DOCSLIB.ORG

Info Om Dokumentet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Valdres 2012 Vann er viktig for alle Det er mange interesser og utfordringer knyttet til vannbruk i Valdres. Aktiviteter med stor økonomisk verdi er vannkraft og oppdrettsfisk, men spredt avløp, landbruk og kommunalt avløp er også viktige brukere og påvirkere av vannet. Sommeren 2011 ble det gjennomført overvåking i vassdraget. Den viste at hovedvassdraget er betydelig belastet med næringssalter og at tilstanden ligger i grensa mellom god og moderat, etter kravene satt i vannforskriften. Denne overvåkingen vil fortsette i år. Tidligere undersøkelser har også vist at deler av vannet i Valdres har hatt mindre god tilstand enn ønskelig. I resten av VO Valdres har vannet god tilstand. Målet i vannforekomster med god eller svært god tilstand er å ikke forringe tilstanden. Det har trolig vært en forbedring av vannkvaliteten i hovedvassdraget i Valdres de senere år. Vannområde Valdres har flere større og mindre vannkraftsreguleringer som er viktige for norsk produksjon av fornybar og regulerbar energi. Reguleringsmagasin har en viktig flomdempende funksjon. Samtidig er vannkraft en stor påvirker på livet i vann, den kan gi økt erosjon og kan i noen tilfeller minske vannets kapasitet som resipient. En av oppgavene for vannområdet fremover blir å arbeide for bedre bruk av regulerte vassdrag, for eksempel for fiske og friluftsliv, og for livet i vannet. Samtidig som dette ikke skal gå vesentlig ut over produksjonen av regulerbar energi. I vannområdet er reiseliv viktig. Friluftsaktiviteter har i liten grad påvirkning på vassdragene, mens avløp og vannbruk fra fritidsboliger i større grad kan ha en negativ effekt på vannet. På samme tid er vannet viktig for både turisme og fastboende, for eksempel i form av fiskemuligheter, drikkevann, badevann, vanningsvann med mer. Vannmiljøet skal tas vare på 2 samtidig som det legges til rette for turister og friluftsliv. Fiskeoppdrett og rakfiskproduksjon er en viktig næring i deler av Valdres. Næringen ønskes opprettholdt og gjerne utvidet. Resipientkapasiteten i nedre del av hovedvassdraget er i dag fullt utnyttet. Det gjennomføres undersøkelser av vannkvaliteten i vassdraget. Å finne løsninger for oppdrettsnæringen, samtidig som økologisk tilstand i vassdraget og de andre brukermålene ivaretas, blir derfor et av hovedtemaene i planleggingen etter vannforskriften. Oppdrettsnæringen skal sees i sammenheng med avløp fra andre kilder. I vannområde Valdres er jord- og skogbruk viktige næringer. Husdyrhold og støling er viktig for sysselsetting og ikke minst for landskapsbildet. Landbruk opprettholder bosetting og produserer mat, men er også en kilde til næringssaltbelastning på vannet. De står også for fysiske inngrep slik som bekkelukning som kan ha en negativ effekt på økologien i vann. Moderne skogbruk drives over store områder og med tungt utstyr. Det finnes lite data på i hvilken grad skogbruket påvirker vannet i dag. Det blir vannområdets oppgave å se den samlede påvirkningen fra landbruket, fiskeoppdrett og avløp og deretter ta reduksjonen i næringssaltavrenningen der det er mest hensiktsmessig. Fysiske inngreps påvirkning på vannet skal også vurderes for tiltak der det er behov. Vurderingen gjøres etter et kost-nytte prinsipp, der også brukermål som fiske og friluftsliv, bade- og drikkevann, næring og bosetting, og naturens egenverdi skal gis en verdi og vurderes sammen med kostnaden og effekten av tiltak. Hovedplaner for vann og avløp (VA planer) er kommunenes viktigste verktøy for å finne fram til overordna og helhetlige løsninger på vann- og avløpsområdet. Utarbeidelsen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Dette dokumentet har blitt utarbeidet lokalt i vannområdet etter veiledning gitt av direktoratsgruppen1 for arbeidet med vannforskriften og av vannregionmyndigheten. Karakteriseringen, det vil si det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget, er underlaget for utarbeidelsen av disse spørsmålene. Karakteriseringen er en pågående prosess som vil bli underbygget med overvåkingsdata etter hvert som vi (vannområde-prosjektet) får samlet inn disse. Så langt i prosessen er mye av tilstandsvurderingen for vannet i Valdres bygget på lokal kunnskap, ekspertvurderinger, påvirkningsanalyse og tidligere undersøkelser. I 2011 ble det holdt kommunevise karakteriseringsmøter i alle kommunene i vannområdet hvor både ansatte i kommunen og ressurspersoner som kommunene inviterte deltok. Senere har karakteriseringen blitt gjennomgått av fylkesmenn, sektormyndigheter og faggruppene i vannområdet. Faggruppene i vannområdet har gitt innspill til de vesentlige spørsmålene på sine fagfelt. Deretter er dette gjennomgått av prosjektgruppa og styringsgruppa. Politisk behandling Etter styringsgruppas ønske har kommunene fått mulighet til å bli orientert om/behandle de vesentlige spørsmålene før disse ble sendt over til VRM. Grunnet korte tidsfrister har bare enkelte kommuner kunnet benytte seg av muligheten. Sør-Aurdal kommune Sak 024/12 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområde Valdres 3 Rådmannens innstilling: - Sør-Aurdal kommune meiner at forslag til vesentlege vassforvaltningsspørsmål frå Vassområde Valdres datert 27.04.12, fokuserer på vesentlege forhold knytt til vassforvaltning, og sluttar seg til forslaget som er framlagt. - Sør-Aurdal kommune ber om at framlagte forslag til vesentlege vassforvaltningsspørsmål vert oversendt til vassregionstyresmakta som innspel til høyringsdokumentet til vassregionen Tilleggsforslag: - Forvaltning og krav vedrørende vannforvaltningsspørsmål skal i størst mulig grad gjøres konkrete og bidra til fortsatt næringsutøvelse og –utvikling Kommunestyret behandlet saken24. mai 2012. Rådmannens innstilling og tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vang kommune Sak 021/12 Vassforvaltningsspørsmål for Vassområde Valdres. Rådmannens innstilling: - Vang kommune meiner at forslag til vesentlege vassforvaltningsspørsmål frå Vassområde Valdres datert 02.05.12, fokuserer på vesentlege forhold knytt til vassforvaltning, og sluttar seg til forslaget som er framlagt. - Vang kommune ber om at framlagte forslag til vesentlege vassforvaltningsspørsmål vert oversendt til vassregionstyresmakta som innspel til høyringsdokumentet til vassregionen. Kommunestyret behandlet saken 24. mai 2012. Rådmannens innstilling ble vedtatt med følgende tillegg: Kommunestyret meiner at det ikkje er sakleg grunnlag for eksisterande forbod mot 1 http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=31148&amid=1864450 fiskeoppdrettsanlegg i Vang kommune. Det må vere opning for å ta opp att dette spørsmålet basert på ny teknologi/ nye løysingar for fiskeoppdrettsanlegg. Enstemmig. Øystre Slidre kommune Sak 030/12 Vannområde Valdres – vesentlige vassforvaltningsspørsmål Rådmannens innstilling: - Øystre Slidre kommune mener at forslag til vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Valdres datert 27.4.12 fokuserer på vesentlige forhold knytta til vannforvaltning, og slutter seg til forsalget som er fremlagt - Øystre Slidre kommune ber om at fremlagte forslag til vesentlige vannforvaltningsspørsmål blir oversendt til vannregionmyndigheten som innspill til høringsdokumentet for vannregionen. Kommunestyret behandlet saken 24.5.2012 og rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VO Valdres’ lokale vesentlige vannforvaltningsspørsmål er et innspill til den regionale planen for vannregion (VR) Vest-Viken som kommer på høring andre halvår 2012 og da er det mulighet for alle å gi høringsuttalelser. For innspill til vannområdet eller informasjon om arbeidet, ta kontakt med prosjektleder på [email protected] 4 Organiseringen av prosjektet Styringsgruppa for vannområdet: Medlem Representerer Ordfører Kåre Helland – leder for gruppa Sør-Aurdal Assisterende fylkesmann Sigurd Tremoen FMOP Kommunepolitiker Dag Håkon Henriksen Ringerike Fylkespolitiker Dag Øivind Henriksen BFK Distriktssjef Ellen Fuglerud Mattilsynet Fylkespolitiker Kjetil Lundemoen OFK Ordfører Inger Torun Klosbøle Nord-Aurdal Ordfører Kjell Berge Melbybråten Øystre Slidre Ordfører Lars Kvissel Vestre Slidre Ordfører Vidar Eltun Vang Regionsjef Stein Nordvi NVE Prosjektgruppa for vannområdet: Medlem Representerer Astrid Ehrlinger Ringerike kommune Endre Hemsing Vang kommune Gunn Tove Nyheim Nord-Aurdal kommune Heidi Eriksen Oppland fylkeskommune Jorunn Elise Veflen Mattilsynet Kristin Hasle Haslestad NVE Ola Hegge FMOP Ola Haalimoen Øystre Slidre kommune Ola Rosing Eide Statens vegvesen Steinar Tvedt Vestre Slidre kommune Svein Granli Sør-Aurdal kommune Øyvind Eidsgård Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Faggrupper i vannområdet: Landbruk Fysiske inngrep VA og forurensing Prosjektleder: Ellen Margrethe Stabursvik Fagernes, 27.4.2012, 5 Styringsgruppen for vannområde Valdres Foto 1 Gjengroende kulturlandskap øverst i Tisleiavassdraget - Gravsettjern i Hemsedal kommune. Foto: E.M. Stabursvik Innhold Innhold ....................................................................................................................................... 6 1 Om vannområdet og vannforekomstene ............................................................................. 7 1.1 Dagens miljøtilstand .................................................................................................... 8 1.2 Verna områder ............................................................................................................. 8 1.3 Verna vassdrag ............................................................................................................ 8 1.4 De viktigste menneskeskapte belastningene .............................................................
Recommended publications
  • Tiltaksanalyse for Elvemusling I Begna 1167 Hvilke Kritiske Faktorer Finnes Og Hva Kan Vi Gjøre for Å Sikre Arten I Begna?

    Tiltaksanalyse for Elvemusling I Begna 1167 Hvilke Kritiske Faktorer Finnes Og Hva Kan Vi Gjøre for Å Sikre Arten I Begna?

    Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna 1167 Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? Bjørn Mejdell Larsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? Bjørn Mejdell Larsen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1167 Larsen, B.M. 2015. Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna. Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? - NINA Rapport 1167.
  • Mapping the Occurrence of Gyrodactylus Salaris Upstream of the Natural Anadromous Region of the Drammenselva Catchment 2018 NORWEGIAN VETERINARY INSTITUTE

    Mapping the Occurrence of Gyrodactylus Salaris Upstream of the Natural Anadromous Region of the Drammenselva Catchment 2018 NORWEGIAN VETERINARY INSTITUTE

    Annual Report Mapping the occurrence of Gyrodactylus salaris upstream of the natural anadromous region of the Drammenselva catchment 2018 NORWEGIAN VETERINARY INSTITUTE Mapping the occurrence of Gyrodactylus salaris upstream of the natural anadromous region of the Drammenselva catchment, 2018 Contents Summary ...................................................................................................................... 3 Introduction .................................................................................................................. 3 Aims ........................................................................................................................... 4 Materials and methods ..................................................................................................... 4 Results and discussion ...................................................................................................... 5 References ................................................................................................................... 6 Authors Commissioned by Sigurd Hytterød, Mari Darrud, Saima Nasrin Norwegian Food Safety Authority Mohammed, Johannes Rusch and Haakon Hansen ISSN 1894-5678 Design Cover: Reine Linjer © Norwegian Veterinary Institute 2019 Photo front page: Johannes Rusch/Haakon Hansen Surveillance programmes in Norway – Gyrodactylus salaris-Drammenselva catchment – Annual Report 2018 2 NORWEGIAN VETERINARY INSTITUTE Summary This report presents results from a surveillance programme that aims to map
  • Tiltaksliste Valdres.Pdf

    Tiltaksliste Valdres.Pdf

    1 1 Forord Maks ½ side Sted og dato Navn/ funksjon Leder av styringsgruppen for vannområdet 2 Innhold 1 Forord .............................................................................................................................................. 2 2 Sammendrag ................................................................................................................................... 5 3 Innledning ........................................................................................................................................ 6 4 Om vannområdet ............................................................................................................................ 8 Registrerte vannforekomster: .......................................................................................................... 11 5 Miljøtilstand og miljøutfordringer ................................................................................................. 12 5.1 Miljøtilstand .......................................................................................................................... 14 5.2 Samlet oversikt over påvirkningene ...................................................................................... 15 5.3 Andre påvirkninger ................................................................................................................ 17 5.4 Andre miljøutfordringer ........................................................................................................ 17 5.5 Brukerinteresser ...................................................................................................................
  • Additional Information Summary Description

    Additional Information Summary Description

    Ramsar Site: 802 – Nordre Tyrifjord Wetlands System Ramsar Information Sheet March 2012 Additional information Summary description: Populations of 15 species of fish are present in Tyrifjorden, including trout Salmo trutta. Karlsrudtangen and the lower reaches of the Sokna river are important as spawning grounds for smelt and pike Esox lucius. A number of rare and red-listed species of plants, fungi (associated with woodland), mosses, charaphytes and amphibia have been recorded within the five nature reserves. There are especially many nationally and regionally threatened plant species in the calcerous mires in Lamyra nature reserve. In addition several threatened vegetation types exist within the protected areas, such as rich areas of freshwater shore vegetation and aquatic vegetation. Physical features of the catchment area: Tyrifjorden is Norway’s 5th largest lake and Storelva, which is among the largest rivers in southern Norway, has a watershed of around 8000 km2, whereas Sokna has a catchment area of 640 km2. The watersheds encompass everything form the farming communities in Sokna, Ådalen and Valdres to the wooded hillsides and mountains with several glaciers in Jotunheimen, within the counties of Buskerud, Oppland and Sogn og Fjordane. Most of the watershed consists of areas of basement rock, although there are large areas with a richer bedrock, e.g. the Cambrosilurian areas along Storelva, Randselva, the west side of Randsfjorden and large parts of the Valdres valley and upper reaches of the Dokka-/Etna watercourse, as well as areas of basic plutonic rocks in Jotunheimen. Morraine material which may be considerably thick covers most of the watershed, whereas in the valleys there are considerable glacial and alluvial deposits, especially in the lower parts of Begnadalen, in Ådalen and below Hønefoss.
  • Tyrifjorden I Mars 2012 Foto: Ole Hermann Hollerud

    Tyrifjorden I Mars 2012 Foto: Ole Hermann Hollerud

    1 Tyrifjorden i mars 2012 Foto: Ole Hermann Hollerud Innledning/forord Vann er viktig for alle Et godt vannmiljø er viktig for alle organismer som lever i vann og i fuktige livsmiljøer langs vassdragene. Ikke minst er et godt vannmiljø viktig for å bevare attraktive bestander av fisk og vannfugl, samt livskraftige populasjoner av bunndyr, inkludert elvemusling. Vann fyller videre en rekke bruksfunksjoner og rekreasjonsbehov. Mange vannforekomster i Tyrifjorden vannområde er drikkevannskilde og vannkilde for primærnæring, og er mottaker av renset og urenset avløpsvann og andre forurensninger. Vassdraget er produksjonsgrunnlag for vannkraft. Mange av vannforekomstene er betydelige opplevelsesressurser, og det er mye interesse knyttet til hovedelva, Storelva, der det nå er et stort engasjement for å bruke elva i mange sammenhenger knyttet til bylivet i Hønefoss, i tillegg til den bruken som har vært ehr fra "historisk tid". Vassdragene er viktige arenaer for friluftsliv som fiske og bading. De biologiske prosessene, livet, er sterkt knyttet til vann i ulike former og opplevelser og funksjoner i samfunnet er generelt knyttet til mange hendelser der vannet er viktig. Livet kan også være truet av de kreftene som ligger i for mye vann og av mye vann i bevegelse, samfunnet kan "temme" vannet, lagre det og bruke det "når det passer". I det siste har vi følt at det er en endring, vi ser overskrifter som dette: ”Renner over på Vestlandet", "Allerede mer 2 regn enn på ett år", "Flomskader for 300 millioner”. Vann påvirker livet vårt på mange måter, vi er avhengig av nok vann, mens for mye på feil sted ikke er gunstig.
  • Heftet Ringerike 1994

    Heftet Ringerike 1994

    lll!Bohus BAKKE HVERVENKASTET - 3500 HØNEFOSS -Telefon: 32 12 18 66 RINGERIKE 1994-95 (Hefte nr. 66) Utgitt av RINGERIKES MUSEUM RINGERIKE UNGDOMSLAG RINGERIKE HISTORIELAG Redaksjon GUDMUND BAKKE (redaktør) BJØRN KNOPH INGEBJØRG LILJEDAHL FRED HARALD NILSSEN OLAV NORHEIM TRYGVE GJERALD (forretningsfører) ,l~E,, .... "ih-.....-• {' t: \; -~----~ .. ! -~-,,; -- "'.2<. & 3 ~ ). .,I... •. ~-=-------<~ ·~~~ . f :{~/1//, / ~ ., ........ 2 - --------- ----- - --JNNHOLO - ----- --------- ----- Innhold HARALD SOLBERG Skogen (dikt)... .......................... .................. .. ... ..... ... 3 Olav i nytt lys (leder) ...... .. ................ .. ....... ... .... ........ 4 BJØRNKNOPH Flypioneren Leif Dietrichson .......... .. .. .. .... ..... ......... 3 FRED HARALD NILSSEN Maleren A. C. Svarstad fra Hole............... .. .. ........... 9 FRITHJOF RUDSTADEN Mannsbunaden fra Ringerike .. .. .......... .. .. ... .... .... ..... 1--l: GUDMUND BAKKE Engebret Moe Færden ....................................... ........ 17 PER CHR. HURUM Militært motstandsarbeid 1940-45 ................. .. .. .. ... 24 OTTO FRYDENLUND Rugfinner og svedjebruk .................................. ... .... .31 JANSOLGÅRD Ringerike Nikkelverk ......... .... .. ... ...................... .. ... ... 34 GUDMUND BAKKE Krigsfangeleiren på Vågård .. .... ............................... 40 ELLING M. SOLHEIM Russiske fanger (dikt) ............................................ .. .43 FRED HARALD NILSSEN Ringerike Ungdomslag 75 år .. ................................. --±4 JAKOB
  • Gyrodactylus Salaris Upstream of the Natural Anadromous Region of the Drammenselva Catchment

    Gyrodactylus Salaris Upstream of the Natural Anadromous Region of the Drammenselva Catchment

    Annual Report Mapping the occurrence of Gyrodactylus salaris upstream of the natural anadromous region of the Drammenselva catchment Norwegian Veterinary Institute NORWEGIAN VETERINARY INSTITUTE Mapping the occurrence of Gyrodactylus salaris upstream of the natural anadromous region of the Drammenselva catchment Contents Summary ...................................................................................................................... 3 Introduction .................................................................................................................. 3 Aims ........................................................................................................................... 4 Materials and methods ..................................................................................................... 4 Results ........................................................................................................................ 5 Discussion ..................................................................................................................... 6 References ................................................................................................................... 7 Authors Sigurd Hytterød, Johannes Rusch, Mari Darrud, Saima Nasrin Mohammed and Haakon Hansen ISSN 1894-5678 Design Cover: Reine Linjer © Norwegian Veterinary Institute 2017 Photo front page: Johannes Rusch Surveillance programmes in Norway – Gyrodactylus salaris-Drammenselva catchment – Annual Report 2016 2 NORWEGIAN VETERINARY
  • Regulering Av Begnavassdraget I 100 År Hva Er FBR?

    Regulering Av Begnavassdraget I 100 År Hva Er FBR?

    Regulering av Begnavassdraget i 100 år Hva er FBR? I Norge har vi i over 100 år produsert elektrisk energi i loven. Vassdragsreguleringsloven sier videre, at der det er våre vannkraftverk. fl ere vannfallseiere, skal konsesjon fortrinnsvis gis til en brukseierforening, eller reguleringsforening. Begrepene ”Drivstoffet” i kraftverkene er vann utnyttet i vannfall. brukes om hverandre, men betydningen er den samme. Fra naturens hånd leveres imidlertid ikke vannet, verken i tid eller i mengde, på en slik måte slik at det kan utnyttes Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) er en optimalt i kraftverkene. I sommerhalvåret da kraftbe- reguleringsforening etter bestemmelsene i Vassdrags- hovet er lavt, er det naturlige tilsiget av vann høyt, mens reguleringloven. det motsatte forhold er tilfelle i vinterhalvåret. Dette skaper et behov for å mellomlagre vann i magasiner og Reguleringsforeningene som organisasjonsform er knyt- jevne ut, eller regulere vannføringen. Det er heller ikke tet til reguleringen av de store vassdragene på Øst- og alltid slik at vannet best kan utnyttes til kraftproduksjon Sørlandet, der fl ere av foreningene eksisterte allerede før der det naturlig renner, da kan det være aktuelt å over- de såkalte konsesjonslovene som ble innført på begyn- føre vannet til kraftverk i et nabovassdrag, nelsen av 1900 tallet. Slike inngrep i vassdrag er reguleringer i henhold til En reguleringsforening består av de medlemmer som Vassdragsreguleringsloven, og for å regulere må det kan nytte det regulerte vannet til kraftproduksjon i foreligge en tillatelse eller såkalt konsesjon, etter denne sine kraftverk. Gjennom foreningen er medlemmene 2 Forsiden: Øverst: Fra Yddin . Nederst: Bagndammen, fl om 2007. Kartet: Begnavassdragets nedbørfelt, reguleringsanlegg og kraftverk.
  • Samsjøen Og Bjonevatn

    Samsjøen Og Bjonevatn

    SAMSJØEN OG BJONEVATN REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR REVISJONSDOKUMENT JANUAR 2016 SAMSJØEN OG BJONEVATN – REVISJONSDOKUMENT INNHOLD 0. Innledning og sammendrag ............................................................................................... 3 0.1 Kort presentasjon av konsesjonæren ............................................................................ 3 0.2 Sammendrag av revisjonsdokumentet ........................................................................... 4 1. Oversikt over alle gitte konsesjoner av betydning .......................................................... 5 2. Omfang og virkeområde for konsesjonen som skal revideres. ...................................... 5 3. Oversikt over reguleringsanlegg, magasiner, berørte elvestrekninger og kraftanlegg 6 3.1 Generelt ......................................................................................................................... 6 3.2 Tekniske anlegg ............................................................................................................. 6 4. Hydrologiske grunnlagsdata; vannstander og restvannføring ...................................... 8 4.1 Generelt om innhenting av data ..................................................................................... 8 4.2 Magasin og nedbørfelt ................................................................................................... 8 4.3 Vannføringer før og etter regulering ............................................................................. 10 4.4 Fotodokumentasjon
  • Information Sheet on Ramsar Wetlands (RIS) – 2009-2012 Version

    Information Sheet on Ramsar Wetlands (RIS) – 2009-2012 Version

    Designation Date: 19/03/96 Ramsar Site no. 802 Information Sheet on Ramsar Wetlands (RIS) – 2009-2012 version Available for download from http://www.ramsar.org/ris/key_ris_index.htm. Categories approved by Recommendation 4.7 (1990), as amended by Resolution VIII.13 of the 8th Conference of the Contracting Parties (2002) and Resolutions IX.1 Annex B, IX.6, IX.21 and IX. 22 of the 9th Conference of the Contracting Parties (2005). Notes for compilers: 1. The RIS should be completed in accordance with the attached Explanatory Notes and Guidelines for completing the Information Sheet on Ramsar Wetlands. Compilers are strongly advised to read this guidance before filling in the RIS. 2. Further information and guidance in support of Ramsar site designations are provided in the Strategic Framework for the future development of the List of Wetlands of International Importance (Ramsar Wise Use Handbook 7, 2nd edition, as amended by COP9 Resolution IX.1 Annex B). A 3rd edition of the Handbook, incorporating these amendments, is in preparation and will be available in 2006. 3. Once completed, the RIS (and accompanying map(s)) should be submitted to the Ramsar Secretariat. Compilers should provide an electronic (MS Word) copy of the RIS and, where possible, digital copies of all maps. 1. Name and address of the compiler of this form: FOR OFFICE USE ONLY. Miljøfaglig Utredning AS commissioned by Norwegian DD MM YY Directorate for Nature Management, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Tlf +47 73580500 Fax: +47 73580501 Designation date Site Reference Number E-mail: [email protected] 2. Date this sheet was completed/updated: March 2012 October 2010 3.
  • Resipientunderdsøkelse Av Begna, Randselva Og Tyrifjorden I 2010 I Forbindelse Med Utslipp Fra Norske Skog Follum ASA Og Huhtamaki Norway AS

    Resipientunderdsøkelse Av Begna, Randselva Og Tyrifjorden I 2010 I Forbindelse Med Utslipp Fra Norske Skog Follum ASA Og Huhtamaki Norway AS

    RAPPORT L.NR. 6189-2011 Resipientunderdsøkelse av Begna, Randselva og Tyrifjorden i 2010 i forbindelse med utslipp fra Norske Skog Follum ASA og Huhtamaki Norway AS Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Resipientunderdsøkelse av Begna, Randselva og Tyrifjorden i 2010 6189-2011 20.05.2011 i forbindelse med utslipp fra Norske Skog Follum ASA og Huhtamaki Norway AS Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 29429 56 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Torleif Bækken, Maia R. Kile, Linda Marie Skryseth og Tor Erik Vannforvaltning Fri Eriksen Geografisk område Trykket Buskerud NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Norske Skog Follum ASA Jon-Terje Gilhus Sammendrag Norske Skog Follum og Huhtamaki Norway AS har foretatt en resipientundersøkelse i henhold til vanndirektivet for å dokumentere effektene av sine utslipp til Begna, Randselva og Tyrifjorden. Virkningen av utslippene på vannkjemien (tot P, tot N, NO3, KOF, Mn, Al) var liten eller ikke påvisbar. Begroingsalgene indikerer god eller svært god tilstand på elvestasjonene, bunndyrene indikerer god eller svært god tilstand med unntak av moderat tilstand ved Hønefossen.
  • Bedre Bruk Av Fiskeressursene I Regulerte Vassdrag I Oppland

    Bedre Bruk Av Fiskeressursene I Regulerte Vassdrag I Oppland

    BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1998 HEIDI ERIKSEN OG STEIN INGE WIEN FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 4, 1999. Ref.: Eriksen, H. og Wien, S. I. 1999. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland - Fagrapport 1998. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 4/99, 55 s. FORORD Prosjektet "Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland" er en alternativ organisering og drift av fiskeribiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag i Oppland fylke. Prosjektet inkluderer dessuten hele Mjøsa. Prosjektet er et samarbeid mellom Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering, Direktoratet for naturforvaltning og miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland. To fjelloppsyn i fylket er oppnevnt av fylkesmannen til å delta i prosjektet. Prosjektet startet 01.01.1989 og hadde i 1998 10-års jubileum. I løpet av denne 10-års perioden har følgende personer vært involvert i prosjektet, enten som styremedlem eller som observatør: Jon Friis, Lars Gaukstad, Sverre Rognlien, Willy Nordheim, Jon Arne Eie, Åsmund Kjølstad, Ole Sevaldrud, Hans Korsvold, Jon Tyldum, Finn Hellebergshaugen, Harald Ranum, Reidar Gran, Jostein Skurdal, Ola Hegge, Yngve Svarte, Reidar Grande, Per Einar Faugli og Gry Berg. I denne 10-års perioden har følgende personer vært prosjektleder: Ola Hegge, Heidi Eriksen og Ole Roger Lindås. Fagrapporten beskriver prosjektets faglige aktiviteter i 1998, og inneholder foreløpig rapportering av langsiktige undersøkelser, samt den endelige rapporteringen av enkelte undersøkelser. I tillegg til fagrapporten har styringsgruppa gitt ut egen årsmelding for prosjektet. Prosjektet har i 1998 samarbeidet med, og mottatt hjelp fra en rekke institusjoner, foreninger og enkeltpersoner.