Karplantefloraen I Hedmark: Sjekkliste, Plantegeografisl(E
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Rapport nr. 6/98 Karplantefloraen i Hedmark: sjekkliste, plantegeografisl(e elementer og foreløpige utbredelseskart for 488 tal(sa av Anders Often, Reidar Haugan, Vigdis Røren og Oddvar Pedersen \. ." . '-. l\1i1jø,vemaydelingen Fylkeshuset~'2300 Hamar" . , Telefon 6254 4000~Telefaks62 5445 57 • Telex21'623 '-. -'.- '; " ' . - -- aapPQrt ," , ,,' Rapport nr.: Tittel: 6/1998 Karplantefloraen i Hedmark: sjekkliste, Dato: plantegeografiske elementer og foreløpige 14,07,98 utbredelseskart for 488 taksa " ", " '. " " " " " .c:- ,,' - " , Forfatter(e): Antall sider: Often, Anders, Haugan, Reidar, Røren, 1-261 - Vigdis og Pedersen, Oddvar " Prosjektansvarlig: ISSN-nr: , ' , Hans Chr. Gjerlaug ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Fylkesmannen i Hedmark,MiIjøvernavdelingen ISBN 82-7555· 087-4 , , , . , -, , " . , Sammendrag: Rapporten utgjøres av fire deler: 1. Sjekkliste for karplanter i Hedmark fylke. 2, Opplisting av plantegeografiske og bevaringsbiologiske element i Hedmark fylke, 3, Foreløpige utbredelseskart for 488 taksa, 4. Floristisk bibliografi for Hedmark. Rapporten er første opptrykk i et arbeid som skal føre fram til en «Lokalflora for Hedmark». Det er ialt registrert 1187 taksa i Hedmark. Av disse regnes 726 for naturlig viltvoksende. Resten er innkommet med menneskets hjelp. 16 taksa regnes som utdødd mens 130 anses som tilfeldige. Den bofaste floraen teller derfor idag 1041 taksa.Rapporten inneholder en liste over 46 taksa som vi i Hedmark har et særlig forvaltningsansvar for i nasjonal sammenheng. Anders Often, Norges landbrukshøgskole, inst. for biologi og naturforvaltning, Postboks 5014 N-1432 ÅS Reidar Haugan, Vigdis Røren og Oddvar Pedersen, Botanisk museum, Trondheimsveien - 23b, N-0562 Oslo 5 .. '~------------------------------------------------------------~ 4 emneord: Karplanter, plantegeografi, utbredelseskart, floristisk bibliografi "~-c~~--~~~~=-~~~~----~~ ~--c=--~---- ~------~ ',"". ,,:,,' ',' ,,' ",.< ,:.__ ,,"" __ " Referanse: Often, Anders, Haugan Reidar, Røren, Vigdis og Pedersen Oddvar 1998: Karplantefloraen i Hedmark: sjekkliste, plategeografiske elementer og foreløpige utbredelseskart for 488 taksa. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapp. nr. 611998: 1-261 FORORD Norge har gjennom flere internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å ta vare på det biologiske mangfoldet. I arbeidet mot et mål om å bevare det biologiske mangfoldet er det viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget om dette, ikke minst lokalt og regionalt. Konkrete lokale og regionale tiltak er til sist avgjørende for hvilken praktisk betydning konvensjonene får. Med dette utgangspunkt har fylkesmannens miljøvernavdeling sett det som viktig å frembringe økt kunnskap om karplantefloraen i fylket. Vi håper rapporten kan bidra til å belyse sammenhenger mellom plantegeografi, innvandringshistorie, landskapsøkologi og vår utnyttelse av naturen over tid. Etter vår oppfatning vil rapporten og arbeidet med å fremstille en «Lokalflora for Hedmark» være viktig for å kunne påvise eventuelle endringer i floraen som er et resultat av vår utnyttelse av naturgrunnlaget over lang tid. Fylkesmannen vil på denne bakgrunn takke forfatterne for det initiativ og det arbeid som så langt er nedlagt i å utarbeide en lokalflora for Hedmark. Rapporten er utarbeidet av Anders Often, Reidar Haugan, Vigdis Røren og Oddvar Pedersen. Prosjektet er delvis finansiert av fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Hamar, juli 1998 Forfatternes forord til planteinteresserte som ferdes i Hedmark Om lokalfloraen Det dere nå sitter med i handa er det første "offisielle utkastet" til en framtidig flora for Hedmark fylke. Den endelige oversikten blir aldri ferdig, og godt er jo det! Vi kan imidlertid kanskje se fram til en mer "formfullendt" utgave om en del år. Den veien som har ført fram til denne utgaven er et resultat av aktiviteten til et 100-talls botanisk interesserte mennesker som har lagt igjen konkrete spor av sin aktivitet, enten i form av pressete planter i en botanisk samling eller som tilgjengelig skriftlig kilde. Dette materialet har vi, med de mulighetene datateknologien har gitt oss, samlet. Hensiktene med en lokalflora er mange. Først og fremst er dette et resultat av egeninteresse og en fascinasjon over det botaniske mangfoldet i vårt mangslungne fylke. Vi skammer oss slett ikke over å si at vi er glade i floraen vår og ønsker å verne om den. Videre er denne trykksaken et resultat av et behov for å se rent vitenskapelig på Hedmarks flora i lys av større sammenhenger, det være seg plantegeografi, innvandringshistorie, landskapsøkologi eller ulike aspekter ved botanisk mangfold. Rent forvaltningsmessig er det også et sterkt behov for overvåkning, og ikke minst historieskriving for å dokumentere endringer i flora som resultat av endringer i landskapsbruken over lang tid. Våre botaniske arkiver blir derfor en uvurderlig kilde for konkret dokumentasjon av noe vi aner skjer med hverdagslandskapet. Man kjenner også økologien til en del arter så godt at de kan tjene som indikatorer på miljøendringer over tid. Overvåkning av sjeldne arter er også nødvendig sett i lys av internasjonale konvensjoner for biologisk mangfold, hvor Norge sammen med mange andre land, har forpliktet seg til å ta vare på levedyktige populasjoner av alle hjemmehørende arter. Et eksempel på hvor verdifulle konkrete botaniske opplysninger kan være, er å finne hos Blytt (1864) sin beskrivelse fra Helgøya, hvor han i rein botanisk nytelse skriver: "Skovengerne der i Almindelighed vare bevoxede med temmelig fjerntstaaende, tykstammede, høie og frodige Birketræer med løvrige Kroner, rødmede paa sine Steder af Gymnadenia conopsea og Orehis maculata". Det Axel Blytt så, var et kulturlandskap aven blomsterrik type som vi ikke har lenger i fylket vårt. Slike havnehager var nok ikke uvanlige på Hedemarken i forrige århundre, men økosystemet var helt prisgitt en århundrer lang tradisjonell skjøtsel i form av kombinasjon av ljåslått og storfebeite for å kunne huse rødmende enger av brudespore og skogmarihand. Slik har kulturhistorie og biologisk mangfold gått tapt hand i hand i løpet av ett århundre, og vi kan med stor sikkerhet også si hvorfor vi ikke lenger finner f.eks. kammarimjelle i fylket vårt, en art som nettopp krever dette miljøet. Enten du er interessert og glad i floraen i dine lokale omgivelser, eller du reiser gjennom fylket på "botanisk reise", vil du raskt oppdage at det ligger store muligheter i å gjøre nye "småsensasjonelle" funn av karplanter i fylket vårt. Selv om vi i dag har ca. 40.000 enkeltopplysninger fra 5820 "lokaliteter", er fylket vårt dårlig undersøkt, og det er store hvite felter på kartet (se figur 3 og 4). Hedmark fylke er tross alt 27.388 km 2 stort, og det gir bare ca. 1,5 enkeltopplysninger for hver kvadratkilometer! Mye gjenstår å gjøre for å få en rimelig oversikt, og mye vil bli gjort i årene framover. Imidlertid sier et ordtak at "mange bekker små blir til en stor å", og kvaliteten og omfanget på lokalfloraarbeidet er sterkt avhengig av kollektiv innsats. Derfor er vi interessert i å fortsette arbeidet med å samle og systematisere det floristiske arbeidet som gjøres i fylket, og ikke minst knytte bånd mellom de som er interessert i floraen. Hvordan kan du bidra til kunnskapen? Kunnskap om flora er noe som må samles inn bit for bit. Man kan godt si det er et slags "evighetsarbeid", men på et gitt tidspunkt må vi kunne si at omfanget av enkeltopplysninger er så stort at vi har en god lokalflora. Veien frem til denne er imidlertid fremdeles lang, og innsamlingsarbeidet vil foregå i mange år enda. Hvis du er planteinteressert og vil bidra til denne kunnskapen, er det noen elementære regler som må følges. Vi har et troverdighetsprinsipp, noe som gjenspeiles i denne rapporten (se f.eks. kap. 2.5-2.7). Dette betyr at ditt funn i mange tilfeller bør dokumenteres, noe som kan ses på som din egen kvalitetssikring. Alle kan gjøre feil, og selv opplysninger fra profesjonelle botanikere blir forkastet hvis dokumentasjon ikke foreligger av "eventyrhistorier". Dette betyr ikke at alt skal dokumenteres, men innsamling av et eksemplar eller et fotografi bør vurderes sterkt hvis du har en sjelden plante foran deg. Dette gjelder spesielt planter med 1-5 dokumenterte forekomster i din region (se kap. 2.2 og 2.9), om du tror du har funnet en ny art for kommunen, om du har funnet en truet art, eller om du har funnet en art som er vanskelig å bestemme. Husk imidlertid at noen orkideer er fredet for plukking (knottblomst, marisko, myrflangre og svartkurle), og at du uansett ikke skal plukke planter slik at det skader forekomsten. Et konkret innsamlet og presset eksemplar foretrekkes, men fotografier aksepteres fullt ut i mange tilfeller. Har du sjekket opp en gammel forekomst aven sjelden art, kan det imidlertid som oftest være nok å notere seg forekomstens tilstedeværelse og eventuelt størrelse. Botanisk museum i Oslo er til for å ta i mot og oppbevare planter som du samler. Museet inneholder flere millioner tørkete planter som folk har presset og sendt dit gjennom drøyt 200 år. Hvis du sender planter eller fotografier dit, må noen opplysninger følge med hver enkelt innsamling: 1. Eksemplaret må inneholde en lokalitetsfesting i form av tekst med kommune, lokalitet og helst høyde over havet (f.eks. "Hedmark: Grue, Rønnåsbergets topp, 300 m o.h."). 2. Innsamlingen må inneholde lokalitetsfesting i form av UTM-koordinater - som er helt nødvendig for digital kartlegging (f.eks. PN 633,120, ED). Koordinatene leses av kartverkets M711 kart som finnes i to versjoner, med svart eller