University of Tromsø Uit Faculty of Humanities, Social Sciences and Education Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (Castl)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

University of Tromsø Uit Faculty of Humanities, Social Sciences and Education Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (Castl) UNIVERSITY OF TROMSØ UIT FACULTY OF HUMANITIES, SOCIAL SCIENCES AND EDUCATION CENTER FOR ADVANCED STUDY IN THEORETICAL LINGUISTICS (CASTL) The Norwegian Nominal System – A Neo-Saussurean Perspective Madeleine Halmøy A dissertation for the degree of Philosophiae Doctor February 2010 The Norwegian Nominal System – A Neo-Saussurean Perspective Madeleine Halmøy Thesis submitted to the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, University of Tromsø, February 2010 Til Erlend Tore Nesset and Denis Bouchard – Denis Bouchard and Tore Nesset, for your untiring corrections, pertinent comments and well placed commas, for your thorough answers, your valuable insights and your different wisdom, for your availability, generosity, encouragements, patience and support, for listening to me, for helping me express what I want, for making me feel welcome to your offices and worthy of your time and interest – I am forever thankful. Without your excellent theory, Denis, this work would never have been conceived, and without your professional nurturing and insisting confidence, Tore, it would never have been born. You are both terrific role models in the way you conduct your own research as well as in the way you treat and respect your students. I have truly been twice as lucky as any PhD.-student possibly could be. I also want to thank my colleagues at CASTL for an inspiring social and intellectual environment – especially all my fellow PhD. students over the years – as well as the administrations at CASTL, at the Faculty of Humanities and at the University of Tromsø for providing excellent working conditions.* I spent two years as a visiting student with Denis Bouchard at Département de Linguistique et de Didactique de Langue at UQAM, Montréal, and thank everybody there for welcoming me. Finally yet importantly, I thank my dear family – mamma Odile, pappa Einar, bror Egil and min aller kjæreste søster, Anne – for their love and support. The strengths of this thesis owe much to others; the shortcomings are mine alone. Madeleine Halmøy, February 2010 * As promised, I reserve special thank yous to my dear friends and collegues who helped me move last week; Björn and Gillian, Kristine and Peter, Christine and Lars, Marleen, Rosmin, Øystein (det er tanken som teller) and Martin (for at innspurten ble god, for ræmfliring i kaoset og kaos i ræmfliringa). For having more important things to do that day, Kaori and Helene! Contents LIST OF ABBREVIATIONS 11 CHAPTER 1 INTRODUCTION 13 CHAPTER 2 THEORETICAL, EMPIRICAL AND METHODOLOGICAL FOUNDATIONS 15 2.1 THEORY: SIGNIFIÉ/SIGNIFIANT 18 2.1.1 ARBITRARINESS AND CONVENTIONS 18 2.1.2 SAUSSURE AND SYNTAX: LINEARITY, LIMITATIONS OF ARBITRARINESS 21 2.1.3 NEO-SAUSSUREAN SYNTAX 24 2.1.4 SUMMARY AND IMPLICATIONS 27 2.2 THE OBJECT OF STUDY: SYNCHRONY/DIACHRONY AND LANGUE/PAROLE 30 2.2.1 SYNCHRONY/DIACHRONY 30 2.2.2 DELIMITING THE OBJECT OF STUDY IN TIME AND SPACE 31 2.2.3 LANGAGE, LANGUE, PAROLE 31 2.2.4 FURTHER DELIMITING THE OBJECT OF STUDY – THE NORWEGIAN NOMINAL SYSTEM 33 2.3 METHODOLOGY 35 2.3.1 SYNTAGMATIC VS. PARADIGMATIC RELATIONS, VALUE AND SIGNIFICATION 35 2.3.2 THE CONTRASTIVE VIEW 38 2.3.3 THE CONCRETE DATA 39 2.4 NEO-SAUSSUREAN GRAMMAR VS. OTHER CURRENT THEORIES 41 2.4.1 NEO-SAUSSUREAN VS. GENERATIVE GRAMMAR 41 2.4.2 NEO-SAUSSUREAN VS. COGNITIVE LINGUISTICS 43 2.4.3 SUMMARY 44 2.5 CLOSING THE CHAPTER 45 CHAPTER 3 NORWEGIAN NOUNS AND ADJECTIVES 46 3.1 NORWEGIAN NOUNS 47 3.2 THE NORWEGIAN DEFINITE FORMS 51 3.2.1 DISTRIBUTION AND INTERPRETATION OF THE DEFINITE FORMS – DEFINITENESS AS IDENTIFIABILITY 52 3.2.2 “MISSING OR ZERO POSSESSIVES” 55 3.3 THE NORWEGIAN INDEFINITE PLURAL 57 3.3.1 SENTENTIAL DISTRIBUTION AND INTERPRETATIONS OF THE INDEFINITE PLURAL 57 3.3.2 PHRASAL DISTRIBUTION 58 3.3.3 REFERENCE TO KINDS FROM A NORWEGIAN PERSPECTIVE 61 3.3.3.1 Norwegian Indefinite Plurals as a diagnostic for kind reference 62 3.3.3.2 Number and the English Bare Plural, Bouchard (2002) 65 3.3.3.3 (Sentential) Interpretations of the Norwegian Indefinite Plural 68 3.3.3.4 Reference to kinds in Norwegian 69 3.3.3.5 Summary - kinds 71 3.3.4 NON-DEFINITE PLURALS IN DANISH AND SWEDISH 71 3.3.5 SUMMARY: NORWEGIAN INDEFINITE PLURALS 73 3.4 THE NORWEGIAN BARE NOUN 74 3.4.1 NORWEGIAN AND FRENCH – NOMINAL PREDICATION (AND LONE DETERMINERS) 75 3.4.2 NORWEGIAN VS. ENGLISH – UNIQUENESS, INTENTIONALITY, MASSIVENESS 78 3.4.3 IDIOSYNCRATICALLY NORWEGIAN – TYPE READINGS 80 3.4.3.1 Norwegian Bare Nouns, Number and Definiteness 81 3.4.3.2 Norwegian Bare Nouns are Numberable 84 3.4.3.3 Norwegian Nouns and Agreement 86 3.4.3.4 General Number and Subject-Tense Agreement 89 3.5 VALUE AND INTERPRETATIONS OF NORWEGIAN NOUNS 91 3.6 SOME REMARKS AND SPECULATIONS ON VARIATION. 94 3.7 A NOTE ON GRAMMAR AND ONTOLOGY 96 3.8 CLOSING NORWEGIAN NOUNS 98 3.9 NORWEGIAN ADJECTIVES 99 3.9.1 POSITIVE ADJECTIVES – ATTRIBUTIVE USE 101 3.9.2 POSITIVE ADJECTIVES – PRONOMINAL USE 103 3.9.2.1 Pronominal use of the Singular Indefinite Adjectives 105 3.9.2.2 Pronominal use of –e adjectives 107 3.9.2.3 Closing 110 3.9.3 PREDICATIVE USE: AN APPARENT PROBLEM – THE WEAK/STRONG DISTINCTION 111 3.9.4 OVER- AND UNDER-DIFFERENTIATED PARADIGMS – FEATURAL COMPOSITION REVISITED 115 3.9.5 COMPARATIVE AND SUPERLATIVES 118 3.9.6 CLOSING NORWEGIAN ADJECTIVES 125 3.10 A WELCOME CONSEQUENCE – ECONOMIC FEATURAL DISTRIBUTION IN ATTRIBUTIVE ADJECTIVE-NOUN COMBINATIONS 127 CHAPTER 4 NOMINAL FUNCTION WORDS 129 4.1 ON FUNCTION WORDS AND WORD CLASSES 131 4.2 PERSONAL PRONOUNS 133 4.3 QUANTIFIERS 137 4.3.1 THE EN-SERIES 137 4.3.1.1 The semantics of the en-series 137 4.3.1.2 En, ei, et and (de)accentuation 141 4.3.1.3 Special interpretation of en – with a note on man 143 4.3.1.4 Summing up 144 4.3.2 NOEN AND NOE 145 4.3.2.1 The core meaning of noe(n) 146 4.3.2.2 Additional features of noe(n) 149 4.3.2.3 Special interpretations of noe(n) 154 4.3.2.4 Summary 155 4.3.3 NORWEGIAN ALL QUANTIFIERS 156 4.3.3.1 All, alt, alle 156 4.3.3.2 Other all quantifiers 160 4.4 THE DEMONSTRATIVES DEN, DET, DE 163 4.4.1 CORE SEMANTIC OF DET, DEN, DE 164 4.4.2 DISTRIBUTION AND ADDITIONAL SEMANTICS OF DEN, DET, DE 165 4.4.3 OTHER INTERPRETATIONS 166 4.4.4 SPECIAL USES OF DET 167 4.4.5 SUMMARY DEMONSTRATIVES 168 4.5 CONCLUSION 169 CHAPTER 5 SYNTAX – COMBINATORIAL SIGNS AND SYNTACTICALLY COMPLEX SIGNS 170 5.1 THE SIGN THEORY OF SYNTAX: COMBINATORIAL SIGNS 171 5.1.1 SYNTAX AS COMBINATORIAL SIGNS 171 5.1.2 THE MEANING OF COMBINATORIAL SIGNS 173 5.1.3 THE FORM OF COMBINATORIAL SIGNS 175 5.2 JUXTAPOSITION AND THE DISTRIBUTION OF POSSESSIVES AND ATTRIBUTIVE ADJECTIVES 178 5.2.1 THE HEAD-PARAMETER 178 5.2.2 PRONOMINAL POSSESSION 179 5.2.3 DISTRIBUTION OF ATTRIBUTIVE ADJECTIVES 183 5.2.4 AGREEMENT AND UNGRAMMATICALITY: CONVENTION VS. CONCEPTUAL INCOMPATIBILITY 186 5.2.5 DEPENDENT MARKING 189 5.3 SUPERIMPOSITION AND ADJECTIVAL MODIFICATION 191 5.3.1 DEFINITE ADJECTIVAL COMBINATIONS AND DEACCENTUATE 191 5.3.1.1 The role of the demonstrative in the Default Definite Adjectival Construction 193 5.3.1.2 Norwegian vs. Danish 194 5.3.1.3 Definite vs. Deixis 195 5.3.1.4 The sign deaccentuation/-CONTRAST 197 5.3.1.5 Restrictive vs. Descriptive Interpretations of the Default Construction 200 5.3.1.6 Adjectival modification of non-definite NPs 202 5.3.1.7 Closing Remarks 204 5.3.2 INTENSIFYING NOUN PHRASES 205 5.3.2.1 A description of Intensifying Noun Phrases 205 5.3.2.2 The Formal representation of Intensifying Noun Phrases 207 5.3.2.3 Closing Remarks: Prosody and Iconicity 208 5.3.3 OMISSIONS OF THE DEFINITE SUFFIXES 209 5.3.3.1 Omission of definite suffixes in adjectival constructions 210 5.3.3.2 Demonstratives, relative clauses and (in)definiteness 213 5.3.3.3 Def. vs. non-def. after all-quantifiers 216 5.3.3.4 Summary 217 5.3.4 ABSENCE OF THE DEMONSTRATIVE 218 5.3.4.1 Restrictive definite adjectival constructions 218 5.3.4.2 Constructions that require absence of the demonstrative 219 5.3.4.3 Emotive Adjectival Construction 221 5.3.4.4 Vocatives and the Emotive Construction 223 5.4 SUMMARY SUPERIMPOSITION AND ADJECTIVAL MODIFICATION 225 CHAPTER 6 CONCLUSION AND DIRECTIONS FOR FUTURE RESEARCH 226 REFERENCES 233 LISTS OF TABLES, FIGURES AND DEFINITIONS 241 List of abbreviations CG common gender DEF definite DEIX deixis F feminine GN general number INDEF indefinite M masculine N neuter PL plural SG singular 11 Chapter 1 Introduction Chapter 1 Introduction The purpose of this thesis is twofold. On the one hand, I wish to test the Neo- saussurean framework as it is presented by Bouchard (1995, 2002, forthcoming) against Norwegian data. An equally important goal, however, is to provide new insight about the Norwegian Nominal System. The investigation also has a contrastive focus, with English, French and the other Mainland Scandinavian Languages as the main languages of comparison. One of the major contributions of the thesis is the demonstration that the Neo- saussurean theory actually works and is adequate for dealing with, and understanding, the intricate relationship between form, meaning and interpretation in the Norwegian Nominal System.
Recommended publications
  • «Te Ka Slags Nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon Perfekt – Nå Litt Mer Uperfekt?
    FAGMAGASIN FRA KORUS-NORD, KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN 2 • 2018 • ÅRGANG 21 2 • 2018 ÅRGANG «Te ka slags nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon perfekt – nå litt mer uperfekt? 8 I gang med fylkesvise Ungdata-undersøkelser 11 Setter fokus på barna uten bremser 14 Barn som pårørende 19 Fra prat til praksis 21 Brukerplanprisen 2018 til Alstahaug ” 23 Ser bare toppen av isfjellet 28 Overdosestrategien videreføres Kommunene bør være spesielt 31 Helsehjelp gjennom konkrete råd opptatt av barn og unge med atferdsvansker. 34 Brukerne inn i tjenestene – på godt og vondt 37 Kort om nytt 43 Nytt om nett ” 4” Et ukjent antall barn i Norge Vi kan fortsatt si at de fleste lever med konsekvensene av unge i dag er veltilpasset og mors bruk av alkohol under lever gode liv. svangerskapet. Redaksjonen: Marit Andreassen Carina Kaljord Trude Aalmen Redaksjon er avsluttet Forsidefoto: Shutterstock Teknologiveien 10, Virksomhetsleder Kommunikasjonsrådgiver Seniorrådgiver 17.09.2018 ISSN: 0808-3207 N-8517 Narvik (ansv. redaktør) (redaktør) Design/førtrykk: (trykt utgave) Telefon +47 76 96 73 10 Bente Evensen Nor-Trykk Narvik AS ISSN: 1890-6540 E-mail: [email protected] Øystein Gravrok Beate Steinkjer Rådgiver Trykk: Nor-Trykk Narvik AS (elektronisk utgave) www.korusnord.no Nestleder Seniorrådgiver Opplag: 5000 Påfyll og inspirasjon Vi liker å kalle vår konferanse «Te ka slags nøtte?» for høsten s Seniorforsker Marianne V. Trondsen ved Nasjonalt senter for vakreste eventyr. I oktober kan vi for 18. året ønske velkommen e-helseforskning i Tromsø er på sin side opptatt av hvordan til to dager med faglig påfyll fra landets fremste innen sitt felt.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • VERNEPLAN for SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG 1.1 Hjemmelsgrunnlag
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: VERNEPLAN FOR SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Sjunkhatten nasjonalpark i Bodø, Fauske og Sørfold kommuner i Nordland fylke. Den foreslåtte na- sjonalparken omfatter et areal på totalt ca 417,5 km2. Av dette er ca 39,8 km2 sjøareal. 34,7 % (inkludert sjøareal) er statlig grunn og 65,3 % er privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et større, egenartet og vakkert naturområde, som i det vesentlige er fritt for tekniske inngrep og med stor variasjonsbredde av naturtyper og landskap. Nasjonalparken skal bidra til bevaringsmålene i § 33 bl.a. bokstavene a, c, d, e og g. På denne bakgrunn foreslås dette særegne nordnorske fjord- og fjellandskapet etab- lert som nasjonalpark i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmang- foldloven) §§ 34 og 77, jf §§ 35 og 62. Vern av den foreslåtte nasjonalparken vil bidra til å oppfylle nasjonale mål og internasjo- nale plikter i • St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneom- råde i Norge, • St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Miljøverndepartementet og • Verdens naturvernunion (IUCN) og Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), jf. naturmangfoldloven § 46, 1. ledd. Verneområdet skal bidra til å oppfylle nasjonale mål som bl.a. ”Eit representativt utval av norsk natur skal vernast for kommande generasjonar” og ”Halde oppe eller byggje opp att truga arter til livskraftige nivå”. Vernet sikrer urørt natur, tar vare på noen av de største villmarkspregede områdene som er igjen i Nordland (og i Norge) og sikrer flere svært viktige naturtyper og en rekke rødlistearter1.
    [Show full text]
  • Stedsnavn I Nord-Østerdal
    Stedsnavn i Nord-Østerdal JON OLAV RYEN Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene KOLOFON FORLAG © Jon Olav Ryen Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene Kolofon Forlag AS 2015 Forside- og baksidefoto: Rondane, med Midtronden og Digerronden (foto: Geir Olav Slåen). Prosjektet produseres på oppdrag fra forfatter/oppdragsgiver/utgiver Jon Olav Ryen Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Jon Olav Ryen Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Jon Olav Ryen ISBN 978-82-300-1287-1 Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2015 Boken kan kjøpes i bokhandelen eller www.kolofon.com Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Forord ..................................................... 7 Innledning ............................................. 8 Bakgrunn, formål og metode ................. 8 Utvalg av stedsnavn ............................... 10 Skrivemåte og oppsett ............................ 12 Henvisninger, bruk av kilder ................ 13 Lydskrift .................................................. 14 Forkortelser, forklaringer ...................... 15 Stedsnavn .............................................. 17 Sørsamiske terrengord ....................... 483 Kilder ....................................................
    [Show full text]
  • 002/28 Øvre Glomma
    002/28 ØVRE GLOMMA FYLKE: Sør-Trøndelag Kommune: Røros, Tydal og Holtålen Nedbørfelt: 385 km2 Toppunkt: 1525 moh. Utløpspunkt: 690 moh. Marin grense: - Kraftpotensial: 109 GWh SP-kategori: III Økonomiklasse: 1 Naturgeogr. region: 34a, 35h, 35i Objektet omfatter de øverste, nordligste delene av Glomma ned til Aursunden. Klimaet er kontinentalt. Normal årsnedbør ligger på 600-700 mm. Rien-Hyllingenområdet med tilgrensende områder har et særpreget landskap der kvalitetene bl.a. er knyttet til bergartsvariasjoner med samsvarende variasjoner for planteliv og terrengformer. Vigelfjellene, Skardølsfjellene og Sylane i øst-nordøst har langt steilere, skarpere og høyere former enn de mer avrundete, bølgende åsene vestover. De nordvestlige deler av nedbørfeltet har kambro-siluriske bergarter tilhørende Trondheimsfeltet. Her finnes et betydelig innslag av kalkholdige bergarter. Sør og øst i nedbørfeltet finnes områder med sparagmitt, granitt og porfyritt. Vegetasjonen varierer fra høyproduktive myr-, kratt- og skogtyper i vest til lavproduktive og ordinære typer i øst. Fjellbjørkeskog dominerer helt, furu og gran forekommer bare som enkelttrær. Bjørka strekker seg langt nedenfor naturlig grense for bjørkebeltet. Selv om blåbærbjørkeskog dominerer, dekker f.eks. høgstaudebjørkeskog store arealer ved Rien og vestlige del av Hyllingen. Gråor er nokså vanlig. Også for myr-, strand-, sump- og fjellvegetasjonen er det et stort mangfold av vegetasjonstyper og næringskvalitet. Fjellene nord for Rien-Hyllingenområdet er lavalpine. Vegetasjonen domineres av heisamfunn, mens snøleiesamfunn er mindre vanlig. Veien langs nordsiden av Aursunden krysser objektet nær utløpet. Videre går det vei langs vassdraget fra Myrmoen ved Aursunden til Stugudal i Tydal. Ellers er det flere mindre veier til setrene i området. Det finnes noe spredt bebyggelse langs de nedre deler, dessuten en del hytter ved Rien og Hyllingen.
    [Show full text]
  • 01 Context + Site Analysis
    ing techniques d ish side orks orks ing by the Sami RIEN d os Copper W eindeer her os Copper W ing to come ines due to övelsjön opens oject e start ee l icated r ion Pr ease in farming on the Swed Rising tr 2009-2011 Gränslandet End of the last Ice Age Domest Mountain farms 1644 Start of Rør Falcon CatchingCarl Linneaus visits Gränslandet Incr Tourists ar 1926 DNT1937 Svukuriset STF GrChange opens in Sami lifestyle:1977 modern Closing housing of Røimte rand changeher cl Informat 01 Norway & Sweden 835 500 km2 Mountain farms Cattle herding Rogen Naturreservat is Logging and log driving Lumberjack cabins NORWAY home to Swedens only 02 Gränslandet SWEDEN tribe of wild muskox. 2 Ramundberget44 km radius 2000 km “circumference right” 9 areas of protected AURSUNDEN nature situated on the ago 1600 1700 1800 1900 2000 southern tip of the years Scandinavian Mountain 000 8000 years ago range, crossing over the 10 border of Norway and Brekken Messlingen Sweden. Røros 29.6 °C 30.1 °C 28.7 °C 29.3 °C SPRING mid April - mid June Tännäs Bruksvallarna Yearly average 1.6 °C 1.36 m ÖVER-SÄRVSJÖN Hitterdal WINTER SUMMER 1.0 m November - mid April mid June - September 0.5 m 1. 2.8 m/s 2. 8 m/s 3. 38.1 m/s 0.2 m -28.8 °C -31.4 °C SW 197° Fjällnäs -38 °C -37.1 °C l Drevsjø AUTUMN l os r Idre Fjäll September - November evsjø Rø ännäs r e Fjä r T D Id Weather stations for data collection Seasons Temperature Wind Snow depth Langtjønna FERAGEN Tänndalen LANDSKAPSVERNOMRÅDE Storvigeln Storvigeln since 2003 1561 MASL Fjällnäs, Tänndalen, Funäsdalen, Tännäs Highest mountain top Funäsdalen protected area OLD SAMI HUT Villages north of Gränslandet.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Innsjøer Med Naturlige Fiske- Samfunn Og Fisketomme Lokaliteter På Sørlandet, Vestlandet Og I Trøndelag
    NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding 724 NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg nina oppdragsmelding 724 Hesthagen, T. & Østborg, G. 2002. Kartlegging av innsjøer NINA publikasjoner med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sør- landet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding NINA utgir følgende faste publikasjoner: 724: 48pp. NINA Fagrapport Trondheim, september 2002 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der ISBN 82-426-1278-1 tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- vendig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Management area: NINA Oppdragsmelding Conservation of biodiversity Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Rettighetshaver ©: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- NINA dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- Norsk institutt for naturforskning og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Temakart Friluftsliv- Tekstdel. 2017
    Temakart friluftsliv- tekstdel. 2017 O B r N b O l l S F E T e K p I U P T g L m r e a r p s i y u g i l u s n t o i e y r V u k s u p e t m n n l e n v n s t l l d å e k v j k l s e b e k e r g n e g t n e b g i m Områdebeskrivelse d y r e e o e e k t o r s t e g s r r r i n e r j g i e p d r n n l r v v e l d j h t i k d e e n s l u e h l Id Områdenavn t e i f s a e e e a r v i o n e t t n g a i p k g i l k n e t j ø Verdisetting Populært og tradisjonelt mye benyttet fjellområde med oppkjørte skiløyper og merkede stier. Spesielt mye benyttet i vinterhalvåret kombinert med besøk på skistuggu. På sommeren er det også vanligst å benytte adkomsten fra skistuggu, hvor det er parkeringsplass. Det er merkede stier ut fra skistuggu i lettgått terreng. 1 Skaret TM A 5 4 3 4 5 4 4 3 4 5 3 4 4 52 poeng: Skistuggu er det naturlige turmål både på sommer og vinter, og som da bidrar Det er spesielt skistuggu som vesentlig for å vekte dette området til A-område.
    [Show full text]
  • Grunnvannsundersokels
    NORGES VASSDRAGS-QG ELEKTRISITETSVESEN .. GRUNNVANNSUNDERSOKELSER I AURSUNDFELTET RAPPORT NR. 3/72 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELI NG OSLO APRIL 1972 NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN Tom Andersen Ola Gjorsvik Leiv Ruud .. GRUNNVANNSUNDERSOKELSER I AURSUNDFELTET RAPPORT NR. 3/72 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDElI N G OSLO APRIL 1972 2 FORORD Etter initiativ fra Glommens og Laagens Brukseierforening ble det høsten 1969 satt i gang undersøkelser av grunnvannsforholdene i nedbørfeltet til Aursunden, øverst i Østerdalen. Tidligere beregninger har vist at en be­ tydelig del av tilsiget til Aursunden i vinterperioder kommer fra nedbør­ feltets grunnvannsmagasin, og kjennskap til grunnvannsmagasinet har derfor stor betydning. Hensikten med denne rapporten er å gi en oversikt over de grunnvannsunder­ søkelser som til nå er satt i gang i Aursundfeltet og å presentere de observa­ sjoner som er samlet inn fra feltet siden undersøkelsen tok til og fram til i dag. Geolimnigrammene for hver brønn kan gi en pekepinn om variasjonene i grunn­ vannstanden fra år til år. Imidlertid er datamaterialet ennå altfor sparsomt til en dyptgående analyse av feltets grunnvannsmagasin. En foreløpig analyse er likevel tatt med ved at det er beregnet en regresjonslikning som viser det potensielle grunnvannsmagasin uttrykt ved grunnvannstanden i en eller flere brønner. Så lenge observasjonsseriene er korte, må denne analysen nærmest betraktes som en presentasjon av metoden. Etter hvert som nye observa­ sjoner kommer inn, vil analysen kunne gjentas og likningen for det potensielle grunnvannsmagasin vil stadig bli sikrere og med tiden forhåpentligvis nøyak­ tig nok for interessentenes behov. Rapporten er utarbeidet av Utvalget for tilsigsprognoser . Oslo i april 1972 bW\.A~ Tom Andersen 3 INNHOLD 1.
    [Show full text]
  • Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Ørret, Aure (Salmo Trutta) Røye (Salvelinus Alpinus) Sik (Coregonus Lavaretus)
    Aursunden Movollen Fjellsjøen 705 Velkommen til sportsfiske og friluftsliv i og rundt Aursunden. Aursunden med nærområde kan by på mange rike og flotte natur- opplevelser. Området har et meget variert sportsfiske- og friluftstilbud. 2 2 Storhøgda Aursunden er en innsjø som ligger i Røros kommune. Sjøen ligger 690 meter over havet og har et overflateareal på totalt 46 km². 1023 Rien Vi har en av landets eldste kraftstasjoner, som er lokalisert ved utløpet til Glomma ved Kuråsfossen. Middeldybden i innsjøen er på Fjellgjelten 13 meter, men et dypere område finnes i Botnet, hvor det er målt dybder ned imot 60 meter. Aursunden danner utgangspunktet Sørensfjellet Klinkenhåmmåren for Glomma, og er Norges 23. største innsjø. Fiskebestanden i Aursunden er meget variert. Sammen med tilsigende vassdrag kan 956 1066 Jo-Olsavollen Aursunden by på fiske etter hele seks fiskearter. Disse fiskeartene er sik, ørret, røye, harr, abbor og lake. Det er relativt vanlig å få Sjursvollen storørret på 1-3 kg. Opplysninger fra 1850-årene tyder på at Aursunden hadde en storørretstamme med fisk opp til 12 kg. Ørret- bestanden er riktignok noe redusert fra den gang, men tettheten i tilløpsbekkene Borga og Store Søa er spesielt gode. Innsjøen er mest kjent for sin gode bestand av sik, og har en av landets beste oppvekstvilkår for sik. Siken ble satt ut i Aursunden tidlig på Sulussetra 3 Hyllingen 1900-tallet og var en viktig del av matressursene til innbyggerne rundt Aursunden. Strømmeslåtten Bendikssetra Brekken og Glåmos er de to største tettstedene rundt sjøen, ellers er det en rekke grendasamfunn rundt sjøen. Aursundområdet har et nydelig turterreng å tilby.
    [Show full text]
  • Gåtefulle Steiner I Fjellet Saltgruvene I Hallstatt KIRKESAMLINGEN
    ARKEOLOGI OG KULTURHISTORIE nytt fra fortiden fra nytt SPOR KIRKESAMLINGEN Saltgruvene i Hallstatt NR. 2 - 2012 BLAD NR. 54 • KR. 60,- Gåtefulle 01 steiner i fjellet ISSN 0801-5376 770801 537005 RETURUKE 35 INTERPRESS NORGE SPOR nr. 2 20129 1 Nr. 2-2012. ISSN 0801-5376. kr 60 www.vitenskapsmuseet.no/spor TIDSTABELL Kjære leser Innhold SPOR nr. 2 , 27. årgang, hefte 54 Eldre steinalder 10 000-4000 f.Kr. Nye funn, forskning og moderne analysemetoder velter kontinuerlig teorier omkull og gir plass for nye. Dette gjør arkeologien til et fagfelt som er mer spennende enn noen- sinne. Faget bidrar til å lage et sannere og stadig mer helhetlig bilde av fortiden. Men på tross av en stadig økende innsikt, må vi forsone oss med at det er vanskelig å trenge inn i fortidsmenneskets tenkemåte. Yngre steinalder Kunnskap om fortiden er viktig. Den kan bidra til et mer tolerant samfunn på tvers av 4000-1800 f.Kr. kultur og nasjonalitet. Arkeologien viser oss gang på gang at gjenstander og mennesker henger sammen gjennom tid og rom. Denne utgaven av SPOR har flere fortellinger om et unnselig minerals viktige store rol- le i verdenshistorien. Saltgruvene i Hallstatt i Østerrike har hatt stor betydning for hele Bronsealder Europas. Artikkelen fra Småfannaholmen sier blant annet noe om menneskers evige 1800-500 f.Kr. higen etter status og makt, selv i de mest perifere verdenshjørner. I artikkelen Gåtefulle steinar i fjella blir vi slått av undring over et merkelig fenomen som vi ennå ikke har noen god forklaring på. I Nytt om kopperverket i Kopperåa skildrer forfatteren hvordan innovasjon og entreprenørskap i Førromersk jernalder både verdslig og religiøs regi kan ha artet seg.
    [Show full text]