Berdalen ** Referanse: Blindheim, T
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Berdalen ** Referanse: Blindheim, T. 2020. Naturverdier for lokalitet Berdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2019. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: https://biofokus.no/narin/?nid=7626) Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2019 Kommune: Bykle Inventør: TBL H.o.h.: 670-1210 moh Vegetasjonsone: mellomboreal 30% (ca 3740daa) nordboreal 55% (ca 6860daa) alpin 5% (ca 620daa) Areal: 12474 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Berdalen er befart av BioFokus gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunneier. Det avgrensede forvaltningsområdet, som sammenfaller helt med tilbudt område, er en forholdsvis kort og åpen vestvendt sidedal til Setesdalens øvre deler. Dalen ligger 15 km sør for Hovden i Bykle kommune, Agder. Dalen strekker seg fra mellomboreal sone 670 meter over havet ved Otra og østover opp til lavalpin sone hvor det høyeste punktet er variasjon. Området har fattig berggrunn og en blanding av forholdsvis dype og grunne løsmasseforekomster. Lav og middels bonitet dominerer der hvor det er skog. Vegetasjonen er forholdsvis variert, men de aller rikeste typene av vegetasjon mangler i området. Det er en del variasjon i vegetasjon knyttet både til fastmarksskog og våtmark i form av ulike myrtyper, elve- og av Berdøla. Dominerende treslag under 850 moh. er furu, mens bjørka gradvis tar over over dette. Det er også mye bjørk Hele Berdalen er tydelig preget av tidligere hogst og tidligere kulturmarksbruk. På tross av denne aktiviteten har Berdalen ovreveiende gammel furuskog på det meste av arealet. Skogen er mest påvirket i lavereliggende deler, mens andelen gamle trær, gadd og læger øker innomver i dalen og opp mot fjellet. Da produktiviteten synker jo lenger øst og opp man - ne av grove furu kelo læger og gadd forekommer mellom 800 og 900 meter over havet. I dette høydelaget er det også gjenværende grove furutrær som trolig er 300-500 år gamle. Det er avgrenset naturtypelokaliteter der det er noe høyere konsentrasjoner av gammel skog og gammelskogslementer enn ellers i landskapet. De 7 registrert naturtypelokalitetene uttgjør 10,6 % av avgrensa areal. De viktigste kvalietene i disse er knyttet til gammel furuskog. Det er kun registrert fem rødlistede arter i området og alle er knyttet til furugadd eller furulæger. Det forventes at Lokalitet Berdalen skårer høyt for urørthet på det aller meste av arealet. Det skårer middels for parameteren vegetasjons- rik vegetasjon, gamle løvtrær, kontinuitet i død ved og artsmangfold. Samlet vurderes området å ha regional verdi (**) og det vurderes og oppfylle manglene i skogvernet i middels grad. Feltarbeid Området ble befart i løpet av to lange feltdater i juli og september. Områdene med dekning av furu ble prioritert foran rein bjørkeskog og fjellområdene ble ikke prioritert kartlagt da potensialet for spesielle forhold knyttet til kalkmark eller annet var lite. Alle deler av området ble befart og da furuskogen er åpen og det er mye myr som gir god sikt har mye av arealet blitt dekket. Områdets størrelse tilsier at mindre lommer med spesielle kvaliteter kan ha blitt oversett. Tidspunkt og værets betydning Været har ikke vært til hinder for en god gjennomføring av feltarbeidet. Potensialet for spesielle jordboende sopparter i skyldes sesongen. Både kremler og skrubb var nesten fraværende i området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig skogvern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen og grunneiere. Tilbudsområdet som er vurdert omfattet et areal på 12 474 daa. Tidligere undersøkelser Området har blitt inventert i 1988 av Bjørn Moe, NINA, i forbindelse med tidligere vernearbeid for barskog. Området ble ut fra de kriterier man da brukte vurdert som svært verneverdig (***). På bakgrunn av denne undersøkelsen er det avgrenset en stor naturtypelokalitet med A verdi som dekker det meste av dalen. Det er ikke registrert MiS livsmiljøer i området. I Artskart er det dokumentert noen få karplanter, fugl og pattedyr. Beliggenhet Berdalen er en forholdsvis kort og åpen vestvendt sidedal til Setesdalens øvre deler. Dalen ligger 15 km sør for Hovden i Bykle kommune, Agder. Naturgrunnlag Forvaltningsområdet har et høydespenn fra 670 til 1210 meter over havet og heller ganske slakt oppover fra Otra i vest og opp mot fjellene i øst. Nede i dalbunnen er det dypere lømsasseavsetninger som hvor det er skapt rygger, koller og mellomliggende små dalganger. I tilknytning til myr og våtmark er landskapet rolig, særlig vest for veien som går gjennom området hvor det er ganske store areaer med sletteland. Geologi Gneis er nesten helt dominerende berggrunn i området. I nordøst kommer det inn noe granitt. De midtre, lavereliggende, delene av dalen har til dels mektige løsmasselag i form av morene. Rundt disse er det morene med liten mektighet. Høye- Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 30% (ca 3740daa) nordboreal 55% (ca 6860daa) alpin 5% (ca 620daa) . De nedre delene av dalen ligger i mellomboreal vegetasjonsone, mens de største arealene ligger i nordboreal og de høy- este treløse toppene ligger i lavalpin sone. Hele området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Klima Det er ikke kjent spesielle lokalklimatiske forhold i området som påvirker sammensetningen av arter og naturtyper. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i området er totalt sett ganske variert både innenfor skogbestand og innen våtmark. Den typiske furuskogen domineres av lyngskog hvor tyttebær, fjellkrekling og røsslyng er de viktigste artene i feltsjiktet. Stedvis er det også bær- lyngskog, blåbærskog og svak lågurtskog. De rikeste partiene har større innslag av gras og urter som hengeving, gullris, skogstorkenebb, sølvbunke, slirestarr, skrubbær, tepperot, bjønnkam, stormarimjelle og søterot. Innenfor kjerneområde 1 er det også registrert kranskonvall som tyder på litt rikere kildepåvirket mark. Langs bekkene og elvene er det noe rikere forhold med større innslag av urter og gress og det er mer gråor og vier i tillegg til bjørk og furu som er de klart mest domi- nerende treslagene i området. Grana har etablert seg i området for rundt 200-300 år siden og gammel skjørtegran og langt Våtmarkene er i hovedsak fattige jordvassmyrer, til noe intermediære, med overganger til helofyttvegetasjon og til myrkant- mark med furu og bjørk. Typiske arter i myrene er rome, blåtopp, suskmyrull, torvull, tepperot, sveltull, røsslyng, kvitlyng og mye storblåfjær (rundt Hovden). Våtmarkene i sørvest der det er sandige elveavsetninger er noe rikere med mer blåtopp og sølvbunke. Trolig har dette vært viktige slåtte- og beiteområder tidligere. Kjerne 1 Li med noe rikere vegetasjon i partier: kranskonvall hengeving gullris sølvbunke slirestarr skrubbær . Mye bjørk mer 150 år gamle trær opp til 20 meter høye 50-60 cm. I kjerneområde 7 i nordvest er det et lite areal med kildepåvirket skog hvor vegetasjonen er noe rikere. Området er svakt hellende og det er furu og bjørk i tresjiktet som har noe tilløp til sok- keldannelse. Her vokser arter som skogrørkvein, tepperot, ørevier, gråor, slirestarr, stjernestarr blåtopp, slåttestarr og teie- bær. Rundt plassen hovden er det fortsatt noe åpen eng igjen. Denne er forholdsvis fattig til noe intermediær i partier. Her har neppe vært gjødlset i særlig grad og det kan være et gjenopptatt slått kunne fått frem tidligere slåttemarkskvaltieter. Furu dominerer arealene under 800 meter, mens bjørka overtar mer og mer opp mot fjellet. Øvrige treslag som gråor, osp, Skogstruktur og påvirkning Hele Berdalen er tydelig preget av tidligere hogst og tidligere kulturmarksbruk. På tross av denne aktiviteten fremstår Berdalen i dag som en brei fjelldal med ovreveiende gammel furuskog på det meste av arealet. Skogen er mest påvirket i lavereliggende deler, mens andelen gamle trær, gadd og læger øker innomver i dalen og opp mot fjellet. Da produktiviteten steder. De viktigste forekomstene av grove furu kelo læger og gadd forekommer mellom 800 og 900 meter over havet. I dette høydelaget er det også gjenværende grove furutrær som trolig er 300-500 år gamle. Det er avgrenset naturtypeloka- liteter der det er noe høyere konsentrasjoner av gammel skog og gammelskogslementer enn ellers i landskapet. I liene overnfor Hovden er det bjørkedominert skog med spredte gamle furuer, grove læger av furu og furugadd. Mange av nord vest for Hovden. De sørvendte bakkene som strekker seg fra plassen Hovden og nordover heter slåttlian og her har det trolig vært helt åpne slåttemarker tidligere noe den ensjiktetede og jevngamle bjørkeskogen tyder på. I de østre delene hvor skogen er mest påvirket ligger øvre trealder på 130-150 år, men det er også mye yngre trær her etter plukkhogster som ble gjennomført for 50-100 år siden. Det er spredt med stubber i hele landskapet. Innenfor kjerneområde 6 er middel trealder noe høyere med ganske mange trær rundt 200 år og enkelttrær noe eldre. Mange trær her måler 40-50 cm i diameter og ett slik tre ble målt til 150 år. Treet har hatt svært rask vest fra det spirte i 1870 og frem til 1920. Etter det har veksten stagnert vesentlig noe som kan tyde på at mer åpne forhold etter større uthogster i en periode i siste halvdel er det noe rikere forhold og her står det høyreist furu som måler 60-70 cm i diameter og er rundt 200 år gamle. Også her er det spredt med gamle gadd og læger av furu. Innenfor kjerneområde 3 er det vurdert å være noe høyere tetthet av gamle furuelementer med innslag av svært gamle trær, trolig minst 500 år. Det er klare kontinuitetsbrudd mange steder i Berdalen ved at det er gjennomført omfattende hogster over lang tid som aldersklasser. Mengden gammelskogselementer er imidlertid lav og det er en skjevhet i mengden trær og læger i ulike aldersklasser. Det vil enda gå langt tid før vi får noen vesentlig ny dødved dannelse i de lavereliggende områdene og i høyden er potensialet lite. Det er plantet inn noe gran spredt i området. Det ble observert et tett plantefelt nord for der Øybekken renner ut i Otra, i liene vest for kjerneområde 1, ned mot veien og langs Berdøla.