 NINAs publikasjoner Moe, B. 1994. Inventering av verneverdig barskog i Agder. - NINA Oppdrags- NINA utgir fem ulike faste publikasjoner: melding 306: 1-99. NINA Forskningsrapport Ås, desember 1994 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i ISSN 0802-4103 den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et ISBN 82-426-0516-5 større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, Forvaltningsområde: målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Vern av naturområder Conservation of areas NINA Utredning Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- 0 Copyright: skapsnivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling Stiftelsen NINA Norsk institutt for naturforskning av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat av NINAs egen forskningsaktivitet. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. NINA Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Mål- gruppen er "almenheten " eller særskilte grupper, f.eks. land- bruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluft- livskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. NINA Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Reda ksjon: NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, Lars Erikstad tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisa- NINA, Oslo sjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og inter- esserte enkeltpersoner). Design og layout: Klaus Brinkmann I tilIegg publiserer NINA-ansatte sine forskningsresultater i NINA, Ås internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populær- faglige tidsskrifter og aviser. Sats: NINA, Ås Kopiering: Kopisentralen, Fredrikstad. Opplag: 150 Kopiert på klorfritt papir Kontaktadresse: NINA Boks 5064, NLH N-1432 Ås Tel.: 64 94 85 20 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Direktoratet for naturforvaltning Prosjekt nr.: 5108 Ansvarlig signatur: (_.- u , pz . i 4 , & 1 7 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 306 Referat Abstract Moe, B. 1994. Inventering av verneverdig barskog i Agder. - Moe, B. 1994. lnventory of coniferous forest of conservational NINA Oppdragsmelding 306:1-99. interest in Agder. - N1NA Oppdragsmelding 306:1-99. Denne rapporten beskriver 34 barskoglokaliteter som er funnet This report describes 34 coniferous forest sites in East and West verneverdig i Agder. Totalarealet for derti er 211,8 km2, anslått Agder counties, South Norway worthy of protection. The total til 2 % av fylkets produktive skogareal. Lokalitetene er rangert area investigated is 211.8 km2 corresponding to about 2 % of etter en tredelt skala fra lokal (*), meget høy (**) til svært høy the productive forest area. The sites are ranked according to a (***) verneverdi. Tilsammen er 14 områder plassert i høyeste three-grade scale from local (*), high (**) to very high (***) vernekategori, og regnes som interessante i nasjonal eller regio- conservational value. A total of 14 sites are put in the highest nal sammenheng. En liste over registrerte karplanter i alle områ- category, which means they are of national or regional interest. dene er vedlagt, tilsammen 265 arter. Vascular plants found on all investigated areas shown in an en- closed list contain 265 species. Emneord: Vern av barskog - verneverdi - Agder - skogstruktur - vegetasjon - flora. Key words: Conservation of coniferous forest - conservation value - Agder - stand structure - vegetation - flora. Bjørn Moe, Botanisk institutt, Universitetet i Bergen, AMgt. 41, 5007 Bergen. Bjørn Moe, Botanical institute, University of Bergen, AMgt. 41, N-5007 Bergen, Norway. 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding306 Forord I denne rapporten er deler som behandlermotivene for å verne barskog,vernekriterier og utvikling i barskogikke tatt med siden Arbeidet med en verneplan for barskog startet som et forpro- det er behandleti Østfoldrapporten(Korsmo & Svalastog1993). sjekt i 1984. Hensiktenvar å vurdere mulighetenefor åfinne representativelokaliteter med naturskog. Det viste seg meget Jeg vil takke Bjørn Moe for solid arbeidsinnsatsi forbindelse vanskeligå finne større områder i lavlandetmed produktivskog. med inventeringenav barskogi Agder. En takk rettes til Fylkes- En status over vernet barskog i Norge er publisert som Øko- skogetaten og miljøvernavdelingeni Aust- og Vest-Agder for forskutredning(Korsmo 1987). godt samarbeid.Videre ønsker jeg å takke avdelingssekretær Gerd L. Aarsand for innsatsfylt arbeid i mange faser fram til Formåletmed verneplanener å sikre gjenværenderester med endelig oppdragsmelding. eldre naturskogtil referansegrunnlagsom en del av vår naturarv og til bruk i f.eks. forskning, undervisning,overvåkning m.m. Ås, september1994 I 1987 ble det opprettet et barskogutvalg representertved Direktoratetfor naturforvaltning, Landbruksdepartementet,Fyl- HaraldKorsmo kesskogetaten,Miljøverndepartementet og Fylkesmennenesmil- jøvernavdelinger.Utvalget fikk til oppgaveå vurderevernekrite- prosjektleder rier, økonomiske konsekvenserog planens omfang. I samråd med Økoforsk (innlemmet i Norsk institutt for naturforskningi 1988) ble det satt opp en tempoplan for inventeringsarbeidet som bl.a. gikk ut på å undersøkeAust-Agder i 1988 og Vest- Agder i 1989. Skogbrukethar vært invitert til et samarbeidom verneplanen, og i Agder har vi fått forslag til barskogområderfra Fylkesskog- etaten. De har vært til hjelp for utvelgelseav lokaliteterfor nær- mere undersøkelse.I tillegg er det gjort flyrekognoseringerforut for feltarbeidet både i 1988 og 1989. Alle registreringenei Agder er utført av cand.real.Bjørn Moe. En inventering av kalkfuruskog er utført av førsteamanuensis Jørn Erik Bjørndalen,Institutt for naturforvaltning NLH og for- sker Tor Erik Brandrud, NIVA, og har gått uavhengigav feltar- beidet i barskogprosjektet(Bjørndalen & Brandrud1989). De to planeneskal behandlesunder ett i det viderevernearbeidet. For region Øst-Norge,som Agder tilhører, har vi avholdt flere samarbeidsmøter.Vi har diskutert inndelingskriterierog foretatt en prioritering innen naturgeografiske underregioner med utgangspunkti klimasonering,plantegeografi, vegetasjonstyper, vegetasjonsregioner,foruten barskogutvalgetsønsker så langt vi har funnet dette faglig forsvarlig. Regionrapportener publisert som NINAutredning(Korsmo et al. 1991). Ved sammenstillingav Landsskogtakseringensmateriale har vi hatt problemer med å innhente nyere talloppgaver.Publiserte rapporter fra perioden 1964-76 gjelder for en 12 års periode som alleredeligger minst like langt tilbake i tid. Det kan derfor tenkesat de opplysningervi har tilgjengelig har endret seg. Som faggruppe er vår primære oppgaveå leggefram et så vel- begrunnet faglig forsvarlig bidrag til en verneplansom mulig. I Agder er det også beskrevetnoen lokalt verneverdigeforekom- ster. Vår oppgavehar vært å legge fram data som uavhengigav såvel naturvernmyndighetersom næringsinteresserbelyser ver- neverdierog som skal sørge for et mest mulig variert og repre- sentativt utvalg av barskog. Om våre prioriteringeroverstiger et areaIbehovsom det er praktisk mulig å verne, rokker det ikke ved vår strengt faglige vurdering. 4 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 306 Innhold side side Referat 3 4.32 Lokalitet 32 Bjørgedalen 62 4.33 Lokalitet 33 Bjørnarådalen 63 Abstract 3 4.34 Lokalitet 34 Berdalen 64 Forord 4 5 Sammendrag 66 1 Innledning 6 6 Summary 67 2 Materiale og metoder 6 7 Litteratur 68 2.1 Forarbeidet 6 2.2 Registreringsarbeidet 6 Ved legg 3 Undersøkelsesområdet 7 Vedlegg 1. Floraliste over karplanter 70 3.1 Berggrunn 7 Vedlegg 2. Kart over områder 82 3.2 Geomorfologiske hovedtrekk 7 3.3 Klima 8 3.4 Flora 9 3.5 Barskogvegetasjon 13 3.6 Barskogen i Agder 18 3.6.1 Produktivt skogareal 18 3.6.2 Litt skogshistorie og trekk ved skogstrukturen19 4 Beskrivelse av de enkelte barskoglokalitetene 23 4.1 Lokalitet 1 Randvik 23 4.2 Lokalitet 2 Ørnehei . 23 4.3 Lokalitet 3 Verås 26 4.4 Lokalitet 4 Paulen 27 4.5 Lokalitet 5 Skråstadfjell 29 4.6 Lokalitet 6 Bergvatn 30 4.7 Lokalitet 7 Suåsheia 31 4.8 Lokalitet 8 Oksåsen 32 4.9 Lokalitet 9 Sirdalsvatnet 33 4.10 Lokalitet 10 Maridalen 36 4.11 Lokalitet 11 Seland 37 4.12 Lokalitet 12 Mjåvasshei 38 4.13 Lokalitet 13 Vassland 40 4.14 Lokalitet 14 Trodalen 41 4.15 Lokalitet 15 Raundalsheia 42 4.16 Lokalitet 16 Napen 43 4.17 Lokalitet 17 Solbergheia 44 4.18 Lokalitet 18 Gunleifjell 45 4.19 Lokalitet 19 Urdfjellet 46 4.20 Lokalitet 20 Solhomfjell 47 4.21 Lokalitet 21 Horgi 49 4.22 Lokalitet 22 Hovassdalen 50 4.23 Lokalitet 23 Gjuvatnet 51 4.24 Lokalitet 24 Vestvassdalen 52 4.25 Lokalitet
Recommended publications
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Aust−Agder Fylke
    Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0204010 Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Project Description and Program
    LINJELANGS ´along the line´ BERGEN - STAVANGER DOVREBANEN RØROSBANEN TABLE OF CONTENTS Connecting 6 villages along Sørlandsbanen.......................................... 5 HAMAR 01:00h 29 500 inhabitants Studytrip stop no. 1 BERGENSBANEN Railroad as an urbanism...................................... 7 BERGEN 08:00h 255 464 inhabitants Studytrip start The rural Experience .......................................... 9 Community railroad ............................................ 11 00:50h Nelaug................................................................ 13 OSLO 00:40h 1 000 500 inhabitants 00:45h Studytrip intersection point Linjelangs intervention........................................ 15 MOSS Participants........................................................ 17 31 000 inhabitants 00:55h Studytrip stop no. 2 PORSGRUNN 35 500 inhabitants Studytrip stop no. 3 STAVANGER 222 697 inhabitants Studytrip end 00:40h NELAUG 150 inhabitants THE SOUTHERN RAILWAY ARENDAL 44 643 inhabitants 07:45h Closed station Kristiansand 85 983 inhabitants Cities/Comunity hubs Airport 0 km 500 km CONNECTING 6 VILLAGES ALONG SØRLANDSBANEN This project aims to strengthen and revital- ize 6 rural villages along the Southern rail- road in Norway, Sørlandsbanen. To achieve this, we have constructed a two parted re- gional strategy. The first part of the strategy is strength- ening and using the existing railroad as a connection between the 6 villages. This is possible by providing a local train that op- erates between the villages. The second part is using architectural in- tervention to enhance the local resources and strengthen the connection between the village and the railroad. This strategy is based on the paradigm; that a single village is not big enough to sustain a fundamental program, but together they are big enough to function as a small scale city, with the possibility to sustain funda- mental programs. We have developed one of these villages as an example of how the regional strategy can be implemented and function in a situation.
    [Show full text]
  • Planlagt Turistutbygging I Bykle - Hovdenområdet Mulige Konsekvenser for Villrein
    NINA Norsk institutt for naturforskning Planlagt turistutbygging i Bykle - Hovdenområdet Mulige konsekvenser for villrein Per Jordhøy Olav Strand Christian Nellemann Ingunn Vistnes NINA Oppdragsmelding 757 NINA Norsk institutt for naturforskning Planlagt turistutbygging i Bykle - Hovdenområdet Mulige konsekvenser for villrein Per Jordhøy Olav Strand Christian Nellemann Ingunn Vistnes nina oppdragsmelding 757 NINAs publikasjoner Jordhøy, P., Strand, O., Nellemann, Ch. & Vistnes, I. 2002. Planlagt turistutbygging b Bykle - Hovedområdet. Mulige konse- NINA utgir følgende faste publikasjoner: kvenser for villrein. NINA Oppdragsmelding 757: 41pp. NINA Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, proble- Trondheim, Mai 2002 moversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et ISSN 0805-469X supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materia- ISBN 82-426-1340-0 lets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Opplag: Normalt 300-500 Forvaltningsområde: Arealforvaltning NINA Oppdragsmelding Area management Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I til- legg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdrags- Rettighetshaver ©: meldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og kon- Copyright NINA, Norsk institutt for naturforskning feranseforedrag, års-rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Oppdragsmeldingen kan siteres fritt med kildeangivelse Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfat- Redaksjon: ter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle Kjetil Bevanger problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper NINA Temahefte Design og layout omslag: Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Vassdragene, Stadfest
    NVE-Vassdragsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner sortert etter vassdragsnr. Utskriftsdato: 9. desember 2005 Side 1 av 34 Vassdragsområdenr./Vassdragsnavn Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 016 VEST-VASSDRAGET 30.09.1890 Skiens Brugseierforening 2047 Bandaksvannene, slipningsreglement av 1890. 016.BD5 VEST-VASSDRAGET 09.09.1902 ** Skien Cellulosefabrik 1702 Oppd. vannstanden i Åletjern i Gjerpen. 016.A0 SKIENSVASSDRAGET 09.06.1903 ** Skiens Brugseierforening 1708 Skiensvassdraget - Reg. av Møsvatn. 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 20.06.1904 ** Skiens Brugseierforening 1710 Skiensvassdraget - Møsvatn (fornyelse) 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 27.01.1906 Norsk Hydro Produksjon AS 1829 Erverv og bruksrett på eiendom for utb. av Svelgfossen. 016.F SKIENSVASSDRAGET 18.07.1906 ** Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 1716 Skiensvassdraget - Regulering av Tinnsjø 016.G0 SKIENSVASSDRAGET 16.11.1906 Norske Skogindustrier ASA (Klosterfossen A/S) 812 Erverv av Klosterfossen i Skien 016.Z SKIENSVASSDRAGET 10.01.1908 Rjukanfoss A/S 1671 Erverv av vannrettigheter i Rjukanfoss. 016.H SKIENSVASSDRAGET 29.08.1908 ** Rjukanfoss A/S 1672 Utvidet regulering av Møsvatn. 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 08.09.1908 ** Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 2230 Manøvreringsreglement for regulering av Tinnsjø 016.G0 SKIENSVASSDRAGET 20.08.1909 Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof A/S 1659 Erverv av eiendom i Hitterdal (Svelgfossen). 016.F SKIENSVASSDRAGET 23.12.1909 Norsk Hydro a.s (A/S Svælgfos) 1009 Erverv av deler av Lienfoss i Hiterdal ( Svelgfoss i Tinnelva) 016.F SKIENSVASSDRAGET 20.01.1911 ** Skiens Brugseierforening 1721 Skiensvassdraget - Oppdemming av Hjellevatnet. 016. 19.09.1913 Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 893 Regulering av Mårelv 016.Z SKIENSVASSDRAGET 24.09.1915 Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof A/S 1628 Planendring for Mårelvens regulering.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Miljødirektoratets Tilråding Sommer 2017.Pdf
    MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG SOMMER 2017 August 2017 1 1 FORSLAG Miljødirektoratet tilrår vern av 36 naturreservater i skog i medhold av naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold). 26 av områdene er nye naturreservater, 10 av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservater. For 3 av områdene foreslås utvidelsen som endring av eksisterende verneforskrift. Ett av områdene ligger på Statskog SF sin grunn i Sør-Trøndelag fylke, mens de øvrige områdene inngår i ordningen med frivillig vern av privateid skog. Tilrådingen omfatter ca. 75,3 km2 nytt verneareal, hvorav ca 60 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Linddalsfjellet og Sydalen i Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder fylke 2. Torehei (utvidelse av Røyrmyråsen naturreservat) i Lillesand kommune, Aust-Agder fylke 3. Styggetjønnåsen i Froland kommune, Aust-Agder fylke 4. Haresteinheia i Froland kommune, Aust-Agder fylke 5. Romeheia i Froland kommune, Aust-Agder fylke 6. Bjoruvstøl i Bygland kommune, Aust-Agder fylke 7. Kvåsfossen i Lyngdal kommune, Vest-Agder fylke 8. Utvidelse av Lone naturreservat i Drangedal kommune, Telemark fylke 9. Utvidelse av Asgjerdstigfjell naturreservat i Drangedal kommune, Telemark fylke 10. Malfjell i Drangedal kommune, Telemark fylke 11. Sandvikheia i Drangedal kommune, Telemark fylke 12. Vedfallnosa i Drangedal kommune, Telemark fylke 13. Holtsåsen i Porsgrunn kommune, Telemark fylke 14. Høgvollane i Skien kommune, Telemark fylke 15. Fisketjønnjuvet i Kviteseid kommune, Telemark fylke 16. Nedre Rønningkåsene i Nome kommune, Telemark fylke 17. Nordre Lia i Fyresdal kommune, Telemark fylke 18. Utvidelse av Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat i Nissedal og Gjerstad kommuner, Telemark og Aust-Agder fylker 19.
    [Show full text]
  • Where the Views Captivate Buh
    WIN GREAT PRODUCTS FROM BERGANS HIKING WHERE THE VIEWS CAPTIVATE SVALBARD Sjuøyane Nordkapp Norden- Kvitøya skiøld- bukta Storøya ORVIN LAND GUSTAV V n e W LAND d r i j d Nordaustlandet NORWAY o j ef H j o i oodf n ALBERT I r l GUSTAV W d o LAND en p ADOLF HAAKON ANDRÈE e t Gamvik B n LAND te VII re North Cape n LAND t s LAND NY en 1368 S s e A 1454 FRIESLAND t rik Hurtigruten re Kapp E ik d Eidsvollfjellet te Er ngsfjorde t Mohn Abeløya 34 n r R Ko 1717 Berlevåg Ny Ålesund KONG KARLS Honningsvåg Kirkenes o Hiking regions: 1225 Newtontoppen Wilhelmøya Ri LAND 1085 val Kongsøya Kjøllefjord j E Fo Tre Kroner en OLAV V LAND su f r 1068 n Båtsfjord l d an e t Havøysund a PRINS OSCAR II Backlundtoppen Svenskøya n Varanger- Vardø N d LAND Kåfjord n KARLS s O un Spitsbergen e FORLAND lg a n a halvøya d e Barentsøya Porsanger- T s T e ord SABINE tr g t fj e Is te Varangerhalvøya t SOUTHERN NORWAY Page 6-11 Grumantbyen Longyearbyen halvøya n LAND 665 33 Nasjonalpark S Barentsburg Ifjord Kapp Linné Haastberget a Sveagruva NORDENSKJØLD 1 Setesdal Hammerfest s LAND Vadsø r S Edgeøya det NATHORST r d e n lsun n V a r a nge r f j o 2 Grenland el LAND o B e aSørøy Tana bru Grense WEDEL d E P JARLSBERG r rden Skaidi Jakobselv TORELL o jo 3 Middle-Telemark LAND j f v LAND f A ju Halvmåneøya Seiland r T Tonefjellet o 933 t Tusenøyane 4 West-Telemark Hornsundtind S 1430 Kirkenes SØRKAPP 5 Gaustatoppen LAND Stabbursdalen Lakselv Hopen Nasjonalpark 6 Rauland & Haukeli Sørkappøya Alta FJORD NORWAY Page 12-16 Ringvassøya NORWEGIAN SEA Karasjok 7 Stavanger &
    [Show full text]
  • The Bamble Sector, South Norway: a Review
    Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones.
    [Show full text]
  • On Track GLIMPSES of JERNBANEVERKET's ACTIVITIES in 2015
    On track GLIMPSES OF JERNBANEVERKET'S ACTIVITIES IN 2015 Jernbaneverket is adopting new technology and new working methods in an increasing number of fields. A Norwegian railway tunnel is now being bored for the first time using TBM. Contact us Jernbaneverket units are located at several sites in the country. For more detailed information, visit our website or call our nationwide telephone service: 05280 From abroad (+47) 22 45 50 00 Postal address Jernbaneverket, Postboks 4350, NO-2308 Hamar Email [email protected] www.jernbaneverket.no “The major basic route change from December 2012 has resulted in formidable growth of passenger rail traffic in Eastern Norway, and the final pieces of the puzzle fell into place when Høvik station became fully operational by the time Contents of the timetable change in December 2015.” Editorial 3 Kjell Rune Pettersen Photo: Rail traffic 4 A glimmer of light for freight and rail services 4 12 CargoNet in the black 7 New tender 8 Timber on the increase 8 Punctuality approaching European peak 9 Maintenance and renewals 10 The beginning of a new era 11 Exciting times Firmly raising the standard at many stations 12 Rail initiative employed thousands 14 Hilde Lillejord Photo: A new era for tunnel building in Norway 16 In June 2015, the Parliament of Norway made to pave the way for further ERTMS development a decision to reform the railway sector. Work and digitalised infrastructure monitoring. Groundbreaking 18 relating to that reform has characterised the past year, and will do so to an even greater extent in In December, 17 km of new double track on the Ready for railway technology 18 Herrenknecht AG Photo: From concrete and ballast to steel and cables 19 2016.
    [Show full text]
  • Dolmen D. & Kleiven E. 1997
    ZOOLOGISK NOTAT 1997-2 EL VEMUSLINGEN MARGARITIFERA MARGARITIFERA I NORGE 2 Dag Dolmen Einar Kleiven NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET VITENSKAPSMUSEET TRONDHEIM Zoolo gisk notat 1997-2 Elvemuslingen Margaritifera n1.argaritifera i Norge 2 Dag Dolmen Einar Kleiven Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI, notat nr. 15) Trondheim, april 1997 ISBN 82-7126-529-6 ISSN 0803-0146 INNHOLD FORORD ........................................................................................................................... 5 l ~EDNING ........................................................................................................... 6 2 METODER OG MATERIALE.; ............. .................................................................... 7 3 RESULTATER .......................................................................................................... 8 ) ) 5 FORORD En av de mest interessante, men også sårbare, dyr i rennende vann her tillands er elvemus­ Hngen. Elvemuslingen har vernestatus som sårbar art, og det meldes om reproduksjons­ problemer og tilbakegang både på det europeiske kontinentet og i Skandinavia. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har derfor delfinansiert en kartlegging av e1vemuslingen i Norge, bl.a. med tanke på en forvaltningsplan for arten. Denne delrapport 2 inneholder resultatene fra kartleggingsprosjektet, og er dessuten tenkt som et av grunnlagsdokumentene for en slik for­ valtningsplan. Kontaktpersoner ved DN
    [Show full text]