DOCSLIB.ORG

Tiltaksanalyse for Elvemusling I Begna 1167 Hvilke Kritiske Faktorer Finnes Og Hva Kan Vi Gjøre for Å Sikre Arten I Begna?

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tiltaksanalyse for Elvemusling I Begna 1167 Hvilke Kritiske Faktorer Finnes Og Hva Kan Vi Gjøre for Å Sikre Arten I Begna? Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna 1167 Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? Bjørn Mejdell Larsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? Bjørn Mejdell Larsen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1167 Larsen, B.M. 2015. Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna. Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? - NINA Rapport 1167. 63 s. Trondheim, april 2015 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2792-6 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Bjørn Mejdell Larsen KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Forskningsleder Ingeborg Palm Helland (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Vannområde Valdres KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER Ellen Margrethe Stabursvik FORSIDEBILDE Begna ovenfor Grimsrud bru. Foto: Bjørn Mejdell Larsen NØKKELORD Elvemusling – tiltaksplan – Begna KEY WORDS Freshwater pearl mussel – management plan – River Begna KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret Fakkelgården 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 www.nina.no 2 NINA Rapport 1167 Sammendrag Larsen, B.M. 2015. Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna. Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? - NINA Rapport 1167. 63 s. Elvemusling finnes i Begna innenfor Vannområde Valdres på strekningen fra Bagn til innløpet i Spe- rillen; en strekning på 40-45 km. På grunn av lav rekruttering kan ikke bestanden karakteriseres som levedyktig, og tiltak for å styrke rekrutteringen er nødvendig hvis man ønsker å opprettholde en levedyktig bestand i Begna. Det er ikke påvist elvemusling i noen av sidebekkene til Begna på denne strek- ningen, men elvemusling finnes i den delen av Begna som ligger i Buskerud fylke (Ådalselva). Aktivitetene i nedbørfeltet til Begna har endret seg over tid, og tømmerfløting som tidligere endret både elveløp og vannkvalitet forekommer ikke lenger. I moderne tid har vannkraftreguleringene i vassdraget gitt de største endringene med hensyn til hydrologisk regime og endring i miljøbetingel- sene for vannlevende organismer. Det kan likevel være vanskelig å identifisere hvilken enkelt-faktor som har hatt størst negativ betydning for elvemuslingbestanden i Begna, men faktorer som vi antar har virket negativt har vært: - Forandringer i hydrologisk regime på grunn av vassdragsregulering - Fysiske inngrep i og langs elveløpet (forbygninger) - Ødelagt habitat i deler av vassdraget (elvekraftverk) - Eutrofiering; noe høye verdier av nitrogen og fosfor - Lav tetthet av ørretunger (som vertsfisk for muslinglarvene) - Innføring av fremmede arter (gjedde) - Tømmerfløting (fram til 1968) Mer usikkert er effekten av stedvis manglende eller svakt utviklet kantsone og lokal (?) forurensning (periodevis høye verdier av kobber). I handlingsplanen for elvemusling i Norge er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende na- turlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. For Begna vil det bety at forholdene må for- bedres slik at rekrutteringen styrkes for at bestanden kan øke i antall på lang sikt. Tiltak som kan være aktuelle for å gjenskape gode oppvekstsvilkår for elvemusling kan være: - Arbeide videre med å redusere næringstilførselen. Mengde total fosfor og nitrogen ligger pe- riodevis over det som man tror er grenseverdien for god rekruttering hos elvemusling - Kartlegge årsaken til periodevis høye verdier av kobber - Opprettholde en god minstevannføring - Styrke ørretbestanden i hele vassdraget, men spesielt nedenfor Eidsfoss - Forsterke muslingbestanden ved kunstig infeksjon av ørretunger og/eller oppdrett og utset- ting av unge muslinger fra kultiveringsanlegg - Flytting av muslinger innad i vassdraget - Etablering av kantsoner som gir bedre skygge og filtrerer jord- og leirpartikler og næringssal- ter fra overflateavrenning - Ta større hensyn til elvemusling, og sette krav til konsekvensutredninger i alle saker som berører de delene av Begna som har elvemusling - Informasjon - god formidlingsstrategi og kommunikasjon med sentrale brukergrupper - Oppfølging og tiltaksovervåking En bestand av elvemusling som opprettholder naturlig rekruttering i Begna vil være det synlige bevi- set på god vannkvalitet og god økologisk status. Bjørn Mejdell Larsen, NINA, Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim; [email protected] 3 NINA Rapport 1167 Innhold Sammendrag ............................................................................................................................... 3 Innhold ......................................................................................................................................... 4 Forord .......................................................................................................................................... 5 1 Generelt om elvemusling ...................................................................................................... 6 1.1 Bakgrunn.......................................................................................................................... 6 1.2 Livshistorie ....................................................................................................................... 6 1.3 Habitatkrav ....................................................................................................................... 8 1.4 Trusler ............................................................................................................................ 10 2 Vassdragsbeskrivelse ......................................................................................................... 11 2.1 Vannføring ..................................................................................................................... 13 2.2 Vanntemperatur ............................................................................................................. 15 2.3 Vannkvalitet ................................................................................................................... 16 2.4 Redokspotensiale .......................................................................................................... 21 2.5 Bunndyr og begroingsalger ........................................................................................... 24 2.6 Fisk ................................................................................................................................ 24 2.7 Arealbruk........................................................................................................................ 26 2.8 Fysiske inngrep .............................................................................................................. 27 2.8.1 Vannkraft og fløting ............................................................................................. 27 2.8.2 Veganlegg og bruer ............................................................................................ 29 2.8.3 Masseuttak og deponier ..................................................................................... 30 2.9 Forurensning .................................................................................................................. 30 3 Elvemusling i Begna ........................................................................................................... 31 3.1 Tetthet og populasjonsstørrelse .................................................................................... 31 3.2 Dødelighet...................................................................................................................... 35 3.3 Vekst .............................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Bedre Bruk Av Fiskeressursene I Regulerte Vassdrag I Oppland
    BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1994 HEIDI ERIKSEN OG OLA HEGGE FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 10, 1995. Ref.: Eriksen, H. og Hegge, O. 1995. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland - Fagrapport 1994. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr.10/95, 70 s. A FORORD Prosjektet "Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland" er en alternativ organisering og drift av fiskeribiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag i Oppland fylke. Prosjektet inkluderer dessuten hele Mjøsa. Prosjektet er et samarbeid mellom Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering, Direktoratet for naturforvaltning, miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland og to fjelloppsynsmenn i fylket. Prosjektet startet i 1989. Fagrapporten beskriver prosjektets faglige aktiviteter i 1994, og inneholder foreløpig rapportering av langsiktige undersøkelser, samt den endelige rapporteringen av enkelte undersøkelser. I tillegg til fagrapporten har styringsgruppen gitt ut egen årsmelding for prosjektet. Prosjektet har i 1994 samarbeidet med, og mottatt hjelp fra en rekke institusjoner og enkeltpersoner. En spesiell takk rettes til forsker Trygve Hesthagen, Norsk institutt for natur- forskning, for godt samarbeide med settefiskundersøkelsene. Hanne Cecilia Aass, Ronny Andre Andersen, Øyvind Fjellseth, Erik Heibo, Pål Erik Jensen, Lárus Thór Krisjánsson, Bjørn Ståle Mathisen og Ole Amund Tande har vært engasjert i forbindelse med feltarbeid og bearbeiding av materiale. En rekke lokalpersoner har bidratt ved innsamling av fangstoppgaver og annet materiale. En stor takk til alle. Prosjektet er finansiert av Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægna- vassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering og Fylkesmannen i Oppland. I tillegg har prosjektet mottatt økonomisk støtte fra Norges vassdrags- og energiverk.
    [Show full text]
  • Rapport Nr. 2 Viktige Terrestriske Og Limniske Dataserier
    Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning – Viktige terrestriske og limniske dataserier Stensberggata 26 Boks 2700 St.Hanshaugen N-0131 Oslo Telefon: 22 03 70 00 Telefaks:22 03 70 01 www.forskningsradet.no ISBN: 82-12-01857-1 rapport nr.2 Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning Rapport nr. 2 Viktige terrestriske og limniske dataserier Det utarbeides tre rapporter i serien: 1 Viktige klimadataserier 2 Viktige terrestriske og limniske dataserier 3 Viktige marine dataserier © Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles via internett: http://www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjonsdatabase/ eller grønt nummer telefaks: 800 83 001 Internett: [email protected] X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/ Grafisk design omslag: SKUE design og illustrasjon Foto/ill. omslagsside: John Atle Kålås Trykk: GCS allkopi Opplag: 1.000 Oslo, august 2003 ISBN: 82-12-01857-1 Forord Lange kvalitetssikrede dataserier er av avgjørende betydning for å kunne vurdere langsiktige en- dringer i naturen. De er en viktig ressurs i mange forskningsprogrammer og er grunnelementet i all miljøovervåking. I regi av Norges Forskningsråd ble det i 2001 holdt et møte med miljødirektoratene og sentrale forsk- ningsmiljøer hvor det ble bestemt å sette i gang arbeide for å kartlegge og vurdere ”verneverdi ” av lange tidsserier for miljøovervåkning og forskning. Det ble nedsatt tre arbeidsgrupper som skulle kartlegge og vurdere ”verneverdi ” av lange tidsserier for henholdsvis (1) klimadata og (2) terrestris- ke og limniske biologiske systemer og (3) marine systemer.
    [Show full text]
  • TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr
    VALDR T E N S D TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr. 1 – 2020 – Årgang 39 1982 1 TINDERANGLER MEDLEMSBLAD FOR DNT VALDRES Årgang 39 Mars 2020 Heimeside: www.dntvaldres.no Redaktør: Tor Harald Skogheim Tlf./mail: 996 90 793 / [email protected] Layout: Kjell Ivar Andersen Forenings-epost: [email protected] Barnas Turlag: [email protected] DNT Ung: [email protected] Trykk: 07 Media Forside: Herlig på Skardåsen KDU-dagen 6. februar. Foto: Katrine Celius INNHOLD: 4 Leder: Godt bærekraftig turår til alle! 7 Årsmøte 16. mars. Årsmelding, rekneskap, nytt styre, årsplan m.m Stillheten kler deg -20% 15 Gapahuk ved Flikja – skal etableres i sommar Nå: 249,- 16 Turer/aktiviteter siden oktober 2019 Ny t-skjorte: ”MUTE” Før: 299,- 17 Kurs i 2020 Alle DNT-medlemmer 20 Aktivitetsprogram hovedlaget, omtale av turer får 20% avslag 31-34 Midtark med Aktivitetsoversikt for alle grupper – napp ut! på den nye t-skjorta ”MUTE” ut 2019. 44 Aktivitetsprogram Barnas Turlag Valdres, med omtaler 48 DNT Ung –turoversikt kommer seinere NB: Ta med gyldig 49 Aktivitetsprogram seniorgruppa, med omtaler medlemsbevis. 59 Aktivitetsprogram Vang Turlag Gjelder kun salg på 60 Om «Kremtopper i Valdres» - bl.a. opplegget for 2020 vårt kontor i Valdres 62 «På tur i Valdres»: Ny utgave av boka fra Helgesen kommer i høst! Næringshage. Man-fre: 9-15 STOFF til Tinderangler I HJERTET AV NORGE FINNER DU VALDRES Alltid fint med bidrag, helst med bilder (som eigne filer, med god oppløsning). I VALDRES FINN DU Frist: 1. september 2020 til: [email protected] EN EGEN STILLHET www.valdres.no 2 3 Godt bærekraftig turår til alle! I DNT kalles 2020 for Bærekraftsåret.
    [Show full text]
  • Mapping the Occurrence of Gyrodactylus Salaris Upstream of the Natural Anadromous Region of the Drammenselva Catchment 2018 NORWEGIAN VETERINARY INSTITUTE
    Annual Report Mapping the occurrence of Gyrodactylus salaris upstream of the natural anadromous region of the Drammenselva catchment 2018 NORWEGIAN VETERINARY INSTITUTE Mapping the occurrence of Gyrodactylus salaris upstream of the natural anadromous region of the Drammenselva catchment, 2018 Contents Summary ...................................................................................................................... 3 Introduction .................................................................................................................. 3 Aims ........................................................................................................................... 4 Materials and methods ..................................................................................................... 4 Results and discussion ...................................................................................................... 5 References ................................................................................................................... 6 Authors Commissioned by Sigurd Hytterød, Mari Darrud, Saima Nasrin Norwegian Food Safety Authority Mohammed, Johannes Rusch and Haakon Hansen ISSN 1894-5678 Design Cover: Reine Linjer © Norwegian Veterinary Institute 2019 Photo front page: Johannes Rusch/Haakon Hansen Surveillance programmes in Norway – Gyrodactylus salaris-Drammenselva catchment – Annual Report 2018 2 NORWEGIAN VETERINARY INSTITUTE Summary This report presents results from a surveillance programme that aims to map
    [Show full text]
  • Info Om Dokumentet
    Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Valdres 2012 Vann er viktig for alle Det er mange interesser og utfordringer knyttet til vannbruk i Valdres. Aktiviteter med stor økonomisk verdi er vannkraft og oppdrettsfisk, men spredt avløp, landbruk og kommunalt avløp er også viktige brukere og påvirkere av vannet. Sommeren 2011 ble det gjennomført overvåking i vassdraget. Den viste at hovedvassdraget er betydelig belastet med næringssalter og at tilstanden ligger i grensa mellom god og moderat, etter kravene satt i vannforskriften. Denne overvåkingen vil fortsette i år. Tidligere undersøkelser har også vist at deler av vannet i Valdres har hatt mindre god tilstand enn ønskelig. I resten av VO Valdres har vannet god tilstand. Målet i vannforekomster med god eller svært god tilstand er å ikke forringe tilstanden. Det har trolig vært en forbedring av vannkvaliteten i hovedvassdraget i Valdres de senere år. Vannområde Valdres har flere større og mindre vannkraftsreguleringer som er viktige for norsk produksjon av fornybar og regulerbar energi. Reguleringsmagasin har en viktig flomdempende funksjon. Samtidig er vannkraft en stor påvirker på livet i vann, den kan gi økt erosjon og kan i noen tilfeller minske vannets kapasitet som resipient. En av oppgavene for vannområdet fremover blir å arbeide for bedre bruk av regulerte vassdrag, for eksempel for fiske og friluftsliv, og for livet i vannet. Samtidig som dette ikke skal gå vesentlig ut over produksjonen av regulerbar energi. I vannområdet er reiseliv viktig. Friluftsaktiviteter har i liten grad påvirkning på vassdragene, mens avløp og vannbruk fra fritidsboliger i større grad kan ha en negativ effekt på vannet. På samme tid er vannet viktig for både turisme og fastboende, for eksempel i form av fiskemuligheter, drikkevann, badevann, vanningsvann med mer.
    [Show full text]
  • Tiltaksliste Valdres.Pdf
    1 1 Forord Maks ½ side Sted og dato Navn/ funksjon Leder av styringsgruppen for vannområdet 2 Innhold 1 Forord .............................................................................................................................................. 2 2 Sammendrag ................................................................................................................................... 5 3 Innledning ........................................................................................................................................ 6 4 Om vannområdet ............................................................................................................................ 8 Registrerte vannforekomster: .......................................................................................................... 11 5 Miljøtilstand og miljøutfordringer ................................................................................................. 12 5.1 Miljøtilstand .......................................................................................................................... 14 5.2 Samlet oversikt over påvirkningene ...................................................................................... 15 5.3 Andre påvirkninger ................................................................................................................ 17 5.4 Andre miljøutfordringer ........................................................................................................ 17 5.5 Brukerinteresser ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • Additional Information Summary Description
    Ramsar Site: 802 – Nordre Tyrifjord Wetlands System Ramsar Information Sheet March 2012 Additional information Summary description: Populations of 15 species of fish are present in Tyrifjorden, including trout Salmo trutta. Karlsrudtangen and the lower reaches of the Sokna river are important as spawning grounds for smelt and pike Esox lucius. A number of rare and red-listed species of plants, fungi (associated with woodland), mosses, charaphytes and amphibia have been recorded within the five nature reserves. There are especially many nationally and regionally threatened plant species in the calcerous mires in Lamyra nature reserve. In addition several threatened vegetation types exist within the protected areas, such as rich areas of freshwater shore vegetation and aquatic vegetation. Physical features of the catchment area: Tyrifjorden is Norway’s 5th largest lake and Storelva, which is among the largest rivers in southern Norway, has a watershed of around 8000 km2, whereas Sokna has a catchment area of 640 km2. The watersheds encompass everything form the farming communities in Sokna, Ådalen and Valdres to the wooded hillsides and mountains with several glaciers in Jotunheimen, within the counties of Buskerud, Oppland and Sogn og Fjordane. Most of the watershed consists of areas of basement rock, although there are large areas with a richer bedrock, e.g. the Cambrosilurian areas along Storelva, Randselva, the west side of Randsfjorden and large parts of the Valdres valley and upper reaches of the Dokka-/Etna watercourse, as well as areas of basic plutonic rocks in Jotunheimen. Morraine material which may be considerably thick covers most of the watershed, whereas in the valleys there are considerable glacial and alluvial deposits, especially in the lower parts of Begnadalen, in Ådalen and below Hønefoss.
    [Show full text]
  • SF Innlandet 2020, Rapport Innsjøer.Pdf
    Statsforvalteren i Innlandet Overvåking av innsjøer i Innlandet fylke, 2020 Oppdragsnr.: 5203197 Dokumentnr.: 02 Versjon: J01 Dato: 2021-05-11 Overvåking av innsjøer i Innlandet fylke, 2020 Oppdragsnr.: 5203197 Dokumentnr.: 02 Versjon: J01 Oppdragsgiver: Statsforvalteren i Innlandet Oppdragsgivers kontaktperson: Ragnhild Skogsrud Rådgiver: Norconsult AS, Kjørboveien 22, NO-1337 Sandvika Oppdragsleder: Trond Stabell Fagansvarlig: Trond Stabell Andre nøkkelpersoner: Atle Rustadbakken, Lisa Nielsen, Annelene Pengerud, Ida Kasin Hammerborg n:\520\31\5203197\5 arbeidsdokumenter\rapporter til ks\sf innlandet, rapport innsjøer 2020_j01.docx 2021-05-11 | Side 2 av 97 Overvåking av innsjøer i Innlandet fylke, 2020 Oppdragsnr.: 5203197 Dokumentnr.: 02 Versjon: J01 Forord I perioden fra mai til oktober 2020 ble det gjennomført innsamling av totalt 5-6 vannprøver for kjemisk - og biologisk analyse i 23 innsjøer i Innlandet. For disse vannforekomstene ble mulig eutrofiering undersøkt. For å avdekke mulige påvirkninger ble det gjennomført ulike vannkjemiske analyser, og tatt prøver for analyse av planteplankton. Totalfosfor, totalnitrogen og oksygeninnhold i bunnvann ble også undersøkt, og i noen innsjøer ble det gjort analyser av dyreplankton. I enkelte av de kalkfattige innsjøene ble i tillegg forsuringsparameterne pH, syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og innhold av labilt aluminium analysert. Geir Konstad hadde ansvaret for feltarbeidet i Nord-Aurdal kommune, Tale Nedberg i Øystre Slidre kommune, Kenneth Monsen i Vestre Slidre kommune, Henning
    [Show full text]
  • Bedre Bruk Av Fiskeressursene I Regulerte Vassdrag I Oppland
    BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1995 HEIDI ERIKSEN, OLE ROGER LINDÅS, OLA HEGGE OG PÅL ERIK JENSEN FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 6, 1996. Ref.: Eriksen, H., Lindås, O. R., Hegge, O. og Jensen, P. E. 1996. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland - Fagrapport 1995. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 6/96, 54 s. A FORORD Prosjektet "Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland" er en alternativ organisering og drift av fiskeribiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag i Oppland fylke. Prosjektet inkluderer dessuten hele Mjøsa. Prosjektet er et samarbeid mellom Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering, Direktoratet for naturforvaltning, miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland og to fjelloppsynsmenn i fylket. Prosjektet startet i 1989. Fagrapporten beskriver prosjektets faglige aktiviteter i 1995, og inneholder foreløpig rapportering av langsiktige undersøkelser, samt den endelige rapporteringen av enkelte undersøkelser. I tillegg til fagrapporten har styringsgruppa gitt ut egen årsmelding for prosjektet. Prosjektet har i 1995 samarbeidet med, og mottatt hjelp fra en rekke institusjoner og enkeltpersoner. En spesiell takk rettes til forsker Trygve Hesthagen, Norsk institutt for natur- forskning, for godt samarbeide med settefiskundersøkelsene. Hanne Cecilia Aass, Ronny Andre Andersen, Erik Heibo, Carsten Stig Jensen, Sissel Jentuft, Birgitte Kjelsberg, Morten Kraabøl, Ole Amund Tande, Nina E. Wiik Alstad, Arne M. S. Wilvang og Kjartan Østbye har vært engasjert i forbindelse med feltarbeid og bearbeiding av materiale. En rekke lokalpersoner har bidratt ved innsamling av fangstoppgaver og annet materiale. En stor takk til alle. Prosjektet er finansiert av Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægna- vassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering og Fylkesmannen i Oppland.
    [Show full text]
  • Overvåkingsnotat Steinsfjorden 2020
    NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2020 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner og Miljødirektoratet. I tillegg tar kommunene prøver fra utvalgte badeplasser i perioden juni til august, og det sendes prøver til NIVA for analyse av cyanotoksiner. NIVA har i årene 2013-2018 fått en årlig bevilgning fra Miljøverndepartementet for å sikre utvalgte lange tidsserier hvor Steinsfjorden var en av de utvalgte lokalitetene. I 2019-2020 er denne bevilgningen gitt av Miljødirektoratet gjennom programmet «lange tidsserier i ferskvann». Denne ekstrabevilgningen har gjort det mulig å gjennomføre tre ekstra prøverunder i Steinsfjorden i 2013-2020, i tillegg til de tre prøvetakingene som kommunene finansierer. Det er anbefalt å ta prøver en gang pr. måned i vekstsesongen fra mai til oktober, for å sikre en helhetlig overvåking av en innsjø iht vannforskriften. Dette notatet er en enkel rapportering og sammenstiller de viktigste resultatene fra innsjøovervåkingen i 2020. Det presenteres også lange tidsserier for viktige biologiske og vannkjemiske parametere og resultatene fra 2020 settes i sammenheng med tidsutviklingen av vannkvaliteten i Steinsfjorden. Vi takker Hole Arbeidssenter for tilrettelegging og lån av båt til feltarbeidet. Hole Arbeidssenter har ansvaret for prøvetakingen fra badeplassene. NIVA har hatt ansvar for feltarbeid, vannkjemiske analyser, analyser av planteplankton, og sammenstilling og tolkning av overvåkingsresultatene. Vi takker kommunene for godt samarbeid. Overvåkingsnotatet er skrevet av Sigrid Haande på NIVA. Oslo, 26. mars 2021 Sigrid Haande 2 Sammendrag I årets overvåkingsprosjekt ble det tatt prøver fra hovedstasjonen en gang hver måned, fra mai til oktober, mens badeplassene ble overvåket fra juni til august.
    [Show full text]
  • Tyrifjorden I Mars 2012 Foto: Ole Hermann Hollerud
    1 Tyrifjorden i mars 2012 Foto: Ole Hermann Hollerud Innledning/forord Vann er viktig for alle Et godt vannmiljø er viktig for alle organismer som lever i vann og i fuktige livsmiljøer langs vassdragene. Ikke minst er et godt vannmiljø viktig for å bevare attraktive bestander av fisk og vannfugl, samt livskraftige populasjoner av bunndyr, inkludert elvemusling. Vann fyller videre en rekke bruksfunksjoner og rekreasjonsbehov. Mange vannforekomster i Tyrifjorden vannområde er drikkevannskilde og vannkilde for primærnæring, og er mottaker av renset og urenset avløpsvann og andre forurensninger. Vassdraget er produksjonsgrunnlag for vannkraft. Mange av vannforekomstene er betydelige opplevelsesressurser, og det er mye interesse knyttet til hovedelva, Storelva, der det nå er et stort engasjement for å bruke elva i mange sammenhenger knyttet til bylivet i Hønefoss, i tillegg til den bruken som har vært ehr fra "historisk tid". Vassdragene er viktige arenaer for friluftsliv som fiske og bading. De biologiske prosessene, livet, er sterkt knyttet til vann i ulike former og opplevelser og funksjoner i samfunnet er generelt knyttet til mange hendelser der vannet er viktig. Livet kan også være truet av de kreftene som ligger i for mye vann og av mye vann i bevegelse, samfunnet kan "temme" vannet, lagre det og bruke det "når det passer". I det siste har vi følt at det er en endring, vi ser overskrifter som dette: ”Renner over på Vestlandet", "Allerede mer 2 regn enn på ett år", "Flomskader for 300 millioner”. Vann påvirker livet vårt på mange måter, vi er avhengig av nok vann, mens for mye på feil sted ikke er gunstig.
    [Show full text]
  • Heftet Ringerike 1994
    lll!Bohus BAKKE HVERVENKASTET - 3500 HØNEFOSS -Telefon: 32 12 18 66 RINGERIKE 1994-95 (Hefte nr. 66) Utgitt av RINGERIKES MUSEUM RINGERIKE UNGDOMSLAG RINGERIKE HISTORIELAG Redaksjon GUDMUND BAKKE (redaktør) BJØRN KNOPH INGEBJØRG LILJEDAHL FRED HARALD NILSSEN OLAV NORHEIM TRYGVE GJERALD (forretningsfører) ,l~E,, .... "ih-.....-• {' t: \; -~----~ .. ! -~-,,; -- "'.2<. & 3 ~ ). .,I... •. ~-=-------<~ ·~~~ . f :{~/1//, / ~ ., ........ 2 - --------- ----- - --JNNHOLO - ----- --------- ----- Innhold HARALD SOLBERG Skogen (dikt)... .......................... .................. .. ... ..... ... 3 Olav i nytt lys (leder) ...... .. ................ .. ....... ... .... ........ 4 BJØRNKNOPH Flypioneren Leif Dietrichson .......... .. .. .. .... ..... ......... 3 FRED HARALD NILSSEN Maleren A. C. Svarstad fra Hole............... .. .. ........... 9 FRITHJOF RUDSTADEN Mannsbunaden fra Ringerike .. .. .......... .. .. ... .... .... ..... 1--l: GUDMUND BAKKE Engebret Moe Færden ....................................... ........ 17 PER CHR. HURUM Militært motstandsarbeid 1940-45 ................. .. .. .. ... 24 OTTO FRYDENLUND Rugfinner og svedjebruk .................................. ... .... .31 JANSOLGÅRD Ringerike Nikkelverk ......... .... .. ... ...................... .. ... ... 34 GUDMUND BAKKE Krigsfangeleiren på Vågård .. .... ............................... 40 ELLING M. SOLHEIM Russiske fanger (dikt) ............................................ .. .43 FRED HARALD NILSSEN Ringerike Ungdomslag 75 år .. ................................. --±4 JAKOB
    [Show full text]