I GAMLE !!XAVmGER Jubileumsboken: I GAMLE STAVANGER JUBILEUM - fordi dette er Gottfred Borghammer's TIENDE BOK Alle som kjøper jubileumsboken er - sammen med utgiveren - med på å støtte følgende formål: 1) Rogaland Rede Kors' prosjekt i Kenya, 2) <NarrnestuensVennen) 3) En påtenkt «Mor-barn»-skulptur ved Kampen skole. GmTFRED BORGHAMMER: I LE STAVANGER STAVANGERFORLAGET De hittil utkomne beker er: 1. Fra spøk til alvor 2. Den som visste - 3. Sistemann setter sluttstrek 4. Lende'n 5. Meninger om mangt og mye (20 radiokåsener og 8 epistler) 6. Lende'n i storm og striregn 7. Pensjonist på interrail 8. Adle kan snofla (40 petiter på dialekt) 9. Stavangerske rarieteter 10. Folk og forhold i gamle Stavanger Av ovennevnte bøker er det av nr. 5, 7, 8, 9 og 10 fortsatt endel eksemplarer på lager. Hvis bokhandleren er utsolgt, kan interesserte henvende seg til: STAVANGERFORLAGET Kampensgt. 42, 4000 Stavanger Telefon (04) 52 33 42 Bankgiro: 5401.68.10951 ISBN 82- Sats: Teknisk Datasats A/S Trykk: Randaberg Trykk A/S Anno: MCMLXXXVI Innhold Forord ................................................. 6 Byen er vidløftig ......................................... 7 Gamle stavangerminner .................................... 9 Stor fisk i vannledningen ................................... 15 Jul i Stavanger for 125 år siden ............................. 16 Borgerkorpsets mønstringsdag .............................. 20 De drakk vin av skipspøsene ................................ 23 Gatebelysningen i gamle dager .............................. 26 Postvesenet i Gamle Stavanger .............................. 29 De gamle kinomatografene ................................. 32 Sosial-stønad i gamle dager ................................. 36 Markedslivet for 100 år siden ............................... 39 Enbypoet ............................................... 44 De gamle stavangerske landsteder ............................ 46 Moe-«dynastiet» ......................................... 48 Jomfru Henrikke Aske .................................... 50 MalerenSigurdMoe ...................................... 52 «Mostun» og Haakon Asche Moe ........................... 53 Ella Moe ................................................ 59 FinnMoe ............................................... 63 En jagttur til Maldeforen .................................. 64 Til Sandnzs med Jernbanen ................................ 65 En ferietur til Hylen i Suldal ................................ 66 En eftermiddag på Mosvandet .............................. 67 Bjergsted-området i 1930-årene .............................. 69 Lillegaten 3 .............................................. 71 Bolette Wieses Pigeskole ................................... 72 Lunsebrettet ............................................. 72 Et dikt om Sørlandsbanen .................................. 73 TheodorDahl ........................................... 75 Stadsfysikus Eyvin Dahl ................................... 78 Kunstmaleren Ola Varhaug ................................. 81 Macody Lund ........................................... 82 Kristelig virksomhet i Gamle Stavanger ....................... 85 «Nattmisjonen» og Storm-Monsen ........................... 86 «Lesehjemmet» og lzrer Lura .............................. 97 Luftsynet hover Stavanger i 1916 ............................. 104 «Arken» og Emma Nielsen-Øgreid ........................... 106 «Alles frelse» og lzrer Hans Naevland ........................ 111 Lokale ord og uttrykk (2) .................................. 125 Forord Som antydet i fjorårets bok, {(Stavangerskerariteter)), ville det i nær framtid kunne regnes med en fortsettelse. Her kommer den allerede, under tittelen: FOLK OG FORHOLD I GAMLE STAVANGER. Selv om det nok fortsatt foreligger stoff til en tredje bok i serien, tør jeg på det nåværende tidspunkt neppe love noen ny, fordi jeg heretter først og fremst må prioritere andre bokprosjekter (som for øvrig også har med det stavangerske miljøet å gjøre). Lokalhistorikeren Sigurd Rygh har denne gang vært behjelpelig med stofftilfang som omhandler emnene: Sosialhjelpen, Eyvin Dahl, Emma Nielsen-@greid, Macody Lund og brannen i Lillegaten 3. Den interesserte medarbeideren skal ha takk for innsatsen! Når det dreier seg om en bok av denne art er det vel naturligst at den an- svarlige for innholdet mer må føle seg som redaktør, enn som forfatter. Hva {(Stavangerskerariteter)) angår skal meddeles følgende: Takket være 20 sponsorer, Stavanger kommune, omsetningen hos bokhandlerne og inn- satsen av ((VarmestuensVenner)), ble det på en tilstelning 24. mai 1986 mu- lig å overrekke nevnte forrening ikke mindre enn 85.000 kroner til det øn- skede landstedet, som umiddelbart etter ble anskaffet på Bersagel, og etter ombygging og utvidelse ble offisielt åpnet 29. august. Også når det gjelder årets bok er det meningen at overskuddet i sin helhet skal tilfalle nyttige samfunnsoppgaver, nemlig: l) Rogaland Røde Kors' prosjekt i Kenya, 2) «Varmestuens Venner)) og 3) andel i påtenkt «Mor- barn»-skulptur ved Kampen skole. Størrelsen på overskuddet avhenger i høy grad av antallet sponsorer som vil støtte de enkelte tiltak i form av større bokbestiliinger, og for øvrig av salget hos bokhanlderne. Heller ikke denne gang vil forfattedforlag ha noen som helst økonom- iske fordeler. Den mest kjærkomne belønningen for utført arbeid er å føle at noen vil sette pris på boken og at den blir spredt i lokalsamfunnet, for ikke å snakke om at gode prosjekter kan bli tilgodesett. Derfor en oppriktig takk til alle som yder sin skjerv til formålene ved å kjøpe boken! G.B. 1 året 1789 kom det til Norge en dansk magister, ved navn Salomon Gjør. Han ble 30/11 1801 i Kristiansand far til en gutt som fikk navnet Magnus Andreas. Denne sønnen kom til å studere teologi og oppnådde allerede som 23-åring - i 1824 - å bli utnevnt til res. kap. i Sigdal, i 1827 til sokneprest i Hitterdal og året etter i Telemark. I 1840 ble Magnus Andreas Gjør utnevnt til res. kap. i Stavanger og Frue (Hetland) menigheter. Da soknepresten der i 1844 døde, ble spørsmålet om å utskille landssognet fra byen aktuelt, og Gjør midlertidig konstituert som sokneprest i kallet. Ved soknets deling i 1849 ble han utnevnt til sokneprest i Stavanger, men ble ti år senere flyttet over til embedet i Hetland. Her virket han til nyttår 1370, da han tok avskjed av helbredshensyn. I 1866 ble han for- resten ridder av St. Olavsordenen. Ellers var M.A. Gjør ordfører i Stavanger en kortere periode, 1843 - 44, og forlikskommisær 1841 - 51 og 1854 - 59. Det bør kanskje også nevnes at den gode kirkens mann var gift tre ganger, først med Martine Elisabeth Schaft, datter av justisråd Andreas Jørgensen Schaft. En stund etter hennes død i mai 1843, giftet han seg med søsteren, Andrea Emilie Schaft. Allerede 2/12 1847 døde også hun, og ble avløst av hustru nummer tre, Hanna Marie Holfeldt, datter av oberstløytnant og krigskommisaer Johan Nathaniel Hol- feldt og Mette Marie Borelly. Før sitt giftermål hadde frøken Holfeldt drevet en ansett pikeskole i Stavanger. Hun levde i 94 år, ti1 20/1 1900. Sine siste 26 år tilbrakte Hanna Marie i enkestanden, idet mannen, sokne- prest Gjør utåndet allerede 5/9 1874, i en alder av 73 år. Straks etter ankomsten til Stavanger i 1840, skrev den nyankomne kapell- anen et brev til en av sine venner på Ostlandet. Her får vi et levende inntrykk av hvor små forholdene var i byen så sent som før midten av forrige år- hundre: - - Byen er vidløftig med flere smale og krumme gader. Indbyggerne skal vaere omtrent fem tusinde, hvoraf mange er rige og velstaaende, mange gud- frygtige, men ogsaa mange ugudelige. Her er kun en kirke, oldgammel, af sten. Koret er smalt og meget stort, men skibet er altfor fuldt af stoler. Den er vistnok ikke let at graedike i. Jeg skal med Guds bistand holde min in- traedelsespraediken 4de søndag efter paaske. Til kaldet hører to annekssogne, det ene har sin ene kirke, og den har jeg intet med. Sognepraesten forretter hver 3dje søndag. Det andet derimod har ingen kirke, da indvaanerne søger til byens kirke, men alle sognebud blandt disse 2000 mennesker skal jeg forrette. Hvert sted har sine skikke, saaledes have praesterne her før brugt, naar de kom til byen, straks at gjøre besøg naesten hos alle byens indvaanere for at gjøre bekjendtskab. Igår begyndte også mor og jeg at gaa omkring i byen og blir vel ikke faerdig hermed paa 14 dage - det er baade ondt og godt. Den lille jordvei som hører kapellanen til ligger taet ved byen og er meget pen, blot jeg kunde orke at faa et hus paa den til at bo i. Jeg haaber med lønnen, naar dertil kommer indtzgten af barnedaab, brudevielse og jordpaakastelse som ogsaa tilhører mig, at komme udaf det her hvad penge angaar, at leve af, skjønt her maa kjøbes alt tillige sobelimer, tvarer og sonst. Paa fisk er godt kjøb, men ø1 er meget dyrt, ligesaa også kjød - -B Gamle Stavangerminner Så sent som for godt og vel femti år siden (i 1930-årene)levde det i Stavanger eldre mennesker som kunne huske at det ble ført kyr til frodige gressganger på Nytorget, omkring 1860 - 70. Går vi langt nok tilbake i tiden vet vi jo at hele byen før besto av større eller mindre gårdsbruk, som litt etter litt ble ut- lagt til gater og hustomter ettersom behovene meldte seg. Byen vokste lenger og lenger ut på «bondelandet», noe den fortsetter å gjøre, til sorg og grem- melse for jordbrukere og naturbevarere, som ikke vil gi slipp på de grønne områdene, en oppfatning de aller fleste av oss i prinsippet fullt ut kan dele, hvor urealistisk den enn kan vzere, så lenge en by