DOCSLIB.ORG

Statskog 2006 DP1.Indd

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Statskog 2006 DP1.Indd Statskog 2006, DP1. Vedlegg til NINA rapp. 278 Troms Skjervøy Karlsøy Innervikselva Tverrfjorden Skjervøy Karlsøy Gjøvarden Kvænangen Oksfjorddalen Vaddas Nordbotnflata Abojohka Tromsø Rødbergan Njemenjaikojohka Lyngen Nordreisa Lindovara Tromsø Breivikelva-Nymoen Lenvik Kåfjord Puntadalen Berg Ostervatnet - Leirdalen Haski Jammerdal - Bærdal Torsken Trolldalen - Kaperdalen Berg Lenvik Storfjord Tromdalen Balsfjord Heggdalen Lavka-Dalmunningen Torsken Mortenelva Leirfallbekken Veltvatnet Vassdalen Stordalen Skjelbekken Sørreisa Skardet Tranøy Jøvik Skjeggfjellet Tverrelvdalen Alappmoen Dyrøy Revelva Målselv Devdislia Rydningtverrelva Dødesskogen Bjarkøy Salangen Sørkletten Sanddalen-Divielva Storøya Blåberget Ibestad Rydningtverrelvlia Nylund Lavangen Bardu Harstad Gratangen Sarevuopmi Sørdalen Skånland Leina - Maisa Blåfjell Ramneberget Lavangsvatnet nord Verneforslag Eksisterende Verneforslag verneområder Rike løvskoger Fylkesgrense Omr uten ± verneverdi Kommunegrense 6NDUGHW 5HIHUDQVHGDWD )\ONH7URPV 3URVMHNWWLOK¡ULJKHW6WDWVNRJ'3 .RPPXQH%DOVIMRUG ,QYHQW¡U**$5 .DUWEODG,, 'DWRIHOWUHJ 8701 $UHDOGDD +RKPRK 9HJHWDVMRQVRQH0HOORPERUHDO $UHDOGDD 9HJHWDVMRQVHNVMRQ2&2YHUJDQJVVHNVMRQ 6DPPHQGUDJ 9HUQHIRUVODJHW6NDUGHWEH¿QQHUVHJSn¡VWVLGHQDY)MHOOIU¡VYDWQHWFDNPIUD6NMROGL%DOVIMRUGNRPPXQH7URPVI\ONH 2PUnGHWHUHWIRUKROGVYLVVWRUWRJYHODUURQGHUWRJURPPHUHQPDUNHUWXGDOPHGWRVNRJNOHGWHOLVLGHUHNVSRQHUWPRWQRUG RJV¡U9HUQHIRUVODJHWVSHQQHUIUDVWUDQGVRQHQYHG)MHOOIU¡VYDQQHWSnPRKWLORYHUVNRJJUHQVDSnPRKRJ IDYQHUVWRUYDULDVMRQLEnGHYHJHWDVMRQVW\SHUQDW\UW\SHURJWRSRJUD¿$YYLNWLJHQDWXUW\SHUVRPEOHUHJLVWUHUWRJGH¿QHUW VRPNMHUQHRPUnGHUNDQQHYQHVULNP\UULNVXPSVNRJV¡UYHQGWEHUJRJUDVPDUNJUnRUKHJJHVNRJNDONVNRJRJJDPPHO EDUVNRJ'HWHUK¡\WLQQVODJDYULNHYHJHWDVMRQVW\SHU7RWDOWVHWWXWJM¡ULPLGOHUWLGGHGH¿QHUWHNMHUQHRPUnGHQHEDUHPLQGUH DUHDOHUDYYHUQHIRUVODJHW,WLOOHJJHUWLOVWDQGHQRJXWIRUPLQJHQLNMHUQHRPUnGHQHVWRUWVHWWPLQGUHWLOPLGGHOVJRGPHGNXQ HWWDYWLRPUnGHUYXUGHUWVRPVY UWYLNWLJ'HWWHHUHQIULVNIXUXVNRJSnQRUG¡VWVLGHQDY)MHOOIU¡VYDWQHWPHGVSUHGWHIXUXHU LULNHEDNNHP\UVLJRJK¡JVWDXGHVNRJRJHQIRUHNRPVWDYPDULVNR6NRJWLOVWDQGHQJHQHUHOWLRPUnGHWHUJMHQQRPJnHQGH XQJWLOPLGGHODOGUHQGHPHGNXQInRJVPnSDUWLHUPHGHOGUHIXUXVNRJ(WSDUWLPHGVWRUYRNVWK¡\SURGXNWLYIXUXVNRJPHG GLPHQVMRQHURYHUPHWHUHQLEU\VWK¡\GHGLHPHWHUYHGVWUDQGHQDY)MHOOIU¡VYDWQHWYDUGHQPHVWJURYYRNVWHIXUXVNRJHQL RPUnGHW$YHOHPHQWHUYLNWLJHIRUELRORJLVNPDQJIROGLVNRJ¿QQHVGHWVSUHGWPHGJDPOHIXUXHUJDGGRJO JHUVDPWQRHQ HOGUHEM¡UNHURJK¡JVWXEEHUDYEM¡UNPHQVDQGUHWUHVODJHUOLWHUHSUHVHVQWHUW'HWHUNXQInRJVPnSDUWLHUDYRPUnGHW VRPKDUELRORJLVNJDPPHOVNRJPHGNRQVHQWUDVMRQHUDYHOHPHQWHU9HG6LJXUGKROD¿QQHVVNULQQIXUXP\UVNRJPHGJRG DOGHUVVSUHGQLQJRJIRUHNRPVWDYJDPOHWU URJQRHG¡GYHG7RWDOWEOHU¡GOLVWHDUWHUUHJLVWUHUWDOOHLNDWHJRUL³Q UWUXHW´ 17 $YGLVVHYDU¿UHVNRJDUWHU 6NHOHWRFXWLVOHQLVIXUXVRWEHJHUUXVWGRJJQnORJPDULVNR PHQSRWHQVLDOHWIRUU¡GOLVWHGH PDUNOHYHQGHVRSSLSDUWLHQHPHGNDONULNVNRJYXUGHUHVVRPVWRUW,WLOOHJJEOHWUHNDUSODQWHUNQ\WWHWWLOULNP\USnYLVW%UX GHVSRUHJXOXOORJELWWHUV¡WH )RUGLRPUnGHWEH¿QQHUVHJLHQUHJLRQPHGJRGIRUHNRPVWDYNDONLEHUJHWYXUGHUHVGHULNHYHJHWDVMRQVW\SHQHVRPW\ SLVNH2JVnPHGKHQV\QWLOVNRJWLOVWDQGPHGXQJEM¡UNHVNRJPHGLQQVODJDYIXUXHOHPHQWHUVRPGRPLQHUHQGHWLOVWDQG YXUGHUHVRPUnGHWnY UHUHSUHVHQWDWLYWIRUUHJLRQHQ8QQWDNHWNDQY UHGHQODYHUHOLJJHQGHK¡\SURGXNWLYHIXUXVNRJHQ PHGLQQVODJDYJDPOHJURYHWU UYHGEUHGGHQWLO)MHOOIU¡VYDWQHW 6DPOHWVHWWYXUGHUHV6NDUGHWYHUQHIRUVODJVRPUHJLRQDOWYHUGLIXOOW )HOWDUEHLG )HOWDUEHLGHWEOHXWI¡UWDYWRSHUVRQHULO¡SHWDYHQRJHQKDOYGDJ RJPHGPLQGUHVXSSOHPHQW GYV GDJVYHUN0HVWYHNWEOHODJWSnnRSSV¡NHGHODYHUHOLJJHQGHRPUnGHQHLGDOHQVDPWODQJVVWUDQGHQDY)MHOOIU¡VYDWQHW PHQRJVnLVLGHGDOHQHQRUGLRPUnGHWRJ¡VWIRU5HLQJMHUGIMHOOHWVDPWÀRPPDUNVNRJHQRJP\UHQHQHGPRW7DPRNHOYD 7LGVSXQNWRJY UHWVEHW\GQLQJ cUVWLGHQYDULGHHOOIRUEHVWHPPHOVHDYYHJHWDVMRQVW\SHURJNDUSODQWHUPHQIRUWLGOLJSnnUHWWLOn¿QQHIUXNWL¿VHUHQGHVRSS PHGHWWnULJHIUXNWOHJHPHU'HWYDUOLWWYDULDEOHIRUKROGXQGHUEHV¡NHWPHGLQQVODJDYUHJQE\JHU 8WYHOJHOVHRJXQGHUV¡NHOVHVRPUnGH 2PUnGHWLQQJnULDUEHLGHWPHG¡NWVNRJYHUQSnVWDWHQVJUXQQ$UEHLGVJUHQVHUIRUXQGHUV¡NHOVHVRPUnGHWYDUSnIRUKnQG EHVWHPWDY)\ONHVPDQQHQL7URPVRJ'LUHNWRUDWHWIRU1DWXUIRUYDOWQLQJLVDPDUEHLGPHG6WDWVNRJ6),¡VWEOHXQGHUV¡NHO VHVRPUnGHWXWYLGHWWLOnLQNOXGHUHEUHGGHQDY7DPRNHOYDVRPRJVnPDUNHUHUJUHQVHQIRUHLHQGRPPHQ,V¡UEOHGHOHUDY RSSJLWWXQGHUV¡NHOVHVRPUnGHYXUGHUWVRPXHJQHWVRPYHUQHRPUnGHSnJUXQQDYWUHUHJLVWUHUWHJUDQSODQWHIHOWRJHOOHUV EHUHQVHGHYHUQHYHUGLHU,¡VWEOHGHOHUDYRPUnGHWWDWWXWVLGHQGHWYDUGRPLQHUWDYUHVWHUDYJDPOHJMHQJURGGHNXOWXUHQ JHURJXQJODXYVNRJ 7LGOLJHUHXQGHUV¡NHOVHU 6WRUP\UDYHG7DPRNHOYDOLJJHUKHOWLQQWLOXQGHUV¡NHOVHVRPUnGHWRJGHOHUDYGHQQHHUYHUQHWVRPQDWXUUHVHUYDW P\UUH VHUYDW PHQGHWHULGHQIRUELQGHOVHLNNHNMHQWUHJLVWUHULQJHUDYNYDOLWHWHUNQ\WWHWWLOVNRJHQXWHQIRUUHVHUYDWHW)RUPnOHW PHGYHUQHWDYGHQQHORNDOLWHWHQHUnEHYDUHHQRPUnGHPHGULNHEDNNHP\UHURJL1DWXUEDVHQKDUP\UDI¡OJHQGHRPWDOH ³0\UFDNPRYHQIRUYUHE\JGSnEHJJHVLGHUDY7DPRNHOYD0\UHQHHULKRYHGVDNPLGGHOVULNHPHQGHOHUDYP\UD HUGRPLQHUWDYULNP\U'HWIRUHNRPPHURJVnYLHURJVNRJP\U3nV¡UVLGHQDYHOYDGRPLQHUHUPLGGHOVULNHEDNNHP\UHU3n 6WRUP\UDQRUGIRUHOYD¿QQHVÀHUHULNNLOGHU0\UDKDUQDVMRQDOYHUQHYHUGL(QNUDIWOLQMHNU\VVHU6WRUP\UD'HW¿QQHVUHVWHU HWWHUJDPOHVDJSODVVHURJGHWVWnUVQ¡VNMHUPHUYHGYHJHQSn6WRUP\UD(WRSSG\UNHWEHLWHEHU¡UHURPUnGHWNRQRPLVNHU P\UHQHOHWWEUXNWG\UNLQJVMRUG(LHQGRPPHQSnV¡UVLGHQDYHOYDHUSODQODJWXWE\JG9HUQHWNDQVWnLNRQÀLNWPHGE\JJLQJ DYYHLHULIRUELQGHOVHPHGVNRJVGULIWD6´ /LDSnQRUGVLGHQDY)MHOOIU¡VYDWQHW )MHOOIURVNYDWQHW HUUHJLVWUHUWLQDWXUW\SHNDUWOHJJLQJHQWLO%DOVIMRUGNRPPXQH 6WUDQQ PÀ VRPHQEM¡UNHVNRJPHGK¡JVWDXGHUDYYHUGLYLNWLJ'HWPHVWHDYGHUHVDUHDOOLJJHUXWHQIRUXQGHUV¡NHOVHVRP UnGHWPHQNDQVNMHOLJJHULQQHQIRU'HEHVNULYHUULNHRJIURGLJHVNRJVPLOM¡HUPHGK¡JVWDXGHSODQWHURJHWULNWIXJOHOLY $YU¡GOLVWHDUWHUVNDOGHWIRUHNRPPHÀHUHURYIXJODUWHU)RU¡YULJHUDUWVRPWDOHQHJHQHUHOOHRJGHWNDQLNNHXWOHGHVRP IRUHNRPVWHQHHULQQHQIRUHOOHUXWHQIRUXQGHUV¡NHOVHVRPUnGHW %HOLJJHQKHW 8QGHUV¡NHOVHVRPUnGHWOLJJHU¡VWIRU)MHOOIU¡VYDWQHWFDNPIUD6NMROGL%DOVIMRUGNRPPXQH7URPVI\ONH2PUnGHWHUHQ XGDOPHOORPIMHOOHQH5HLQJMHUGIMHOOHWRJGHWRWRSSHQH$NVHOIMHOOHWRJ+iKWWDJiLVLRJDYJUHQVHVLV¡U¡VWDY7DPRNHOYD 1DWXUJUXQQODJ 7RSRJUD¿ 6NDUGHWOLJJHUVRPHQVODNXGDOL¡VWYHVWUHWQLQJPHOORPIMHOOHQH5HLQJMHUGIMHOOHWSnPRKRJGHWRWRSSHQH$NVHOIMHO OHWSnPRKRJ+iKWWDJiLVLSnPRK2PUnGHWKDUVNRJNOHGWHVLGHUHNVSRQHUWPRWV¡UV¡UYHVWRJQRUG)OHUH PLQGUHHOYHURJEHNNHUVNM UHUJMHQQRPRPUnGHWPHG6NDUGHWVHQWUDOWLRPUnGHWVRPHWYDQQVNLOOHGHU6NDUGVHOYDUHQQHU PRWQRUGYHVWRJ6NDUEHNNHQPRWV¡U¡VW)UDIMHOOHQHNRPPHUGHWQHGPLQGUHEHNNHU,PLGWUHGHOHUDYGDOHQHUGHWPHU ÀDWHSDUWLHUPHGÀHUHPLQGUHP\UHU'HV¡UYHVWYHQGWHOLVLGHQHXQGHU$NVHOIMHOOHWKDUHQGHOPLQGUHEHUJYHJJHURJVNUHQWHU RJORNDOWIRUHNRPPHURJVnVOLNHSn¡VWVLGHQDY6NDUGHW *HRORJL %HUJJUXQQHQLXQGHUV¡NHOVHVRPUnGHWHULKRYHGVDNNDONJOLPPHUVNLIHURJNDONVLOLNDWJQHLV,QRUGOLJVWHGHOHUDYRPUnGHW RSSPRW$NVHOIMHOOHWHUGHWHWSDUWLPHGJOLPPHUVNLIHUJOLPPHUJQHLVPHWDVDQGVWHLQRJDP¿EROLWW,QRUGYHVWOLJVWHGHOHUHU GHWHWSDUWLPHGPDUPRU6WHGYLVPDUNHUWNDONULNYHJHWDVMRQEODSnQRUG¡VWVLGHQDY)MHOOIU¡VYDWQHWL6NDUGHWRJQHGPRW 7DPRNHOYDVDPVYDUHUJRGWPHGEHUJJUXQQVIRUKROGHQH .DUWRYHUO¡VPDVVHUYLVHUDWODQJVVWUDQGNDQWHQDY)MHOOIU¡VYDWQHWHUGHWHWW\NWPRUHQHODJ(WW\NWPRUHQHODJHUGHWRJVn ODQJV6NDUEHNNHQV¡U¡VWPRW6WRUP\UD0RUHQHODJHWEOLUW\QQHUHRSSPRW5HLQJMHUGIMHOOHWRJGHOHUDYRPUnGHWKDURJVn EDUWIMHOOPHGVWHGYLVW\QWO¡VPDVVHGHNNH,HWVW¡UUHRPUnGHYHG6NDUGHWHUGHWHWW\QWKXPXVHOOHUWRUYGHNNH/DQJV7D PRNHOYD¿QQHVHWSDUWLPHGHOYHDYVHWQLQJ,ODYHUHOLJJHQGHSDUWLHULPLGWHQDYGDOHQ¿QQHVPLQGUHRPUnGHUPHGWRUYRJ P\U 9HJHWDVMRQVJHRJUD¿ 9HJHWDVMRQVHNVMRQ2&2YHUJDQJVVHNVMRQYHJWDVMRQVRQHPHOORPERUHDO FDGDD QRUGERUHDO FDGDD DOSLQ FDGDD 'HODYHUHOLJJHQGHGHOHQHPLGWLGDOHQNDQI¡UHVWLOPHOORPERUHDOVRQHSDUWLHQHRYHUVNRJJUHQVDKDYQHULDOSLQVRQHPHQV IMHOOVNRJHQPHOORPOLJJHULQRUGERUHDOVRQH NRORJLVNYDULDVMRQ 9DULDVMRQHQEHWHJQHVVRPJRG8QGHUV¡NHOVHVRPUnGHWRPIDWWHUHWPDUNHUWGDOI¡UHPHGV¡UYHVWRJQRUGYHQGWHOLVLGHU'HW HULQQVODJEnGHDYÀDWHSDUWLHULGDOEXQQHQRJEUDWWHOLVLGHU'HW¿QQHVVNULQQHRPUnGHUPHGEHUJLGDJHQRJSDUWLHUULNH SnPLQGUHP\UHURJIXNWRPUnGHU)OHUHPLQGUHHOYHURJEHNNHUNU\VVHUJMHQQRPRPUnGHWpLOLWDPHQPDUNHUWEHNNHNO¡IW PHG¡VWRJYHVWYHQGWHVLGHUVDPWpLVW¡UUHHOY7DPRNHOYDVRPRPUnGHWJUHQVHULQQWLO9HJHWDVMRQVW\SHQHVSHQQHUIUD IDWWLJHIXUXVNRJHUSnE UO\QJPDUNWLOK¡JVWDXGHEM¡UNHVNRJHUYLDULNVXPSVNRJPHGÀHUHERUHDOHO¡YWUHVODJWLODUWVULNHULN P\UHU2PUnGHWVSHQQHURYHUFDK¡\GHPHWHUIUDPRKYHG)MHOOIU¡VYDWQHWVVWUDQGWLOPRKYHG$NVHOIMHOOHWV VNXOGHU9DULDVMRQHQLWUHVODJPnEHWHJQHVVRPOLWWPHUEHJUHQVHWPHGEM¡UNRJIXUXVRPGRPLQHUHQGHRJEDUHPLQGUH LQQVODJDYDQGUHERUHDOHWUHVODJ2JVnPHGKHQV\QWLOYDULDVMRQLHOHPHQWHUYLNWLJHIRUELRORJLVNPDQJIROGYDUYDULDVMRQHQ EHJUHQVHWPHGOLWHG¡GYHGDYJURYHGLPHQVMRQHURJOLWHJURYHRJJDPOHWU U 9HJHWDVMRQRJWUHVODJVIRUGHOLQJ 'RPLQHUHQGHWUHVODJIRUGHWPHVWHDYDUHDOHWHUEM¡UN)XUXLQQJnUPHQRIWHVWVRPVSUHGWHHQNHOWHHOGUHWU UHOOHUVRP VSUHGWH\QJUHWU ULHQQ\IXUXJHQHUDVMRQ6DPOHWVHWWNDQEDUHPLQGUHGHOHUDYRPUnGHWEHWHJQHVVRPIXUXVNRJ)XUX LQQVODJHWHUVW¡UVWLQQWLO)MHOOIU¡VYDWQHWLQRUGYHVWPHQVEM¡UNHVNRJGRPLQHUHUL¡VWRJRSSPRWVQDXIMHOOHW$QGUHWUHVODJ VRPLQQJnULEM¡UNHVNRJHQHUVHOMHRJURJQPHQYDQOLJYLVEDUHVRPVSUHGWHHQNHOWWU U8QQWDNHWHUHWSDUWLPHGÀRP PDUNVNRJODQJV7DPRNHOYD¡VWLRPUnGHWVDPWHQEHNNHGDOPRWQRUG VHNMHUQHRPUnGHQU GHUJUnRUGRPLQHUHURJPHG LQQVODJDYXOLNHYLHUDUWHUVRPVYDUWYLHURJLVWHUYLHU2VS¿QQHVVSDUVRPWRSSHLGHQV¡UYHQGWHOLD %M¡UNDLQQJnULÀHUHYHJHWDVMRQVW\SHUKYRUDYHQNHOWHHUIRUKROGVYLVULNH%nGHV¡UIRU6NDUGVHOYDRJLGHQV¡UYHQGWHOLD PHOORP7DPRNHOYDRJ)MHOOIU¡VYDWQHWHUGHWK¡JVWDXGHEM¡UNHVNRJ'HQQHHURIWHLPRVDLNNPHGVPnEUHJQHRJEOnE U VNUXEE UXWIRUPLQJPHGHWPHURUGLQ UWRJEHJUHQVHWDUWVPDQJIROGPHGDUWHUVRPVNUXEE U JMHUQHGRPLQDQW EOnE U W\WWHE UOLQQHDVNRJVWMHUQHRJVP\OH7\SLVNHK¡JVWDXGHDUWHUHUWXUW¿UEODGNUDQVNRQYDOOVNRJVWMHUQHEORPEDOOEORP NYLWEODGWLVWHOPM¡GXUWIMHOO¿ROVDPWORNDOWJXOPMHOW,WLOOHJJHQNHOWHOnJXUWDUWHUVRPWDJJEUHJQHKHQJHDNVRJWHLHE U'H JUnRUGRPLQHUWHVNRJVSDUWLHQHHUJUnRUKHJJHVNRJHUPHGHWIURGLJK¡JVWDXGHGRPLQHUWIHOWVMLNW5HQHUHIXUXVNRJ¿QQHV VRPIXUXP\UVNRJLWLONQ\WQLQJWLOLQWHUPHGL
Load more

Recommended publications
  • Svensk Lydelse
    Lissie 1 Dajveprotokolle dan konvensjovnese Nöörjen jïh Sveerjen gaskem raastenbijjelen båatsoen bïjre Njoelkedassh aalkuvistie § 1 Daennie protokollesne leah tjïelkestamme magkerh dajvh båatsoesïjth jïh saemiensïjth nubpene rijhkesne åadtjoeh båatsose nuhtjedh nimhtie guktie 6. artigkele jeahta dennie konvensjovnesne Nöörjen jïh Sveerjen gaskem raastenbijjelen båatsoen bïjre. Geografigke nommh, tjïelkestimmieh jïh koordinaath (WGS 84 Nöörjesne jïh SWER99TM Sveerjesne) mah protokollesne meatan leah byjjes kaarhtijste vaaltasovveme. Nöörjesne leah kaarhteraajroste M-711 vaalteme, Staaten kaarhtevïerhkeste byjjehtamme, jïh Sveerjesne dehtie kaarhteste Översiktskartan 1:250000, Läntmäterieste byjjehtamme. Dajveh vuesiehtimmiekaarhtine leah vuesiehtamme dejnie kaarhtelissine 1-4. § 2 Båatsoesïjte jïh saemiensïjte, misse reaktah gåatoemasse dajvesne nubpene rijhkesne, disse dovne reaktah dajvese juhtedh jïh debpede bååstide vihth. Nov tjoevere dejtie kraenniesbåatsoesijtide jïh -saemiensijtide juhtemen bïjre bieljielidh. Jis eah seamedh jåhtadahken bïjre dellie Gåatomemoenehtse nænnoste guktie. Njoelkedassh gåatomedajvi bïjre § 3 Dolpi Troms fylhkesne Dolpin daah raasth (Kaarhtelissie 1): Noerhtene: Rijhkeraasteste Treriksrøysan baaktoe meatesth jaevriem Golddajávri jïh johkem Govdajohka jaavran Govdajávri, vyjrehkåbpoe tjaetsiegohkedahken mietie jaavran Cazajávri, meatesth daam jaevriem noerhtemes loektese (34 W 469568 7676869), vyjrehkåbpoe meatesth johkem Siktagur:sne jïh Gaskasuorg:sne johkese ´Coalgedan- vuovddijohka (Kitdalselva), daam
    [Show full text]
  • Statskogs Åpne Buer I Femundsmarka
    Statskogs åpne buer i Femundsmarka FERAGEN Langtjønna landskapsvernområde Fjølburøsta Ljøsnåvollen 648 654 Langtjønnbua Femundsåsen Furubakken Harrbekkbua 783 Muggsjølia Litjrennbua Langen Sellesdalsbua Lorthølbua Muggsjøbua Grunnhåbua Grådalsbua S Langmyrbua V E Flensmarka Gubbtjønnbua naturreservat Fautbua R 662 780 I G FEMUNDEN E 1292 759 Flenskampan FEMUNDSMARKA NASJONALPARK Røosbua Røvollen Revbua Roastkoia Møllerbua Kløfthåbua Fløtarbua ved Roasten 783 1416 788 Store Svuku 662 Femundslia landskapsvernområde Svukuriset H2y8tter, jakt, fiske og friluftsliv Tegnforklaring 888 - Oversikt over Statskogs tilbud: statskog.no Åpen bu - Jakt- og fiskekort samt hytteutleie: inatur.no nasjonalpark - Flotte turforslag og kart: godtur.no landskapsvernområde - Info/kjøpshjelp på friluftstorget: tlf 07800 (tast 1) naturreservat 0 1,25 2,5 5 Kilometer Kartografi: JC Torvik 221 1460 VELKOMMEN! De åpne buene i Femundsmarka er kulturminner. De ble i sin tid bygd og brukt som husvære for skogsarbeidere og fløtere. Noen av dem er også gamle seterbuer, andre ble satt opp som reine jakt- og fiskebuer. I dag eies de fleste av de åpne buene i Femundsmarka av Statskog. Statskog har som mål å bevare buene i sin opprinnelige form og i sin opprinnelige funksjon som enkle overnattingsplasser for folk som ferdes i marka. Buene holdes derfor åpne for allmennheten. Hvis du ønsker å fordype deg ytterligere i Femundsmarkas historie, finner du mye interessant stoff bl.a. i følgende publikasjoner: y Buer i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 2002. y Stor-Hans. Eneboeren i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 1996. y Fløtningshistorie i Femundsmarka. Med fløterne og tømmerstokkene fra Rogen til Gjøsvika. Røros kommune. Røros 1997. KONTAKT: Statskog, tlf. sentralbord: 74 21 30 00 Statens naturoppsyn (SNO) v/ Tom Johansen tlf: 404 11 426 Ulvelav FAUTBUA Denne bua ble satt opp i 1918 av Jens Jensen Langen (kalt ”litj-fauten”), som var reinoppsyn.
    [Show full text]
  • Høringsuttalelse Til Forskrift Om Kommunalt Løypenett for Snøskuter I Bardu Kommune
    forum for natur og friluftsliv TROMS Bardu kommune Postboks 401 9365 Bardu 21. november 2017 Høringsuttalelse til forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter i Bardu kommune Forum for natur og friluftsliv (FNF) Troms er kjent med at Bardu kommune har forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter til offentlig høring. Vi har vært i kontakt med relevante natur- og friluftsorganisasjoner og ønsker å komme med innspill. FNF Troms stiller spørsmål ved prosessen og fraråder løype 3 over Leinavatn. Tidligere saksgang FNF Troms kjenner til tidligere saksgang hvor kommunal forskrift for snøskuterløyper i Bardu kommune ble vedtatt i sak 38/16, 22.06.16. Forskriften ble senere underkjent av settefylkesmannen i Finnmark etter klagesaksbehandling. FNF Troms var blant partene som påklagde forskriften. FNF Troms påklaget tidligere løype 3 (Ostu - Leinavatn – Gamas) og løype 4 (Altevatnet - nasjonalparkgrensa). Vi finner det riktig å fremheve at natur- og friluftsorganisasjonene ikke var mot alle løypene, men fant nevnte løyper særlig konfliktfulle hva angår friluftsliv, naturmangfold og landskap. I denne høringen er opprinnelig løype 4 tatt ut, mens løype 3 er noe redusert. Likevel er det foreslått skuterløype over hele Leinavatn (løype 3) inn til 100 meter fra svenskegrensa. Preget av hastverk FNF Toms stiller spørsmål ved prosessen rundt nåværende høringsrunde. I dokumentene knyttet til høringen kan vi lese at rådmannens vurdering fra 05.09.17 er at en løype inn over Leinavatn (løype 3) vil ha små sjanser for å bli godkjent. 07.09.17 vedtar et enstemmig planteknisk utvalg i Bardu kommune at Bardu kommune tar opp prosessen med kommunal forskrift, men at opprinnelig løype 3 (Leinavatn) med unntak av næringsdelen og løype 4 tas ut.
    [Show full text]
  • Etter Adresseliste Ny Forskrift Om Fiske I Altevatnet, Ousto Og Leinavatnet I
    Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Kjell-Magne Johnsen 03.06.2015 2012/2613 - 44 443.3 Deres dato Deres ref. «REFDATO» «REF» Etter adresseliste Ny forskrift om fiske i Altevatnet, Ousto og Leinavatnet i Bardu kommune Vi viser til prosessen i forbindelse med kultiveringstiltak i Altevatn herunder relevante fagrapporter, brev datert 15. november 2013 og høringsbrev av 2. februar 2014. Vi viser også til møte av 5. mars 2014 som ble avholdt i Bardu. Fylkesmannen i Troms har fått innspill fra Statskog, Bardu kommune og andre viktige brukerinteresser om forslag til regulering av fiske i Altevatn, Ousto og Leinavatn i Bardu kommune for å bevare bestanden av storørret i Altevatn. På basis av dette har Fylkesmannen i Troms vedtatt ny forskrift om fiske i Altevatn, Ousto og Leinavatn i Bardu kommune, Troms fylke. De nye bestemmelsene trer i kraft straks, og kan leses i sin helhet i vedlegg 1. Bakgrunn Altevatn er Norges tiende største innsjø og har bestander av røye, ørret, lake, gjedde, ørekyte og abbor. Innsjøen samt området rundt er viktig utfartsområde, særlig for befolkningen i Midt- og Sør-Troms. Før Altevatnvassdraget ble regulert i forbindelse med kraftproduksjon på 1950-tallet, var vassdraget kjent for rikt fiske spesielt på storvokst bestand av ørret, men også stor røye. En konsekvens av reguleringa er overtallig bestand av røye og kraftig redusert ørretbestand. Ørreten i Altevatn har status som storørret (jf. DN-utredning nr. 1997-2) og omfattende undersøkelser har vist at all storørret fanget i Altevatnvassdraget har opprinnelse i Oustoelva. Dette innebærer at storørret fra Oustoelva er genetisk unik men også genetisk isolert fra de øvrige ørretbestandene rundt Altevatn.
    [Show full text]
  • Grovsiling Til Kommuneplanens Arealdel
    GROVSILING KOMMUNEPLANENS AREALDEL Konsekvensutredning fase 1. Politisk behandling: Saksnr. Dato Formannskap 8.6.2017 Kommunestyre RØROS KOMMUNE – Grovsiling til kommuneplanens arealdel INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG METODE ............................................................................................. 4 BEHANDLING AV NYE INNSPILL TIL AREALBRUK ........................................... 4 Kunnskapsgrunnlag og kilder ................................................................................ 5 2 HOVEDGREP AREALBRUK- KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL .......................... 5 3 KRITERIER FOR KONSEKVENSUTREDNING FASE 1 (GROVSILING) ....................... 6 2. AURSUND, SANDNESET, TAMNESET ......................................................................... 9 Beskrivelse ........................................................................................................... 9 3.1.1 Vurdering behov ............................................................................................... 9 3.1.2 Konklusjon ....................................................................................................... 9 Innspill ................................................................................................................ 10 4 BREKKEN .................................................................................................................... 50 Beskrivelse ......................................................................................................... 50 4.1.1 Vurdering behov ..............................................................................................50
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT 2007 Adm
    ÅRSRAPPORT 2007 Adm. dir. har ordet STATSKOG I TIDEN Statskog nådde målene som styret satte for 2007. Innen energi samarbeider Statskog i en rekke prosjekter Resultatene viser at de ansatte igjen har gjort en fremragende med både private grunneiere og andre aktører. Satsingen på jobb, i en tid preget av omstilling og nye måter å samhandle energi er et godt eksempel på hvordan Statskog kan skape på. Omstillingsprosessen, som ble igangsatt ved årsskiftet verdier som kan gi aktivitet lokalt. Dette muliggjør også 2005/2006, har gitt den ønskede effekten og Statskog investeringer i nye lokale og regionale utviklingsaktiviteter. framstår i dag som et samordnet nasjonalt foretak organisert Skog har helt siden Statskog ble etablert i 1993 vært en i de fire virksomhetsområdene Eiendom, Energi, Skog og viktig bidragsyter til foretakets økonomiske robusthet. For Friluftsliv. Inndelingen i seks geografiske regioner skal viktige industrivirksomheter i regioner der Statskog har skog- samtidig sikre nødvendig fokus på lokal og regional tilstede- ressurser, er det av stor betydning at de kan forholde seg til værelse og handlekraft. en profesjonell, forutsigbar og langsiktig leverandør av råstoff. Også når det gjelder annen ressursutvikling, areal utvikling og Men Statskog skal utvikle seg videre. Et viktig delmål i dette disponering av felleskapsgrunn, er godt samarbeid med arbeidet vil være å styrke Statskogs rolle som aktiv og kommuner, rettighetshavere og brukere, næringsliv og attraktiv samarbeidspartner i kommuner og samfunn der interesse organisasjoner avgjørende. foretaket er en betydningsfull grunneier. Vi skal legge til rette for god involvering av rettighetshavere, brukere og Statskog skal bruke sin erfaring og kompetanse til å videre - interessenter i forvaltning og disponering av utmarks- utvikle disse samarbeidsarenaene.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Teksten Nedenfor Er Avskrift Av St
    Teksten nedenfor er avskrift fra Innstilling om vassdrag som bør unntas fra kraftutbyggingen, 1971 Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Objekt nr 10 – Trysilvassdraget (Klara) – Vassdrag nr. 979. I 1965 frarådde Hovedstyret regulering av Rogen, men tilrådde regulering av Femund. Vedtaket var bl.a. basert på forslag om en nasjonalpark som ville berøre Røa og Rogen. I St. meld. nr. 22 for 1969-70 er det gitt melding om at søknaden er avslått. Søkeren har anket avgjørelsen inn for Stortinget. Hovedstyret viser til stortingsmeldingen som ennå ikke er behandlet. __________________________________________________________________________________ Teksten nedenfor er avskrift fra Rapport utarbeidet av Kontaktutvalget kraftutbygging-naturvern som har hatt til oppdrag å utarbeide en liste over vassdrag som bør unntas fra kraftutbygging. Rapporten, datert 30. desember 1970 ble oversendt til Det kongelige departement for industri og håndverk, Det kongelige kommunal og arbeidsdepartement og Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. OBJEKT NR 10 Trysilvassdraget (Klara) – Vassdrag nr. 979. Fylker: Hedmark og Sør-Trøndelag Kommune: Røros, Tolga-Os, Rendalen, Engerdal, Trysil Nedbørfelt: 5 510 km2 (til riksgrensen) Vassdraget begynner i grensetraktene mellom Hedmark og Sør-Trøndelag. På strekningen fra Femund til Karlstad ved Vanern i Sverige faller elva ca. 630 m. På norsk side er landskapet som omgir vassdraget preget av store rolige skogpartier og områder over skoggrensen. De største sjøene i vassdraget på norsk side er foruten Femund (202 km2), Isteren (27 km2), Sølnsjøen (21 km2) og Engeren (12 km2). Strandstrekningen på Femund er i følge ”Femundutvalget” anslått til 200 km. Langs hele vassdraget fra Femund til svenskegrensen er det veg. Gabrielsen-komiteen (G 4 og 5).
    [Show full text]
  • Konsekvensutredning Reindrift, Kommuneplanens Arealdel, Røros
    Konsekvensutredning reindrift, kommuneplanens arealdel, Røros kommune Juli 2018 Innhold Sammendrag ...................................................................................................... 5 1. Innledning ...................................................................................................... 7 2. Metode og datagrunnlag ................................................................................. 7 2.1. Informasjonsinnhenting ................................................................................ 7 2.2. Avgrensning av influensområdet .................................................................... 9 2.3. Referansealternativet (0-alternativet) ............................................................. 9 2.4. Statusbeskrivelse ......................................................................................... 9 2.5. Vurdering av verdi .......................................................................................10 2.6. Vurdering av påvirkning ...............................................................................10 2.7. Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad ...............................................11 3. Innspill til kommuneplanen .......................................................................... 13 4. Kunnskapsstatus – Verdi av beiter og effekt av forstyrrelse ......................... 16 4.1. Kunnskapsstatus verdi .................................................................................16 4.2. Kunnskapsstatus forstyrrelse ........................................................................16
    [Show full text]
  • Kartkatalog Fås Gratis Ved Henvendelse NGU
    1 GEOLOGI FOR SAMFUNNET Geology for society VIRKSOMHETSIDÈ Norges geologiske undersøkelse (NGU) - er den sentrale nasjonale institusjonen for kunnskap om fastlands-norges geologi og kontinentalsokkelens øvre lag. - er en nøytral og uavhengig organisasjon. - har ansvaret for utbygging og vedlikehold av en nasjonal, geologisk databank. Databanken skal omfatte all aktuell informasjon om Norges berggrunn, løsmasser og grunnvann. - skal sørge for at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig for løsning av nasjonale og internasjonale oppgaver. KORT OM NGU NGU er en statlig etat, organisert under Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Som forskningsbasert forvaltningsorgan, er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål. NGU har 220 ansatte og en budsjettert omsetning i 1997 på ca. 122 mill. kr. BRUK AV GEOLOGISKE DATA NGUs virksomhet er samfunns- og brukerorientert. Vår databank og kunnskap om berggrunn, løsmasser og grunnvann brukes i mange sammenhenger og av forskjellige brukere. THE PURPOSE OF THE ORGANISATION The Geological Survey of Norway - is the central, national institution for knowledge about the geology of mainland Norway and the upper beds on the continental shelf. - is neutral and independent. - is responsible for building up and maintaining a national geological data bank containing all relevant information on the bedrock, superficial deposits and groundwater of the country - must ensure that this knowledge is made available for solving national and international requirements. NGU IN BRIEF The Geological Survey of Norway (NGU) is a Government service institution, responsible to the Ministry of Trade and Industry. NGU is also a research based institution holding the databank for all geoscientific information in Norway and acts in an advisory capasity for other ministries.
    [Show full text]
  • Nordre Femund Beskrivelse Til Det Geologiske Rektangelkart
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 144. NORDRE FEMUND BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE REKTANGELKART AV GUNNAR HOLMSEN MED GEOLOGISK KART, 8 TEKSTFIGURER 4 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY 081.0 1935 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO MBnPEPOTSIBUOTEKET POSTBOKS 278 - 8601 MO il' a/ 'vy Innhold. Side Beliggenhet og natur • 5 Tidligere undersøkelser 6 Berggrunnen 7 Grunnfjellet 7 Fyllittformasjonen 10 Sparagmittformasjonen 12 Grunnfjell i sparagmittformasjonen 16 Sålekinnas gneis. Bemerkninger om tektonikken 22 Sterkt presset, finkornig lysegrå sandsten og kvartsitt over Sålekinnas gneis. Femundskvartsitt 25 Blåkvartsen over Femundskvartsitten 28 De løse avleiringer 29 Brebevegelsens retning 29 Bregruset 33 Bredemte sjøer 40 Tufsingdalens bresjø 41 Terrasser ved Femunden 41 Gruveldalens bresjø 42 Sortert sand og grus 44 Torvjord 45 English Summary 48 Litteraturfortegnelse 54 Beliggenhet og natur. Rektangelkartetav Femundennordrenord Femundfor Buviken.omfatterSjøenlandetdelerpå beggeområdetsideri to like store nalvdeler. Mot ve3t strekker kartet sig 3a langt som til foten av de store fjell Gloføken, Sålekinna og Nørefjell, hvis topper alle ligger innen rektangelkartet Tønsets område, og mot øst til riksgrensen. Der fører tre veier inn i kartområdet. En fra nord over Røros zjennem Hådalen til Sønderviken, en fra vest over Os til Seter i Tufsingdalen og en øst fra Idre til Elgåen. Til syd enden av Femund kommer også en annen vei fra Sverige, som forener sig med hovedveien fra Trysil og Engerdalen. Under bygning er en nv riksvei over Øversjødalen og Hodalen. Når den blir ferdig oprettes direkte forbindelse jnellem det svenske veinett og nordre Østerdalens over Tolga. fra Femund til Ke>roB er 36 km. ?a Bj«3en nar der Biden 1890-arene vsert i reBelmeBBiB drift en dampbåt, Bom i den iBfri tid av aret nu Korre3ponderer med rutebiler fra Ke>roB, 3verize oz ?rvBil.
    [Show full text]
  • Store Innsjøer I Norge: Kan Eksisterende Data Brukes Til Klassifisering Av Økologisk Ogkjemisk Tilstand I Hht
    RAPPORT L.NR. 6505-2013 Store innsjøer i Norge: Kan eksisterende data brukes til klassifisering av økologisk ogkjemisk tilstand i hht. vannforskriften? Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Høgskoleringen 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7034 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Store innsjøer i Norge: Kan eksisterende data brukes til 6605-2013 13.12.2013 klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand i hht. vannforskriften? Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 12402 47 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Vannressurs- Fri Jonas Persson, Anne Lyche Solheim, NIVA forvaltning Ann Kristin Schartau, Odd Terje Sandlund, Bjørn Walseng NINA Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Miljødirektoratet Steinar Sandøy Sammendrag Målet med dette prosjektet var å lage en oversikt over metadata som finnes for de store innsjøene i Norge og vurdere om dataene er tilstrekkelig til å kunne klassifisere økologisk og kjemisk tilstand. Metadata for vannkjemi, biologiske kvalitetselementer og miljøgifter for 33 av de største innsjøene i Norge viser at ingen store innsjøer tilfredsstiller kravet til nyere overvåkingsdata for alle kvalitetselementer, og en fullstendig klassifisering av dagens økologiske tilstand vil derfor ikke kunne gjennomføres uten nye undersøkelser.
    [Show full text]