Valdres Arter Og Naturtyper
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Ansvarsnaturtyper for Oppland • Kriterium: 20 % eller mer av norske lokaliteter ligger i Oppland, eller ”signaturtyper” for Oppland (eks. seterlandskap) • Sentrale kilder: Norsk rødliste for naturtyper og Naturbase • Utgangspunkt: Veileder for naturtypekartlegging i Norge Hovednaturtyper: - Våtmark (6 naturtyper, til sammen 10 delnaturtyper) - Åpen naturlig fastmark (12/42) - Kulturmark (7/48) - Ferskvann (11/20] - Skog (21/90) - Fjæresone (4/9) - Erstatningsbiotoper (4/14) - Geotoper (6/11) • Resultat: - 8 naturtyper - 12 delnaturtyper Åpen kalkmark Delnaturtype: Kalkberg utenfor Oslofeltet Kjerneområdene for naturtypen i Norge er de store dalførene på Østlandet og kalk- og marmorområdene i Nord-Trøndelag og Nordland. Særlig viktig i Oppland er forekomster av berg med det såkalte steppeelementet i norsk lavflora, dvs. lavarter knyttet til tørre og kalkrike berg i utpreget kontinentale områder. • Forekomst: Midt- og Nord-Gudbrandsdalen har de viktigste lokalitetene, men også i øvre del av Valdres finnes noen kalkrike berg med enkelte steppelav og kravfulle karplanter. • Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Lom, Nord-Fron • Viktige kommuner: Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Vang • Viktige lokaliteter i regionen: Vennis, Sparstadodden, Kvituri og Helestrønd i Vang, Bolstad i Øystre Slidre • Artsmangfold: En rekke sjeldne og høyt rødlistede lavarter (mest skorpelav) er knyttet til naturtypen. Viktige insektlokaliteter. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Kalkbrudd, inngrep. Gjengroing av hagemark eller annen delvis skogkledt kulturmark nedenfor bergene vil som regel være negativt. Rik berglendt mark Middels kalkrike berg, knauser og bergflater med grunt jordsmonn. • Forekomst: Rik berglendt mark, både delnaturtypene rikt berg og rik grunnlendt mark, har mange forekomster i Gudbrandsdalen og Valdres, lokalt også i Land. • Svært viktige kommuner: Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Nord-Aurdal, Vang • Viktige kommuner: Øyer, Lillehammer, Nordre Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre (Gjøvik, Søndre Land) • Viktige områder i regionen: Hjelle, Skrautvål og Fodnes i Nord-Aurdal, Bolstad/Melby i Øystre Slidre og Øyloberget og nordsida av Vangsmjøsa i Vang • Artsmangfold: Kravfulle bregner er gjerne karakterarter (svartburkne, grønnburkne, murburkne mv.), hengepiggfrø (nær truet) er kanskje den mest typiske arten for naturtypen i Oppland. Dragehode (sårbar, prioritert art) sammen med andre rødlistede tørrbergarter kan inngå (lav, moser, insekter). • Trusler/forvaltningsutfordringer: Steinbrudd, inngrep, gjengroing av hagemark eller annen delvis skogkledt kulturmark nedenfor bergene vil som regel være negativt. Naturbeitemark/slåttemark Delnaturtype: Rik beitetørreng/slåttetørreng Rødlistestatus: Kulturmarkseng er vurdert som sårbar (VU), slåtteeng som sterkt truet (EN) Slåttemark utvalgt naturtype med egen handlingsplan • Forekomst: Mange og viktige forekomster av beitetørrenger i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres, samt på Hadeland, Toten, Land og Gausdal. • Svært viktige kommuner: Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Dovre • Viktige kommuner: Sør-Aurdal, Etnedal, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Jevnaker, Skjåk, Lesja, Ringebu, Øyer, Lillehammer • Viktige områder i regionen: Steinsetbygda i Etnedal, Skrautvål og Fodnes i Nord-Aurdal, Øvre Røn, Hande-Berge og Ellestadbygda i Vestre Slidre, Rogne-Kolstad/Melby i Øystre Slidre og nordsida av Vangsmjøsa og beitebakkene ovenfor Strøndafjorden i Vang. • Artsmangfold: De rike tørrengene i Valdres har et stort mangfold av karplanter, bla. rødlistearter som dragehode, smalfrøstjerne, smånøkkel og engkrattsoleie. Her går også mange rødlistede beitemarksopp inn i tørrenger (bla. den sterkt truete sitronskivevokssoppen), i tillegg til noen sjeldne kalkkrevende moser. Generelt viktige insektområder. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing, gjødsling, jordbearbeding, tilplanting mv. Den største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til naturtypen, artsmangfoldet og beitegrunnlaget. Hagemark Delnaturtype: Rik hagemark med boreale lauvtrær • Forekomst: Oppland har et spesielt forvaltningsansvar når det gjelder tørre bjørkehager (vesentlig hengebjørk) i de mest kontinentale delene av fylket (Nord-Gudbrandsdalen og Ottadalen), særlig pga. insektfaunaen knyttet til disse. Naturtypen opptrer på rasmark eller i bratte sør- eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn. • Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Nord-Fron • Viktige kommuner: Lom, Skjåk, Lesja, Sør-Fron, Vang • Viktige lokaliteter i regionen: Urhammaren i Vang • Artsmangfold: Det er særlig insektfaunaen knyttet til disse tørre hengebjørkhagene som er spesiell, men også flere rødlistede karplanter finnes, bla. dundå, vårveronika og smånøkkel. Truete lavarter som elfenbenslav og praktlav kan finnes dersom hagemarka inneholder rike steinblokker (helst fyllitt). • Trusler/forvaltningsutfordringer: Den største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til naturtype og beitegrunnlag. Lokaliteter som har gått ut av bruk er mer utsatt for inngrep. Boreal hei Rødlistestatus: Datamangel (DD) Boreal hei finnes i tilknytning til seterlandskap, elvesletter og gruvedriftsamfunn, skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd med beite. • Forekomst: Oppland har mye rik boreal hei, særlig i seterdaler og seterområder i Valdres og Gudbrandsdalen. Også Nord-Østerdalen og Røros-området har mye rik boreal hei. • Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Lom, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang • Viktige kommuner: Skjåk, Lesja, Øyer, Lillehammer, Etnedal, Sør-Aurdal • Særlig viktige områder i regionen: Stølsvidda i Nord-Aurdal og Vestre Slidre og stølsområdene mellom Steinsetbygda-Skrautvål-Heggenes-Beitostølen og Langsua nasjonalpark • Artsmangfold: Boreal hei har mange av de samme artene som naturbeitemarka den ofte opptrer i mosaikk med. Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk, og i kildepåvirkete og fuktige heier også kalkkrevende starr og rikmyrsarter. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing er den største trusselen også når det gjelder boreal hei. Nedgang i setring og generelt mindre beitedyr i seterlandskapet og utmark har sammen med klimaendringer ført til gjengroing med tette einerkratt og innvandring av fjellbjørk i heia. Skogsbekkekløft Rødlistestatus: Nær truet (kontinentale skogsbekkekløfter) Skogsbekkekløfter er betinget av kuperte skoglandskap og opptrer derfor i Europa særlig i Alpene og deler av Norge. • Forekomst: Gudbrandsdalen er det klassiske kjerneområdet for bekkekløfter i Norge, med forekomst av såkalte huldreplanter, arter sterkt knyttet til kontinentale kløftmiljøer. Også i Ottadalen og Gausdal, samt i Land/Etnedal og Valdres, forekommer verdifulle kløftmiljøer. • Svært viktige kommuner: Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vang • Viktige kommuner: Lillehammer, Vestre Slidre, Etnedal, Nordre Land, Søndre Land, Østre Toten, Dovre • Særlig viktige kløfter: Hølera og Bagnskleiva i Sør-Aurdal, Åbjøra, Gjeispa og Sundheimselvi i Nord-Aurdal, Øystre Slidreåne og Mosåne i Vestre Slidre, Ygna og Vinda i Øystre Slidre og Bergsåne, Drøsja og Leineåne i Vang • Artsmangfold i Oppland: Klassiske huldreplanter er sudetlok, russeburkne, huldregras og skogranke. I tillegg kommer en rekke truete lav, som huldrenål, flatragg, praktlav og elfenbenslav. Også en del truete moser er knyttet til slike miljøer, bla. blåkurlemose her i regionen. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Skogsdrift og vassdragsreguleringer er hovedtrusselen, mens vegbygging og andre tekniske inngrep mer lokalt kan virke negativt inn. Småkraftutbygging fortsatt en alvorlig trussel, særlig som følge av at gode kartlegginger er svært kompetansekrevende og kvaliteten på utførte utredninger ofte svært dårlig. Flommarkskog Rødlistestatus: Nær truet (doggpilkratt og mandelpilkratt) Flommarkskoger er skogsmiljøer som mer eller mindre regelmessig blir oversvømt langs vassdrag. De er derfor særlig knyttet til flate og løsmasserike områder langs store vassdrag i Norge. • Forekomst: Flommarkskoger av noe størrelse er i Oppland stort sett begrenset til Gudbrandsdalen, med kjerneområdet langs Lågen fra Lillehammer og nordover til Otta. Mindre areal finnes også lenger nord og i Ottadalen, samt tilknyttet andre større dalfører og vassdrag (spesielt langs deler av Dokka og Etna i Nordre Land og Etnedal). • Svært viktige kommuner: Lillehammer, Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron, Sel • Viktige kommuner: Nordre Land, Etnedal, Østre Toten, Gjøvik, Gran (Øyer, Gausdal) • Viktige lokaliteter i regionen: Etna ved Lundby • Artsmangfold: Spesielt viktige er forekomstene av doggpil og mandelpil, som begge danner egne delnaturtyper. I tillegg kan klåved gå inn i de mest flomutsatte forekomstene. Noen rødlistede bekkekløft- og sumpskogsarter opptrer, som huldregras og skogsøtgras (isolert forekomst ved Lundby). • Trusler/forvaltningsutfordringer: Tidligere særlig truet av vedhogst, oppdyrking og store vannkraftprosjekt. Nå framstår spesielt vegbygging og elveforbygninger som de alvorligste langsiktige truslene. Naturtypen blir stadig mer fragmentert og med dårligere funksjonalitet (redusert flompåvirkning) flere steder. Utfordringene er dels å ikke forringe eksisterende forekomster ennå mer, men i økende grad hvordan restaurere