DOCSLIB.ORG

Fiskeguide Roasten 7 12 Stortjønn 5 4

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fiskeguide Roasten 7 12 Stortjønn 5 4 Røros 3 ENGERDAL Røvola Nedre Fiskeguide Roasten 7 12 Stortjønn 5 4 2 Øvre 8 1 Femund Ø, R, H, S, A, G 65 Femundshytta Røvoltjønnan Roasten Storfisk- 2 Røvoltjerna Ø, R, A 6 tjønnan Buhøgda Litle 783 3 Nedre Røa Ø, H, G 4 Vonsjøen 11 Haugen gård 4 Skogtjern Ø, R Litlevonsjø- Det gjøres oppmerksom på at det er en Grøtåa vola Korstjern Ø, R mengde tjern, åer og bekker med fine fiskebe- stander som ikke er omtalt eller kommer fram i 9 5 Roastsjøene Ø, R, H, A, G fiskekartet. Ugland ITs turkartserie i målestokk Grøtådalsætra 10 788 6 Grøtåa Ø 1:50 000, kartblad Femund nord, Femund sør Kuvolsætra Vonsjøen 7 Øvre Røa Ø, R, H, G, A og Engerdal dekker hele kommunen og kan 1416 Grøtådalen 8 Storfisktjern Ø, R, H, G, A anbefales. Flata Stor-Svuku 9 Kratla Ø, R, A Ø = Ørret Svukuris- 10 Store Vonsjøen Ø, R, A, G R = Røye Jonasvollen Rønsjø- Svukuriset Litl-Svuku 11 Lille Vonsjøen R, A H = Harr floan ruten 12 Rogen Ø, R, H, A, G S = Sik Revlinga 13 Rønsjøen Ø, R A = Abbor 13 Revling- 888 Rønsjøen G = Gjedde 14 81 14 Revlingsjøen Ø, R sjøan Røa M = Mort 1 Sandtjønn- 15 Lille Grøvelsjøen Ø 16 Elgåsjøen Ø, R, A vola 17 Volsjøen Ø, R Korneset Øyan Os Sylen 18 Hansbekktjern Ø, R Røsten Elgå Ryvang 82 19 Djupsjøen Ø, R, A Egga Grøvelsjøen Sylens private område Litlå- Kvernvika Elgåhogna 20 Båthussjøen Ø, A 1460 Tolga vollen Solli 21 Storbekktjerna Ø Litlgrøvelsjø- Sals- 22 Flåtesjøen Ø Gjotsætra Johnsgård Sjøli Dalset 15 floan fjellet 23 Skogtjern Ø,R 52 Tjønnodd- Buvika 16 Digerhogna 24 Storsjøen Ø,R,A Langsjøen vola 17 25 Hammersjøen Ø,R,A 18 Volsjøen Store 19 26 Fjellgutusjøen Ø, H, S, A, Sømådalen Djupsjøen Sollerøya 1112 27 Ytresjøen Ø, H, S, A Sømådalen Nyrøstvola Elgådalen 28 Gutua Ø, H, A, G Femunden 20 Gutu 21 Valdalen Jota Litlsjø- 25 29 Nordresjøen Ø, R, A,S 53 662 Storbekken 734 Haugen berget Fjellgutusjøen 30 Småsjøelva Ø, A Tovbergan 22 24 26 31 Ytresjøen S Ø, A Moen Storsjøen 23 27 32 Kroketsjøen/Krokettjern Ø, R 54 Nordre 29 Sverige Sømå 955 Gråsnesvollen 33 Åstjern Ø, R Gråsnes- Småsjøvollen 30 Århovden Rønningen Bjørnberget bukta 34 Rørsjøen Ø, R, A 32 28 Gutulivola Bjørn- Krokåt- 31 39 35 Store og lille Sorksjøen S, A, G fjorden sjøen Åsli 692 Gutulia 36 Kvemsjøen S, A, G Sorkvola Gutulisjøen Holmtjønna 1012 37 Søndre 37 Gutulisjøen Ø, H, S, A, G Elvålsvollen 33 Rørsjøen Bekkedals- 38 Nedre Gutua Ø, H, G Bjørnberget sætra 38 Sømå- Balvika Tolgevollen 39 Valsjøen Ø kvolvet55 40 645 34 Storjyltingen 40 Jyltingen H, S, A, G 79 Hogsetvollen 682 41 Ånestjerna H, G 41 Isteren 35 42 Bursjøen og Sorksjøan 44 Skjeftsjøen H, S, A, G Sorken Gunnarsjøan 42 905 43 Halvorsjøen og Glen H, S, A, G Svalsjøen 80 78 36 Bøttølen 43 44 Store og lille Gunnarsjø H, A, G, S Halvorsjøen 45 Skjærvagssjøene H, S, A, G Vola- 46 Valsjøen v/Lillebo A, G, M Gløtberget 45 Gløten 56 Femunds- Kvemskjølen Skjervagen 47 Vurrusjøen Ø, H, S, G, A, M Gløtli enden berget 48 Drevsjøen Ø, H, S, G, A, M Galtsætra 49 Sørsjøen Ø, H, S, G, A, M Bergsvollen 50 Kvisla – Hytteelva Ø, H, G 904904 57 Isterfossen 51 Kvisleflået A, G 66 48 Drevsjøen Drevsjø 52 Langsjøen Ø, H, S, A, G Galtsjøen Galten Bjert- 49 46 Galtåsen 53 Sømåa Ø, H, S, A, G 58 980 kjølen Sørsjøen 663 Vurrusjøen Litlbu 54 Århovdtjern og 50 47 Gløtvola Kuletjern S,A,G Hovdbekkjølen Statsallmenningens grense 55 Sømåkvolvet Ø, R, A 60 Kvilten 56 Gløten og Gløta Ø, H, S, A, G Bjørnåssætra Gløtvola 57 Isterfossen, Galthåen Ø, H, S, A, G Sølenstua Nordre Vollen 58 Galtstrømmen Risbakken Galtsjøen Ø, H, S, A, G Styggedal-Rådløs- Sundsætra Engerdals- 59 Femundselva Ø, H, S, A, G Stor- sætra kjølen Femundsundet sætra kjølen 60 Nordre og Søndre Hulltjern Ø, R Rendalen Ulvåberget 997 Hovdroa Kvisleflået 61 Øvre og Nedre Vikbutjern Ø, R Hovden 51 62 Elvsetertjern Ø, R 63 63 Bjørbekktjern A, G 1153 Svarthamaren Lortsætra 64 Volltjern Ø, G 61 64 Kvitvola 75 1141 62 Bjørbekks- 65 Bufjellet Ø, R Elvbrua åsen 66 Kroktjern R Elvsætra Engerdal 59 Blakksjøen 67 Skjærbekktjern R 76 Nysætra 68 Røåstjønna R 72 77 69 Røåa Ø, R Måna Veundåsen Blakkstøt- 1185 70 Stortjønna Ø, R Femundselva Brustad landet 71 Engersjøen Ø, R, H, S, A, G 72 Engeråa Ø, H Buhøgda Hundsjøen 73 Hyllsjøen Ø, S Storhøa Blakkneset 74 Lille Hyllsjøen Ø, S 1139 Snerta Høyberget Olderskogen 75 Lille Engeren A, H, Ø, G, S 72 Lisætra Heggeriset 74 Rødalen 76 Blakksjøen R Hyllsjøen 70 1100 Gamlesætra 73 77 Hognsjøen Ø, R 69 Trysil Elvdal 78 Isteren Ø, H, S, G, A Gnollsætra 71 79 Ormutusjøen A, G Husfloen Trysil 68 Litlrøåsen 80 Svalsjøen A, G Skjerbekkdals- 81 Rønsjøen (privat) Ø, R sætra Hylleråsen 82 Grøvelsjøen (Norge) Ø, R 472 Røsætra I en del områder finnes også lake og ørekyte. Rømund- Røa Kortområder 67fjell Store Hyllsjøen Engerdal fjellstyre Sylens private område 1202 Isteren fiskelag Svalsjøen Engerdal fjellstyre Jyltingsmarka Isteren fiskelag Jyltingsmarka er et idyllisk skogsområde nord-øst for Drevsjø der 7–8 sjøer Fjellstyres fiskekort gjelder hele Engerdal kommune med unntak av Iste- ligger tett sammen med korte elvestrekninger imellom. Området er fint både Isteren fiskelag selger et eget fiskekort for Isteren, Ormutua og Ormutu- ren, Ormutusjøen, Svalsjøen, Sylens private område, Hundsjøen og Store til padling og fisking. Stor harr og stor abbor er vanlig. Gjedde og sik finnes sjøen. Dregging etter storørret i Isteren er populært. Sjøen byr i tillegg på Hyllsjøen. også. Tilgjengeligheten er god til deler av området som følge av et velutviklet stor harr, sik, abbor, gjedde og lake. Femund Engerdal har fra naturens side en variert vassdragsnatur, noe som er en skogsbilvegnett. Området rundt Isteren har et særegent villmarkspreg. Sjøen er grunn og passer godt til kanopadling. Her finnes mange sandstrender, velegnet for strandhogg. forutsetning for å kunne tilby et allsidig fiskeprodukt. Fjellstyret driver omfat- Drevsjøområdet tende tilrettelegging for fisketurisme og har en differensiert forvaltning. Uansett Isteren er oppdelt i fjorder og viker, og det er ca 50 større og mindre holmer. I Vurrusjøen, Drevsjøen og Sørsjøen har du muligheter til virkelig stor gjedde. Isterens småskala-topografi er enestående i Sør-Skandinavia. Tilløpselva Sømåa Fiskeguide om du måtte ønske stor røye på fluestang, trofégjedde på agnfisk, storørret Årlig tas det flere gjedder på over 10 kg her. Båt- eller kanoutleie hos flere lokale har et stort deltaområde som også er en naturperle. FOR HELE ENGERDAL under dreggefiske, lære ungene duppmeite etter abbor eller markfiske etter bedrifter. harr, så skal du finne det du søker i Femund Engerdal. Samlet tilbyr Engerdal Nordre del av Isteren er innlemmet i «Bjørnberga og Isteren Naturreservat». Bruk fjellstyre fiske i ca 900 sjøer, tjern, elver og bekker. av motorbåt og bålbrenning med tørrkvist i samsvar med gjeldende lovverk er likevel tillatt. Denne delen av Isteren har et rikt fugleliv, med mange vadere, Engerdal fjellstyrets fiskekort fås kjøpt hos ca 50 utsalgssteder i og i nærhet av andefugler og fiskeørn. Dette er storlommens rike. Ganske ofte høres de lang- Engerdal, på internett via www.inatur.no og på SMS. Følg med på fjellstyrets hjem- strakte ropene, et hoiende «ghuh-ghuuuii». meside for kontinuerlige oppdateringer om både fiske og friluftslivet i Femund Engerdal. www.engerdal-fjellstyre.no Alle som bruker Isteren har ansvar for at dette flotte villmarksområdet ikke forsøples eller skades på annen måte. Mer informasjon finner du på Isteren Kontaktinformasjon: Engerdal fjellstyre, Hytteveien 45, 2443 DREVSJØ fiskelags nettside: www.isteren.com Tlf 62459177 E-post: [email protected] Svalsjøen, vest for Isteren, har eget fiskekort som kan kjøpes i fiskekortkasse Rutebåten Femund II frakter årlig svært mange fiskere og turvandrere til Femunds- ved sjøen eller i butikken i Sømådalen. Sjøen er velegnet for duppmeite etter marka. I finværsdager er selve båtturen fra Synnervika til Elgå en stor naturopplevelse. Sømådalsområdet småabbor. Foto: Jan Nordvålen Langsjøen er en svært produktiv sjø. Sik og harr dominerer, men det er også gode muligheter for skikkelig storørret og gjedde. Årlig blir det her tatt ørret på Sylens private område ligger inn mot svenskegrensen sør i Femundsmarka. 4-5 kg under dreggefiske. Sømåa, mellom Langsjøen og Isteren, er en populær Området omfatter blant annet halvparten av Rønsjøen og nordre del av Grøvel- sportsfiskelv med stor harr. Åa er også viktig gyteelv for den storvokste Isterør- sjøen. Fiskekort fåes kjøpt i grenda Sylen. Generell informasjon reten. På ettersommeren kan man derfor få ørret på flere kg her. Sømåkvolvet er Engerdal kommune er ca 2200 km². Områdene rundt Femund er fellesbetegnelsen på et område med mange spennende tjern ca 2 km vest for Isfiske kjent for sin karakteristiske natur, preget av glissen furuskog, grove og RV 26, litt sør for Sømådalen. Her finnes grov ørret og røye i de fleste vann. Synes du sommeren raskt går mot høst uten at du har fått storfisken? Da må vi krokete furukjemper, karrig og blokkrik mark med markerte more- Isterfossen–Galtstrømmen–Galtsjøen minne om muligheten til å prøve isfisket i Femund Engerdal. nerygger, tallrike myrer og utallige sjøer og tjern. Det er også mange Isterfossen er verdenskjent, spesielt for fiske etter stor harr, men også ørret Det er stadig flere som oppdager det spennende kikkfisket etter røye rett etter karakteristiske fjelltopper med en fantastisk utsikt. Sør i kommunen og sik. Lett adkomst. Galtsjøen, Galthåen og Galtstrømmen er særlig kjent i isen legger seg i oktober og november. De siste årene har det blitt tatt mange ligger dalførene Engerdal med Engeråa og Engersjøen, og Elvdalen fluefiskekretser for fiske etter stor sik, stor harr og ørret.
Load more

Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Fiskesamfunnet I Storsjøen I Åmot Og Rendalen Kommuner
    388 Fiskesamfunnet i Storsjøen i Åmot og Rendalen kommuner Betydningen av reguleringsinngrep, endret beskatning og avbøtende tiltak Jon Museth Odd Terje Sandlund Stein I. Johnsen Sigurd Rognerud Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Fiskesamfunnet i Storsjøen i Åmot og Rendalen kommuner Betydningen av reguleringsinngrep, endret beskatning og avbøtende tiltak Jon Museth Odd Terje Sandlund Stein I. Johnsen Sigurd Rognerud Randi Saksgård NINA Rapport 388 Museth, J., Sandlund, O.
    [Show full text]
  • Hvordan Er Den Naturlige Rekrutteringa Til Røye I Øvre Og Nedre Roasten?
    Campus Evenstad Skog og utmarksfag Andreas Frøsland Hvordan er den naturlige rekrutteringa til røye i Øvre og Nedre Roasten? Bacheloroppgave i utmarksforvaltning 2010 Utlånsklausul: Nei Ja. Antall år Høgskolen i Hedmark Høgskoleadministrasjonen Postadresse: 2418 Elverum Besøksadresse: Lærerskolealléen 1 Telefon +47 62 43 00 00 Telefaks +47 62 43 00 01 E-post [email protected] Org. nr 974 251 760 www.hihm.no Forord Dette er min avsluttende oppgave i min bachelorutdannelse her på Evenstad. Målet med oppgaven er å se på den naturlige rekrutteringa til Røya i øvre og nedre Roasten i Femundsmarka nasjonalpark. Arbeidet er blitt utført på oppdrag fra Engerdal fjellstyre og Statsskog på Røros. Bakgrunnen for oppgaven er å se om røyebestanden er balansert i forhold til det sportsfiske og garnfiske som blir utført i området. Det har vært bekymringer om røyebestanden grunnet høyt fiskepress. Jeg ville også se på om utsetting av røye i Roastensjøene hadde noen effekt på den totale fiskebestanden. Oppgaven har vært lang og tidkrevende. Det har vært fysisk krevende med mye bæring og korte netter. Jeg vil takke min veileder Kjell Langdal for oppfølgingen og veiledningen under prosjektet. Jeg vil takke Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad for utlåning av utstyr og Evenstad settefiskanlegg for utlåning av ruser. Jeg vil også takke Engerdal fjellstyre og spesielt Torfinn Slettevold for hans hjelp og tålmodighet under vår kartlegging av dybdeforhold i Roastensjøene. I tillegg vil jeg takke Statskog på Røros for utlån av båt og husly under prøvefisket og til slutt vil jeg rette en spesiell takk til Geir Wagnild for hjelp og veiledning under feltarbeidet.
    [Show full text]
  • Statskogs Åpne Buer I Femundsmarka
    Statskogs åpne buer i Femundsmarka FERAGEN Langtjønna landskapsvernområde Fjølburøsta Ljøsnåvollen 648 654 Langtjønnbua Femundsåsen Furubakken Harrbekkbua 783 Muggsjølia Litjrennbua Langen Sellesdalsbua Lorthølbua Muggsjøbua Grunnhåbua Grådalsbua S Langmyrbua V E Flensmarka Gubbtjønnbua naturreservat Fautbua R 662 780 I G FEMUNDEN E 1292 759 Flenskampan FEMUNDSMARKA NASJONALPARK Røosbua Røvollen Revbua Roastkoia Møllerbua Kløfthåbua Fløtarbua ved Roasten 783 1416 788 Store Svuku 662 Femundslia landskapsvernområde Svukuriset H2y8tter, jakt, fiske og friluftsliv Tegnforklaring 888 - Oversikt over Statskogs tilbud: statskog.no Åpen bu - Jakt- og fiskekort samt hytteutleie: inatur.no nasjonalpark - Flotte turforslag og kart: godtur.no landskapsvernområde - Info/kjøpshjelp på friluftstorget: tlf 07800 (tast 1) naturreservat 0 1,25 2,5 5 Kilometer Kartografi: JC Torvik 221 1460 VELKOMMEN! De åpne buene i Femundsmarka er kulturminner. De ble i sin tid bygd og brukt som husvære for skogsarbeidere og fløtere. Noen av dem er også gamle seterbuer, andre ble satt opp som reine jakt- og fiskebuer. I dag eies de fleste av de åpne buene i Femundsmarka av Statskog. Statskog har som mål å bevare buene i sin opprinnelige form og i sin opprinnelige funksjon som enkle overnattingsplasser for folk som ferdes i marka. Buene holdes derfor åpne for allmennheten. Hvis du ønsker å fordype deg ytterligere i Femundsmarkas historie, finner du mye interessant stoff bl.a. i følgende publikasjoner: y Buer i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 2002. y Stor-Hans. Eneboeren i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 1996. y Fløtningshistorie i Femundsmarka. Med fløterne og tømmerstokkene fra Rogen til Gjøsvika. Røros kommune. Røros 1997. KONTAKT: Statskog, tlf. sentralbord: 74 21 30 00 Statens naturoppsyn (SNO) v/ Tom Johansen tlf: 404 11 426 Ulvelav FAUTBUA Denne bua ble satt opp i 1918 av Jens Jensen Langen (kalt ”litj-fauten”), som var reinoppsyn.
    [Show full text]
  • Handlingsplan Mot Vold I Nære Relasjoner
    Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for kommunene Hamar, Elverum, Ringsaker, Løten, Trysil, Stange, Engerdal og Åmot. 2016 - 2019 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ................................................................................................................................... 3 2 FORMÅL .......................................................................................................................................... 3 3 BEGREPSAVKLARINGER OG AVGRENSNING ................................................................................... 3 4 LOVGRUNNLAG OG VEILEDERE ...................................................................................................... 4 5 OMFANG AV VOLD I NÆRE RELASJONER........................................................................................ 5 5.1 Situasjonen i Norge ................................................................................................................. 5 5.2 Situasjonen hos oss ................................................................................................................. 7 5.3 Politiets statistikk over familievold - Statistikk Hamar interkommunale krisesenter…… ……8 6 RESSURSER OG SAMARBEIDSPARTNERE ........................................................................................ 9 6.1 Det kommunale tjenesteapparatet, ansvar og oppgaver 9 6.2 Relevante prosedyrer i Stange kommune .................................................................... 10 .3 Eksterne ressurser ................................................................................................................
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Tiltak Mot Flom
    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1996:16 TILTAK MOT FLOM Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. juli 1995. Avgitt til Nærings- og energidepartementet 13. august 1996. STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1996 Til Nærings- og energidepartementet Flomtiltaksutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13 juli 1995 for å utrede muligheter for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utvalget legger med dette frem sin utredning. Utredningen er enstemmig hvor ikke annet fremgår. Oslo, 21 juni 1996 Arnor Njøs formann Jan Abrahamsen Karen Hancke Odd Rune Heggheim Per Håkon Høisveen Ulf Riise Svein M. Skaaraas Torgeir Strømmen Bjørn Wold Hallvard Berg Geir Y. Hermansen NOU 1996:16 Kapittel 1 Tiltak mot flom 3 KAPITTEL 1 Sammendrag/Summary 1.1 SAMMENDRAG Flomtiltaksutvalget ble nedsatt ved kgl. res. 13.07.95 etter tilråding fra Nærings- og energidepartementet. Utvalget har hatt 9 medlemmer. Foreliggende utredning tar for seg en rekke tiltak og virkemidler for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utredningen er bygget opp i fire deler. I del I - Generell del ("Innledning" i kap. 2, 3, 4 og 5) - redegjøres det for utval- gets mandat, sammensetning, arbeid med utredningen og mål for arbeidet ("Innled- ning" i kap. 2). Videre gis det en beskrivelse av flomforholdene i Norge ("Flomfor- holdene i Norge" i kap. 3) og skadeomfang og skadetyper knyttet til flom ("Skade- omfang og skadetyper knyttet til flom" i kap. 4). I del I redegjøres det også for bruk av risikoanalyser ved vurdering av flomsikringstiltak, bruk av flomsonekart som grunnlag for arealdisposisjoner og planlegging av flomtiltak samt den risikoavlast- ning foreliggende forsikrings- og støtteordninger innebærer ved at de bidrar til å holde flomofre økonomisk skadesløse ("Risikoanalyser, flomsonekart og risikoav- lastning" i kap.
    [Show full text]
  • ENSAMB: Energy Saving in Municipal Buildings in Small Communities in Rural Districts ENSAMB: Energisparing I Kommunale Bygninger I Små Kommuner I Distriktet
    ENSAMB: Energy saving in municipal buildings in small communities in rural districts ENSAMB: Energisparing i kommunale bygninger i små kommuner i distriktet ENSAMB Energy Saving in Municipal Buildings In Small Communities in Rural Districts S HUTT E R S TOCK S HUTT E R S TOCK 2 ENSAMB ENSAMB is a collaboration project on energy efficiency and energy saving. The two partners is Regional Council of South Østerdal, where municipalities Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot are represented, and Hedmark County Council. The project runs from June 2012 to June 2015. Goals The goals of the Project is to provide technical assistance to the municipalities and County Council so that they can achieve at least 25% energy saving in all the municipal buildings within 2015. This will result in an annual savings of approx. 1’3M € and a reduction of greenhouse gases (CO2 equivalent) by 2,200 tons / year. The project will also facilitate the documentation for copying and motivation for other similar companies / organizations. Background ENSAMB is derived from the cooperation project «Energy efficiency in municipal buildings in South-Østerdal». On the basis of the climate and energy plans, which all the five municipalities in South-Østerdal have, they decided in 2010 to cooperate to achieve the goals in these plans, namely an energy savings of 20–25%. All municipalities have signed the «Covenant of Mayors». This is an agreement with the EU that commits the municipalities to go beyond the EU climate and energy goals for 2020 by reducing CO2 emissions by at least 20%. In 2011 the municipalities applied to become an EU-project through the program Intelligent Energy Europe.
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Danserestauranten, Bygningshistorie
    Vedlegg til fredningsforslag for danserestauranten på Glomdalsmuseet ”Den nye restaurant er en bygning for vår tids mennesker i vår tids materialer”- Historien om danserestauranten på Glomdalsmuseet (bildet er utsnitt fra en artikkel i Byggekunst 1960) Danserestauranten er en kombinert utendørs dansearena med scene og amfi, og innendørs restaurant for sommerbruk. Den ble bygd for Glomdalsmuseets arrangementsvirksomhet, fordi bl.a. friluftsteatret trengte bedre fasiliteter og fordi museet trengte inntekter. Med byggingen av danserestauranten, kunne arrangementsvirksomheten utvides og sammen med restaurantdriften kunne det trekke mer publikum. Den ble tegnet av Are Vesterlid og Hans Østerhaug, som drev arkitektfirma i Elverum, og sto ferdig i 1960. Bygget er inspirert bl.a. av japonismen og preget av 60-tallets modultankegang, og var ment å spille sammen med de gamle museumsbygningene gjennom kontrast. Bygget ble langt dyrere enn budsjettert, og påførte museet økonomiske problemer de første åra. Imidlertid var aktiviteten høy utover 1960-tallet, og show og dansetilstelninger med kjente artister trakk nok folk til å gi museet overskudd. Omkring 1980 var musikken blitt så høylydt at det skapte konflikter, og noen år senere ble virksomheten lagt ned etter mislykkete forsøk på å redusere støyproblemene. Det var for øvrig ikke de fysiske problemene ved bygningen alene som førte til nedleggelse, men like mye at museets kafé ikke fikk beholde skjenkebevilgningen til festen, og sammen med at kanskje også publikums musikksmak og festvaner endret seg. Danserestauranten var tidvis omstridt både pga økonomi, uttrykket og bruken, - men spilte den ikke også en viktig og positiv rolle for museet og lokalsamfunnet? Denne artikkelen tar sikte på å belyse dette i forbindelse med forslag om fredning av bygningen, der fredningsverdien skal dokumenteres og grunngis.
    [Show full text]
  • Kvikksølv I Storørret Og -Røye I Norske Innsjøer, 2000–2001 4502-2002 Mars 2001
    RAPPORT LNR 4502-02 Kvikks¿lv i stor¿rret og -r¿ye i norske innsj¿er, 2000Ð2001 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 omsetningsgrense kvikksølvkonsentrasjon, mg Hg/kg 0.5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 lengde, cm ©Eirik Fjeld Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4979 Grimstad 2312 Otestad 5008 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 67 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kvikksølv i storørret og -røye i norske innsjøer, 2000–2001 4502-2002 mars 2001 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-20120 42 Forfattere Fagområde Distribusjon Eirik Fjeld og Sigurd Rognerud Miljøgifter Fri Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Statens forurensningstilsyn (SFT) Per Erik Iversen Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) Marie Wiborg Sammendrag Det rapporteres her en nasjonal undersøkelser over konsentrasjonene av kvikksølv i storørret og stor røye, med hoved- vekt på ørret. Materialet er i hovedsak innsamlet i 2000–2001, men komplementerende data fra tidligere undersøkel- ser er også inkludert. Analysen av ørretmaterialet viste at kvikksølvnivået steg med fiskens størrelse. Ved en lengde på knapt 60 cm (ca. 2,5 kg) var det 50% sannsynlighet for at fisken hadde en kvikksølvkonsentrasjon større enn 0,5 mg Hg/kg (SNTs grense for omsetning), og det ble funnet individer av denne størrelsen med konsentrasjoner opp mot 2,5 mg Hg/kg.
    [Show full text]
  • On the Lower Didymograptus Zone (3 B) at Ringsaker, and Contemporaneous Deposit S in Scandinavia
    138 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 30. ON THE LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE (3 B) AT RINGSAKER, AND CONTEMPORANEOUS DEPOSIT S IN SCANDINAVIA BY STEINAR SKJESETH Contents. Abstract ......................................................... 138 Acknowledgement 139 Introduction 139 Histo11ical account of earlier research . 139 An introduction to the stratigraphy and tectonics of Southern Ringsaker 140 The Lower Didymograptus Zone (3 b) at Ringsaker . 143 Notes on the sediments . 147 Correlation of the 3 b sediments in Scandinavia . 148 The Planilimbata Limestone, "The Planilimbata Zone" . 155 Systematic description of trilobites . 156 Family Agnostidae . !57 Remopleurdiidae . 157 Asaphidae . 158 Styginidae 171 Oheiruridae . 17 3 Lichadidae . 174 Ceratopygidae . 175 Raphiophoridae 176 References . 179 Expanation of plates . 173 A b s t ra c t. The two upper sub-zones of the Lower Didymograptus Beds (3 b) appear in limestone-trilobite facies at Heramb, Ringsaker, Nor­ way. The layers at Heramb correspond to the Planilim:bata Limestone, or part of it, and the beds are correlated with corresponding deposits elsewhere in Scandinavia. The 3 b sediments are deposited in a more or less closed basin on the Scandinavian Foreland. In this basin the different facies of the 3 b sediments have a dtstinct distl'libution. The trilobites from the upper sub­ zones of 3 b at Heramb are described, among them three new trilobite species: Megalaspis Tingsakerensis sp. n. Ptychopyge herambensis sp. n. mi-noT sp. n. Ampyx �:olborthi Schm[dt is transferred to the genus Lonchodornas. LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE 139 ACKNOWL EDG EM ENT It is a pleasure to express my heartiest and most sincere thanks to Professor L. Størmer and Curator G.
    [Show full text]