Supplerende Kartlegging Av Biologisk Mangfold I Jordbrukets Kulturlandskap I Hedmark | M-577
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
RAPPORT M-577 | 2016 Supplerende kartlegging av biologisk mang fold i jordbrukets kultur landskap i Hedmark Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark Utførende institusjon: Sammendrag: Miljødirektoratet Supplerende kartlegging Oppdragstakers prosjektansvarlig: I Hedmark er det gjennomført supplerende kartlegging av naturtyper i jordbrukets kulturlandskap som en del av programmet “Nasjonalt Anders Often, Harald Bratli og Odd Stabbetorp, NINA program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”. I 2005 Kontaktperson i Miljødirektoratet: og 2006 ble det kartlagt 96 lokaliteter. Rapporten omfatter også 39 lokaliteter fra et tidligere prosjekt om kulturbetinget botanisk Sissel Rübberdt mangfold i grensetraktene mot Sverige. Av de i alt 135 lokalitetene M-nummer: ble 12 lokaliteter gitt verdi A (nasjonalt viktig), 42 verdi B (regionalt viktig) og 81 verdi C (lokalt viktig). Flest lokaliteter ble registrert i M-577 | 2016 Tynset, Eidskog, Kongsvinger, Løten og Stange. Naturbeitemark var År: den vanligste naturtypen som ble registrert, med 94 lokaliteter. 2017 Kartleggingsstatus Sidetall: Basert på uttrekk fra Naturbase 19. januar 2015 er kunnskapsstatus for kartlegging av naturtyper i jordbrukets kulturlandskap vurdert. 88 Totalt var det 1343 kulturmarkslokaliteter i Hedmark med et samlet Utgiver: areal på 37530 daa. Av disse hadde 145 A-verdi, med et samlet areal på 5995 daa. De 529 B-lokalitetene dekker et areal på 18967 daa, Miljødirektoratet mens til sammen 669 C-lokaliteter dekker et areal på 12568 daa. Prosjektet er finansiert av: Lokalitetene hadde et gjennomsnitt på 27,9 daa. Samlet er semi- Direktoratet for naturforvaltning naturlig eng (naturbeitemark, slåttemark og hagemark) både mest tallrike og arealmessig størst. Naturbeitemark er den naturtypen Forfattere: som har flest forekomster, 42,7 % av alle lokaliteter. Fordelingen av Anders Often, Harald Bratli og Odd Stabbetorp lokaliteter viser en tydelig konsentrasjon av kulturmarkslokaliteter i søndre og nordre del av Hedmark, mens den skogdominerte regionen Tittel - norsk og engelsk: Sør-Østerdal har få kulturmarkslokaliteter. Særlig er tettheten høy i Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i Mjøs-regionen med mange A- og B-lokaliteter. Ringsaker hadde det høyeste antallet med 309 lokaliteter. jordbrukets kulturlandskap i Hedmark Mapping of biodiversity in cultural landscapes in Arter Relativt høye andeler av rødlistede karplanter, lav og sopp i Norge Hedmark county er registrert i Hedmark. Variasjon i naturforhold og klima og lang 4 emneord: jordbrukshistorie i enkelte regioner bidrar til dette. Særlig bidrar kombinasjonen av gunstig sommerklima og kalkrik berggrunn i Mjøs- biologisk mangfold, naturtyper, kulturlandskap, regionen med mange forekomster av sørlige og sørøstlige arter. kartlegging Helhetlige kulturlandskap 4 subject words: Et fåtall større helhetlige kulturlandskapsområder som anses som biodiversity, nature types, cultural landscapes, mapping særlig viktige og representative for Hedmark, er omtalt spesielt. Summary: Forside: As part of National programme for biodiversity mapping and monitoring, were habitats of special importance for biodiversity in the Svartkurle Nigritella nigra cultural landscape recorded in the county of Hedmark in 2005 and Bilde: 2006. Altogether 135 localities were recorded, of which 12 were valuated as nationally important. Most localities recorded were semi- Harald Bratli natural pastures and hay meadows. The knowledge status of areas of special importance for biodiversity in the cultural landscape in Hedmark has been assessed based on data Design/trykk: from the national database Naturbase. Based on this and previous Skipnes Kommunikasjon AS surveys a few representative, large areas of cultural landscapes with occurences of species rich semi-natural localities were identified. Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark | M-577 Forord fra Miljødirektoratet Jordbrukets kulturlandskap har endret seg siste For naturtyper i kulturlandskapet fulgte et århundre, både i inn- og utmark. Dette skjer fortsatt, arbeidsutvalg opp den supplerende kartleggingen. som følge av arealinngrep og endringer i jordbrukets Dette bestod av Akse Østebrøt; DN (nå Miljø- bruksstruktur og driftsformer. Når det skal gjøres tiltak direktoratet), Ann Norderhaug; Bioforsk (nå eller inngrep er det derfor stort behov for kunnskap NIBIO), Harald Bratli; Skog og Landskap (nå NIBIO) om hvor viktige områder for biologisk mangfold i og Laila Nilsen; Statens landbruksforvaltning (nå jordbrukets kulturlandskap fins. Landbruksdirektoratet). Flere kulturmarkstyper i kulturlandskapet er i sterk Kartleggingen i jordbrukets kulturlandskap ble lagt opp tilbakegang. Naturindeksen for åpent lavland har lav fylkesvis. I denne rapporten blir resultatene fra verdi (Framstad 2015). Flere naturtyper som var supplerende kartlegging av biologisk mangfold i vanlige i kulturlandskapet før, har gått sterkt tilbake jordbrukets kulturlandskap i Hedmark presentert. sammenliknet med situasjonen for femti eller hundre I rapporten inngår også en vurdering av år siden. En stor andel av trua arter er knyttet til kunnskapsstatus. I tillegg blir det presentert noen naturtyper som er helt eller delvis kulturbetinget. få representative og helhetlige kulturlandskap med stor verdi for det biologiske mangfoldet, kalt Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av ”stjerneområder”. Kunnskapen som nå fins om viktige biologisk mangfold startet i 2003 og var et ledd i kulturmarker og verdifulle kulturlandskap er svært oppfølgingen av Konvensjonen om biologisk mangfold. sentral i det videre arbeidet med å etablere drift og Programmet bidro til mer kunnskap om naturen og skjøtselstiltak som ivaretar det biologiske mangfoldet. til å koordinere innsatsen i flere departement. Målet med arbeidet var å fremskaffe kunnskap om stedfestet informasjon og verdiklassifisering av viktige områder for biologisk mangfold og endringer i tilstanden. Trondheim, september 2017 Ivar Myklebust direktør naturavdelingen 3 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark | M-577 Forord fra forfatterne Som en del av Supplerende kartlegging i jordbrukets kulturlandskap (Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold) og som en opp- følging av naturtypekartleggingen i kommunene, ble det i 2005 og 2006 gjennomført en registrering av bio logisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark. Arbeidet er gjennomført som et samarbeid mellom Anders Often, Harald Bratli (tidligere NIJOS) og Odd Stabbetorp ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). I denne rapporten oppsummerer vi resultatene fra denne kartleggingen. I tillegg til registreringer i felt i 2005 og 2006 inngår også flere lokaliteter kartlagt i forbindelse med andre prosjekter. Vi oppsummerer også kunnskapsstatus for det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet i Hedmark, basert på tilgjengelige databaser om lokaliteter og arter på Internett (Naturbase, GBIF-Norge, Artskart mm.), og kontakt med ulike fagpersoner. Kontaktperson hos Miljødirektoratet har vært Sissel Rübberdt. Vi vil takke alle som har bidradd til arbeidet med viktige opplysninger og innspill underveis og håper at resultat ene vil komme til nytte ved det videre arbeidet med biologisk mangfold i kulturlandskapet. Oslo 16.03.2016 Anders Often, Harald Bratli og Odd Stabbetorp, Norsk institutt for naturforskning 4 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark | M-577 Innhold Forord fra Miljødirektoratet ..........................................................................................................................................................3 Forord fra forfatterne .....................................................................................................................................................................4 Innledning ........................................................................................................................................................................................16 Undersøkelsesområdet ................................................................................................................................................................16 Metodikk ..........................................................................................................................................................................................21 Utvalg av områder ...................................................................................................................................................................21 Registrering og etterarbeid ...................................................................................................................................................22 Resultater ........................................................................................................................................................................................22 Resultater fra supplerende kartlegging 2005 og 2006 ................................................................................................22 Status for kulturlandskap i Hedmark ........................................................................................................................................25 Naturbaselokaliteter ................................................................................................................................................................25