Nr. 3 - 2001 Side 93 - 159

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 3 Utgitt 4. september 2001 Innhold Side

Forskrifter 1999 Juni 22. Forskrift om motorisert ferdsel i vassdrag, Larvik (Nr. 1642)...... 93 Juli 6. Forskrift om forbud mot bruk av piggtrådgjerder, Ringsaker (Nr. 1643)...... 94 2000 Des. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Hof (Nr. 1684)...... 94 Sep. 12. Forskrift om motorferdsel på Glomma og Vorma og andre vassdrag, Nes (Nr. 1686)...... 96 2001 April 30. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnardal, Åseral, Audnedal, Lindesnes, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal (Nr. 524) ...... 95 Mai 2. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Porsgrunn, Skien, Notodden, Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje (Nr. 526)...... 97 Mai 3. Forskrift til lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag, Røros (Nr. 528)...... 100 Mai 4. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Eigersund, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Sokndal, Lund, Bjerkreim, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Rennesøy, Bokn, Tysvær, Karmøy og Vindafjord (Nr. 529)...... 101 Mai 9. Forskrift om båndtvang for hund, Skjervøy (Nr. 530) ...... 103 Mai 10. Forskrift om bandtvang for hund, Austrheim (Nr. 531) ...... 103 Mai 15. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal og Oslo (Nr. 532) ...... 103 Mai 15. Forskrift om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av fellingstillatelser på elg og rådyr, Selbu, Oppdal og Malvik (Nr. 533)...... 105 Mai 18. Forskrift om bandtvang for hund, Sør-Fron (Nr. 534)...... 105 Mai 22. Forskrift om bandtvang for hund, Masfjorden (Nr. 536)...... 105 Mai 23. Forskrift om utvidet båndtvang for hund, Alvdal (Nr. 538) ...... 106 Feb. 21. Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Fusa (Nr. 596) ...... 106 Mai 9. Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bodø, Narvik, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Ballangen, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy (Nr. 597)...... 107 Mai 9. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Alstahaug (Nr. 598) ...... 110 Mai 15. Forskrift for motorfartøy brukt i utmark og vassdrag, Engerdal (Nr. 600)...... 111 Mai 20. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R151» i Telemark og Aust-Agder fylke i forbindelse med militærøvelsen «Clean Hunter 2001», Telemark og Aust-Agder (Nr. 601)...... 111 Mai 20. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R152» i Østfold fylke i forbindelse med militærøvelsen «Clean Hunter 2001», Østfold (Nr. 602) ...... 112 Mai 21. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Ullensaker (Nr. 603) ...... 112 Mai 25. Forskrift om båndtvang for hund, Steinkjer (Nr. 604)...... 112 Mai 29. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Lillehammer, Gjøvik, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Sør- Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang (Nr. 605) ...... 113 Juni 1. Forskrift om båndtvang for hund, Rana (Nr. 606) ...... 115 Mai 30. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Osen, Rennebu, Rissa, Roan, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal, Ørland og Åfjord (Nr. 642)...... 115 Mai 30. Forskrift om midlertidig restriksjonsområde i forbindelse med båtrace, Arendal (Nr. 643) ...... 118 Mai 30. Forskrift om politivedtekt, Steinkjer (Nr. 644)...... 118 Mai 31. Forskrift om politivedtekt, Vefsn (Nr. 645)...... 120 Juni 5. Forskrift om ekstraordinær økonomisk støtte etter store tap og produksjonssvikt i reindriften til driftsenheter innen deler av Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder, Finnmark og Troms (Nr. 646)...... 123 Juni 5. Forskrift om utvidet båndtvang for hund, Dyrøy (Nr. 647)...... 124 Juni 13. Forskrift om jakt etter hjortevilt (elg, hjort og rådyr), Bergen, Etne, Ølen, Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss, Kvam, Fusa, Samnanger, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Modalen, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Austrheim og Masfjorden (Nr. 648) ...... 124 Juni 18. Forskrift om båndtvang for hund, Øvre Eiker (Nr. 649) ...... 127 Juni 20. Forskrift for fiske i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Storelva, Randselva til Viul, Sokna til Sørgefoss, Drammenselva til Bergsjø, Hole, Lier, Modum og Ringerike (Nr. 650)...... 127 Mai 31. Forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Ringerike (Nr. 745)...... 128 Juni 6. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsboliger, Hemne (Nr. 746) ...... 129 Juni 21. Forskrift om åpning av jakt på bever, Namsos (Nr. 748) ...... 130 Mars 28. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Sel (Nr. 774) ...... 130 Juni 12. Forskrift om havneavgifter for Sunndalsøra havnedistrikt, Sunndal (Nr. 775)...... 131 Juni 19. Forskrift om skyssreglement for elever i videregående skoler, Aust-Agder (Nr. 777)...... 133 Juni 21. Forskrift om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås (Nr. 778) ...... 133 Juni 25. Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Bergen (Nr. 779) ...... 134 Juni 26. Forskrift om båndtvang for hund, Eidsvoll (Nr. 780)...... 134 Juni 29. Forskrift om utvidet jakttid på grågås i deler av Vega (Nr. 782)...... 135 Juli 2. Forskrift om båndtvang for hund, Eigersund (Nr. 783)...... 135 Juli 2. Forskrift om utvidet jakttid på grågås i deler av Herøy (Nr. 784)...... 135 Juli 5. Forskrift om bruk av og orden i havner m.m. Arendal havnedistrikt, Arendal (Nr. 785) ...... 136 Juli 5. Forskrift om fartsbegrensning for fartøy i Arendal havnedistrikt, sjøkart nr. 7, Arendal (Nr. 786) ...... 140 Juli 6. Forskrift om politivedtekt, Askøy (Nr. 787)...... 141 Juli 6. Forskrift om fredning av telthus på Lerbergmoen gnr. 103 bnr. 203, Øvre Eiker (Nr. 788) ...... 143 Juli 6. Forskrift om fisket i Oppland fylke, unntatt Vang kommune og innsjøene/elvene Mjøsa, Gudbrandsdalslågen, Otta, Randsfjorden, Begna og deler av Gausa, Dokka og Etna, Oppland (Nr. 789) ...... 144 Juli 26. Forskrift om fredning og fangst av ferskvannskreps i Steinsfjorden og Tyrifjorden, Hole, Ringerike, Modum og Lier (Nr. 869)...... 145 Juli 27. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R153» i Oppland fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001», Oppland (Nr. 870) ...... 146 Juli 27. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R154» i Hordaland, Sogn og Fjordane, Buskerud og Oppland fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001», Hordaland, Sogn og Fjordane, Buskerud og Oppland (Nr. 871)...... 146 Juli 27. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R301» i Nord-Trøndelag fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001», Nord-Trøndelag (Nr. 872) ...... 147 Juli 27. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R302» i Sør-Trøndelag fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001» Sør-Trøndelag (Nr. 873) ...... 147 Juli 27. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R303» i Sør-Trøndelag fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001», Sør-Trøndelag (Nr. 874) ...... 147 Juli 27. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R304» i Sør-Trøndelag fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001», Sør-Trøndelag (Nr. 875) ...... 148 Juli 27. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R305» i Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001», Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag (Nr. 876) ...... 148 Juli 27. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R306» i Nord-Trøndelag fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001», Nord-Trøndelag (Nr. 877) ...... 148 Juli 27. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R418» i Nordland fylke under militærøvelse «NATO AIR MEET 2001», Nordland (Nr. 878)...... 149 Juli 27. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R419» i Nordland fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001», Nordland (Nr. 879)...... 149 Juli 31. Forskrift om midlertidig restriksjonsområde «EN R156» i forbindelse med båtløp i Oslofjorden (Nr. 880) ...... 150 Juni 18. Forskrift om bruk av motorfartøy på Glomma, Fet (Nr. 896) ...... 150 Juni 20. Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger/tradisjonelle ferdselsårer i Deanu – Tana (Nr. 897)...... 150 Juni 28. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Østre Toten (Nr. 899)...... 152 Juli 5. Forskrift om minsteareal for felling av rådyr, Eidskog (Nr. 900) ...... 154 Juli 12. Forskrift om fredning av Sogn politimesterbolig, Leikanger (Nr. 901)...... 154 Juli 25. Forskrift om minsteareal som grunnlag for tildeling av elg, Levanger, Lierne, Overhalla og Vikna (Nr. 902) ...... 155 Aug. 6. Forskrift om båndtvang for hund, Lindesnes (Nr. 903) ...... 155 Aug. 6. Forskrift om utvida bandtvang for hund, Haram (Nr. 905) ...... 156 Aug. 8. Forskrift om politivedtekt, Dyrøy (Nr. 906)...... 156 Aug. 8. Forskrift om midlertidig restriksjonsområde EN R-157 i forbindelse med Det kongelige bryllup, Asker (Nr. 907)...... 158 Aug. 8. Forskrift om midlertidig restriksjonsområde EN R-158 i forbindelse med Det kongelige bryllup, Oslo (Nr. 908) ...... 159

Endringsforskrifter 2001 April 30. Endr. av forskrift om salgstid for øl og skjenketid for øl, vin og brennevin, Hol (Nr. 525) ...... 97 Mai 3. Endr. av forskrift om sals-, skjenke- og opningstider m.v., Eidfjord (Nr. 527)...... 99 Mai 22. Endr. av forskrift om salg av øl og skjenking av øl, vin og brennevin, åpnings- og skjenketider for serveringssteder samt salgstid for øl, Tvedestrand (Nr. 537)...... 106 Mai 15. Endr. av forskrift for fiske i vassdrag og munningssoner, Nordland (Nr. 599) ...... 110 Juni 20. Endr. av forskrift om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk, Møre og Romsdal (Nr. 747) ...... 130 Juni 18. Endr. i forskrift for innsamling av avfall, innkreving av og fritak for avfallsgebyrer, Sel (Nr. 776) ...... 132 Juni 27. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bodø, Narvik, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Ballangen, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy (Nr. 781) ...... 134 Juli 11. Endr. av forskrift om fredning av Fodnesåsen naturreservat, Nord-Aurdal (Nr. 868) ...... 145

Diverse 2000 Des. 13. Opph. av forskrift for fastsettelse av husleie i kommunenes trygdeboliger, Oslo (Nr. 1687) ...... 95 2001 Mai 21. Opph. av forskrift om båndtvang for hund, Birkenes (Nr. 535)...... 105 Juni 22. Vedtak om endringer i distriktsinndelingen mv. i politi- og lensmannsetaten. (Nr. 898) ...... 151 Aug. 6. Opph. av forskrift om båndtvang for hund, Froland (Nr. 904) ...... 156 Aug. 9. Opph. av forskrift om regulering av fiske med snurrevad – stenging av område på kysten av Finnmark innenfor 4 N mil av grunnlinjene, Finnmark (Nr. 909)...... 159

Rettelser Nr. 2/2001 s. 90 (i forskrift av 7. mai 2001 nr. 488 om fartsbegrensninger på 5 knop i Kragerø havnedistrikt, sjøkart nr. 6, Kragerø kommune, Telemark) ...... 159

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside 22. juni Nr. 1642 1999 93 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 4. september 2001 Nr. 3

22. juni Nr. 1642 1999

Forskrift om motorisert ferdsel i vassdrag, Larvik kommune, Vestfold. Fastsatt av Larvik kommunestyre 22. juni 1999 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 tredje ledd og § 5 b og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 3 annet ledd. Kunngjort 9. august 2001. § 1. Formål For å fremme trivsel, vern om naturmiljøet og sikre drikkevannsinteresser, reguleres motorisert ferdsel i de store vassdragene i kommunen. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder innen Larviks grenser og omfatter Farris med tilløpselver, Hallevannet, Bergselva, Numedalslågen, Åsrumvannet med tilløpselver, Goksjø og Korvikvannet. § 3. Dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i vassdrag under 2 km2 I Korvikvannet dispenseres det fra motorferdselforbudet for organisert vannskisport i perioden 1. mai til 30. september. I Numedalslågen nedenfor Åbyfoss og Bergselvas nedre del dispenseres det fra forbudet mot motorisert ferdsel hele året, som en del av adkomsten til sjøen. § 4. Tillatt hastighet I Farris inntil 100 meter fra land eller øy er høyeste tillatte hastighet 5 knop. I Hallevannet inntil 100 meter fra land er høyeste tillatte hastighet 5 knop. Nord for Kryssgardssetra er høyeste tillatte hastighet 5 knop. I Bergselva er høyeste tillatte hastighet 2 knop. I Lågen, Åsrumvannet med tilløpselver og Goksjø er høyeste tillatte hastighet 5 knop. I Korvikvannet gjelder ingen hastighetsbegrensning. § 5. Generelle forbud innen forskriftens virkeområde Det er ikke tillatt å bruke vannscooter. Det er ikke tillatt å bruke snøscooter. Det er ikke tillatt å lande eller ta av med motordrevet fly eller helikopter. Motorferdsel med husbåt er ikke tillatt. § 6. Ervervsmessig eller organisert motorbåttransport Ervervsmessig eller annen organisert motorbåttransport av personer er ikke tillatt i Farris eller Hallevannet uten tillatelse fra kommunestyret selv. § 7. Dispensasjon Rådmannen i Larvik kan gi dispensasjon fra denne forskriften, unntatt § 6. Kommunestyret er klageinstans. § 8. Oppsyn og kontroll Oppsyn og kontroll utøves av politiet og kommunalt tilsyn. § 9. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1. juli 1999. Tidligere vedtatte forskrifter fra henholdsvis Brunlanes og Hedrum kommune oppheves fra samme tidspunkt. 12. sep. Nr. 1686 2000 94 Norsk Lovtidend

6. juli Nr. 1643 1999

Forskrift om forbud mot bruk av piggtrådgjerder, Ringsaker kommune, Hedmark. Fastsatt av Ringsaker kommunestyre 30. juni 1999 med hjemmel i lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 29. Stadfestet av Statens dyrehelsetilsyn 6. juli 1999. Kunngjort 9. august 2001. I § 1. Det er forbudt å bruke piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark i Ringsaker kommune. § 2. All piggtråd i gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark skal være fjernet innen 1. januar 2003. § 3. Alle nedfalne piggtråd- og trådgjerder skal være fjernet innen 1. januar 2001. § 4. Kommunen kan etter søknad dispensere fra fastsatte frister, jf. pkt. 2 og 3. § 5. Dersom noen bryter denne forskrift, kan vedkommende straffes med bot og fengsel inntil et halvt år, jf. lov om dyrevern § 31. II Forskriften trer i kraft 6. juli 1999.

12. des. Nr. 1684 2000

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Hof kommune, Vestfold. Fastsatt av Hof kommunestyre 12. desember 2000 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 21. juni 2001. I Hof kommunestyre har fastsatt forskrift om vann- og avløpsgebyrer. Nærmere opplysninger om forskriften kan fås ved henvendelse til Hof kommune, teknisk etat, Hofslundveien 5, 3090 Hof. II Forskriften trådte i kraft 1. januar 2001. Samtidig oppheves forskrift av 15. desember 1992.

12. sep. Nr. 1686 2000

Forskrift om motorferdsel på Glomma og Vorma og andre vassdrag, Nes kommune, Akershus. Fastsatt av Nes kommunestyre 12. september 2000 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 tredje ledd og lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter. Kunngjort 5. juli 2001. § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for all motorferdsel på Glomma og Vorma samt alle andre vassdrag i kommunen hvor det er åpnet for motorisert ferdsel. Forskriften skal sikre at lokale hensyn blir ivaretatt ved motorisert ferdsel på vassdrag i Nes kommune. Forskriften begrenser ikke motorferdsel som er direkte hjemlet i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, § 4 første ledd. § 2. Glomma og Vorma Ferdsel med motorfartøy på Vorma er forbudt med fart som overstiger 5 knop (ca. 8 km/h) ovenfor Svanfoss sluse i en 100 meters bred sone fra land. Ferdsel med motorfartøy på Vorma nedenfor Svanfoss og Glomma er forbudt med fart som overstiger 8 knop i en 50 meters bred sone fra land. Unntatt fra dette er vannskianlegget til Nes Vannskiklubb ved Hennisand. Inn- og utkjøring med vannski fra land kan ellers skje når det ikke er til ulempe og sjenanse for andre. § 3. Uåa Ferdsel med motorfartøy på Uåa er forbudt med fart som overstiger 5 knop. § 4. Bjørknessjøen Ferdsel med motorfartøy på Bjørknessjøen er forbudt med fart som overstiger 5 knop. Største tillatte motorstørrelse er 10 hk. § 5. Vannscooter Motorferdsel med vannscooter er ikke tillatt på noen vassdrag i Nes kommune. Unntatt fra dette er ved arrangementer under Elvefestivalen fra Årnes brygge (Glomma) og Vormsund brygge (Vorma) i et nærmere avgrenset område 300 meter ut fra bryggene. 30. april Nr. 524 2001 95 Norsk Lovtidend

§ 6. Husbåt Plassering og bruk av husbåt er ikke tillatt på noen vassdrag i Nes kommune. Med husbåt menes hytte/brakke eller annet byggverk som er egnet til beboelse, plassert på flåte, pongtonger eller lignende flytende innretning. § 7. Bruk av elektrisk motor Bruk av elektrisk motor er tillatt på følgende vann: Romsjøen, Hanskesjøen, Rabillen, Nettmangsjøen, Butjern, Langvannet, Sagstusjøen og Utsjøen. Største tillatte hastighet er 5 knop. § 8. Dispensasjon Rådmannen kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra denne forskriften. I tilfeller av arrangementer som båtsportstevner, vannskisportstevner m.v. hvor det er behov for sikkerhetsmessige vurderinger, tilligger ansvaret politiet som da etter søknad kan gi dispensasjon. § 9. Straffeansvar Overtredelse av denne forskrift straffes med bøter. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra vedtakstidspunkt. Unntaksbestemmelsene i § 5 trer i kraft fra 1. januar 2001.

13. des. Nr. 1687 2000

Forskrift om opphevelse av forskrift for fastsettelse av husleie i kommunenes trygdeboliger, Oslo. Fastsatt av Oslo bystyre 13. desember 2000. Kunngjort 5. juli 2001. Forskrift av 29. september 1993 nr. 1265 for fastsettelse av husleie i kommunenes trygdeboliger, Oslo, oppheves. Opphevelsen gjelder fra og med 1. januar 2001.

30. april Nr. 524 2001

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnardal, Åseral, Audnedal, Lindesnes, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal kommuner, Vest-Agder. Fastsatt av Fylkesmannen i Vest-Agder 4. april 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever § 3 og § 7. Kunngjort 31. mai 2001. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i disse kommuner med følgende grunnlag for fellingstillatelse: II

Kommune/ Elg Hjort Rådyr Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag Audnedal – del av kommunen som 1000 5000 500 Åpnet ligger øst for Audna, frå og med Øygarden jaktlag i nord til grensa mot Lindesnes i sør. – resten av kommunen 1300 5000 500 Åpnet Farsund 3000 5000 200 Åpnet Flekkefjord øyer 3000 10000 200 Åpnet – resten 3000 10000 500 Åpnet Kristiansand – Flekkerøya 3000 15000 100 Åpnet – resten av kommunen 3000 15000 500 Åpnet Hægebostad 2000 5000 500 Åpnet Kvinesdal 3000 10000 500 Åpnet Lindesnes 2500 10000 500 Åpnet Lyngdal – gamle Kvås kommune 2000 5000 300 Åpnet – resten av kommunen 2000 8000 300 Åpnet Mandal 2500 10000 1000 Åpnet, 2500 da 30. april Nr. 524 2001 96 Norsk Lovtidend

Kommune/ Elg Hjort Rådyr Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag Marnardal 2000 20000 500 Åpnet Sirdal 5000 15000 500 Åpnet Songdalen 1100 20000 1000 Åpnet Søgne – øyer og holmer i 2000 50 Åpnet kommunen – resten av kommunen 2000 500 Åpnet Vennesla 2000 10000 500 Åpnet Åseral – «Start Hægebostad 2000 15000 500 Åpnet grense på Augnarknuten (N6493100 A378700), vidare i rett linje til utløp Nye Skjerka E-verk (N6491270 A405290), vidare midt etter Øre og Monn til Røysland (N6504450 A407580), vidare i rett line til Smeland E-verk (N6503970 A4110180), vidare i rett line til Aust- Agder grense ved bekk frå Austre Sveigsvatn (N6502615 A410260). Området sør og aust for denne grensa har arealkrav 2000 daa/dyr. Området nord og vest har arealkrav 5000 daa/dyr.» – resten av kommunen 5000 15000 500 Åpnet

Også for bever er det tellende areal som legges til grunn for kvotetildeling. III Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves følgende forskrifter: – forskrift av 28. oktober 1986 nr. 2028 om adgang til jakt etter hjort, Marnardal kommune, Vest-Agder, – forskrift av 18. mars 1987 nr. 238 om adgang til jakt etter elg, Songdalen, Lindesnes kommuner, Vest-Agder, Marnardal, Vennesla kommuner, Vest-Agder, – forskrift av 13. april 1987 nr. 345 om adgang til jakt etter hjort, Songdalen kommune, Vest-Agder, – forskrift av 13. april 1987 nr. 420 om adgang til jakt etter hjort, Lindesnes kommune, Vest-Agder, – forskrift av 26. februar 1988 nr. 259 om adgang til jakt etter hjort, Audnedal kommune, Vest-Agder, – forskrift av 1. mars 1988 nr. 263 om adgang til jakt etter kanadagås, Songdalen kommune, Vest-Agder, – forskrift av 3. april 1989 nr. 233 om adgang til jakt etter hjort, Farsund kommune, Vest-Agder, – forskrift av 5. juli 1991 nr. 480 om adgang til jakt og fangst av bever i Flekkefjord kommune, Vest-Agder, – forskrift av 17. august 1988 nr. 668 om adgang til jakt og fangst av bever, Sirdal kommune, Vest-Agder, – forskrift av 14. mars 1989 nr. 185 om minsteareal for fellingstillatelse av elg i Farsund og Marnardal kommuner og rådyr i Lyngdal kommune, Vest-Agder, – forskrift av 21. februar 1996 nr. 238 om minsteareal for felling av elg, Åseral kommune, Vest-Agder, – forskrift av 17. februar 1994 nr. 265 om minsteareal for kvotetildeling for rådyr, Farsund kommune, Vest- Agder, – forskrift av 26. mars 1996 nr. 335 om minsteareal for kvotetildeling for elg, Åseral kommune, Vest-Agder, – forskrift av 16. april 1997 nr. 499 om minsteareal for kvotetildeling for hjort, Lyngdal kommune, Vest-Agder, – forskrift av 9. juni 1987 nr. 604 om minsteareal for tildeling av fellingskvoter ved åpning av hjortejakt i kommunene Lindesnes, Marnardal og Songdalen, Vest-Agder, – forskrift av 28. juni 1988 nr. 630 om minsteareal for tildeling av fellingskvoter ved åpning av hjortejakt, Audnedal kommune, Vest-Agder, – forskrift av 16. mai 1997 nr. 665 om minsteareal for tildeling av fellingskvote på hjort, Lindesnes kommune, Vest-Agder, 2. mai Nr. 526 2001 97 Norsk Lovtidend

– forskrift av 15. oktober 1997 nr. 1130 om minsteareal for tildeling av fellingskvote på rådyr på øyer og holmer, Søgne kommune, Vest-Agder, – forskrift av 21. april 1998 nr. 410 om minsteareal for tildeling av fellingskvote på elg, Audnedal kommune, Vest-Agder, – forskrift av 6. mai 1998 nr. 432 om minsteareal for tildeling av fellingskvote på elg, Lyngdal kommune, Vest- Agder, – forskrift av 26. mai 1999 nr. 590 om minsteareal for tildeling av fellingskvote på elg, Farsund kommune, Vest- Agder, – forskrift av 1. juni 1999 nr. 602 om minsteareal for tildeling av fellingskvote på elg, Mandal kommune, Vest- Agder, – forskrift av 1. juni 1999 nr. 603 om minsteareal for tildeling av fellingskvote på elg, Marnardal kommune, Vest-Agder, – forskrift av 21. april 1998 nr. 411 om åpning av jakt på hjort, Kristiansand kommune, Vest-Agder og – alle andre forskrifter som omhandler adgang til jakt og minsteareal for felling elg, hjort, rådyr og bever i Vest- Agder fylke.

30. april Nr. 525 2001

Forskrift om endring av forskrift om salgstid for øl og skjenketid for øl, vin og brennevin, Hol kommune, Buskerud. Fastsatt av Hol kommunestyre 30. april 2001 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 31. mai 2001. I forskrift av 29. oktober 1998 nr. 1008 gjøres følgende endring: Punkt 3 skal lyde: 3. Formannskapet kan dispensere fra forskriften for søknad om enkelt anledning. Rådmannen kan dispensere fra forskriften for søknad om ambulerende bevilling.

2. mai Nr. 526 2001

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Porsgrunn, Skien, Notodden, Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje kommuner, Telemark. Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 2. mai 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever § 3 og § 7. Kunngjort 31. mai 2001.

I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i kommuner hvor minsteareal eller «Åpnet» er angitt og med angitt grunnlag for fellingstillatelse: II

Kommune/ Elg: Hjort: Rådyr: Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag: Porsgrunn – Eidangerhalvøya 2000 20000 200 Åpnet/Minsteareal – resten av kommunen 2000 20000 300 Åpnet/Minsteareal Skien 1500 10000 250 Åpnet/Minsteareal Notodden – Heddalsåsen og Heddal 1500 10000 500 Åpnet/Minsteareal vest storvald – resten av kommunen 2000 10000 500 Åpnet/Minsteareal Siljan 1500 10000 500 Åpnet/Driftsplan Bamble – Langøya 1500 10000 100 Åpnet/Minsteareal – Resten av kommunen 1500 10000 300 Åpnet/Minsteareal Bø – for et areal nærmere 2000 15000 250 Åpnet/Tellende vannlengde avgrenset av Bø-elva i nord til Oterholt, herfra i rett 2. mai Nr. 526 2001 98 Norsk Lovtidend

Kommune/ Elg: Hjort: Rådyr: Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag: linje til krysset Folkestadvegen og Åsekollen til Sauherad grense. Herfra sørover til RV 36, som følges vestover til sentrum, så ut Lundevegen til Veirudkrysset. Så følges Tandrevegen til Nordbøåsan skyttarbane og videre vestover til Høylassnuten, Bruskor og ned til Orekåsa og til Bø- elva. – Resten av kommunen 2000 15000 500 Åpnet/Tellende vannlengde Kragerø 2000 10000 500 Åpnet/Minsteareal Drangedal 2000 10000 1000 Åpnet/Minsteareal Nome 1750 3000 500 Åpnet/Tellende vannlengde Sauherad 2000 10000 750 Åpnet/Minsteareal Tinn – Tidligere Hovin 2500 10000 250 Åpnet/Minsteareal kommune – resten av kommunen 3000 10000 250 Åpnet/Minsteareal Hjartdal 3000 10000 500 Åpnet/Minsteareal Seljord – Åmotsdal storvald 5000 15000 500 Åpnet/Minsteareal – resten av kommunen 3000 15000 500 Åpnet/Minsteareal Kviteseid – Nord for vassdraget 2000 5000 500 Åpnet/Minsteareal Bandak – Kviteseidvatn – Resten av kommunen 3000 5000 500 Åpnet/Minsteareal Nissedal 4000 30000 500 Åpnet/Minsteareal Fyresdal – Fjellgardane og Roan 2500 25000 1000 Åpnet/Minsteareal storvald – Resten av kommunen 4000 25000 1000 Åpnet/Minsteareal Tokke 2000 5000 500 Åpnet/Minsteareal Vinje – Området Mannås, 2000 15000 1000 Åpnet/Minsteareal Nesland, Berdal og Ligrend – resten av kommunen 4000 15000 1000 Åpnet/Minsteareal

III Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves følgende forskrifter: – forskrift av 4. juni 1984 nr. 1193 om adgang til hjortejakt, Tinn kommune, Telemark, – forskrift av 19. mars 1992 nr. 236 om adgang til jakt og fangst av bever, Seljord kommune, Telemark, – forskrift av 19. mars 1992 nr. 237 om adgang til jakt og fangst av bever, Tinn kommune, Telemark, – forskrift av 19. mars 1992 nr. 238 om adgang til jakt og fangst av bever, Vinje kommune, Telemark, – forskrift av 22. april 1991 nr. 249 om høve til hjortejakt og minsteareal for tildeling av løyve for jakt på hjort, Vinje kommune, Telemark, – forskrift av 20. mai 1992 nr. 441 om høve til hjortejakt og minsteareal for jakt etter hjort, Fyresdal kommune, Telemark, – forskrift av 12. mai 1993 nr. 447 om høve til hjortejakt og minsteareal for jakt etter hjort, Kragerø kommune, Telemark, – forskrift av 20. mai 1996 nr. 546 om høve til hjortejakt og minsteareal for jakt etter hjort, Bø og Nissedal kommunar, Telemark, – forskrift av 22. april 1991 nr. 250 om jakt etter elg og rådyr, Bø kommune, Telemark, 3. mai Nr. 527 2001 99 Norsk Lovtidend

– forskrift av 22. april 1991 nr. 248 om jakt etter elg, Hjartdal, Kviteseid, Tokke, Seljord, Drangedal og Fyresdal kommuner, Telemark, – forskrift av 27. juni 1991 nr. 471 om minsteareal for elgjakt, Tinn kommune, Telemark, – forskrift av 29. april 1985 nr. 910 om minsteareal for jakt etter elg, Bamble kommune, og jakt etter rådyr, Nome kommune, Telemark, – forskrift av 13. juni 1986 nr. 1338 om minsteareal for jakt etter elg, Nome og Tinn kommunar, Telemark, – forskrift av 7. mai 1991 nr. 269 om minsteareal for jakt etter rådyr, Tinn kommune, Telemark, – forskrift av 21. mai 1992 nr. 443 om minsteareal for jakt etter rådyr, Seljord og Porsgrunn kommunar, Telemark, – forskrift av 12. mai 1993 nr. 448 om minsteareal for jakt etter elg, Drangedal, Hjartdal, Kviteseid, Notodden og Vinje kommunar, minsteareal for jakt etter rådyr, Kragerø, Drangedal, Notodden og Skien kommunar, og minsteareal for jakt etter hjort, Tokke kommune, Telemark, – forskrift av 27. mai 1994 nr. 614 om minsteareal for jakt etter hjort, Porsgrunn kommune, Telemark, – forskrift av 27. mai 1994 nr. 615 om minsteareal for jakt etter elg i Heddalsåsen storvald, Notodden kommune, Telemark, – forskrift av 27. mai 1994 nr. 616 om minsteareal for jakt etter elg i Bø, Sauherad, Hjartdal og Nome kommunar, Telemark, – forskrift av 22. mai 1995 nr. 457 om minsteareal for jakt etter rådyr i Drangedal kommune, Telemark, – forskrift av 1. juli 1996 nr. 661 om minsteareal for jakt etter elg, Fyresdal kommune, Telemark, – forskrift av 1. juni 1997 nr. 595 om minsteareal for jakt etter elg, Bø kommune, Telemark, – forskrift av 1. juni 1997 nr. 599 om minsteareal for jakt etter elg, Skien kommune, Telemark, – forskrift av 12. mai 1998 nr. 451 om minsteareal for jakt etter elg, Sauherad kommune, Telemark, – forskrift av 19. juni 1998 nr. 643 om minsteareal for jakt etter elg, Seljord kommune, Telemark, – forskrift av 10. desember 1998 nr. 1271 om minsteareal for jakt etter rådyr, Bamble kommune, Telemark, – forskrift av 1. juni 1999 nr. 595 om minsteareal for jakt etter elg, Bø kommune, Telemark, – forskrift av 1. juni 1999 nr. 596 om minsteareal for jakt etter elg, Kviteseid kommune, Telemark, – forskrift av 1. juni 1999 nr. 597 om minsteareal for jakt etter hjort, Kviteseid kommune, Telemark, – forskrift av 1. juni 1999 nr. 598 om minsteareal for jakt etter hjort, Nome kommune, Telemark, – forskrift av 1. juni 1999 nr. 599 om minsteareal for jakt etter elg, Skien kommune, Telemark, – forskrift av 1. juni 1999 nr. 600 om minsteareal for jakt etter elg, Tokke kommune, Telemark, – forskrift av 1. juni 1999 nr. 601 om minsteareal for jakt etter elg, Vinje kommune, Telemark, – forskrift av 12. mai 1997 nr. 662 om minstearealet for jakt etter elg, Nissedal, Tokke og Vinje kommunar, og for jakt etter hjort, Tinn og Tokke kommunar, Telemark, – forskrift av 15. april 1998 nr. 359 om minstearealet for jakt etter elg, Fyresdal, Hjartdal, Kragerø og Notodden kommunar, og for jakt etter rådyr, Sauherad kommune, Telemark, – forskrift av 7. mai 1991 nr. 268 om åpning av hjortejakt og minsteareal for jakt etter hjort, Sauherad kommune, Telemark, – forskrift av 25. juni 1990 nr. 522 om åpning og minsteareal for jakt etter hjort, Tokke kommune, Telemark, – forskrift av 14. juni 2000 nr. 608 om minsteareal for jakt etter elg i Notodden kommune, Telemark og – alle andre forskrifter som omhandler adgang til jakt og minsteareal for felling elg, hjort, rådyr og bever i Telemark fylke.

3. mai Nr. 527 2001

Forskrift om endring av forskrift om sals-, skjenke- og opningstider m.v., Eidfjord kommune, Hordaland. Fastsett av Eidfjord kommunestyre 3. mai 2001 med heimel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 1–7a, § 3–7 og § 4– 4 og lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringslova) § 15. Kunngjort 31. mai 2001. I Forskrift av 24. mai 2000 nr. 828 om sals-, skjenke- og opningstider m.v., Eidfjord kommune, Hordaland er endra. Forskriften lyder etter endringane: 1. Tal av løyve Tal av løyve er ikkje avgrensa. For tildeling av løyve vert det i staden stilt klåre krav til driftsopplegg. Det vert ført aktiv kontroll med at løyva vert forvalta i tråd med lover og reglar, samt vilkår som er stilte når løyve vert innvilga. 2. Desse får ikkje skjenkeløyve a. Stadar eller arrangement som er særskilt innretta mot ungdom. b. Stadar eller arrangement som er særskilt innretta mot motortrafikkantar. c. Idrettsarrangement. 3. mai Nr. 528 2001 100 Norsk Lovtidend

d. Kantiner/kafear/restaurantar i tilknytning til butikksenter, kioskar, bensinstasjonar, trafikkstasjonar mv. 3. Kontroll Kontroll med sal og skjenking skjer i høve til alkohollova § 1–9, jf. forskrift av 11. desember 1997 nr. 1292 kapittel 10 om kommunale kontrollutval. Eidfjord kommune sitt kontrollutval etter alkohollova er: – Utval for levekår. Kontrollen vert utøvd med heimel i lov og forskrift av: – Skjenkekontrolløren, etter avtale med Kvam herad, jf. forskrifta § 10–5. 4. Sal og utlevering av øl a. Sal og utlevering av øl kan skje mellom klokka 08.00 – 20.00 på kvardagar og dagen før Kristi Himmelfartsdag. b. Sal og utlevering av øl kan skje mellom klokka 08.00 – 18.00 på dagar før søn- og heilagdagar. På påske-, pinse-, jole- og nyttårsafta mellom 08.00 – 15.00. c. Sal og utlevering av øl skal ikkje skje på søn- og heilagdagar, 1. mai, 17. mai og på stemmedagen for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkeavstemming vedtatt ved lov. 5. Skjenketid a. Skjenketid for øl og vin er mellom 08.00 – 02.00 alle dagar, med unntak av søn- og heilag- og offentlege høgtidsdagar då skjenketida er mellom klokka 13.00 – 02.00. b. Skjenketid for brennevin er mellom klokka 13.00 og 02.00 alle dagar. c. Skjenketid for uteservering er for mellom klokka 08.00 og 24.00 alle dagar, med unntak av søn-, heilag- og offentlege høgtidsdagar då skjenketida er mellom 13.00 og 24.00. Skjenking av uteservering på fredagar, laurdagar og dagar før helgedagar vert sett frå klokka 08.00 til klokka 02.00. d. Skjenking er forbode på stemmedagen for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkeavstemming vedtatt ved lov. (Lovfesta). e. Skjenketidene gjeld ikkje for overnattingsgjester. (Lovfesta). f. Opningstid for skjenkestader er ein halv time lenger enn skjenketid. g. Rådmannen får etter lova § 1–6 og § 4–4 fullmakt til, etter søknad: – å gi bevilling for sal øl for ein enkelt bestemt anledning – å tildela skjenkeløyve for ein enkelt bestemt anledning – å utvida skjenketidene for ein bestemt anledning. 6. Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft straks. Samstundes vert andre kommunale føresegner om sals-, skjenke- og opningstider oppheva. II Endringane trer i kraft straks.

3. mai Nr. 528 2001

Forskrift til lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag, Røros kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Røros kommunestyre 3. mai 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og på vassdrag § 4 tredje ledd, og § 5a og § 5b. Kunngjort 31. mai 2001. I Til § 4 tredje ledd: Bruk av motorfartøyer er forbudt på alle åpne sjøer og elvestrekninger i kommunen. Unntatt fra forbudet er: Aursunden, Bolagen, Djupsjøen, Feragen, Flensjøen, Hyllingen, Harsjøen, Store Korssjøen, Orvsjøen, Rambergsjøen, Rien og Femunden. På alle ovennevnte sjøer er maksimal motorstørrelse 10 HK med unntak av Aursunden og Femunden. For Aursunden er maksimal motorstørrelse 40 HK. For Femunden er det ikke begrensning på motorstørrelse. Fartsbegrensninger: Maksimal fart på alle sjøer er 20 knop. I tillegg gjelder følgende fartsbegrensninger: Vest for linja mellom Digerodden og Sandodden, og vest for linja mellom Bastuholmen og Røstnesset, og i en sone på 200 meter fra land skal maksimal fart være 5 knop. Etter søknad kan kommunen gi tillatelse til større motorstørrelse på Aursunden etter dokumentasjon av behov. Til § 5 a: Landing og start med luftfartøy er tillatt på Aursunden og Hittersjøen. Det er tillatt med landing og start med luftfartøy på alle vatn i kommunen i forbindelse med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi (rognuttak, prøvefiske m.m.). Tiltakene skal skje i samråd med hovedutvalg for Landbruk, plan og miljø. 4. mai Nr. 529 2001 101 Norsk Lovtidend

Til § 5 b: Transport av felt vilt med motorbåt under storviltjakt er tillatt på alle innsjøer i kommunen. II Denne forskriften trer i kraft fra det tidspunkt den er kunngjort. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 1. juli 1989 nr. 1125 til lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag, Røros kommune, Sør-Trøndelag.

4. mai Nr. 529 2001

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Eigersund, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Sokndal, Lund, Bjerkreim, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Rennesøy, Bokn, Tysvær, Karmøy og Vindafjord kommuner, Rogaland. Fastsatt av Fylkesmannen i Rogaland 4. mai 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever § 3 og § 7. Kunngjort 31. mai 2001. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort og bever i kommuner hvor minsteareal eller «Åpnet» er angitt og med angitt grunnlag for fellingstillatelse: II

Kommune/ Elg Hjort Rådyr Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag Eigersund – den delen av kommunen 10000 20000 250 som ligger på sjøsida av riksveg 44 mellom Stapnes og kommunegrensa mot Hå – resten av kommunen 10000 20000 500 Sandnes 8000 2000 500 Stavanger 50 Haugesund 1000 1000 Sokndal 10000 500 Åpnet/ minsteareal 1000 daa Lund 10000 20000 500 Åpnet/ minsteareal 1000 daa Bjerkreim 10000 3000 500 Hå 10000 500 Klepp 500 Time 3000 500 Gjesdal 12000 2000 500 Sola 300 Randaberg 150 Forsand 15000 1500 500 Strand 12000 1500 300 Hjelmeland – den delen av kommunen 9000 1500 300 som ligger vest for Riksveg 13, inkludert alle øyer. Området omfattes også av Jøseneset – Ombo 8000 1500 300 – resten av kommunen 9000 1500 500 Suldal – øst for en tenkt linje fra 6000 1500 500 sør til nord i kommunen og som går gjennom tettstedet Suldalsosen – de deler av kommunen 12000 1000 500 som er landfast med Ropeidhalvøya, til grense mot Sauda og Vindafjord 4. mai Nr. 529 2001 102 Norsk Lovtidend

Kommune/ Elg Hjort Rådyr Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag kommuner – de deler av kommunen 12000 750 500 som ligger nord for Hylsfjorden og øst for Saudafjorden. Avgrenset i øst ved elva Lingvang – resten av kommunen 12000 1500 500 Sauda 15000 1500 Finnøy 8000 1500 300 Rennesøy 3000 500 Bokn 1500 500 Tysvær 1000 600 Karmøy – øst for Karmsundet 1000 1000 – den delen av kommunen 3000 3000 som ligger på øya Karmøy Vindafjord 700 1000

III Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves følgende forskrifter: – forskrift av 9. mars 1982 nr. 1076 om adgang til elgjakt i Sandnes kommune, Rogaland, – forskrift av 25. april 1984 nr. 967 om adgang til elgjakt, Strand kommune, Rogaland, – forskrift av 6. april 1984 nr. 874 om adgang til hjortejakt, Os kommune Hedmark, Øyer kommune, Oppland, Sandnes kommune, Rogaland og Malvik kommune, Sør-Trøndelag, – forskrift av 20. mai 1986 nr. 1191 om adgang til jakt etter elg i Eigersund i Rogaland, Vikna i Nord-Trøndelag og Nesna i Nordland, – forskrift av 18. mars 1987 nr. 238 om adgang til jakt etter elg, Aurland kommune, Sogn og Fjordane, hjort, Aukra kommune, Møre og Romsdal, Sigdal kommune, Buskerud, Songdalen, Lindesnes kommuner, Vest- Agder, Gausdal kommune, Oppland, rådyr, Stordal kommune, Møre og Romsdal, Rennesøy kommune, Rogaland og canadagås, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland kommuner, Aust-Agder, Marnadal, Vennesla kommuner, Vest-Agder, – forskrift av 19. april 1988 nr. 321 om adgang til jakt etter elg og hjort, Gjesdal kommune, Rogaland, – forskrift av 30. mars 1989 nr. 231 om adgang til jakt etter elg, Sokndal og Hå kommuner, Rogaland, – forskrift av 7. august 1989 nr. 773 om adgang til jakt og fangst av bever, Lund kommune, Rogaland, – forskrift av 2. mai 1984 nr. 1405 om minsteareal for elgjakt, Strand kommune, Rogaland, – forskrift av 5. juli 1985 nr. 1380 om minsteareal for elgjakt, Bjerkreim kommune, Rogaland, – forskrift av 2. juli 1986 nr. 1519 om minsteareal for elgjakt, Eigersund kommune, Rogaland, – forskrift av 7. mai 1988 nr. 365 om minsteareal for elgjakt, Gjesdal kommune, Rogaland, – forskrift av 26. april 1995 nr. 0426 om minsteareal for elgjakt, Hjelmeland kommune, Rogaland, – forskrift av 16. mai 1997 nr. 664 om minsteareal for elgjakt, Suldal kommune, Rogaland, – forskrift av 2. mai 1984 nr. 1404 om minsteareal for hjortejakt, Sandnes kommune, Rogaland, – forskrift av 6. januar 1987 nr. 33 om minsteareal for hjortejakt, Tysvær kommune, Rogaland, – forskrift av 7. mai 1988 nr. 364 om minsteareal for hjortejakt, Gjesdal kommune, Rogaland, – forskrift av 6. februar 1996 nr. 233 om minsteareal for hjortejakt, Suldal kommune, Rogaland, – forskrift av 7. mai 1997 nr. 516 om minsteareal for hjortejakt, Vindafjord kommune, Rogaland, – forskrift av 14. april 1989 nr. 237 om minsteareal for jakt på elg, Hå kommune, Rogaland, – forskrift av 14. april 1989 nr. 238 om minsteareal for jakt på elg, Sokndal kommune, Rogaland, – forskrift av 26. juni 1992 nr. 539 om minsteareal for jakt på rådyr, Finnøy kommune, Rogaland, – forskrift av 26. juni 1992 nr. 540 om minsteareal for jakt på rådyr, Randaberg kommune, Rogaland, – forskrift av 5. april 1993 nr. 360 om minsteareal for jakt på hjort, Strand kommune, Rogaland, – forskrift av 10. juni 1993 nr. 622 om minsteareal for jakt på hjort, Karmøy kommune, Rogaland, – forskrift av 19. april 1994 nr. 413 om minsteareal for jakt på rådyr i deler av Eigersund kommune, Rogaland, – forskrift av 20. april 1994 nr. 416 om minsteareal for jakt på rådyr, Hjelmeland kommune, Rogaland, – forskrift av 20. april 1994 nr. 417 om minsteareal for jakt på rådyr, Strand kommune, Rogaland, – forskrift av 24. april 1987 nr. 422 om minsteareal for rådyrjakt, Rennesøy kommune, Rogaland, – forskrift av 31. mai 1991 nr. 408 om åpning for hjortejakt, Rennesøy kommune, Rogaland, – forskrift av 14. april 1993 nr. 363 om åpning for hjortejakt, Bjerkreim kommune, Rogaland, – forskrift av 22. april 1998 nr. 412 om åpning for hjortejakt, Lund kommune, Rogaland, – forskrift av 14. april 1993 nr. 362 om åpning for rådyrjakt, Haugesund kommune, Rogaland, 15. mai Nr. 532 2001 103 Norsk Lovtidend

– forskrift av 11. april 1994 nr. 408 om åpning for rådyrjakt, Karmøy kommune, Rogaland, – forskrift av 11. april 1994 nr. 409 om åpning for rådyrjakt, Vindafjord kommune, Rogaland, – forskrift av 19. april 1994 nr. 412 om åpning for rådyrjakt, Bokn kommune, Rogaland, – forskrift av 16. mars 2000 nr. 237 om minsteareal for hjort i deler av Suldal kommune, Rogaland, – forskrift av 13. april 2000 nr. 402 om minsteareal for elg i deler av Suldal kommune, Rogaland, – forskrift av 13. april 2000 nr. 403 om minsteareal for hjort i deler av Suldal kommune, Rogaland, og – alle andre forskrifter som omhandler adgang til jakt og minsteareal for felling av elg, hjort, rådyr og bever i Rogaland fylke.

9. mai Nr. 530 2001

Forskrift om båndtvang for hund, Skjervøy kommune, Troms. Fastsatt av Skjervøy kommunestyre 2. mai 2001 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 andre ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 9. mai 2001. Kunngjort 31. mai 2001. § 1. I tiden 1. april til 1. oktober plikter eier eller innehaver av hund i Skjervøy kommune å holde hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. § 2. Bestemmelsen i § 1 gjelder ikke for: a) hund når den brukes i reindrift. b) dressert bufehund når det brukes til å vokte/gjete bufe. c) tjenestehund i aktiv tjeneste eller under trening. d) jakthund som under lovlig jakt godtgjøres å være ledsaget på forsvarlig måte av eier eller besitter. Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon for hund som etter 20. august skal brukes under jaktprøve. § 3. Brudd på denne forskrift er straffbart. § 4. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 29. mars 1947 nr. 1 om båndtvang for hund, Skjervøy kommune, Troms.

10. mai Nr. 531 2001

Forskrift om bandtvang for hund, Austrheim kommune, Hordaland. Fastsett av Austrheim kommunestyre 4. april 2001 med heimel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om skade på bufe ved hund m.v. § 3 andre ledd. Stadfesta av Landbruksdepartementet 10. mai 2001. Kunngjort 31. mai 2001. § 1. I tida frå og med 1. april til 1. november pliktar eigar eller innehavar av hund i Austrheim kommune å halda hunden i band eller forsvarleg innegjerda eller innestengt. § 2. Påbodet i § 1 gjeld ikkje for: a) dressert bufehund når denne vert brukt til å vakta/gjeta bufe. b) dressert bufehund i aktiv teneste eller under trening. c) tenestehund i aktiv teneste eller under trening. d) jakthundar som etter 20. august vert fylgt på forsvarleg måte under utøving av lovleg jakt, samt jakthundprøver og trening av jakthundar på område der trening er tillete. Unntaket i første ledd gjer ikkje unntak frå påbod gjeve i lov om viltet eller med heimel i lov om viltet. § 3. Brot på denne forskrifta er straffbart. § 4. Denne forskrifta tek til å gjelda straks. Frå samme tid vert forskrift av 17. januar 1974 nr. 2 om båndtvang for hund, Austrheim kommune, Hordaland, oppheva.

15. mai Nr. 532 2001

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal og Oslo kommuner, Oslo og Akershus. Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 15. mai 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever § 3 og § 7. Kunngjort 31. mai 2001. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i kommuner hvor minsteareal eller «Åpnet» er angitt og med angitt grunnlag for fellingstillatelse: 15. mai Nr. 532 2001 104 Norsk Lovtidend

II

Kommune/ Elg: Hjort: Rådyr: Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag: Vestby 2000 300 Ski 2000 300 Åpnet/minste vannlengde Ås 2000 300 Frogn 1500 300 Nesodden 2000 300 Oppegård 2500 500 Bærum 1000 50 – markaområdene 2000 300 Asker 2000 300 Aurskog-Høland 3000 750 Åpnet/minste vannlengde Sørum 2500 500 Åpnet/minste vannlengde Fet 2000 500 Åpnet/minste vannlengde Rælingen 2000 400 Åpnet/minste vannlengde Enebakk 2000 500 Åpnet/minste vannlengde Lørenskog 1500 300 Åpnet/minste vannlengde Skedsmo 3000 500 Nittedal 2000 1000 Åpnet/minste vannlengde Gjerdrum 2000 500 Ullensaker 2000 500 Åpnet/minste vannlengde Nes 2000 800 Åpnet/minste vannlengde Eidsvoll 3500 12000 500 Åpnet/minste vannlengde Nannestad – Jordbruks- 1500 500 Åpnet/minste vannlengde områdene – skogsområdene, vest for 2500 1000 Åpnet/minste vannlengde 200 m kota langs Åsvegen og nordover Hurdal 2000 1000 Åpnet/minste vannlengde Oslo 2000 250

III Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves følgende forskrifter: – forskrift av 8. oktober 1990 nr. 824 om adgang til jakt og fangst av bever, Aurskog-Høland kommune, Akershus, – forskrift av 15. oktober 1991 nr. 659 om adgang til jakt og fangst av bever i Aurskog-Høland kommune, Akershus, – forskrift av 20. september 1994 nr. 950 om adgang til jakt og fangst av bever, Ski kommune, Akershus, – forskrift av 21. mars 1996 nr. 334 om adgang til jakt og fangst av bever, Ullensaker, Eidsvoll, Hurdal og Nannestad kommuner, Akershus, – forskrift av 16. februar 1995 nr. 155 om adgang til jakt og fangst av bever i deler av Nes kommune, Akershus, – forskrift av 5. august 1997 nr. 879 om jaktåpning for hjort og minsteareal for hjortejakt, Eidsvoll kommune, Akershus, – forskrift av 3. mai 1985 nr. 1029 om minsteareal for elgjakt, Aurskog-Høland kommune, Akershus, – forskrift av 4. mai 1983 nr. 1450 om minsteareal for rådyrjakt, Sørum kommune, Akershus, – forskrift av 29. november 1983 nr. 1856 om minsteareal for rådyrjakt, Ullensaker kommune, Akershus, – forskrift av 19. mai 1998 nr. 526 om åpning for jakt og fangst etter bever, Enebakk kommune, Akershus, – forskrift av 20. mai 1998 nr. 529 om åpning for jakt og fangst etter bever, Nannestad kommune, Akershus, – forskrift av 14. april 1999 nr. 457 om åpning for jakt og fangst etter bever, Fet kommune, Akershus, – forskrift av 25. mai 2000 nr. 521 om åpning for jakt og fangst etter bever, Lørenskog kommune, Akershus og – alle andre forskrifter som omhandler adgang til jakt og minsteareal for felling av elg, hjort, rådyr og bever i Oslo og Akershus fylker. 22. mai Nr. 536 2001 105 Norsk Lovtidend

15. mai Nr. 533 2001

Forskrift om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av fellingstillatelser på elg og rådyr, Selbu, Oppdal og Malvik kommuner, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 15. mai 2001 med hjemmel i forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 10 a. Kunngjort 31. mai 2001. I For elg: Selbu kommune 2.000 daa i Tømra-Dragsten driftsplanområde. Unntatt er Roltdalen Statsallmenning hvor det opprettholdes et minsteareal på 8.000 daa, og resten av kommunen hvor det opprettholdes et minsteareal på 4.000 daa. For rådyr: Oppdal kommune 3.000 daa. Malvik kommune 1.500 daa. II De til nå gjeldende forskrifter for ovennevnte kommuner oppheves. III Denne forskrift trer i kraft straks.

18. mai Nr. 534 2001

Forskrift om bandtvang for hund, Sør-Fron kommune, Oppland. Fastsett av Sør-Fron kommunestyre 26. april 2001 med heimel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 andre ledd. Stadfesta av Landbruksdepartementet 18. mai 2001. Kunngjort 31. mai 2001. § 1. I tida frå og med 1. april til og med 15. oktober pliktar eigar eller innehavar av hund i Sør-Fron kommune å halde hunden i band eller forsvarleg inngjerda eller innestengt. § 2. Bestemmelsen i § 1 gjeld ikkje for: a) dressert gjetarhund i arbeid. b) tenestehund i aktiv teneste, samt under trening på lovleg område. c) jakthund som under lovleg jakt, samt under trening på lovleg område. § 3. Brot på denne forskrifta er straffbart. § 4. Denne forskrifta trer i kraft straks.

21. mai Nr. 535 2001

Forskrift om oppheving av forskrift om båndtvang for hund, Birkenes kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Birkenes kommunestyre 10. februar 1994 med heimel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 annet ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 21. mai 2001. Kunngjort 31. mai 2001. I Forskrift av 9. januar 1948 nr. 6 om båndtvang for hund, Birkenes kommune, Aust-Agder, oppheves. II Forskriften trer i kraft straks.

22. mai Nr. 536 2001

Forskrift om bandtvang for hund, Masfjorden kommune, Hordaland. Fastsett av Masfjorden kommunestyre 3. mai 2001 med heimel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 andre ledd. Stadfesta av Landbruksdepartementet 22. mai 2001. Kunngjort 31. mai 2001. § 1. I tida frå og med 1. april til 1. november pliktar eigar eller innehavar av hund i Masfjorden kommune å halde hunden i band eller forsvarleg inngjerda eller innestengt. § 2. Påbodet i § 1 gjeld ikkje for: a) dressert bufehund når denne vert brukt til å vakta/gjeta bufe. 21. feb. Nr. 596 2001 106 Norsk Lovtidend

b) dressert bufehund i aktiv teneste eller trening. c) tenestehund i aktiv teneste eller trening. d) jakthundar som etter 20. august vert fylgt på forsvarleg måte under utøving av lovleg jakt, samt jakthundprøver og trening av jakthundar på område der trening er tillete. Unntaket i første ledd gjer ikkje unntak frå påbod gjeve i lov om viltet eller med heimel i lov om viltet. § 3. Brot på denne forskrifta er straffbart. § 4. Denne forskrifta trer i kraft straks. Frå samme tid vert forskrift av 13. mai 1976 nr. 2 om båndtvang for hund, Masfjorden kommune, Hordaland, oppheva.

22. mai Nr. 537 2001

Forskrift om endring av forskrift om salg av øl og skjenking av øl, vin og brennevin, åpnings- og skjenketider for serveringssteder samt salgstid for øl, Tvedestrand kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Tvedestrand kommunestyre 22. mai 2001 med hjemmel i lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 31. mai 2001. I I forskrift av 27. juni 1996 nr. 755 om salg av øl og skjenking av øl, vin og brennevin, åpnings- og skjenketider for serveringssteder samt salgstid for øl, Tvedestrand kommune, Vest-Agder, gjøres følgende endring: § 2 a) skal lyde: Serveringssteder i kommunen med skjenkebevilling (øl, vin og brennevin) skal holde lukket fra kl. 03.00 til kl. 06.00. II Endringen trer i kraft 26. mai 2001.

23. mai Nr. 538 2001

Forskrift om utvidet båndtvang for hund, Alvdal kommune, Hedmark. Fastsatt av Alvdal kommunestyre 21. desember 2000 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 andre ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 23. mai 2001. Kunngjort 31. mai 2001. § 1. I tiden fra og med 20. august til 1. oktober plikter eier eller innehaver av hund i Alvdal kommune å holde hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. § 2. Bestemmelsen i § 1 gjelder ikke for: a) hund når den brukes i reindrift. b) dressert bufehund når den brukes til å vokte/gjete bufe. c) tjenestehund i aktiv tjeneste eller under trening. d) jakthund som under lovlig jakt godtgjøres å være ledsaget på forsvarlig måte av eier eller besitter. Bestemmelsen i første ledd unntar ikke fra bestemmelser gitt i lov om viltet eller med hjemmel i lov om viltet. § 3. Brudd på denne forskrift er straffbart. § 4. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 7. august 1933 om båndtvang for hund, Alvdal kommune, Hedmark.

21. feb. Nr. 596 2001

Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Fusa kommune, Hordaland. Fastsett av Fusa kommunestyre 21. februar 2001 med heimel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 14. juni 2001. I Fusa kommunestyre har vedteke ny forskrift om vass- og avlaupsgebyr i Fusa kommune. Forskrifta inneheld ein del nye definisjonar. Årsgebyr vert delt i to deler, abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Forskrifta kan ein få ved å venda seg til Fusa kommune, plan- og miljøetaten, 5649 Eikelandsosen, tlf 56580100, epost: [email protected]. II Forskrifta trer i kraft straks. 9. mai Nr. 597 2001 107 Norsk Lovtidend

9. mai Nr. 597 2001

Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bodø, Narvik, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Ballangen, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy kommuner, Nordland. Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 9. mai 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever § 3 og § 7. Kunngjort 14. juni 2001.

I Det er adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i kommuner hvor minsteareal eller «Åpnet» er angitt og med angitt grunnlag for fellingstillatelse: II

Kommune/ Elg: Rådyr: Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag Bodø 4000 Narvik 6000 Bindal 3000 1000 Åpnet/ Minste vannlengde Sømna – valdene Seljemark og Olderbakk 4000 500 – resten av kommunen 6000 500 Brønnøy – nordøst for Velfjorden og nord for rett 6000 500 Åpnet/ Minste vannlengde linje Fagerli i Storfjord – høyde 527 moh – Børjefjellet – høyde 799 moh – Vevelstad kommunegrense (775 moh) – sør for Velfjorden og vest for linje 4000 500 Åpnet/ Minste vannlengde Vandalsvika i Sørfjorden – Vandalsvatnet – høyde 451 moh – vannskillet til Sømna kommunegrense – resten av kommunen 2000 500 Åpnet/ Minste vannlengde Vega 15000 10000 Vevelstad – Hamnøya 3000 2000 – resten av kommunen 6000 2000 Herøy 1000 Alstahaug Alstenøya, Offersøya, Tjøtta og 3000 2000 Rødøya/Flatøya – resten av kommunen 6000 2000 Leirfjord – nord for linje fra Velsvågen i 6000 2000 Ranfjorden, sør til vann 867 moh, vest til Lihovudet (848moh), øst til Skardfjellet, vannskillet nordøstover til Rundfjellet (660moh), øst til Neverlitinden/ Hemnes kommunegrense – resten av kommunen 4500 2000 Vefsn 4000 500 Grane 8500 Hattfjelldal – Området øst for Røssvatnet og nord for 20000 1000 Krutåga/Krutvatn – resten av kommunen 7000 1000 Dønna – Lauvøya, Lille Lauvøya, Æsøya, 300 Ormsøya og Tranøya – resten av kommunen 2000 Nesna 9. mai Nr. 597 2001 108 Norsk Lovtidend

Kommune/ Elg: Rådyr: Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag – Hugløy 3000 2000 – resten av kommunen 6000 2000 Hemnes – nord for Norddalsbekken (vest for 8000 8000 Storbyrbassenget), rett linje øst til Simafjellet (882 moh)– Kjennsvasshammeren (1216 moh)– nordover Storskardet til Rana kommunegrense – resten av kommunen 15000 15000 Rana – nord for Ranfjorden og sørvest for linje 8000 2000 fra utløp kraftstasjonen Ytteren – Svartflåget – Risfjellpallan – Hundbergodden – Langvatnet – Leirdalsbekkens utløp – Innerstøten – Femfjellet – Snøtuva – Rundtuva – Høgtuvbreen/Rødøy kommunegrense (1223 moh) – resten av kommunen 12000 2000 Lurøy 8000 2000 Rødøy – Tjongsfjordhalvøya i Rødøy og Meløy 3000 2000 kommuner. Nærmere avgrensning i sør og øst: Rødøy kommune: linje fra Handsvikneset nord til Blokktinden, østover langs vannskillet Kjettinden – Kvannlikrona, linje til Bukktinden – Meløy kommunegrense til Ressan. Meløy kommune: Ressan, linje nord til Tuva – Reindalsvika – resten av kommunen 8000 2000 Meløy – Tjongsfjordhalvøya i Rødøy og Meløy 3000 2000 kommuner (Avgrensning; se Rødøy kommune) – resten av kommunen 7000 2000 Gildeskål 4000 2000 Beiarn 3000 15000 Saltdal 6000 Fauske – Øyneshalvøya 1500 500 – vest for Oselva 6000 500 – øst for Oselva 4000 500 Skjerstad – Vald nr. 1. Kvikstad – Ljønes – Kvalnes 2500 10000 – Bue – Hoset – Sand, vald nr. 2. Oldereid, vald nr. 3. Mohus – Karbøl – Enge – Kletting – Gjømmervassåsen, Statskog og vald nr. 11. Breivik. – resten av kommunen 4000 10000 Sørfold 7000 Steigen 10000 Hamarøy 10000 Tysfjord 8000 Lødingen 6000 Tjeldsund 6000 Evenes 6000 Ballangen 6000 Vågan 9. mai Nr. 597 2001 109 Norsk Lovtidend

Kommune/ Elg: Rådyr: Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag – Storemolla og Lillemolla 2000 – resten av kommunen 5000 Hadsel 5000 Bø 10000 Øksnes 10000 Sortland – Hinnøya 5000 – resten av kommunen 10000 Andøy 8000

III Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves følgende forskrifter: – Forskrift av 6. juli 1983 nr. 1278 om adgang til elgjakt, Hemnes kommune, Nordland, – Forskrift av 20. mai 1986 nr. 1191 om adgang til jakt etter elg i Eigersund i Rogaland, Vikna i Nord-Trøndelag og Nesna i Nordland, – Forskrift av 20. mai 1986 nr. 1193 om adgang til jakt etter rådyr, Grane kommune, Nordland, – Forskrift av 26. februar 1988 nr. 260 om adgang til jakt etter rådyr, Vega, Vevelstad, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy og Meløy kommuner, Nordland, – Forskrift av 2. juni 1989 nr. 449 om adgang til jakt etter elg, Vega og Andøy kommuner, Nordland, – Forskrift av 5. juni 1989 nr. 458 om adgang til jakt etter rådyr, Gildeskål kommune, Nordland, – Forskrift av 10. mai 1991 nr. 398 om adgang til jakt etter rådyr, Beiarn kommune, Nordland, – Forskrift av 9. juni 1999 nr. 611 om adgang til jakt på elg, Bø kommune, Nordland, – Forskrift av 14. juni 1989 nr. 682 om minsteareal for elg, Vega kommune, Nordland, – Forskrift av 27. mai 1987 nr. 455 om minsteareal for felling av elg, Hemnes kommune, Nordland, – Forskrift av 27. april 1992 nr. 373 om minsteareal for felling av elg, Alstahaug kommune, Nordland, – Forskrift av 9. februar 1994 nr. 261 om minsteareal for felling av elg, Saltdal kommune, Nordland, – Forskrift av 12. april 1994 nr. 287 om minsteareal for felling av elg, Bodø kommune, Nordland, – Forskrift av 12. april 1994 nr. 288 om minsteareal for felling av elg, Brønnøy kommune, Nordland, – Forskrift av 14. april 1994 nr. 291 om minsteareal for felling av elg, Bindal kommune, Nordland, – Forskrift av 4. mai 1994 nr. 607 om minsteareal for felling av elg, Skjerstad kommune, Nordland, – Forskrift av 10. mai 1994 nr. 608 om minsteareal for felling av elg, Sortland kommune, Nordland, – Forskrift av 27. mai 1994 nr. 613 om minsteareal for felling av elg, Sømna kommune, Nordland, – Forskrift av 6. juni 1994 nr. 623 om minsteareal for felling av elg, Andøy kommune, Nordland, – Forskrift av 15. mai 1995 nr. 447 minsteareal for felling av elg, Vefsn kommune, Nordland, – Forskrift av 15. mai 1995 nr. 449 om minsteareal for felling av rådyr, Herøy kommune, Nordland, – Forskrift av 15. mai 1995 nr. 450 om minsteareal for felling av rådyr, Vega kommune, Nordland, – Forskrift av 15. mai 1995 nr. 451 om minsteareal for felling av elg, Lødingen kommune, Nordland, – Forskrift av 7. mai 1996 nr. 620 om minsteareal for felling av elg på Hinnøya, Sortland kommune, Nordland, – Forskrift av 7. mai 1996 nr. 622 om minsteareal for felling av elg, Øksnes kommune, Nordland, – Forskrift av 8. mai 1996 nr. 623 om minsteareal for felling av elg, Evenes kommune, Nordland, – Forskrift av 8. mai 1996 nr. 627 om minsteareal for felling av elg i Ytre Brønnøy-Fjordan, Brønnøy kommune, Nordland, – Forskrift av 14. juni 1996 nr. 631 om minsteareal for felling av elg på Langøya, Sortland kommune, Nordland, – Forskrift av 19. juni 1996 nr. 633 om minsteareal for felling av elg, Sømna kommune, Nordland, – Forskrift av 19. juni 1996 nr. 634 minsteareal for felling av elg, Vevelstad kommune, Nordland, – Forskrift av 17. april 1997 nr. 660 om minsteareal for felling av elg, Beiarn kommune, Nordland, – Forskrift av 27. mai 1997 nr. 672 om minsteareal for felling av elg, Narvik kommune, Nordland, – Forskrift av 9. juni 1997 nr. 613 om minsteareal for felling av elg, Rana kommune, Nordland, – Forskrift av 5. mai 1998 nr. 428 om minsteareal for felling av elg, Ballangen kommune, Nordland, – Forskrift av 11. mai 1998 nr. 444 om minsteareal for felling av elg, Fauske kommune, Nordland, – Forskrift av 11. mai 1998 nr. 445 om minsteareal for felling av elg, Hattfjelldal kommune, Nordland, – Forskrift av 11. mai 1998 nr. 447 om minsteareal for felling av elg, Sørfold kommune, Nordland, – Forskrift av 31. mai 1999 nr. 594 om minsteareal for felling av rådyr, Dønna kommune, Nordland, – Forskrift av 9. juni 1999 nr. 610 om minsteareal for felling av elg, Vågan kommune, Nordland, – Forskrift av 9. juni 1999 nr. 612 om minsteareal for felling av elg, Bø kommune, Nordland, – Forskrift av 9. juni 1999 nr. 613 om minsteareal for felling av elg, Rana kommune, Nordland, – Forskrift av 9. juni 1999 nr. 614 om minsteareal for felling av elg, Nesna kommune, Nordland, – Forskrift av 18. mai 2000 nr. 517 om minsteareal for felling av elg, Rødøy og Meløy kommuner, Nordland, 15. mai Nr. 599 2001 110 Norsk Lovtidend

– Forskrift av 30. juni 2000 nr. 845 om minsteareal for felling av elg, Hadsel kommune, Nordland, – Forskrift av 17. september 1986 nr. 1891 om minsteareal for rådyr, Rødøy kommune, Nordland, – Forskrift av 14. juni 1989 nr. 681 om minsteareal for rådyr, Gildeskål kommune, Nordland, – Forskrift av 27. april 1983 nr. 1142 om minstearealet for felling av elg, Fauske kommune, Nordland, – Forskrift av 28. april 1983 nr. 1143 om minstearealet for felling av elg, Tysfjord kommune, Nordland, – Forskrift av 25. april 1984 nr. 965 om minstearealet for felling av elg, Steigen kommune, Nordland, – Forskrift av 20. mai 1985 nr. 1054 om minstearealet for felling av elg, Lurøy kommune, Nordland, – Forskrift av 20. mai 1985 nr. 1056 om minstearealet for felling av elg, Gildeskål kommune, Nordland, – Forskrift av 27. mai 1988 nr. 510 om minstearealet for felling av rådyr i kommunene Vevelstad, Alstahaug, Leirfjord, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy og Meløy, Nordland, – Forskrift av 27. mai 1988 nr. 513 om minstearealet for felling av elg, Grane kommune, Nordland, – Forskrift av 27. mai 1988 nr. 514 om minstearealet for felling av elg, Hattfjelldal kommune, Nordland, – Forskrift av 13. mai 1991 nr. 400 om minstearealet for felling av elg, Leirfjord kommune, Nordland, – Forskrift av 14. april 1994 nr. 292 om åpning av elgjakt, Vågan kommune, Nordland, – Forskrift av 7. mai 1996 nr. 621 om åpning av jakt på elg, Øksnes kommune, Nordland, – Forskrift av 20. august 1986 nr. 1749 om åpning av jakt på rådyr, Rødøy kommune, Nordland, – Forskrift av 14. juni 1996 nr. 630 om åpning for jakt på elg på Langøya, Sortland kommune, Nordland og – alle andre forskrifter som omhandler adgang til jakt og minsteareal for felling av elg og rådyr i Nordland fylke.

9. mai Nr. 598 2001

Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Alstahaug kommune, Nordland. Fastsatt av Alstahaug kommunestyre 9. mai 2001 med hjemmel i lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 14. juni 2001. 1. Serveringssteder i Alstahaug kommune kan holdes åpne fra kl. 0600 til kl. 0330. 2. Denne forskrift trer i kraft umiddelbart etter kunngjøring i Norsk Lovtidend.

15. mai Nr. 599 2001

Forskrift om endring av forskrift for fiske i vassdrag og munningssoner, Nordland. Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 15. mai 2001 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 15, § 22, § 33, § 34 og § 40, jf. delegering ved kgl.res. av 27. november 1992 nr. 864, forskrift av 15. februar 1993 nr. 112 om definisjon, utforming og bruk av redskap til fangst av anadrome laksefisk og forskrift av 15. februar 1993 nr. 111 om bruk og merking av faststående redskap til fangst av anadrome laksefisk. Kunngjort 14. juni 2001. I I forskrift av 3. april 2000 nr. 399 for fiske i vassdrag og munningssoner, Nordland, gjøres følgende endring: § 14 skal lyde: Utenfor alle vassdrag som har bestander av anadrome laksefisk gjelder følgende fiskeregler hele året: Ut til 100 meter fra grensen mellom elv og sjø er alt fiske forbudt med unntak av fiske med stang og håndsnøre fra land og båt etter de regler som til enhver tid gjelder for fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk i sjøområdene i Nordland fylke. I tillegg er det i perioden 15. april – 30. september fastsatt større soner enn 100 meter utenfor de vassdrag som framgår i § 15. I disse sonene (utenfor 100 metersonen) er alt fiske forbudt med unntak av følgende: – Det fisket som er tillatt innenfor 100 metersonen (se ovenfor). – Fiske med oter og laksedorg etter de regler som til enhver tid gjelder for fiske i sjøområdene i Nordland fylke. – Fiske med not etter saltvannsfisk når redskapet blir brukt av yrkesfiskere som er oppført i fiskermanntallet og fra fartøy som er registrert i merkeregisteret for norske fiskefartøy, jf. lov om registrering av fiskefartøy av 5. desember 1917 nr. 1. Det skal ikke fiskes med not nærmere grensen mellom elv og sjø (elvemunning) enn 500 meter. – Fiske med alle andre ellers tillatte redskaper for fiske etter saltvannsfisk enn de forannevnte når redskapet senkes ned slik at hele fangstdelen alltid står minst 10 meter under havoverflaten. Nedsenkingskravet gjelder ikke for yrkesfiske (se definisjon foran) etter rognkjeks med rognkjeksgarn med maskevidde minimum 133,5 mm (fra knute til knute) i perioden 15. april – 15. juni og fiske med teiner og ruser som kun er egnet for fiske etter ål og krabbe. – Fiske etter sild med sildegarn med maskevidde maksimum 26 mm (24 omfar) og nylontråd nr. 1,5 eller tykkere i perioden 20. august – 30. september når fangstdelen alltid står minst 3 m under havoverflaten. – Fiske med kilenot og krokgarn etter rømt oppdrettslaks for registrerte laksefiskere i perioden 1. september – 30. september forutsatt at slikt fiske er tillatt etter de regler som gjelder for sjøområdene i Nordland fylke. Det 20. mai Nr. 601 2001 111 Norsk Lovtidend

åpnes ikke for slikt fiske i munningssonene utenfor Beiarvassdraget, Saltdalsvassdraget, Ranavassdraget og Røssåga. II Endringen trer i kraft straks.

15. mai Nr. 600 2001

Forskrift for motorfartøy brukt i utmark og vassdrag, Engerdal kommune, Hedmark. Fastsatt av Engerdal kommunestyre 15. mai 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunngjort 14. juni 2001. § 1. De kommunale vedtektene som er gitt med hjemmel i loven har følgende utgangspunkt: Uansett vedtektenes bestemmelser om maksimal motorstørrelse og hastighet, er det en nødvendig forutsetning at den enkelte båtfører ferdes med stor aktsomhet. Det må særlig vises hensyn til annen aktivitet på sjøen og i nærheten av land og til fiske, vilt og fugleliv. I flere av kommunens sjøer drives et utstrakt fiske der det er viktig at passerende båter viker for utlagte fiskegarn. § 2. På vann (sjøer og vassdrag) som ikke er nevnt i forskriften, jf. forskriftens § 3 bokstavene a – e, er bruk av motorfartøy ikke tillatt. Øvre grense for båtmotorer er 40 hk på alle sjøer som er åpen for motorbåt, unntatt Femund hvor det er fri motorstørrelse. Bruk av sivbåt drevet med luftpropell er forbudt på alle vann og vassdrag. § 3. Til lovens § 4, siste ledd: Ferdsel med motorfartøy (motordrevet båt) er tillatt på følgende elver og vann i Engerdal: a) Strekningen Isteren – «Nøstra» i Sømåa. b) Innsjøene Femunden, Langsjøen, Grøvelsjøen, Isteren, Fjellgutusjøen, Vurrusjøen og Engeren. c) På Gutulisjøen er bruk av motorfartøy tillatt, men bare i samband med garnfiske, og utøvelse av lovlig storviltjakt, og i samband med tilsyn og drift av Gutulisetra. d) Galtsjøen med Galthåen. Reglene her følger fredningsbestemmelsens for Galtsjøen Naturreservat pk. V 10. Bestemmelsene forbyr motorisert ferdsel, men bruk av motorbåt i forbindelse med utøvelse av lovlig fiske er tillatt. e) Bruk av motorfartøy på Fløtningssjøen er kun tillatt i forbindelse med lovlig fiske. § 4. Følgende hastighetsregler gjelder: For fartsbegrensningen vises det til at en knop tilsvarer 1.852 km/t. Femunden, Isteren, Engeren, Grøvelsjøen: 20 knop Øvrige sjøer og vassdrag under pkt a – e: 10 knop Uavhengig av foranstående gjelder 5 knops grense i 100 meters beltet langs strandkanten der høyeste hastighetsgrense ellers er 10 knop eller mer. For Femunden gjelder en 5 knops grense i 200 meters beltet langs strandkanten. Denne særbestemmelsen gjelder ikke for strekningen Isteren – Nøstra i Sømåa. § 5. Til lovens § 5 a: Landing og start med luftfartøy: Landing og start med motordrevet luftfartøy er tillatt på Femund ved Femundshytten, Haugen, Elgå og Femundsenden. På Langsjøen ved Johnsgård, på Grøvelsjøen ved Sylen, på Vurrusjøen, lille Engeren og den del av Engeren som ligger i Engerdal kommune. § 6. Denne forskrift trer i kraft straks den er kunngjort i samsvar med forvaltningsloven § 38. På samme tidspunkt oppheves forskrift av 16. februar 1995 nr. 894 om motorferdsel i utmark og vassdrag, Engerdal kommune, Hedmark.

20. mai Nr. 601 2001

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R151» i Telemark og Aust-Agder fylke i forbindelse med militærøvelsen «Clean Hunter 2001», Telemark og Aust-Agder. Fastsatt av Luftfartstilsynet 20. mai 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 14. juni 2001. 1. I området «EN R151» som begrenses av koordinatene 5843N 00642E – 5854N 00636E – 5913N 00730E – 5933N 00858E – 5900N 00900E – 5825N 00800E – 5822N 00730E – (5843N 00642E) og med ubegrenset vertikal utstrekning fra bakken/vannet gjelder følgende restriksjoner. 25. mai Nr. 604 2001 112 Norsk Lovtidend

1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av lufttrafikktjenesten i Luftfartsverket. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra kl. 0700 UTC til kl. 0830 UTC og fra 1130 UTC til kl. 1300 UTC 25., 26., og 27. juni 2001. 2. Denne forskrift trer i kraft 25. juni 2001 kl. 0700 UTC og gjelder til og med 27. juni 2001 kl. 1300 UTC.

20. mai Nr. 602 2001

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R152» i Østfold fylke i forbindelse med militærøvelsen «Clean Hunter 2001», Østfold. Fastsatt av Luftfartstilsynet 20. mai 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 14. juni 2001. 1. I området «EN R152» som begrenses av koordinatene 5900N 01030E – 5930N 01030E – 5934N 01057E – 59204N 01120E – 5914N 01120E – 5908N 01114E – 5900N 01036E – (5900N 01030E) og med vertikal utstrekning fra bakken/vannet til FL 100, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av lufttrafikktjenesten i Luftfartsverket. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra kl. 0700 UTC til kl. 0830 UTC og fra kl. 1130 UTC til kl. 1300 UTC 25., 26., og 27. juni 2001. 2. Denne forskrift trer i kraft 25. juni 2001 kl. 0700 UTC og gjelder til og med 27. juni 2001 kl. 1300 UTC.

21. mai Nr. 603 2001

Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Ullensaker kommune, Akershus. Fastsatt av Ullensaker herredsstyre 21. mai 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 66a. Kunngjort 14. juni 2001. I Ullensaker kommune kan kreve at byggetiltak innenfor et område i Ullensaker som omfattes av fjernvarmekonsesjon av 30. oktober 2000, gitt Gardermoen Fjernvarme AS etter lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven), tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget. Områdets avgrensning fremkommer av oversiktskart merket «Gardermoen Fjernvarme, 1999– 12–16» for den delen som ligger i Ullensaker kommune. Krav om tilknytning skal skje i samsvar med gjeldende retningslinjer vedtatt av Herredsstyret. II Forskrift av 26. april 1999 nr. 464 om vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Ullensaker kommune, Akershus, oppheves.

25. mai Nr. 604 2001

Forskrift om båndtvang for hund, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Steinkjer kommunestyre 25. april 2001 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 andre ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 25. mai 2001. Kunngjort 14. juni 2001. § 1. I tiden fra og med 20. august til 9. oktober plikter eier eller innehaver av hund i Steinkjer kommune å holde hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. § 2. Bestemmelsen i § 1 gjelder ikke for: a) hund når den brukes i reindrift. b) dressert bufehund når den brukes til å vokte/gjete bufe. c) tjenestehund i aktiv tjeneste eller under trening. d) jakthunder under utøvelse av lovlig jakt, samt jakthundprøver og trening av jakthunder på områder hvor trening er tillatt. Bestemmelsen i første ledd unntar ikke fra bestemmelser gitt i lov om viltet eller med hjemmel i lov om viltet. 29. mai Nr. 605 2001 113 Norsk Lovtidend

§ 3. Brudd på denne forskriften er straffbart. § 4. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 20. februar 1943 om båndtvang for hund, Ogndal og Steinkjer kommuner, Nord-Trøndelag.

29. mai Nr. 605 2001

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Lillehammer, Gjøvik, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner, Oppland. Fastsatt av Fylkesmannen i Oppland 29. mai 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever § 3 og § 7. Kunngjort 14. juni 2001. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i kommuner hvor minsteareal eller «Åpnet» er angitt og med angitt grunnlag for fellingstillatelse: II

Kommune/ Elg: Hjort: Rådyr: Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag: Lillehammer 4000 20000 3000 Gjøvik 3000 4000 500 Dovre 4000 8000 1500 Lesja 6000 10000 4000 Skjåk – Skjåk Almenning 7000 7000 500 – resten av kommunen 7000 3500 500 Lom, FM har kart med 8000 3500/9000 2500/7500 minstearealgrenser Vågå – nord og øst for Skjerva til 4000 6000 1500 Finna, Finna til Otta og Otta til Sel grense – resten av kommunen 6000 6000 15000 nord for Otta – sør for Otta 6000 20000 3000 Nord-Fron 3000 3000 1000 Sel 4000 4000 1000 Sør-Fron 3500 1000 500 Ringebu – vest for Lågen, samt 5000 15000 500 Ringebu Østfjell Statsallmenning sør til rett linje mellom Øverlihøgda (1170 m.o.h) – Gråhøgda (1291 m.o.h.) og grense Imsdalen Statsallmenning – resten av kommunen 2000 15000 500 Øyer Øyer statsallmenning 5000 6000 1500 – resten av kommunen 3000 6000 1500 Gausdal – Gausdal statsallmenning 3000 30000 15000 – Østre Gausdal og Follebu 4000 30000 3000 sokn – resten av kommunen 3000 30000 3000 Østre Toten – sør for nordgrensa til 8000 5000 500 Tellende vannlengde 10 km Toten allmenningene – resten av kommunen 2000 5000 500 Tellende vannlengde 10 km 29. mai Nr. 605 2001 114 Norsk Lovtidend

Kommune/ Elg: Hjort: Rådyr: Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag: Vestre Toten 1000 20000 500 Jevnaker 2000 20000 1000 Lunner 3000 1000 Gran 2600 5000 500 Søndre Land 1700 5000 500 Nordre Land 3000 10000 1000 Sør-Aurdal 3000 20000 1000 Etnedal 3000 15000 1500 Nord-Aurdal 3000 8000 1500 Vestre Slidre 3000 12000 500 Øystre Slidre 4000 8000 750 Vang 5000 3000 500

III Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves følgende forskrifter: – forskrift av 21. april 1982 nr. 746 om adgang til hjortejakt i Dovre kommune, Oppland, – forskrift av 6. april 1984 nr. 874 om adgang til hjortejakt, Os kommune, Hedmark, Øyer kommune, Oppland, Sandnes kommune, Rogaland og Malvik kommune, Sør-Trøndelag, – forskrift av 30. april 1985 nr. 1027 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Ålesund og Vestnes kommuner, Møre og Romsdal, Luster kommune, Sogn og Fjordane, Folldal, Elverum, Alvdal kommuner, Hedmark, Vestre Slidre kommune, Oppland, – forskrift av 18. mars 1987 nr. 238 om adgang til jakt etter elg, Aurland kommune, Sogn og Fjordane, hjort, Aukra kommune, Møre og Romsdal, Sigdal kommune, Buskerud, Songdalen, Lindesnes kommuner, Vest- Agder, Gausdal kommune, Oppland, rådyr, Stordal kommune, Møre og Romsdal, Rennesøy kommune, Rogaland og canadagås, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland kommuner, Aust-Agder, Marnardal, Vennesla kommuner, Vest-Agder, – forskrift av 9. september 1959 nr. 3 om hjortejakt, Nedstrand kommune, Rogaland, Samnanger kommune og Hamre kommune, Hordaland, Lom kommune og Skjåk kommune, Oppland, – forskrift av 8. juli 1990 nr. 696 om jakt og viltstell i Dovreskogen bygdeallmenning, Dovre kommune, Oppland, – forskrift av 2. april 1997 nr. 345 om minsteareal for elg, Søndre Land kommune, Oppland, – forskrift av 21. april 1997 nr. 504 om minsteareal for elg, Vang kommune, Oppland, – forskrift av 21. april 1998 nr. 364 om minsteareal for elg, Vestre Slidre kommune, Oppland, – forskrift av 12. mai 1998 nr. 504 om minsteareal for elg, Sør-Fron kommune, Oppland, – forskrift av 8. april 1999 nr. 336 om minsteareal for elg, Lesja kommune, Oppland, – forskrift av 8. april 1999 nr. 337 om minsteareal for elg, Nordre Land kommune, Oppland, – forskrift av 9. april 1999 nr. 338 om minsteareal for elg, Nord-Aurdal kommune, Oppland, – forskrift av 22. mars 1990 nr. 191 om minsteareal for elgjakt, Skjåk kommune, Oppland, – forskrift av 27. april 1990 nr. 307 om minsteareal for elgjakt, Dovre kommune, Oppland, – forskrift av 16. april 1991 nr. 240 om minsteareal for elgjakt, Øystre Slidre kommune, Oppland, – forskrift av 16. mai 1991 nr. 325 om minsteareal for elgjakt, Nord-Aurdal kommune, Oppland, – forskrift av 27. mai 1991 nr. 330 om minsteareal for elgjakt, Ringebu kommune, Oppland, – forskrift av 23. april 1993 nr. 376 om minsteareal for elgjakt, Etnedal kommune, Oppland, – forskrift av 23. april 1993 nr. 377 om minsteareal for elgjakt, Østre Toten kommune, Oppland, – forskrift av 23. april 1993 nr. 378 om minsteareal for elgjakt, Lunner kommune, Oppland, – forskrift av 11. april 1994 nr. 282 om minsteareal for elgjakt, Etnedal kommune, Oppland, – forskrift av 11. april 1994 nr. 283 om minsteareal for elgjakt, Gran kommune, Oppland, – forskrift av 15. april 1994 nr. 296 om minsteareal for elgjakt, Vågå kommune, Oppland, – forskrift av 13. mai 1994 nr. 445 om minsteareal for elgjakt, Lom kommune, Oppland, – forskrift av 27. april 1995 nr. 428 om minsteareal for elgjakt, Sør-Aurdal kommune, Oppland, – forskrift av 12. april 1996 nr. 352 om minsteareal for elgjakt, Gjøvik kommune, Oppland, – forskrift av 15. april 1996 nr. 354 om minsteareal for elgjakt, Gran kommune, Oppland, – forskrift av 26. april 1996 nr. 468 om minsteareal for elgjakt, Vestre Toten, Oppland fylke, – forskrift av 14. mai 1985 nr. 1048 om minsteareal for hjortejakt, Vestre Slidre kommune, Oppland, – forskrift av 10. april 1992 nr. 263 om minsteareal for hjortejakt, Lom kommune, Oppland, – forskrift av 26. april 1993 nr. 383 om minsteareal for hjortejakt, Øyer kommune, Oppland, – forskrift av 11. april 1994 nr. 285 om minsteareal for hjortejakt, Skjåk kommune, Oppland, – forskrift av 15. april 1994 nr. 297 om minsteareal for hjortejakt, Vågå kommune, Oppland, – forskrift av 28. april 1995 nr. 431 om minsteareal for hjortejakt, Lesja kommune, Oppland, 30. mai Nr. 642 2001 115 Norsk Lovtidend

– forskrift av 13. mai 1997 nr. 518 om minsteareal for hjortejakt, Gausdal kommune, Oppland fylke, – forskrift av 24. april 1998 nr. 414 om minsteareal for hjort, Vang kommune, Oppland, – forskrift av 23. april 1999 nr. 463 om minsteareal for hjort, Sør-Aurdal kommune, Oppland, – forskrift av 22. april 1988 nr. 323 om minsteareal for rådyrjakt, Lesja kommune, Oppland, – forskrift av 27. april 1990 nr. 308 om minsteareal for rådyrjakt, Dovre kommune, Oppland, – forskrift av 9. april 1992 nr. 259 om minsteareal for rådyrjakt, Jevnaker kommune, Oppland, – forskrift av 10. april 1992 nr. 262 om minsteareal for rådyrjakt, Lom kommune, Oppland, – forskrift av 15. mars 1993 nr. 251 om minsteareal for rådyrjakt, Vestre Toten kommune, Oppland, – forskrift av 14. mai 1993 nr. 451 om minsteareal for rådyrjakt, Øyer kommune, Oppland, – forskrift av 15. april 1994 nr. 298 om minsteareal for rådyrjakt, Vågå kommune, Oppland, – forskrift av 26. april 1993 nr. 381 om åpning av hjortejakt og minsteareal for hjortejakt, Nordre Land kommune, Oppland, – forskrift av 26. april 1993 nr. 384 om åpning av hjortejakt og minsteareal for hjortejakt, Østre Toten kommune, Oppland, – forskrift av 26. april 1993 nr. 385 om åpning av hjortejakt og minsteareal for hjortejakt, Etnedal kommune, Oppland, – forskrift av 14. april 1997 nr. 351 om åpning av hjortejakt og fastsetting av minsteareal for hjortejakt, Vestre Toten kommune, Oppland, – forskrift av 23. april 1998 nr. 413 om åpning av jakt etter hjort og fastsetting av minsteareal for hjort, Jevnaker kommune, Oppland, – forskrift av 20. mars 2000 nr. 242 om minsteareal for rådyr i Nord-Aurdal kommune, Oppland og – alle andre forskrifter som omhandler adgang til jakt og minsteareal for felling av elg, hjort, rådyr og bever i Oppland fylke.

1. juni Nr. 606 2001

Forskrift om båndtvang for hund, Rana kommune, Nordland. Fastsatt av Rana kommunestyre 8. mai 2001 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 annet ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 1. juni 2001. Kunngjort 14. juni 2001. § 1. I tiden fra og med 20. august til og med 15. oktober plikter eier eller innehaver av hund i Rana kommune å holde hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. § 2. Bestemmelsen i § 1 gjelder ikke for: a) hund når den brukes i reindrift. b) dressert bufehund når den brukes til å vokte/gjete bufe. c) tjenestehund i aktiv tjeneste eller under trening, samt hunder under opplæring til tjeneste på områder hvor trening er tillatt. d) jakthunder under utøvelse av lovlig jakt, samt jakthundprøver og trening av jakthunder på områder hvor trening er tillatt. Bestemmelsen i første ledd unntar ikke fra bestemmelser gitt i lov om viltet eller med hjemmel i lov om viltet. § 3. Brudd på denne forskriften er straffbart. § 4. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 27. juni 1946 nr. 1 om båndtvang for hund, Nord-Rana kommune, Nordland.

30. mai Nr. 642 2001

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Osen, Rennebu, Rissa, Roan, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal, Ørland og Åfjord kommuner, Sør- Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 30. mai 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever § 3 og § 7. Kunngjort 21. juni 2001. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i kommuner hvor minsteareal eller «Åpnet» er angitt og med angitt grunnlag for fellingstillatelse: 30. mai Nr. 642 2001 116 Norsk Lovtidend

II

Kommune/ Elg: Hjort: Rådyr: Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag: Agdenes 4000 2000 500 Bjugn 6000 4000 1000 Frøya 1500 Hemne – vald nr. 2 til og med nr. 8000 800 500 16 – resten av kommunen 8000 1200 500 Hitra – gamle Hitra og Sandstad 750 500 kommuner – Fjellværøya og Ulvøya 1000 150 – resten av kommunen 1000 500 Holtålen – gamle Ålen kommune 6000 10000 2000 Åpnet/ Minsteareal – resten av kommunen 8500 10000 2000 Åpnet/ Minsteareal Klæbu 2000 8000 750 Malvik 1500 10000 1500 Meldal – øst for Orkla elv og nord 1500 2000 500 Åpnet/ Minste vannlengde for riksvei 65 Storås- Rindal – resten av kommunen 2500 3000 500 Åpnet/ Minste vannlengde Melhus – vest for Gaula 2000 4000 1500 – øst for Gaula 4000 8000 1500 Midtre Gauldal – Singsås 5000 4000 500 – resten av kommunen 6000 4000 500 Oppdal 8000 3000 3000 Orkdal – i nordvestre del av 2000 1500 500 kommunen avgrenset mot sør av vei fra Åstan til Fjellkjøsvatnet, langs Fjellkjøsvatnet, og en forlenget linje fra Fjellkjøsvatnets nordvestre hjørne mot vest – resten av kommunen 2000 2000 500 Osen 3000 500 Rennebu 5000 3000 1000 Åpnet/ Minste vannlengde Rissa – nord for Skauga 3000 10000 500 – resten av kommunen 2000 10000 500 Roan 3000 500 Røros – Østre Allmenning 8000 500 Åpnet/ Minsteareal – Tamneset 1000 500 Åpnet/ Minsteareal – resten av kommunen 2500 500 Åpnet/ Minsteareal Selbu – Tømra-Dragsten 2000 1000 500 Åpnet/ Minste vannlengde driftsplanområde – Roltdalen 8000 1000 500 Åpnet/ Minste vannlengde statsallmenning – resten av kommunen 4000 1000 500 Åpnet/ Minste vannlengde Skaun 2500 750 500 Snillfjord – vald nr. 21, 22, 23, 24, 5000 500 500 30. mai Nr. 642 2001 117 Norsk Lovtidend

Kommune/ Elg: Hjort: Rådyr: Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag: 25, 26, 27, 28 og 39 – resten av kommunen 5000 1000 500 Trondheim 1500 500 Tydal – valdene Hilmo, Græsli 5000 30000 500 Åpnet/ Minste vannlengde og Væla – resten av kommunen 9000 30000 500 Åpnet/ Minste vannlengde Ørland 2500 4000 500 Åfjord 2500 4000 500

III Forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves følgende forskrifter: – Forskrift av 25. april 1984 nr. 968 om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av elg i Malvik, Meldal, Rissa og Røros kommuner og for tildeling av hjort i Malvik kommune, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 29. april 1985 nr. 1026 om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av elg, hjort og rådyr, Meldal, Midtre Gauldal, Snillfjord, Tydal, Åfjord og Klæbu kommuner, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 11. april 1986 nr. 940 om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av elg og hjort, Bjugn, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, Snillfjord og Klæbu kommuner, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 17. april 1986 nr. 1021 om adgang til jakt og fangst av bever, Røros kommune, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 1. juni 1988 nr. 520 om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av elg, hjort og rådyr, Meldal, Orkdal, Tydal, Frøya, Midtre Gauldal og Hitra kommuner, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 4. mai 1990 nr. 326 om endring av minsteareal for elg, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 26. april 1991 om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av elg og hjort, Agdenes, Hemne, Malvik, Orkdal, Osen, Roan og Åfjord kommuner, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 8. mai 1991 nr. 307 om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av elg og hjort, Snillfjord og Frøya kommune, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 27. april 1992 om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av elg og hjort, Klæbu, Røros og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 24. mai 1994 nr. 610 om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av elg og rådyr, Agdenes, Klæbu, Meldal, Orkdal, Rennebu og Åfjord, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 24. mai 1994 nr. 753 om minsteareal som grunnlag for tildeling av rådyr, Orkdal kommune, Sør- Trøndelag, – Forskrift av 3. mai 1995 nr. 440 om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av elg og rådyr, Hitra, Holtålen, Rissa og Selbu kommuner, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 7. august 1995 nr. 724 om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av elg, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 19. mars 1996 nr. 333 om adgang til jakt og fangst av bever, Høylandet, Holtålen, Tønsberg, Våle, Aremark og Sokndal kommuner i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Vestfold, Østfold og Rogaland, – Forskrift av 10. juni 1996 nr. 558 om minsteareal som grunnlag for tildeling av elg og hjort, Hitra, Midtre Gauldal, Selbu, Snillfjord og Tydal kommuner, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 23. mai 1997 nr. 670 om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av fellingstillatelser på hjort, Agdenes, Bjugn og Skaun kommuner, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 20. juni 1997 nr. 698 om åpning av jakt og minsteareal som grunnlag for fellingstillatelse på hjort i Tydal kommune, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 28. april 1998 nr. 422 om åpning av jakt på bever, Tydal kommune, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 29. april 1998 nr. 423 om minsteareal som grunnlag for tildeling av fellingstillatelser på hjort, elg og rådyr, Orkdal, Snillfjord, Åfjord, Bjugn og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 11. mai 1999 nr. 489 om minsteareal som grunnlag for tildeling av elg og hjort, Hemne og Skaun kommuner, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 9. mai 2000 nr. 509 om åpning av jakt på bever, Meldal og Rennebu kommuner, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 9. mai 2000 nr. 1646 om åpning av jakt på bever i Selbu kommune, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 12. mai 2000 nr. 513 om minsteareal som grunnlag for tildeling av fellingstillatelser på elg og rådyr, Selbu, Åfjord og Hitra kommuner, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 8. juni 2000 nr. 604 om minsteareal for felling av elg, Røros kommune, Sør-Trøndelag, – Forskrift av 15. mai 2001 nr. 533 om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av fellingstillatelser på elg og rådyr, Selbu, Oppdal og Malvik kommuner, Sør-Trøndelag, – alle andre forskrifter som omhandler adgang til jakt og minsteareal for felling av elg, hjort, rådyr og bever i Sør-Trøndelag fylke. 30. mai Nr. 644 2001 118 Norsk Lovtidend

30. mai Nr. 643 2001

Forskrift om midlertidig restriksjonsområde i forbindelse med båtrace, Arendal kommune, Aust- Agder. Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. mai 2001 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 21. juni 2001. 1. Med virkning fra 15. juli 2001 kl. 10.00 UTC til kl. 16.00 UTC er all flyging forbudt i området som dekkes av følgende sirkel med sentrum i 58,28N 008,52E med radius 5 NM fra bakken/vannet opp til 1500 FT. 2. Det kan søkes om dispensasjon fra flygeforbudet av Luftfartstilsynet. En slik søknad må være innkommet Luftfartstilsynet 3 uker før forbudet inntrer. Unntatt fra forbudet i punkt 1 er fly i rednings- eller bergningsoppdrag.

30. mai Nr. 644 2001

Forskrift om politivedtekt, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Steinkjer kommunestyre 10. januar 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 30. mai 2001. Kunngjort 21. juni 2001. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. § 5. Reklame m.m. Den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame må sende melding til politiet § 6. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen e.l. 2. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 7. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å plasserer reklameskilt og varestativ eller lignende eller sette noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen til blinde, svaksynte, rullestolbrukere eller andre. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,20 m over bakken. § 8. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. 30. mai Nr. 644 2001 119 Norsk Lovtidend

§ 9. Avsperring av fortau m.v. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 10. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 11. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 12. Vedlikehold av bygning m.v. Ved vedlikehold av bygninger m.v. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 13. Sikring mot takras og lignende Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 14. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 10, § 11 og § 12 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 13 ikke lenger er til stede. § 15. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 16. Fortau m.v. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted innenfor den tidligere Steinkjer kommune plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten i samsvar med lokal sedvane og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Avløpssluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. § 17. Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted innenfor den tidligere Steinkjer kommune plikter etter snøfall og takras i samsvar med lokal sedvane å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø og is fra fortau, gårdsplass, tomt eller hage skal ikke legges i kjørebanen. § 18. Strøplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted innenfor tidligere Steinkjer kommune plikter i samsvar med lokal sedvane å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. § 19. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 20. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å rive, skade eller skjemme oppslag, kunngjøringer eller plakater som er lovlig satt opp og å unnlate å fjerne oppslag innen 3 dager etter at oppslaget er foreldet, 4. å urinere. § 21. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. 31. mai Nr. 645 2001 120 Norsk Lovtidend

Kapittel VI. Dyr § 22. Husdyr m.m. Det er forbudt å la husdyr gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. § 23. Hunder 1. Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr på offentlig sted skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv. 2. På offentlig sted er det forbudt å la tispe gå løs i løpetiden. 3. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 4. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. § 24. Salg, avliving o.a. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 23. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen 3 dager etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. Kapittel VII. Arrangementer på offentlig sted m.v. § 25. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist på 2 uker før arrangementsdato søke politiet om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. Søknadsskjema fås ved henvendelse til politiet. § 26. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må senest 2 uker før arrangementsdato sende melding til politiet. Dette gjelder selv om arrangemenet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Melding gis på skjema som fås ved henvendelse til politiet. Kapittel VIII. Barn § 27. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser § 28. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 29. Straff Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 30. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 19. august 1966 nr. 4519 om politivedtekt, Steinkjer kommune, Nord- Trøndelag.

31. mai Nr. 645 2001

Forskrift om politivedtekt, Vefsn kommune, Nordland. Fastsatt av Vefsn kommunestyre 24. januar 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 31. mai 2001. Kunngjort 21. juni 2001. 31. mai Nr. 645 2001 121 Norsk Lovtidend

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, veg, herunder fortau, sti, park, torg, plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel 2. Ro og orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue eller lignende 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. Forbudet mot bruk av fyrverkeri gjelder ikke nyttårsaften i tiden fra kl. 1500 til kl. 0200 1. januar. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Det er forbudt å bære ladd skytevåpen på offentlig sted. Kapittel 3. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser eller annet som henger ut over fortau skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking, bruk av rullebrett, rulleskøyter og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau m.v. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid, graving e.l. at en gate, veg eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle etter samråd med vegholder fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan i samråd med vegholder bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning m.v. Ved vedlikehold av bygninger m.v. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Takras Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare 31. mai Nr. 645 2001 122 Norsk Lovtidend eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Kapittel 4. Hus- og grunneiers plikter på offentlig sted § 15. Snøfall og takras Snø eller is fra gårdsplass, tomt eller hage må ikke kastes ut på offentlig sted. Snø og is fra fortau og gang- og sykkelveg må ikke flyttes ut i kjørebanen. Hvor snø eller is ikke kan legges inntil vegg eller hagegjerde, kan den legges i vegkanten, selv om rennestein blokkeres. Når det inntrer mildvær, må det sørges for at vannet får fritt avløp til slukene, så vel fra gaten som fra fortauet § 16. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vegsluk og vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Vegsluk skal kun benyttes til drenering av vann og må ved renhold ikke tilføres oppsop eller lignende. § 17. Unntak fra hus- eller grunneiers plikter Hus- eller grunneiers plikter under dette kapittel gjelder ikke hvor pliktene ved vedtak er overtatt av det offentlige. Kapittel 5. Hindre tilgrising og forurensning § 18. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, plast, papir, sigarettstumper, tyggegummi eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, veg, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. § 19. Renhold etter kiosksalg, arrangementer og lignende Den som driver salg fra kiosker eller annen lignende virksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som driver slikt salg eller arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel 6. Offentlige anlegg § 20. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Kapittel 7. Dyr § 21. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. § 22. Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted er det forbudt å la hund gå løs. Politiet kan dispensere fra denne bestemmelsen. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr, på offentlig sted skal være forsynt med munnkurv. 4. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. § 23. Salg, avliving o.a. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 22. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. 5. juni Nr. 646 2001 123 Norsk Lovtidend

Kapittel 8. Arrangementer på offentlig sted m.m. § 24. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 25. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel 9. Barn § 26. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel 10. Forskjellige bestemmelser § 27. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 28. Straff Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 29. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 18. juli 1985 nr. 1504 om politivedtekt, Vefsn kommune, Nordland.

5. juni Nr. 646 2001

Forskrift om ekstraordinær økonomisk støtte etter store tap og produksjonssvikt i reindriften til driftsenheter innen deler av Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder, Finnmark og Troms. Fastsatt av Landbruksdepartementet 5. juni 2001 med hjemmel i Stortingets vedtak om ekstraordinær støtte av 10. mai 2001. Kunngjort 21. juni 2001. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å gi ekstraordinær økonomisk støtte til driftsenheter i distrikter innen Vest- Finnmark og deler av Øst-Finnmark og Troms reinbeiteområder som har hatt produksjonssvikt og store tap. § 2. Vilkår Ekstraordinær økonomisk støtte kan utbetales til driftsenheter som: 1. utøver reindrift i distriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde, i distriktene 6, 7, 9, 13, 14, 14A, 15, 16A, 16B og 16C i Øst-Finnmark reinbeiteområde og i distriktene Kanstadfjord/Vestre Hinnøy, Tjeldøy, Kongsvikdalen, Grovfjord, Sør-Senja, Nord-Senja, Kvaløy, Ringvassøy, Reinøy, Vannøy og Helligskogen i Troms reinbeiteområde, 2. er tilskuddsregistrert per 1. april 2001, 3. hadde under 600 rein per 1. april 2000, 4. er i aktiv drift etter en eventuell omstillingsperiode ved å ha slaktet minstekravet i minst ett år etter at driftsenheten ble gjenopptatt, 5. ikke mottok alderspensjon per 1. april 2000. For felles driftsenhet gjelder dette yngste ektefelle. § 3. Beregning av støtte Det er bevilget 20 mill kroner i ekstraordinær støtte, bevilgningen skal fordeles på de som er støtteberettiget. Det er to satsnivåer: Ekstraordinær økonomisk støtte lav sats er foreløpig beregnet til 30.000 kroner per driftsenhet. Ekstraordinær økonomisk støtte høy sats er foreløpig beregnet til 65.000 kroner per driftsenhet. Alle som oppfyller vilkårene, jf. § 2, er berettiget til lav sats. 13. juni Nr. 648 2001 124 Norsk Lovtidend

Driftsenheter i Vest-Finnmark reinbeiteområde, og i Karasjok i Øst-Finnmark reinbeiteområde, oppnår støtte etter høy sats dersom de har fått innvilget produksjonstilskudd i driftsåret 1999/2000 og/eller 1998/1999, samt hadde under 600 rein per 1. april 2000. Distriktene 6 og 7 i Øst-Finnmark reinbeiteområde er kun berettiget til lav sats. § 4. Forvaltning Reindriftssjefen fatter vedtak om utbetaling av ekstraordinær økonomisk støtte basert på de data om driftsenhetene som innhentes i forbindelse med ordinær søknadsbehandling av tilskudd over reindriftsavtalen. Tilskuddet anvises av Reindriftssjefen og utbetales samlet til driftsenhetens innehaver. Reindriftssjefen kan kreve hele eller deler av støtten tilbakebetalt dersom vesentlige forutsetninger for støtten viser seg ikke å være oppfylt. § 5. Dispensasjon Reindriftssjefen kan dispensere fra kravet om tilskuddsregistrering dersom driftsenheten er i aktiv drift og hadde minimum 50 rein per 1. april 2000. § 6. Klage Reindriftssjefens vedtak etter denne forskrift kan påklages til Landbruksdepartementet etter forvaltningsloven regler. § 7. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 5. juni 2001 og gjelder fram til 31. desember 2001.

5. juni Nr. 647 2001

Forskrift om utvidet båndtvang for hund, Dyrøy kommune, Troms. Fastsatt av Dyrøy kommunestyre 14. mai 2001 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 andre ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 5. juni 2001. Kunngjort 21. juni 2001. § 1. I tiden fra og med 20. august til og med 31. oktober plikter eier eller innehaver av hund i Dyrøy kommune å holde hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. § 2. Bestemmelsen i § 1 gjelder ikke for: a) hund når den brukes i reindrift. b) dressert bufehund når den brukes til å vokte/gjete bufe. c) tjenestehund i aktiv tjeneste eller under trening. d) jakthunder under forsvarlig tilsyn ved utøvelse av lovlig jakt, samt jakthundprøver og trening av jakthunder på områder hvor trening er tillatt. Bestemmelsen i første ledd unntar ikke fra bestemmelser gitt i lov om viltet eller med hjemmel i lov om viltet, lov om reindrift eller andre bestemmelser i lov om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3. Brudd på denne forskrift er straffbart. § 4. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 31. juli 1947 nr. 1 om båndtvang for hund, Dyrøy kommune, Troms.

13. juni Nr. 648 2001

Forskrift om jakt etter hjortevilt (elg, hjort og rådyr), Bergen, Etne, Ølen, Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss, Kvam, Fusa, Samnanger, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Modalen, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Austrheim og Masfjorden kommunar, Hordaland. Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 13. juni 2001 med heimel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10. Kunngjort 21. juni 2001. I Følgjande grunnlag for fellingsløyve er gjeve i dei kommunane der ein kan jakta etter hjort, elg og rådyr: Kommune/ Hjort: Elg: Rådyr: Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa Bergen 1000 Etne – Vest for Blodteigen, gnr.116. 700 15000 1000 – resten av Etne kommune på begge sider 1000 15000 1000 av Åkrafjorden til grensa mot Odda kommune i aust. 13. juni Nr. 648 2001 125 Norsk Lovtidend

Kommune/ Hjort: Elg: Rådyr: Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa Ølen 750 1000 Sveio 1000 1000 Bømlo 1200 Stord 1000 Fitjar 1000 Tysnes 750 Kvinnherad 500 Jondal 800 Odda 3000 6000 Ullensvang 1000 15000 1000 Eidfjord 1000 15000 Ulvik 1500 20000 Granvin 1000 20000 Voss 1200 15000 Kvam 1000 Fusa 800 Samnanger 1000 Os 1000 Austevoll 1000 Sund 1000 Fjell 800 Askøy 1200 Vaksdal 1500 Modalen 1500 Osterøy 750 Meland 750 Øygarden 800 Radøy 750 Lindås 800 Austrheim 1000 Masfjorden 800

II Denne forskrifta tek til å gjelda straks. Samstundes blir etterfølgjande forskrifter oppheva: Hjort – Forskrift av 9. september 1959 nr. 3 om hjortejakt, Nedstrand kommune Rogaland, Samnanger kommune og Hamre kommune, Hordaland, Lom kommune og Skjåk kommune, Oppland. – Forskrift av 4. april 1967 om minsteareal for hjortejakt, Sund kommune. – Forskrift av 9. mai 1972 om minsteareal for hjortejakt, Fusa kommune. – Forskrift av 9. mai 1972 om minsteareal for hjortejakt, Kvinnherad kommune. – Forskrift av 9. mai 1972 om minsteareal for hjortejakt, Bømlo kommune. – Forskrift av 10. mai 1972 om minsteareal for hjortejakt, Etne kommune. – Forskrift av 10. mai 1972 om minsteareal for hjortejakt, Stord kommune. – Forskrift av 15. mai 1972 om minsteareal for hjortejakt, Ulvik herad. – Forskrift av 26. mai 1972 om minsteareal for hjortejakt, Os kommune. – Forskrift av 9. juni 1972 om minsteareal for hjortejakt, Ølen kommune. – Forskrift av 9. juni 1972 om minsteareal for hjortejakt, Fjell kommune. – Forskrift av 9. juni 1972 om minsteareal for hjortejakt, Tysnes kommune. – Forskrift av 23. juni 1972 om minsteareal for hjortejakt, Samnanger kommune. – Forskrift av 28. juni 1972 om minsteareal for hjortejakt, Bergen kommune. – Forskrift av 6. juli 1972 om minsteareal for hjortejakt, Radøy kommune. – Forskrift av 29. mai 1973 om minsteareal for hjortejakt, Jondal kommune. – Forskrift av 29. mai 1974 om minsteareal for hjortejakt, Fitjar kommune. – Forskrift av 12. august 1974 om minsteareal for hjortejakt, Austrheim kommune. – Forskrift av 5. juni 1975 om minsteareal for hjortejakt, Ullensvang herad. – Forskrift av 23. juni 1975 om minsteareal for hjortejakt, Etne kommune. 13. juni Nr. 648 2001 126 Norsk Lovtidend

– Forskrift av 29. juni 1975 om minsteareal for hjortejakt, Meland kommune. – Forskrift av 29. april 1976 om minsteareal for hjortejakt, Jondal kommune. – Forskrift av 9. juli 1976 om minsteareal for hjortejakt, Tysnes kommune. – Forskrift av 27. april 1977 om minsteareal for hjortejakt, Askøy kommune. – Forskrift av 27. april 1977 om minsteareal for hjortejakt, Bømlo kommune. – Forskrift av 20. juli 1977 om minsteareal for hjortejakt, Austevoll kommune. – Forskrift av 2. august 1977 om minsteareal for hjortejakt, Kvam herad. – Forskrift av 23. juni 1979 om minsteareal for hjortejakt, Stord kommune. – Forskrift av 27. juni 1979 om minsteareal for hjortejakt, Fjell kommune. – Forskrift av 28. juni 1979 om minsteareal for hjortejakt, Etne kommune. – Forskrift av 6. august 1979 om minsteareal for hjortejakt, Odda kommune. – Forskrift av 22. august 1979 om minsteareal for hjortejakt, Eidfjord kommune. – Forskrift av 6. september 1979 om minsteareal for hjortejakt, Øygarden kommune. – Forskrift av 19. mars 1981 om minsteareal for hjortejakt, Kvinnherad kommune. – Forskrift av 29. juli 1982 om minsteareal for hjortejakt, Etne kommune. – Forskrift av 28. februar 1983 om minsteareal for hjortejakt, Fusa kommune. – Forskrift av 27. mai 1983 om minsteareal for hjortejakt, Osterøy kommune. – Forskrift av 14. juli 1983 om minsteareal for hjortejakt, Etne kommune. – Forskrift av 31. mai 1985 om minsteareal for hjortejakt, Jondal kommune. – Forskrift av 31. mai 1985 om minsteareal for hjortejakt, Radøy kommune. – Forskrift av 31. mai 1985 om minsteareal for hjortejakt, Etne kommune. – Forskrift av 13. juni 1985 om minsteareal for hjortejakt, Vaksdal kommune. – Forskrift av 30. juli 1985 om minsteareal for hjortejakt, Masfjorden kommune. – Forskrift av 14. april 1986 om minsteareal for hjortejakt, Fusa kommune. – Forskrift av 14. april 1986 om minsteareal for hjortejakt, Ølen kommune. – Forskrift av 5. juni 1986 om minsteareal for hjortejakt, Kvinnherad kommune. – Forskrift av 10. juni 1986 om minsteareal for hjortejakt, Askøy kommune. – Forskrift av 3. mars 1988 om minsteareal for hjortejakt, Kvinnherad kommune. – Forskrift av 18. mars 1988 om minsteareal for hjortejakt, Samnanger kommune. – Forskrift av 27. april 1988 om minsteareal for hjortejakt, Vaksdal kommune. – Forskrift av 27. april 1988 om minsteareal for hjortejakt, Fitjar kommune. – Forskrift av 8. mai 1990 nr. 329 om minsteareal for hjortejakt, Osterøy kommune. – Forskrift av 8. mai 1990 nr. 328 om minsteareal for hjortejakt, Kvinnherad kommune. – Forskrift av 31. mai 1991 nr. 409 om minsteareal for hjortejakt, Lindås kommune. – Forskrift av 15. juni 1993 nr. 628 om minsteareal for hjortejakt, Fusa kommune. – Forskrift av 6. mai 1994 nr. 426 om minsteareal for hjortejakt, Masfjorden kommune. – Forskrift av 1. juli 1994 nr. 761 om minsteareal for hjortejakt, Askøy kommune. – Forskrift av 1. juli 1994 nr. 762 om minsteareal for hjortejakt, Etne kommune. – Forskrift av 9. januar 1995 nr. 38 om minsteareal for hjortejakt, Ølen kommune. – Forskrift av 25. mai 1997 nr. 494 om minsteareal for hjortejakt, Askøy kommune. – Forskrift av 10. juni 1997 nr. 688 om minsteareal for hjortejakt, Fitjar kommune. – Forskrift av 12. juni 1998 nr. 634 om minsteareal for hjortejakt, Vaksdal kommune. – Forskrift av 25. mai 1999 nr. 494 om minsteareal for hjortejakt, Askøy kommune. – Forskrift av 25. mai 1999 nr. 497 om minsteareal for hjortejakt, Voss kommune. – Forskrift av 25. mai 1999 nr. 495 om minsteareal for hjortejakt, Kvam herad. – Forskrift av 15. juni 1999 nr. 621 om minsteareal for hjortejakt, Kvinnherad kommune. – Forskrift av 21. juni 1999 nr. 625 om minsteareal for hjortejakt, Ulvik herad. – Forskrift av 21. juni 1999 nr. 624 om minsteareal for hjortejakt, Samnanger kommune. – Forskrift av 13. juli 2000 nr. 854 om minsteareal for hjortejakt, Radøy kommune. – Forskrift av 13. juli 2000 nr. 853 om minsteareal for hjortejakt, Osterøy kommune. – Forskrift av 3. august 2000 nr. 859 om minsteareal for hjortejakt, Jondal kommune. Elg – Forskrift av 15. mai 1972 om minsteareal for elgjakt, Ulvik herad. – Forskrift av 25. juni 1976 om minsteareal for elgjakt, Granvin herad. – Forskrift av 8. juli 1976 om minsteareal for elgjakt, Voss kommune. – Forskrift av 27. juni 1978 om minsteareal for elgjakt, Odda kommune. – Forskrift av 2. juni 1979 om minsteareal for elgjakt, Odda kommune. – Forskrift av 23. april 1980 om minsteareal for elgjakt, Eidfjord kommune. – Forskrift av 21. mai 1980 om minsteareal for elgjakt, Etne kommune. – Forskrift av 16. juni 1980 om minsteareal for elgjakt, Ullensvang kommune. – Forskrift av 5. mai 1982 om minsteareal for elgjakt, Ulvik herad. 20. juni Nr. 650 2001 127 Norsk Lovtidend

– Forskrift av 14. juli 1987 nr. 644 om minsteareal for elgjakt, Voss kommune. – Forskrift av 13. juli 1988 om minsteareal for elgjakt, Voss kommune. – Forskrift av 6. juni 1990 nr. 415 om minsteareal for elgjakt, Eidfjord kommune. – Forskrift av 6. juni 1990 nr. 416 om minsteareal for elgjakt, Ullensvang kommune. – Forskrift av 20. juni 1990 nr. 635 om minsteareal for elgjakt, Voss kommune. – Forskrift av 25. mai 1999 nr. 635 om minsteareal for elgjakt, Voss kommune. Rådyr – Forskrift av 29. juni 1993 nr. 641 om opning av rådyrjakt og fastsetjing av minsteareal for rådyr, Sveio kommune. – Forskrift av 13. mai 1994 nr. 444 om opning av rådyrjakt og fastsetjing av minsteareal for rådyr, Ølen kommune. – Forskrift av 31. mai 1994 nr. 618 om opning av rådyrjakt og fastsetjing av minsteareal for rådyr, Ullensvang kommune. – Forskrift av 21. mai 1997 nr. 523 om opning av rådyrjakt og fastsetjing av minsteareal for rådyr, Etne kommune, og – alle andre forskrifter som omhandlar tilgang til jakt og minsteareal for jakt etter hjort, elg og rådyr i Hordaland fylke.

18. juni Nr. 649 2001

Forskrift om båndtvang for hund, Øvre Eiker kommune, Buskerud. Fastsatt av Øvre Eiker kommunestyre 30. mai 2001 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 annet ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 18. juni 2001. Kunngjort 21. juni 2001. § 1. I tiden fra og med 20. august til 1. oktober plikter eier eller innehaver av hund i Øvre Eiker kommune å holde hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. § 2. Bestemmelsen i § 1 gjelder ikke for: a) dressert bufehund når den brukes til å vokte/gjete bufe. b) tjenestehund i aktiv tjeneste eller under trening. c) jakthunder under utøvelse av lovlig jakt, samt jakthundprøver og trening av jakthunder på områder hvor trening er tillatt. Det er en forutsetning at hunden følges på forsvarlig måte, bl.a. ved at hundefører erkjenner ansvaret for at hunden ikke jager sau. d) hund som brukes på ettersøk av skadet/sykt vilt på oppdrag fra kommunen. Bestemmelsene i første ledd unntar ikke fra bestemmelser gitt i lov om viltet eller med hjemmel i lov om viltet. § 3. Brudd på denne forskriften er straffbart. § 4. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 18. september 1943 om båndtvang for hund, Øvre Eiker kommune, Buskerud.

20. juni Nr. 650 2001

Forskrift for fiske i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Storelva, Randselva til Viul, Sokna til Sørgefoss, Drammenselva til Bergsjø, Hole, Lier, Modum og Ringerike kommuner, Buskerud. Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 15. juni 2001 med hjemmel i lov av 15. april 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 34, jf. delegeringsvedtak av 27. november 1992 nr. 877. Kunngjort 21. juni 2001. § 1. Redskap Det er kun tillatt å bruke: Stang, pilkestikke og håndsnøre med sluk, flue, krok med agn, utrigger (planer boards), djuprigger, bunnsatte garn, teiner og ruser. Flyteline (krok/agn), oter, slukoter og hoggpilk er forbudt. Flytegarn eller garn som ikke er satt langs bunnen, er forbudt med unntak i Steinsfjorden. § 2. Dorging Dorgefiske er tillatt med inntil 5 stenger eller snører pr. båt, inkludert djupriggere og utriggere, med en sluk (wobbler, spinner, o.l. krokredskap) pr. snøre, dvs. totalt fem stk. pr. båt. Maksimum avstand til brett skal ikke overstige 30 m. Planer boards (utriggere) må ikke brukes slik at de er til sjenanse for annen båttrafikk eller annet fiske. § 3. Garn Garnfiske er tillatt med bunnsatte garn med maksimum høgde 2 m. Garnlenkene må ha en avstand på minst 50 m fra annen garnlenke. I Steinsfjorden er flytegarn med maksimal høgde inntil 6 m tillatt. 31. mai Nr. 745 2001 128 Norsk Lovtidend

§ 4. Fredningssoner Det er til enhver tid forbudt å bruke annen redskap enn stang og håndsnøre nærmere elve- og bekkeos enn 100 meter. Tyrifjorden/Storelva/Randselva/Sokna I tidsrommet fra og med 1. august til og med 30. september, er det innenfor linja fra ytterste punkt på Røysetangen (UTM 32VNM650599) til Egge stasjon (UTM 32VNM642661), og Randselva til Viul kraftverk, samt Sokna til Sørgefoss, kun tillatt å benytte stang og håndsnøre til fangst av fisk. Fra og med 1. oktober til og med 30. april er alt fiske i Storelva, Randselva til Viul kraftverk og Sokna til Sørgefoss forbudt. Tyrifjorden – Drammenselva Fra og med 1. oktober til og 30. april er alt fiske forbudt sør for linja fra Furetangen (UTM 32VNM585522) til Jarentangen (UTM 32VNM575522) og ned til linja fra Haslerudtangen (UTM 32VNM548467) og Knytningsberget (UTM 32VNM552468). § 5. Minstemål Tyrifjorden/Steinsfjorden I Tyrifjorden og Steinsfjorden skal fanget ørret som er mindre enn 40 cm fra snuten til halefinnens midterste stråler straks settes ut igjen uskadd. Storelva/Randselva/Sokna til Sørgefoss/Drammenselva I Storelva/Randselva/Sokna til Sørgefoss og i Drammenselva fra Dampskipsbrygga (Vikersund) til Bergsjø, skal fanget ørret mindre enn 30 cm målt fra snuten til halefinnens midterste stråler straks settes ut igjen uskadd. § 6. Merking av redskap Faststående redskap skal være merket i begge ender med eiers navn og adresse på lett synlige bøyer på minimum 10 x 10 cm. § 7. Dispensasjon Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra denne forskrift. § 8. Straffeansvar Brudd på disse forskrifter er straffbart. § 9. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 15. juni 2001. Samtidig oppheves forskrift av 30. april 1996 nr. 469 for fisket i Tyrifjorden med Steinsfjorden og Holsfjorden, Storelva og Randselva til Viul kraftverk, samt Drammenselva ned til Bergsjø, Hole, Lier, Modum og Ringerike kommuner, Buskerud.

31. mai Nr. 745 2001

Forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Ringerike Fastsatt av Ringerike kommunestyre 31. mai 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 tredje ledd og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5 annet ledd. Kunngjort 5. juli 2001. § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder all motorferdsel i utmark og vassdrag i Ringerike kommune. Forskriften utfyller de bestemmelser som er gitt i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag, samt nasjonal forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 gitt i medhold av loven. § 2. Forbud med hjemmel i denne forskrift Ferdsel med motorfartøy er i følge lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag, forbudt på alle vann mindre enn 2 km2 . Ved denne forskrift settes samme forbud for vannene Katnosa, Samsjøen, Vestre Bjonevann, Væleren og Øyangen i Ringerike kommune. I disse vann er imidlertid båt med elektrisk motor unntatt fra forbudet. Bemerk at for Væleren gjelder spesielle regler for båtferdsel da den er drikkevannsreservoar – nærmere opplysninger gis av Ringerike kommune. For Sperillen og de deler av Steinsfjorden og Tyrifjorden som ligger i Ringerike kommune, gjelder følgende: 5 knop er største tillatte hastighet i en 100 meter bred sone langs land, øyer, holmer og bøyer ved badeplasser. Største tillatte hastighet utenom disse soner er 25 knop. For Begna, Randselva, Sogna, Storelva og Ådalselva er 5 knop største tillatte hastighet. Motorferdsel med husbåt eller flåte er ikke tillatt på vassdrag i Ringerike kommune. Med husbåt menes hytte/brakke som er bygget på flåte eller pontonger. Med motorferdsel med husbåt eller flåte forståes a: fremdrift med egen motor, b: sleping med motorbåt. For Begna, Katnosa, Randselva, Samsjøen, Sogna, Sperillen, Steinsfjorden, Storelva, Tyrifjorden, Vestre Bjonevann, Væleren, Øyangen og Ådalselva er ferdsel med motorkjøretøy på islagt vann, samt bruk av luftfartøy på 6. juni Nr. 746 2001 129 Norsk Lovtidend

is og vann, ikke tillatt. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ferdsel som det er gitt tillatelse til etter denne forskrifts § 3. § 3. Tillatelse etter søknad Etter skriftlig søknad kan rådmannen eller den han delegerer til, gi tillatelse til bruk av snøscooter i henhold til Miljøverndepartementets forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 § 5, samt i særlige tilfeller gi dispensasjon fra denne forskrifts § 2. Myndighet etter nasjonal forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 § 6 er delegert til Hovedstyret for fysisk miljø. Tillatelser skal eventuelt gis for et begrenset tidsrom på inntil to år. Det kan settes vilkår i tilknytning til en tillatelse. En tillatelse innskrenker ikke den adgang grunneier og bruker har etter gjeldende rettsregler til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom. § 4. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2001. Samtidig oppheves forskrift av 27. mai 1999 nr. 591 til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Ringerike kommune, Buskerud.

6. juni Nr. 746 2001

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsboliger, Hemne kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Hemne kommunestyre 6. juni 2001 med hjemmel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 5, jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 5. juli 2001. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av avløpsvann fra bolig- og fritidsenheter med innlagt vann og andre utslipp med tilsvarende sammensetning. Utslippet kan ikke overstige 15 pe, og gjelder utslipp til sjøområder og infiltrasjon i grunnen. § 2. Definisjoner Med avløpsvann menes i denne forskriften avløp fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. § 3. Utslipp uten særskilt tillatelse Etablering av utslipp av avløpsvann fra bolig- og fritidsbebyggelse som omfattes av § 1 og § 2 kan utføres uten særskilt tillatelse etter avløpsforskriften § 4 dersom følgende er oppfylt: a. Naboer og andre berørte parter er varslet og deretter ikke krever at planene legges fram for kommunen som søknad etter avløpsforskriftens § 4. Krav om slik saksbehandling må være kommet til kommunen innen 2 uker etter at varsel er sendt. b. Melding om utslippet er sendt kommunen og kommunen ikke innen 3 uker etter at slik melding er mottatt, krever at utslippet legges fram for kommunen som søknad etter avløpsforskriftens § 4. c. Utslippet renses og utføres i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift. d. Utslippet ikke kan knyttes til offentlig nett, jf. plan- og bygningsloven § 66. e. Ansvarshavende for utførelsen skal godkjennes etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Er arbeidet ikke igangsatt senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, eller hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, faller retten til å etablere utslipp bort. § 4. Innhold i melding Meldingen skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for at berørte parter kan ta stilling til utslippet, og ellers dokumentere at planlagt avløpsledning er i samsvar med utslippsreglene. § 5. Utslippsregler Slamavskiller skal plasseres og utformes slik at tømming av hvert kammer er mulig med tankbil. Denne skal tømmes for slam så ofte som kommunen til enhver tid bestemmer. Utslipp til sjøområder skal etter rensing føres i lukket ledning minst 1 m under laveste lavvann. I spesielle tilfelle kan det vurderes om dypvannsutslipp uten slamavskiller kan godkjennes. Kommunens retningslinjer for utforming og drift av separate avløpsledninger må være oppfylt. Det samme gjelder bestemmelser i hovedplan avløp. § 6. Tilsyn Eieren av anlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. § 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. juli 2001. 28. mars Nr. 774 2001 130 Norsk Lovtidend

§ 8. Dispensasjon Hovedutvalg for tekniske saker, landbruk og miljø kan gi dispensasjon fra forskriften når det foreligger særlige grunner.

20. juni Nr. 747 2001

Forskrift om endring av forskrift om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk, Møre og Romsdal. Fastsett av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 20. juni 2001 med heimel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.m. § 34, jf. kgl.res av 27. november 1992 nr. 864. Kunngjort 5. juli 2001. I I forskrift av 13. juni 1996 nr. 560 om om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk, Møre og Romsdal, vert det gjort følgjande endringar: I § 2 vert det gjort følgjande tilføying: I Andestadvatnet, Sykkylven kommune, er det tillatt å fiske etter innlandsfisk med botngarn med største maskevidde 26 mm (24 omfar) i perioden frå og med 1. juni til og med 15. desember. Dette fisket skal gå føre seg aust for ei rett line mellom a) eit punkt 300 m frå utløpet av Aureelva på nordsida av vatnet til b) eit tilsvarande punkt 300 m fra innløpet av Aurdalselva på sørsida av vatnet. Garna skal stå på botnen og alle flytarar skal vere neddykte. Forbod mot garnfiske gjeld óg dei delar av vatnet der breidda er mindre enn 200 m. I Hanemsvatnet, Tingvoll kommune, er det tillatt å fiske etter innlandsfisk med botngarn med største maskevidde 26 mm (24 omfar) i perioden frå og med 1. juni til og med 15. desember. Garna skal stå på botnen i større avstand enn 300 m frå elve- og bekkeos og alle flytarar skal vere neddykte. Desse føresegnene gjeld óg for sund eller delar av vatn eller innsjøar der breidda er mindre enn 300 m på tvers av sundet, vatnet eller innsjøen si retning ved middels sommarvasstand II Endringa trer i kraft straks.

21. juni Nr. 748 2001

Forskrift om åpning av jakt på bever, Namsos kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 21. juni 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og § 16 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever § 3 og § 7. Kunngjort 5. juli 2001. I Det blir med dette åpnet for jakt på bever i Namsos kommune, Nord-Trøndelag. II Kommunen fastsetter kvote og tildeler fellingstillatelser etter tellende vannlengde. III Denne forskrift trer i kraft straks.

28. mars Nr. 774 2001

Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Sel kommune, Oppland. Fastsatt av Sel kommunestyre 28. mars 2001 med hjemmel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg § 9 jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 52a og § 81. Kunngjort 11. juli 2001. § 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann når utslippet skal tilknyttes mindre avløpsanlegg, dvs. anlegg for inntil 1.000 personenheter (PE). Forskriften skal sikre at kommunen kan få dekket sine kostnader for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg. § 2. Definisjoner – Gebyrpliktig: 12. juni Nr. 775 2001 131 Norsk Lovtidend

– Gebyrpliktig for saksbehandlingsgebyr er eier av mindre avløpsanlegg som det søkes om utslippstillatelse for, omgjøring av utslippstillatelse eller leverer melding etter lokal forskrift. – Gebyrpliktig for kontrollgebyr er eier av mindre avløpsanlegg. – Avløpsanlegg: Anlegg for mottak av avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann. – Mindre avløpsanlegg: Anlegg beregnet for mottak av avløpsvann som ikke overstiger avløp tilsvarende 1.000 personenheter (PE). – Avløpsvann: Avløp fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. – Personenhet (PE): Med PE forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. § 3. Saksbehandlingsgebyr Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved: – søknad om utslippstillatelse – endring/omgjøring av utslippstillatelse – melding etter lokal forskrift. Gebyrene gjelder både ved oppføring av ny bebyggelse og for eksisterende boliger etc. der søknad om utslippstillatelse kreves. Gebyret inkluderer kontroll av anlegg under bygging og ferdigkontroll av anlegg. Nødvendig dokumentasjonsgrunnlag til søknaden skal fremskaffes og bekostes av søkeren. Gebyret for saksbehandling blir det samme uavhengig av om vedtaket innebærer tillatelse, avslag eller om tiltaket ikke blir utført. Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. § 4. Kontrollgebyr (engangsgebyr) Kontrollgebyr betales for alle eksisterende mindre avløpsanlegg der kommunen gjennomfører kontroll, og finner feil og mangler. Samlede kontrollgebyrinntekter skal ikke overstige kommunens kostnader til kontroll og tilsyn av anleggene. Det kan søkes om fritak for anlegg som midlertidig ikke er i drift. Størrelsen på kontrollgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. § 5. Innbetaling av gebyrer Gebyrpliktig står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utslippstillatelse eller melding etter lokal forskrift er ferdig behandlet, med forfall etter 30 dager. Kommunen sender faktura for kontrollgebyr når kontroll av avløpsanlegg er gjennomført, med forfall etter 30 dager. § 6. Innkreving av gebyrer Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg med hjemmel i forurensningsloven § 52a, jf. tvangsloven kapittel 7. Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr. § 7. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunestyret eller den som er tildelt myndighet i medhold av delegeringsvedtak. § 8. Klage Kommunens enkeltvedtak etter § 4 og § 6 i denne forskrift kan påklages i henhold til bestemmelsene i forvaltningsloven og avløpsforskriften. Vedtaket som kan påklages gjelder søknader om fritak for anlegg som midlertidig ikke er i bruk (§ 4) og eventuelle vedtak om frafall av krav om gebyr (§ 6). Klagen sendes via den instans som har fattet vedtaket til klagenemnda jf. forvaltningslovens § 28 annet ledd. Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. § 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 28. mars 2001.

12. juni Nr. 775 2001

Forskrift om havneavgifter for Sunndalsøra havnedistrikt, Sunndal kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Sunndal kommunestyre 12. juni 2001 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 21. Kunngjort 11. juli 2001. 18. juni Nr. 776 2001 132 Norsk Lovtidend

Det er fastsatt forskrift om havneavgifter for Sunndalsøra havnedistrikt. Forskriften trer i kraft 1. juli 2001, samtidig oppheves forskrift av 1. januar 19971 om havneavgifter, Sunndalsøra. Forskriften kan fås i sin helhet ved henvendelse til Sunndal kommune, postboks 74, 6601 Sunndalsøra, tlf. 71699000 eller e-post: [email protected]. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

18. juni Nr. 776 2001

Forskrift om endring i forskrift for innsamling av avfall, innkreving av og fritak for avfallsgebyrer, Sel kommune, Oppland. Fastsatt av Sel kommunestyre 18. juni 2001 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 11. juli 2001. I forskrift av 18. desember 2000 nr. 1658 for innsamling av avfall, innkreving av og fritak for avfallsgebyrer, Sel kommune, Oppland, gjøres følgende endringer: Punktene 5.1, 5.2 og 6.1 skal lyde: 5.1 Hvem skal betale gebyr: – Eiere av eiendommer i Sel Kommune som faller inn under den kommunale renovasjonen skal betale et årlig gebyr. Det er satt fire høyder for gebyret, (1 for fritidseiendom og 3 for fastboende) avhengig av den abonnementsavtalen som foreligger. – Sel Kommune fastsetter i samarbeid med NGR regler for beregning av gebyrets størrelse. – Bedrifter må betale for den mengden avfall de leverer på Myrmoen Miljøstasjon. Gebyr for levering blir satt etter vekten av avfallet. – Husholdningsabonnenter skal ikke betale gebyr for innlevering av spesialavfall og gjenvinnbart, sortert avfall ved Myrmoen Miljøstasjon. For bedrifter se kap 3.0. – Eiendommer som tidligere har fått fritak for renovasjonsavgiften, men der bruken er endret/utvidet og standarden er endret/forbedret siden fritaket ble innvilget, skal betale renovasjonsavgift på lik linje med andre fritids- og boligeiendommer. – Renovasjonsavgiften kan tidligst innkreves fra og med måneden etter innflytting skjer/ brukstillatelse gis eller ett år etter at byggetillatelse er gitt. Fritidseiendommer – Det er innført tvungen renovasjon på fritidsbebyggelse i Sel Kommune. – Bolighus som kun brukes som fritidshus kan inngå avtale med Sel kommune om renovasjon for fritidseiendom. – Fritidseiendom som får utlevert 13 renovasjonssekker i året betaler ordinær avgift for fritidsbebyggelse. 5.2 Innkreving, renter med mer: – Avfallsgebyr med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6– 1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende. – Den årlige abonnementsavgiften for husholdningsrenovasjon er fordelt på tre terminbeløp. Abonnementsavgiften for fritidsrenovasjon er i en termin. – Gebyr for innveid avfall faktureres fortløpende. – Ny eier på eiendommer som blir overdratt i løpet av kalenderåret blir fakturert i hht inngått avtale (jf. kap 2.4 om renovasjonssekker). 6.1 Beboelse av eiendommen: Om eier eller bruker er fraværende fra eiendommen i perioder av året medfører dette ingen reduksjon i renovasjonsavgiften. Dette siden: – Det er mulig å inngå avtale med kommunen for 4 forskjellige renovasjonsabonnement (3 for fastboende og 1 for fritidseiendommer). Abonnenten inngår det abonnementet som passer hans/hennes situasjon best. – Avfallsgebyret kan ikke betraktes som en mottatt kommunal tjeneste, men som betaling for kommunens tilbud om innsamling, mottak og behandling av forbruksavfall. Fritak – Eiendommen fritas for renovasjonsavgift når eiendommen står tom/ikke brukes og ingen har registrert bopel der i henhold til folkeregisteret. Det er abonnenten som skriftlig må underrette kommunen om forholdene. 21. juni Nr. 778 2001 133 Norsk Lovtidend

– Eiendom hvor oppsatt bygning kun blir brukt som hvilebrakke i forbindelse med jordbruk/skogbruk (våronn/slåttonn etc.) fritas for renovasjonsavgift. Bygningen er da av enklere standard og egner seg ikke til overnatting. Det er abonnenten som skriftlig må underrette kommunen om forholdene. Ved fritakelse refunderes ikke ilagt avgift for inneværende termin (jf. kap. 5.2 innkreving, renter mm). Eier av eiendommen med fritak er pliktig i å melde fra til teknisk etat dersom det oppstår endringer ved eiendommen etter at fritak er innvilget. – Eiendommer som er gitt byggetillatelse og som ilegges avgift etter kap. 5.1 men hvor det ikke er mulig å flytte inn/kan tas i bruk i det avgiften ilegges kan søke fritak for ilagt avgift for inneværende periode. Fritaket gjelder kun inneværende faktureringsperiode. Ved fritak refunderes ilagt avgift.

19. juni Nr. 777 2001

Forskrift om skyssreglement for elever i videregående skoler, Aust-Agder. Fastsatt av Fylkesutvalget i Aust-Agder 19. juni 2001 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 7– 2. Kunngjort 11. juli 2001. Aust-Agder fylkeskommune har gitt forskrift om skyssreglement for elever i videregående skoler i Aust-Agder. Forskriften trer i kraft 1. august 2001. Fra samme tid oppheves forskrift av 1. august 1988 om skyssreglement for elever i videregående skoler, Aust-Agder. Forskriften kan fås i sin helhet ved henvendelse til Samferdselsseksjonen i Aust-Agder, Serviceboks 606, 4809 Arendal.

21. juni Nr. 778 2001

Forskrift om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås kommune, Hordaland. Fastsett av Lindås kommunestyre 21. juni 2001 med heimel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 3–7 og § 4–4 og lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 11. juli 2001. 1. Sal og utlevering av øl a. Sal og utlevering av øl kan skje frå kl. 0900 til kl. 2000 på kvardagar. b. Sal- og utlevering av øl kan skje frå kl. 0900 til kl. 1800 før søn- og helligdagar og frå kl. 0900 til kl. 1500 påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften. c. Løyvehavar er ansvarleg for at øl med alkoholinnhald over 2,75 volumprosent er tildekka/ikkje lenger er tilgjengeleg i butikken ved salstidas slutt. Betaling kan imidlertid skje etter dette tidspunkt dersom kunden har forsynt seg med ølet før salstidas slutt. d. Sal og utlevering av øl skal ikkje skje på søn- og helligdagar, 1. og 17. mai, eller på stemmedagen for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkeavstemming vedteke med lov. 2. Alminnelege skjenkebestemmelser a. Skjenketida for øl og vin alle dagar frå kl. 0800 til kl. 0100 – med følgjande unnatak: søn- og helligdagar startar skjenking frå kl. 1200. Hotell kan alternativt bli innvilga utvida skjenketid frå kl. 0100 til kl. 0200 – gitt ei heving av aldersgrensa til 23 år. b. Skjenketida for brennevin er frå kl. 1300 til kl. 2400 alle dagar. Hotell kan alternativt bli innvilga utvida skjenketid frå kl. 2400 til kl. 0100 – gitt ei heving av aldersgrensa til 23 år. c. For stader som har løyve til uteservering, er skjenketida for øl og vin frå kl. 0900 til kl. 2300. For uteserveringar som har løyve til skjenking av brennevin, er skjenketida for brennevin frå kl. 1300 til kl. 2300. d. For stader som har skjenkeløyve til slutta selskap, er skjenketida for øl og vin frå kl. 0900 til maks. kl. 0200. For brennevin er skjenketida frå kl. 1300 til maks. kl. 0200 – med opningstid til maks. kl. 0230. 3. Opningstider Opningstid er ein halv time lengre enn skjenketida – dersom ikkje anna er bestemt. 4. Konsum av utskjenka alkohol Konsum av utskjenka alkohol skal opphøyre seinast ein halv time etter skjenketida. 27. juni Nr. 781 2001 134 Norsk Lovtidend

25. juni Nr. 779 2001

Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Bergen kommune, Hordaland. Fastsatt av Bergen bystyre 25. juni 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 39 annet ledd. Kunngjort 11. juli 2001. 1. Formål Forskriftens formål er å regulere bruk av vannscootere o.l. i Bergen kommune. 2. Geografisk avgrensning Forskriften gjelder transportkorridoren på sjø mellom Hjellestad i Bergen kommune og øvingsområdet for bruk av vannscooter o.l. vest for Storekinna i Sund kommune. Transportkorridoren begrenses i nord av Synningane og i sør av Åleknappen, men slik at all ferdsel ut til øvingsfelt skal foregå på østsiden av Storekinna og på sørsiden av Drottninga. 3. Aktivitetsmessig avgrensning Forskriften gjelder transport av vannscootere o.l. fra opplag, utsettingsrampe e.l. frem til øvingsområdet og tilbake. Forskriften er avgrenset til transport i forbindelse med trening eller konkurranse. Transport av vannscootere skal foregå langs korteste eller mest hensiktsmessige trasé, og det skal utvises nødvendige hensyn til all annen trafikk. For øvrig skal gjeldende regler for småbåter og bestemmelsene i «Sjøveisreglene» følges. 4. Tidsmessig avgrensning Unntaket fra vannscooterforbudet i Bergen kommune knytter seg til fastlagte tider for bruk av øvingsområdet ved Storekinna, fastlagt i tilsvarende forskrift for Sund kommune. På søn- og helligdager er bruk av vannscooter bare tillatt etter kirketid. Bruk av vannscooter er likeledes forbudt alle dager etter solnedgang. 5. Forskriftens ikrafttredelse og varighet Forskriften er midlertidig og gjelder frem til bystyret eventuelt vedtar ny forskrift, f.eks. i sammenheng med vedtak av kystsoneplan for Bergen.

26. juni Nr. 780 2001

Forskrift om båndtvang for hund, Eidsvoll kommune, Akershus. Fastsatt av Eidsvoll kommunestyre 30. april 2001 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 annet ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 26. juni 2001. Kunngjort 11. juli 2001. § 1. I tiden fra og med 1. april til og med 31. oktober plikter eier eller innehaver av hund i Eidsvoll kommune å holde hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. § 2. Bestemmelsen i § 1 gjelder ikke for: a) jakthund som under lovlig jakt godtgjøres å være ledsaget på forsvarlig måte av eier eller besitter. b) gjeterhunder/bufehunder. c) politihunder. d) trening og jaktprøver i etablerte og godkjente felt. e) jakthunder som under lovlig trening godtgjøres å være fulgt på forsvarlig måte. § 3. Brudd på denne forskrift er straffbart. § 4. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 18. mars 1965 nr. 1 om båndtvang for hund, Eidsvoll kommune, Akershus.

27. juni Nr. 781 2001

Forskrift om endring av forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bodø, Narvik, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Ballangen, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy kommuner, Nordland. Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 27. juni 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever § 3 og § 7. Kunngjort 11. juli 2001. 2. juli Nr. 784 2001 135 Norsk Lovtidend

I I forskrift av 9. mai 2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bodø, Narvik, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Ballangen, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy kommuner, Nordland, gjøres følgende endring: Del II, punktet om Dønna, skal lyde:

Kommune/ Elg: Rådyr: Beverjakt/ Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa fordelingsgrunnlag Dønna – Lauvøya, Lille Lauvøya, Æsøya, 300 Ormsøya og Tranøya – resten av kommunen 1000

II Endringen trer i kraft straks.

29. juni Nr. 782 2001

Forskrift om utvidet jakttid på grågås i deler av Vega kommune i 2001, Nordland. Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 29. juni 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 1. mars 1997 nr. 256 om alminnelige jakttider og jaktmåter m.v for jaktsesongene fra 1. april 1997 til og med 31. mars 2002, kap. II pkt. 4. Kunngjort 11. juli 2001. I Det åpnes for jakt etter grågås fra og med 10. august 2001 til og med 14. august 2001 på øyene Vega, Igerøy og Grimsøy i Vega kommune i Nordland fylke. II Denne forskriften trer i kraft straks.

2. juli Nr. 783 2001

Forskrift om båndtvang for hund, Eigersund kommune, Rogaland. Fastsatt av Eigersund kommunestyre 18. juni 2001 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 annet ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 2. juli 2001. Kunngjort 11. juli 2001. § 1. I tiden fra og med 1. april til og med 31. oktober plikter eier eller innehaver av hund i Eigersund kommune å holde hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. § 2. Bestemmelsen i § 1 gjelder ikke for: a) dressert bufehund når den brukes til å vokte/gjete bufe. b) tjenestehund i aktiv tjeneste eller under trening. c) jakthunder under utøvelse av lovlig jakt, samt jakthundprøver og trening av jakthunder på områder hvor trening er tillatt. § 3. Brudd på denne forskrift er straffbart. § 4. Denne forskrift trer i kraft straks.

2. juli Nr. 784 2001

Forskrift om utvidet jakttid på grågås i deler av Herøy kommune i 2001, Nordland. Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 2. juli 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 1. mars 1997 nr. 256 om alminnelige jakttider og jaktmåter m.v for jaktsesongene fra 1. april 1997 til og med 31. mars 2002, kap. II pkt. 4. Kunngjort 11. juli 2001. I Det åpnes for jakt etter grågås fra og med 10. august 2001 til og med 14. august 2001 på gnr. 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 54 i Herøy kommune i Nordland fylke. 5. juli Nr. 785 2001 136 Norsk Lovtidend

II Denne forskriften trer i kraft straks.

5. juli Nr. 785 2001

Forskrift om bruk av og orden i havner m.m. Arendal havnedistrikt, Aust-Agder. Fastsatt av Arendal havnestyre 22. juni 2001 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 16 fjerde ledd. Stadfestet av Kystdirektoratet 5. juli 2001 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. om 51 § 10 første ledd jf. delegeringsvedtak av 16. oktober 1990 nr. 806. Kunngjort 11. juli 2001. Kap. I. Havnedistriktet og havnemyndighetene § 1–1. (virkeområde) Forskriften her gjelder for Arendal havnedistrikt med mindre annet er bestemt i de enkelte paragrafer. Om et tiltak krever tillatelse fra statlig myndighet etter lov om havner og farvann eller forskrifter gitt i medhold av denne lov, er det ikke nødvendig med tillatelse etter forskriften. § 1–2. (havnestyret) Som kommunens styringsorgan har havnestyret ansvaret for, og oppsyn med all bruk av og virksomhet i havnedistriktet. Havnestyret fører kontroll med havneadministrasjonens virksomhet. § 1–3. (havneadministrasjonen) Havneadministrasjonen utøver den kommunale havnedriften. Havneadministrasjonen har det daglige tilsyn i havnedistriktet, og skal påse at havne- og farvannsloven samt forskrifter, enkeltvedtak og andre avgjørelser truffet i medhold av denne loven blir etterlevet. Under utøvelsen av sine tilsyns- og håndhevelsesoppgaver skal havneadministrasjonens tjenestemenn bære uniform i de tilfeller havnestyret finner det nødvendig, og ha tjenestebevis. Dette skal vises av tjenestemenn som ikke bærer uniform når det forlanges. § 1–4. (vedtak om bruk av sjø- og landområder) Havnestyret kan nedlegge forbud mot bruk eller sette vilkår for bruk av sjø- og landområdene i havnedistriktet dersom: – nyttetrafikken blir hindret – fartøyers ferdsel innen havnedistriktet blir vanskeliggjort – havnevirksomheten på land blir hindret – visse bruksformer helt eller delvis utelukker hverandre – vedtatte planer for bruken gjør dette nødvendig – bruken kan volde fare eller skade. Begrensningene skal ikke være større eller vare lengre enn det som er nødvendig. I kurante tilfeller kan havneadministrasjonen nedlegge forbud eller sette vilkår som nevnt i foregående ledd. Det samme gjelder når det ikke er tid til å sammenkalle havnestyret før et nødvendig vedtak treffes. § 1–5. (vilkår) Til enhver tillatelse etter forskriften her kan havnestyret eller havneadministrasjonen fastsette vilkår. § 1–6. (unntak) Havnestyret og havneadministrasjonen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften. § 1–7. (delegering) Havnestyret kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. § 1–8. (sikkerhetskontroll) Havnestyret eller havneadministrasjonen kan iverksette undersøkelse av personer og gods som befinner seg i havnedistriktet når hensynet til sikkerheten i skipsfarten krever det. Dette reduserer ikke det ansvar rederen har etter sjøfartslovgivningen. § 1–9. (straff) Overtredelse av forskriften her straffes med bøter etter havne- og farvannslovens § 28. Kap. II. Fortøyning, opphold i havnen m.m. § 2–1. (fortøyning, oppankring mv.) Havneadministrasjonen kan bestemme om, hvor og på hvilken måte et fartøy kan fortøye ved kommunens anlegg. Fortøyning må ikke skje i bærende konstruksjonsdel for kai, bygning eller annen innretning. Havneadministrasjonen kan pålegge bruk av fortøyningsassistanse ved anløp til kommunalt anlegg. Fortøyninger, varp eller spring, må ikke uten tillatelse plasseres i eller utsettes over farled, eller stenge adkomsten til kaier, arealer eller på annen måte hindre ferdselen. 5. juli Nr. 785 2001 137 Norsk Lovtidend

§ 2–2. (karantene m.m.) Fartøyer som går i utenriks fart eller kommer fra områder med farlige smittsomme sykdommer, skal straks etter fortøyning ved kai ta de nødvendige forholdsregler for å hindre at skadedyr kommer i land, etter havneadministrasjonens nærmere bestemmelser. Fartøyer som ankommer til havnen med karanteneflagg eller som beordres undergitt karantene, skal ankre på anvist ankerplass hvor fartøyet skal bli liggende inntil det gis ordre eller tillatelse til å gå til en annen ankrings- eller fortøyningsplass. Anvisning av eller ordre eller tillatelse til å gå til annen ankerplass eller fortøyningsplass gis av kommunens helsemyndigheter gjennom havneadministrasjonen. § 2–3. (flytting av fartøyer) Havneadministrasjonen kan bestemme at et fartøy skal flyttes eller fjernes, dersom hensynet til trafikkforholdene eller havnens drift gjør dette nødvendig, eller det er fare for skade. Fartøyer med største lengde over 20 meter skal alltid ha tilgjengelig, tilstrekkelig mannskap for å kunne utføre havneadministrasjonens pålegg etter første ledd med mindre havneadministrasjonen bestemmer annet. Havneadministrasjonen kan bestemme at dette også skal gjelde mindre fartøyer. § 2–4. (taubåtassistanse) Havneadministrasjonen kan pålegge et fartøy bruk av taubåt dersom dette er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner eller av hensyn til den øvrige ferdsel. § 2–5. (bruk av propell og maskineri) Fartøy må ikke under opphold ved kai, bruke propell, herunder sidepropell, før umiddelbart før fartøyet skal gå. Under manøvrering til eller fra kai, skal det utvises forsiktighet slik at propellvannet ikke forårsaker skade på andre fartøyer eller havneanlegg. Det samme gjelder andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Hjelpemaskineri som forstyrrer arbeidsforhold og omgivelser kan havneadministrasjonen pålegge stoppet. Under opphold ved kai er bruk av fremdriftsmaskineri som forstyrrer omgivelsene forbudt. § 2–6. (dekking av utløpsåpninger) Under opphold ved kai skal fartøyer forsvarlig avstenge utløpsåpninger som vender mot kaien eller mot andre fartøyer i den utstrekning det er nødvendig for at spillvann, damp e.l. ikke skal være sjenerende eller volde fare. § 2–7. (røykutvikling) Fartøyer i havnen må ikke forårsake sot eller røykutvikling som kan være til unødig sjenanse eller medføre skade. § 2–8. (støyende arbeid o.l.) Havneadministrasjonen kan forby rustbanking eller annet støyende arbeide på fartøyer i havnedistriktet. Kap. III. Bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg § 3–1. (virkeområde med definisjon) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder havnearealer og havneanlegg som eies eller disponeres av kommunen eller av selskap og sammenslutning der kommunen eier 50% eller mer, her benevnt kommunens havnearealer og havneanlegg. Som havnearealer og havneanlegg regnes enhver bygning, innretning eller land- og sjøareale som brukes til havneformål. § 3–2. (adgang til kommunens havnearealer og havneanlegg) Havneadministrasjonen kan begrense eller forby adgangen til kommunens havnearealer og havneanlegg. § 3–3. (bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg) Enhver må rette seg etter de bestemmelser og pålegg som havneadministrasjonen gir i forbindelse med bruken av kommunens havnearealer og havneanlegg. Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten havneadministrasjonens tillatelse brukes til virksomheter som faller utenom havnens normale aktiviteter. § 3–4. (handel, fabrikkdrift, lagring o.l.) Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten tillatelse fra havneadministrasjonen brukes til handel, produksjon, auksjoner, omsetningsvirksomhet, lagring av varer o.l. Likeledes må ikke kommunens havnearealer brukes til friluftstilstelninger o.l. som opptar stor plass eller medfører sammenstimling av mennesker, uten tillatelse fra havneadministrasjonen. § 3–5. (lossing, lasting og transport) Lossing, lasting og transport må skje forsvarlig slik at kommunens havnearealer og havneanlegg ikke påføres skader. Varer må ikke slepes på kai uten bruk av ruller eller traller og heller ikke styrtes fra kjøretøy, jernbanevogn eller fartøy uten forsvarlig underlag. § 3–6. (tungt godshåndteringsutstyr) Ved bruk av tungt godshåndteringsutstyr må grensene for belastning bestemt for arealet eller anlegget ikke overskrides. 5. juli Nr. 785 2001 138 Norsk Lovtidend

§ 3–7. (frist for utførelse av laste- og lossearbeid) Havneadministrasjonen kan fastsette en rimelig frist for når lasting eller lossing skal være ferdig utført. § 3–8. (lagring av losse- og lastemateriell) Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruk fjernes eller settes bort på det sted havneadministrasjonen anviser. § 3–9. (oppbevaring av varer o.l.) Intet må opplegges på kommunens kaier, lager eller arealer uten havneadministrasjonens tillatelse. Varer som tillates opplagt, skal oppta minst mulig areal. Disse må ikke komme nærmere kaikant enn 1 meter og nærmere kran eller jernbanespor enn 1,8 meter. Adkomsten til lager, fartøyer, fortøyningsinnretninger, innretninger av betydning for sikkerheten eller landingstrapper må ikke sperres. Varer o.l. skal fjernes snarest mulig etter endt lossing og senest innen 48 timer, hvis havneadministrasjonen ikke tillater dem opplagt i lengre tid. Havneadministrasjonen kan flytte varene for eierens regning og risiko, når forholdene gjør det nødvendig. Kommunen er ikke forpliktet til å inngjerde eller føre tilsyn med opplagte varer på sine kaier, lager eller arealer. § 3–10. (ut- eller ompakking av varer) Utpakking eller ompakking, bearbeiding o.l. som forurenser eller er til hinder for ferdselen eller arbeidet i havnen, er ikke tillatt på kommunens havnearealer og havneanlegg uten tillatelse fra havneadministrasjonen. § 3–11. (fjerning av avfall) Den som har benyttet havnearealer eller havneanlegg til lossing eller lasting, plikter å fjerne avfall, emballasje, rester av last o.l. så snart som mulig etter at lossing eller lasting er avsluttet og senest innen arbeidstidens slutt eller til den tid havneadministrasjonen bestemmer. Avfall mv. må kun anbringes på anvist sted. § 3–12. (fjerning av kjøretøy) Kjøretøyer som er parkert i strid med parkeringsforbud eller på en slik måte at det er til ulempe for havnevirksomheten, kan fjernes av havneadministrasjonen for eierens regning og risiko. § 3–13. (varsel om skade) Den som har forårsaket skade på kommunens havnearealer, havneanlegg eller innretninger, plikter snarest mulig å melde dette til havneadministrasjonen. Kap. IV. Forskjellige bestemmelser § 4–1. (vrak mv. som kan volde fare eller skade) Vrak, synkeferdige fartøyer eller gjenstander som kan volde fare eller skade, må ikke føres inn i havnedistriktet uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. § 4–2. (sikring av fartøyer og gjenstander) Fartøyer og gjenstander må sikres slik at de ikke kan komme i drift eller på annen måte volde fare eller skade. Dersom fare eller skade likevel skulle oppstå, plikter eieren eller den ansvarlige straks å iverksette nødvendige tiltak for å hindre eller begrense faren eller skaden. § 4–3. (bruk av offentlige arealer til plassering av fartøyer m.m.) Uten tillatelse fra havneadministrasjonen må fartøyer eller gjenstander ikke plasseres på kommunale havneanlegg og havnearealer. Det samme gjelder for plassering på andre kommunale og offentlige arealer med mindre plasseringen er kortvarig. § 4–4. (overlastede fartøyer) Havneadministrasjonen kan nekte overlastede eller ikke sjødyktige fartøyer å forlate kai eller fortøyning, samt beordre slike fartøyer til nærmeste land eller kai. § 4–5. (passering av flytende arbeidsredskaper m.m) Ved passering av mudderapparater, dykker- og arbeidsprammer, flåter o.l., eller hvor det pågår anleggsarbeide i og ved sjøen, skal det vises særlig aktsomhet. Passerende må om nødvendig holde godt unna og redusere hastigheten til minste styrefart slik at det ikke oppstår bølgeslag eller annen fare for skade. § 4–6. (isbryting) Utenfor de alminnelige benyttede skipsleiene, må ingen bryte råk eller lage annen åpning i isen som kan volde fare eller ulempe, uten at det er innhentet tillatelse fra havneadministrasjonen. Havneadministrasjonen avgjør hva som kan regnes som alminnelig benyttet skipslei. § 4–7. (dykkerarbeid m.m.) Dykkerarbeid skal ikke finne sted uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dykkerarbeid skal markeres med det internasjonale signalflagg «A» eller med tilsvarende merket skjerm. Om natten skal markeringen være belyst. Bestemmelsen gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier, må skje før 5. juli Nr. 785 2001 139 Norsk Lovtidend tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig foretas merking som nevnt i denne bestemmelsens annet ledd, og gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen. § 4–8. (bruk av eksplosive varer) Eksplosive varer skal ikke brukes før det er gitt tillatelse fra havneadministrasjonen. Kap. V. Supplerende bestemmelser § 5–1. (forbud mot bruk av sidepropell) – – – § 5–2. (ferje- og fløttmannstrafikk) Innen havnedistriktet skal ingen drive ervervmessige ferje-, fløttmannstrafikk eller rutetrafikk uten havnestyrets tillatelse. Bestemmelsen her gjelder ikke når det kreves tillatelse fra annen myndighet. § 5–3. (registrering av slepebåter, lektere o.l.) Den som disponerer losjiskip, lektere, slepebåter, vannbåter, bunkersbåter, verkstedbåter eller produksjonsfartøyer som i hovedsak skal anvendes innenfor havnedistriktet skal, innen 8 dager etter at de er tatt i bruk, melde fra til havneadministrasjonen for registrering og gi de opplysninger havneadministrasjonen ber om. Dersom fartøy nevnt i foregående ledd ikke er påført registreringsnummer, kan det tildeles et nummer av havneadministrasjonen som også bestemmer hvordan nummeret skal påføres fartøyet. Det registeret havneadministrasjonen fører etter denne bestemmelse skal være offentlig. § 5–4. (passering av broer, kanaler mv.) – – – § 5–5. (tillatelse til anlegg og innretninger) Ingen må legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som f.eks. flåter, kiosker, husbåter, losjiskip, fortøyningsinnretninger, merker, bøyer o.l. uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er kortvarig og ikke vil være til ulempe for ferdselen eller andre brukere av området. § 5–6. (vesentlige hindringer eller ulemper for ferdselen) Når bruk av farvann kan skape vesentlige hindringer eller ulemper for den alminnelige ferdsel, skal det innhentes tillatelse fra havneadministrasjonen senest 14 dager før den iverksettes. § 5–7. (arrangementer) Regattaer, båtstevner, eller andre arrangementer, også på land innen havnedistriktet, må ikke finne sted uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. § 5–8. (dykking) Dykking må ikke finne sted i indre havn uten tillatelse fra havneadministrasjonen. Indre havn avgrenses i syd- vest av Strømbroen og ellers av rette linjer trukket fra fartsbegrensningsskiltet ved Fluet (silo) til Skilsøpynten på Tromøy (vestligste punkt på Tromøy), videre til Tangen på Hisøy (nord-vestligste punkt på Hisøy). Havneadministrasjonen kan midlertidig forby dykking i andre områder, samt til enhver tid trekke gitt tillatelse tilbake. Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier må skje før tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen. § 5–9. (motorisert ferdsel) – – – § 5–10. (luftputefartøyer) – – – § 5–11. (seilbrett, vannskiaktiviteter o.l.) Seilbrett må ikke brukes i indre havn uten tillatelse fra havneadministrasjonen. Vannskiaktiviteter eller lignende, hvor personer slepes etter fartøy, f.eks ved hjelp av brett, ring eller tilsvarende innretning, må ikke finne sted i indre havn uten tillatelse fra havneadministrasjonen. Indre havn avgrenses slik som bestemt i § 5–8. § 5–12. (luftfartøyer) – – – § 5–13. (opplag) Fartøyer med største lengde på 24 meter eller mer, og som skal ligge i opplag i over en måned, skal meldes til havneadministrasjonen, som kan kreve at opplag ikke kan skje uten tillatelse. Havneadministrasjonen kan forlange et opplagt fartøy flyttet eller fjernet. Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke fartøyer som omfattes av statlige forskrifter om opplag. 5. juli Nr. 786 2001 140 Norsk Lovtidend

§ 5–14. (forbud mot visse typer motorisert ferdsel)1 – – – 1 Ved lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 39 gjelder et generelt forbud mot bruk av vannscootere og lignende. § 5–15. (supplerende regler om trafikken i sjøarealene) Fartøyer med største lengde på 24 meter eller mer, som skal forhale innenfor grensene for indre havn, skal før det kastes loss innhente tillatelse fra havneadministrasjonen. Indre havn avgrenses slik som bestemt i § 5–8. § 5–16. (supplerende regler om lossing og lasting mv.) Det kreves tillatelse fra havneadministrasjonen for bruk av motorisert laste- og losseutstyr på kommunale kaier. Av miljømessige og sikkerhetsmessige hensyn kan havneadministrasjonen fastsette vilkår vedrørende teknisk standard og forsikring for slikt utstyr. Ved omlasting av massegods på kommunal kai må sluk tildekkes. § 5–17. (fortøyning ved kommunale kaier mv.) Fartøyer med største lengde under 24 m som er henlagt (fortøyd) ved kommunale kaier, brygger, installasjoner eller anlegg uten tillatelse fra havneadministrasjonen, eller som fortøyer på en slik måte at de er til ulempe for havnevirksomheten, kan fjernes av havneadministrasjonen for eiers regning og risiko. § 5–18. (fiske) Havneadministrasjonen kan forby fisking fra kommunens havneanlegg. Kap. VI. Avsluttende bestemmelser § 6–1. (opphevelse) Fra det tidspunkt forskriften her trer i kraft oppheves tidligere forskrifter gitt i medhold av § 8 bokstav b og § 56 i lov av 24. juni 1933 nr. 8 om havnevesenet unntatt § 1 andre ledd i havnereglement for Arendal havnedistrikt.1 1 Havnereglementets § 1 andre ledd lyder: «Foruten dette sjøterritorium omfatter havnestyrets myndighetsområde alle anlegg, byggverk og grunnarealer som tilhører Arendal havnevesen eller forvaltes av dette samt alle offentlige og private anlegg og byggverk som grenser umiddelbart til havnen. For ubebygget sjøgrunn dannes grensen for havnestyrets myndighetsområde oppover land av høyeste ordinære spring høyvannslinje.» § 6–2. (overgangsbestemmelser) Tiltak det kreves tillatelse til etter denne forskriften, og som allerede var foretatt uten tillatelse etter tidligere gjeldende lovgivning og forskrifter, kan kreves omgjort med 3 måneders varsel. Dersom det ikke er mulig å varsle eieren av anlegg eller innretning, kan disse fjernes uten varsel. § 6–3. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft 1. august 2001.

5. juli Nr. 786 2001

Forskrift om fartsbegrensning for fartøy i Arendal havnedistrikt, sjøkart nr. 7, Arendal kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Arendal bystyre 22. juni 2001 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 6 annet ledd, jf. forskrift av 30. desember 1988 nr. 1182 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 3 første ledd. Stadfestet av Kystdirektoratet 5. juli 2001. Kunngjort 11. juli 2001. § 1. Alminnelig fartsbegrensning Innenfor Arendal havnedistrikt er største tillatte fart 5 knop innenfor en avstand av 100 meter fra land, medregnet øyer, holmer og skjær som er synlige over vannflaten ved middel høyvann (kystkonturen).1 1 Dette er beskrevet nærmere i Den Norske Los, bind 1 utgitt av Statens Kartverk, Sjøkartverket. § 2. Spesielle fartsbegrensninger I indre havn er største tillatte fart 5 knop. Området avgrenses i syd-vest av Strømbroen og ellers av rette linjer trukket fra fartsbegrensningsskiltet ved Fluet (silo) til Skilsøpynten på Tromøy (vestligste punkt på Tromøy), videre til Tangen på Hisøy (nord-vestligste punkt på Hisøy). Dersom det ikke gjelder lavere fartsgrense etter bestemmelsene nevnt ovenfor i § 1 og § 2 første ledd, er største tillatte fart 12 knop i følgende områder: a) i Tromøysund innenfor en rett linje trukket mellom Skindfeldtangen lykt og nord-østre pynt på Gitmertangen og b) i Galtesund innenfor en rett linje trukket mellom syd-vestre pynt på Merdø og østre pynt på Hafsøy. § 3. Unntak Forskriften gjelder ikke for a) forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøyer, b) fartøyer med lege i tjeneste om bord, c) fartøyer i sjøredningstjenesten, hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget. 6. juli Nr. 787 2001 141 Norsk Lovtidend

Ovennevnte fartøyer skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller oppdraget. § 4. Dispensasjon Arendal kommune v/havnestyret kan etter begrunnet søknad – i særlige tilfeller dispensere fra forskriftens bestemmelser. Det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade for andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg, badende, eller omgivelsene for øvrig. § 5. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften straffes med bøter etter § 28 bokstav d i havne- og farvannsloven. § 6. Ikrafttredelse og opphevelse av eldre bestemmelser Forskriften trer i kraft 1. august 2001. Fra samme tidspunkt oppheves – forskrift av 12. mai 1989 nr. 3248 om fartsbegrensning innenfor Arendal havnedistrikt, Arendal kommune, Aust-Agder, – forskrift av 20. september 1989 nr. 960 om fartsbegrensning i sjøen i Havøysund, Hisøy kommune, Aust- Agder (Sjøkart nr. 7 og 8). Videre bestemmer Kystdirektoratet følgende: Med hjemmel i forskrift av 25. november 1999 nr. 1234 romertall II oppheves fra samme tidspunkt – forskrift av 21. oktober 1968 nr. 3617 om fartsbegrensning for maskindrevne fartøyer som ferdes på Nidelven innenfor Øyestad og Hisøy kommuner, Aust-Agder og – forskrift av 18. august 1971 nr. 3042 om fartsgrenser for fartøyer i Moland kommune, Aust-Agder.

6. juli Nr. 787 2001

Forskrift om politivedtekt, Askøy kommune, Hordaland. Fastsatt av Askøy formannskap 24. april 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 6. juli 2001. Kunngjort 11. juli 2001.

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert o.l. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. 6. juli Nr. 787 2001 142 Norsk Lovtidend

Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. Kapittel IV. Renhold mv. på offentlig sted § 15. Takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde utenfor eiendommen for snø og is. § 16. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. § 17. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, veg, park, anlegg, innretninger og transportmidler 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. § 18. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel V. Offentlige anlegg § 19. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. 6. juli Nr. 788 2001 143 Norsk Lovtidend

Kapittel VI. Dyr § 20. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. § 21. Farlige hunder Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr, på offentlig sted skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv. § 22. Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted er det forbudt å la hund gå løs. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. § 23. Salg, avliving o.a. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 21 og § 22. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. Kapittel VII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 24. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må senest 6 uker før arrangementet søke politiet om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 25. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel VIII. Barn § 26. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel IX. Forskjellige bestemmelser § 27. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 28. Straff Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 29. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 29. oktober 1959 nr. 3932 om politivedtekt, Askøy kommune, Hordaland.

6. juli Nr. 788 2001

Forskrift om fredning av telthus på Lerbergmoen gnr. 103 bnr. 203, Øvre Eiker kommune, Buskerud. Fastsatt av Riksantikvaren 6. juli 2001 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15, og forskrift av 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Kunngjort 11. juli 2001. I. Omfang Fredningen omfatter telthuset med eksteriør og interiør. 6. juli Nr. 789 2001 144 Norsk Lovtidend

Bygningen er merket av på kart datert 6. juli 2001 og påført Riksantikvarens stempel. Kart og forskrift om fredning skal oppbevares hos eier, Riksantikvaren, fylkeskommunen og kommunen. II. Formålet med fredningen Formålet med fredningen av telthuset på Lerbergmoen er å sikre og bevare en bygning med stor militærhistoriske verdi representativ for den første fasen av oppbyggingen av militære etablissementer utenfor festningene. Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, materialbruk, overflater og dekor skal opprettholdes. Formålet med fredningen av bygningens interiør er å bevare etasje- og rominndeling, bygningsdeler og overflater i interiøret. III. Fredningsbestemmelser 1. Det er ikke tillatt å rive bygningen eller deler av den. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningens eksteriør eller interiør. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5. 3. Utskiftning av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller interiør er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5. 4. Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer der det er foretatt endringer i senere tid, kan gjennomføres dersom det kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse fra antikvarisk myndighet. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til denne forskrifts spesielle fredningsbestemmelser. IV. Dispensasjon Forvaltningsmyndighet, jf. punkt V, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a. V. Myndighet Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. VI. Sanksjoner Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av kulturminneloven kan straffes med bøter eller fengsel, jf. kulturminneloven § 27. VII. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks.

6. juli Nr. 789 2001

Forskrift om fisket i Oppland fylke, unntatt Vang kommune og innsjøene/elvene Mjøsa, Gudbrandsdalslågen, Otta, Randsfjorden, Begna og deler av Gausa, Dokka og Etna, Oppland. Fastsatt av Fylkesmannen i Oppland 6. juli 2001 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 15 og § 34, jf. kgl.res av 27. november 1992 nr. 877. Kunngjort 11. juli 2001. Fylkesmannen i Oppland har fastsatt forskrift for fisket i Oppland fylke unntatt Vang kommune. Følgende innsjøer/elver er unntatt fra forskriften: – Mjøsa – Gudbrandsdalslågen opp til utløp Lesjaskogsvatn (UTM: 32V 4760 68954) – Gausa med sideelver og -bekker så langt mjøsaure kan vandre, opp til Liesfossen i Gausa (Vesleelva) (UTM: 32V 5610 67935) og til Holsfossen i Jøra (UTM: 32V 5642 67878) – Otta opp til utløp Breidalsvatn (UTM: 32V 4283 68758) – Randsfjorden med sideelver og -bekker så langt aure fra Randsfjorden går opp – Dokka opp til Helvetesfoss (UTM: 32V 5568 67488) – Etna opp til Høljerast (UTM: 32V 5433 67438) – Begna elv (hovedvassdraget med innsjøer) fra Buskerud grense til kommunegrense mellom Vestre Slidre og Vang. § 1. Redskapsbruk i bekker og elver I elver og bekker er det til en hver tid kun tillatt å fiske med stang og håndsnøre. Håv kan brukes som hjelperedskap, og til håvfiske etter sik og harr. I Vestre Slidre kan det i tillegg nyttes sløe. 26. juli Nr. 869 2001 145 Norsk Lovtidend

§ 2. Bestemmelser for fiske med sløe i Vestre Slidre kommune Sløer skal ha en avstand på minst 40 mm mellom bunnspilene. Tverrspiler er forbudt. Fisk som faller ned skal ha uhindret tilgang til elva. Bunnspilene skal fjernes helt slik at sløa ikke er i drift i tidsrommet f.o.m. 16. september t.o.m. 31. desember. § 3. Osfredning I vann nærmere enn 50 m fra inn- eller utløpselver og -bekker hvor aure gyter er det forbudt å fiske med bunden redskap i perioden f.o.m. 1. september t.o.m. 31. desember. I Vestre Slidre kommune er slikt fiske forbudt f.o.m. 16. september t.o.m. 31. desember. § 4. Fredningssoner ved fisketrapp Fredningssonen ved fisketrappa i Hunnselva ved Raufoss sentrum (UTM: 32V 5879 67334) begrenses til å gjelde trappa og en strekning på 50 m nedenfor trappa. Ved alle øvrige fisketrapper gjelder den fredningssone som følger direkte av lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. nr. 47 § 15. § 5. Skyting av gjedde Ved skyting av gjedde er bruk av blyhagl forbudt. § 6. Dispensasjon Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra disse forskrifter. § 7. Kontroll og straffeansvar Alle plikter å la fiskeoppsynet kontrollere at utøvelsen av fisket skjer forskriftsmessig (jf. § 42 i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v.). Brudd på disse forskriftene er straffbart (jf. § 49 i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v.). § 8. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 6. juli 2001. Samtidig oppheves følgende forskrifter for fiske: – Forskrift av 29. mars 1996 nr. 336 om fisket i Oppland, unntatt Vang og Vestre Slidre kommuner og innsjøene/elvene Mjøsa, Gudbrandsdalslågen, Otta, Randsfjorden, Begna og deler av Gausa, Dokka og Etna. – Forskrift av 28. januar 1998 nr. 62 om fisket i Vestre Slidre kommune unntatt Begna elv med Strondafjorden og Slidrefjorden, Vestre Slidre kommune, Oppland. – Forskrift av 15. september 1998 nr. 842 om fredningssone for fisket ved fisketrapp i Hunnselva ved Raufoss sentrum, Vestre Toten kommune,

11. juli Nr. 868 2001

Forskrift om endring av forskrift om fredning av Fodnesåsen naturreservat, Nord-Aurdal kommune, Oppland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 11. juli 2001 med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak av 3. november 1988. Kunngjort 9. august 2001. I I forskrift av 9. juli 1993 nr. 673 om fredning av Fodnesåsen naturreservat, Nord-Aurdal kommune, Oppland, gjøres følgende endring: Kapittel I nytt annet ledd skal lyde: Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og Miljøverndepartementet sin delegering av 3. november 1988 er forskriften for naturreservatet endret ved Direktoratet for naturforvaltning sitt vedtak den 11. juli 2001. Kapittel II første ledd skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 65/1, 65/4, 66/1, 66/2, 66/27, 68/2, 68/3 og 6, 68/4, 68/5, 70/2 og 3, 71/1 og 71/18. II Endringene trer i kraft straks.

26. juli Nr. 869 2001

Forskrift om fredning og fangst av ferskvannskreps i Steinsfjorden og Tyrifjorden, Hole, Ringerike, Modum og Lier kommuner, Buskerud. Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 26. juli 2001 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 34 og kgl.res av 27. november 1992 nr. 864. Kunngjort 9. august 2001.

§ 1. Fangst av kreps er kun tillatt fra 6. august kl. 18.00 til og med 16. august. Utenom denne perioden er det 27. juli Nr. 871 2001 146 Norsk Lovtidend

forbudt å fange eller drepe kreps, og å bruke, sette ut eller la bli stående redskap som er innrettet til slik fangst.

§ 2. Alle teiner og annen redskap der nett blir benyttet til fangst av kreps, skal ha en minste maskevidde på 21 mm, og trådtykkelse som gjør at lysåpningen på maskene ikke blir mindre enn 20 mm. Redskapen skal være trukket på en slik måte at maskene blir mest mulig kvadratiske.

§ 3. Det er forbudt å benytte froskemannsutstyr ved fangst av kreps.

§ 4. Kreps som er kortere enn 9.5 cm fra pannehornets spiss til enden av halen, må ikke oppbevares, gis bort, selges, kjøpes, mottas, fjernes fra vassdraget eller drepes, men skal settes ut i den del av vannet hvor den er tatt opp. All sortering av kreps skal enten foregå i båten eller ved strandkanten.

§ 5. Det er forbudt å nytte krepseteiner som ikke er merket med registreringsnummer oppført i krepseregisteret. Melding om krepsing med teiner skal skje årlig før fiske tar til, selv om en tidligere har fått tildelt registreringsnummer. Nummer som ikke har vært benyttet på 3 år, blir sløyfet i krepseregisteret. Hvis fiske skal tas opp igjen, må nytt nummer fås tildelt. § 6. Det er ikke tillatt å krepse med mer enn 300 teiner for hver fisker. Teinene skal røktes av den som står registrert som eier. Fra kl. 22.00 til kl. 05.00 er det forbudt å etterse og tømme utsatte krepseteiner. Teiner som ikke er merket med tildelt registreringsnummer, vil bli beslaglagt av oppsynet. § 7. Brudd på disse forskrifter er straffbart, jf. § 49 i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. Forskriften trer i kraft 6. august 2001 og gjelder fram til 6. august 2004 kl. 18.00, og er en videreføring av forskrift fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 8. juli 1998. Forskriften er en innstramming av forskrift av 13. juli 2001 nr. 833 om ferskvannskreps fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning.

27. juli Nr. 870 2001

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R153» i Oppland fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001». Fastsatt av Luftfartstilsynet 27. juli 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 9. august 2001. 1. I området «EN R153» som begrenses av koordinatene 6130N 01030E – 6047N 00935E – 6112N 00854E – 6130N 00850E – (6130N 01030E) og med høydebegrensning fra bakken/vannet til FL 115 inkludert, og fra FL 195 til FL 285 inkludert, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra 5. til 7. september og 10., 11. og 13. september mellom kl. 0915 UTC – 1245 UTC. 2. Unntatt fra flyforbudet er rednings- og ambulanseflyging som gis prioritet. 3. Denne forskrift trer i kraft 5. september 2001 kl. 0915 UTC og gjelder til og med 13. september 2001 kl. 1245 UTC.

27. juli Nr. 871 2001

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R154» i Hordaland, Sogn og Fjordane, Buskerud og Oppland fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001». Fastsatt av Luftfartstilsynet 27. juli 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 9. august 2001. 1. I området «EN R154» som begrenses av koordinatene 6112N 00854E – 6032N 01000E – 6030N 00630E – 6100N 0630E – 6100N 00740E – 6120N 00750E – (6112N 00854E) og med høydebegrensning fra bakken/vannet til ubegrenset høyde, gjelder følgende restriksjoner: 27. juli Nr. 874 2001 147 Norsk Lovtidend

1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra 5. til 7. september og 10., 11., 13. september mellom kl. 0915 UTC – kl. 1245 UTC. 2. Unntatt fra flyforbudet er rednings- og ambulanseflyging som gis prioritet. 3. Denne forskrift trer i kraft 5. september 2001 kl. 0915 UTC og gjelder til og med 13. september 2001 kl. 1245 UTC.

27. juli Nr. 872 2001

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R301» i Nord-Trøndelag fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001». Fastsatt av Luftfartstilsynet 27. juli 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 9. august 2001. 1. I området «EN R301» som begrenses av koordinatene 6515N 01128E – 6515N 01256E – 6405N 01200E – 6414N 01100E – 6426N 01012E – (6515N 01128E) og med høydebegrensning fra bakken/vannet til ubegrenset høyde, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra 5. til 7. september og fra 10. til 13. september mellom kl. 0915 UTC – kl. 1245 UTC. 2. Unntatt fra flyforbudet er rednings- og ambulanseflyging som gis prioritet. 3. Denne forskrift trer i kraft 5. september 2001 kl. 0915 UTC og gjelder til og med 13. september 2001 kl. 1245 UTC.

27. juli Nr. 873 2001

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R302» i Sør-Trøndelag fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001». Fastsatt av Luftfartstilsynet 27. juli 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 9. august 2001. 1. I området «EN R302» som begrenses av koordinatene 6319N 00830E – 6328N 00938E – 6318N 00950E – 6308N 00838E – (6319N 00830E) og med høydebegrensning fra bakken/vannet til FL 85 inkludert, og fra FL 195 og til FL 285 inkludert, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra 5. til 7. september og 10., 11. og 13. september mellom kl. 0915 UTC – kl. 1245 UTC. 2. Unntatt fra flyforbudet er rednings- og ambulanseflyging som gis prioritet. 3. Denne forskrift trer i kraft 5. september 2001 kl. 0915 UTC og gjelder til og med 13. september 2001 kl. 1245 UTC.

27. juli Nr. 874 2001

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R303» i Sør-Trøndelag fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001». Fastsatt av Luftfartstilsynet 27. juli 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 9. august 2001. 1. I området «EN R303» som begrenses av koordinatene 6426N 01012E – 6414N 01100E – 6335N 01015E – 6328N 0938E – 6319N 00830E – 6334N 00800E – 6346N 00800E – (6426N 01012E) 27. juli Nr. 877 2001 148 Norsk Lovtidend

og med høydebegrensning fra bakken/vannet og opp til nedre del av Ørland TMA, gjelder følgende restriksjoner. 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra 5. til 7. september og fra 10. til 13. september mellom kl. 0915 UTC – kl. 1245 UTC. 1.2 Unntatt fra EN R303 er luftrommet innenfor Ørland CTR. 2. Unntatt fra flyforbudet er rednings- og ambulanseflyging som gis prioritet. 3. Denne forskrift trer i kraft 5. september 2001 kl. 0915 UTC og gjelder til og med 13. september 2001 kl. 1245 UTC.

27. juli Nr. 875 2001

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R304» i Sør-Trøndelag fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001». Fastsatt av Luftfartstilsynet 27. juli 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 9. august 2001. 1. I området «EN R304» som begrenses av koordinatene 6426N 01012E – 6414N 01100E – 6335N 01015E – 6328N 00938E – 6319N 00830E – 6334N 00800E – 6346N 00800E – (6426N 01012E) og med høydebegrensning fra FL 195 til FL 285 inkludert, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra 5. til 7. september og fra 10. til 13. september mellom kl. 0915 UTC – kl. 1245 UTC. 2. Unntatt fra flyforbudet er rednings- og ambulanseflyging som gis prioritet. 3. Denne forskrift trer i kraft 5. september 2001 kl. 0915 UTC og gjelder til og med 13. september 2001 kl. 1245 UTC.

27. juli Nr. 876 2001

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R305» i Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001». Fastsatt av Luftfartstilsynet 27. juli 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 9. august 2001. 1. I området «EN R305» som begrenses av koordinatene 6318N 00950E – 6228N 01040E – 6130N 01030E – 6130N 00850E – 6207N 00730E – 6227N 00730E – 6240N 00800E – 6308N 00838E – (6318N 00950E) og med høydebegrensning fra bakken/vannet til ubegrenset høyde, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra 5. til 7. september og 10., 11., 13. september mellom kl. 0915 UTC – kl. 1245 UTC. 2. Unntatt fra flyforbudet er rednings- og ambulanseflyging som gis prioritet. 3. Denne forskrift trer i kraft 5. september 2001 kl. 0915 UTC og gjelder til og med 13. september 2001 kl. 1245 UTC.

27. juli Nr. 877 2001

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R306» i Nord-Trøndelag fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001». Fastsatt av Luftfartstilsynet 27. juli 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 9. august 2001. 27. juli Nr. 879 2001 149 Norsk Lovtidend

1. I området «EN R306» som begrenses av koordinatene 6414N 01100E – 6405N 01200E – 6400N 01200E – 6400N 01044E – (6414N 01100E) og med høydebegrensning fra bakken/vannet til FL 285 inkludert, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra 5. til 7. september og fra 10. til 13. september mellom kl. 0915 UTC – kl. 1245 UTC. 2. Unntatt fra flyforbudet er rednings- og ambulanseflyging som gis prioritet. 3. Denne forskrift trer i kraft 5. september 2001 kl. 0915 UTC og gjelder til og med 13. september 2001 kl. 1245 UTC.

27. juli Nr. 878 2001

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R418» i Nordland fylke under militærøvelse «NATO AIR MEET 2001». Fastsatt av Luftfartstilsynet 27. juli 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 9. august 2001. 1. I området «EN R418» som begrenses av koordinatene 6656N 01300E – 6545N 01140E – 6540N 01135E – 6520N 01135E – 6515N 01128E – 6515N 01256E – 6520N 01300E – 6558N 01300E – 6621N 01320E – 6651N 01435E – (6656N 01300E) og med høydebegrensning fra bakken/vannet til ubegrenset høyde, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra 5. til 7. september og 10., 12., 13. september mellom kl. 0945 UTC – kl. 1145 UTC, og 11. september mellom kl. 0915 UTC – kl. 1115 UTC. 2. Unntatt fra flyforbudet er rednings- og ambulanseflyging som gis prioritet. 3. Denne forskrift trer i kraft 5. september 2001 kl. 0945 UTC og gjelder til og med 13. september 2001 kl. 1145 UTC.

27. juli Nr. 879 2001

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R419» i Nordland fylke under militærøvelsen «NATO AIR MEET 2001». Fastsatt av Luftfartstilsynet 27. juli 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 9. august 2001. 1. I området «EN R419» som begrenses av koordinatene 6611N 01311E – 6551N 01340E – 6515N 01325E – 6515N 01256E – 6520N 01300E – 6558N 01300E – (6611N 01311E) og med høydebegrensning fra bakken/vannet til FL 195 inkludert, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder 6. og 12. september mellom kl. 0945 UTC – kl. 1145 UTC. 2. Unntatt fra flyforbudet er rednings- og ambulanseflyging som gis prioritet. 3. Denne forskrift trer i kraft 6. september 2001 kl. 0945 UTC og gjelder til 12. september kl. 1145 UTC. 20. juni Nr. 897 2001 150 Norsk Lovtidend

31. juli Nr. 880 2001

Forskrift om midlertidig restriksjonsområde «EN R156» i forbindelse med båtløp i Oslofjorden, Oslo. Fastsatt av Luftfartstilsynet 31. juli 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 9. august 2001. 1. Med virkning fra 12. august kl. 0700 UTC til kl. 1500 UTC er all flyging forbudt i området som dekkes av sirkel med sentrum i N59,53,38 – E10,41,36 (Dyna Fyr) med radius 5 NM fra bakken/vannet opp til 1500 FT. 2. Det kan søkes om dispensasjon fra flygeforbudet til Luftfartstilsynet. En slik søknad må være innkommet Luftfartstilsynet innen 3. august 2001. Unntatt fra forbudet i punkt 1 er fly/helikoptre i søk- og redningsoppdrag. 3. Denne forskrift trer i kraft 12. august 2001 kl. 0700 UTC og gjelder til 12. august 2001 kl. 1500 UTC.

18. juni Nr. 896 2001

Forskrift om bruk av motorfartøy på Glomma, Fet kommune, Akershus. Fastsatt av Fet kommunestyre 18. juni 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4. Kunngjort 16. august 2001. På Glomma i området mellom Nordre Øyeren Naturreservat og gamle Fetsund bru er høyeste tillatte hastighet for motorfartøyer 5 knop. Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato.

20. juni Nr. 897 2001

Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger/tradisjonelle ferdselsårer i Deanu gielda – Tana kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 20. juni 2001 med hjemmel i forskrift av 28. juli 1989 nr. 749 om bruk av motorkjøretøy på barmark langs tradisjonelle ferdselsårer, Finnmark, jf. lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a. Kunngjort 16. august 2001. § 1. Bruk av motorkjøretøy på barmark er tillatt langs følgende traktorveger/tradisjonelle ferdselsårer i Deanu gielda – Tana kommune i forbindelse med transport til hytter og i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking: Løype 1: Sirma – Stuorra Illis Fra enden av jordbruksvegen i Sirma, etter etablert traktorspor vest for høyde 245, derfra nordover vest for høyde 370 på Urroaivi, videre nordover vest for vatn 302 moh., over Njoaskeoaivi og nordøstover vest for høyde 323, fram til elvemøte mellom Gurtrejohka og Deavkehanjohka. Derfra over elva østover over Garpejohka og nord- og nordvestover parallelt med Garpejohka til Illisrappat, derfra mot nordøst øst for høyde 357 på Maddemusalas og mot nord over Gaskalas til kommunegrensa på Stuorra Illis. Løype 2: Galdujohka – Saddumiellevuovdi Fra E6 ved Galdujohka (nord for Storfossen camping), etter etablert traktorspor på vestsiden av Galdujohka, videre øst for Garcujávri og sørvest for Fallenjoaskjávri, nordvest til Ciikujohka og nordvest og senere vestover til endepunktet i Saddumiellevuovdi. Løypen er kun åpen for motorkjøretøy med totalvekt under 2000 kg. Løype 3: Masjok – Spierkuvárri Fra vegen i Masjokdalen langs traktorvegen sørvestover over Spierkuvárri fram til bekken vest for Spierkuvárri. Løypen er kun åpen for motorkjøretøy med totalvekt under 3000 kg. Løype 4: Austertana – 1 km sør for Boatka i Hanadalen Fra vegende i Hanadalen (Austertana) langs traktorspor til 1 km sør for Boatka. Løype 5: Luftjokdalen – Hanajávri Fra enden av jordbruksvei, Nordre Luftjok, følger vestsiden av Hanajohka til elveutløpet fra Stuorra Hanajávri (sørenden). 22. juni Nr. 898 2001 151 Norsk Lovtidend

§ 2. Løypene skal være merket og skiltet i terrenget på en slik måte at det klart går fram hvor løypetraseen går og hvor den slutter. Det er ikke tillatt å kjøre utenfor den fastsatte traseen. § 3. Løypene er åpen for kjøring i tidsrommet f.o.m. 15. juli t.o.m. 15. september. § 4. Denne forskrift trer i kraft straks.

22. juni Nr. 898 2001

Vedtak om endringer i distriktsinndelingen mv. i politi- og lensmannsetaten. Fastsatt ved kgl.res. 22. juni 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 16 første ledd. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 16. august 2001. I 1. Følgende 44 politidistrikter med politimesterembeter nedlegges: Moss, Fredrikstad, Halden, Sarpsborg, Follo, Østerdal, Kongsvinger, Hamar, Drammen, Kongsberg, Nord- Jarlsberg, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Notodden, Rjukan, Skien, Telemark, Kragerø, Arendal, Kristiansand, Vest-Agder, Stavanger, Rogaland, Haugesund, Hardanger, Hordaland, Bergen, Sogn, Fjordane, Nord-Møre, Romsdal, Uttrøndelag, Trondheim, Inntrøndelag, Namdal, Helgeland, Rana, Narvik, Lofoten og Vesterålen, Senja, Vardø, Vadsø og Sør-Varanger. 2. Politimestrene i embetene som nedlegges, løses fra sine embetsfunksjoner. II Følgende 17 nye politidistrikter med politimesterembeter opprettes: 1. Østfold med politidistriktsledelsen lokalisert til Sarpsborg. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Moss, Våler, Rygge, Råde, Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Hvaler, Halden, Aremark, Marker og Rømskog. 2. Follo med politidistriktsledelsen lokalisert til Ski. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Hobøl, Spydeberg, Skiptvedt, Askim, Trøgstad, Eidsberg, Enebakk, Vestby, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård og Ski. 3. Hedmark med politidistriktsledelsen lokalisert til Hamar. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga, Os, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Åmot, Trysil, Ringsaker, Hamar, Løten, Elverum, Stange, Våler, Nord-Odal, Åsnes, Grue, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. 4. Søndre Buskerud med politidistriktsledelsen lokalisert til Drammen. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Rollag, Flesberg, Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik. 5. Vestfold med politiledelsen lokalisert til Tønsberg. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Hof, Holmestrand, Lardal, Ramnes, Våle, Borre, Andebu, Stokke, Tønsberg, Tjøme, Nøtterøy, Sandefjord og Larvik. 6. Telemark med politiledelsen lokalisert til Skien. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Vinje, Tinn, Tokke, Kviteseid, Seljord, Hjartdal, Notodden, Kviteseid, Bø, Sauherad, Nome, Fyresdal, Nissedal, Drangedal, Skien, Siljan, Porsgrunn, Bamble og Kragerø. 7. Agder med politidistriktsledelsen lokalisert til Kristiansand. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Åmli, Froland, Vegårdshei, Gjerstad, Risør, Arendal, Grimstad, Lillesand, Birkenes, Kristiansand, Vennesla, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal, Hægebostad, Audnedal, Marnardal, Iveland, Evje og Hornes, Åseral, Bygland, Valle og Bykle. 8. Rogaland med politidistriktsledelsen lokalisert til Stavanger. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Soknedal, Lund, Eigersund, Hå, Bjerkreim, Sirdal, Gjesdal, Time, Klepp, Sola, Sandnes, Forsand, Hjelmeland, Strand, Stavanger, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy og Finnøy. 9. Hordaland med politidistriktsledelsen lokalisert til Bergen. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Solund, Gulen, Masfjorden, Modalen, Fedje, Austrheim, Lindås, Meland, Radøy, Øygarden, Askøy, Bergen, Osterøy, Vaksdal, Voss, Granvin, Ulvik, Kvam, Samnanger, Fusa, Os, Sund, Austevoll og Tysnes. 10. Haugaland med politidistriktsledelsen lokalisert til Haugesund. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Utsira, Karmøy, Bokn, Tysvær, Haugesund, Vindafjord, Suldal, Sauda, Bømlo, Stord, Fitjar, Sveio, Ølen og Etne. 11. Sogn og Fjordane med politidistriktsledelsen lokalisert til Florø. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Selje, Vanylven, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Luster, Jølster, Gloppen, Bremanger, Flora, Askvoll, Naustdal, Førde, Fjaler, Gaular, Hyllestad, Høyanger, Balestrand, Vik, Aurdal, Lærdal, Leikanger, Sogndal og Årdal. 12. Nordmøre og Romsdal med politidistriktsledelsen lokalisert til Kristiansund. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Smøla, Tustna, Aure, Halsa, Surnadal, Rindal, Sunndal, Tingvoll, Kristiansund, Frei, Averøy, Eide, Gjemnes, Nesset, Rauma, Molde, Fræna, Aukra, Midsund og Sandøy. 13. Sør-Trøndelag med politidistriktsledelsen lokalisert til Trondheim. Dets geografiske ansvarsområde er 28. juni Nr. 899 2001 152 Norsk Lovtidend

kommunene Åfjord, Bjugn, Frøya, Ørland, Rissa, Hitra, Agdenes, Hemne, Snillfjord, Orkdal, Skaun, Trondheim, Klæbu, Malvik, Selbu, Tydal, Holtålen, Røros, Midtre Gauldal, Rennebu, Oppdal, Meldal og Melhus. 14. Nord-Trøndelag med politidistriktsledelsen lokalisert til Steinkjer. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Bindal, Leka, Vikna, Nærøy, Fosnes, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Grong, Snåsa, Overhalla, Namsos, Namdalseid, Flatanger, Osen, Roan, Verran, Steinkjer, Inderøy, Mosvik, Leksvik, Verdal, Levanger og Frosta. 15. Helgeland med politidistriktsledelsen lokalisert til Mosjøen. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Træna, Lurøy, Nesna, Rana, Hemnes, Leirfjord, Dønna, Herøy, Alstahaug, Vega, Vefsn, Vevelstad, Brønnøy, Sømna, Grane og Hattfjelldal. 16. Midtre Hålogaland med politidistriktsledelsen lokalisert til Harstad. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Andøy, Bjarkøy, Ibestad, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Harstad, Kvæfjord, Øksnes, Sortland, Bø, Hadsel, Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen og Tysfjord. 17. Østfinnmark med politidistriktsledelsen lokalisert til Kirkenes. Dets geografiske ansvarsområde er kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Gamvik og Lebesby. III Det gjøres følgende endringer knyttet til 6 andre politidistrikter: 1. Det geografiske ansvarsområdet for Romerike politidistrikt med politimesterembete endres til å omfatte kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Ullensaker, Nes, Nittedal, Gjerdrum, Skedsmo, Sørum, Lørenskog, Rælingen, Fet og Aurskog-Høland. 2. Det geografiske ansvarsområdet for Vestoppland politidistrikt med politimesterembete endres til å omfatte kommunene Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Etnedal, Nordre Land, Gjøvik, Søndre Land, Vestre Toten, Østre Toten, Gran og Lunner, 3. Ringerike politidistrikt med politimesterembete endrer navn til Nordre Buskerud politidistrikt. Det geografiske ansvarsområdet er kommunene Hemsedal, Hol, Ål, Gol, Nes, Flå, Nore og Uvdal, Sigdal, Krødsherad, Modum, Hole, Ringerike og Jevnaker. 4. Det geografiske ansvarsområdet for Sunnmøre politidistrikt med politimesterembete endres til å omfatte kommunene Haram, Vestnes, Giske, Ålesund, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Ørsta, Volda, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Giske og Sula. 5. Bodø politidistrikt med politimesterembete endrer navn til Salten politidistrikt. Det geografiske ansvarsområdet er kommunene Hamarøy, Steigen, Sørfold, Værøy, Røst, Bodø, Fauske, Skjerstad, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Meløy og Rødøy. 6. Det geografiske ansvarsområdet for Troms politidistrikt med politimesterembete endres til å omfatte kommunene Skjervøy, Kvænangen, Nordreisa, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Kåfjord, Storfjord, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy, Dyrøy og Sørreisa. IV Vedtakene i den kongelige resolusjonen her trer i kraft 1. januar 2002.

28. juni Nr. 899 2001

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Østre Toten, Oppland. Fastsatt av Østre Toten kommunestyre 28. juni 2001 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 og § 52a jf. forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 5 og § 9. Kunngjort 16. august 2001. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av avløpsvann fra bolig- og fritidsenheter med innlagt vann i Østre Toten kommune hvor utslippet ikke overstiger 15 PE (se definisjon i forskrift T-1331), forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg. § 2. Definisjoner Med avløpsvann menes i denne forskriften avløp fra vannklosett, kjøkken bad, vaskerom eller lignende. Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. Med åpne vannkilder menes bekk, elv, dam som normalt ikke periodevis er tørr. Som utslipp regnes også avløp ført til tett tank. Med effluent menes det utgående avløpsvannet etter siste rensetrinn. § 3. Utslippstillatelse Etablering av utslipp av avløpsvann fra bolig- og/eller fritidsbebyggelse som omfattes av § 1 og § 2 kan i henhold 28. juni Nr. 899 2001 153 Norsk Lovtidend til avløpsforskriften (T-1331), forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 4 gis på grunnlag av søknad til kommunen i samsvar med plan- og bygningslovens § 93 bokstav a, § 93 b, § 94 og § 98. Reglene i første ledd gjelder også ved rehabilitering av eksisterende avløpsanlegg, samt når utslipp økes vesentlig. Som vesentlig økning regnes blant annet innlegging av vann og installering av vannklosett. Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at søknad er sendt kommunen, eller hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, faller retten til å etablere utslipp bort. Dersom utslipp fortsatt er aktuelt, må ny søknad sendes inn. § 4. Generelle utslippsregler Anleggene skal dimensjoneres, bygges i samsvar med veiledningen til forskrift T-1262, forskrift av 8. juli 1992 nr. 519 om utslipp fra separate avløpsanlegg og/eller som beskrevet i VA Miljøblad eller andre løsninger som oppfattes som preaksepterte. Kommunen kan godkjenne andre løsninger enn de som er beskrevet i veiledningen hvis det kan sannsynliggjøres at dette ikke fører til økt forurensing. Kommunen kan kreve at utslippstillatelsen skal behandles i henhold til reglene i forskrift av 11. juli 1983 nr. 1328 om saksbehandling etter forurensingsloven før tillatelse kan gis. § 5. Avløpsanlegg med direkte utslipp For avløpsrenseanlegg som har utslipp direkte til åpen vannkilde gjelder følgende: – Effluenten skal tilfredsstille følgende krav: – Langtidsgrenser: BOF7 < 20 mg/l Tot P < 1 mg/l – Ukegrenser: BOF7 < 40 mg/l Tot P < 2 mg/l – Anlegget skal være klargjort for prøvetaking. Kommunen kan kreve skjerpede krav eller krav til tileggsparametre for å ivareta målsetting i kommuneplanen eller som definert for spesielle områder i kommuneplanen. § 6. Tilsyn Eieren av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at anleggets renseevne ikke forringes. Østre Toten kommune fører tilsyn med at denne forskrift følges. § 7. Saksbehandlings- og kontrollgebyrer Det kan kreves engangsgebyr for all saksbehandling hjemlet i denne forskrift og årsgebyr for å dekke kommunens utgifter til kontroll og tilsyn med mindre avløpsanlegg i Østre Toten kommune. Eventuelle gebyrer fastsettes årlig av Kommunestyret og framkommer i gebyrregulativet. Det kan søkes om fritak for anlegg som midlertidig ikke er i drift. § 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

Kommentar til forskrift: § 1 PE er definert i forskrift T-1331, forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 2. Her er PE definert i forhold til det biokjemiske oksygenforbruket, dette fører til at 15 PE i lokal forskrift tilsvarer utslipp fra ca 22 personer (1 PE er lik et biokjemisk oksygenforbruk på 60 gram O2 per døgn (BOF5 ). § 3 Utslippstillatelse gis ikke uten søknad. Søknaden skal være i samsvar med plan- og bygningslovens krav til tiltak der det stilles krav til ansvarlig søker, Prosjekterende og utførende og krav om nabovarsel. § 4 I utgangspunktet regnes infiltrasjonsanlegg etter den gamle forskriften og anlegg beskrevet av VA/Miljøblad som preaksepterte løsninger. Men kommunen kan godkjenne andre løsninger hvis det kan gis god dokumentasjon på at anlegget vil fungere. § 5 Utslippsgrensene i er hentet fra den nå utgåtte forskriften om utslipp fra minirenseanlegg (TA 1403). For fosfor tilsvarer det en renseeffekt på ca 90%. Det er naturlig å ha slike krav fordi VA miljøblad snart kommer med beskrivelse av våtmarksanlegg som normalt har utslipp til vann. Da vil dette regnes som en preakseptert løsning som det må stilles krav til. Ved utslipp til sterkt belastede resipienter kan kommunen skjerpe utslippsgrensene for å ivareta hensynet til resipienten. § 6 Det er åpning for at spesielle løsninger blir tatt i bruk og da er det viktig at anleggseier er bevisst på om anlegget krever oppfølging. Spesielle løsninger kan også få andre krav til oppfølging og innrapportering slik at kommunen er sikret at utslippet ikke fører til skader eller ulemper jf. forurensingsloven § 16. § 7 Saksbehandlingsgebyrer kan fastsettes av kommunestyret. Eventuelle gebyrer må settes slik at de samlet sett ikke overstiger kommunens kostnader med saksbehandling og kontroll etter denne forskrift. 12. juli Nr. 901 2001 154 Norsk Lovtidend

5. juli Nr. 900 2001

Forskrift om minsteareal for felling av rådyr i Eidskog kommune, Hedmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark 5. juli 2001 med hjemmel i forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 10. Kunngjort 16. august 2001. Minstearealet for rådyr i Eidskog kommune fastsettes til 1.000 dekar.

12. juli Nr. 901 2001

Forskrift om fredning av Sogn politimesterbolig, Leikanger kommune, Sogn og Fjordane. Fastsatt av Riksantikvaren 12. juli 2001 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15, jf. forskrift av 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Kunngjort 16. august 2001. I. Omfang Fredningen omfatter Sogn politimesterbolig med garasje, Skrivarvegen 4, gnr./bnr.: 15/26, Leikanger kommune. Fredningen gjelder bygningenes interiør og eksteriør. Interiøret, omfatter innvendig hovedstruktur (rominndeling) og arkitektoniske detaljer (dører, vinduer, listverk, overflater, dekor etc), samt fast innredning. Bygningene er merket av på kart,1 datert 31. mai 2001 og påført Riksantikvarens stempel. Kart og forskrift om fredning skal oppbevares hos Riksantikvaren, Sogn- og Fjordane fylkeskommune og eier. 1 Kart utelatt. II. Formålet med fredningen Formålet med fredningen er primært å bevare anleggets arkitektoniske kvaliteter. Så rendyrket 30-talls funksjonalisme er sjeldent utenfor de store byene i Norge. Anleggets beliggenhet fører til økt verneverdi. En konservativ forvaltning og godt vedlikehold av boligen gjør at autentisiteten er svært høy. Formålet med fredningen er å bevare denne autentisiteten slik at politimesterboligen forblir en god kilde til norsk, funksjonalistisk arkitektur i tre. Ut over det arkitektoniske er politimesterboligen verdifull som en sen utgave av embedsmannsboligen. Bygningen har som politimesterbolig hatt en offisiell funksjon som gjør at bygningen er mer sentral i lokalmiljøet enn en privat villa. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering som fasadeløsning, dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Formålet med fredningen av bygningenes interiør er å bevare rominndelingen, samt opprinnelige bygningsdeler og overflater. Tilbakeføringer til opprinnelige løsninger og overflater der disse senere er endret, kan være i tråd med fredningens intensjon, men må i hvert enkelt tilfelle behandles av forvaltningsmyndighet som en dispensasjonssak etter kulturminneloven. III. Fredningsbestemmelser 1. Det er ikke tillatt å rive bygningene eller deler av dem. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5. 3. Utskiftning av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør eller bygningenes interiør som omfattes av fredningen, er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5. 4. Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer der det er foretatt endringer i senere tid, kan gjennomføres dersom det kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse fra antikvarisk myndighet. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til denne forskrifts spesielle fredningsbestemmelser. IV. Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten, jf. punkt V, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a. V. Myndighet Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. 6. aug. Nr. 903 2001 155 Norsk Lovtidend

VI. Sanksjoner Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av kulturminneloven kan straffes med bøter eller fengsel, jf. kulturminneloven § 27. VII. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks.

25. juli Nr. 902 2001

Forskrift om minsteareal som grunnlag for tildeling av elg, Levanger, Lierne, Overhalla og Vikna kommuner, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 25. juli 2001 med hjemmel i forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 10 bokstav a. Kunngjort 16. august 2001. I Følgende minsteareal er fastsatt: Levanger kommune: 1.500 dekar for område 1, 4.000 dekar for område 2 og 10.000 dekar for område 3, jf. kart.1

Lierne kommune: 4.000 dekar for område 1, 6.000 dekar for område 2, 8.000 dekar for område 3 og 10.000 dekar for område 4, jf. kart.1 Overhalla kommune: 1.000 dekar for område 1, 2.000 dekar for område 2 og 4, 3.000 dekar for område 3 og 6.000 dekar for område 4, jf. kart.1 Vikna kommune: 2.000 dekar. 1 Kart utelatt.

II De til nå gjeldende forskrifter for ovennevnte kommuner og art oppheves. III Denne forskrift trer i kraft straks.

6. aug. Nr. 903 2001

Forskrift om båndtvang for hund, Lindesnes kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Lindesnes kommunestyre 28. juni 2001 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 annet ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 6. august 2001. Kunngjort 16. august 2001. § 1. I tiden fra og med 1. april til og med 31. oktober plikter eier eller innehaver av hund i Lindesnes kommune å holde hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. § 2. Bestemmelsen i § 1 gjelder ikke for: a) dressert bufehund når det brukes til å vokte/gjete bufe. b) tjenestehund i aktiv tjeneste eller under trening. c) jakthund under utøvelse av lovlig jakt, samt jakthundprøver og trening av jakthunder på områder hvor trening er tillatt. Bestemmelsen i første ledd unntar ikke fra bestemmelser gitt i lov om viltet eller med hjemmel i lov om viltet. § 3. Brudd på denne forskrift er straffbart.

§ 4. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 20. september 1948 om bandtvang for hund i Spangereid, forskrift av 22. juli 1949 nr. 1 om båndtvang for hund, Vigmostad kommune, Aust-Agder og forskrift av 17. september 1946 nr. 1 om båndtvang, Sør-Audnedal kommune, Aust-Agder. 8. aug. Nr. 906 2001 156 Norsk Lovtidend

6. aug. Nr. 904 2001

Forskrift om opphevelse av forskrift om båndtvang for hund, Froland kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Froland kommunestyre 28. juni 2001 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 annet ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 6. august 2001. Kunngjort 16. august 2001. Forskrift av 12. oktober 1989 nr. 1069 om bandtvang for hund, Froland kommune, Aust-Agder, oppheves. Forskrift av 23. april 1948 nr. 2 om båndtvang for hund, Mykland kommune, Aust-Agder, oppheves. Vedtaket trer i kraft straks.

6. aug. Nr. 905 2001

Forskrift om utvida bandtvang for hund, Haram kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Haram kommunestyre 28. juni 2001 med heimel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om skade på bufe ved hund m.v. § 3 andre ledd. Stadfesta av Landbruksdepartementet 6. august 2001. Kunngjort 16. august 2001. § 1. I Haram kommune pliktar eigar eller brukar av hund å halda hunden i band eller forsvarleg innegjerda eller innestengt heile året, med unnatak av i utmark på fastlandsdelen av kommunen. Unnataket gjeld likevel ikkje i tida frå og med 20. april til og med 31. oktober. § 2. Pålegga i § 1 gjeld ikkje for: a) dressert bufehund som vert nytta til å vakta/gjeta bufe, b) tenestehund i aktiv teneste eller trening, c) jakthundar som under lovleg jakt er følgt av eigar eller innehavar, under jakthundprøver og trening av jakthundar der slik trening er tillate. § 3. Brot på denne føresegna er straffbart. § 4. Denne føresegna trer i kraft straks. Frå samme tid vert føresegn av 9. juli 1966 nr. 1 om bandtvang for hund, Haram kommune, Møre og Romsdal, oppheva.

8. aug. Nr. 906 2001

Forskrift om politivedtekt, Dyrøy kommune, Troms. Fastsatt av Dyrøy kommunestyre 14. mai 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 8. august 2001. Kunngjort 16. august 2001. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.

§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue o.l. 8. aug. Nr. 906 2001 157 Norsk Lovtidend

2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. Kapittel IV. Hindre tilgrising § 15. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. § 16. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel V. Offentlige anlegg § 17. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. 8. aug. Nr. 907 2001 158 Norsk Lovtidend

Kapittel VI. Dyr § 18. Husdyr m.m. Det er forbudt å la bufe gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Bestemmelsen gjelder ikke stier og strender, samt mindre kommunale veier som ikke blir holdt åpne hele året i beiteområder utenfor tettbygd strøk/områder uten helårsbosetting. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. § 19. Farlige hunder Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr på offentlig sted, skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv. § 20. Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted er det forbudt å la tispe gå løs i løpetiden. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. § 21. Salg, avliving o.a. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 19 og § 20. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. Kapittel VII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 22. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 23. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel VIII. Barn § 24. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel IX. Forskjellige bestemmelser § 25. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 26. Straff Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 27. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 9. oktober 1973 nr. 3494 om politivedtekt, Dyrøy kommune, Troms.

8. aug. Nr. 907 2001

Forskrift om midlertidig restriksjonsområde EN R-157 i forbindelse med Det kongelige bryllup, Asker kommune, Akershus. Fastsatt av Luftfartstilsynet 8. august 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og delegeringsvedtak av 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 16. august 2001. 9. aug. Nr. 909 2001 159 Norsk Lovtidend

1. Med virkning fra 23. august kl. 1430 UTC til kl. 2200 UTC er all flygning forbudt i området som dekkes av sirkel med sentrum i 595115N 0102605E (dvs. Kongeparets bolig på Skaugum) med radius 1 NM fra bakken opp til underliggende flate av Oslo TMA. Det gjøres oppmerksom på at det er en 2 timers tidsdifferanse mellom UTC og lokal tid, slik at kl. 1430 UTC er kl. 1630 lokal tid. 2. Det kan søkes om dispensasjon fra flygeforbudet til Luftfartstilsynet. En slik søknad må være innkommet Luftfartstilsynet 1 uke før forbudet inntrer. Unntatt fra forbudet i punkt 1 er fly/helikoptre i søk og redningsoppdrag. 3. Denne forskrift trer i kraft 23. august 2001 kl. 1430 UTC og gjelder til og med 23. august 2001 kl. 2200 UTC.

8. aug. Nr. 908 2001

Forskrift om midlertidig restriksjonsområde EN R-158 i forbindelse med Det kongelige bryllup, Oslo kommune, Oslo. Fastsatt av Luftfartstilsynet 8. august 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og delegeringsvedtak av 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 16. august 2001. 1. Med virkning fra 24. til 26. august kl. 0500 UTC til kl. 2200 UTC alle dager er all flygning forbudt i området som begrenses av koordinatene: 594400N 0103000E – 595000N 0101600E – 595700N 0103000E – 595800N 0103500E – 595800N 0110000E – 594400N 0104500E (dvs. deler av Oslo/Akershus) fra bakken/vannet opp til underliggende flate av Oslo TMA. Det gjøres oppmerksom på at det er en 2 timers tidsdifferanse mellom UTC og lokal tid, slik at kl. 0500 UTC er kl. 0700 lokal tid. 2. Det kan søkes om dispensasjon fra flygeforbudet til Luftfartstilsynet. En slik søknad må være innkommet Luftfartstilsynet 1 uke før forbudet inntrer. Unntatt fra forbudet i punkt 1 er fly/helikoptre i søk og redningsoppdrag. 3. Denne forskrift trer i kraft 24. august 2001 kl. 0500 UTC og gjelder til og med 26. august 2001 kl. 2200 UTC.

9. aug. Nr. 909 2001

Forskrift om opphevelse av forskrift om regulering av fiske med snurrevad – stenging av område på kysten av Finnmark innenfor 4 N mil av grunnlinjene, Finnmark. Fastsatt av Fiskeridirektøren 9. august 2001 med hjemmel i forskrift av 7. mai 1985 nr. 992 om tiltak for bevaring av ungfisk § 3, § 4 og § 6. Kunngjort 16. august 2001. I Forskrift av 12. juni 1995 nr. 4128 om regulering av fiske med snurrevad – stenging av område på kysten av Finnmark innenfor 4 N mil av grunnlinjene oppheves. II Denne forskrift trer i kraft straks.

Rettelser. Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 2/2001 s. 90 (i forskrift av 7. mai 2001 nr. 488 om fartsbegrensninger på 5 knop i Kragerø havnedistrikt, sjøkart nr. 6, Kragerø kommune, Telemark). § 4 første ledd fra c) skal lyde: c) fartøyer i sjøredningstjenesten, hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget. § 5 sist i forskriften skal være § 7. § 7 første ledd skal lyde: Forskriften trer i kraft 1. juni 2001.

______Utgiver: Justis- og politidepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2001-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 1998 9 592 Forskrift nr. 791 1 1998 14 837 Forskrift nr. 1273 2 2000 13 816 Forskrift nr. 1601 1 2001 2 90 Forskrift nr. 488 3 B-blad Returadresse: Lovdata Postboks 41 Sentrum NO-0101 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas hjemmesider (www.lovdata.no).

Med post: Norsk Lovtidend Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas hjemmesider.

Norge Norden Verden Abonnement koster for Avd I kr 820 kr 1180 kr 1340 Avd. I og II kr 1030 kr 1570 kr 1810

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas hjemmesider – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På de samme sidene finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo

Tlf. 23 35 60 00 Fax 23 35 60 01 E-post: [email protected]

Falch AS, Oslo. 09.2001. ISSN 0333-0761 2001203