Kafé Etter-På

Et tilbud til etterlatte og pårørende

Håndbok

Stine Hellebergshaugen Irene Røen Reidun Hov

Innhold 1. Innledning ...... 4 1.1. Bakgrunn ...... 4 1.2. Kafé’ Etter- På ...... 5 2. Hensikt og målgruppe ...... 5 2.1. Hensikt med tilbudet ...... 5 2.2. Målgruppe ...... 5 3. Etablering ...... 6 3.1. Forankring ...... 6 3.2. Tverrfaglig arbeidsgruppe ...... 6 3.3. Kompetanse ...... 7 3.4. Samarbeid med andre ansatte og avdelinger i kommunen ...... 7 3.5. Andre samarbeidspartnere ...... 7 4. Gjennomføring ...... 8 4.1. Halvårsplan ...... 8 4.2. Lokaler ...... 9 4.3. Varighet og innhold ...... 9 4.4. Retningslinjer ...... 10 4.5. Markedsføring og rekruttering ...... 10 4.6. Vertskap ...... 12 4.7. Transport ...... 13 4.8. Andre aktiviteter...... 13 4.9. Økonomi ...... 13 5. Evaluering ...... 13 6. Avslutning ...... 14 6.1. Suksesskriterier ...... 14 6.2. Betydning ...... 14

2

Forord

Kafé Etter-På er opprinnelig et tilbud til etterlatte og pårørende som ønsker å treffe andre som er i en lignende situasjon. Tilbudet ble etablert i i 2018 som et samarbeid mellom USHT, Hamar kommune og Hamar Frivilligsentral. Det har blitt utvidet gjennom et prosjekt i 2019 til å omfatte kommunene: , Løten, , og . Prosjektet har vært finansiert av Helsedirektoratets tilskuddsordning Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet.

Målet med Kafé Etter-På er å ha lokalt tilpassede møteplasser for pårørende og etterlatte for å styrke sosiale nettverk og fremme aktivitet, og dermed å forebygge ensomhet. Kafétilbudet består primært av sosialt samvær, men kan også inneholde et foredrag om aktuelle tema eller underholdning. Tilbudet kan drives av kommunen, gjerne i samarbeid med frivillige.

Marit Toverud og Reidun Hov har ledet prosjektet fra USHT, i samarbeid med Monica Berg fra Elverum kommune, Inga-Lill Rønning fra Tynset kommune, Ingvild Røe fra Ringsaker kommune, Cathrine Pedersen fra Kongsvinger kommune og Cecilie Nilsen fra Løten kommune. Stine Hellebergshaugen fra USHT kom med på slutten av prosjektperioden og har deltatt i evaluering og oppsummering. Hver kommune har hatt egen arbeidsgruppe.

Fra samling med alle arbeidsgruppene i prosjektet: Elverum, Tynset, Ringsaker, Kongsvinger og Løten.

Denne håndboken beskriver hvordan en kan etablere og drifte Kafé Etter-På. Håndboken baserer seg på arbeidet og evalueringene fra Hamar, Elverum, Tynset, Ringsaker, Kongsvinger og Løten kommuner.

Vi takker kommunene som deltok i prosjektet for innsatsen og håper håndboken er til inspirasjon og nytte for flere kommuner til å starte opp Kafé Etter-På!

USHT (), Hamar, april 2020

Irene Røen, Reidun Hov, Stine Hellebergshaugen, Leder USHT Prosjektveileder Prosjektmedarbeider

3

1. Innledning

1.1. Bakgrunn

Sosiale og demografiske forhold i vår del av verden viser en tendens til at voksne utsettes for ensomhet, som medfører en økt risiko for fysisk og mental sykdom (1). Meld. St. 15 (2017–2018) Leve Hele Livet (2) påpeker at ensomhet ikke er et generelt problem i befolkningen i Norge og at ensomhet ikke er mer utbredt blant eldre enn blant yngre (3), men at enkelte grupper kan være mer utsatt enn andre. For eksempel vet vi at det å være pårørende med store omsorgsoppgaver og leve med et forventet tap av livspartner eller andre nære kan føre til både ensomhet og dårligere helse (4- 6). Det er for eksempel vist at depresjonsraten øker i forbindelse med alvorlig stress (7), og alvorlig stress er forbundet med å være pårørende til en som er alvorlig syk eller når en av ens nærmeste dør (8).

Erfaringer viser at mange pårørende opplever å miste en stor del av kontaktnettet gjennom sykdomsprosessen til partner. Mange holder seg for seg selv; enten fordi de ikke har overskudd til sosial omgang eller at venner og bekjente trekker seg unna. Pårørende som har blitt alene etter at den syke er innlagt på sykehjem eller etter dødsfall har beskrevet en sterk følelse av ensomhet, ikke bare ved tap av sin nære, men også fordi alt helsepersonell har blitt borte (9, 10).

4

1.2. Kafé Etter-På

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Innlandet (Hedmark) inngikk i 2018 et samarbeid med Hamar Frivilligsentral og kafeen Heia Hamar om å opprette et diagnoseuavhengig kafétilbud for etterlatte og pårørende. Hensikten var å etablere et sted der etterlatte og pårørende kunne møte andre i lignende livssituasjon. Målet var å gi et pusterom i hverdagen og legge til rette for fellesskap og aktivitet. På bakgrunn av en idédugnad blant deltagerne fikk kafeen navnet Kafé Etter-På1. Erfaringene fra Hamar har vist at det er stort behov for et slikt treffpunkt. Deltagerne har knyttet kontakter og hatt forskjellige aktiviteter utenom kafétreffene som for eksempel turgrupper, hytteturer og kinobesøk. Fra januar 2019 ble tilbudet videreført av Hamar kommune.

På bakgrunn av gode erfaringer med Kafé Etter-På fra Hamar kommune ble det søkt midler til et nytt prosjekt gjennom Helsedirektoratets tilskuddsordning Aktivitetstiltak for å forebygge ensomhet og passivitet om å få etablert lignende kafétilbud i fem nye kommuner; Løten, Ringsaker, Elverum, Kongsvinger og Tynset. Prosjektet ble gjennomført i perioden 1.april til 1. januar 2020 og systematisk evaluert etter rammeverket REAIM (R-reach; E-efficacy; A-adoption; I-implementation; M-maintain) (11). Evalueringene er tatt med i utformingen av denne håndboken.

2. Hensikt og målgruppe

2.1. Hensikt med tilbudet  Skape lokale møteplasser for pårørende og for etterlatte.  Styrke den enkeltes sosiale nettverk og fremme aktivitet.  Forebygge ensomhet.  Bidra til at pårørende og etterlatte får kunnskap som gir økt forståelse for egen situasjon.

2.2. Målgruppe Målgruppen er pårørende og etterlatte over 18 år.

1 Kafeens navn kan knyttes til Etter(latte)-På(rørende) 5

3. Etablering

3.1. Forankring Tilbudet forankres hos øverste leder for helse og omsorg i kommunen. Andre ledere og/eller andre nøkkelpersoner på de ulike avdelingene og fagenhetene i kommunen er en viktig del av forankringen.

3.2. Tverrfaglig arbeidsgruppe Det opprettes en tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe fra ulike deler av helse og omsorg. Ved sammensetning av arbeidsgruppen er det hensiktsmessig å vurdere medlemmenes kompetanse, personlighet, erfaring og engasjement. Gruppen bør bestå av minimum fire deltagere, hvorav én brukerrepresentant (pårørende eller etterlatt).

EKSEMPEL PÅ DELTAGERE: Kreftkoordinator Demenskoordinator Psykiatrisk sykepleier Sykepleier fra sykehjem eller hjemmetjenesten Fysio- eller ergoterapeut Hjelpepleier/Helsefagarbeider Rådgiver

ARBEIDSGRUPPEN Brukerrepresentant Representant fra frivillig organisasjon

Arbeidsgruppen bør utnevne en leder som har ansvar for å kalle inn til møter og påse at arbeidet med kafeen går som planlagt. Arbeidsoppgavene fordeles mellom deltagerne. Informasjon og kommunikasjon i arbeidsgruppen gjøres gjennom e-post, telefonkontakt eller andre digitale kontaktformer. Det kan opprettes en egen, lukket Facebookgruppe eller tilsvarende hvor man kommuniserer som en gruppe.

6

3.3. Kompetanse

Det viktigste for de som skal jobbe med Kafé Etter-På er at de har et engasjement for å støtte etterlatte og pårørende. Erfaringsmessig har det vist seg å være en fordel at minst et medlem av arbeidsgruppen har fagbrev eller høyere utdanning innen helse- eller sosialfag. Det kan også være en fordel å ha noe erfaring fra arbeid med grupper, samt ha god kjennskap til kommunens organisering, aktiviteter og tjenester. Det er en vurderingssak for kommunen hvilke ressurser de mener kan settes inn i tilbudet.

3.4. Samarbeid med andre ansatte og avdelinger i kommunen Arbeidsgruppen for Kafé Etter-På oppretter samarbeid med ledere og/eller andre nøkkelpersoner i aktuelle avdelinger og fagenheter i kommunen, som for eksempel hjemmesykepleien, sykehjem, frisklivssentral, fysio- og ergoterapitjenesten, psykisk helseteam og fastlegene. Disse personene har en viktig oppgave i å formidle informasjon og skape entusiasme for kafétilbudet på sin arbeidsplass. De må informere og jevnlig minne sine ansatte og kolleger på at tilbudet finnes for å rekruttere deltagere. Når samarbeid er opprettet bør arbeidsgruppen få på plass et første møte. Det vil alltid være positivt for forankringen å møte de involverte ansikt til ansikt helt fra start.

3.5. Andre samarbeidspartnere Det anbefales å opprette samarbeid med frivillige organisasjoner, venneforeninger, lokalt næringsliv og politikere. Utdanningsinstitusjoner kan også være potensielle samarbeidspartnere via elever/studenter i praksis. Disse aktørene kan dessuten være behjelpelige med for eksempel transport, foredrag, underholdning og lokaler i tillegg til å spre informasjon. Nedenfor følger forslag på ulike samarbeidspartnere som kan involveres:

7

Nasjonalforeningen for folkehelsen Røde Kors Lions LHL DNT Venneforening på et sykehjem Lokalt næringsliv Eldreråd Videregående skole (For eksempel helse- og sosialfag og musikklinje)

Høgskole SAMARBEIDSPARTNERE SAMARBEIDSPARTNERE Fagskolen

4. Gjennomføring

4.1. Halvårsplan Arbeidsgruppen bør utarbeide en halvårsplan for gjennomføring av Kafé Etter-På, med datoer, tidspunkt, sted og program. Hvor ofte Kafé Etter-På arrangeres må tilpasses behov og mulighet for gjennomføring, men det anbefales at det ikke går lengre enn to uker mellom hvert treff. Kafé Etter-På kan arrangeres på dagtid eller kveldstid, hverdag eller helg, eller det kan veksle hvis det er behov for det. Erfaring fra gjennomføring tilsier at flest møter opp hverdager på dagtid. Et argument for å holde kafeen på kveldstid er at kveldene oppleves lange og tunge for noen og kafeen kan gi et sosialt tilbud og representere en lysere kveld. Kveld eller helg gir dessuten tilbudet til de som jobber på dagtid på hverdager. Eksempel på en slik plan ligger som vedlegg 1.

Det anbefales å sette opp en turnusliste over hvem fra arbeidsgruppen som skal møte på kafeen til enhver tid. Det kan også være lurt å sette opp hvem som er vikar ved behov. Eksempel på turnusliste ligger som vedlegg 2.

8

4.2. Lokaler Lokalet for Kafé Etter-På kan være en kafé, en restaurant, et bibliotek, et samfunnshus eller et selskapslokale. Ved valg av sted bør det tas hensyn til tilgjengelighet: avstand fra buss- eller togstasjon, parkeringsmuligheter og tilrettelagt adkomst for personer med funksjonsnedsettelser. Hvis mulig er det fint å bruke et skjermet sted i lokalet. Det anbefales å lage en samarbeidsavtale med eier av lokalet man velger.

Det er fint å ha et fast sted og et fast tidspunkt, men i kommuner med store avstander kan kafeen holdes vekselsvis på ulike steder. Da kan man nå ut til flere med tilbudet.

4.3. Varighet og innhold Varighet på kafeen bør være rundt 2 timer. Innholdet i kafeen er først og fremst at deltagerne blir kjent, får snakket sammen og knytter kontakter. Det kan også legges opp til foredrag eller underholdning. Erfaringer tilsier at det ofte kommer flere når det tilbys et program. Spør deltagerne hva de ønsker. Nedenfor vises forslag til programinnhold for Kafé Etter-På.

Informasjon om: Aktivitetstilbud i kommunen Pårørendeskolen Frivilligsentralen Hørselkontakten Velferdsteknologi Foredrag om: Fremtidsfullmakt og pårørendes rettigheter Sorgarbeid Kosthold og ernæring

FORSLAG PÅ PROGRAM PÅ FORSLAG Kreftkoordinator og demenskoordinator forteller om sin rolle i kommunen Diakon forteller om sin rolle Besøk av ordføreren Ulike organisasjoner sier noe om hva de driver med, for eksempel DNT og LHL Studenter fra helseutdanning kan for eksempel instruere i avspenningsøvelser eller musikkstudenter kan holde konsert

9

4.4. Retningslinjer Det bør utarbeides retningslinjer for kafeen. Da er det lettere for deltagerne og vertskapet å vite hva kafeen skal være og ikke være (se punkt 4.6 om vertskap). Nedenfor vises et forslag på hva retningslinjene kan inneholde.

FORSLAG PÅ INNHOLD Hensikt og mål med kafeen Taushetsplikt En positiv arena Unngå for mye sykdomsprat Inkludere nye deltagere på en god måte

Ved eventuelle problemer i gruppa tar man dette opp med vertskapet RETNINGSLINJER

4.5. Markedsføring og rekruttering Det anbefales å utarbeide en plan for markedsføring og rekruttering av deltagere til Kafé Etter-På. Planen kan inneholde utvikling av informasjonsmateriell, aktuelle informasjonskanaler og hvordan ledere, ansatte, brukerrepresentanter og deltagere skal involveres i markedsføring og rekruttering. Planen må jobbes med kontinuerlig og evalueres minst en gang i halvåret.

Det er viktig å opprettholde kontakt med ledere og/eller nøkkelpersoner i kommunen for ny informasjon og for å ivareta engasjement. Det er vesentlig for rekrutteringen av etterlatte og pårørende at dette samarbeidet fungerer bra og at ledere og/eller nøkkelpersoner tar ansvar, informerer og motiverer sine kollegaer. De personlige møtene mellom helsepersonell og aktuelle deltagere vil alltid være en gylden mulighet for rekruttering. For å få folk med er det viktig at de ansatte vet nok om tilbudet og kan legge det frem på en måte som engasjerer. Det er stor forskjell på om en potensiell deltager bare får en brosjyre i hånda eller om den ansatte forteller om et godt tilbud for pårørende og etterlatte. Da skapes tid til å finne ut om vedkommende faktisk ønsker et slikt tilbud, det kan stilles spørsmål og det kan avdekkes eventuelle hindringer for deltagelse.

10

Nedenfor følger ideer til plan for markedsføring og rekruttering:

Informasjonsmateriell • Flyer, plakat og brosjyre som synliggjør tilbudet • Bestille t-skjorter, kopper, penner ect.med Kafé Etter-På logo • Halvårsplan med sted, tid og program Informasjonskanaler • Lokalavisa • Lokalradioen • Kommunens hjemmeside, facebookside og kulturkalender • Egen facebookside for kaféen • Informasjonsskjerm på legekontor, helsestasjon e.l. • NAV • Biblioteket • Frivilligsentralen • Stand ved ulike arrangementer eller på lokale kjøpesentra • Kirkekontoret og begravelsesbyrå. Kirkekaffe etter Allehelgensmesse • Hvis kommunene gir ut en egen mappe ved dødsfall kan brosjyre legges i den • Foreninger, for eksempel pensjonistforeninger, venneforeninger, demensforeningen eller kreftforeningen • Pårørendeforening på sykehjem • Personlig invitasjon Ledere• Oversikt og/eller over nøkkelpersoner treff for hvert ogsemester andre samarbeidspartnere i posten til deltagere som allerede har vært på kaféen • Informere på ledermøte i kommunen før oppstart og videre en gang i halvåret • Informere kommunestyre og/eller eldrerådet før oppstart • Måndelig kontakt med ledere og andre nøkkelpersoner på de ulike avdelingene og fagenhetene i kommunen • Spre informasjon på lunsjmøte hos fastlegene • Spre informasjon gjennom frivillig representant i arbeidsgruppa og frivillige organisasjoner • Arrangere workshop om temaet motivasjon og engasjement. Invitere en fagperson i kommunen eller en brukerrepresentant til å holde innlegg Brukerrepresentant og deltagere • Spre informasjon via brukerrepresentant i arbeidsgruppa • Oppmuntre deltagerne til å få med en venn, en nabo eller andre de mener kan ha nytte av et slikt tilbud • "Jungeltelegrafen"

Bruken av de ulike informasjonskanalene bør spres til ulike tidspunkt. For eksempel kan en avisreportasje om kafeen rett før sesongstart være effektivt. Videre kan annonsering på Facebook og kommunens hjemmeside legges ut et par uker før hver

11 kafé og annonsering i en lokalavis kan settes inn dagen før kafeen avholdes. Noen aviser har gratis annonseplass for ukommersielle tiltak og noen kommuner har egne «aviser» eller flyers for det som skjer i lokalmiljøet.

Samarbeid mellom flere kommuner kan være en god løsning i kommuner med få innbyggere. Det kan føre til flere deltagere.

Eksempler på informasjonsmateriell ligger som vedlegg 3, 4 og 5.

4.6. Vertskap Det er en fordel om to personer har rollen som vertskap. Da kan man diskutere utfordringer som kan oppstå, samt at det blir mindre sårbart ved sykdom. Man bør være bevisst på at alle deltakerne skal føle seg velkomne og møtes på en hyggelig måte. Derfor bør den ene av vertskapet stå i døra og ønske velkommen. Det kan også være lurt å møte deltakerne utenfor slik at nye skal finne veien. Vertskapet bør legge til rette for at de som ønsker å søke sammen på kafeen får mulighet til det og samtidig ivareta at alle skal oppleve seg inkludert.

Vertskapet bør ha oversikt over og informere om hvilke aktivitetstilbud som finnes i lokalmiljøet. Vertskapet kan også fremsnakke frivillig arbeid og oppfordre til dette hvis noen har litt ekstra å gi av sin tid, kunnskap og livserfaring.

Erfaringer har vist at enkelte deltagere har behov for ekstra samtaler og støtte og ønsker å få dette fra vertskapet. Kafé Etter-På er ikke stedet der en kan få dette. Tilbudet er ikke terapi- eller sorggruppe, men en arena der en kan knytte kontakter og oppleve fellesskap gjennom å møte andre som er i lignende situasjon. Det er viktig at vertskapet er seg bevisst på dette og en frivillig kan derfor gjerne ha rollen som vertskap. Erfaringer har også vist at den ene av vertskapet bør være kommunalt ansatt for å kunne gi gode svar på hvor deltagere kan henvende seg og få støtte. Dette er også hensiktsmessig for kommunens positive omdømme (se ytterligere beskrivelser under pkt. 6.2).

12

4.7. Transport Muligheten for å komme seg til en aktivitet eller møteplass avhenger ofte av transport. Hvis deltagere ikke selv kan komme seg til kafeen kan transport ofte ordnes ved å involvere frivilligsentralen, frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner. Deltagere som bor i samme område kan oppfordres til å kjøre sammen.

4.8. Andre aktiviteter Med kafeen som utgangspunkt kan det etableres flere aktiviteter. Her er det bare fantasien som setter grenser. Erfaringer fra kommunene viser at enkelte deltagere finner på noe sammen også utenom kafétreffene. Blant annet har noen møttes fast for å gå tur, de har deltatt sammen på aktiviteter i nærmiljøet, de har vært sammen på reiser og noen har samarbeidet om skyss.

4.9. Økonomi Kafé Etter-På er et lavkostnadstilbud. Det trenger ikke koste kommunen noe utover de ansattressursene som prioriteres for å gjennomføre tilbudet. Det bør forhandles fram gratis bruk av lokaler. Det skal ikke være nødvendig for deltagerne å kjøpe seg noe, men de som ønsker bevertning betaler dette selv.

Hvis verdien av tilbudet presenteres godt er det mange som kan tenke seg å bidra uten kostnad. Erfaringsmessig har det vært mulig å skaffe både gratis underholdning og foredragsholdere.

5. Evaluering

Etter hver kafé bør vertskapet ta en samtale om hvordan treffet var, sett opp mot hensikten. Det anbefales å evaluere tilbudet ved hver sesongslutt for å vurdere hvordan kafeen skal driftes videre. Tilbakemeldinger fra deltagerne kan samles enten muntlig eller skriftlig. Ikke alle ønsker å gi muntlig tilbakemelding og da kan man benytte et enkelt skjema til utfylling. Eksempel på evalueringsskjema ligger som vedlegg 6.

13

6. Avslutning

6.1. Suksesskriterier Avslutningsvis vil vi oppsummere noen av de kriteriene vi mener er viktig for å få på plass en vellykket etablering og drift av Kafé Etter-På, både på system og personnivå:

Lavterskeltilbud som krever lite ressurser God forankring i ledelsen på alle nivå Etablering av arbeidsgruppe med egnede personer- finne ildsjelene Samarbeid med ledere og/eller andre nøkkelpersoner på de ulike avdelingene og fagenhetene i kommunen Brukermedvirkning Samarbeid med lokalt næringsliv Tilbudet drives av kommunen og samarbeider med frivillige/frivillige organisasjoner SUKSESSKRITERIER God markedsføring i det offentlige rom og god spredning internt i kommunen God og tydelig informasjon Egnet sted og tidspunkt Gode foredrag/underholdning Imøtekomne verter Transport Jevnlig evaluering

6.2. Betydning

Gjør Kafé Etter-På en forskjell?

Sitat fra tidligere deltagere: «Det gir samhørighet å snakke med mennesker i samme livssituasjon» «Det er godt å komme seg ut og ha et sted å dra til og noen å treffe» «Vi ble møtt og sett»

Sitatene erfaringene viser at Kafé’ Etter-På gjør en forskjell for de som deltar. Det har fungert bra at etterlatte og pårørende har deltatt sammen, ettersom de har en del å dele med hverandre. Tilbakemeldinger fra deltagerne viser at de synes det gir

14 samhørighet å snakke med mennesker som er i, eller har vært i samme livssituasjon. Gjennom samtaler utveksles erfaringer og vennskap etableres. Noen trenger en person som forstår hva de går gjennom. Andre trenger nye bekjentskaper fordi nettverket deres er redusert. Andre igjen har uttrykt behov for å få litt påfyll gjennom foredrag og underholdning. Flere av vertene har fått tilbakemeldinger på at de har gjort en forskjell gjennom smil og gode ord. Erfaringer viser at deltagerne har stor omsorg for hverandre.

Gjennom direkte kontakt med en ansatt fra kommunen kan man anta at avstanden mellom kommunen og innbyggerne minsker. Med et forebyggende tilbud viser kommunen at den ikke bare er en institusjon som tar imot innbyggerne den dagen de trenger et hjelpemiddel eller en sykehjemsplass, men at de ser sine innbyggere i alle livets faser. Samtidig kan den personlige kontakten føre til økt tiltro til helsepersonell og helsetjenester og trygghet på at kommunen stiller opp hvis en blir syk eller på andre måter trenger bistand.

Modellen nedenfor viser hva kafeen kan bety og hvilke ringvirkninger den kan gi. Kafeen er en møteplass som inviterer pårørende og etterlatte til deltagelse i et sosialt fellesskap. Her kan de treffe andre og få påfyll. Det skapes relasjoner til kommunen og andre i lignende situasjon som gir trygghet og samhørighet. I kjølvannet av kafeen kan nye aktiviteter oppstå.

15

Referanseliste

1. Masi CM, Chen H-Y, Hawkley LC, Cacioppo JT. A meta-analysis of interventions to reduce loneliness. Personality and Social Psychology Review. 2011;15(3):219-66. 2. Meld. St. 15 (2017-2018). Leve Hele Livet – kvalitetsreformen for eldre. : Helse – og Omsorgsdepartementet. 3. Slagsvold B, Solem PE. Morgendagens eldre. NOVA, Oslo: Velferdsforskningsinstituttet; 2005. 4. Bevans M, Sternberg EM. Caregiving burden, stress, and health effects among family caregivers of adult cancer patients. JAMA. 2012;307(4):398-403. 5. Ejem D, Bauldry S, Bakitas M, Drentea P. Caregiver Burden, Care Recipient Depressive Symptomology, and Social Exchange: Does Race Matter? Journal of Palliative Care. 2018;33(2):100-8. 6. Milberg A, Strang P. Protection against perceptions of powerlessness and helplessness during palliative care: the family members' perspective. Palliative & Supportive Care. 2011;9(3):251-62. 7. Fried EI, Bockting C, Arjadi R, Borsboom D, Amshoff M, Cramer AO, et al. From loss to loneliness: The relationship between bereavement and depressive symptoms. Journal of Abnormal Psychology. 2015;124(2):256. 8. Cacioppo JT, Hawkley LC, Thisted RA. Perceived social isolation makes me sad: 5-year cross-lagged analyses of loneliness and depressive symptomatology in the Chicago Health, Aging, and Social Relations Study. Psychology and Aging. 2010;25(2):453. 9. Pårørendealliansen.Pårørendeundersøkelsen2017.Available from: https://parorendealliansen.no/2018/03/20/parorendeundersokelsen-2017-hovedfunn/. 10. Totman J, Pistrang N, Smith S. “You only have one chance to get it right”: a qualitative study of relatives’ experiences of caring at home for a family member with terminal cancer. Palliative Medicine. 2015;29. 11. Kwan, B. M., Mcginnes, H., Ory, M., Estabrooks, P., Waxmonsky, J., & Glasgow, R. E. (2019). RE-AIM in the Real World: Use of the RE-AIM Framework for Program Planning and Evaluation in Clinical and Community Settings. Frontiers in Public Health, 7, 345.

16

Vedlegg

Vedlegg 1: Eksempel på planlagte kafétreff på Tynset som ble sendt ut i posten til deltagere.

17

Vedlegg 2: Eksempel på turnusliste fra Elverum.

18

Vedlegg 3: Eksempel på plakat for ett av kafétreffene på Tynset.

19

Vedlegg 4: Eksempel på plakat med oversikt over kafétreff på Elverum.

20

Vedlegg 5: Eksempel på plakat fra Ringsaker.

21

Vedlegg 6: Forslag på kartleggingsskjema.

22