Konsekvensutredning reindrift, kommuneplanens arealdel, Røros

kommune

Juli 2018

Innhold

Sammendrag ...... 5 1. Innledning ...... 7 2. Metode og datagrunnlag ...... 7 2.1. Informasjonsinnhenting ...... 7 2.2. Avgrensning av influensområdet ...... 9 2.3. Referansealternativet (0-alternativet) ...... 9 2.4. Statusbeskrivelse ...... 9 2.5. Vurdering av verdi ...... 10 2.6. Vurdering av påvirkning ...... 10 2.7. Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad ...... 11 3. Innspill til kommuneplanen ...... 13 4. Kunnskapsstatus – Verdi av beiter og effekt av forstyrrelse ...... 16 4.1. Kunnskapsstatus verdi ...... 16 4.2. Kunnskapsstatus forstyrrelse ...... 16 4.3. Kunnskapsstatus bebyggelse i reinbeiteområder ...... 17 5. Tamreindriften i Røros ...... 20 5.1. Saanti sijte (Essand) ...... 20 5.2. Gåebrien sijte (Riast/Hylling) ...... 21 5.3. Fæmund (felles vinterbeitedistrikt for Saanti og Gåebrien) ...... 21 5.4. Definisjon av plan- og influensområdene ...... 21 6. Verdivurdering av de 19 områdene ...... 23 6.1. Glåmos og Aursunden vest ...... 23 F6 (Sandkjernan-Glåmos, fritidsbebyggelse) ...... 23 F7 (Glåmos-Vintervollen, fritidsbebyggelse) ...... 24 F10 (Sandneset, fritidsbebyggelse) ...... 25 F13 (Sommerlia, fritidsbebyggelse) ...... 25 SB6 (Glåmos, spredt boligbebyggelse) ...... 26 SB7 (Glåmos, spredt boligbebyggelse) ...... 27 SN1 (Engesvollen, spredt næring) ...... 28 6.2. Brekken og Stensåsen ...... 29 F8 (Kløftberget, fritidsbebyggelse) ...... 29 SB8 (Brekken, spredt boligbebyggelse) ...... 30 SB9 (Tamneset, spredt boligbebyggelse) ...... 31 N1 (Brekken, fiskeoppdrett) ...... 31 N2 (Stensåsen, slakteri) ...... 32 6.3. Djupsjøen ...... 33 F9 (Mattislia, fritidsbebyggelse) ...... 33 F11 (Svendslia, fritidsbebyggelse) ...... 34 SB10 (Djupsjølia, spredt boligbebyggelse) ...... 35

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

SB11 (Kvaksvollen, spredt boligbebyggelse) ...... 35 6.4. Gjetbergvollen og Hådalen ...... 36 FT1 (Gjetbergvollen, fritid- og turisme)...... 37 R1 (Hådalen, råstoffutvinning) ...... 37 6.5. Synnervika ...... 38 SM1 (Synnervika, småbåthavn m.m.) ...... 39 7. Påvirkning og konsekvens ...... 41 7.1. Referansealternativet (0-alternativet) ...... 41 7.2. Påvirkning- og konsekvensvurderinger ...... 41 7.2.1. Glåmos og Aursunden vest ...... 42 7.2.2. Brekken og Stensåsen ...... 45 7.2.3. Djupsjøen ...... 48 7.2.4. Gjetbergvollen og Hådalen ...... 49 7.2.5. Synnervika ...... 51 7.3. Angående samlet belastning ...... 52 8. Avbøtende tiltak ...... 52 9. Skriftlige Referanser ...... 54 10. Vedlegg ...... 56

3

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Dato: 10. juli 2018 Rapport nr: 2018-07-01

Rapportnavn: Konsekvensutredning reindrift, kommuneplanens arealdel, Røros kommune

Oppdragsgiver: Røros kommune

Forfatter: Ole Tobias Rannestad

Faglig kvalitetssikring: Jonathan E. E-post: Colman [email protected]

E-post: Prosjektleder: Ole Tobias Rannestad [email protected]

4

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

SAMMENDRAG

Røros kommune arbeider med revidering av kommuneplanens arealdel, og forholdet til reindrift ønskes i denne sammenheng vurdert. Tre reinbeitedistrikter (rbd), Saanti sijte (Essand), Gåebrien sijte (Riast/Hylling) og Fæmund (Femund; felles vinterbeitedistrikt for de to førstnevnte) har beiterettigheter innenfor kommunegrensene. I forbindelse med revideringen av kommuneplanens arealdel har det kommet inn tallrike innspill til endret arealbruk. Totalt 19 av disse (13 omhandlende fritids- og boligbebyggelse, samt 6 omhandlende annen arealbruk som fiskeoppdrettsanlegg, småbåthavn og slakteri) har gått videre til konsekvensutredning for reindrift. Denne utredningen har til hensikt å belyse verdien av de aktuelle utviklingsområdene, og å vurdere påvirkning og konsekvenser av disse opp mot foreslåtte endringer i arealbruk.

De fleste innspillene omhandler hytter og boliger, og selv om slik utbygging vil legge beslag på små beitearealer, er det aspekter knyttet til forstyrrende aktiviteter fra økt menneskelig aktivitet som vil bli hovedutfordringen for reindriften. I dag er mange områder i kommunen mindre brukt av reindrift enn ressursgrunnlaget skulle tilsi, og dette har i stor grad sammenheng med omfanget av menneskelig aktivitet. Det kan forventes en unnvikelsessone med redusert arealbruk i varierende grad rundt de fleste områdene på opp mot 5 km.

De fleste innspillene (for informasjon og bokstavforkortelsene for disse; se Tabell 3 og Figur 3-8 i hovedteksten) vil isolert sett (dersom de blir utviklet i henhold til dagens planer) ikke medføre nevneverdig konsekvens for reindriften. Dette begrunnes med at de blir liggende i allerede sterkt påvirkede områder (f.eks. F6, F7 og SB 6), eller omfanget av påvirkning vil bli begrenset (f. eks. SB9 og SB11). De største negative konsekvensene kan forventes i influensområdet rundt F8, F9, F10, F11, SB7, SB8 og FT1. Av konkrete tiltak er det F8 som sannsynligvis vil bli mest negativt påvirket, og da primært grunnet mange nye fritidsboliger og tilhørende stor påvirkning inn mot verdifullt reindriftsområde. I tillegg kan utbygging i Synnervika (SM1) bli betydelig negativt, men dersom utvikling holdes innenfor eksisterende planområde og aktiviteter om vinteren hodes på dagens nivå, vil konsekvensene bli marginale. En økning i aktivitet rundt Gjetbergvollen (FT1) vil virke negativt for reindriften. Omfanget av påvirkning er (grunnet fravær av konkrete planer) vanskelig å vurdere i dag, men i praksis enhver økning i menneskelig aktivitet kan få betydelig negativ konsekvens. Tabell med sammendrag av verdi, påvirkning og konsekvens for hvert innspill er presentert på neste side.

Den største utfordringen for reinbeitedistriktene Saanti, Gåebrien og Fæmund er det totale omfanget av mange ulike typer utbygginger og forstyrrelser over tid. De sumvirkningene og kumulative effektene dette medfører, vil vurderes senere i planprosessen, og er ikke omhandlet i denne rapporten.

5

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Innspill Verdi Påvirkning Konsekvens Kosekvensgrad -id. F6 Noe Noe forringet/forringet Økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. Ubetydelig/1 minus (0/-) F7 Noe Noe forringet/forringet Økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. Ubetydelig/1 minus (0/-) F10 Noe/ Noe forringet/forringet Økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. 1 minus (-) middels Viktig overnattingsområde i sørøst vil kunne påvirkes negativt. Glåmos og F13 Stor Ubetydelig/noe Marginalt økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt Ubetydelig/1 minus Aursunden forringet flyttleier. Åpning av bommer i sperregjerde. (0/-) vest SB6 Noe Ubetydelig/noe Marginalt økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt Ubetydelig (0) forringet flyttleier. SB7 Stor Noe forringet Økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. 1 minus (-) Barrieredannelse med påfølgende problem for driving av dyr gjennom området. SN1 Stor Ubetydelig/noe Marginalt økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt Ubetydelig/1 minus forringet flyttleier. Åpning av bommer i sperregjerde. (0/-) F8 Stor Forringet Mer enn 50 nye fritidsboliger. Økt ferdsel inn i 2 minus (--) sesongbeiter og rundt flyttleier. Viktig hvile- /bieteområde mot sør og sørøst vil forstyrres. SB8 Noe/ Noe forringet Økt ferdsel inn i område langs Aursunden hvor 1 minus (-) middels dyr som har kommet seg gjennom sperregjerdet Brekken og beiter. Utbygging vil forvanske innsamling av Stensåsen disse dyrene. SB9 Noe Ubetydelig/noe Marginalt mer ferdsel i sesongbeiter og rundt Ubetydelig (0) forringet flytteleier. N1 Noe Ubetydelig/noe Marginalt mer trafikk i og rundt sesongbeiter. Ubetydelig (0) forringet N2 Stor Ubetydelig/forbedret Slakteanlegget er viktig for reindriften, og Ubetydelig/1 pluss utvikling av dette vil virke positivt. (0/+) F9 Noe Noe forringet/forringet Relativt mange nye fritidsboliger. Økt aktivitet i 1 minus (-) fjellene rundt, mest mot mindre verdifullt område i nord, men også mot mer verdifulle områder i sørøst. F11 Noe/ Forringet Relativt mange nye fritidsboliger. Økt aktivitet i 1 minus (-) Djupsjøen middels fjellene rundt, også mot verdifulle områder i sørøst. SB10 Noe Ubetydelig/noe Marginalt mer ferdsel i sesongbeiter og rundt Ubetydelig (0) forringet flytteleier. SB11 Noe/ Ubetydelig/noe Marginalt mer ferdsel i sesongbeiter og rundt Ubetydelig (0) middels forringet flytteleier. FT1 Stor Forringet Vanskelig å vurdere uten konkrete planer. I 2 minus (--) praksis all utbygging og trafikk i området vil Gjetberg- påvirke reindriften negativt, særlig i perioden vollen og november-april. Hådalen R1 Noe Ubetydelig/noe Marginalt mer støy inn i sesongbeiter og rundt Ubetydelig (0) forringet flytteleier. SM1 Stor Ubetydelig – noe Vanskelig å vurdere. Ingen utvidelse av dagens Ubetydelig (0) til 2 forringet/forringet planområde og ingen overnatting medfører minus (--) (avhengig av utvikling) ubetydelig (0) konsekvens; betydelig utvidelse av Synnervika planområde (inkl. parkering), og tilrettelegging for overnatting i vinterhalvåret vil kunne medføre betydelig større negativ konsekvens (2 minus --).

6

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

1. INNLEDNING

Oppdragsgiver Røros kommune arbeider med revidering av kommuneplanens arealdel, og forholdet til reindrift ønskes i denne sammenheng vurdert. Reinbeitedistrikt (rbd) Saanti sijte (Essand), Gåebrien sijte (Riast/Hylling) og Fæmund (felles vinterbeitedistrikt for de to førstnevnte) har beiterettigheter i kommunen, og driften utøves i hovedsak øst for Fv30. I forbindelse med revideringen av kommuneplanen har det kommet inn tallrike innspill til endret arealbruk. Totalt 19 av disse har gått videre til konsekvensutredning for reindrift, og omhandles i denne rapporten. De fleste innspillene omhandler fritids- og boligbebyggelse, men også særtilfeller som fiskeoppdrettsanlegg, småbåthavn og slakteri.

Kommunen ønsker i denne omgang konsekvensvurderinger for hvert av de 19 utvalgte innspillene til planforslaget. Senere i planprosessen ønskes det at dette sees i sammenheng med konsekvensutredninger for andre fagtemaer, samt vurderinger av planforslagets samlede virkning for reindriften.

Denne utredningen har til hensikt å belyse verdien av de aktuelle utbyggingsområdene for tamrein og tamreindrift, samt å vurdere påvirkning og konsekvenser av de 19 innspillene. De fleste av innspillene er i skrivende stund ikke detaljert planlagt, men vurderinger er gjort basert på den informasjon som er lagt fram av Røros kommune, samt eksisterende kunnskap om virkninger av aktuelle typer inngrep på tamrein og tamreindrift.

2. METODE OG DATAGRUNNLAG

Formålet med en konsekvensvurdering er å klargjøre hvilke virkninger og konsekvenser et tiltak kan medføre for miljø, naturressurser og samfunn. I denne utredningen følges samme metode som i Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV 2018), hvor reindrift faller inn under utredningstemaet «Naturressurser». Metodikken innebærer utarbeidelse av (1) statusbeskrivelse og verdivurdering av berørte områder, (2) vurdering av påvirkning, og (3) vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad. Mer spesifikt beskrives de ulike distriktenes bruk av de aktuelle plan- og influensområdene, tilgjengelige reinbeiter, direkte og indirekte arealtap, kumulative effekter og eventuelle avbøtende tiltak. Landbruksdirektoratet (2009) sin veileder «Reindrift- konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven» er også tatt til etterretning.

2.1. Informasjonsinnhenting Som en del av utredningsarbeidet for kommuneplanens arealdel er det utarbeidet en rapport «Kunnskapsgrunnlag - fritidsboliger og reindrift i kommunene: Holtålen, Selbu, Tydal og Røros» (Bjerke m.fl. 2017). I tillegg har Sør-Trøndelag fylkeskommune fått utarbeidet rapporten «Inngrepsstudie reindrift pr. 2013 tre reinbeitedistrikt i Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde» (Enodd og Grefstad 2014). Disse rapportene er fra oppdragsgiver oppgitt å

7

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no skulle ligge til grunn som kunnskapsgrunnlag for arbeidet med denne konsekvensutredningen. Selv om disse rapportene gir en oversikt over reindriften i de respektive distriktene, er oppdatering av kunnskapen nødvendig siden driftsforholdene kan ha endret seg siden rapportene ble utarbeidet. Det samme gjelder inngrepssituasjonen, samt kunnskapsgrunnlaget for påvirkninger fra ulike typer inngrep.

Supplerende informasjon om reindriften i området har blitt innhentet fra de aktuelle distriktenes distriktsplaner, offentlige arealbrukskart, Landbruksdirektoratets ressursregnskap fra 2017, www.kilden.no, og gjennom samtaler med representanter for kommunen og de respektive distriktene. Utreder gjennomførte i Røros 7. mai 2018 møter med Ingunn Holøymoen fra Røros kommune og med leder i Riast/Hylling og Fæmund, Inge Even Danielsen. Informasjon fra Saanti ble innhentet gjennom telefonmøte med distriktets leder Lars Åge Brandsfjell, 22. juni. 2018. I løpet av møtene med reindriften ble de ulike distriktenes og gruppenes sesongmessige drift forklart, og det ble vurdert detaljer rundt eventuell gjennomføring av de aktuelle utbyggingene omhandlet i denne rapporten. I kjølvannet av dette ble det diskutert hvilke konsekvenser de ulike delene og fasene av foreslåtte inngrep kan forventes å medføre for reindriften, både på kort og lang sikt. Eksisterende inngrepssituasjon ble forklart, og mulige avbøtende tiltak dersom utbyggingene blir realisert ble vurdert.

Informasjon fra reindriftsutøverne, kommunen, Landbruksdirektoratets ressursregnskap for reindriftsnæringen, distriktenes driftsplaner og offentlige arealbrukskart har i tillegg blitt vurdert i lys av eksisterende vitenskapelig kunnskapsstatus om effekter av ulike typer inngrep på tamrein. Det har også blitt lagt til grunn utreders erfaringsbaserte kunnskap fra mange års arbeid med tilsvarende og relaterte problemstillinger, både for tam- og villrein i Norge. Annen dokumentasjon om arealbruk, beiteressurser og menneskelig påvirkning har blitt innhentet gjennom rapporter og nettressurser fra forvaltning og forskning. Dette fremgår av referanselisten til sist i rapporten.

Følgende faktorer er spesielt vurdert i forhold til tamrein og tamreindrift innenfor og rundt de foreslåtte utbyggingsområdene i Røros:

 Reinbeitedistriktets bruk av planområdene og influensområdene rundt disse  Tilgjengelige reinbeiter  Kvalitet og kvantitet på reinbeitene  Direkte arealtap som følge av utbyggingene  Verdiene av ulike funksjonsområder som ikke er direkte relatert til beiteaktivitet (for eksempel flytt-, trekk- og drivleier, beitehager, gjerdeanlegg o.l.)  Hvordan utbyggingene kan påvirke reindriftens bruk av områdene igjennom barrierevirkninger, unnvikelse, skremsel/støy og økt menneskelig ferdsel  Avbøtende tiltak som kan bidra til å begrense potensielle negative konsekvenser

De faktiske konsekvensene av ethvert inngrep må forventes å endre seg noe over tid. Dette grunnet reinsdyrenes evne til å venne seg til mange typer inngrep, men også fordi reindriften

8

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no selv får mer erfaring med hvordan dyrene oppfører seg i nærheten av forstyrrelseskildene. Økt erfaring med inngrepet vil spesielt gjøre seg gjeldende for flytting og samling.

2.2. Avgrensning av influensområdet Et tiltaks influensområde er det området hvor tiltakets virkninger (direkte og indirekte) vil kunne bli merkbare. Direkte virkninger i form av tapt beiteareal vil en få ved inngrep som legger permanent beslag på arealer. Indirekte tap av beiteareal kan skje ved at reinen helt eller delvis unngår områder i nærheten av inngrepet, eller når det utbygde området virker som en barriere som hindrer naturlig trekk til bakenforliggende områder. Influensområdet rundt en utbygging omfatter derfor planområdet, men inkluderer også de arealene reinen vil skremmes bort fra (helt eller delvis), grunnet selve utbyggingen eller den menneskelige aktiviteten knyttet til denne.

De tre aktuelle distriktene har beiteområder i andre kommuner utover Røros, og for distriktene vil inngrep og forstyrrelser i én kommune medføre ringvirkninger også inn i nabokommunene. I denne rapporten har vi ikke tatt hensyn til dette, og forholder oss kun til Røros kommune, øst for Fylkesvei (Fv) 30 (slik utredningsområdet har blitt definert av oppdragsgiver). Senere i arbeidet med ny kommuneplan er det lagt opp til en sammenfattende vurdering av de totale virkningene av de foreslåtte utbyggingene for reindriften.

2.3. Referansealternativet (0-alternativet) Konsekvensene av de 19 innspillene vurderes i forhold til forventet tilstand i området dersom utbyggingsplanene ikke realiseres. Dette kalles referansealternativet eller 0-alternativet. For referansealternativet legges eksisterende inngrepssituasjon og godkjente fremtidige planer (som ikke er bygget per dags dato) til grunn. Referansealternativet er viktig å beskrive i detalj siden dagens situasjon vil ha betydning for konsekvensene av et nytt inngrep.

2.4. Statusbeskrivelse Statusbeskrivelsen danner grunnlaget for vurdering av influensområdets verdi og påvirkning av utbyggingene. Her beskrives beitegrunnlag og bruksfrekvens for reinen i områdene som kan bli påvirket av tiltaket. Plan- og influensområdet sees i sammenheng med hele leveområdet for reinen, og hvordan vekslinger i arealbruk har sammenheng med variasjoner i bestandsstørrelse, klima, sesong, rovdyrproblematikk, menneskelig forstyrrelse og reindriftsutøvernes driftsmønster. I beskrivelsen vurderes beitegrunnlag og bruksfrekvens. Følgende faktorer er spesielt viktige:

 Kalvingsområder, vårbeiter og brunstland  Vinterbeiter  Minimumsbeiter  Flytt-, driv- og trekkleier innenfor og mellom sesongbeiter  Luftingsplasser der reinen kan unnslippe insektplage om sommeren  Eksisterende inngrepssituasjon, og samlet belastning

9

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

2.5. Vurdering av verdi Et berørt områdes verdi for tamrein og reindriften vurderes på bakgrunn av ressurser og verdier innenfor distriktenes areal, og hvilken funksjon de forskjellige delene av området har. Verdien av delområder er dynamiske ved at de kan endre seg fra år til år avhengig av naturlige variable (klima, beitevekst, flokkstørrelse, osv.), og med endret forvaltningspraksis eller menneskelige forstyrrelser innenfor arealene. De verdisatte områdene vurderes etter en glidende skala med fem verdikategorier: uten betydning – noe – middels – stor – svært stor.

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

Urbane områder vil for eksempel normalt sett vurderes til uten betydning (dvs. ingen verdi), arealer med marginalt beite og som er lite i bruk har noe verdi, mens mye brukte kalvingsområder har svært stor verdi, siden sistnevnte er spesielt viktige for kalvenes overlevelse. Ressurser/beiteområder som er begrensende for reinsdyrbestanden får også stor eller svært stor verdi. En slik begrensning kan innebære at det er en type sesongbeite som det er lite av innenfor distriktet. Områder som allerede har menneskelig aktivitet eller utbygginger (hytter, veier, turstier, osv.) kan medføre lavere praktisk verdi siden reinen allerede unnviker disse arealene grunnet forstyrrelse. Beitegrunnlaget kan være bra, men økt forstyrrelse over tid kan ha medført at området brukes mindre enn potensialet skulle tilsi.

Tabell 1. Kriterier for vurdering av verdi for reindrift. Kilde: Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV 2018).

Delkategori Ubetydelig Noe verdi Middels verdi Stor verdi Svært stor verdi verdi -Flyttlei, trekklei -Gjerder -Mindre brukte -Alternative -Aktive flyttleier og anlegg og anlegg trekkleier flyttleier -Gjerder og anlegg uten ikke i bruk -Mindre brukte -Trekkleier alternativ gjerder og -Gjerder og anlegg anlegg med alternativ -Beiteområder og -Mindre viktige -Særlig viktige -Kalvingsområder kalvingsområder beiteområder beiteområder -Beiteareal som er minimumsfaktor

Et områdes verdi vurderes som svært stor dersom det oppfyller ett eller flere av de nevnte kriteriene i kolonnen «svært stor verdi» i Tabell 1 ovenfor, stor dersom det oppfyller ett av kriteriene i kolonnen «stor verdi» osv. For endelig verdisetting av områdene er verdikriteriene fra Tabell 1 vurdert opp mot reindriftens egen vurdering av de aktuelle områdenes verdi.

2.6. Vurdering av påvirkning Påvirkning innebærer vurderinger eller beregninger av hvordan utbyggingen kan påvirke reinsdyrene og reindriften. Det skilles ofte mellom anleggs- og driftsfasene for tiltaket. Basert på eksisterende kunnskapsstatus om effekter av den aktuelle typen utbygginger, gjøres det vurderinger av påvirkning for:

10

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

 Direkte arealbeslag og tap av beite  Indirekte arealbeslag (dvs. forstyrrelsessone utenfor tiltaket)  Fragmentering, fare for barrieredanninger/sperring av trekkveier  Samlet belastning, dvs. utbyggingen i kombinasjon med andre menneskeskapte forstyrrelser innenfor distriktet

Påvirkning vurderes etter en 5-delt skala, som spenner fra sterkt forringet til forbedret (med ødelagt og stor forbedring som ytterpunkter):

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring 

2.7. Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad Utbygging kan medføre ulike konsekvenser for reinbeitedistriktene som berøres basert på terreng, områdenes funksjon for dyrene og hvordan bestandsstatus, beiteforhold og forstyrrelser varierer over tid. I tillegg spiller forhold knyttet til i hvilken grad reinen og reindriften kan tilpasse seg disse variasjonene inn. Det beskrives sannsynlige konsekvenser basert på dette, og konsekvensgraden angis der de berørte områdenes verdi for tamrein og reindrift blir sammenstilt med tiltakets påvirkning i anleggs- og driftsfasene. Dette skjer etter en skala fra 4 minus (----) til 4 pluss (++++), som vist og beskrevet i Håndbok V712 (SVV 2018) (gjengitt i Figur 1 og Tabell 2 nedenfor).

11

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Figur 1. Konsekvensvifta fra Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV 2018).

Tabell 2. Rangering og beskrivelse av konsekvensgrader. Fra Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV 2018).

12

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

3. INNSPILL TIL KOMMUNEPLANEN

Av alle innspill til ny kommuneplan har Røros kommune plukket ut 19 som har gått videre til konsekvensutredning for fagtema reindrift (denne rapporten). De 19 lokalitetene fremkommer av Tabell 3 og Figurene 3-8 nedenfor. Nærmere beskrivelser av lokalitetene og reindriftsfaglige verdivurderinger av områdene rundt følger i Kap. 6 og 7.

Tabell 3. De 19 innspillene til ny kommuneplan omhandlet i denne rapporten. Se Figur 3 for lokalisering på kart.

ID Ønsket formål Bebyggelse i dag Ramme for Kommentar antall tomter F6 Fritidsbolig Ubebygd 62 Utvidelse av eksisterende felt F7 Fritidsbolig Ubebygd 32 Utvidelse av eksisterende felt F8 Fritidsbolig Ubebygd 56 Utvidelse av eksisterende felt F9 Fritidsbolig Ubebygd 23 Utvidelse av eksisterende felt F10 Fritidsbolig Ubebygd 20 Utvidelse av eksisterende felt F11 Fritidsbolig Delvis bebygd 25 Nytt felt. Tidligere campingplass F13 Fritidsbolig Delvis bebygd Utvidelse av eksisterende felt SB6 LNF spredt bolig Delvis bebygd 10 Nytt formål. Eksisterende spredt bebyggelse SB7 LNF spredt bolig Delvis bebygd 10 Nytt formål. Eksisterende spredt bebyggelse SB8 LNF spredt bolig Delvis bebygd 10 Nytt formål SB9 LNF spredt bolig 4 Nytt formål SB10 LNF spredt bolig Delvis bebygd 5 Nytt formål. Eksisterende bebyggelse SB11 LNF spredt bolig Delvis bebygd 3 Endret formål SN1 LNF spredt næring delvis bebygd Nytt formål. Eksisterende spredt bebyggelse N1 Næringsformål Ubebygd Nytt formål akvakultur N2 næringsformål Eksisterende Nytt formål. Eksisterende drift slakteri med reinsdyrslakteri SM1 Småbåthavn med Eksisterende. Nytt formål. Eksisterende tilhørende naust Legger til rette småbåthavn, naust og brygge for utvidelse R1 Råstoffutvinning Utvidelse Utvidelse av område for råstoffutvinning FT1 Fritids- og Eksisterende. Seter hvor det drives servering. turistformål. Legger til rette Innspill på at området ønskes for utvidelse endret til næring evt. fritids- og turistformål. Endret formål etter faktisk bruk samt tilrettelegge for evt. utvikling

13

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Figur 2. Kartutsnitt som viser de påvirkede reinbeitedistriktene Saanti, Gåebrien og Fæmund. De 19 innspillene utredet i denne rapporten faller innenfor rød firkant, og gjengis i detalj i Figur 3.

14

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Figur 3. De 19 innspillene vurdert i denne rapporten. Kartutsnittet faller innenfor rød firkant i Figur 2. Se Tabell 3 for detaljer rundt hvert innspill.

15

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

4. KUNNSKAPSSTATUS – VERDI AV BEITER OG EFFEKT AV FORSTYRRELSE

De siste tiårene har det blitt utført en rekke studier i Europa og Nord-Amerika på hvordan utbygging av ulike typer infrastruktur påvirker atferd og arealbruk hos tamrein, villrein og caribou (f. eks. Nellemann m. fl. 2010, Polfus m.fl. 2011, Panzacchi m. fl. 2013, Colman m.fl. 2013 og 2015). Resultatene og konklusjonene fra studiene har vært sprikende og tolkningene ulike, men det har kommet frem tydelige tendenser til hvordan og i hvilken grad reinsdyr reagerer på forstyrrelser og inngrep. Det er viktig å være klar over at studiene ofte har fokusert på ulike typer inngrep, og i de tilfellene hvor tilsvarende typer inngrep har blitt studert, har disse oftest blitt utført i forskjellige områder og/eller ved hjelp av ulik metodisk fremgangsmåte. Noe usikkerhet er følgelig knyttet til de fleste studier. Det presenteres her et utdrag med de viktigste konklusjonene:

4.1. Kunnskapsstatus verdi Denne gjennomgangen er en detaljering og nyansering av verdivurderingsgrunnlaget som også fremkommer av Håndbok V712 (SVV 2018); Tabell 1.

 Vårbeiter, særlig kalvingsområder, verdisettes spesielt høyt siden tidlige grønnbeiter er av stor betydning på denne årstiden, og fordi simle med kalv er sårbare for dårlig beitetilgang, predatorer og andre forstyrrelser i denne perioden.  Sommerbeiter verdisettes relativt lavt fordi det er en periode hvor stor plantevekst gir overskudd av mat. Unntaket er luftingsplasser med relativt godt beite eller kort avstand til godt beite. Luftingsplasser er høytliggende arealer, fortrinnsvis vindutsatte og med snødekke utover sommeren. I tillegg er snøfonner/breer verdifulle for reinen om sommeren, fordi plantene som spirer der snøen nylig er smeltet er næringsrike og kan ”følge” smeltingen videre utover sommeren.  Høstbeiter verdisettes relativt lavt fordi det er en periode med lite snødekke og god beitetilgang ned mot bjørkebeltet, men brunstland verdisettes høyere (men lavere enn kalvingsområder) fordi det er av særlig betydning for tilveksten i bestanden.  Vinterbeiter verdisettes generelt relativt høyt fordi det ofte er en begrenset ressurs og fordi reinen er i negativ energibalanse i vintermånedene. Reservevinterbeiteområder er også viktig.  Trekk-, flytt- og drivleier har stor verdi, siden reinen er avhengig av forflytning mellom sesongbeiter langs naturgitte traséer. Negativ påvirkning på slike kan medføre økt stress, mindre effektiv beiteutnyttelse og merarbeid for reindriftsutøverne.

4.2. Kunnskapsstatus forstyrrelse  Forstyrrelser som gir endret atferd kan føre til redusert overlevelse og reproduksjon for bestanden.  Forstyrrelser som gir tap av beitearealer innenfor minimumsbeiter kan gi en redusert bæreevne for bestanden, og derav et lavere produksjonsgrunnlag i reindriften.

16

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

 Simler, særlig simler med kalv, er mer sårbare for forstyrrelser enn bukker.  Kalvingstiden er den perioden hvor reinen er mest sårbar for forstyrrelser, men reinen er også sårbar om vinteren fordi den lever i negativ energibalanse i denne perioden.  I perioder med stor insektplage er reinen mer tolerant i forhold til menneskelig forstyrrelse enn i andre perioder.  Tamrein responderer mindre negativt på forstyrrelser enn villrein, det samme gjelder for villrein med genetisk opphav i tamrein.  Frykt-, flukt- og generell stressatferd kan inntreffe i forbindelse med forstyrrelser som er i bevegelse, spesielt hvis dette er mennesker i terrenget.  Flere studier har vist unnvikelse av beitearealer som ligger inntil menneskelige inngrep i naturen, men slike effekter er størst hvis det er inngrep som innebærer mye uforutsigbar menneskelig aktivitet i terrenget, som f.eks. hyttefelt. Dette bekreftes av flere nyere studier på GPS-merket caribou i Canada og tamrein Finland og Norge.  Sterkeste negative effekter har blitt funnet rundt større turisthytter og hyttefelter, mens effektene rundt isolerte hytter oftest er fraværende.  Studier har vist at det kan skje tilvenning til nye inngrep på sikt.  Tilvenning vil lettere skje for stasjonære inngrep som innebærer lite menneskelig aktivitet.  Den samlete negative effekten av flere menneskelige inngrep innenfor et område kan fortrenge reinen fra viktige deler av leveområdet. Ved vurdering av et nytt inngrep bør det derfor tas hensyn til eksisterende inngrepssituasjon.  Studier fra ulike typer utbygginger viser at dyrene unnviker områder påvirket av anleggsarbeid, men viser normal arealbruk etter at inngrepene er etablert. Dette gjelder for inngrep hvor graden av menneskelig aktivitet er liten eller ingen i driftsfasen (f. eks. kraftledninger).  Nye studier av beiteunnvikelse, basert på GPS-merkede dyr, referanseområder og langtidsserier før, under og etter inngrep, gir et sikrere datagrunnlag enn fra tiden før slik metodikk ble tatt i bruk. Det ser ut til at økt menneskelig aktivitet, ikke permanente tekniske installasjoner, primært virker forstyrrende på reinens atferd og arealbruk.

4.3. Kunnskapsstatus bebyggelse i reinbeiteområder Studier som spesielt tar for seg effekter av fritidsboliger og andre inngrep som medfører stor grad av menneskelig ferdsel på rein, har oftest omhandlet større hytteområder eller turiststeder. Vistnes og Nellemann (2001) studerte reinens arealbruk i kalvingstida i Repparfjorddalen, Finnmark, og fant opp mot 78% unnvikelse på arealer som lå nærmere enn 4 km unna områder med både bilvei, hyttefelt og kraftledninger. Dette kan ha sin årsak i en storskala beiteunnvikelse grunnet kombinasjonen av flere typer menneskelig forstyrrelse, men faktorer som grensegjerde i øst, større dalføre i vest, samt nærhet til skog og ulikheter i predatortrykk, var mangelfullt hensyntatt i dette studiet, slik at konklusjonene er noe usikre. Vistnes m.fl. (2004) studerte villrein, og fant unnvikelse opp mot 5 km fra hyttefelter, mens veier, turstier og annen lineær infrastruktur ble unnveket opp mot 2,5 km. Nellemann m.fl. (2000) fant i studier av villrein i Rondane at dyrene viste beiteunnvikelse på opp mot 10 km ut i fra et stort

17

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no hytteområde. Her var det også i kombinasjon med andre typer av inngrep. Nellemann m.fl. (2010) fant at villrein i Rondane gjenopptok bruken av arealer rundt en mye brukt turisthytte og tursti etter at denne ble fjernet og turstien ble lagt om. Johnson og Russell (2014) analyserte data fra en periode på 27 år og fant at bosetninger virket mest forstyrrende på caribou, etterfulgt av større veier. Polfus m.fl. (2011) undersøkte arealbruken for fem GPS- merkete caribou og fant en unnvikelse rundt hytter og gruver på 1,5-2 km om sommeren, men fant ingen unnvikelse om vinteren når den menneskelige aktiviteten i det aktuelle området var på et minimum. Helle m.fl. (2012) undersøkte områder rundt Saariselkä turistområde i Finland ved å registrere fordeling av reinsdyrmøkk ut til 12 km avstand fra turistområdet. De gjorde samme type registrering i 1986 og år 2000, og fant unnvikelse av områder 0-4 km fra turistdestinasjonen begge år, men mye svakere negativ effekt i 2000 enn i 1986. Dette ble forklart ut i fra at turistaktiviteten var sentrert inn i mer faste organiserte løyper/traséer i samme periode, men også grunnet mulig tilvenning hos reinen. Vi kan si at tendensene fra disse studiene er som forventet sett ut i fra at byttedyr søker å unngå arealer hvor de opplever en økt predasjonsrisiko. I internasjonal faglitteratur er dette kjent som arealbruksstrategier innenfor et ”fryktens landskap”.

Turistsentre og hyttelandsbyer med relativt tett bebyggelse og ofte høy boligstandard på fritidsbebyggelsen, samt veiforbindelse, blir gjennomgående brukt av mennesker gjennom hele året, med vesentlige økninger i bruken rundt ferieperioder. Ofte er de tilrettelagt med skiløyper, turstier osv. i sine nærområder. Av denne grunn kan rein som befinner seg i området ofte oppleve møter med mennesker, sky unna, og med tiden etablere en permanent redusert bruk av nærområdene. Dette kaller vi da en regional unnvikelseseffekt. En slik regional unnvikelseseffekt er meget usannsynlig i områder med spredt bebyggelse av hytter, uten veiforbindelse og/eller der hytter kun er i bruk i kortere perioder av året.

Av spesiell relevans er vitenskapelige studier som differensierer mellom dyrenes arealbruk knyttet til mindre inngrep som enkelthytter i landskapet, og storskala inngrep som turistsentre (hoteller, skianlegg og lignende), hyttelandsbyer, og veier. Denne type av studier har særlig vært mulig etter at GPS-teknologi ble tatt i bruk for å studere arealbruk for rein, og det er et par arbeider fra de senere år som går noe inn på å differensiere mellom effekter av slike ulike typer av inngrep eller grader av forstyrrelse. I Panzacchi m.fl. (2013) presenteres resultater fra GPS-studier i flere av villreinområdene i Sør-Norge. De ser på reinens arealbruk i områder hvor vi finner større fangstanlegg fra tidligere tider. Disse fangstanleggene brukes dermed som dokumentasjon på at arealene har vært mye brukt før de siste par århundrers økende utbyggingstakt. Innenfor radius rundt inngrep på 1 km, 5 km og 10 km dokumenteres sterkest redusert bruk for turisthytter (DNT-hytter, serveringssteder osv.), deretter for veier. For private hytter, som typisk er av liten størrelse og ligger spredt innenfor villreinområder, dokumenteres derimot ingen direkte redusert bruk, men en viss reduksjon i bruken forekommer når private hytter er lokalisert i kombinasjon med bilvei. Panzacchi m.fl. (2013) studerte unnvikelse av villrein rundt en større turisthytte, og fant 100% unnvikelse innenfor 1 km radius fra turisthytta. Videre ble det funnet 32-34% unnvikelse ut til 10 km. Rundt enkeltstående private hytter ble det ikke funnet noen effekt på rein. Panzacchi m.fl. (2013) sin studie er verdt å vektlegge fordi den baseres på et omfattende datamateriale fra mange

18

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no villreinområder. Reinen har vært GPS-merket i flere år. De kan dermed nyansere i detalj på effekter av ulike inngrep, og tar også for seg inngrep som kraftledninger og kraftmagasiner uten at det er relevant å komme nærmere inn på dette her.

Skarin m.fl. (2008) fant i GPS-studier av tamrein på vår/forsommer i tre distrikter i Sverige at reinen innen det ene av disse distriktene viste beiteunnvikelse rundt enkeltstående bolighus, camping-områder og feriehytter. Størrelsen på beiteunnvikelsen ble ikke rapportert og det ble ikke differensiert i ulik grad av bruk for hus, hytter og campingområder, det er derfor vanskelig å konkludere med noe mer fra dette studiet enn at rein på vår og sommerbeite kan trekke unna bebygde områder med menneskelig aktivitet. I det samme studiet ble det ikke rapportert om unnvikelse rundt turiststier som også oftest var lokalisert innenfor gode reinbeiter.

I Anttonen m.fl. (2011) undersøkes arealbruk for GPS-merket tamrein for å avdekke effekter av tettsteder, spredte hus, samt andre typer av infrastruktur. Ikke uventet rapporteres klare unnvikelseseffekter rundt tettsteder, men også for spredte hus der en unnvikelsesavstand på 400 m er beskrevet. Forfatterne vurderer tilstedeværelse av folk og hunder rundt hus som årsak til unnvikelse.

Resultatene for hytter kan forstås ut fra omfanget av menneskelig aktivitet som er tilknyttet. Moderne hyttelandsbyer eller turistsentre med store bygg og høy boligstandard har oftest mange besøkende gjennom hele året og et tett nett av skiløyper og turstier tilknyttet. For turisthytter kan det være hundrevis av besøkende per år, ofte er det overnattingssteder, og oftest turstier eller skiløyper tilknyttet, de negative effektene blir derfor store på reinens arealbruk. For mindre private hytter som ligger spredt innenfor et areal uten veiforbindelse kan bruken ofte være begrenset til kortere perioder av året, og bruken er vanligvis meget begrenset når det gjelder antallet personer som ferdes i terrenget rundt.

Innen forskningsmiljøene er det generell enighet om at økt menneskelig aktivitet i et område kan virke negativt inn på reinens arealbruk. I direkte møter med mennesker vil rein kunne skremmes unna og bli urolige, mens det innenfor lengre tidsrom kan oppstå mer permanent beiteunnvikelse i arealer fordi reinen stadig opplever en trussel fra mennesker (se f.eks. Wolfe m.fl. 2000). Det er derimot nyere studier av tamrein i Norge som viser lite eller ingen beiteunnvikelse rundt store tekniske inngrep som kraftledninger, og vindmølleparker etter at anleggsfasen er avsluttet (Colman m.fl. 2012, 2013, 2014). Dette står i kontrast til en del tidligere norske og internasjonale studier som har rapportert unnvikelsesavstander på flere km ut fra tekniske inngrep (se f.eks. Nellemann m.fl. 2010). Det er viktig å være bevisst på at senere års studier basert på GPS-merkete rein (Colman m.fl, 2014, Anttonen m.fl. 2011, Panzacchi m.fl. 2013), eller som har foretatt systematisk registrering av reinens arealbruk både før, under og etter etableringen av et nytt inngrep (Colman m.fl. 2012 og 2013), gir oss langt sikrere dokumentasjon enn før.

Se også kap. 5.4 «Definisjon av plan- og influensområdene».

19

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

5. TAMREINDRIFTEN I RØROS

Informasjonen i dette kapitlet er basert på de respektive distriktenes driftsplaner, samtaler med distriktslederne i de tre distriktene i april og mai 2018, Landbruksdirektoratets ressursregnskap for reindriftsnæringen (2017), Enodd og Grefstad (2014) og Bjerke m.fl. (2017), samt reindriftens arealbrukskart fra www.kilden.no. Arealbruksmønsteret og den praktiske reindriften er dynamisk og kan forandre seg fra år til år, men arealbrukskartene fra kilden.no har per mai 2018 ikke blitt endret jamfør kartene i Enodd og Grefstad (2014) og Bjerke m.fl. (2017). Informasjonen i arealbrukskartene gjenspeiler følgelig ikke nødvendigvis forholdene slik de er i dag. Relevante avvik fra det bruksmønsteret som presenteres i kartene kommer frem i teksten. Det henvises til Enodd og Grefstad (2014), Bjerke m.fl. (2017), Rundhaug (2012), og de respektive distriktenes driftsplaner for flere detaljer rundt reindriften i distriktene.

Saanti og Gåebrien driver atskilt i barmarksesongen, men har i stor grad samdrift i vinterbeiteområdet i Fæmund (Inge Even Danielsen og Lars Åge Brandsfjell, pers. medd.). Under flytting til og fra vinterbeitene drives de to flokkene også i stor grad sammen, eller i hvert fall i de samme områdene. Med mindre annet er spesifikt nevnt, omhandler vurderingene i denne rapporten følgelig både Saanti og Gåebrien.

5.1. Saanti sijte (Essand) Reinbeitedistrikt (rbd) 1 Saanti sijte vil påvirkes i form av at alle de 19 områdene vurdert i denne rapporten ligger i områder hvor distriktets rein har vinterbeiter eller hvor dyrene beveger seg ifm. flytting til og fra vinterbeitene i Fæmund.

Distriktet tilhører Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde og er 2324 km2 stort. Distriktet har et fastsatt øvre reintall på 4500. Distriktet hadde (per 31. mars 2016) 4290 rein i vinterflokk, fordelt på 9 siidaandeler med 43 personer. Distriktet har 1 sommersiida og 1 vintersiida. Reinantallet har ligget stabilt mellom ca. 4600 dyr og dagens tall de siste 10 årene (Ressursregnskap 2017). Distriktet har en typisk flokksammensetning, med lav bukkeandel (5%), høy simleandel (78%), og det resterende utgjøres av kalver (17%). Kalvetilgangen lå siste år på 95%, med en overlevelse etter tap på 75%. Dette er nesten identisk med gjennomsnittet for Sør-Trøndelag/Hedmark som helhet (hhv. 95% og 76%). Det totale reintapet, inkludert voksne dyr, lå på 11%, hvilket er omtrent som gjennomsnittet i hele Sør- Trøndelag/Hedmark (10%). Den store majoriteten av dyrene oppgis tapt til fredet rovvilt (89% av kalv og 90% av voksne). Det presiseres at tallene er basert på distriktets egen innrapportering og det kan ofte være usikkerhet knyttet til reell tapsårsak i slike tall (se f.eks. Tveraa m.fl. 2013). Dette gjelder for reindriftsbransjen som helhet og i alle distrikter i Norge. Slaktevekter for alle aldre og begge kjønn i Saanti har de siste 10 år ligget på eller 1-3 kg under gjennomsnittet for Sør-Trøndelag/Hedmark.

For typisk driftsmønster gjennom året henvises det til Enodd og Grefstad (2014) og Bjerke m.fl. (2017). Detaljer knyttet til de aktuelle 19 lokalitetene omhandlet i denne rapporten kommer frem under hvert område nedenfor.

20

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

5.2. Gåebrien sijte (Riast/Hylling) Gåebrien sijte vil påvirkes i form av at alle de 19 områdene vurdert i denne rapporten ligger i områder hvor distriktets rein har sesongbeiter eller hvor dyrene beveger seg ifm. flytting til og fra vinterbeitene i Fæmund.

Distriktet tilhører Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde. Distriktet er 1929 km2 stort og har et fastsatt øvre reintall på 4500. Gåebrien hadde (per 31. mars 2016) totalt 4468 rein i vinterflokk, fordelt på 10 siidaandeler med 56 personer. Reinantallet har svingt mellom 4836 og 4450 de siste 10 årene (Ressursregnskap 2017). Distriktet har oppgitt en svært lav bukkeandel (1%), høy simleandel (79%), og det resterende utgjøres av kalver (20%). Kalvetilgangen lå siste år på 97%, med en overlevelse etter tap på 83%. Dette er høyere overlevelse enn i Sør-Trøndelag/Hedmark som helhet (76%). Det totale reintapet, inkludert voksne dyr, lå på 8%, hvilket er noe lavere enn gjennomsnittet for hele Sør- Trøndelag/Hedmark (10%). Den store majoriteten av dyrene oppgis tapt til fredet rovvilt (93% av kalv og 81% av voksne). Det presiseres at tallene er basert på distriktets egen innrapportering og det kan ofte være usikkerhet knyttet til reell tapsårsak i slike tall (se f.eks. Tveraa m.fl. 2013). Dette gjelder for reindriftsbransjen som helhet og i alle distrikter i Norge. Slaktevekter for alle aldre og begge kjønn i Gåebrien har de siste 10 årene ligget på gjennomsnittet for Sør-Trøndelag/Hedmark, eller marginalt over dette.

5.3. Fæmund (felles vinterbeitedistrikt for Saanti og Gåebrien) Fæmund fungerer som felles vinterbeiteområde for Gåebrien og Saanti, og har et øvre reintall på 9000 dyr totalt. Arealet er på 1103 km2.

5.4. Definisjon av plan- og influensområdene

Planområdet for en gitt utbygging er det arealet som fysisk modifiseres av inngrep slik at det oppstår tap av beiteområder og/eller andre direkte tap av viktige ressurser for rein og reindrift (f. eks. hindringer for bruk av flyttleier og reindriftsanlegg). Problemer knyttet til redusert beitero, beiteunnvikelse eller barrierevirkning, samt endringer i driftsmønster, vil likevel ofte kunne merkes over større deler av distriktet. I tillegg vil nye inngrep kunne medføre større negativ samlet belastning i sammenheng med andre inngrep og forstyrrelser.

Inngrepets influensområde er der direkte og indirekte effekter av inngrepet vil påvirke rein og reindrift. Reinsdyr utviser ulik respons på ulike typer inngrep og forstyrrelser, men dyrene utviser også ulik respons på tvers av individ, kjønn, genetiske forhold i bestandene, ulike driftsmåter, sesongvariasjoner, beitetype m.m. Det er følgelig vanskelig å anslå hvor stor unnvikelsessone som kan forventes rundt et gitt inngrep. Et inngrep vil f. eks i de aller fleste tilfeller virke mer forstyrrende i kalvingsområder sammenliknet med i sommerbeiteområder, og eventuell unnvikelse som følge av forstyrrelse vil også som regel virke mer skadelig i vinterbeiteområder sammenliknet med i høstbeiteområder, siden dyrenes energibalanse er mer presset om vinteren. Senere tids forskning på effekter av hytter, hyttefelter og større turistsentras effekter på tam- og villrein, har likevel gitt resultater som gir en god pekepinn på hva som kan forventes ved utbygging av slik infrastruktur. Det understrekes at det er

21

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no mennesker, hunder og evt. trafikk av kjøretøy knyttet til hyttene som er hovedproblemet, og ikke hyttene i seg selv. Hyttene legger beslag på noe beiteland, men utover dette vil dyrene raskt kunne venne seg til selve bygningene.

Det er realistisk å anta at et større hyttefelt med tilknyttede turløyper kan ha en relativt stor negativ effekt på opptil 4-5 km på tamrein, og i visse sammenhenger også mer (se Kapittel 4.3. ovenfor). Total beiteunnvikelse kan forekomme innenfor anslagsvis 1 km, mens det fra 1- 5 km vil kunne forventes en avtagende unnvikelse (d.v.s. redusert beitebruk) fra 100% til 0%, men mest sannsynlig i sjiktet 30-70%. Enkeltstående hytter eller mindre grupper av hytter vil for det meste ha ingen til liten negativ effekt. Forventet effekt må deretter ses i lys av hvor stor utfarten kan forventes å være fra hyttene, hva slags aktiviteter som utføres i området, hvor mange reinsdyr som bruker området i dag, og når på året utferdsfrekvensen er høyest. Også enkeltstående hytter kan virke negativt dersom disse har en spesielt uheldig plassering, f. eks. midt i flaskehalser eller trekk-/flyttleier. Forstyrrelser av trekkleier kan også gi mer langtrekkende virkninger i bakenforliggende terreng.

Det vil også kunne argumenteres for at influensområdet for et gitt inngrep i et reinbeitedistrikt kan være både større og mindre enn det som er anslått ovenfor. Dersom inngrep medfører betydelige negative konsekvenser ett sted i distriktet eller i én periode av årssyklusen, kan dette medføre ringvirkninger også i andre deler av distriktet og til andre tider av året. I visse sammenhenger kan det være relevant å omtale et helt distrikt som influensområde. Dette er særlig relevant i forhold til problemstilling knyttet til samlet belastning, kumulative effekter og «bit-for-bit-utbygging». Et inngrep som i seg selv virker lite og harmløst kan, i samspill med andre inngrep, vise seg å medføre større negativ konsekvens enn inngrepet isolert skulle tilsi. Jamfør spredt hyttebygging og andre mindre inngrep er dette meget relevant, men svært vanskelig å kvantifisere. Samling av inngrep kan riktignok også virke positivt, ved at forstyrrelseselementer holdes konsentrert i færre områder. Dersom disse områdene er av lav verdi for reindriften vil dette redusere skadevirkningene. Det er også viktig å huske at rein over tid til en viss grad kan venne seg til inngrep og forstyrrelser.

22

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

6. VERDIVURDERING AV DE 19 OMRÅDENE

6.1. Glåmos og Aursunden vest

Figur 4. Innspill rundt Glåmos og Aursunden vest. Jfr. Figur 3 og Tabell 3. Blå linje viser grense mellom Gåebrien og Fæmund rbd. Se Vedlegg 1 for tegnforklaringer. Se Tabell 3 for detaljer knyttet til hvert planområde, og figur under beskrivelsen av hvert innspill for detaljert utforming av planområdene.

F6 (Sandkjernan-Glåmos, fritidsbebyggelse) Planområdet ligger utenfor de offisielle grensene for Gåebrien og Fæmund rbd, men innenfor et område reindriften likevel benytter til flytting. Planområdet ligger ved Glåmos og er foreslått for fritidsboliger. I dag er arealet definert som LNF 3.0. Planområdet er ubebygd og det legges opp til anslagsvis 62 nye enheter. Arealet vil bli en utvidelse nordover av eksisterende felt med rundt 15 bygninger. Området ligger ca. 650 m.o.h., mellom eksisterende kraftlinje, Vintervollveien, dyrket mark og eksisterende bebyggelse (i nord og sør). Det går en mye brukt turløype fra området sørøstover mot Storwartz-gruva. Det går en skiløype nord-sør et par hundre m fra området. Arealet ligger ca. 1,5 km sør for Glåma. Hele området langs Glåma mellom jernbanen og Aursunden er sterkt preget av bebyggelse, veier, kraftledninger, vasskraftutbygging, jordbruk og fritidsaktiviteter. Det er ingen definerte sesongbeiter for reindriften sør for Glåma i dette området, men særlig dyr fra Gåebrien drives relativt ofte sørover mot vinterbeitene langs flyttlei ved demningen i utløpet av Glåma, ca. 2 km nordøst for planområdet. F6 og influensområdet rundt vurderes til å ha noe verdi for reindriften.

23

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

F7 (Glåmos-Vintervollen, fritidsbebyggelse) Planområdet ligger utenfor de offisielle grensene for Gåebrien og Fæmund rbd, men innenfor et område reindriften likevel benytter til flytting. Planområdet ligger ved Glåmos og er foreslått for fritidsboliger. I dag er arealet definert som LNF 3.0. Planområdet er ubebygd og det legges opp til anslagsvis 32 nye enheter. Arealet vil bli en utvidelse østover fra eksisterende felt hvor det i dag er rundt 20 bygninger. Området ligger ca. 680 m.o.h., under eksisterende kraftlinje. Det går en skiløype nord-sør et par hundre m fra planområdet. Arealet ligger ca. 300 m sør for Glåma. Hele området langs Glåma mellom jernbanen og Aursunden er sterkt preget av bebyggelse, veier, kraftledninger, vasskraftutbygging, jordbruk og fritidsaktiviteter. Det er ingen definerte sesongbeiter for reindriften sør for Glåma i dette området, men særlig dyr fra Gåebrien drives relativt ofte sørover mot vinterbeitene langs flyttlei ved demningen i utløpet av Glåma, ca. 1,5 km mot nordøst. F7 og influensområdet rundt vurderes til å ha noe verdi for reindriften.

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

24

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

F10 (Sandneset, fritidsbebyggelse) Planområdet ligger sør for Bekkosveien langs sørbredden av Aursunden, utenfor de offisielle grensene for Gåebrien og Fæmund rbd, men innenfor et område reindriften likevel benytter ifm. flytting. Arealet er foreslått for fritidsboliger. I dag er arealet definert som LNF 3.0. Planområdet er ubebygd og det legges opp til anslagsvis 20 nye enheter øst for eksisterende hyttefelt. I fjellet sørover ligger Storwartz-gruvene, og flere ski-, sykkel- og turløyper går sørover gjennom influensområdet rundt F10. Det er mange fysiske inngrep langs Aursunden, i form av bebyggelse, kraftlinjer, veier mm., mens utmarka sørover mot Storwartz i større grad er upåvirket, med unntak av løyper og gruveområdene. Fjellområdet mot sørøst, mellom Sandneset og Hitterdalen er spesielt viktig for reindriften om våren (april/tidlig mai), da det brukes som overnattingsområde på flyttingen nordover over Aursunden. Flokken kan bli her alt fra én natt til opp mot en uke, dersom værforholdene er vanskelige. Reindriften er avhengig av at dyrene ikke forstyrres disse dagene, siden dette vil medføre mye merarbeid og forvansking av flyttingen. F10 og influensområdet rundt vurderes til å ha noe/middels verdi for reindriften.

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

F13 (Sommerlia, fritidsbebyggelse) Planområdet ligger nord for Aursunden, mellom Aursundveien og eksisterende kraftlinje, innenfor de offisielle grensene for Gåebrien. Arealet er foreslått for fritidsboliger. I dag er arealet definert som LNF 2.0. Planområdet er delvis bebygd i dag, inkludert 6 allerede regulerte tomter, og det legges opp til et ubestemt antall nye enheter rundt eksisterende bygninger. Planområdet ligger ca. 710 moh. Like nord for arealet går det et rein-sperregjerde øst-vest. Det er ingen registrerte ski-, sykkel- og turløyper nordover i Gåebrien fra F13, men vei nordover til Bendikssetra og Sulussetra (stengt med bom) medfører noe trafikk av kjøretøy, samt av fotgjengere og syklister. Det er mange fysiske inngrep rundt F13 langs Aursunden, i form av bebyggelse, kraftlinjer, veier mm., men nord for sperregjerdet og

25

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no kraftlinja er området i dag i stor grad upåvirket. Planområdet ligger vegg i vegg med sommer- og høstbeiter, og (selv om dette ikke er merket av på arealbrukskartene) er hele området nord for sperregjerdet å anse som vårbeite. Dette fordi de lavereliggende arealene langs sperregjerdet blir snøfritt først, og reien beiter seg nordover herfra innover mot kalvingsområdene. Like øst for planområdet går det en viktig flyttlei over Aursunden. Denne benyttes oftest om våren i forbindelse med flyttingen nordover mot barmarksbeitene. Selve planområdet er uten betydning for reindriften, men influensområdet rundt F13 vurderes til å ha stor verdi for reindriften.

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

SB6 (Glåmos, spredt boligbebyggelse) Planområdet ligger nordvest for F7 inntil Vintervollveien et par hundre meter fra Glåma. Planområdet ligger utenfor de offisielle grensene for Gåebrien og Fæmund rbd, men innenfor et område reindriften likevel i visse år benytter til flytting. Området er foreslått til spredt bebyggelse med anslagsvis 10 tomter. I dag er arealet definert som LNF 3.0. Planområdet er i dag delvis bebygd, og det er bosetninger både i nord og sør. Området ligger ca. 660 m.o.h. Det går en mye brukt turløype gjennom influensområdet sørøstover mot Storwartz-gruva, og det går en skiløype gjennom selve planområdet. Hele området langs Glåma mellom jernbanen og Aursunden er sterkt preget av bebyggelse, veier, kraftledninger, vasskraftutbygging, jordbruk og fritidsaktiviteter. Det er ingen definerte sesongbeiter for reindriften sør for Glåma i dette området, men særlig dyr fra Gåebrien drives relativt ofte sørover mot vinterbeitene langs flyttlei ved demningen i utløpet av Glåma, ca. 2 km nordøst for planområdet. SB6 og influensområdet rundt vurderes til å ha noe verdi for reindriften.

26

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

SB7 (Glåmos, spredt boligbebyggelse) Planområdet ligger nord for Glåma og følger nordsiden av Aursundveien, helt sør i Gåebrien rbd. Området er foreslått til spredt bebyggelse med anslagsvis 10 tomter. I dag er arealet definert som LNF 3.0. Planområdet er i dag delvis bebygd, og det er bosetninger rundt store deler av arealet. Området ligger ca. 680 m.o.h. Det går turløype gjennom området, samt skiløyper, inkludert lysløype. Hele området langs Glåma mellom jernbanen og Aursunden er sterkt preget av bebyggelse, veier, kraftledninger, vasskraftutbygging, jordbruk og fritidsaktiviteter. Det aktuelle planområdet faller inn under høstbeiteområdet for reindriften, og det går trekk- og flyttleier både øst og vest for planområdet. Disse benyttes oftest om høsten, fra august til november/desember. SB7 og influensområdet rundt vurderes til å ha stor verdi for reindriften.

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

27

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

SN1 (Engesvollen, spredt næring) Planområdet ligger nord for Aursunden, på begge sider av Aursundveien, innenfor de offisielle grensene for Gåebrien. Arealet er foreslått for fiskemottak, servering og båtutleie. I tillegg ønsker grunneier å utvide beiteområde for svin, og trenger i den sammenheng å flytte eksisterende sperregjerde for rein nordover. I dag er arealet definert som LNF 2.0. Planområdet er delvis bebygd i dag. Planområdet ligger ca. 700 moh. Like nord for arealet går det et rein-sperregjerde øst-vest. Det er ingen registrerte ski-, sykkel- og turløyper nordover i Gåebrien fra SN1, men vei nordover til Bendikssetra og Sulussetra (stengt med bom) medfører noe trafikk av kjøretøy, samt av fotgjengere og syklister. Det er mange fysiske inngrep langs Aursunden, i form av bebyggelse, kraftlinjer, veier mm., men nord for sperregjerdet og kraftlinja er området i dag i stor grad upåvirket. Planområdet ligger vegg i vegg med sommer- og høstbeiter, og (selv om dette ikke er merket av på arealbrukskartene) er hele området nord for sperregjerdet å anse som vårbeite. Dette fordi de lavereliggende arealene langs sperregjerdet blir snøfritt først, og reien beiter seg nordover herfra innover mot kalvingsområdene. 2-3 km øst for planområdet går det en viktig flyttlei over Aursunden. Denne benyttes oftest om våren i forbindelse med flyttingen nordover mot barmarksbeitene. Selve planområdet for SN1 er uten betydning, men influensområdet rundt vurderes til å ha stor verdi for reindriften.

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

28

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

6.2. Brekken og Stensåsen

Figur 5. Innspill rundt Brekken og Stensåsen. Jfr. Figur 3 og Tabell 3. Blå linje viser grense mellom Gåebrien og Fæmund rbd. Se Vedlegg 1 for tegnforklaringer. Se Tabell 3 for detaljer knyttet til hvert planområde, og figur under beskrivelsen av hvert innspill for detaljert utforming av planområdene.

F8 (Kløftberget, fritidsbebyggelse) Planområdet ligger like sør for Brekken på østsiden av Aursunden helt sør i Gåebrien rbd, og er foreslått for fritidsboliger. I dag er arealet definert som LNF 1.0. Planområdet er ubebygd og det legges opp til anslagsvis 56 nye enheter. Arealet vil bli en utvidelse vestover fra et annet allerede regulert felt med rundt 45 enheter. Sistnevnte ble konsekvensutredet i 2012 (Rundhaug 2012). Området ligger ca. 750 m.o.h., like sør for Brekkveien og en snau km fra Brekken sentrum. Det går flere skiløyper gjennom og rundt området, inkludert lysløype. Det er mange inngrep nord for planområdet, mens utmarka mot Tufsingen i sør i stor grad er upåvirket, med unntak av skiløyper. Området faller inn under høstvinterbeiter som benyttes ifm. flytting sørover mot vinterbeitene, men spiller også en rolle på flyttingen nordover i april. Den viktigste verdien av områdene sør for F8 er store myrer og lite forstyrrede skogs- og fjellområder hvor reinen finner beitero under flyttingen. At dyrene i dag forstyrres relativt lite i influensområdet som helhet medfører også lite merarbeid for reindriften. F8 og influensområdet rundt vurderes til å ha stor verdi for reindriften.

29

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

SB8 (Brekken, spredt boligbebyggelse) Planområdet ligger nordvest for Brekken ved østbredden til Brekkfjorden i Aursunden. Området ligger helt sør i Gåebrien rbd. I dag er arealet definert som LNF 1.0. Planområdet er delvis bebygd og det legges opp til anslagsvis 10 nye enheter. Området ligger ca. 700 m.o.h. Det går ingen skiløyper gjennom planområdet, men sør for Brekken går det flere løyper. Det er mange inngrep rundt planområdet, mens utmarka mot Tufsingen sør for Brekken i stor grad er upåvirket, med unntak av skiløyper. Det går et rein-sperregjerde nordøst for planområdet. De viktigste flytteleiene går langt vest for Brekken, og berøres ikke av planområdet. Planområdet ligger relativt nært områder som brukes til høstvinter- og vinterbeiter, men har størst verdi som beiteland for et fåtall dyr som hvert år kommer seg gjennom sperregjerdet. Disse vil ofte gå og beite på de store myrområdene innenfor og rundt planområdet, og er relativt lette for reindriften å finne og drive videre mot vinterbeitene i sør. SB8 og influensområdet rundt vurderes til å ha noe/middels verdi for reindriften.

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

30

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

SB9 (Tamneset, spredt boligbebyggelse) Planområdet ligger et par km vest for Brekken, på begge sider av Tamnesveien, langs sørbredden til Brekkfjorden. Området ligger i helt sør i Gåebrien rbd. Hele Tamneshalvøya ligger per i dag utenfor det offisielle reindriftsområdet, men rein beiter der likevel om høsten og vinteren, og halvøya benyttes også i forbindelse med flytting. I dag er planområdet definert som LNF 2.0., og det legges opp til anslagsvis 4 nye enheter. Området ligger ca. 710 m.o.h. Det går ingen skiløyper gjennom planområdet, men sør for Brekken går det flere løyper, også innenfor influensområdet rundt SB9. Det er mange inngrep rundt planområdet i form av bebyggelse, veier og kraftledninger. Planområdet ligger nært inntil områder som særlig brukes til høstvinterbeite, men verdien er begrenset grunnet stor grad av forstyrrelser. SB9 og influensområdet rundt vurderes til å ha noe verdi for reindriften.

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

N1 (Brekken, fiskeoppdrett) Planområdet ligger like nord for Brekken sentrum, og omsluttes av SB8 og Aursundveien. Området ligger helt sør i Gåebrien rbd. I dag er arealet definert som LNF 1.0. Planområdet er ubebygd. Området ligger ca. 700 m.o.h. Ønsket formål er etablering av fiskeoppdrettsanlegg, hvilket i praksis betyr bygging av driftshusliknende bygninger med tilgang til vann og avløp. Det går ingen skiløyper gjennom planområdet, men sør for Brekken går det flere løyper. Det er mange inngrep rundt planområdet, mens utmarka mot Tufsingen sør for Brekken i stor grad er upåvirket, med unntak av skiløyper. Det går et rein-sperregjerde nordøst for planområdet. De viktigste flytteleiene går langt vest for Brekken, og berøres ikke av planområdet. Planområdet ligger relativt nært områder som brukes til høstvinter- og vinterbeiter, men har en viss verdi som beiteland for et fåtall dyr som hvert år kommer seg gjennom sperregjerdet. Disse vil ofte gå og beite på de store myrområdene innenfor og rundt planområdet, og er relativt lette for reindriften å finne og drive videre mot vinterbeitene i sør. N1 og influensområdet rundt vurderes til å ha noe verdi for reindriften.

31

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

N2 (Stensåsen, slakteri) Planområdet ligger mellom Botnet og Røragen, og består i dag av et slakteri hvor det for det meste slaktes rein, men også noe elg og annet vilt. Området ligger innenfor Fæmund rbd. I dag er arealet definert som LNF 1.0. Området ligger ca. 730 m.o.h., og er av logistiske grunner posisjonert ved et veikryss, hvor Feragsveien og Brekkveien går sammen. Området preges også av kraftledninger. Det går ingen skiløyper gjennom eller rundt planområdet. Området er naturligvis viktig for reindriften for slakting, og det er flere beitehager og innhegninger rundt slakteriet for dette formålet. Av praktiske grunner går det også flyttleier rett gjennom området, og øst for slakteriet er det et stort oppsamlingsområde. Landskapet rundt faller inn under høstvinter- og vinterbeiter. De viktigste flytteleiene går langt vest for Brekken, og berøres ikke av planområdet. N2 og influensområdet rundt vurderes til å ha stor verdi for reindriften.

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

32

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

6.3. Djupsjøen

Figur 6. Innspill rundt Djupsjøen. Jfr. Figur 3 og Tabell 3. Området ligger utenfor de offisielle grensene til Gåebrien og Fæmund rbd. Se Vedlegg 1 for tegnforklaringer. Se Tabell 3 for detaljer knyttet til hvert planområde, og figur under beskrivelsen av hvert innspill for detaljert utforming av planområdene.

F9 (Mattislia, fritidsbebyggelse) Planområdet ligger langs Brekkveien nord for Djupsjøen utenfor de offisielle grensene for Fæmund rbd, men innenfor et område reindriften likevel benytter til vinterbeite og flytting. Arealet er foreslått for fritidsboliger. I dag er arealet definert som LNF 3.0. Planområdet er ubebygd og det legges opp til anslagsvis 23 nye enheter i et svært populært og sentrumsnært område. Arealet vil bli liggende mellom to eksiterende hyttefelter og med Brekkveien som grense i sør. Området ligger ca. 730 m.o.h., er sørvendt og med godt utviklet infrastruktur. I fjellet nord for Djupsjøen ligger Storwartz-gruvene, og flere ski-, sykkel- og turløyper går nordover gjennom influensområdet rundt F9. Det er mange fysiske inngrep rundt hele Djupsjøen, i form av bebyggelse, kraftlinjer, veier mm., mens utmarka nordover mot Storwartz i større grad er upåvirket, med unntak av løyper og gruveområdene. Området faller som nevnt utenfor de offisielle grensene til Fæmund rbd slik disse kommer frem på reindriftskartene (www.kilden.no), men den ene av de fire vintergruppene som beiter i Fæmund om vinteren bruker særlig områdene sør og øst for Djupsjøen. Det går også flyttelier nord-sør på begge sider av Djupsjøen, men de på østsiden benyttes mest hyppig. F9 og influensområdet rundt vurderes til å ha noe verdi for reindriften.

33

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

F11 (Svendslia, fritidsbebyggelse) Planområdet ligger øst for Djupsjøhåa på nordsiden av Djupsjøen utenfor de offisielle grensene for Fæmund rbd, men innenfor et område reindriften likevel benytter til vinterbeite og flytting. Arealet er foreslått for fritidsboliger. I dag er arealet definert som LNF 1.0. Planområdet er delvis bebygd og det legges opp til anslagsvis 25 nye enheter i et svært populært og sentrumsnært område. Arealet vil bli liggende under kraftlinje sørvest for et eksiterende hyttefelt med rundt 15 enheter, og med Svensliveien som grense i sør. Området ligger ca. 720 m.o.h. I fjellet nord for Djupsjøen ligger Storwartz-gruvene, og flere ski-, sykkel- og turløyper går nordover gjennom influensområdet rundt F11. Det er mange fysiske inngrep rundt hele Djupsjøen, i form av bebyggelse, kraftlinjer, veier mm., mens utmarka nordover mot Storwartz i større grad er upåvirket, med unntak av løyper og gruveområdene. Området faller som nevnt utenfor de offisielle grensene til Fæmund rbd slik disse kommer frem på reindriftskartene (www.kilden.no), men den ene av de fire vintergruppene som beiter i Fæmund om vinteren bruker særlig områdene sør og øst for Djupsjøen. Det går også flyttelier nord-sør på begge sider av Djupsjøen, men de på østsiden benyttes mest hyppig. F11 og influensområdet rundt vurderes til å ha noe/middels verdi for reindriften.

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

34

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

SB10 (Djupsjølia, spredt boligbebyggelse) Planområdet ligger langs Brekkveien nord for Djupsjøen utenfor de offisielle grensene for Fæmund rbd, men innenfor et område reindriften likevel benytter til vinterbeite og flytting. I dag er arealet definert som LNF 3.0. Planområdet er delvis bebygd og det legges opp til anslagsvis 5 nye boligenheter i et svært populært og sentrumsnært område. Området ligger ca. 720 m.o.h., er sørvendt og med godt utviklet infrastruktur. I fjellet nord for Djupsjøen ligger Storwartz-gruvene, og flere ski-, sykkel- og turløyper går nordover gjennom influensområdet rundt SB10. Det er mange fysiske inngrep rundt hele Djupsjøen, i form av bebyggelse, kraftlinjer, veier mm., mens utmarka nordover mot Storwartz i større grad er upåvirket, med unntak av løyper og gruveområdene. Området faller som nevnt utenfor de offisielle grensene til Fæmund rbd slik disse kommer frem på reindriftskartene (www.kilden.no), men den ene av de fire vintergruppene som beiter i Fæmund om vinteren bruker særlig områdene sør og øst for Djupsjøen. Det går også flyttelier nord-sør på begge sider av Djupsjøen, men de på østsiden benyttes mest hyppig. SB10 og influensområdet rundt vurderes til å ha noe verdi for reindriften.

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

SB11 (Kvaksvollen, spredt boligbebyggelse) Planområdet ligger sør for Djupsjøen utenfor de offisielle grensene for Fæmund rbd, men innenfor et område reindriften likevel benytter til vinterbeite og flytting. I dag er arealet definert som LNF 3.0. Planområdet er delvis bebygd og det legges opp til anslagsvis 3 nye boligenheter i et svært populært og sentrumsnært område. Området ligger ca. 720 m.o.h. og med godt utviklet infrastruktur. I fjellet nord for Djupsjøen ligger Storwartz-gruvene, og flere ski-, sykkel- og turløyper går nordover gjennom influensområdet rundt SB11. Det er mange fysiske inngrep rundt hele Djupsjøen, i form av bebyggelse, kraftlinjer, veier mm., mens utmarka nordover mot Storwartz i større grad er upåvirket, med unntak av løyper og gruveområdene. Området faller som nevnt utenfor de offisielle grensene til Fæmund rbd slik

35

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no disse kommer frem på reindriftskartene (www.kilden.no), men den ene av de fire vintergruppene som beiter i Fæmund om vinteren bruker særlig områdene sør og øst for Djupsjøen. Det går også flyttelier nord-sør på begge sider av Djupsjøen, men de på østsiden benyttes mest hyppig. SB11 og influensområdet rundt vurderes til å ha noe/middels verdi for reindriften.

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

6.4. Gjetbergvollen og Hådalen

Figur 7. Innspill rundt Gjetbergvollen og Hådalen. Jfr. Figur 3 og Tabell 3. Blå linje viser grense mot Fæmund rbd. Det er kun vinterbeiter øst for denne linja. Se Vedlegg 1 for tegnforklaringer. Se Tabell 3 for detaljer knyttet til hvert planområde.

36

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

FT1 (Gjetbergvollen, fritid- og turisme) Planområdet er diffust og foreløpig ikke avgrenset, men seteren ligger helt sør på eksisterende grusvei sørover fra reindriftsanlegget ved Marenvollen innenfor Fæmund rbd. Arealet omfatter en seter/melkebruk som i lang tid har blitt brukt til matservering og arrangementer, primært over en tremåneders periode om sommeren (Ingunn Holøymoen, pers. medd.). Utover dette foregår det aktivitet her ved spesielle anledninger som julebord, og annet (Inge Even Danielsen, pers. medd.). Totalt serveres det i overkant av 6000 kuverter her i løpet av året. Det er ikke overnatting på stedet, og ikke innlagt strøm (matlaging gjøres med ved og dieselaggregat). Veien til seteren brøytes ikke, men det benyttes snøskuter til innkjøring av utstyr, materialer, forsyninger og annet om vinteren, og det utføres også vedlikehold og forefallende arbeid også om vinteren. I dag er arealet definert som LNF 1.0, og det har blitt vurdert om området skal omreguleres til «Fritids- og turistformål». Planområdet er i dag bebygd med rundt 10 bygninger, og flere av disse har blitt reist gjennom dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Rundt 3 km nord for seteren, rundt Tronsmyra og Nordre Harsjøen, er det tallrike hytter og tilhørende veinett og kraftlinjer. Planområdet til FT1 ligger innenfor vinterbeiter i Fæmund rbd, og 2-3 km fra gjerdeanlegget ved Marenvollen. Rundt FT1 går det flere flyttleier mot Marenvollen, og hele området faller inn under et stort oppsamlingsområde. FT1 og influensområdet rundt vurderes til å ha stor verdi for reindriften.

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

R1 (Hådalen, råstoffutvinning) Planområdet ligger i Hådalen sørøst for Rismosjøen utenfor de offisielle grensene for Fæmund rbd, men innenfor et område reindriften likevel kan benytter til vinterbeite og flytting. Arealet er foreslått som sørøstlig utvidelse av eksisterende moreneuttak. I dag er arealet definert som LNF 3.0. Området ligger ca. 650 m.o.h. R1 og influensområdet rundt vurderes til å ha noe verdi for reindriften.

37

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

6.5. Synnervika

Figur 8. Innspill rundt Synnervika. Jfr. Figur 3 og Tabell 3. Se Vedlegg 1 for tegnforklaringer. Se Tabell 3 for detaljer knyttet til planområdet, og figurer under beskrivelsen av hvert innspill for mer detaljert utforming av planområdet. Hele området er vinterbeite i Fæmund rbd.

38

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

SM1 (Synnervika, småbåthavn m.m.) Planområdet omfatter eksisterende småbåthavn og arealer rundt ved Synnervika i nordenden av Femunden. Området ligger innenfor vinterbeiter i Fæmund rbd. Det er gode lavbeiter i dette området, inkludert tett inntil selve båthavna og eksisterende parkeringsplass langs denne (se bildet nedenfor).

Bildet viser forekomster av lav (lys gul farge) på skogbunnen nord for Synnervika småbåthavn. Kilde: Finn.no/kart.

I dag er arealet definert som LNF 1.0. og er over en strekning på ca. 1 km bebygd med naust og brygger, i tillegg til atkomstvei fra nord, parkeringsplasser og noen større bygninger. Det ligger et stort hyttefelt på neset sørøst for planområdet. Området ligger ca. 660 m.o.h. Ønsket formål for området er tredelt (se figur nedenfor). Lilla-farget areal i øst er lagt til fritids- og turistformål. Formålet bak innspillet er å pusse opp eksisterende skipperhus for overnatting, samt oppussing av eksisterende pakkhuset ved kaia til venterom for båtpassasjerer. I tillegg vil pakkhuset ha informasjon om Femundsmarka nasjonalpark. Deler av lilla-farget område ønskes også utstyrt med toalett, søppelkasser og bord/benker. Dagens naustområde (oransje- farget) vil forbli som i dag. Blått område merket SM1 forblir småbåthavn som i dag, men det ønskes utvidelse av tilhørende parkeringsplass. Tilgjengelige kart indikerer at planområdet i svært liten eller ingen grad vil gå utover det området som allerede i dag er utbygget, men utvidelse av parkering nord for småbåthavna vil kunne beslaglegge nye arealer. Det går en skiløype nordvest for planområdet. I området mellom Langensjøen og Synnervika har reindriften et gjerdeanlegg, med ledegjerder og kvern, som benyttes til skilling i perioden oktober-desember. Reindriften ønsker å drive dyrene inn i anlegget over Langensjøen fra

39

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no nord, men dersom isen er dårlig her drives dyrene i en halvsirkel sørover mot Synnervika og deretter nordover inn i gjerdet. Dyrene tas ofte inn flere ganger i perioden oktober-januar. Distriktene har også gjeterhytter i sørenden av Langsjøen. SM1 og influensområdet rundt vurderes til å ha stor verdi for reindriften.

Detaljtegning av innspillene for Synnervika. Lilla farge i øst er lagt til Fritids- og turistformål, og er primært den delen av Synnervika som planlegges å utvikles videre. Naustområdet (oransje farge) utgjør eksisterende naustområde. Blått område merket SM1 utgjør eksisterende småbåthavn, hvor det legges til rette for mulig utvidelse av parkeringsplass.

Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor ------------------------------ 

40

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

7. PÅVIRKNING OG KONSEKVENS

I forbindelse med utbygging av infrastruktur som veier, jernbane, vannkraftverk, vindparker, kraftledninger osv. er det vanlig å vurdere konsekvenser både for anleggs- og driftsfasene. I forhold til de aktuelle 19 sakene i Røros anses ikke dette for relevant. For det første er det for bebyggelsen snakk om trinnvis utbygging over tid, og for det andre er bolig- og fritidsbebyggelse, småbåthavn og fiskeoppdrettsanlegg eksempler på inngrep som ikke vil utvise stor forskjell i forventet konsekvens i anleggs- og driftsfasene. For råstoffutvinning vil all aktivitet falle inn under driftsperioden. Når hytter og boliger bygges vil det riktignok være betydelig med forstyrrelse fra maskiner og kjøretøyer, snekkervirksomhet, og generell menneskelig ferdsel i området der disse bygges. I driftsfasen vil dette avta, men ferdsel til og fra vil øke. Anleggsfasen innebærer intensiv samlet aktivitet, mens driftsfasen innebærer mindre intensiv, men spredt aktivitet ut i omliggende terreng (ferdsel). I en rapport som denne blir det for detaljert å skille mellom disse fasene, og de behandles derfor samlet.

7.1. Referansealternativet (0-alternativet) I referansealternativet inngår situasjonen slik forholdene var innenfor plan- og influensområdene da denne rapporten ble skrevet og forventet tilstand over tid (se nedenfor) uavhengig av om de 19 innspillene blir realisert. Under beskrivelsen av de 19 innspillene til kommuneplanen ovenfor er inngrepsbildet og forventet tilstand oppsummert per lokalitet. For det totale inngrepsbildet, samt andre faktorer som er viktige for reindriften i de aktuelle distriktene (beitekvalitet, rovdyrforhold, årssyklus, flaskehalser, klimaendring etc.) henvises det til Enodd og Grefstad (2014), Bjerke m.fl. (2017) og de respektive distriktenes driftsplaner.

7.2. Påvirkning- og konsekvensvurderinger Siden de 19 innspillene for det aller meste inkluderer aktiviteter med stor grad av menneskelig ferdsel og friluftsliv vurderes influensområdet rundt områdene til å være ca. 5 km (jfr. Kap. 5.4. ovenfor). Unntakene er N1, N2 og R1, hvor aktivitetsnivået i utmarka rundt planområdet må forventes å bli lite sammenliknet med dagens situasjon, og influensområdet følgelig blir redusert.

Når det gjelder forventet tilstand i forhold til fritidsbebyggelse er det relevant å trekke inn en hytteundersøkelse utført i 2015, omtalt i Bjerke m.fl. (2017). Konklusjonene fra undersøkelsen viser at 54 % av fritidsboligene er bygget før 1980, og at de har en gjennomsnittsstørrelse på 83,7 m2. En gjennomsnittlig fritidsbolig i Røros brukes 56,2 dager i året av 2,9 personer, og 66 % av hytteeierne bruker hytta i perioder fordelt utover hele året. Hyttene brukes minst i vinterferien og helgene om vinteren. Påsken, sommerferien og helgene om høsten er mest brukt. Barn og unge under 20 år og voksne mellom 50-70 år er de største brukergruppene. En tredjedel ser for seg å bruke hytta mer i fremtiden, mens de fleste vil bruke den like mye som i dag. På spørsmål om hva som betyr mye for bruken av hytta var nøkkelordene fjell, natur, friluftsliv, preparerte skiløyper og merkede tur- og sykkelstier de

41

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no vanligste svarene. Det var noe sprik i syn på skuterløyper, og noen ønsker flere, mens andre mener dette vil virke ødeleggende.

7.2.1. Glåmos og Aursunden vest

F6 (Sandkjernan-Glåmos, fritidsbebyggelse) Planområdet ligger utenfor de offisielle grensene for Gåebrien og Fæmund rbd, men influensområdet omfatter traséer reindriften benytter til flytting. At planområdet i dag er ubebygd, og at det legges opp til anslagsvis 62 nye enheter, tilsier at forstyrrelsesomfanget ville kunne ha blitt betydelig for reindriften i fremtiden dersom utbyggingen gjennomføres. Når det er sagt, så ligger planområdet i et område som allerede er sterkt påvirket av utbygginger med tilhørende infrastruktur, og det er også mye dyrket mark ved F6 nede i Glåmadalen. Det direkte arealtapet for reindriften blir lite. Et nytt hyttefelt vil følgelig primært virke forstyrrende for reindriften dersom det medfører mer ferdsel i utmarka innenfor influensområdet. Økning i ferdsel må forventes, men denne vil i stor grad følge allerede eksisterende og populære ski- og fotrutetraséer til Storwartz-gruvene i sørøst. De viktige flytt- og trekkleiene ved demningen der Glåma renner ut av Aursunden ligger ca. 2 km unna F6, og vil i liten grad påvirkes. Det er ingen definerte sesongbeiter for reindriften sør for Glåma i dette området, men noen dyr forviller seg årlig sør for elva før den organiserte flyttingen, og vil måtte drives nordover igjen av reindriftsutøverne. I slike tilfeller er det viktig at dyrene ikke blir for stresset av menneskelig forstyrrelse. I forbindelse med den organiserte flyttingen forbi Glåmos vil flokken også ha behov for å beite i fjellene på sørsiden av Glåma før de drives videre sørover mot vinterbeitene i Fæmund. Med unntak av en viss økning i ferdsel i utmarka vil F6 ha liten påvirkning på dette. Påvirkningen fra F6 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt noe forringet/forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område med noe verdi gir dette konsekvensgrad ubetydelig/1 minus (0/-).

F7 (Glåmos-Vintervollen, fritidsbebyggelse) Vurderingene blir de samme som for F6, men med foreslåtte 32 nye fritidsboliger vil påvirkningen bli litt redusert for F7. Påvirkningen fra F7 vurderes likevel til å gjøre plan- og influensområdet rundt noe forringet/forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av noe verdi gir dette konsekvensgrad ubetydelig/1 minus (0/-).

42

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

F10 (Sandneset, fritidsbebyggelse) Planområdet ligger langs sørbredden av Aursunden, utenfor de offisielle grensene for Gåebrien og Fæmund rbd, men innenfor et område reindriften likevel benytter ifm. flytting. At planområdet i dag er ubebygd, og at det legges opp til anslagsvis 20 nye enheter, tilsier at forstyrrelsene vil øke i fremtiden dersom utbyggingen gjennomføres. Området langs Aursunden er allerede påvirket av bebyggelse med tilhørende infrastruktur, og dyrket mark, og F10 vil ligge vegg-i-vegg med eksisterende hyttefelt. Det direkte arealtapet for reindriften blir lite. En viss økning i ferdsel må forventes i utmarka rundt disse feltene, men aktiviteten vil i stor grad følge eksisterende ski- og fotrutetraséer til Storwartz-gruvene i sør. Dersom fortetting av hytter med tilhørende aktivitet medfører forstyrrelse på det viktige overnattingsområdet om våren (april- tidlig mai) i fjellene Klasberget, Bekkosvola og Svartholhøgda mellom Sandneset og Fv 3 gjennom Hitterdalen, vil dette være svært negativt. Det samme gjelder for forstyrrelse av den meget viktige flyttleia midt på Aursunden, som oftest benyttes om våren på flyttingen nordover. Både overnattingsområdet og flyttleia ligger 3-5 km unna F10, og faller følgelig innenfor det forventede influensområdet. Reindriften bruker også disse områdene i en periode på året når skiaktiviteten i fjellene i Røros normalt er stor, med lange dager og oftest mange helligdager. Flokken oppholder seg som regel kun én eller to dager i området, og dersom dårlig vær medfører at de må være lenger, vil de samme værforholdene sannsynligvis begrense antallet tur- og skigåere i det samme området. Påvirkningen fra F10 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt noe forringet/forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av noe/middels verdi gir dette konsekvensgrad 1 minus (-).

F13 (Sommerlia, fritidsbebyggelse) Planområdet ligger nord for Aursunden innenfor de offisielle grensene for Gåebrien, med vår- , sommer- og høstbeiter i områdene nord for rein-sperregjerdet. Planområdet er delvis bebygd, inkludert 6 allerede regulerte tomter. Det legges opp til et ubestemt antall nye enheter, men sannsynligvis ikke mange. Det direkte arealtapet for reindriften blir intet. Selve planområdet er inneklemt mellom Aursunden/Aursundveien og gjerdet som går øst-vest like nord for eiendommen. Det er ingen registrerte ski-, sykkel- og turløyper nordover fra F13, men vei nordover til Bendikssetra og Sulussetra (stengt med bom) medfører trafikk av kjøretøy, samt av fotgjengere og syklister, og dette vil øke noe ved utvikling av F13. Planområdet har liten eller ingen verdi som reinbeite, og det er mange fysiske inngrep rundt, i form av bebyggelse, kraftlinjer, veier mm. Nord for sperregjerdet er området i dag i stor grad upåvirket, og utbygging av hyttefeltet vil generere noe trafikk her. Det antas at problemet knyttet til ferdsel vil bli relativt lite, men én detalj som kan medføre betydelig problem og merarbeid for reindriften er dersom folk som skal nord for sperregjerdet ikke lukker bommene når de passerer gjennom. Reinen beveger seg ofte langs gjerdene, og når bommer ikke er lukket vil dette kunne medføre at dyr trekker inn på innmark mellom gjerdet og Aursunden, og i tillegg

43

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no vil det bli økt fare for påkjøring på veiene sør for gjerdet. Reindriften har opplyst at dette er et større problem enn folk er klar over, og at bygging tett inntil sperregjerder uten unntak medfører økt merarbeid for reindriften av denne grunn. Den viktige flyttleia øst for F13 vil i liten grad påvirkes ved utvikling av fritidsboliger, siden dyrene drives kontrollert over veien og gjennom gjerdet på flyttingen nordover i april-tidlig mai. Påvirkningen fra F13 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt ubetydelig/noe forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av stor verdi gir dette konsekvensgrad ubetydelig/1 minus (0/-).

SB6 (Glåmos, spredt boligbebyggelse) Vurderingene blir de samme som for F6 og F7, men med foreslåtte 10 (kanskje færre) utbyggingstomter vil påvirkningen bli redusert i forhold til disse. Påvirkningen fra SB6 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt ubetydelig/noe forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av noe verdi gir dette konsekvensgrad ubetydelig (0).

SB7 (Glåmos, spredt boligbebyggelse) Utbyggingen vil medføre anslagsvis 10 tomter innenfor et stort område som i dag er delvis bebygd, og hvor det er går tur- og skiløyper, inkludert lysløype. Det direkte arealtapet for reindriften blir marginalt. Mye av influensområdet er sterkt preget av bebyggelse, veier, kraftledninger, vasskraftutbygging og jordbruk. Reindriften har høstbeiter her, og det går trekk- og flyttleier både øst og vest for planområdet, som typisk benyttes fra august til november/desember. I motsetning til flere av de andre stedene omtalt i denne rapporten er det i tilfellet SB7 ikke nødvendigvis kun menneskelig aktivitet, men også selve infrastrukturen som kan bli problematisk for reindriften. Økt bosetting i 10 nye boliger vil bidra til noe økt forstyrrelse, men nye veier og en generell fortetting i området kan medføre komplikasjoner for høstbeitet og flyttingen sørover. Det går ikke sperregjerde i denne delen av distriktet (dvs. mellom jernbanen og Aursunden), og reindriften er avhengig av at dyrene forholder seg rolige i beiteområdet inntil flyttingen starter. Ved etablering av nye veier inn i sensommer/høstbeitet vil faren for at dyr følger veiene sørover mot Glåma øke, for deretter å krysse over til sørsiden. Terrenget på sørsiden er kupert, og bjørkeskogen tett, slik at det er vanskelig for reindriftsutøverne å drive dyrene nordover igjen. Dersom de klarer dette vil en fortetting av bebyggelsen (inkludert SB7) nord for Glåma virke som en barriere igjen når dyrene forsøkes å drives nordover tilbake til høstbeitet. Poenget er at en gradvis fortetting på sikt vil kunne forsterke problemet mer enn tilfellet er i dag. Et omfang på 10 nye enheter er likevel såpass

44

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no beskjedent at konsekvensene blir begrenset. Påvirkningen fra SB7 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt noe forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av stor verdi gir dette konsekvensgrad 1 minus (-).

SN1 (Engesvollen, spredt næring) Arealet er foreslått for fiskemottak, servering og båtutleie. I tillegg ønsker grunneier å utvide beiteområde for svin, og trenger i den sammenheng å flytte eksisterende sperregjerde for rein nordover. For reindriften er det uaktuelt å flytte gjerdet (Inge Even Danielsen, pers. medd.). Dersom gjerdet blir flyttet nordover vil det medføre et tilsvarende stort arealtap for reindriften, og frykten er at det i denne sonen på sikt vil legges til rette for nybygging. Det er ingen registrerte ski-, sykkel- og turløyper nordover fra SN1, men vei til Bendikssetra og Sulussetra (stengt med bom) medfører i dag noe trafikk av kjøretøy, samt av fotgjengere og syklister. Selv ved en etablering av fiskemottak og tilhørende matservering og båtutleie er det ingen grunn til å tro at dette skal medføre forstyrrelser for reindriften. Det er allerede mange fysiske inngrep langs Aursunden, i form av bebyggelse, kraftlinjer, veier mm. 2-3 km øst for planområdet går det en viktig flyttlei over Aursunden. Denne benyttes oftest om våren i forbindelse med flyttingen nordover og vil ikke berøres av SN1 og aktivitetene her. Påvirkningen fra SN1 vurderes (forutsatt at sperregjerdet ikke flyttes nordover) til å gjøre plan- og influensområdet rundt ubetydelig/noe forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av stor verdi gir dette konsekvensgrad ubetydelig/1 minus (-).

7.2.2. Brekken og Stensåsen

F8 (Kløftberget, fritidsbebyggelse) Planområdet ligger like sør for Brekken, er i dag ubebygd, og det legges opp til anslagsvis 56 nye enheter. Arealet er en utvidelse av tidligere regulert felt med rundt 45 enheter. Brekken er preget av fraflytting, og utbygging vil generere økt aktivitet i denne delen av kommunen. Plan- og influensområdet faller inn under høstvinterbeiter som benyttes i forbindelse med flytting sørover mot vinterbeitene, men spiller også en rolle på flyttingen nordover, og rein oppholder seg sør og sørøst for planområdet i store deler av april. Det direkte arealtapet for reindriften blir lite, men det indirekte tapet grunnet økt forstyrrelse blir større. Den viktigste verdien av områdene sør for F8 er store myrer og lite forstyrrede skogs- og fjellområder hvor reinen finner beitero under flyttingen begge veier. At dyrene i dag forstyrres relativt lite i influensområdet som helhet medfører også lite merarbeid for reindriften. En mer enn dobling

45

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no av antallet fritidsboliger i forhold til de 45 tomtene som allerede er regulert like ved, vil medføre mer ferdsel i et område hvor reinsdyrene er avhengige av ro. Infrastruktur i form av løyper eksisterer, og disse leder delvis rett inn i de viktige beiteområdene. I hvert fall i området nord for sjøene Bolagen og Tufsingen vil forstyrrelsesgraden gå opp. Øst og sør for sjøene er løypenettet redusert, og avstanden til Brekken og F8 er godt over 5 km, slik at omfanget av forstyrrelser reduseres. De årene dyrene drives nordover langs grensen til Sverige vil flyttingen foregå langt unna F8, men oppsamling før flytting kan foregå innenfor få km radius fra planområdet, og vil medføre noe merarbeid grunnet økt forstyrrelse. Påvirkningen fra F8 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av stor verdi gir dette konsekvensgrad 2 minus (--).

SB8 (Brekken, spredt boligbebyggelse) Planområdet ligger ved Brekkfjorden helt sør i Gåebrien rbd. Det er delvis bebygd og det legges opp til 10 nye enheter. Påvirkningen er følgelig liten, og vil skje i et område som i lang tid har vært «innrammet» av veier, bebyggelse og annen infrastruktur. Det direkte arealtapet for reindriften blir marginalt. Områdene rundt inkluderer de aller fleste typer sesongbeiter, og indikerer at reindriften i tidligere tider har brukt området helt ned til Brekkfjorden. Dette skjer til en viss grad fortsatt, men utbygging, kombinert med rein-sperregjerde nordøst for planområdet til SB8 stenger det meste av reinen ute. Arealet har størst verdi som beiteland for de dyrene som hvert år kommer seg gjennom sperregjerdet. Disse vil ofte gå og beite på de store myrområdene innenfor og rundt planområdet, og er relativt lette for reindriften å finne og drive videre mot vinterbeitene i sør. Fortetting av bebyggelsen og mer menneskelig aktivitet vil forringe beitet for disse dyrene og forvanske arbeidet for reindriften, men påvirkningen er begrenset. De viktigste flytteleiene går langt vest for Brekken, og heller ikke de mindre brukte flyttleiene i øst berøres av en eventuell utbygging. Påvirkningen fra SB8 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt noe forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av noe/middels verdi gir dette konsekvensgrad 1 minus (-).

SB9 (Tamneset, spredt boligbebyggelse) Planområdet ligger et par km vest for Brekken langs sørbredden til Brekkfjorden. Tamneshalvøya ligger per i dag utenfor det offisielle reindriftsområdet, men noe rein beiter der likevel om høsten og vinteren, og halvøya benyttes også i forbindelse med flytting. Det direkte arealtapet for reindriften blir i praksis intet. Det er mange inngrep rundt planområdet i form av bebyggelse, veier og kraftledninger, og de foreslåtte 4 nye enhetene vil bidra til å øke

46

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no dette. Omfanget er likevel svært begrenset. Påvirkningen fra SB9 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt ubetydelig/noe forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av noe verdi gir dette konsekvensgrad ubetydelig (0).

N1 (Brekken, fiskeoppdrett) Ønsket formål er etablering av fiskeoppdrettsanlegg, hvilket i praksis betyr etablering av én eller flere driftsbygninger med tilgang til vann og avløp. Det direkte arealtapet for reindriften blir lite. Noe menneskelig aktivitet må påregnes, men mindre enn i områder med utbygging av boliger og hytter. Området omsluttes av SB8 og omfattende infrastruktur rundt Brekken. Vurderingene blir som for SB8 men med ytterligere reduserte påvirkningsvurderinger. Påvirkningen fra N1 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt ubetydelig/noe forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av noe verdi gir dette konsekvensgrad ubetydelig (0).

N2 (Stensåsen, slakteri) Planområdet består av et slakteri hvor det for det meste slaktes rein, men også noe elg og annet vilt. Anlegget er viktig for reindriften for slakting, og det er flere beitehager og innhegninger rundt slakteriet. Av praktiske grunner går det også flyttleier rett gjennom området, og øst for slakteriet er det et stort oppsamlingsområde. Landskapet rundt faller inn under høstvinter- og vinterbeiter. Det er i skrivende stund usikkert om (og evt. hvordan) anlegget vil vokse og utvikles videre. Siden anlegget for det aller meste brukes av reindriften selv, og siden det meste av produksjonen er reinkjøtt, er det naturlig å anta at utviklingen videre vil være styrt av reindriftsdistriktene i en retning de finner fordelaktig. Påvirkningen fra N2 på plan- og influensområdet rundt vurderes som ubetydelig/forbedret.

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av stor verdi gir dette konsekvensgrad ubetydelig/1 pluss (0/+).

47

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

7.2.3. Djupsjøen

F9 (Mattislia, fritidsbebyggelse) Planområdet ligger nord for Djupsjøen utenfor de offisielle grensene for Fæmund rbd, men innenfor et område som benyttes til vinterbeite og flytting. De foreslåtte 23 nye enheter vil bli liggende i et populært og sentrumsnært område mellom to eksiterende hyttefelter, og med godt utviklet infrastruktur. Det direkte arealtapet for reindriften blir lite. Det er betydelig med menneskelig aktivitet nordover langs flere ski-, sykkel- og turløyper mot Storwartz. Utbygging vil medføre mer aktivitet i disse løypene, mens omfanget av økt menneskelig aktivitet sør og øst for Djupsjøen (hvor den ene vintergruppen holder til) forventes å bli mindre. Det går flyttelier nord-sør på begge sider av Djupsjøen, men de på østsiden benyttes mest hyppig. Omfanget av forstyrrelser ved utbygging av F9 vurderes som relativt lite, grunnet allerede etablert løypenett i motsatt retning, og at hyttefeltet blir liggende på nordvestsiden av Djupsjøen. Samtidig utgjør 23 fritidsboliger en merkbar endring fra dagens situasjon. Påvirkningen fra F9 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt noe forringet/forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av noe verdi gir dette konsekvensgrad 1 minus (-).

F11 (Svendslia, fritidsbebyggelse) Planområdet ligger øst for Djupsjøhåa på nordsiden av Djupsjøen utenfor grensene for Fæmund rbd, men innenfor et område reindriften benytter til vinterbeite og flytting. De anslagsvis 25 nye enhetene vil bli bygget i et populært og sentrumsnært område påvirket av kraftlinje, eksiterende hyttefelt med rundt 15 enheter og veier. Det direkte arealtapet for reindriften blir i lite. Flere ski-, sykkel- og turløyper går nordover mot Storwartz-gruvene gjennom influensområdet rundt F11, men ingen av disse har sitt utspring fra nærområdet rundt F11. Ved utvikling av 25 nye enheter vil omfanget av menneskelig aktivitet øke, både nordover mot de nevnte gruvene, men sannsynligvis også sørøstover langs eksisterende løyper mot Svensvola. Om vinteren vil dette komme i konflikt med gruppen som beiter i dette området. Det går også flyttelier nord-sør på begge sider av Djupsjøen, men de på østsiden, særlig ved Svensvola, benyttes mest hyppig. Problemstillingene er de samme for alle de andre områdene foreslått til fritidsbebyggelse, men nærheten til viktige vinterbeiter tilsier at de negative effektene kan bli noe større rundt F11 enn f. eks. F9 på andre siden av Djupsjøen. Påvirkningen fra F11 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av noe/middels verdi gir dette konsekvensgrad 1 minus (-).

48

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

SB10 (Djupsjølia, spredt boligbebyggelse) Planområdet ligger nord for Djupsjøen utenfor de offisielle grensene for Fæmund rbd, men innenfor et område reindriften benytter til vinterbeite og flytting. Planområdet er delvis bebygd og det legges opp til anslagsvis 5 nye boligenheter i et populært og sentrumsnært område. Problemstillingene blir i praksis de samme som det nærliggende for F11, og med anslagsvis kun 5 nye enheter i et allerede bebygget område blir de negative effektene små. Påvirkningen fra SB10 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt ubetydelig/noe forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av noe verdi gir dette konsekvensgrad ubetydelig (0).

SB11 (Kvaksvollen, spredt boligbebyggelse) Planområdet ligger sør for Djupsjøen utenfor de offisielle grensene for Fæmund rbd, men innenfor et område reindriften benytter til vinterbeite og flytting. Planområdet er delvis bebygd og det legges opp til anslagsvis 3 nye boligenheter i et populært og sentrumsnært område. Problemstillingene blir i praksis de samme som det nærliggende for SB10 og F11, og med anslagsvis kun 3 nye enheter i et allerede bebygget område blir de negative effektene små. Påvirkningen fra SB11 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt ubetydelig/noe forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av noe/middels verdi gir dette konsekvensgrad ubetydelig (0).

7.2.4. Gjetbergvollen og Hådalen

FT1 (Gjetbergvollen, fritid- og turisme) Planområdet er ikke definert, men ligger helt sør på eksisterende grusvei sørover fra reindriftsanlegget ved Marenvollen innenfor Fæmund rbd. Gjetbergvollen har i dag betydelig aktivitet noen måneder hver sommer, men dette sammenfaller for det meste med når tamreinen er nord for Aursunden. Reindriften har opplyst at vedlikeholdsarbeid, inntransportering av materialer og varer, samt diverse arrangementer som julebord også foregår i vinterhalvåret. Den ene av de fire vintergruppene pleier å ligge i dette området om vinteren, og har i mange år registrert aktivitet da (Inge Even Danielsen, pers. medd.). Veien til seteren brøytes riktignok ikke, så transporten foregår med snøskuter. Det har i lang tid foregått en gradvis utvikling og utvidelse av aktivitetene på eiendommen, og reindriften stiller seg negative til en ytterligere økning i dette. Dette er forståelig gitt FT1 sin sentrale plassering i svært viktige vinterbeiter, kombinert med flyttleier til og fra vinterbeitene og gjerdeanlegg

49

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no ved Marenvollen, og hele området faller inn under et stort oppsamlingsområde. Rundt 3 km nord for FT1, rundt Tronsmyra og Nordre Harsjøen, er det allerede i dag tallrike hytter og tilhørende veinett og kraftlinjer. En ytterligere økning i aktivitetsnivået på Gjetbergvollen vil sannsynligvis medføre krav om strøm, og det er godt mulig at veien vil bli vinterbrøytet. Erfaringsmessig vil utvidelse av slike turistanlegg også ofte medføre at eier ønsker helårsdrift, med større mangfold av aktiviteter. Det foreligger ingen informasjon om dette for FT1, men sannsynligheten for økt påvirkning av snøskuter/bil, mer belysning, utvidelse av aktiviteter som hundekjøring, nordlysturisme o.l. anses som stor. I tillegg vil økt bilkjøring om sommeren kunne få negative følger også om vinteren ved at mer støv fra veien vil dekke til større arealer med lav rundt veien, som er reinens viktigste vinterfôr. Per definisjon i Håndbok V712 (SVV 2018) er referansealternativet tilsvarende «situasjonen som oppstår hvis tiltaket ikke gjennomføres». Det betyr at forventede effekter av fremtidig utvikling skal ta utgangspunkt i dette. Dette til tross for at reindriften opplever dagens aktivitetsnivå på og rundt FT1 som problematisk, og at flere større myrer øst for området i dag brukes mindre enn før grunnet forstyrrelser fra FT1. Gitt mangel på detaljer om sannsynlig utvikling av FT1 er det vanskelig å vurdere påvirkning og konsekvens. Gitt områdets verdi for reindriften er det likevel relativt trygt å vurdere at en merkbar økning av menneskelig ferdsel i området kan medføre middels til store negative konsekvenser (i hvert fall med utgangspunkt i føre-var tenkning). Reindriften, ved leder i Gåebrien og Fæmund rbd, Inge Even Danielsen, etterspør en egen konsekvensutredning for FT1, og ønsker ikke å uttale seg i mer detalj om dette innspillet før avtale om en slik foreligger. Påvirkningen fra FT1, dersom området utvikles videre, vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt forringet

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av stor verdi gir dette konsekvensgrad 2 minus (--).

R1 (Hådalen, råstoffutvinning) Planområdet ligger i Hådalen sørøst for Rismosjøen utenfor de offisielle grensene for Fæmund rbd, men innenfor et område reindriften kan benytte til vinterbeite og flytting. Området er i dag preget av eksisterende råstoffutvinning, og utvidelsen vil ligge i forlengelsen av dette. Området brukes sporadisk av rein, og det er ingen viktige beiteressurser eller annet av spesiell verdi for reinen her. Det direkte arealtapet for reindriften blir i praksis intet. Aktiviteten på anleggsområdet vil naturligvis virke sterkt forstyrrende for rein som eventuelt skulle oppholde seg innenfor influensområdet, og unnvikelse på et par km radius rundt vil måtte forventes. Aktiviteten på anleggsområdet er stasjonær, og vil (i motsetning til turgåere, jegere, personer på snøskuter og andre som ferdes i terrenget) ikke påvirke arealer utenfor en definert influenssone negativt. Påvirkningen fra R1 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt ubetydelig/noe forringet

50

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring  I et område av noe verdi gir dette konsekvensgrad ubetydelig (0).

7.2.5. Synnervika

SM1 (Synnervika, småbåthavn m.m.) Planområdet omfatter eksisterende småbåthavn med tilhørende naust, parkering og bygninger ved Synnervika i nordenden av Femunden, innenfor vinterbeiter i Fæmund rbd. Planlagt utvikling ser ut fra foreløpige planer og kart ut til å bli liggende innenfor de arealene som allerede i dag er påvirket av veier, naust, båthavn, parkeringsplasser og annen infrastruktur, men med en mulig utvidelse av parkering ved småbåthavn nordover. Det ligger et stort hyttefelt på neset sørøst for planområdet, og aktiviteten her og på eksisterende småbåthavn er betydelig om sommeren. Det går en skiløype nordvest for planområdet, hvilket indikerer at det er vinteraktivitet her også. Selve småbåthavnen er kun i bruk når fjorden ikke er islagt, og dette begrenser den negative påvirkningen og konsekvensene for reindriften, som forlater området før isen har gått i april, og ikke er tilbake før etter at isen igjen har lagt seg sent på høsten eller om vinteren. Så lenge nytt planområde ikke overskrider dagens utbygde områder vil konsekvensene bli minimale. Reindriften, ved leder i Gåebrien, ønsker å se en detaljregulering for området før reindriften uttaler seg videre om saken. Lederne i alle distriktene er også enige i at dersom SM1 blir liggende innenfor områder som allerede er utbygget eller sterkt påvirket, vil effektene bli små. Bekymringen er at blant annet at små endringer utenfor dagens påvirkede arealer kan medføre problemer for drivingen av dyr inn i gjerdeanlegget nord for Synnervika i oktober-januar. Et eksempel er utvidelse av parkering nord for småbåthavna, som vil beslaglegge noe beiteland, men også kunne gjøre inndrivingen til gjerdeanlegget trangere. Reindriften ønsker normalt å drive dyrene inn i anlegget over Langensjøen fra nord, men dersom isen er dårlig her drives dyrene i en halvsirkel sørover mot Synnervika og deretter nordover inn i gjerdet. Denne passasjen er allerede i dag trang, og eventuell oppføring av nye bygninger i inndrivingsleia like nord for småbåthavna vil kunne forstyrre dette og forvanske bruken av gjerdeanlegget. Som nevnt ovenfor vil begrensning av utvikling til allerede utbygde arealer ikke medføre nevneverdig forskjell fra forventet situasjon uten tiltak, men enhver bebyggelse utenfor kan medføre komplikasjoner. Det foreligger ikke informasjon om omfang og sesong for eventuell overnatting i Skipperhuset. Utleie av mange rom med aktivitet om vinteren vil virke mer negativt enn utleie av få rom om sommeren, siden området omfattes av vinterbeiter, og siden mange gjester vil generere mer aktivitet i utmark gjennom skigåing, skuterkjøring etc. Nærheten til gjerdeanlegget ved Langsjøen gjør også at besøkende vil kunne forstyrre driften. Påvirkningen fra SM1 på plan- og influensområdet rundt er vanskelig å vurdere uten mer detaljert informasjon, men den vurderes (avhengig av ulike alternativer) til å spenne fra ubetydelig til noe forringet/forringet.

51

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Påvirkning

Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret ------------------------↓------------ Ødelagt Ingen Stor endring forbedring   I et område av stor verdi gir dette konsekvensgrad mellom ubetydelig (0) og 2 minus (--)

7.3. Angående samlet belastning Som nevnt innledningsvis fokuserer denne rapporten, etter ønske fra Røros kommune, på hvert av de 19 omhandlede innspillene isolert. Mange av innspillene har blitt vurdert til å ha liten negativ konsekvens for reindriften. I konsekvensutredninger skal samlet belastning av nye utbygginger, samt samlet belastning av alle inngrep (både eksisterende og nye) innenfor et utredningsområde normalt utredes. I arbeidet med ny kommuneplan for Røros vil vurderinger av samlet belastning av nytt planforslag gjøres i egen rapport senere (del 2). Det vil da også gjøres vurderinger av konsekvenser for reindrift i forhold til utredninger for andre fagtemaer.

8. AVBØTENDE TILTAK

Negative effekter for reindrift kan i de fleste utbyggingssaker begrenses ved gjennomføring av avbøtende tiltak. I mange typer utbyggingsprosjekter er avbøtende tiltak mest aktuelle i anleggsfasen, men i forhold til bygging av fritidsboliger og annen bebyggelse vil driftsfasen etter endt utbygging være vel så relevant. Dette grunnet forstyrrelse fra menneskelig aktivitet knyttet til utbyggingene, og at driftsfasen er av betydelig lengre varighet enn anleggsfasen.

Det viktigste avbøtende tiltaket vil være kontinuerlig og konstruktiv dialog mellom Gåebrien rbd, Saanti rbd og Røros kommune. Tett dialog vil kunne legge til rette for f. eks. detaljplassering av spesifikke inngrep, sørge for at anleggsarbeid ikke foregår i sårbare perioder m.m. I kjølvannet av dette vil dialog med entreprenører være viktig når evt. bygging skal gjennomføres, slik at dette ikke skjer når det er dyr i området, eller i perioder med sesongflytting. Slikt kan endre seg fra år til år. Fortløpende kontakt, fleksibelt anleggsarbeid i tid og rom og løsningsorientert tankegang vil redusere problemer.

Selv om hytter og boliger bygges kan kommunen legge begrensninger på f.eks. skuterløyper og lysløyper. I forhold til fri ferdsel i utmark, slik dette er behandlet i Friluftsloven, blir det, straks hytter og boliger er bygget, vanskeligere å utføre avbøtende tiltak som ikke griper inn i folks lovhjemlede rett til å bevege seg i utmark.

Mange reinbeitedistrikter er utsatt for stadig nye menneskelige inngrep innenfor sine beite- og bruksområder. Dette medfører uforutsigbarhet inn i fremtiden i forhold til opprettholdelse av driften. Myndighetene bør overfor reindriftsnæringen fortløpende redegjøre for hvilke framtidsplaner som gjelder i Røros og de andre kommunene som har arealer innenfor de aktuelle reinbeitedistriktene.

52

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Konkrete avbøtende tiltak

Sperregjerde nord for SB7, vest-øst mellom jernbanen og Aursunden. Problemet i dette området er først og fremst knyttet til at noen dyr trekker sørover over Glåma før de skal, og at stadig økende infrastruktur, kombinert med krevende terreng, gjør det vanskelig for reindriften å drive dyrene nordover over elva igjen. Et sperregjerde vil i stor grad fjerne dette problemet.

Nye boliger og fritidsbebyggelse bør innenfor alle de aktuelle utbyggingsområdene legges så tett inntil eksisterende bebyggelse og annen infrastruktur som mulig. Dette er særlig relevant for SB8 ved Brekken, hvor få boliger er planlagt innenfor et relativt stort område. Ved å lokalisere disse rundt allerede utbygde arealer vil det resterende området i stor grad fortsatt kunne fungere som reinbeite omtrent som i dag. Det samme gjelder innenfor SB7. I begge tilfeller bør reindriften kontaktes for innspill i forhold til hvor bebyggelse bør legges.

Hele SM1 (småbåthavn m.m.) bør utformes på en slik måte at det ikke legger hindringer for reindriften. Dette gjelder både utvidelse av parkeringsplass som kan legge beslag på lavbeiter, men også snevre inn flyttleia som av og til brukes for å drive dyrene inn i gjerdeanlegget sør for Langsjøen. Detaljplassering av nye inngrep bør skje i direkte samråd med reindriften.

53

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

9. SKRIFTLIGE REFERANSER

Anttonen M., Kumpula J. og Colpaert A. 2011. Range selection by semi-domesticated reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in relation to infrastructure and human activity in the boreal forest environment, Northern Finland. Arctic 64:1-14.

Bjerke, A., Fossum, N.E. og Skorem, L.C. 2017. Kunnskapsgrunnlag - fritidsboliger og reindrift i kommunene: Holtålen, Selbu, Tydal, Røros På oppdrag for Holtålen, Selbu, Tydal, Røros kommuner. Plankontoret, Rennebu. 29 s.

Colman J.E., Eftestøl S., Tsegaye D., Flydal K. og Mysterud A. 2012. Is a wind-power plant acting as a barrier for reindeer movements? Wildlife Biology 18:439-445.

Colman J.E., Eftestøl S., Tsegaye D., Flydal K. og Mysterud A. 2013. Summer distribution of semi-domesticated reindeer relative to a new wind-power plant. European Journal of Wildlife Research 59:359-370.

Colman J.E., Eftestøl S., Tsegaye D., Flydal K., Lilleeng M., Rapp K. og Røthe G. 2014. Sluttrapport VindRein og KraftRein. Effekter fra vindparker og kraftledninger på frittgående tamrein og villrein. Delprosjektene Kjøllefjord, Essand, Fakken og Setesdal. Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo, og Institutt for Naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 84 sider.

Colman, J.E., D. Tsegaye, K. Flydal, I.M. Rivrud, E. Reimers and S. Eftestøl. 2015. High voltage power lines near reindeer calving areas; does mitigation matter. European Journal of wildlife research 61:881-893.

Distriktsplan for Saanti Sijte 2014-2019. 4 s.

Distriktsplan for Gåebrien Sijte perioden 2014-2018. 3 s.

Enodd, S. og Grefstad, R. 2014. Inngrepsstudie reindrift, pr. 2013. Tre reinbeitedistrikt i Sør- Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde: Saanti sijte, Gåebrien sijte, Fæmund reinbeitedistrikt. På oppdrag for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Plankontoret, Rennebu. 43 s.

Helle m.fl. 2012. Effects of a holiday resort on the distribution of semidomesticated reindeer. Annales Zoologici Fennici 49:23-35.

Johnson C.J. og Russell D.E. 2014. Long-term distribution responses of a migratory caribou herd to human disturbance. Biological Conservation 177:52–63.

Landbruksdirektoratet 2009. Reindrift- konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Veileder. 22 s.

54

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Landbruksdirektoratets ressursregnskap for reindriftsnæringen 2017. Rapport nr. 24. Landbruksdirektoratet. 97 s.

Nellemann C., Jordhøy P., Støen O.-G. og Strand O. 2000. Cumulative impacts of tourist resorts on wild reindeer (Rangifer tarandus tarandus) during winter. Arctic 53:9-17.

Nellemann C., Vistnes I., Jordhøy P., Støen O.-G., Kaltenborn B.P., Hanssen F. og Helgesen R. 2010. Effects of recreational cabins, trails and their removal for restoration of reindeer winter ranges. Restoration Ecology 18:873-881.

Panzacchi M., Van Moorter B., Jordhøy P, Strand, O. 2013. Learning from the past to predict the future: Modelling archaeological findings and GPS data to quantify reindeer sensitivity to anthropogenic disturbance in Norway. Landscape Ecology, Special Issue 28:847–859.

Polfus J.L., Hebblewhite M. og Heinemeyer K. 2011. Identifying indirect habitat loss and avoidance of human infrastructure by northern mountain woodland caribou. Biological Conservation 144:2637-2646.

Rundhaug, H. 2012. Konsekvensutredning for reindriften i Riast/Hylling reinbeitedistrikt – Gåebrien sijte. Reguleringsplan for Kløftberget hytteområde – Brekken i Røros kommune.

Skarin A., Danell Ö., Bergstrom R. og Moen J. 2008. Summer habitat preferences of GPS- collared reindeer Rangifer tarandus tarandus. Wildlife Biology 14:1-15.

Statens vegvesen (SVV) 2018. Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok V712. Vegdirektoratet, februar 2018. 248 s.

Tveraa, T., Ballesteros, M., Bårdsen, B. J., Fauchald, P., Lagergren, M., Langeland, K., Pedersen, E. og Stien, A. 2013. Beregning av produksjon og tap i reindriften. NINA Rapport 938: 1-38.

Vistnes I. og Nellemann C. 2001. Avoidance of cabins, roads, and power lines by reindeer during calving. Journal of Wildlife Management 65:915-925.

Vistnes I., Nellemann C., Jordhøy P. og Strand O. 2004. Effects of infrastructure on migration and range use of wild reindeer. Journal of Wildlife Management 68:101-108.

Wolfe S.A., Griffith B. og Wolfe C.A.G. 2000. Response of reindeer and caribou to human activities. Polar Research 19:63-73.

55

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

10. VEDLEGG

Vedlegg 1: Tegnforklaringer til reindriftskart (https://kilden.nibio.no/?X=7334000.00&Y=400000.00&zoom=0&lang=nb&topic=reindrift& bgLayer=graatone_cache)

Tidlig vinterland

Senvinterland, intensivt brukt

Spredt brukte områder

Tidlig høstvinterbeite, intensivt brukt

Tidlig høstland

Parringsland

Lavereliggende sommerland

Sentrale høyereliggende områder og luftingsområder

Okse- og simlebeiteland

56

KU reindrift: kommuneplan, Røros kommune www.naturrestaurering.no

Kalvings- og tidlig vårland

Flyttlei

57