DOCSLIB.ORG

Valdres Arter Og Naturtyper

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Valdres Arter Og Naturtyper Ansvarsnaturtyper for Oppland • Kriterium: 20 % eller mer av norske lokaliteter ligger i Oppland, eller ”signaturtyper” for Oppland (eks. seterlandskap) • Sentrale kilder: Norsk rødliste for naturtyper og Naturbase • Utgangspunkt: Veileder for naturtypekartlegging i Norge Hovednaturtyper: - Våtmark (6 naturtyper, til sammen 10 delnaturtyper) - Åpen naturlig fastmark (12/42) - Kulturmark (7/48) - Ferskvann (11/20] - Skog (21/90) - Fjæresone (4/9) - Erstatningsbiotoper (4/14) - Geotoper (6/11) • Resultat: - 8 naturtyper - 12 delnaturtyper Åpen kalkmark Delnaturtype: Kalkberg utenfor Oslofeltet Kjerneområdene for naturtypen i Norge er de store dalførene på Østlandet og kalk- og marmorområdene i Nord-Trøndelag og Nordland. Særlig viktig i Oppland er forekomster av berg med det såkalte steppeelementet i norsk lavflora, dvs. lavarter knyttet til tørre og kalkrike berg i utpreget kontinentale områder. • Forekomst: Midt- og Nord-Gudbrandsdalen har de viktigste lokalitetene, men også i øvre del av Valdres finnes noen kalkrike berg med enkelte steppelav og kravfulle karplanter. • Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Lom, Nord-Fron • Viktige kommuner: Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Vang • Viktige lokaliteter i regionen: Vennis, Sparstadodden, Kvituri og Helestrønd i Vang, Bolstad i Øystre Slidre • Artsmangfold: En rekke sjeldne og høyt rødlistede lavarter (mest skorpelav) er knyttet til naturtypen. Viktige insektlokaliteter. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Kalkbrudd, inngrep. Gjengroing av hagemark eller annen delvis skogkledt kulturmark nedenfor bergene vil som regel være negativt. Rik berglendt mark Middels kalkrike berg, knauser og bergflater med grunt jordsmonn. • Forekomst: Rik berglendt mark, både delnaturtypene rikt berg og rik grunnlendt mark, har mange forekomster i Gudbrandsdalen og Valdres, lokalt også i Land. • Svært viktige kommuner: Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Nord-Aurdal, Vang • Viktige kommuner: Øyer, Lillehammer, Nordre Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre (Gjøvik, Søndre Land) • Viktige områder i regionen: Hjelle, Skrautvål og Fodnes i Nord-Aurdal, Bolstad/Melby i Øystre Slidre og Øyloberget og nordsida av Vangsmjøsa i Vang • Artsmangfold: Kravfulle bregner er gjerne karakterarter (svartburkne, grønnburkne, murburkne mv.), hengepiggfrø (nær truet) er kanskje den mest typiske arten for naturtypen i Oppland. Dragehode (sårbar, prioritert art) sammen med andre rødlistede tørrbergarter kan inngå (lav, moser, insekter). • Trusler/forvaltningsutfordringer: Steinbrudd, inngrep, gjengroing av hagemark eller annen delvis skogkledt kulturmark nedenfor bergene vil som regel være negativt. Naturbeitemark/slåttemark Delnaturtype: Rik beitetørreng/slåttetørreng Rødlistestatus: Kulturmarkseng er vurdert som sårbar (VU), slåtteeng som sterkt truet (EN) Slåttemark utvalgt naturtype med egen handlingsplan • Forekomst: Mange og viktige forekomster av beitetørrenger i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres, samt på Hadeland, Toten, Land og Gausdal. • Svært viktige kommuner: Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Dovre • Viktige kommuner: Sør-Aurdal, Etnedal, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Jevnaker, Skjåk, Lesja, Ringebu, Øyer, Lillehammer • Viktige områder i regionen: Steinsetbygda i Etnedal, Skrautvål og Fodnes i Nord-Aurdal, Øvre Røn, Hande-Berge og Ellestadbygda i Vestre Slidre, Rogne-Kolstad/Melby i Øystre Slidre og nordsida av Vangsmjøsa og beitebakkene ovenfor Strøndafjorden i Vang. • Artsmangfold: De rike tørrengene i Valdres har et stort mangfold av karplanter, bla. rødlistearter som dragehode, smalfrøstjerne, smånøkkel og engkrattsoleie. Her går også mange rødlistede beitemarksopp inn i tørrenger (bla. den sterkt truete sitronskivevokssoppen), i tillegg til noen sjeldne kalkkrevende moser. Generelt viktige insektområder. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing, gjødsling, jordbearbeding, tilplanting mv. Den største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til naturtypen, artsmangfoldet og beitegrunnlaget. Hagemark Delnaturtype: Rik hagemark med boreale lauvtrær • Forekomst: Oppland har et spesielt forvaltningsansvar når det gjelder tørre bjørkehager (vesentlig hengebjørk) i de mest kontinentale delene av fylket (Nord-Gudbrandsdalen og Ottadalen), særlig pga. insektfaunaen knyttet til disse. Naturtypen opptrer på rasmark eller i bratte sør- eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn. • Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Nord-Fron • Viktige kommuner: Lom, Skjåk, Lesja, Sør-Fron, Vang • Viktige lokaliteter i regionen: Urhammaren i Vang • Artsmangfold: Det er særlig insektfaunaen knyttet til disse tørre hengebjørkhagene som er spesiell, men også flere rødlistede karplanter finnes, bla. dundå, vårveronika og smånøkkel. Truete lavarter som elfenbenslav og praktlav kan finnes dersom hagemarka inneholder rike steinblokker (helst fyllitt). • Trusler/forvaltningsutfordringer: Den største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til naturtype og beitegrunnlag. Lokaliteter som har gått ut av bruk er mer utsatt for inngrep. Boreal hei Rødlistestatus: Datamangel (DD) Boreal hei finnes i tilknytning til seterlandskap, elvesletter og gruvedriftsamfunn, skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd med beite. • Forekomst: Oppland har mye rik boreal hei, særlig i seterdaler og seterområder i Valdres og Gudbrandsdalen. Også Nord-Østerdalen og Røros-området har mye rik boreal hei. • Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Lom, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang • Viktige kommuner: Skjåk, Lesja, Øyer, Lillehammer, Etnedal, Sør-Aurdal • Særlig viktige områder i regionen: Stølsvidda i Nord-Aurdal og Vestre Slidre og stølsområdene mellom Steinsetbygda-Skrautvål-Heggenes-Beitostølen og Langsua nasjonalpark • Artsmangfold: Boreal hei har mange av de samme artene som naturbeitemarka den ofte opptrer i mosaikk med. Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk, og i kildepåvirkete og fuktige heier også kalkkrevende starr og rikmyrsarter. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing er den største trusselen også når det gjelder boreal hei. Nedgang i setring og generelt mindre beitedyr i seterlandskapet og utmark har sammen med klimaendringer ført til gjengroing med tette einerkratt og innvandring av fjellbjørk i heia. Skogsbekkekløft Rødlistestatus: Nær truet (kontinentale skogsbekkekløfter) Skogsbekkekløfter er betinget av kuperte skoglandskap og opptrer derfor i Europa særlig i Alpene og deler av Norge. • Forekomst: Gudbrandsdalen er det klassiske kjerneområdet for bekkekløfter i Norge, med forekomst av såkalte huldreplanter, arter sterkt knyttet til kontinentale kløftmiljøer. Også i Ottadalen og Gausdal, samt i Land/Etnedal og Valdres, forekommer verdifulle kløftmiljøer. • Svært viktige kommuner: Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vang • Viktige kommuner: Lillehammer, Vestre Slidre, Etnedal, Nordre Land, Søndre Land, Østre Toten, Dovre • Særlig viktige kløfter: Hølera og Bagnskleiva i Sør-Aurdal, Åbjøra, Gjeispa og Sundheimselvi i Nord-Aurdal, Øystre Slidreåne og Mosåne i Vestre Slidre, Ygna og Vinda i Øystre Slidre og Bergsåne, Drøsja og Leineåne i Vang • Artsmangfold i Oppland: Klassiske huldreplanter er sudetlok, russeburkne, huldregras og skogranke. I tillegg kommer en rekke truete lav, som huldrenål, flatragg, praktlav og elfenbenslav. Også en del truete moser er knyttet til slike miljøer, bla. blåkurlemose her i regionen. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Skogsdrift og vassdragsreguleringer er hovedtrusselen, mens vegbygging og andre tekniske inngrep mer lokalt kan virke negativt inn. Småkraftutbygging fortsatt en alvorlig trussel, særlig som følge av at gode kartlegginger er svært kompetansekrevende og kvaliteten på utførte utredninger ofte svært dårlig. Flommarkskog Rødlistestatus: Nær truet (doggpilkratt og mandelpilkratt) Flommarkskoger er skogsmiljøer som mer eller mindre regelmessig blir oversvømt langs vassdrag. De er derfor særlig knyttet til flate og løsmasserike områder langs store vassdrag i Norge. • Forekomst: Flommarkskoger av noe størrelse er i Oppland stort sett begrenset til Gudbrandsdalen, med kjerneområdet langs Lågen fra Lillehammer og nordover til Otta. Mindre areal finnes også lenger nord og i Ottadalen, samt tilknyttet andre større dalfører og vassdrag (spesielt langs deler av Dokka og Etna i Nordre Land og Etnedal). • Svært viktige kommuner: Lillehammer, Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron, Sel • Viktige kommuner: Nordre Land, Etnedal, Østre Toten, Gjøvik, Gran (Øyer, Gausdal) • Viktige lokaliteter i regionen: Etna ved Lundby • Artsmangfold: Spesielt viktige er forekomstene av doggpil og mandelpil, som begge danner egne delnaturtyper. I tillegg kan klåved gå inn i de mest flomutsatte forekomstene. Noen rødlistede bekkekløft- og sumpskogsarter opptrer, som huldregras og skogsøtgras (isolert forekomst ved Lundby). • Trusler/forvaltningsutfordringer: Tidligere særlig truet av vedhogst, oppdyrking og store vannkraftprosjekt. Nå framstår spesielt vegbygging og elveforbygninger som de alvorligste langsiktige truslene. Naturtypen blir stadig mer fragmentert og med dårligere funksjonalitet (redusert flompåvirkning) flere steder. Utfordringene er dels å ikke forringe eksisterende forekomster ennå mer, men i økende grad hvordan restaurere
Load more

Recommended publications
  • Forskrift Om Utslipp Av Avløpsvann Fra Avløpsanlegg Som Ikke Overstiger 50 Pe, Etnedal Kommune, Oppland
    Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Etnedal kommune, Oppland Generelle bestemmelser: Forskriften gir kommunen hjemmel, jf. Forurensningsforskriftens § 12-6, til å kreve nødvendig forbedring av eksisterende utslipp og setter krav til tekniske avløpsløsninger som skal benyttes ved etablering av nye utslipp. Der ikke annet er skrevet, gjelder forskriften i tillegg til reglene i forurensningsforskriften kapittel 11 og 12. Aktuelle lover og forskrifter: Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift av 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Forskrift 22. desember 2016 nr. 1868 om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Forskrift av 27. mars 2008 nr. 593 for husholdningsavfall og slam for kommunene i Valdres, Etnedal, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Oppland § 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal sikre rettferdig og forutsigbar saksbehandling i forbindelse med utslipp fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe. Den skal supplere reglene i forurensningsforskriften kapittel 11 og 12 med nødvendige tilleggskrav for å ivareta miljøet og dets brukerinteresser, samt forhindre forringelse av vannkvaliteten i innsjøer og vassdrag. Forskriften setter krav til tekniske avløpsløsninger som skal benyttes ved etablering av nye utslipp og den gir kommunen hjemmel for å kreve nødvendig forbedring av eksisterende utslipp.
    [Show full text]
  • Bedre Bruk Av Fiskeressursene I Regulerte Vassdrag I Oppland
    BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1994 HEIDI ERIKSEN OG OLA HEGGE FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 10, 1995. Ref.: Eriksen, H. og Hegge, O. 1995. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland - Fagrapport 1994. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr.10/95, 70 s. A FORORD Prosjektet "Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland" er en alternativ organisering og drift av fiskeribiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag i Oppland fylke. Prosjektet inkluderer dessuten hele Mjøsa. Prosjektet er et samarbeid mellom Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering, Direktoratet for naturforvaltning, miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland og to fjelloppsynsmenn i fylket. Prosjektet startet i 1989. Fagrapporten beskriver prosjektets faglige aktiviteter i 1994, og inneholder foreløpig rapportering av langsiktige undersøkelser, samt den endelige rapporteringen av enkelte undersøkelser. I tillegg til fagrapporten har styringsgruppen gitt ut egen årsmelding for prosjektet. Prosjektet har i 1994 samarbeidet med, og mottatt hjelp fra en rekke institusjoner og enkeltpersoner. En spesiell takk rettes til forsker Trygve Hesthagen, Norsk institutt for natur- forskning, for godt samarbeide med settefiskundersøkelsene. Hanne Cecilia Aass, Ronny Andre Andersen, Øyvind Fjellseth, Erik Heibo, Pål Erik Jensen, Lárus Thór Krisjánsson, Bjørn Ståle Mathisen og Ole Amund Tande har vært engasjert i forbindelse med feltarbeid og bearbeiding av materiale. En rekke lokalpersoner har bidratt ved innsamling av fangstoppgaver og annet materiale. En stor takk til alle. Prosjektet er finansiert av Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægna- vassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering og Fylkesmannen i Oppland. I tillegg har prosjektet mottatt økonomisk støtte fra Norges vassdrags- og energiverk.
    [Show full text]
  • Folkehelseoversikt, Vestre Slidre Kommune 2020
    FOLKEHELSEOVERSIKT, VESTRE SLIDRE KOMMUNE 2020 Folkehelse handlar om levekår og levevanar. Dei sosiale miljøfaktorane som i størst grad påverkar folkehelsa er knytt til sosialt nettverk, bumiljø, arbeidslivstilknyting, skule og utdanning, familie og fritid. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å halde oppe, betre og fremme folkehelsa. I dette ligg nødvendigheten av å styrke verdiar som gir det enkelte individ og grupper moglegheiter for ansvar, delaktigheit, solidaritet, mestring og kontroll over eige liv og situasjon (Helsedirektoratet, 2018). Alle kommunar skal ha ei løpande oversikt over folkehelsa. Denne skal danne grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet og inngår som grunnlag for alt planarbeid i kommunen. Figur 1 viser påverknadsfaktorar for folkehelse. Figur 1. Påvirkningsfaktorar for helse. Frå Dahlgren og Whitehead (1991). Kjelde: KS (2018). 1. Befolkningsutvikling og samansetning Befolkningsutvikling er ein viktig indikator på regional utvikling og heng mellom anna saman med inntektsgrunnlaget til kommunen og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i talet på innbyggarar har tyding for planane til kommunen når det gjeld omfang og kvalitet av dei ulike tenestene som skal leverast til innbyggarane i framtida. Pr. 1 kvartal 2020 var det 2 133 innbyggarar i Vestre Slidre. Det er ein svak, men jamn befolkningsnedgang i kommunen. Prognosane fram mot 2040 tilseier at alderssamansetninga blant innbyggarane vil bli ei stadig større utfordring då delen eldre over 80 år aukar samtidig som delen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) går ned. Situasjonen vises i figuren under. Figur 2: Framskriven folkemende etter alder og år 2020-2040. Kjelde: SSB.no (06.01.2020). 1 Framskriven folkemengde viser framtidig utvikling ut frå føresetnader om fruktbarheit, levealder, innanlandsk flytting og innvandring.
    [Show full text]
  • Røysundersøkelser I Løten, Hedmark
    Røysundersøkelser i Løten, Hedmark CHRISTIAN LØCHSEN RØDSRUD, JAKOB KILE-VESIK OG JULIAN POST-MELBYE Løchsen Rødsrud, C., Kile-Vesik, J. & Post-Melbye, J. 2020. Excavations and interpretations of cairns in Løten, Hedmark. AmS-Varia 61, 99–114, Stavanger, ISSN 0332-6306, ISBN 978-82-7760-187-8 In 2015, the Museum of Cultural History organized a large excavation project in Løten, Hedmark with over 90 sites. During the project both clearance cairns and cairns interpreted as graves were excavated. The field at Skillingstad contained more than 100 cairns, of which approximately 40 were excavated. Although originally thought to be clearance cairns, results obtained over the course of the excavation demanded that this interpretation be reconsidered. In the area surrounding Skillingstad, four smaller cairn fields were also excavated, ranging in size from 4 to 21 cairns. Several of these were asso- ciated with small, oval, bowl-shaped fields that overlapped in time with the graves at Skillingstad. The plant macrofossil analyses returned few interesting results, but the cairns containing graves and the clearance cairns differed significantly in their micromorphological results. In addition, there were clear differences in structural organization and the relationship between the cairns in the grave and clearance fields respectively. The burial cairns were spread evenly across the site, built with uniform sized rocks and placed with respect to older monuments such that none of the monuments merged into larger units. In contrast, the clearance cairns were more randomly distributed across the site, sometimes cleared to one side of the field and at other sites in between the cultivated land and pastures.
    [Show full text]
  • KYRKJELYDSBLAD for ETNEDAL Haust 2020 52 . Årgang Nr. 3
    KYRKJELYDSBLAD FOR ETNEDAL Nr. 3 Haust 2020 52 . årgang 2 KYRKJEVARDEN KYRKJEVARDEN 3 KYRKJEKONTORET Oppslagstavla DEN NORSKE Etnedal kommune, Kyrkjevegen 26, 2890 Etnedal Smittevernreglar i kyrkjene 61 12 13 00 / fax 61 12 13 01 Bibelordet: KYRKJA «Og dette bed eg om, at våre, pr. 09.09.2020 kjærleiken dykkar må bli KYRKJELEGE TILSETTE I ETNEDAL: DEI KYRKJELEGE RÅDA I ETNEDAL: rikare og rikare på døm- • Maksimalt 50 personar ( Dei som medverkar kjem i tillegg) mekraft og innsikt, så de KYRKJEVERJE Marie Bjørnødegård kan skjøna og avgjera kva BRUFLAT SOKNERÅD • Minimum 1 meter mellom hver person (gjeld tlf. 61 12 13 20 / 918 37 011 som er viktig, og stå reine Kjell Fjeld, leiar ikkje personar i same husstand). E-post: [email protected] tlf. 404 04 820 og ulastelege på Kristi Kontortid: Måndag, tysdag, torsdag og E-post: [email protected] dag, fylte av rettferds frukt som veks fram ved fredag 09 - 15 • Alle som deltek på gudstenster og kyrkjelege Jesus Kristus, til lov og ære for Gud.» Paulus i handlingar blir registrert med namn og telefonnr. Filipparbrevet 1, 9-11 I fylgje §13 i Covid 19 – forskriften: SOKNEPREST Marit Slettum «Arrangøren skal ha oversikt over kven som er tlf. 913 93 314 til stades, for å kunne hjelpe til ved ein eventuell E-post: [email protected] N. ETNEDAL SOKNERÅD Salmemaraton i Bruflat kyrkje Inga fast kontortid, men er ofte innom Steinar Stenseth, leiar seinare smittesporing. Lista blir makulert etter 10 Tlf. 61 12 13 22 Tlf. 975 69 228 dagar.» Opptake ? Legg gjerne att beskjed E-post: [email protected] Etter gudstenesta søndag 15.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Vestre Slidre Kommune Kommunedirektør
    Vestre Slidre kommune Kommunedirektør Helse Sør-Øst Rhf Postboks 404 2303 HAMAR Vedtaksbrev Saksnr. Journalpost Arkiv: Saksbehandlar Vår dato: 2021000304 21/2271 K2-H11 SEBMAR 10.03.2021 Høyring - vidareutvikling av Sykehuset Innlandet HF Kommunestyret- 017/21, har i møte 08.03.2021 fatta følgjande vedtak: Vestre Slidre kommune har slik tilbakemelding på Helse sør-aust RHF sine spørsmål knytt til høyring av prosjektrapport og samfunnsanalyse: 1) Vestre Slidre kommune meiner at SI ikkje har tilstrekkeleg spisskompetanse samla på dei ulike akuttsjukehusa i dagen struktur. Det er ei utfordring at pasientar blir sendt rundt til ulike sjukehus for å få rett behandling. Dette gjeld spesielt på områda lungemedisin, onkologi, gynekologi, radiologi og psykiatri. Dei prehospitale tenestene er ikkje tilstrekkelege i Valdres, og det er behov for styrking av desse. For Valdres er lokalmedisinsk senter ein viktig del av det heilskaplege helsetilbodet, og det er behov for å utvikla innhaldet og tenestene i desse. 2) Den primære strukturen meiner vi bør vera eit nytt storsjukehus med akuttfunksjon plassert ved Mjøsbrua. Dette kombinert med ei styrking av dei prehospitale tenestene ved storsjukehuset og lokalmedisinske senter. Dette vil gjera det lettare å rekruttera fagpersonell, og dessutan samla og utvikla spisskompetanse som vil komma pasientane til gode. Ei sekundær løysing inneber ei alternativ plassering av storsjukehuset. Vi vurderer vidareføring av dagens struktur som ei dårleg løysing. 3) Til pkt.1 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune meiner storsjukehuset skal ligga ved Mjøsbrua Til pkt. 9 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune støttar utvida satsning på spesialisthelsetenester ved lokalmedisinske senter. Det lokalmedisinske senteret bør vidareutviklast som ein arena for samhandling med kommunane i området.
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Master's Degree Thesis
    Master’s degree thesis LOG950 Logistics Investigating air transports effect on regional economic development, in a Norwegian context. André Ree Number of pages including this page: 148 Molde, 23.05.2016 Mandatory statement Each student is responsible for complying with rules and regulations that relate to examinations and to academic work in general. The purpose of the mandatory statement is to make students aware of their responsibility and the consequences of cheating. Failure to complete the statement does not excuse students from their responsibility. Please complete the mandatory statement by placing a mark in each box for statements 1-6 below. 1. I/we hereby declare that my/our paper/assignment is my/our own work, and that I/we have not used other sources or received other help than mentioned in the paper/assignment. 2. I/we hereby declare that this paper Mark each 1. Has not been used in any other exam at another box: department/university/university college 1. 2. Is not referring to the work of others without acknowledgement 2. 3. Is not referring to my/our previous work without acknowledgement 3. 4. Has acknowledged all sources of literature in the text and in the list of references 4. 5. Is not a copy, duplicate or transcript of other work 5. I am/we are aware that any breach of the above will be considered as cheating, and may result in annulment of the 3. examination and exclusion from all universities and university colleges in Norway for up to one year, according to the Act relating to Norwegian Universities and University Colleges, section 4-7 and 4-8 and Examination regulations section 14 and 15.
    [Show full text]
  • Rapport Nr. 2 Viktige Terrestriske Og Limniske Dataserier
    Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning – Viktige terrestriske og limniske dataserier Stensberggata 26 Boks 2700 St.Hanshaugen N-0131 Oslo Telefon: 22 03 70 00 Telefaks:22 03 70 01 www.forskningsradet.no ISBN: 82-12-01857-1 rapport nr.2 Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning Rapport nr. 2 Viktige terrestriske og limniske dataserier Det utarbeides tre rapporter i serien: 1 Viktige klimadataserier 2 Viktige terrestriske og limniske dataserier 3 Viktige marine dataserier © Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles via internett: http://www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjonsdatabase/ eller grønt nummer telefaks: 800 83 001 Internett: [email protected] X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/ Grafisk design omslag: SKUE design og illustrasjon Foto/ill. omslagsside: John Atle Kålås Trykk: GCS allkopi Opplag: 1.000 Oslo, august 2003 ISBN: 82-12-01857-1 Forord Lange kvalitetssikrede dataserier er av avgjørende betydning for å kunne vurdere langsiktige en- dringer i naturen. De er en viktig ressurs i mange forskningsprogrammer og er grunnelementet i all miljøovervåking. I regi av Norges Forskningsråd ble det i 2001 holdt et møte med miljødirektoratene og sentrale forsk- ningsmiljøer hvor det ble bestemt å sette i gang arbeide for å kartlegge og vurdere ”verneverdi ” av lange tidsserier for miljøovervåkning og forskning. Det ble nedsatt tre arbeidsgrupper som skulle kartlegge og vurdere ”verneverdi ” av lange tidsserier for henholdsvis (1) klimadata og (2) terrestris- ke og limniske biologiske systemer og (3) marine systemer.
    [Show full text]
  • Tiltaksanalyse for Elvemusling I Begna 1167 Hvilke Kritiske Faktorer Finnes Og Hva Kan Vi Gjøre for Å Sikre Arten I Begna?
    Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna 1167 Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? Bjørn Mejdell Larsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? Bjørn Mejdell Larsen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1167 Larsen, B.M. 2015. Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna. Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? - NINA Rapport 1167.
    [Show full text]