Årsberetning 1958-59

Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen

ÅRSBERETNING 1958-59

NVE Ã '_-

Oslo 1960 Innhold Forord ...... 5

Hovedstyret ...... '7

Den juridiske og administrative avdeling ...... 8

Vassdragsavdelingen ...... 14

Forbygningsavdelingen ...... 17

Den hydrologiske avdeling ...... 24

Elektrisitetsavdelingen ...... 29

Tilsynsavdelingen ...... 45

Kraftverksavdelingen ...... 48

Bygningsavdelingen ...... 59

Regnskap ...... 76 Bilag 1 ...... 90 Forord Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ga i begynnelsen av 1954 ut den første samlede årsberetning om sitt virke. Beretningen omfattet budsjettârene 1951-52 og 1952-53 i samme hefte. Den inneholdt også en historisk oversikt over etatens utvikling, nåværende organisasjonsform og de enkelte avdelingers arbeidsområde, foruten at den også. tok med en del historiske data under avsnittene om de enkelte avdelinger. Det var dessuten i korte trekk redegjort for de bestemmelser som gjelder for de sakene som Hovedstyret har til behandling. Disse tilleggene er ikke tatt med i nærværende beretning. Interesserte henvises hva dette angår til beretningen for 1951-52, 1952-53. Beretningen for 1958-59 er ellers bygget opp på samme måten som tidligere beretninger med egne avsnitt for hver avdeling. Regnskapene er som tidligere tatt inn i et avsnitt til slutt. Neste beretning for etatens virksomhet vil sannsynligvis omfatte ter- minene 1959-60 og 2. halvâr 1960.

Oslo, 23. november 1959.

Fredrik Vogt.

Trygve Bergland. Hovedstyret Generaldirelctøren. Fredrik Vogt, generaldirektør fra 5. april 1947. Halvard Roald, direktør fra 23. januar 1955.

Stortingsvalte medlemmer. Valt for perioden 1. juli 1955-30. juni 1959. stortingsmann, fisker, småbruker Nils Jacobsen, Skjervøy. stortingsmann, fylkesagronom Olav Benum, Namsos. Redaktør Hans Holten, Oslo. stortingsmann, direktør Bernt Ingvaldsen, Drammen. Lagtingspresident, fabrikkarbeider Martin Smeby, Søndre Land.

Varamenn. Driftsbestyrer Theodor Kinn, Fet. Stortingsmann, gårdbruker Erling Vindenes, Nordfold. Direktør Eirik Langkaas, Asker. Gärdbruker Sigurd Lersbryggen, Svelvik. Ingeniør Einar Frogner, Horten.

Avdelingssjefer. Avdelingssjefene foredrar hver for sin avdeling de saker som behandles i møte av Hovedstyret og deltar selv i behandlingen av disse. Administrasjonsavdelingen: Anders Aarseth, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 8. juli 1949. Vassdragsavdelingen: Ragnar Bang, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 11. januar 1955. Forbygningsavdelingen: Olav Tronsgaard, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 8. mars 1946. Hydrologisk avdeling: Reinhardt Søgnen, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 19. november 1948. Elektrisitetsavdelingen: Olav Fjalestad, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 2. september 1949. Tilsynsavdelingen: Trygve Hodne, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 1. april 1955. Kraftverksavdelingen: Jens Hjort, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 2. juli 1948. Bygningsavdelingen: Paul Gustav Broch Due, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 6. august 1948.

7 Møter og synfaringer. I terminen 1958-59 har hovedstyret hatt 15 møter med tilsammen 18 møtedager og foretatt 2 synfaringsreiser hvortil gikk med 6 dager. Møteprotokollen viser tilsammen 605 saksnumre mot 554 i 1957-58. Sakene fordeler seg avdelingsvis slik:

Administrasjonsavdelingen ...... 277 Vassdragsavdelingen ...... 80 Forbygningsavdelingen ...... 187 Elektrisitetsavdelingen ...... 38 Tilsynsavdelingen ...... 1 Bygningsavdelingen ...... 5 Kraftverksavdelingen ...... 10 Foredratt av generaldirektøren ...... 7

Hovedstyret har i terminen foretatt synfaringer således: 30. juni——4. juli 1958: Reise til Hamar og Lillehammer m. v. for synfaring Mjøsa i anledning søknad fra Glommens og Laagens Brukseier- forening om tilleggsregulering av Mjøsa, reise til Foldal for synfaring Einunna m. v. i anledning søknad fra A/L Nord-Østerdal Kraftlag om regulering av Einunna, reise til Vågå for synfaring Veo i anledning søk- nad fra A/S Eidefoss om tillatelse til å føre Veo over til Tessevatn og reise til Gjøvik for fortsatt synfaring Mjøsa. Reisen fra Vågå ble foretatt via Ransverk og Gjendesheim med synfaring undervegs i den utstrekning det var høve til det. 28. august 1958: Reise til Minnesund for synfaring Vorma i anledning søknaden om tilleggsreguleríng av Mjøsa.

Den juridiske og administrative avdeling

I. Organisasjon og administrasjon. Det er i terminen forberedt og foredratt 277 saker av den art at de etter instruksens § 8 må behandles i hovedstyremøte. Dessuten er behandlet en rekke saker som er blitt avgjort av administrasjonen uten å være framlagt i hovedstyremøte. Det har vært holdt flere konferanser angående etatens nye admini- strasjonsordning. Spørsmålet om eget kontorbygg for etaten er i terminen brakt et betydelig skritt nærmere sin løsning idet det har lykkes å få tilsagn om Oslo kommunes tomteareal Middelthunsgate 27 B og gnr. 37, bnr. 1 ved Frognerbekken. Arealet er ca. 8800 m2 brutto. Ved brev til Industri- departementet 16. april 1959 anmodet hovedstyret om samtykke til å erverve dette areal. Samtidig fremmet hovedstyret forslag om oppføring av kontorbygg på dette område. De engasjerte arkitekter, Fr. Lykke- Enger og Knut Enger har påbegynt utarbeidelse av forprosjekt for bygget.

II. Personale. Pr. 1. juli 1959 var det ved hovedstyret (kap. 571) 188 faste stillinger. Dessuten var 103 tilsatt i midlertidige stillinger ved hovedstyrets kon-

8 torer i Oslo (kap. 571, 576, 577, 1104 og 1204), 13 rengjøringskvinner. Ved driften av statskraftverkene (kap. 1104) var det pr. nevnte dato 313 faste stillinger, 12 midlertidig tilsatt og ca. 260 timelønte arbeidere. Ved anlegg under utførelse (kap. 1204) var det 285 tilsatte midlertidige funksjonærer og ca. 2 400 arbeidere.

III. Budsjett, kasse og regnslcapsvesen. Det vises til den oversikt som ble gitt i årsberetningen for 1954-55, side 11. Bevilgningsregnskapet, balansekonto pr. 30. juni 1959 m. v. finnes trykt på side 76 flg.

IV. Bibliotek. I terminen ble registrert 477 utlån, herav 29 til andre institusjoner. 267 bøker og andre publikasjoner ble anskaffet og katalogisert. I tillegg kommer tidsskriftene som krevde ca. 60 % av bibliotekets budsjett. Med tanke på en framtidig flytting av etaten til eget bygg ble i terminen påbegynt en grundig revisjon av bibliotekets samlinger. Forbindelse og samarbeid med andre bibliotek og institusjoner har vært holdt ved like. Budsjettet har vært på kr. 10 000.

V. Konsesjonsavgiftsfondet. De alminnelige bestemmelser om anvendelse av fondets midler er tatt inn i årsberetningen for 1951-52, side 28, jfr. for øvrig Innst. S.nr. 130 og St. prp. nr. 51 (1951). Etter punkt 3 i bestemmelsene slik de nå lyder etter Stortingets vedtak 28. april 1958, jfr. Innst. S.nr. 124 a og St.prp. nr. 1 (1958), kan Industridepartementet årlig disponere inntil kr. 500 000 til nærmere angitte formål. I terminen 1958-59 har Industridepartementet i medhold av punkt 3 i bestemmelsene etter forslag fra Hovedstyret samtykket i følgende tilskott: Kr. 25 000,- til Yrkesopplæringsrådet for håndverk og industri til utdanning av kraftstasjonsbetjening (departementets brev 5. juli 1958). Kr. 21000,- til is- og breundersøkelser (departementets brev 24. oktober 1958). Kr. 1 500,- til forbygningsarbeider ved Aursundreguleringen (departementets brev 21. november 1958). Kr. 40 000,- til Elektrisitetsforsyningens forskningsinstitutt til appa- ratanskaffelser og undersøkelser angående lynnedslag (departementets brev 19. november 1958). Kr. 15 000,- til Det offentlige isutvalg (departementets brev 19. februar 1959). Kr. 51 500,- til Yrkesopplæringsrådet for industri og håndverk for opplæring av kraftstasjonsbetjening (departementets brev 6. mai 1959). Kr. 23 822,05 til Inspektøren for ferskvannsfisket for fiskeriundersø- kelser (departementets brev 6. mai 1959). Ved Stortingsbes1utning_19. mai 1959 ble vedtatt å yte tilskott kr. 175 000,- til Elektrisitetsforsyningens forskningsinstitutt for drift av instituttet (departementets brev 22. mai 1959). Ved brev 9. juli 1958 ga departementet samtykke til forskottering av Tromsø Museums utgifter til arkeologiske undersøkelser i Pasvikdalen i

9 anledning den påtenkte utbyggingen av Pasvikelva, med et beløp på kr. 16 318,35. Beløpet forutsettes siden dekket av den som bygger ut de norske fallene i elva. Rauland kommune er tilstått et forskott på reguleringsavgiftene fra Tokke kraftverk på inntil kr. 40 000,- til svømmehallanlegg. Beløpet er lånt av Konsesjonsavgiftsfondet (departementets brev 15. april 1959). Fondets størrelse pr. 30. juni 1959 var kr. 20 914 308,97 som var anbrakt slik:

Innestående i statskassen ...... kr. 7 1'74 300,47 Stats- og statsgaranterte obligasjoner ...... « 3 164400,- Landkredittforeningsobligasjoner ...... << 42 500,-

Lån: Kings Bay Kull Comp. A/S ...... « 9000 000,- Varangerhalvøyas Kraftselskap ...... << 31 950,- Fedje lyslag ...... -« 30 000,-— Nord-Rana kommune ...... << 303 000,-

Forskott: Eresfjord og Vistdal kommune ...... « 322 000,- Korgen kommune ...... << 10 508,50 Nordli kommune ...... << 193 500,— Røyrvik kommune ...... << 220 500,— Vinje kommune ...... << 300 000,- Rauland kommune ...... << 45 000,- Statskraftverkene (Nord—Rana kommune )...... << 76 650,-

kr. 20 914 308,97

VI. Erstatninger. I anledning arbeidsulykker med døden til følge ved statens kraftanlegg har Stortinget i terminen vedtatt 3 billighetserstatninger av statskassen på henholdsvis kr. 25 000,-, kr. 20 000,—- og kr. 8 000,-. Industridepartementet har i samme termin samtykket i utbetaling av kr. 20 000,- som forliksordning i anledning en arbeidsulykke hvor det måtte antas at staten var rettslig erstatningsansvarlig.

VII. Eiendomssalcer. A.Statens vassfall. 1. Osa kraftanlegg. Det skal foretas reparasjon av eldre elveforbygginger i Austdøla. Dette arbeid har intet å gjøre med de elveforbyggingsarbeider som må foretas før bilvegen med bru over elven kan bygges og hvor det ikke er oppnådd enighet om arbeidet skal bekostes av Statens vegvesen eller NVE.

2. NVE’s eiendommer i Kongsberg. Ved kontrakt av 22. august og 24. september 1958 ble ca. 16,5 da. av NVE's eiendom solgt til A/S Esco Armaturfabrikk og Mekanisk Verksted for kr. 120 000. Vann- og strandrett er unntatt fra salget. Tomten skal

10 nyttes til oppføring av fabrikkanlegg. Stortingets samtykke til salget ble gitt 10. juni 1958.

3. Stiørna-vassdraget. Det er holdt grenseoppgangsforretning. Jordskifterettens avgjørelse ble av naboene anket til lagmannsretten. Ved lagmannsrettens dom 14. juni 1958 ble naboene gitt delvis medhold.

4. Harpefoss. Fra Kraftlaget Opplandskraft har hovedstyret mottatt forespørsel om staten er villig til å overdra sine fallrettigheter i Harpefossen til kraftlaget. Spørsmålet vil ikke bli avgjort før det er foretatt nærmere under- søkelser om hvilke muligheter utbyggingen av fallet byr på..

5. Numedalslågen. Tinnhølen. I henhold til kgl. res. 18. april 1958 er bygget ny dam ved utløpsoset i Tinnhølen. Dammen er plasert ca. 1,5 km vestenfor det tidligere damsted. Derved er det nedbørsområde som overføres østover økt med 5,5 km2 til 127 km‘~’. Den overførte vannmengde er imidlertid ikke økt da over- føringskanalen østover ikke er gitt større kapasitet. Det er opprettet avtale med Direktoratet for statens skoger om rett til å utføre disse arbeider. Erstatningsspørsmålet overfor rettighets- haverne i Eidfjord var ikke avgjort ved terminens utløp. Rettighets- havere langs Numedalslågen er uberørt av denne planendring. Hovedstyret har videre under behandling krav fra Øvre Numedal fjellstyre og Uvdal kommune om bru over overføringskanalen fra Tinn- hølen.

6. Tovdalsvassdraget. Hovedstyret har under behandling anmodning fra Aust-Agder Kraft- verk om å bli tilsagt forkjøpsrett til statens rettigheter i Tovdalsvass- draget.

7. Sundsfiordvassdraget. Vassdraget er ved kontrakt av mai 1959 bortleid til I/S Sundsfjord Kraftlag for 60 år. Leien for hovedstyrets rettigheter i vassdraget utgjør kr. 9600 og for Direktoratet for statens skogers rettigheter kr. 24 400 pr. år. I kontrakten er inntatt bestemmelse om mulig justering av leie- avgiftene. I tillegg til leiene betaler leieren erstatning for skader og ulemper utbyggingen medfører.

8. Pasvilcelva. Forhandlinger om bortleie av statens rettigheter pågår. Når leiekon- trakten ikke har kunnet undertegnes, skyldes det at det ennå ikke er endelig avgjort etter hvilket alternativ utbygging skal skje.

9. Øvre Namsen og Linvasselva. Stortinget har 24. juni 1959 vedtatt at staten sammen med Nord- Trøndelag fylke skal danne et interessentskap som skal utnytte vann- kraften i Øvre Namsen ved utbygging fra Namsvatna via Vekteren, Limingen og Tunnsjø. 11 Stortinget har likeledes bestemt at staten skal gå sammen med Nord- 'l'rønde1ag fylke og Brånnålvens Kraftaktiebolag i et interessentskap for felles norsk-svensk utbygging av fallet i Linnvasselv/Brännålven (fallet fra Limingen í Norge til Kvarnbergvattenet i Sverige). Opprettelse av kontrakter om fellesskapets bruk av statens fallrettigheter er tatt opp til avsluttende behandling.

10. Halbrendvassdraget. De grunneiendommer og rettigheter som i henhold til Stortingets vedtak 14. juni 1957 skulle selges tilbake til de opprinnelige eiere er overdratt disse og skjøte utstedt. De tilliggende vass- og reguleringsrettigheter er unntatt fra salget.

11. Kvina. Staten eier en vesentlig del av fallrettighetene i Kvina-vassdraget. I 1957 ble etablert et interessentskap for undersøkelse og planlegging for mulig utbygging av Kvina-Siravassdragene I dette interessentskap deltok Staten v/Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, Vest-Agder fylke, Stavanger Elektrisitetsverk, Lyse Kraftverk, Skiensfjordens Komm. Kraftselskap og Kristiansands Elektrisitetsverk. Seinere er også Maudal Kraftlag og Aust-Agder fylke kommet med. Interessentskapet har oppnevnt et arbeidsutvalg som har påbegynt undersøkelser og planlegging med sikte på regulering og utbygging av Kvina-Siravassdragene Interessentskapets endelige organisasjonsform er foreløpig ikke fast- satt. B. Kraftanleggene. 1. Tokke kraftanlegg. I terminen er avhjemlet underskjønn vedkommende reguleringene i Langeidvatn, Totak, Vinjevatn, Songavatn, Bordalsvatn, Kjelavatn, Ule- våvatn og Ståvatn. Tvisten vedkommende reguleringen av Langeidvatn er forlikt og anken over det først avholdte underskjønn trukket tilbake. Over underskjønnet ble begjært overskjønn for de fleste takstnumres vedkommende og overskjønn ventes påstevnet sommeren 1959. Underskjønnsretten har i terminen også påbegynt synfaringen vedkommende fallrettigheter og fløtning. Ekspropriasjonsunderskjønn og -overskjønn vedkommende en del mindre tilleggsarealer og rettigheter i kraftstasjonsområdet er avviklet.

2. Røssåga Icraftanlegg. Etter søknad fra Korgen jordstyre har Industridepartementet etter hovedstyrets tilråding frafalt oppdemmingsrettigheter ved Røssåga på strekningen Bleikvassli-Byåsgårdene I samband hermed har Direkto- ratet for statens skoger etter hovedstyrets anmodning samtykket i at det ved eventuelt salg av eiendom som forvaltes av direktoratet blir tatt forbehold om rett for Røssåga kraftverk til å utføre eller la utføre arbeider på eiendommer mot erstatning. Foranlediget av klager fra oppsitterne rundt Røssvatnet ble det 16. og 17. august 1958 foretatt synfaring for besiktigelse av skader ved reguleringen som det etter oppsitternes mening ikke er gitt erstatning for ved de avholdte skjønn. Saken er med hovedstyrets uttalelse sendt Industri- departementet.

12 Det pågår rettssak angående krav fra grunneiere til Røssåga om gratiskraft i henhold til kjøpekontrakt av 23. april 1898 vedrørende salg av vassrett. Lagmannsrettens dom av 28. juni 1958, som under díssens stad- festet herredsrettens dom av 8. juli 1957 og dermed gikk imot hovedstyrets påstand, er av hovedstyret påanket til Høyesterett.

3. Innset Icraftanlegg. Underskjønn vedkommende neddemte hytter og naust m. v. rundt Altevatn ble avhjemlet 23. juli 1958. Overskjønn ble begjært for en rekke takstnummer. Det ventes avhjemlet i løpet av sommeren 1959. Underskjønn for øvrig til fastsettelse av erstatning for skader og ulemper m. v. vedkommende statsregulering av Altevatn og overføring av Salvasskardelv til Altevatn ble avhjemlet 23. mai 1959 for strekningen Altevatn--Straumsmo. Skjønn for strekningen nedenfor Straumsmo er påstevnet. Mellom Staten v/Hovedstyret for vassdrags- og elektrisitetsvesenet og Staten v/ Direktoratet for statens skoger er inngått avtaler om disposi- sjonsrett over grunn og rettigheter nødvendig for bygging og drift av Innset kraftverk med reguleringsanlegg.

4. Aura og Osbu Icraftanlegg. Romsdal herredsrett avsa den 20. januar 1959 overskjønn for traktene rundt Aursjømagasinet. De fastsatte erstatninger er endelige, bortsett fra fastsettelsen av fiskeerstatningene som er innanket for Høyesterett. Skjønnsretten fastsatte også tiltak. NVE skal i henhold hertil bygge og vedlikeholde veger fra Gautsjøens sydligste punkt (Sørhella) framover på begge sider så langt som til Naustviken ved Aursjømagasinets østside og til Gåsbu på vestsiden. Av sistnevnte parsell skal det siste stykke bygges bare som traktorveg. Med grunneierne i Eikesdalen pågår framdeles en rekke prosesser om erstatninger for overføringen av Aura (hovedelven) til Sunndalen. Et hovedspørsmål er tvisten om hvorvidt eíkesdølene tilkommer tilleggs- erstatning fordi utbyggingen ikke er skjedd i Eikesdalen. For de billig- hetsytelser kr. 35 000,- pr. år og 60 kW gratiskraft som eíkesdølene er tilstått i anledning overføringen av Aura (hovedelven) var det stillet som betingelse at alle krav i anledning overføringen skulle ansees avgjort. Dette har eíkesdølene ikke villet gå med på. Erstatningene har derfor vært tilbakeholdt og det har vært tatt forbehold om at levert kraft kunne bli forlangt betalt. Stortinget har 24. juni 1959 bestemt at eíkesdølene likevel skal få anledning til å prosedere uten å miste billig- hetsytelsene. Stortinget har videre samme dag samtykket i at det fastsettes regu- leringsbestemmelser for overføring av Løypåna, Breimega, Høvla og' Bøvra til Aursjøens nedslagsfelt — det såkalte <>. På- stevning av skjønn forberedes.

VIII. Bilsaker. Tallet på tjenestemenn som er meddelt samtykke til bruk av egen bil på tjenestereiser er í terminen øket noe. Det arbeides framdeles med spørsmålet om ny godtgjørelsesmåte for tjenestemennenes bruk av egen bil på tjenestereiser.

13 Vassdragsavdelingen Som oppstillingen nedenfor viser har det vært en sterk stigning i antallet av vannforsynings- og kloakksaker idet det i denne termin ble avgitt over 100 uttalelser til Industridepartementet mot 70 i 1957-58. Derimot har det vært avgitt færre uttalelser enn vanlig om regulerings- og ervervstillatelser. Vassdragsreguleringsloven er revidert ved lovendringen av 10. april 1959 og dette har medført en del endringer blant annet i vilkårene. Ellers er å nevne at vilkåret om naturvern i loven er utvidet slik at det nå også omfatter opprydding etter at anleggsarbeidene er avsluttet og at henleg- gelse av samtlige masser må skje i samarbeid med vedkommende kommuner. For øvrig er etablert et samarbeid med Statens Friluftsråd om regu- leringssakene slik at alle friluftsinstitusjoner og naturverninstitusjoner kan bli holdt underrettet om alle vassdragsreguleringssøknader og dermed få anledning til å uttale seg.

I. Reguleringstillatelser. Følgende søknader i henhold til' vassdragsreguleringsloven av 14. desember 1917 er behandlet: 1. Narvik kommune - regulering av Lille Fiskeløsvatn i Nygårdsvass- draget. 2. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk — overføring av Namsen til Tunn- sjø, regulering av Vekteren og Limingen. 3. Sør-Helgeland Kraftlag - ytterligere regulering av Tettingvatn og regulering av Storvatn. 4. Norges Statsbaner — ytterligere regulering av Klevevatn i Flåmselv. 5. Ytre Fjordane Kraftlag —- regulering av Bjønnastivatn i Skorvenvass- draget. 6. Foreningen til Bægnavassdragets Regulering - ytterligere senkning av Tisleifj ord i Åbjøra. 7. A/S Eidefjoss — overføring av Veo til Tessa. 8. L/L Firdakraft — regulering av Øksendalsvatn og Bjørndalsvatn i Vestre Øksendalselv samt regulering av Dauremålsvatn i Sagelv med overføring. I 1957-58 ble behandlet 18 slike saker. Hertil kommer 10 saker ——i 1957—58 8 ——om planendring, endring av manøvreringsreglement og fornyelse av tidligere gitt reguleringskon- sesjon.

II. Ervervstillatelser. Det er behandlet følgende søknader om tillatelse i henhold til kon- sesjonsloven av 14. desember 1917: 1. Vestfold Kraftselskap — erverv av Gravenfoss í Numedalslågen (tidligere eier A/S Skollenborg). 2. Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab ——erverv av 0,4 m. fall i Tinnelva (for Svelgfoss 3). 3. Glåmdal Kraftlag — erverv av bruksrett til Brødbølfoss. 4. L/L Firdakraft ——erverv av bruksrett til Vestre Øksendalselv og Sagelv. I 1957-58 ble behandlet 7 søknader.

I III. Fristforlengelser. Det er behandlet 5 søknader - i 1957-58 6 - om forlengelse av fristene for påbegynnelse og fullføring av kraft- og reguleringsanlegg: 1. A/S Tyssefaldene - søknad om forlengelse av fullføringsfristen for reguleringene i Øvre Tysso i henhold til konsesjon av 28. april 1928 ble ikke anbefalt forlenget utover den sist fastsatte frist 28. april 1957. 2. Karmsund Kraftlag - frist for utbygging av Vikedalsfallene som tidligere er ervervet i henhold til vassdragslovens § 148 ble foreslått forlenget med 5 år til 29. november 1963. 3. A/S Nordland Portland Cementfabrik - frist for fullføring av regulerings- og utbyggingsarbeidene i Sørfjordvassdraget (konsesjon av 8. april 1921) ble foreslått forlenget med 5 år til 8. april 1963. 4. A/S Viul Tresliperi - frist for full oppdemning ved inntaket for Aske- rudfossen ble foreslått forlenget med 3 år til 16. februar 1964. 5. Bergens Elektrisitetsverk - frist for gjennomføring av gjenstående reguleringer i Samnangervassdraget i henhold til konsesjon av 11. april 1913 ble foreslått forlenget med 5 år til 11. april 1964.

IV. Vannforsynings- og kloalcksaker. 1. Ekspropriasjonssaker i medhold av vassdragsloven av 15. mars 1940. a) Vannforsyning. Det er behandlet 26 saker - i 1957-58 10 — om ekspropriasjonstillatelse for nødvendig grunn og rettigheter for anlegg av vannverk, fram- føring av vannledninger samt pålegg av servitutter, jfr. lovens §§ 17 og 18. b) Kloalclcsaker. Det er behandlet 9 saker -i 1957-58 7 — om ekspropriasjonstillatelse for grunn og rettigheter for legging av kloakkledninger og renseanlegg, jfr. lovens § 37.

2. Forurensningssalcer. a) Utslipping av spillvann fra boliger, industritiltalc m. v. Antallet saker er øket fra 45 i 1957-58 til 59 i 1958-59. I 1955-56 ble behandlet 37 slike saker. b) Utslipping av slcyllevann fra halmlatingsanlegg. Det er behandlet 9 saker mot 7 saker i 1957-58.

V. Konsesjonsavgifter i henhold til ervervs- og reguleringslconsesfíoner. I 1958--59 er innbetalt ca. 7,0 millioner kroner i alt i avgifter til stat og kommuner i medhold av betingelsene i konsesjoner på erverv av vassfall og regulering. Herav er 4,8 millioner kroner avgift til kommuner mens resten går inn i statens konsesjonsavgiftsfond. Kommuneavgiftsbeløpet er utbetalt til de respektive kommuner som har andel i avgiften bortsett fra mindre avgiftsbeløp for regulering av Haugsdalsvassdraget og Flyvatn i Åbj øra hvor fordelingen ikke er ordnet. Det er ellers gitt innstilling til Departementet om fordeling av kom- muneavgiftene i 32 saker mot 33 i 1957-58. Fordelingene foretas for 10 år ad gangen.

15 VI. Oppgaver til Riksskattestyret. Ifølge landsskattelovens § 19,6 skal Hovedstyret avgi oppgave til Riksskattestyret over fordelingen av et kraftverks skatteformue mellom vannfallskommunen og reguleringskommunen(e). Fordelingen foretas for hvert enkelt reguleringsmagasin og det er i 1958-59 gitt oppgave ved- rørende 64 magasiner. Med årets oppgaver er det i løpet av de tre siste år foretatt endringer for praktisk talt alle reguleringsmagasiner hvor vannet blir nyttet i utbygde vassfall som ligger i et annet skattedistrikt enn magasinet.

VII. Tilsyn med vassdragsanlegg. Det er fire sivilingeniører som i 1958-59 har gjennomgått detalj- planer, beregninger og arbeidsmetoder for konsederte anlegg så vel som vassdragsanlegg ellers som omfattes av vassdragslovens § 144. Ved inspeksjoner er undersøkt om arbeidene blir utført i samsvar med forut- setninger i konsesjon og godkjente planer. For anlegg i drift omfatter til- synet vedlikehold og mulige konstruksjonsendrínger. Det er i terminen innbetalt tilsynsavgifter med ca. kr. 72 500 mot kr. 66 000 i 1957-58.

VIII. Diverse saker. Det er behandlet en rekke saker av forskjellig karakter. Av saker i henhold til vassdragsloven -- utenom vannforsynings- og kloakksaker - kan nevnes: Søknad fra A/S Follum Fabrikker om at Fellesfløtingsforeningen måtte bli pålagt avgift etter § 7'7 for bruk av selskapets to tømmer- ' renner, samt om at A/S Hofsfos måtte bli pålagt tilskuddsplikt i medhold av § 64 pkt. 2 vedrørende nedre renne. Hovedstyret fant at lovens betingelser for pålegg av avgifter ikke var oppfylt, samt at § 64 pkt. 2 ikke kunne anvendes på tilfellet. Videre ekspropriasjonssaker vedrørende: A/S Sydvarangers utbygging i Pasvikelv, Vest-Agder fylkes utbygging i Logna, Spyletunnel for Søndenå kraftverk (A/S Saudefaldene) samt utjevningsmagasin i Bjørga i Nea som også er inntaksmagasin for Hegg- set kraftverk. Det er behandlet en sak om aksjeforhøyelse vedrørende A/S Odda Smelteverk. Det er videre behandlet fem saker om tillatelse til å ekspropriere grunn og rettigheter før skjønn er holdt, jfr. midlertidig lov av 13. juni 1958, to vedrørende vassverk, to vedrørende Tokke kraftanlegg og en vedrørende overføring av Heiåi til Skjesvatn. Ved kongelig resolusjon er lovens gyldighet forlenget til 30. juni 1960. Det er behandlet to saker om fri sakførsel. Ellers er det som vanlig behandlet flere saker om approbasjon på kommunale lånevedtak angå- ende kloakk og vannverk. Foruten de vanlige fløtingssaker er også behandlet et forslag fra stortingsmann Evju om endring av vassdragslovens § 92. Videre er behandlet erstatnings- og skjønnssaker vedrørende Aur- sundreguleringen samt saker i anledning kanalselskapene.

16 Til slutt nevnes følgende enkeltsaker: 1. Fredning av det sentrale Jotunheimen. 2. Utslipp av radioaktivt avfall fra Institutt for Atomenergi og fra Hal- denreaktoren. 3. Endring av manøvreringsreglement for Enaresjøen i Finnland. 4. Kloakkforholdene i Måna som følge av tørrlegging ved kraftverks- utbygging. 5. Alternativvalg vedrørende Svorka kraftanlegg. Forbygningsavdelingen I. Undersøkelser og planer. I budsjettåret 1958—59 er utarbeidet 114 planer, overslag kr. 16 504 400, for nye arbeider, samt 8 planer, overslag kr. 1 012 100, som gjelder revisjon av eldre arbeider. Ialt 122 planer med overslag tilsammen kr. 17 516 500. En rekke overslag for igangværende anlegg er dessuten revidert på grunn av at prisforholdene er endret. Ved terminens utgang var ialt 395 søknader om planer for nye arbeider uekspedert. I terminen er anbefalt bevilget til nye og fortsatte arbeider kr. 8 124 700. Ved utgangen av terminen 1958-59 var 199 distriktvedtatte arbeider med samlet overslag kr. 7 850 525 ennå ikke satt igang.

II. Tilsyn med vedlikehold av ferdige forbygninger. I terminen er foretatt 44 inspeksjoner. Det er gitt pålegg om plikt- messige utbedringer og satt opp 44 planer med overslag ialt kr. 1 286 500 for utbedringsarbeid med samtidig forlengelse og forsterking med delvis finansiering ved statstilskott.

III. Anlegg. Til forbyggings-, senkings- og flomskadearbeider er 1 de siste 5 budsjett-terminer bevilget følgende beløp:

Termin 1954———55 1955--56 1956—57 1957—58 1958-59 Kr. 3 500 000 3 000 000 4 782 000 4 500 000 5 300 000

I 1958—59 har vært til rådighet: Overført fra 1957-58 ...... kr. 501 136,—— Bevilget for 1958—59 ...... << 5 300 000,-

Sum ...... kr. 5 801 136,-— Medgått ...... kr. 8 409 262,- + Forlite bokført under Vestlands- kontoret ...... << 100,- -:- Refusjon fra kap. 1016, «Eventuelle sysselstiltak» ...... << 3 082 664,- + Distriktsbidrag som vedrører sysselsettingstiltak ...... >> 945 287,- --—-——————;—-—-:~« 4 381 211,-

Ubrukt rest pr. 30. juni 1959 . kr. 1 -119 925,-

17 2 18

1. Fig.

l L*I: '3’ 'i 5’?- _ I

0'?

" iiiqug ia-954/flsä//fyuarz/afl/açz/ .CZ

f az 1 'S ~ /6]/7/a/at/up,g 50 ./my /aâau/ /may _oz/a./a’aJ/1/a/1/ ./a,0_/aq./oJ,£0 'Lil ig, w C‘ I o /f/ /,0:/_/y.s'0w.fap/aqmat//a.a_/ 159./z/afiJq/#9_/5,0/Iq at/aq/(1/Ja/ I 07 . ‘ f' a ' '//-0/ó`/Ja//a .33,.3 L__ fr 5 K‘; i $l "F f;

7‘ fr? 0-‘;

— /017‘;/.¢oz/_/yso/4/J2,y/16 fk/1/05%/yyy[Q/a _ å N” pa/ /ysøu/:iíqua/øfyøqqy// uau i x-u’v ./as‘/ay_/oy.ø yfi0ll.<$‘&£?/(/F./6!/_/. y sway/a/./g /.af//rapqlwary ` 0UJ./t/3.41/_] Ja,0_/a7../a./__50_£v7/.9./ .'/a,o_/a¢Jaswa J-_ ...a ‘” “L 5"! WWW*'V' _- U

/‘me/° /1/////'0/79/"1?

:0’ I I n cl:x I I I nag; l I 1 I n W T! Ti: i fl .få Æ .Æ få l'f å /f 9!‘ on(g7 az/aJaa,4/a_/§; Det forholdsvis store ubrukte beløp skyldes at det var vanskelig å få arbeidsfolk i Østerdal sommeren og høsten 1958, samt de eksepsjonelle føreforhold vinteren 1959 og som følge herav avbestilling av forutsatt innkjøp av redskap for ca. kr. 300 000. I budsjettåret 1958-59 er ialt innbetalt distriktsbidrag kr. 2 187 745. Herav er bidrag vedrørende sysselsettingstiltak kr. 945 287 overført til kap. 5'76 post 1. Rest kr. 1 242 458 er bokført som inntekt under kap. 2260 mot bevilget kr. 1 120 000. Opparbeidede timeverk og gjennomsnittlige timefortjenester for 1958-59 og 4 foregående terminer framgår av følgende oppstilling:

Arbeidere I Hest og mann Bil og sjåfør Termin . . . Time- Timeverk r f Timeverk J 'i Time- ` Timeverk ‘ førti fortj. 1 1 u l ' 1954-55.... .f 631931 4,20 44151 5,54 23371 13,91 1955-55 ...... , 524430 4,27 37757 5,74 24 554 14,29 1055-57 ...... 452737 4,73 g 25535 6,36 24355 14,73 1057-53 ...... 442743 5,09 29092 6,09 39 860 16,35 1953-59 ...... l 505858 5,51 ‘ 10554 6,71 58 979 17,07 â å* A A â

Det er i terminen 1958-59 avlagt ialt regnskap for 423 anlegg. Herav er 58 avsluttet og 97 er nyanlegg.

Anlegg hvor det i terminen er brukt over kr. 100 000:

Anlegg Herred Fylke kr.

Holta ...... Haltdalen uSør-Trøndelag 197 895 Måna Raknem m. v...... Voll Møre og -Romsdal 148 039 Rosså Mo ...... Ørsta << 147 080 Eikola. Lunde ...... lStryn Sogn og Fjordane 101 558 Vikselv ...... Vik << 125460 Finna ovf. vegbrua ...... Vågå, 'Oppland 103 198 Brya Vestlibrua-Kløftet ...... Tynset Hedmark 220 772 Tysla Kirkebroen-Sørby ...... << (< 246 264 Tysla Framnes-Gråodden . ... << J 120 555 Tysla Sørby-Framnes ...... << 1180009 Auma ...... Alvdal 101 173 Unsetå Marken ...... Ø. Rendal 305 2124 Glomma Lautsanden ...... Åsnes 105 281

19 Jar/0///Wy./a,1azz/_//

5/Jd_S/6‘/7on9/7e ålgo.” JJI; 5/fi M ”i 4/g as.Y O _ 3/_‘so 20 2/'i /5 // ”i 1. I, . F 17,5 0.5

‘ 2‘ .i I-—- ii I _ _ _L Jameloz:///.~me,,e_ _ /I/Ø-/Leier budyPÆÆrm/'freneÆr /-eg/' L, fårso/Made0/-be/bis/-/‘agarL./4!!/0'/////7791/6’/X’M f”1 V aenhngaorbeiden_”‘"fo/tygryinys-cg4’

JâUQl//lflllJâlåll/.Y 'ÖZJ'Z

OZ Av etterfølgende tabell går fram hvordan utgiftene i terminen 1958 ——59fordeler seg prosentvis på de enkelte fylker. For sammenliknings skyld er også tatt med termínene 1954- 58 og gjennomsnitt for perioden 1954- 59.

Fylke 54- 5555- 5555- 5757- 53_m_~_-‘tfl3__-‘_3_9_____54_59_ Middel % % % % kr. % %

Finnmark ...... 9,2 10, 3i 10,0 8,2 . 502335, 43 7,1 F 9,0 Troms...... 1 3,3 12,3 z 7,4 1 10,6 1 8142215309,5 l 9,5 Nordland...... f 5, 5 4,1 5,4 i 5,3 . 501077,5,9 45 l 5,4 Nord-'rrøndeiag.... 9,9 i 9, 22 3,3 i 4,3 ‘ 669685,07 7,9 g 7,9 sør-'rrøndeiag .... 9,9 ; 9,3 10, 9[ 12,1 1092591,3212, 9; 11, 0 Møre og Romsdai ....) 17, 3f 11, 3« 11, 4l 3,5 i 31455099 9,5 11, 5 isognog:Fjordane 9,5 i 5,7 l 3,3 i 11,i 0 333333, 129,9 ~ 9,2 Hordaland ...... 4,7 i 7,1 í 5,5 3,1 294529, 45 3,5 5,0 Rogaland ...... 0,3 { 0,49 01 10553, 35 0,1 0,1 Vest-Agder ...... 0, 04i — — ; — — — Aust-Agder ...... l 0,7 i 1, 11 2,5 2,7 3352453V 0,9 1,5 Telemark ...... 4,3 j 2, 35, 0, 32 _, 309, 90 — 2,2 Vestfold ...... l 0, 011+0, 04f - _- , 50000, - 0,7 — Buskerud ...... 0,9 ` 1, 0510, 47 1,1 i 124911, - 1,5 1,0 Oppland ...... _ 13, 2I 17, 20113,2 9,7 i 475341, 155,5 11, 7 Hedmark ...... l 5,3 k 5,4 ; 11, 5 21, 9 r2093420, 1124,7. 14, 0 Akershus ...... 0, 35i o,o9j 2,5 0,5 j 3119, 590,1 i 0,7 Østfold ...... — i 0, 03, - — o,— ——5 - I 3 i l Sum 8486254,1 50 100 100 Forbygningsavdelingens anleggsmaskiner m. V. + 77 002, 69 I Totalsum 8 409 261,81 § )

For sammenlikning av årets utgifter, timeverk m. V. med tidligere år, er utgifter m. V. satt opp skjematisk for de enkelte terminer i perioden 1910- 59.

Fig. 1. Terminens samlede opparbeidede beløp og hvor meget herav er gått med til entreprenør- og refusjonsarbeider og til maskin- drevne arbeider i egen regi. Leiet bil ikke tatt med under maski- nelle arbeider. . << 2. Antall timeverk for samlede arbeider i egen regi (hest og mann regnet som 1 time, bil som 2% time). << 3. Gjennomsnittsfortjeneste for folk (vanlig arbeider, vesentlig akkord).

Fra 1946- 47 da anskaffelse av egne maskiner begynte, har anleggene ialt betalt i leie kr. 4 973 236,20 til <

21 /do E «J _ /öfóygyfhgs-oy.renlfnyrøróefdec ‘lo '9...

__ qP/rnomJn/Y/:foryènes/e,[Æ/Aj. Jo as; P brbu0’r/M‘-ftrniheoer/e9//er/I/0»//. lo .21:

.f ` - J.» - - -V- - _ __ " J.o ?Å'Ll i .fl . 2.. ~—~~——~——-f- ——~ 7 - M. J‘ l

F; at* . WF*. M /.0 ‘V J

1 0 Le n li a' to .u u 4/ fl -37 fl 77 ii/afje/’/irme

Fig. 3.

IV. Silcringsarbeider z' Svartisdal. Senkingstunnel Østerdalsisen for sikring mot flomskade fra den bredemte sjø i Svartisdal i Nord-Rana. Arbeidet utføres ved Bygningsav- delingen. For terminen 1958-59 var bevilget kr. 1 500 000, mens det i samme termin er gått med og utgiftsført kr. 1 471 918. Med overført beløp fra 1957-58 kr. 106 873 er mindreutgiften i 1958-59 kr. 134 955. Gjennomslaget av tunnelen fant sted 9. mai 1959 og hermed ansees den ca. 2 500 m. lange tunnel for ferdigsprengt, hvis det ikke skulle bli etterarbeider. Pr. 30. juni 1959 er til arbeidet medgått ialt kr. 5 715 748.

22 EZ

ge als t 9. mai 1959. ingst isen. Gjennomsia Fig. 4. Senk unnel Østerd Den hydrologiske avdeling

I. Hydrologislce undersøkelser og isundersøkelser. Ved terminens utgang mottok avdelingen vannstandsobservasjoner fra 676 stasjoner, hvorav 313 opprettholdes av egne bevilgninger. I terminen er 253 stasjoner inspisert og det ble foretatt 426 vassfø- ringsmålinger. Strømmålerne ble kontrollert ved Skipsmodelltanken i Trondheim. Spesielle hydrologiske undersøkelser og observasjoner har fortsatt vært drevet i de ‘3 forsøksfeltene Sagstubekken (Ski), Grosetbekken (Møsvatn) og Sørra ved Sandnessjøen. Snømålinger ble utført i nedbørfeltene for Tunhovdfjord, Tokke - Vinjeå og Grosetbekkens forsøksfelt. Videre er det mottatt måleresultater for nedbørfeltene ved Osensjøen i Glomma, for Olevatn og Fleinsendin i Austre Sildreelv, Ylja og Abjøra, for Mår- Gøyst- Møsvatn i Skiens- vassdraget, for spesielle steder i Arendalsvassdraget, for Lyse kraftverk i Lysefjord, for Selbusjøen i Nidelv og for Limingen i Nord-Trøndelag. Isundersøkelsene foregikk i 15 vassdrag og det ble innsendt observasjonsmateriale fra i alt 193 faste ismålesteder, hvorav 9 ble opprettet i 'terminen Kontinuerlige vanntemperaturmålinger ble foretatt på 'tilsammen 64 stasjoner. Av disse ble 4 opprettet i terminen. Under synfaringer av vassdragene er det dessuten foretatt en del spesielle temperaturundersøkel- ser, særlig i gjennomstrømte sjøer (i Trysil-, Begna-, Hallingdals- og Tokkevassdraget samt i en del sjøer i Nord-Østerdal). ' Synfaringer er forøvrig etter anmodning foretatt i Trysil, øvre del av Glomma og Rena, Begna-, Hallingdals-, Numedals-, Skiens-, Arendals-, Nea- og Bardu-vassdraget. I forbindelse med senkningsarbeidene ved den bredemte sjø i Svartis- dal er foretatt undersøkelser av bretungens bevegelser. Videre er det lagt stor vekt på de spesielle undersøkelser av is- og temperaturforhold i fjordarmer for å bedømme ferskvannets innflytelse på isforholdene. Undersøkelsene er konsentrert om Rana- -og Rombaks- fjord. Det er opprettet nye målesteder for undersøkelseav temperatur og saltinnholdighet samt kartering av isforholdene. Dessuten er det opp- satt to tidevannsmålere (limnigrafer). Undersøkelsene vil bli fortsatt. .2" " Tilløpet i tiden 1. juli 1958 — 30. juni 1959 var stort sett normalt eller noe over det normale for størstedelen av landet, bortsett fra Har- dangervidda og Sørlandet hvor det var mindre enn vanlig. Sommeren 1958 var gjennomgående forholdsvis kjølig, med nedbør omkring eller noe over det normale. I oktober og november komsdet flere steder store nedbørsmengder, bl. a. omkring Oslofjorden hvor Vestfold- banen ble brutt og millionskader forvoldt på dyrket mark. Også i Møre og Romsdal inntraff store regnflommer som forårsaket brudd på Rauma- banen. Det samme var tilfelle í Nordland hvor skadeflommer inntraff i Røssåga både i oktober og november. Det var hele høsten mildt og fuktig vær over mesteparten av landet. Flommen fra bresjøen under Svartisen kulminerte 22. juli 1958 ved en vassføring på 226 m3/sek. Tiltross for at flommen var nesten 100 m3/sek mindre enn året forut ble adskillig skade forvoldt i Røvass- dalen. Gjennomslaget i senkningstunnelen fant sted 9. mai 1959 hvor-

.t'_'.’ o etter vassføringen steg til ca. 33 m3/sek for deretter a avta igjen. Den har senere i perioden ikke oversteget 23 m3/sek. Bortsett fra desember og januar var vinteren relativ mild over hele landet. Midtvinters var tilsiget mindre enn vanlig, forøvrig stort sett normalt eller over det normale. Særlig mild var ettervinteren med snø- smelting i lavlandet allerede i februar-mars. I Nord-Norge kom den første snøen tidlig, allerede i første halvpart av september, og i oktober var vegene sperret av snø i Finnmark. I Sør- Norge var det imidlertid lite snø til ut i desember, da det til gjengjeld kom ganske store snømengder i enkelte områder, særlig på Østlandet, i Trøndelag og enkelte steder i Nord-Norge. Snømengdene førte bl. a. til en del ras. Fra slutten av desember og ut januar var det utpregete vin- terforhold med sterk kulde. I Sør-Norge fortsatte vinterkulda, noe redusert, også ut februar, men i Trøndelag og Nord-Norge var det usedvanlig mildt og vårlig, men stormfullt vær. , Den milde værtypen fortsatte også utover våren med den følge at snøsmeltingen kom usedvanlig tidlig igang. Avløpet í april-mai ble derfor vesentlig større enn vanlig tiltross for at snømengdene var mindre enn normalt. Det ble dog de fleste steder ingen stor vårflom, og på grunn av små nedbørsmengder ble avløpet i juni lite, til stor skade for tøm- merfløtningen som derfor ble sterkt forsinket. Magasinfyllingen sommeren og høsten 1958 gikk ganske bra på Øst- landet. I samkjøringsområdet var det således i oktober ifylt nesten 94 % som er langt over det normale. Magasinforbruket var forholdsvis beskjedent i november, men fra lavvannsperiodens begynnelse i slutten av måneden ble pågangen større. Da imidlertid vintertilsiget var forholdsvis høyt og lavvannsperioden sluttet tidlig, hadde man ved periodens slutt omkring 10. april i behold nesten 29 % av den totale magasin- kapasitet. Dette er usedvanlig meget. På grunn av den tidlige vår gikk fyllingen til å begynne med relativt hurtig, men fra midten av mai lang- sommere. I midten av juni var ialt ifylt 72,7 % hvoretter magasinbeholdningen minket langsomt utover sommeren. Ved utgangen av juni utgjorde den i Østlandets samkjøringsområde ca. 71 %. V På Sørlandet og Vestlandet begynte lavvannsperioden med stort sett fylte magasiner. I betraktning herav og på grunn av den forholdsvis gunstige vinter ble driften ved kraftverkene forholdsvis lett. Restmaga- sinene om våren utgjorde fra 25—45 % av det totale volum. Også i Møre og Romsdal og Trøndelag var driftsforholdene vinteren 1958-59 forholdsvis gode. I Auraområdet sank magasinprosenten i løpet av lavvannsperioden fra ca. 90 % til ca. 35 % for så igjen å stige til '72 % ved utgangen av juni. Trondheim Elektrisitetsverks magasiner ble i vinterens løp redusert fra 95 % i november til 39 % i april. Ved periodens slutt var ifylt over 80 %. Magasinbeholdningen i Namsen sank fra vel 90 % i november til 39 % i april og steg til 96 % pr. 30. juni Også i Nord-Norge var driftsforholdene på grunn av den milde vinter relativt gode, tiltross for delvis dårlig magasinfylling. Glomfjordmaga- sinene var således ved lavvannsperiodens begynnelse ifylt bare 370 mill. m3. Ved vinterens slutt var allikevel 78 mill. m3 i behold. Vassdragene i Finnmark begynte å islegges alt i begynnelsen av no- _. vember, og i Nordland og Troms var det islegging i oktober-november, ` som vanlig. Isleggingen i Østlandsvassdragene foregikk stort sett omkring månedskiftet november-desember, men på fjellsjøene var det is allerede

25 midt i november. I Trøndelag begynte isleggingen noe senere. Isforhol- dene var i det hele svært varierende utover landet. På Sørlandet var forholdene langt bedre enn vanlig, mens det på Østlandet, i Trøndelag og særlig i Nord-Norge var betydelig dårligere is enn tidligere vintre. Det sistnevnte forhold skyldtes nok tildels at snøen la seg tidlig på isen, før _ denne var blitt sterk nok. Dessuten var temperaturforholdene svært ugunstige for utvikling av isdekket, spesielt i Nordland og Troms. Isløsningen begynte i slutten av mars i de fleste Østlandsvassdragene, men på de store sjøene og på fjellvannene var det ikke isløsning før i siste halvpart av april og begynnelsen av mai. I kystvassdragene i Trøndelag var det isløsning allerede fra begynnelsen av mars, i innlandsvassdragene ut i april. Selv om isløsningen i Nordland foregikk til noe forskjellige tider, falt den stort sett i mars måned i elvene .og i månedsskiftet april-mai og til dels ut hele mai i fjellvannene. Troms- og Finnmarksvassdragene hadde isløsning i slutten av april og utover i mai, noe tidligere enn vanlig. Selv om vinteren hadde vært mild med temmelig dårlige isforhold, gikk isløsningen nokså langsomt p.g.a. forholdsvis kald vår. I isleggingstida var det usedvanlig sterk kjøving i flere av Østlands- vassdragene. Størrelsen av isproduksjonen skyldtes hovedsakelig. det økte tilsiget i denne tida, og isgangene som fulgte forårsaket til dels store oversvømmelser (i Mistra, Glomma med Folla, Atna og flere). Fra midten av desember var det sterk isproduksjon og stor oppdemning i Nea. Kulda skapte også problemer for Fiskumfoss kraftverk. For- øvrig var det enkelte isganger i februar på Vestlandet og i Nord-Norge. På grunn av mildvær og regn forårsaket vårisgangene ekstra store over- svømmelser, særlig i de østligste vassdragene på Østlandet og i Finnmark. Særlig kraftig isgang ble observert i Glomma, mellom Bjørånes og Stai.

II. Undersøkelse av landets vasskraft. I siste år er nivellert Kleivastøylåi (Tokke), Sørfjordelv (Sørfold) og nedre del av Sira, tilsammen 57 km. Målingen i Sørfjordelv er ledd i et større målearbeide som utføres sammen med Norges Geografiske Opp-< måling (NGO) i elvene Sørfjordelv og Kobbelv som for en stor del eies av staten. NGO foretar rekognosering og vinkelmåling i trianguleringen og NVE signalbygging, nivellement og den nødvendige tachymetermåling. Arbeidet vil kunne avsluttes sommeren 1960. Revisjonen av statistikken over nyttbar vasskraft er avsluttet. Løpende statistikker er ført å jour. Økningen i årgangskraft var i 1958264 000 kW og totalsummen pr. 31. desember 1958 utgjorde 3 211 000 kW. I året er tatt i bruk nye magasiner på tilsammen 866 mill m3. Det samlede magasininnhold kom opp i 23,35 milliarder må tilsvarende 15,8 milliarder kWh i de utbygde verker ved en gangs tømming. Ved utgangen av april 1958 var energibeholdningen 3,15 milliarder kWh, ved utgangen av oktober 13,42 milliarder kWh og ved årets slutt 11,19 milliarder kWh.

III. Manøvrering av statsreguleringer. 1. Aursunden. Sommeren 1958 ble sjøen som vanlig holdt ca. 30 cm under regulert høyde, hvorved det ble tilveiebragt et flomdempningsmagasin på ca. 13 mill. m3. Ettersommeren var tørr, slik at sjøen ved utgangen avseptem-

26 ber var nedtappet over 50 cm. Imidlertid ble siste halvdel av oktober meget regnfull med den følge at vannstanden i sjøen den 29. oktober steg til 10 cm over regulert høyde til tross for at tappingen oversteg 70 m3/sek. Tilløpet var stort også i november og desember slik at sjøen var full så sent som medio desember. På grunn av det store tilsig gikk tappingen i årets siste måned ikke under 11 m3/sek (ordinært 10 m3/sek). Da vinteren var mild og isen i Østerdalen forholdsvis dårlig, kom vintertapping ikke for alvor i gang før omkring 10. januar. Fra dette tidspunkt økte avløpet med gjennomsnittlig ca. 0,5 m3/sek pr. døgn inntil en vassføring på ca. 35 mil/sek som ble nådd i slutten av februar måned. Omkring midten av mars var reguleringslukene helt opptrukket, men avløpet ble framdeles holdt oppe, idet vannstanden i Røros Elektrisitetsverks inntaksbasseng gradvis ble senket ned til kote 684,45 etter en på forhånd lagt plan. Fra 22. mars til 14. april avtok vass- føringen noenlunde jevnt, mens, inntaksbassenget samtidig ble senket til kote 684,35. Etter 14. april ble vassføringen satt ned først til ca. 14 m-'i/sek, deretter til 11 og 10 m3/sek. Tilløpet begynte å øke allerede omkring 15.-20. aprilog 24. april begynte sjøen å stige. vannstanden var da på kote 684,72 som ble årets laveste vannstand. Da vanninnholdet isnøen var forholdsvis lite, etter foreløpige under- søkelser bare ca. 80 % av normalt, ble avløpet 12. mai satt ned til 8 m3/sek. Men allerede 19. mai forlangte fløtningen tilskudd fra magasinet, og fra dette tidspunkt og inntil 6. juli, da fløtningen nådde Rena, måtte man slippe forbi tilløpet til sjøen. I alt ble det for fløtningen slup- pet vel 100 mill. må. Som følge herav var sjøen ved utgangen av juni måned bare fylt til kote 688,68. Magasinmankoen utgjorde da 55 mill. mf* eller ca. 25 % av det totale magasin. Heller ikke denne vinter ble iakttatt nevneverdige ulemper som følge av vintertappingen. Riktignok inntraff 2 isganger på strekningen Bar- kald-Koppang, men disse gikk i desember måned altså lenge før vintertappingen tok til. I Tolga var det overhodet ingen isgang. Man har heller ikke fått noen rapport om nedising av tømmer. Aursund var helt islagt 6. desember og helt isfri 23. mai.

2. Numedalslâgens regulering (40. reguleringsdr). Ved driftsårets begynnelse 1. juli 1958 var ca. 74 % av det totale magasin fylt, men fyllingen fortsatte og den 19. oktober var magasinbeholdningen 737,58 mill må. Den 17. juli ble det brukt 5,2 mill m* overvann til utfløting av tømmer i Norefossene. Forøvrig ble det i tiden juli-oktober 1958 tappet ca. 24 mill. m3 vann utenom Nore. Etter 19. oktober minket magasinbeholdningen og nådde sitt minimum 17. april 1959 med 171 mill. må eller 23 % i behold. Restmagasinet i Tunhovd- fjorden, Pålsbu, Rødungen og Halne utgjorde da henholdsvis 103,86, 7,06, 57,87 og 1,75 mill. m3. Tilløpet i vinterhalvåret 16. oktober ——15. april ble i gjennomsnitt 13,7 m3/sek mot normalt 13,3 m3/sek inklusive Tinnhølen og Viersla. Avløpet i samme tid gjennom Norge I var gjennomsnittlig 50 m3/sek. Lavvannsperioden med tilløp til Tunhovdfjorden mindre enn 40 m3/sek varte fra 10. august 1958 til 27. april 1959 (bortsett fra tiden 1/10-5/11) mot normalt fra 22. august til 8. mai. Ved Kongsberg varte lavvannsperioden med tilløp mindre enn 50 m3/sek fra 17. november

27 1958 til 15. april 1959 (unntatt noen dager) mot normalt fra 1. november til 20. april. I tiden l.-11. april ble i nedbørfeltet for Tunhovdfjorden utført snø- målinger som viste et vanninnhold i snøen på. ea. 66 % av det normale. Tilløpet til Tunhovdfjorden under värflommen kulminerte pà 192 m3/sek den 27. mai og gikk deretter ned til 32,1 mfl/sek den 30. juni da magasinfyllingen var 461 mill mil, ca. 61 %. Flommen ved Kongsberg kulminerte den 30. april pà 391 m3/sek og vassføringen i Lågen gikk deretter ned. I juni 1959 ble det nødvendig å tappe 10,5 mill. kbm. forbi Nore for fløtningen. Det samlede tilløp til Tunhovdfjorden i driftsàret 1958-59 ble 1 285 mill. m3 eller gjennomsnittlig 41 mfi/sek mot normalt ca. 45 m3/sek. Fra Tinnhølfeltet ble det overført 162 mill. m* og fra Viersla 16,2 mill. m* eller tilsammen ca. 5,6 mä/sek i gjennomsnitt for driftsàret. I Nore ble utnyttet gjennomsnittlig 42,4 m3/sek.

IV. Diverse. Til inspeksjoner og arbeid i marken gikk med ialt 1110 reisedøgn. De omkostninger som er dekket av bevilgede midler beløper seg til:

Hydrologiske undersøkelser ...... kr. 88 384,- Vannstandsobservasjoner ...... << 81 728,- Undersøkelse av landets vasskraft ...... << 13 365,- Isundersøkelser ...... << 18 464,--

Refuriderte omkostninger for undersøkelser m. v. foretatt i samarbeid med andre avdelinger og private institusjoner utgjør kr. 39 500,-. Avdelingen har besvart 196 forespørsler vedr. hydrologi og vasskraft, hvorav 89 forespørsler utenfra, 77 fra Vassdragsavdelingen og resten fordelt på etatens andre avdelinger. Det hydrologiske materiale er ført a jour i den utstrekning det har vært mulig. Det ble utarbeidet statistikk over magasinenes energiinnhold for hver måned, og det er ført ukentlige oversikter over vanntilgangen i karakteristiske vassdrag. Avdelingen har vært representert i Det offentlige isutvalg som også har samarbeidet med isutvalget for Reguleringsforeningenes Landssam- menslutning. Mangel på arbeidshjelp til hydrologiske undersøkelser og under- søkelse av landets vasskraft har medført at undersøkelsene i marken ikke er utført i nødvendig utstrekning, og at materialbehandlingen framdeles er meget forsinket. Pr. 30. juni besto det faste personale av 25 funksjonærer, hvorav 1 avd.ingeniør var permittert et år fra 1. september 1958. Videre arbeidet ved avdelingen 1 hydrolog og 1 tekniker med midlertidig engasjement. Ved terminens utgang var 3 organisasjonsmessige stillinger ubesatt.

V. Publikasjoner. Av «Oversikt over isforholdene vintrene 1956-57 og 1957-58» er heftene for Trøndelag og Drammensvassdraget kommet ut. Resten foreligger i manuskript sammen med oversikten for vinteren 1958-59. I manuskript foreligger også en sammenfattende oversikt over alt innkom- met observasjonsmateriale sett i sammenheng med, meteorologiske og

28 hydrologiske data, for følgende vassdrag: Øvre del av Glomma-, Aren- dals-, Otra-, Mandals-, Nea- og Bardu-vassdraget. Arboken <

Elektrisitetsavdelingen I. Konsesjonslcontoret. 1. Konsesjoner på bygging og drift av høg/spente elektriske anlegg 2' medhold av lov 16. mai 1896 med tilleggslov av 26. juli 1916. Utbyggingen av vasskraft har i 1958- 59 foregått stort sett i samme omfang som i foregående termin. Dette har krevd ytterligere nye høy- spente overførings- og fordelingsanlegg samtidig som det er foretatt utvidelser og forsterkninger av bestående anlegg. I 1958- 59 er det gitt 180 konsesjoner heri innbefattet 24 områdekon- sesjoner, mens det i 1957- 58, 1956-57 og 1955- 56 ble gitt henholdsvis 206, 155 og 131 konsesjoner. Av konsesjoner på nyanlegg og utvidelser i 1958- 59 nevnes: A/S Norsk Aluminium Company, på kraftstasjon III ved Roesvann med en generator på 4,1 MVA og kraftstasjon IV i Nordalsreset med en generator på 2, 15MVA, begge i Kyrkjebø herred. Meråker Komm. Elektrisitetsverk, på et 20 kV ledningsanlegg med 7 fordelingstransformatorer i Meråker herred. Vest-Agder Elektrisitetsverk, på en 110kV ledning fra Kulia sekun- dærstasjon i Vennesla herred til Hunsfos fabrikker i Oddernes herred. Titania A/S, på en 60 kV kraftledning fra Logsvann til Tellnes i Sokndal herred. Fjæremsfossen Komm. Kraftselskap, på 2 generatorer å 11, 5MVA i en kraftstasjon ved Fjæremsfossen i Klæbu herred. A/S Rolløya Elektrisitetsverk, på en 1, 3 MVA generator i ny kraftstasjon ved Forså i Ibestad herred. L/L Sunnhordland Kraftlag, på en 132 kV ledning fra Rygg i Etne herred til Rossebø i Haugesund. Arendal Komm. Elektrisitetsverk, på en 12 MVA generator i en kraftstasjon ved Hanefossen i Herefoss herred, samt en 66 kV overførings- ledning. Istad Kraftselskap, på en 66 kV kraftledning fra selskapets kraftstasjon ved Istad i Bolsøy herred til Moldeli sekundærstasjon i Molde. Trondheim Elektrisitetsverk, på en 5 MVA generator i Nedre Lerfoss kraftstasjon i Strinda herred. Flekkefjord Komm. Elektrisitetsverk, på en 66 kV ledning fra Høy- landsfossen i Feda herred til Flekkefjord. Kraftlaget Opplandskraft, på 2 generatorer å 75 MVA i Øvre Vinstra kraftstasjon i Nord-Fron herred. Gimsøy kommune, på et 20 kV fordelingsanlegg med 17 transformatorer i størrelse fra 20 kVA til 100 kVA.

.ø 29 Norges Statsbaner, på en 132 kV avgreningsledning fra 132 kV ledningen Follum-Minne til ny omformerstasj on i Lunner herred. Hj artdøla Kraftverk, på 2 generatorer å '75 MVA i Hjartdøla kraftstasjon, en 8 MVA generator i Mydalen kraftstasjon og en 3,3 MVA generator i Bjordalen kraftstasjon i Hjartdal herred samt en 132 kV ledning fra Hjartdøla kraftstasjon til Grønvollfoss kraftstasjon. Vestfold Kraftselskap, på en 132 kV ledning fra Grønvollfoss kraftstasjon i Heddal herred til Statens 132 kV ledning Flesaker-Slagen Vågsfjord Kraftselskap, på en 60 kV kraftledning fra Niingen Kraft- lags sekundærstasjon i Tjeldsund herred til Heggen i-Sandtorg herred. Sør-Østerdal Kraftlag A/L, på en 60 kV kraftledning fra Nesvangen í Åmot herred til Buflod i Trysil herred. ' Voss Komm. Elektrisitetsverk, på en 24 MVA generator i Hodnaberg kraftstasjon i Voss herred. Bergenshalvøens Komm. Kraftselskap, på en 40 MVA generator i kraftselskapets kraftstasjon í Matre i Masfjorden herred. Mørkfoss-Solbergfossanlegget, på 3 generatorer, nr. 11, 12 og 13, hver på 10 MVA, i selskapets kraftstasj on ved Solbergfoss i Askim herred. Vågan Komm. Kraftverk, på en 2 MVA generator i verkets kraftstasjon ved Kvitfossen i Vågan herred. Asker og Bærum Kraftselskap på en 12,5 MVA generator i Vrengja kraftstasj on i Flesberg herred, samt en 60 kV overføringsledning. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk på 2 generatorer hver på 18 MVA i Aunfoss kraftstasjon i Harran herred. A/S Rjukanfoss og Skiensfj ordens Komm. Kraftselskap, på en 132 kV ledning fra Grønvollfoss til Hauen sekundærstasjon. Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstoffaktieselskap, på 2 generatorer á. 55 MVA i kraftstasjonen Svelgfoss III, med en 132 kV overføringsledning. Aura kraftverk, på en 28 MVA generator i Osbu kraftstasj on i Sunndal herred. Nord-Troms Kraftlag A/S på en 3,75 MVA generator i Kildal kraftstasjon i Nordreisa herred. Ramfoss Kraftlag, på 2 generatorer hver på 12 MVA i Ramfoss kraftstasjon i Modum herred samt en 60 kV overføringsledning. L/L Svultingen, på en 6,55 MVA generator i Stakaldefossen kraftstasjon i Jølster herred. A/S Bardufoss Kraftlag, på en 25 MVA generator i Kraftlagets kraftstasjon ved Bardufoss. Røssåga kraftverk, på 2 generatorer, hver på 62,5 MVA i Øvre Røssåga kraftstasj on i Korgen herred. Dessuten er konsesjon gitt på bl. a. utvidet transformatorkapasitet med transformatorer på over 1 MVA for tilsammen ca. 1563 MVA. Dette gjeldende såvel transformatorer i kraftstasjoner for opptransformering som transformatorer for nedtransformering i forsyningsområdene.

2. Ekspropriasjonstillatelser for anlegg av elektriske kraftledninger i medhold av lov 23. juli 1894 med tilleggslov 26. juli 1916. Uttalelse er gitt til Industridepartementet i 34 saker om tvungen av- ståelse av grunn i medhold av loven. I foregående termin var antallet av slike saker 21.

30 3. Konsesjoner på kraftleie i medhold av lov nr. 16 av 14. desember 1917 kap. IV. .Et tillegg til ovennevnte lov er gitt den 10. april 1959 (inntatt i Norsk Lovtidende nr. 17 for 1959,) hvoretter bl. a. den konsesjonsfrie grense for konsesjon på kraftleie nå er hevet til 1000 kW mens denne grense før var 500 hk. Det er i 1958-59 gitt uttalelse til Industridepartementet om konsesjon til firmaet Berger Langmoen på leie av inntil 3950 kW fra Mesna Kraftselskap, Orkla Grube-Aktiebolag m/ datterselskaper på leie av inntil 6000 kW fra Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk, Skjærdalens Brug på leie av inntil 3000 kW fra Elektrisitetsforsyningen i Buskerud, firmaet Albert Collett, Salsbrukets Tresliperi på leie av inntil 2500 kW fra Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk, A/S Hunsfos Fabrikker på leie av inntil 3000 kW primakraft og inntil 32 000 kW spillkraft fra Vest-Agder Elek- trisitetsverk, A/S Tofte Cellulosefabrik på leie av inntil 1000 kW primakraft og inntil 12 000 kW spillkraft fra henholdsvis Hurum Komm. Elek- trisitetsverk og Buskerud fylkes elektrisitetsforsyning, Titania A/S på leie av inntil 4500 kW fra Vest-Agder Elektrisitetsverk, A/S Rjukanfos på leie av inntil 70 000 kW fra Norsk Hydro (Svelgfoss III) ,A/S Rjukan- fos på leie av ytterligere inntil 15 000 kW fra A/S Skafså Kraftverk og konsesjon til Christiania Spigerverk på leie av inntil 8 000 kW fra L/L Svultingen med flere kraftlag.

4. Registrering av elektriske kraftledninger i medhold av lov 1. juli 1927 med endring av 24. juni 1949. Om foreløpig registrering av høyspentledninger og registrering av høyspentledninger som berører flere embetskretser er behandlet 11 saker. Det tilsvarende antall var 12 i 1957-58 og 13 i 1956-57.

5. Rasjonering av elektrisk energi. Lov av 9. juli 1948. Vannsituasjonen for kraftverkene landet over var 1958-59 særdeles gunstig slik at utenom Nord-Norge ble det stort sett ikke behov for kraftrasjonering i terminen. Søknader om rasjoneringstillatelse er behandlet for Østlandets samkjøringsområde, Lofoten Kraftlag, Tromsø Elektrisi- tetsverk, Troms Fylkes Kraftforsyning, Alta Kraftlag og Porsa Kraft- anlegg samt Hammerfest Elektrisitetsverks område. For de nevnte nordlige områder blir det ventelig fortsatt behov for kraftrasjonering inntil de nå pågående kraftutbygginger i disse områder er fullført. For Øst- lands-området ble det ikke behov for kraftrasjonering i 1958-59.

6. Innførsel og utførsel av elektrisk energi, i medhold av ervervsloven av 14. desember 1917, § 23 a. Søknader om innførsel resp. utførsel av elektrisk energi i henhold til loven har ikke vært til behandling i terminen. Derimot er det gitt uttalelse til Industridepartementet i to meget omfangsrike saker hvor staten står som krafteksportør, nemlig vedrørende Trondheim kommunes utbygging av Heggset kraftverk med krafteksport til Sverige samt utbyggingen og finansieringen av kraftverkene Tunsjø, Tunsjødal og Linnvasselv i forbindelse med krafteksport, likeledes til Sverige, og om bygging av en stamledning fra Trøndelag til Sør-Norge (Østlandet).

31 7. Avgift pålagt i kraftleiekonsesfoner og konsesjoner pä høyspente elektriske anlegg. For 1958 resp. 1959 utgjorde disse avgifter til kommuner og staten i henhold til 116 kraftleiekonsesjoner ca. kr. 9'70 500. Hertil kommer tilsvarende innkreving og kontroll av avgifter til staten på tilsammen ca. kr. 16 664 i henhold til 14 konsesjoner på høyspenningsanlegg. Det tilsvarende beløp for 1957 resp. 1958 var henholdsvis ca. kr. 845 000 og ca. kr. 16 552.

8. .Avgift på forbruk av elektrisk energi. Midlertidig lov av 29. juni 1951. Loven gjelder til 31. desember 1960 (jfr. tilsvarende post 8 i årsberet- ningen for 1956- 57) . Avgiftene kreves inn etterskottsvis hvert halvâr. Konsesjonskontoret foretar beregningen av avgiftene og sender regnin- gene til kraftverkene. Innbetalingen skjer gjennom skattefogdene til Finansdepartementet. For 1958- 59er det sendt regninger til 484 kraftverker på et samlet beløp ca. 55, 3mill. kroner. Antallet verker var i 1957- 58 467 og beløpet 51, 9mill. kr.

9. Avgift til garantifond for län til Norges Kommunalbank i medhold av lov av 25. mars 1949. For 1958- 59, resp. 1958, er det sendt regninger til 251 kraftverkseiere med 401 kraftstasjoner på et samlet beløp av ca. kr. 830 000. For 1957- 58 resp. 1957 var antall kraftverkseiere 248 og kraftstasjoner 388 mens det tilsvarende samlede regningsbeløp var ca. kr. 808000.

10. Bygging av stamledninger (sambandslinjer) for elektrisitetsforsyningen. Som nevnt under pkt. 6 er det i forbindelse med Tunsjødal-prosjektet i terminen gitt uttalelse om en sammenhengende stamledning fra Trøn- delag til Sør-Norge.

11. Rasjoneringsmessig begunstigelse for nye kraftverker og reguleringsanlegg. I terminen er gitt uttalelser til Industridepartementet om eventuell begunstigelse (fritagelse for rasjonering) for de grunneiere som har solgt vannrettigheter mot betaling i kraft. Videre er behandlet søknad fra Kraftlaget Opplandskraft om tilståelse av 37, 5% rasjoneringsmessig begunstigelse for Øvre Vinstra kraftverk samt Oslo Lysverkers søknad om 92, 5% rasjoneringsmessig begunstigelse for Lysverkenes kraftverker i Hemsila.

12. Diverse. Utenom det foran nevnte er i 1958- 59 behandlet spørsmål om kon- sesjonskraft til kommuner bl. a. til Tinn kommune, tildeling av konsesjonsavgifter til kommuner i henhold til konsesjoner på kraftleie. Videre uttalelse til Industridepartementet om godkjennelse av driftsspenningen 220 kV for Oslo Lysverkers kraftoverføringsanlegg fra kraftverkene i Hemsila og Hol, samt spørsmålet om distribusjon av kraft til industrielle formål forbeholdt i vilkårene for Oslo Lysverkers utbygging av Hemsila- vassdraget. Hertil kommer behandlingen av midlertidige driftstillatelser

32 og en rekke spørsmål for øvrig som naturlig henhører under konsesjonskontoret.

II. Approbasjonskontoret. 1. Lån og andre finansieríngsspørsmål vedrørende elektrisitetsforsyningen. I terminen 1958- 59 er behandlet 80 lånesaker på tilsammen kr. 115 710 000. Det er også gitt uttalelser til Utbyggingsfondet for Nord-Norge i forbindelse med bidrag, lån og forskottering av midler til kraftutbygging og undersøkelse av utbyggingsobjekter. Videre er gitt uttalelser til Norges Bank om opptaking av partialobligasjonslån, jfr. rentelovens § 3. Av større saker som har vært behandlet i terminen, kan nevnes: Ram- foss Kraftlag, Sj øfossen Kraftlag A/S, Salten Kraftsamband, Porsa Kraft- lag A/S, Asker kommune, Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk (2 saker), Kristiansand kommune, Sokndal kommune, Bergenshalvøens Komm. Kraftselskap (2 saker), Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Vågsfjord Kraftselskap, Arendal kommune, Fana kommune, Skien Elektrisitets- verk, Lyse Kraftverk, Haugesund kommune, Tromsø kommune, Troms Fylkes Kraftforsyning, Hadsel kommune, Narvik kommune, A/S Bardu- foss Kraftlag, Modum kommune, Fredrikstad kommune og Fjæremsfossen Komm. Kraftselskap.

2. Budsjett og regnskap. I terminen har avdelingen fortsatt gjennomgått og gitt uttalelse om budsjett og regnskap for en del elektrisitetsverker som staten etter forrige verdenskrig måtte yte støtte og garantier til, og som ennå står under kontroll. Videre er gitt uttalelse om budsjettene for andre elektrisitetsverker i de høve Industridepartementet eller Kommunaldepartementet har bedt om det.

3. Vedtekter, .strømleveringsvilkär o. likn. Det er behandlet 17 saker vedrørende strømleveringsvilkår og vedtekter for verker som ifølge vilkårene for statsstønaden skal ha sine vedtekter og vilkår godkjent, eller hvor Industridepartementet eller Kom- munaldepartementet har bedt om uttalelse om vedtektene.

-1. Tariffsaker. I terminen 1958—59 er behandlet 32 saker om strømtariffer for verker som har fått statsstønad og derfor skal sa sine tariffer godkjent.

5. Nasjonalbudsjettet og saker vedrørende internasjonalt samarbeid. Til bruk ved utarbeidelsen av nasjonalbudsjettet er som vanlig utarbeidet oversikt over utviklingen av elektrisitetsforsyningen, herunder også oppgaver over produksjon og investeringsbehov. I likhet med tidligere år er det gitt uttalelse og oppgaver til Industridepartementet og Handelsdepartementet om elektrisitetsforsyningsspørsmål i forbindelse med Norges deltakelse i de internasjonale samarbeidsorganisasjoner OEEC og ECE. Også ellers har avdelingen besvart forespørsler fra utlan- det om elektrisitetsforsyningen i Norge.

33 3 6. Diverse andre saker. Elektrisitetsavdelingenhar behandletkontrakter om kraftleie, diverse spørsmåli forbindelsemed sammenslåingav kraftlag, samtspørsmål om å ordning av elektrisitetsforsyningenved revisjon av kommuneinndelingen. Videreer behandlet saker vedrørendetvistermellom elektrisitetsverk og abonnenter om elektrisitetsforsyningen, om utlikning av distrikts- kapitali form av andeler og tilknytningsavgifter, om frigrunnforled- ningsmastero. 1. Avdelingen har også vært engasjert i arbeidet med ordningen av organisasjonsspørsmäli forbindelsemed kraftoverføringeri Østlands- omrâdet og på Vestlandet, samt arbeidetmed spørsmålet om endring av regleneforskattlegging av kraftlag.

7. Oversynoverelektrisitetsforsyningen, statistikko. l. Ved utgangen av 1957vardet i vannkraftverkeneen installertma- skinkapasitetpå. ca. 4860 MW. Det er da tattmed kraftstasjonerpå over 100kW forelektrisitetsproduksjon. I 1958var nettotilveksten537 MW. Av de størrenyanlegg og utvidelser som kom idriftiløpetav åretkan nevnes:

NedreVinstra, maskin 4 ...... 50 MW Hol III, maskin 1 og 2 ...... 60 << SvelgfossIII, ombygging med netto tilvekst ...... 46 << Hjartdøla, maskin 1 ...... 52 << Steinsfossen, maskin 2 ...... 23 >> Skjerka, maskin 6 ...... 20 << SvelgenII, maskin 1 og 2 ...... 23 « Osbu - \ ...... 23 << Nedre Røssàga, maskin 4, 5 og 6 ...... 120 << Balmi, maskin1og 2 ...... 23 <<

Maskinistallasjonenvarvedutgangen av 1958 på ialtca.5398 MW og fordelerseg pådeenkeltefylkerslik:

Østfold ...... ca. 366 MW Oslo/Akershus ...... << 74 << Hedmark ...... << 29 << Oppland ...... << 358 << Buskerud ...... « 801 << Vestfold ...... « 5 << Telemark ...... << 926 << Aust- Agder ...... << 62 << Vest- Agder ...... « 2' 73 << Rogaland ...... « 300 << Hordaland ...... « 548 << Sogn og Fjordane ...... « 322 << Møreog Romsdal ...... << 460 << Sør- Trøndelag ...... << 126 << Nord- Trøndelag ...... « 121 << 34 Nordland ...... << 556 Troms ...... « 43 Finnmark ...... « 28 <<

Tilsammen ca. 5398 MW

For 1959 regnes med en økning i maskininstallasjonen på ca. 502 MW, i 1960 ca. 433 MW, i 1961 ca. 447 MW og i 1962 ca. 534 MW. I de senere år er stadig flere av kraftverkene, både store og små, bygget inn i fjell. Man regner idag med at der i kraftstasjoner i fjell er installert over 2 mill. kW eller mere enn 40 % av den samlede maskininstalla- sjon. Elektrisitetsproduksjonen utgjorde i 1958 totalt 27 500 GWh (mill. kWh). Stigningen fra foregående år er 1 660 GWh (6,5 %). Av energi- økningen fra 1957 til 1958 er omtrent 2/3 gått til industri og noe under 1/3 til annet forbruk. Industriens andel av det samlede energiforbruk utgjorde i 1958 ca. 63,7 % mot ca. 75 % i 1939. Nedenfor er gitt en oppstilling over den totale elektrisitetsproduksjon i 1958, videre nettoforbruket og dets fordeling på de forskjellige konsu- mentgrupper.

GWh % (mill. kWh) Produksjon i verker over 1000 kW ...... 27 113 Antatt produksjon i mindre verker ...... 387

Sum 27 500 Antatte overføringstap ...... 3 575

Netto til forbrukerne 23 925 100 Fordelt på: Bergverksdrift ...... 235 1,0 Treforedlingsindustri ...... 1 650 6,9 Kjemisk grunnindustri ...... 4 360 18,2 Primær jern og metallindustri ...... 2 450 10,2 Annen primær metallindustri ...... 3 660 15,3 Annen industri og håndverk ...... 2 170 9,1 Elektrokjeler ...... 690 2,9

Sum industri 15 215 63,6 Transport (jernbaner og sporveger) ...... 310 1,3 Annet forbruk ...... 8 400 35,1

I årene etter krigen er produksjonen nær 3 doblet, fra 10 140 GWh i 1945 til 27500 i 1958. Den installerte maskinkapasitet i vannkraftverkene er i samme tidsrom økt med vel 3 mill. kW. Praktisk talt hele elektrisitetsproduksjonen kommer fra vannkraftverkene, vanligvis over 99 % De viktigste data til belysning av utviklingen av kraftutbyggingen i etter- krigstiden vil for øvrig framgå av fig. 5.

35 6:/V:/m Tom/vs 7:41 L A s.: o/v / V45:/(/PAFTVE/?/(EA/£. ///I 7'o7'ltPA’oIl/A’JJOA’ 41’ £l£A’7'/f/JA’ 5/Vega/_ ’;”“;’j,‘”" JUN P/r. 01/1. KIA /74¢-.5‘: ' I '00

7000 5

F25.‘000 1000 i p -J ä

W, ' i I i Y j T 1/’ _ ”M ._ 737,44/’/?0POA'JJO/V/ ma. kwá MM,

4 _

/ ,_,_, _ / i /’ W l . / f y f/ f t /52aaa ? "W / Jm i // . L Z \ 6:/v£,M7’a.?/A/.sr4uA.s./ozv/ M Ã, ,..._._. .r , .i _ ..._ _ __,l.,...-.,.__!_..__fif__,_ b al,

zap T 4 A. _.f .t ..-r

I I I A.If D you /000 4-

i /944 /Ml NM /fin /3.42 /75?! /23! /95: AVE 4%-:9, ma.

Fig. 5.

Ikke noe annet land har en så stor elektrisitetsproduksjon pr. innbygger som Norge hvor den i 1958 utgjorde rundt 7800 kWh. I 1957 var tallet 7360. De land som fulgte nærmest etter var Canada med ca. 5000, USA med ca. 4200 og Sverige med ca. 3900 kWh pr. innbygger. Med det utbyggingstempo vi har i dag vil produksjonen pr. hode kunne påregnes å øke med over 500 kWh årlig. Dette tall er også større enn í noe annet land og viser at vi for tiden har den høyeste utbyggingstakt í forhold til folketallet. I løpet av året er ført fram elektrisk kraft til ytterligere en del av de «mørke» distrikter, slik at mellom 98,5 og 99 % av landets befolkningn nå har en ordnet elektrisitetsforsyníng.

III. Statsstønadslcontoret. 1. Tildeling av statsstønad. Tallet på innkomne søknader var noe lavere i denne termin enn året før. Det har vært en del prisstigning. Anleggskostnaden sett i forhold til

36 antall som skal forsynes er også stigende. Dette skyldes hovedsakelig at de mere avsidesliggende strøk etter hvert kommer med. Dertil kommer omsetningsavgiften på bygg og anlegg som øker anleggskostnaden. På den annen side har bedringen i de økonomiske kår og det stadig økende kraftforbruk ført til bedre inntektsforhold for kraftlagene og dermed til en relativt bedre rentabilitet for tiltakene. Etter Stortingets vedtak vedrørende budsjettåret 1958-59 var det tilsammen i bevilgning og tilsagnsfullmakt 25 mill. kroner til disposisjon for nye tilsagn og stønad. Det ble behandlet 18 søknader om tilleggsstønad til dekning av overskridelser som først og fremst skyldes prisstigningen. Dette gjelder for en vesentlig del større tiltak som har vært under arbeid i flere år. For enkelte tiltak hadde en del av overskridelsen sin årsak i at det hadde vært noe knapp tid til planleggingen. To søknader ble tilrådet avslått. I alt er i terminen gitt tilsagn om ca. 2,231 mill. kroner i tilleggsstønad. Videre ble det gitt et kraftlag 0,23 mill. kroner i rente og avdragsfritt lån fram til 30. september 1964. Fra 1938-39 og til begynnelsen av budsjettåret 1958-59 var det til fremme av elektrisitetsforsyningen i de «mørke» områder gitt bevilgninger og fullmakter til å disponere ialt 295,8 mill. kroner under kap. 577 post 1 og 15 mill. kroner under kap. 577 (1198), og videre de i terminen 1958—59 nevnte 25 mill. kr. slik at det ved terminens utløp ialt var stilt til disposisjon 335,8 mill. kroner til dette formål. ‘Pr. 1. juli 1958 var i alt disponert ca. 310,8 mill. kroner. I terminen 1958—59 ble det gitt tilsagn om ca. 24,5 mill. kroner til nye tiltak og dekning av overskridelser på tidligere igangsatte tiltak, slik at det pr. 30. juni 1959 var disponert ca. 335,3 mill. kroner. I terminen var 174 anlegg under arbeid rundt om i landet med en samlet anleggskapital på ca. 180 mill. kroner. Herav var 6 kraftanlegg. En antar at det i 1958—59 ble bygd ledningsnett fram til ca. 12 000 mennesker som var uten elektrisk kraft. Det ble i terminen gitt tilråding i 72 statsstønadssaker, hvorav 2 ble tilrådet avslått. De ikke behandlede søknader om statsstønad til nyanlegg represen- terte et samlet stønadsbeløp på ca. 75 mill. kroner ved utgangen av 1957 -58 og ca. 56 mill. kroner ved utgangen av 1958-59. Disse siste søknader tar sikte på å gjennomføre planer som vil skaffe kraft til ca. 26 000 mennesker og som krever et kapitalbehov på tilsammen ca. 67 mill. kroner. Ved terminens utløp forelå søknader om tilleggsstønad på tilsammen ca. 4,1 mill. kroner.

2. Organisering av tiltakene og reising av nødvendige lån. Terminen 1958-59 har krevd et betydelig arbeide med organisering av elektrifiseringstiltak. Et stadig strammere lånemarked og den pålagte omsetningsavgiften på bygg og anlegg har ført til større lånebehov og større finansierings- vansker for tiltakene. Elektrisitetsavdelingen har således i 1958—59 hatt mer arbeid enn før i forbindelse med organisering av tiltakene og med reising av nød- vendige lån. Ved tildeling av statsstønad reknes med 30 års avdragstid for de på- reknede lån, mens låneinstitusjonene i den seinere tid har krevd kortere

37 avdragstid i de fleste tilfelle. Merutgiftene på grunn av kortere amorti- sasjon må bæres av distriktene. Dertil kommer renteøkningen. Disse forhold øker verkenes og lagenes vanskeligheter både når det gjelder lånemulighetene og når det gjelder mulighetene for å innfri forpliktel- sene sine.

3. Kontroll med byggearbeidet. Det har vært foretatt reiser for å kontrollere statsstøttede anlegg i fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Ro- galand, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. På grunn av for lite personale har det dog heller ikke i denne termin vært mulig å foreta besiktigelse i den utstrekning som Elektrisitetsavdelingen anser nødvendig.

4. Utbetaling av statsstønad. Til dekning av de løpende forpliktelser bevilget Stortinget i budsjett- året 27 mill. kroner i kontanter under kap. 577. Alt í alt er det fra og med budsjettåret 1938-39 og til og med 1958-59 bevilget 316,8 mill. kroner under kap. 577 post 1 og 15 mill. kroner under kap. 577 (1198), tilsammen 331,8 mill. kroner til dekning av de gitte stønadstilsagn. Det står således igjen udekkede fullmakter for et beløp på 4 mill. kroner. I terminen er utbetalt ca. 22 mill. kroner. Alt i alt er siden budsjett- året 1938-39 utbetalt ca. 319,1 mill. kroner. Ca. 12,7 mill. kroner må så- ledes overføres til neste budsjettår. På grunn av forhold vedrørende stønaden til enkelte elektrisitetsverk oppnevnte Industridepartementet 16. april 1959 et utvalg til å gjennomgå behandlingen av stønadssakene og eventuelt å komme med forslag til ordningen av den videre saksbehandling. Utvalgets arbeid var ikke avsluttet ved terminens utløp.

5. .Ferdig bygde kraftverk m. m. Av kraftverk som kom i drift eller som praktisk talt var ferdig í 1958-59 og som delvis er finansiert ved statsstønad skal gis en del opp- lysninger om følgende:

Midt-Helgeland Kraftlag. Midt-Helgeland Kraftlags forsyningsområde omfatter kommunene Alstahaug, Drevja, Dønnes, Elsfj ord, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Hemnes, Korgen, Leirfjord, Mo, Mosjøen, Nesna, Nordvik, Nord-Rana, Sør-Rana, Sandnessjøen, Tjøtta og Vefsn. Kraftlaget ble dannet i 1951 med det formål å gjennomføre elektri- sitetsutbyggingen i dette området. Bl. a. skulle det ta over de kommunale og private kraftverkene i området med samlet installasjon ca. 5 000 kW. For øvrig skulle kraften leveres fra Røssåga kraftverk. Kraftlaget skulle også ta over de gamle ledningsnett. ' Kraftlaget kom igang med sitt elektrifiseringsarbeid i 1951. Da var mer enn halvparten av den samlede folkemengde på vel 50 000 framdeles uten elektrisitetsforsyning.

38 á mentet om samkjøring og utveksling av kraft med Statens kraftverker. Anlegget som var kalkulert til 18 mill. kr., ble forutsatt finansiert med 16 mill. kr. i lånekapital og 2 mill. kr. i statsstønad. Selve anleggsar- beidet kom igang i juni 1956 og kraftstasjonen ble satt i drift i november 1958. En del reguleringsarbeider blir først ferdige i løpet av 1959. Kaldåga kraftverk har et nedslagsfelt på ca. 19 km2, og det er regnet med et gjennomsnittlig avløp på 90 l/sek pr. km? svarende til ca. 1,7 m3/sek, eller 54 mill. m3 pr. år fra hele feltet .Nedslagsfeltet omfatter en rekke små vatn. Av disse blir følgende regulert: En-vatn, som er ínntaksmagasin, To-vatn, Fem-vatn, Seks-vatn og Ni-vatn. Maga- sinene i disse vatn utgjør tilsammen 13,8 mill. m3 som er 25,6 % av det årlige avløp. Etter antatt reguleringskurve har en reknet med en regulert vassføring på 66 % av den gjennomsnittlige, eller 1,1 m3/sek. Rørgatens lengde er ca. 1794 m med rørdiameter fra 1300 mm av- trappet til 1000 mm ved innføring i stasjonen. Midlere brutto fallhøyde er ca. 563 m. Det er reknet med ca. 5000 kW årgangskraft ved regulert vassføring, tilsvarende en energiproduksjon på 43 mill. kWh, mens produksjonen tilsvarende hele årsavløpet er kalkulert til 60 mill. kWh. I stasjonen som ligger ved elven et kort stykke ovenfor dens utløp i Drevvatn, er installert ett aggregat, en peltonturbin på 21 000 hk direkte tilkoplet en generator på 19 000 kVA med turtall 428 og spenning 8000 V. Kraften transformeres opp til 66 kV før den sendes ut på de to utgående linjene fra stasjonen.

Ledningsnettet. Kraften til de vestlige og sydlige områder blir for øvrig levert fra Røssåga over statens 145 kV-ledning fram til Mosjøen og mottas der nedtransformert til 66 kV. Kraftlaget har der sin egen transformator 66/23 kV. Herfra har kraftlaget bygd en vel 50 km lang 66 kV-ledning via Kaldåga til en transformatorstasjon i Meisfjorden ved Sandnessjøen, og kraften fra Kaldåga blir således matet inn på denne ledningen. Til de nordlige områdene, inklusive Nesna og Hemnesberget, blir kraften fra Røssåga levert i statens transformatorstasjon i Mo i Rana over en 145/22 kV transformator. Fra 1951 og fram til 1. oktober 1959 har kraftlaget dessuten fått finansiert og bygd eller har under bygging tilsammen ca. 940 km høgspent fordelingsnett, inklusive ca. 30 km kabel og ialt 500 transformatorkretser med tilsammen ca. 975 km lavspentnett, hvorav 12—13 km er lagt i jordkabel. “ Den her nevnte utbygging, inklusive Kaldåga kraftanlegg (til ca. 18 mill. kr.) og overtakelse av de gamle anleggene (for 8450000 kr.) koster i alt 61 716 000 kr. hvorav statsstønaden utgjør 14 276 000 kr. Det er forøvrig reknet med følgende finansieringsplan:

Lån ...... kr. 42 725 000 Distriktskaptal ...... « 4 715 000 Statsstønad ...... << 14 716 000

Sum kr. 61 716 000

Når de utvidelser av fordelingsnettet som sist fikk statsstønad er gjennomført, er den elektriske kraften ved hjelp av statsstønad ført

40 Fig. 7. Bergsfjord Kraftlag. Forsyningsomrdde.

fram til ca. 25 000 mennesker i Midt-Helgelandsomrädet, slik at í alt vel 50000 mennesker i området har en ordnet elektrisitetsforsyning. Det gjenstår da ca. 3700 mennesker uten forsyning. Av disse er det en del det kan bli vanskelig å forsyne fra vasskraftanlegg.

Bergsfiord Kraftlag A /L. Bergsfjord Kraftlag A/L forestår elektrisitetsforsyníngen i en større del av Loppa kommune. I 1957 fikk kraftlaget statsstønad til â bygge et kraftverk på vel 400 kW i Bergsfjord og ledningsnett fram til 580 mennesker i vestre delen av loppa. Kraftverket kom i drift i mars 1959.

41 Fig. 8. Bergsfjord Kraftlag. Bergsfjordvatn. Damfoten.

Ved idriftsettelsen var imidlertid ikke reguleringen fullført, så verket må til å. begynne med gâ med redusert produksjon i forhold til den beregnede på ca. 1,6 mill. kWh pr. år. Etter planen skulle Bergsfjordvatn reguleres 7 m ved en jorddam med betongkjerne. Kjernen skulle føres til fjell. Det viste seg imidlertid at fjellet lå dypere enn antatt og da massen over var porøs morene- masse, kunne ikke dammen bygges som planlagt. I samråd med Geotek- nisk Institutt blir det nå planlagt en ny dam, som en rekner med kan bygges sommeren 1960. Byggearbeidene for øvrig er fullført etter planene. Fra inntaket i dammen føres vannet gjennom et 678 m langt rør. Fallet fra Bergsfjord- vatn til sjøen er ca. 90 m. Kraftstasjonen ligger i Loppa kommunes nâ- værende sentrum Bergsfjord på østsiden av Bergsfjorden. Dette stedet forsynes fra lavspentledninger direkte fra kraftstasjonen. Gjennom en 2 km lang 10 kV sjøkabel føres kraften over til fjordens vestside. Det høyspente luftledningsnett er ca. 16 km langt. Det er bygget ca. 16 km lavspentledninger i 9 transformatorkretser. Den opprinnelig beregnede byggekapital på 1 820 000 kr. er skaffet tilveie slik:

Lån ...... kr. 650 000 Driftskapital ...... << 120 000 Statsstønad ...... << 1 050 000

Sum kr. 1 820 000

42 w e* Af* “ Fig. 9. Porsa Kraftlag. 66 kV ledninger og fordelingslagenes tilknytningen

Det er på det rene at det blir en betydelig overskrídelse på grunn av forholdet med dammen. Det kan seinere bli tale om å utvide ledningsnettet vestover i Loppa kommune og nordover til øya Loppa.

Porsa Kraftlag A/S. Porsa Kraftlag A/S er et kraftproduksjonslag. De interesserte parter er Alta Kraftlag A/L, Hammerfest Elektrisitetsverk og Repvåg Kraftlag A/L. Dessuten vil Sørøy Kraftlag A/L kjøpe Porsakraft gjennom Ham- merfest Elektrisitetsverk. Disse fordelingslagene omfatter de 10 vest- ligste kystkommunene i Finnmark samt Kvænangen kommune i Troms. Området har ca. 34000 innbyggere. Når de ledningsanlegg som nå er under bygging er fullført, vil nærmere 33 000 mennesker være forsynt. I omrâdet er det nå kraftverk på tilsammen 11 000 kW. Av dette går 1300 kW i det nåværende Porsaanlegget ut når «Stor-Porsa» kommer i drift. Porsa-vassdraget ligger ved Vargsundet i sørenden av Kvalsund kom- rnune. Midlere nettofall mellom Porsavatn og sjøen er 210 m. Nedslags- feltet er ca. 80 km? Ved direkte målinger í vassdraget er en kommet til at det kan regnes med et middeltilløp 3,6 m-'i/sek eller 113,5 mill må pr. år.

43 Fig. 10. Porsa Kraftlag. Inngang til kraftstasjonen.

Etter planen blir Porsavatn 36 m mellom kotene 190 og 226 ved 19 m senkning og 17 m hevning. Hoveddammen blir en steinfyllingsdam med betongkjerne, mens en sidedam far tettingsplate av tre pä vannsiden. Magasininnholdet blir 52 mill. m3. Lengere opp i vassdraget fås et magasin på 40 mill. mg ved en ca. 15 m høy dam over utløpet fra Bjørnstadvatn. Denne dammen blir også st-einfyllingsdam med planketetting. Med disse magasiner blir reguleringsprosenten 89,5 og regulert avløp 3,22 m3/sek som gir ärgangskraft 5300 kW og årsproduksjon 46,5 mill. kWh. Fra inntaktet i Porsavatn føres vatnet gjennom en 1400 m lang drifts- tunnel med 7 m2 tverrsnitt fram til stigesjakt og videre gjennom skrå trykksjakt og en 450 m lang horisontal trykktunnel fram til kraftstasjonen som er sprengt i fjell. Herfra føres vatnet ut i Vargsundet gjennom en 125 m lang avløpstunnel med 10,5 m2 tverrsnitt. Til stasjonen fører en 115 m lang adkomst-tunnel med tverrsnitt 24 m2. Det skal installeres 2 aggregater hvert pà 6000 kW. En del vanskeligheter med fjellet har forsinket anlegget noe. Første aggregat påreknes å. komme i drift í oktober 1959, annet aggregat sommeren 1960. Til Porsaplanen hører også 66 kV overføringslinjen til Hammerfest og Smørfjord med sekundærstasjoner på disse steder. Smørfjord får en transformatorinstallasj on på 3000 kVA og blir matepunktet for leveringen til Repvâg Kraftlag. Hammerfeststasjonen blir på 8000 kVA og knyttes til Hammerfest Elektrisitetsverks nett pä Kvaløya. Hammerfest får også to 22 kV uttak fra Porsa, ett for forsyning av fastlandet og ett for øya Seiland. Seilandslinjen er dimensjonert for overføring av ca. 1000 kW til Sørøy Kraftlag. Alta Kraftlag skal ta ut sin kvote ved stasjonsvegg og har bygget en ca. 11 km lang 22 kV-linje til sitt nett i Østre Talvik.

44 Hele Porsa-anlegget er beregnet å koste 18,2 mill. kr. Utbyggingsfondet for Nord-Norge har ytt forskottslån på 14,4 mill. kr. Det er forutsetningen at dette senere skal konverteres i statsbanklån. Kraftlaget har fått en statsstønad på 1, 1mill. kr. til å bygge 66 kV over- føringslinjen Kvalsund-Skaidi-Smørfj ord med sekundærstasj on i Smørfj ord. Resten av byggekapitalen er skaffet som tilskott fra distriktet, Sivilforsvarsnemnda og fra militære midler. Hele anlegget ventes fullført sommeren 1960. Det er nå aktuelt å bygge ut fallet mellom Bjørnstadvatn og Porsa- vatn (Øvre Porsa) med en antatt årsproduksjon 9--10 mill kWh.

Tilsynsavdelingen1) I. Konsesjons-, ekspropriasions- og områdelconsesgíonssøknader. Tilsynsavdelingen har i terminen behandlet 210 søknader om konsesjon, 46 søknader om ekspropriasj on og 14 søknader om områdekonsesj on. Dessuten har avdelingen behandlet 10 søknader om utvidelse av område- konsesjon. Som vanlig er det den sikkerhetsmessige siden av søknaden som avdelingen har behandlet. Søknadene for øvrig har vært behandlet ved Elektrisitetsavdelingen. Videre har avdelingen behandlet 4 søknader om tillatelse til anlegg og drift av taubaner. Av de nevnte søknader er 117 sendt Telegrafstyret for uttalelse, 120 til Vegsjefene í de respektive fylker, 26 til Hovedstyret for Statsbanene, 35 til Luftfartsdirektoratet og 19 til Havnedirektøren. 54 søknader er sendt Kraftforsyningens Sivilforsvarsnemnd til underretning.

II. Approbasçioner og dispensasjoner. Tilsynsavdelingen har i terminen behandlet 15 søknader om approbasjon og 102 søknader om dispensasjon fra de tekniske forskrifter. I tillegg hertil er som i foregående termin behandlet en rekke saker om nærmere fortolkning av forskriftenes bestemmelser i de enkelte tilfelle.

III. Lange spenn. Avdelingen har gjennomgått beregninger og tegninger for 5'7 lange spenn. Av lange spenn over 1000 m behandlet i terminen kan nevnes:

Navn Spenning Lengde Sted kV m

Nordhordland Komm. Kraftlag 20 1184 Austfjorden L/L Feios og Fresvik Kraftlag .. 20 2650 Aurlandsfjorden

IV. Installatører, montører, reparatører og driftsledere. Det er behandlet 19saker vedrørende installatører. Av dem som søkte om tillatelse til å virke som installatører oppfylte 8 kravene til faglig utdannelse og ble godkjent. 4 fikk midlertidig tillatelse til å stå i en installatørs stilling. 2 søkere tilfredsstilte kravene til teoretisk og praktisk utdannelse og kan avlegge installatørprøve. 5 søknader ble avslått.

1) Årsberetning for de 6 tilsynsdistrikter gis ut i eget hefte og er ikke tatt med i denne beretning.

45 Det er behandlet 3 saker vedrørende montører og 1 sak vedrørende reparatører. Sistnevnte søknad ble godkjent. Det er videre behandlet 14 saker vedrørende driftsledere. 6 ble godkjent. 7 søknader ble avslått. 1 ble midlertidig godkjent. Avdelingen har også behandlet 1 sak vedrørende bedriftselektrikere. Denne søknad ble avslått. Avdelingsdirektørens stedfortreder har som medlem av Sertifiserings- komitéen deltatt í 5 møter i terminen. I tillegg hertil er behandlet en rekke saker om nærmere fortolkning av bestemmelsene i Kongelig resolusjon av 13. juli 1951 om krav til faglig utdannelse for installatører, montører, reparatører og driftsledere.

V. Annen virksomhet. 1. Skipsanlegg. Tilsynsavdelingen har i terminen behandlet 8 saker vedrørende godkjennelse av elektriske anlegg ombord i skip.

2. 380 V-anlegg. Det er behandlet 27 saker vedrørende tillatelse til å bruke 380 V og 400 V vekselstrømanlegg.

3. Brannsaker. Av brannsaker der elektrisk strøm har vært brannårsak har Tilsyns- avdelingen behandlet 2 tilfelle.

4. Ulykker. Det er behandlet 5 saker vedrørende ulykker som skyldes elektrisk strøm, herav 2 dødsulykker. Fig. 11 viser statistikk over antall dødsulykker forårsaket ved elektrisitet i Norge í tidsrommet 1899-1958.

5. Materiellkontroll. Avdelingsdirektøren har som medlem av Norges Elektriske Materiell- kontrolls prøvenemnd deltatt i 19 møter. Avdelingsdirektørens stedfortreder har deltatt i 1 møte.

6. Forskrifter. Avdelingsdirektøren har deltatt i og ledet en rekke møter som For- skriftskomitéen har hatt i terminen.

7. Stedlig tilsyn. Det er behandlet 69 saker vedrørende stedlig tilsyn. I 33 tilfelle er det utferdiget pålegg til vedkommende elektrisitetsverk om selv å føre det stedlige tilsyn og kontroll med de installasjoner som er knyttet til verket. I 36 tilfelle er godkjent ny ansvarshavende for det stedlige tilsyn ved verk som tidligere er pålagt stedlig tilsyn.

8. Tilsynsavgift. Det er i 165 tilfelle foretatt beregninger for fastsettelse av den avgift som verkene betaler til statskassen for Elektrisitetstilsynets besik- tigelser m. v. av de elektriske anlegg. V

46 LT?

Statistikk over dødsulykke: MW forårsaketved elektrisitet i tidsrommet 1899-1958 MW

I årene1899-1958er'II ‘flu forulykket. 432 menneskervedelektrisitet _ 225 av disse har vært tilknyttet til ved; kommende bedrift. mens År 5000 25 5000 207 har vært utenforståendepersoner A Åntall 297 av tilfellene skyldes høyspenning dødsulykker Samlet generatorstørrelse 1900] 135 » 3) 7) lavspenning V -1000 20 I69 » 7) er forekomme! innendørs 20 -1000 Z63 a) )) >) 7) utendørs

1905! _._;__._ 4 3000 15 15 `3ooo I

1910! f f 2000 10 2000 —''f

1915! 1000 5 A 5 1000

19201 Ø 4 i -— - IIS 0 V‘! O ‘A l"\ -r -31 In In G‘ Ø G‘ O‘ Q‘ V-4 V-l "‘ I" *' 1925] l

1930

IJu: dødsulykke:Antall Kraftverksavdelingen

- I. Numedalsldgens regulering. 1. Anleggsarbeider. Skjønn. a) Fløtningsåtgjerder. Det er utført endel arbeider for å bedre fløtningsforholdene ved Eidsstryken i Nore, ved Bjerkenggrøtt og Sauholmen, samt ved Donavoll- grøtt i Rollag. Dessuten er det fjernet to nye grøtt ved Kongsjordet og Laugi i Rollag.

b) Veganlegg Pålsbufjorden-Dagali bru, Viken- Toresbubekken og Tunhovddammen-Storneset. Planeringsarbeidet pågår på vegene Pålsbufjorden-Dagali bru og Tunhovddammen-Storneset Så snart vegen i Dagali blir ferdig vil arbeidet på vegen Viken-Toresbubekken bli påbegynt.

c) Bruer ved Sunde og Skagsoset i Nore samt To- skjestryken i Flesberg. Det er forhandlet med kommunene om bygging av noe større bruer enn forutsatt. For øvrig er utført oppmålinger og satt i gang arbeide med beregning av bruene.

d) Lågenskjønnene. Kongsberg-Larvik: Skjønnet har foretatt synfaring på strekningen Kongsberg-Ytre Sandsvær og skal fortsette videre nedover Lågen. Pålsbufjorden-Dagali: Vegskjønnet er avhjemlet høsten 1958.

2. Reguleringens drift. Ved stortingsbeslutning 8. juni 1959 er Hovedstyret bemyndiget til å selge en del grunnarealer m. v. under Numedalslågens regulering og Nore kraftverk på nærmere anførte betingelser. Jfr. St. prp. nr. 1, Innst. S.nr. 156 (1959). Salgssummene skal fastsettes ved takst. Det er ført forhandlinger med fløtningsforeningene og de øvrige fløtningsinteresserte om en forlengelse av gjeldende overenskomst av 12. april 1946 om avgivelse av fløtningsvann og om overføring av tøm- mer til jernbane samt med Kongsbergbrukene om kompensasjon for opphevet sortering ved Lia hengsle. Forhandlingene fortsetter og ventes avsluttet innen 12. april 1960, da nåværende overenskomster utløper. Ved Tunhovddammen er utført vanlige vedlikeholdsarbeider, bl. a. er det foretatt sementinjeksjon i formene 10-21 samt noe rustskraping og maling av diverse jernkonstruksjoner. Ved Pålsbudammen er damkronen asfaltert. Vegen forbi lageret ned til flomkanalen er omlagt og det er støpt nye vannstandsmerker på fjellet ved det gamle elveoset. Forøvrig er utført vanlige vedlikeholdsarbeider, hvor det bl. a. er lagt ny gangbane inne i overløpsdammen og gangbanen på hengebrua over elven er utbedret. Gjenstående sprengning av en mindre fjellrygg vedrørende Pålsbufjordens restsenkning samt en mindre utvidelse av gjennomløpet til Breivika måtte utstå på grunn av for høy vannstand.

48 Ved Tinnhølen er bygget ny dam nedenfor den gamle. Forhandlinger med grunneiere og rettighetshavere om tilleggserstatninger har ennå ikke ført fram og det må derfor antakelig holdes skjønn før dammen kan tas i bruk. (Se forøvrig under Bygningsavdelingen). Ved Rødungen og Halne er ikke utført noe vesentlig arbeide bortsett fra mindre vedlikeholdsarbeider. En hydrologisk oversikt som også omfatter Numedalslågen er tatt med under Den hydrologiske avdeling.

3. Settefiskanlegg. Med Industridepartementets samtykke har Hovedstyret gått inn med kr. 25 000,- utgjørende andelskapital i A/L Settefisk, som ble stiftet av Reguleringsforeningenes Landssammenslutning den 10. mars 1958. Anlegget er bygget ved Reinsvoll Bruk ved Hunselven på Vestre Toten og er tenkt som et sentralanlegg for Østlandet. Andelsbeløpet er kontert på Nore kraftverks driftsbudsjett. Det er forutsetningen at dette anlegg skal dekke behovet for settefisk i Numedalslågen og Tokke-Vinje- vassdraget.

II. Østlandslcraftverlcene. 1. Nore kraftverk (Nore I og II). a) Magasinforhold. Se under Den hydrologiske avdeling.

b) Energiproduksj on. Det er i terminen produsert 1 437 905 000 kWh.

2. Mår kraftverk. a) Magasinforhold. Ved terminens begynnelse var magasinfyllingen 71,5 % av det normale. (Det er her regnet med restsenkningen av Mårvann slik at magasinkapasiteten blir 580 mill. m3). Fyllingen fortsatte og det ble ikke tappet nevneverdig vann fra Strengen før 1. september. Den 30. oktober var magasinfyllingen størst med 566 mill m” tilsv. 98 % av fulle magasiner. Deretter minket magasinbeholdningen og nådde minimum 16. april med 336 mill. m3 eller 57,5 %. Tilsiget til Mår var i vinterhalvåret 16. oktober-15. april gjennomsnittlig 5,1 mfi/sek mot normalt 5,3 m-'i/sek. Avløpet i samme tidsrom var gjennomsnittlig 18,9 m3/sek. I tiden 25.—30. mars ble det i nedbørsfeltet for Mår utført snømålinger som viste et vanninnhold i snøen på 68 % av det normale. Under vårflommen kulminerte tilsiget 17. mai med 127 m3/sek og gikk deretter ned til ca. 5 mB/sek i slutten av juni. Det var da maga- sinert 468 mill m* tilsvarende 80 % av fulle magasiner. Det samlede tilsig i terminen var 519 m* eller gjennomsnittlig 16,4 m3/sek mot normalt 18,3 m3/sek. Gjennomsnittlig ble utnyttet 14,8 m3/sek. Under vårflommen 1959 rant ca. 0,2 mill. må vann over dammen ved Grotte.

b) Energiproduksj on. I 'terminen ble produsert 848 150 600 kWh.

49 4 3. M¢r7cfoss—Solbergfoss. a) Eiendomsforhold. Staten eier 1/3 og Oslo kommune eier 2/3 av kraftverket. Som tidligere ledes driften av en direksjon på 5 medlemmer hvorav 3 er valgt av Oslo kommune og 2 av staten.

b) Energiproduksj on. Statens andel av produksjonen var i driftsâret 224 865 900 kWh.

4. Qstlandskraftverlcenes energiprodulcsjon og lcraftlevering. Den samlede energiproduksjon ved statens kraftverker på Østlandet var i driftsäret 1958-59 2 510 921 500 kWh. Dette utgjør ca. 18 % av totalproduksjtnen i Østlandsomràdet. Primakraftleveringen til den alminnelige elektrisitetsforsyning og til Norges Statsbaner var ogsâ. i denne terminen 275 000 kW. Den innbyrdes ferdeling til de enkelte avtakere ble endret fra 16. oktober. Før 16. oktober var fordelingen som for driftsåret 1957-58. Den etterfølgende tabell viser fordelingen etter 16. oktober.

Tildelt kvantum Avtaker etter 16/ 10 kW Akershus inkl. Asker ...... 11300 Biri komm. knafitanllegg ...... 1100 Buskerud fylkes ellektrifsitetsforsyni-ng . . _ 4:2300 Bærum Elektrisitetsverk ...... 14300 Gjøvik Elektrisitetsverk ...... 6 700 Glfamdal Kraftlfag ...... 7 900 I-IladelanfdsE-llektrílsitetsverk ...... 3 100 A/S Hafslund + Sarpsborg ...... 45300 Halden. Lysvenker ...... 3200 Hønefoss og Norderhov Kraftverk ...... 0 Kragerødistríäkteitlskraftlag ...... 7500 Me-sna Kraftselskap ...... 7 100 Mid't.-Te>1aema11kKnaftjliag...... 5 700 Nord-Odal Elektrisitetsverk ...... 1700 Notodden Elwektrísiltfetlswerk ...... 6 000 Raufoss Ammumisjonsfabrikker ...... _ 8 500 Skíensfjordens Komm. Kraftselskap .... 4800 Solør Krafltljag ...... 6 300 Sør-Østerdal Kraftlag ...... 3100 Tirnfos Paapir*fa.b1*ik + Sauherad ...... 8 300 Toten Komm. Elektrisitetsverk ...... - 6 600 Vardal komm. krafltforsynirng ...... _ 5300 Vefstfolxd Kraftselskap ...... 28800 Vest-Oppland Komm. Kraftselskap ...... 4 000 Norges Statsbaner ...... 26000 Numedalskommunene ...... 3 100 Tinn, Rauland, Hovin ...... 2 500 Alnalfeggsfkrlaft Tokke ...... _ 4 000 Sum ...... ] 275000

For kommende driftsår er mengden av primakraft økt til 281 000 kW på grunn av økt installasjon og produksjon i Mørkfoss-Solbergfoss samt økede reguleringer for Nore og Mar.

50 5. Driftsforstyrrelser z'Østlandsomrádet. På grunn av tekniske feil, uvær eller uhell under manøvrering oppsto ialt 47 driftsforstyrrelser som førte til avbrudd i driften av generatorer, transformatorer eller linjer. Av disse driftsforstyrrelsene førte 21 til stans i forsyning til forbrukere, til produksjonstap i statens eller andre kraftverk og til materielle skader. Forbigående jordslutninger eller feil på andre elektrisitetsverkers anlegg som førte til bryterfall i statens stasjoner er her ikke tatt med.

6. Utvidelser, vedlikehold etc. a) Nore kraftverk. Generator 3 i Nore I er omviklet høsten 1958. Det er foretatt sement- injisering i fundamentet for aggregat 3 i Nore I. Grindkammerne er opp- rensket. Forøvrig er foretatt vanlige revisjonsarbeider.

b) Mår kraftverk. j Arbeidet med restsenkingen av Mårvatn ble avsluttet i april 1959 og magasinkapasiteten for Mår er nå 580 mill. m3. Omvikling av generator 2 er påbegynt i juni 1959. Vanlige revisjonsarbeider er foretatt.

c) M¢rkfoss——So1bergfoss kraftverk. Aggregat nr. 11, 12 og 13 ble satt i drift henholdsvis 28. april, 12. mai og 23. juni 1959. I forbindelse med planlagt ombygging av Svanfossdammen for Mjøs- reguleringen er under utførelse en omløps- og tappetunnel. Anlegget utføres av Glommens og Laagens Brukseíerforening på vegne av kraftverkene og ble på det nærmeste fullført i terminen.

d) Understasjonene. Smestad transformatorstasjon. 45 kV-uttaket til Oslo Lysverker er satt i drift i august 1958. To nye 30 kV-uttak til Oslo Lysverkers nye Smestad III er satt i drift. De skal erstatte de tidligere 30 kV-uttak.

Flesalcer transformatorstasjon. En omfattende utvidelse av utendørsanlegget og en omplasering av bryterfelter for utgående 120 kV-linjer er foretatt våren og sommeren 1959. 120 kV samleskinner er forlenget slik at det er plass til 4 nye bryterfelter. Bryterfelter for Vestfold-linjene er flyttet til sydsiden av 120 kV-anlegget og bryterfelter for linjene Nore-Flesaker, for linjen Grønnvollfoss-Flesaker og for linjen Flesaker-Hamang er flyttet. Dette er gjort for å skaffe ledige felter til linjen Flesaker-Såner og til det nye 170 MVA reguleringsaggregat. Linjen Flesaker-Såner skal i første omgang drives med 132 kV. Den ventes satt i drift i september 1959. Det nye reguleringsaggregatet ventes i drift noe senere høsten 1959. Også i kontrollrommet foregår en omfattende omplasering på be- tjeningstavlene for 120 kV, samtidig som nytt betjeningsutstyr for reguleringsaggregat og linjen Flesaker-Såner skal monteres. Det er i driftsåret montert overspenningsavledere på 60 kV-siden av transformatorene TI, TII og TIII.

51 .Follum transformatorstasjon. Nytt kontrollrom er bygget av NVE, Follum Fabrikker, Hønefoss og Norderhov Kraftverk, NSB og Viul Træslíperi i fellesskap. Betjeningen skal senere overflyttes dit. 120 kV koblingsanlegg skal ombygges i kommende driftsår og visse forberedende arbeider er utført í denne for- bíndelse.

Minne transformatorstasjon. Felter for Akerhusuttak er bygget om. Koblingen er uforandret.

Holmestrand transformatorstasjon. Stasjonen skal selges til Vestfold Kraftselskap 1. juli 1959. De fleste av overspenningsavlederne i NVE’s 120 kV-anlegg på Øst- landet er i driftsåret ombygget til lavere avledningsnivå. Slukkespen- ningen for avledere mellom fase og jord er forandret fra 180 til 160 kV og mellom nullpunktet og jord fra 132 til 120 kV. Avlederne for transformatorene TI og TIII i Gjøvik transformatorstasjon skal senere ombygges og avlederne for Nore II skal sendes til kontroll. De gjenstående 120 kV-avledere — 15 stk. faseavledere og 3 stk. nullpunktavledere i Flesaker, som har slukkespenning henholdsvis 171 kV og 115 kV -- vil ikke bli ombygget. Det er utført vanlige revisjonsarbeider ved alle NVE's understasjoner.

e) Fjernledningene. På deler under spenning er utført følgende arbeider:

Nore-Smestad. Isolatorprøving og -utskifting Reparasjon av skader på ledere etter steinsprut fra sprenging nær ledningen.

Nore-Flesaker. Isolatorprøving og utskifting. Ombygging av innstrekk i stativ på Flesaker.

Flesalcer-Hoklcsund. Isolatorutskifting.

Flesalcer-Slagen Isolatorprøving og -utskifting. Leder nr. 6 er skiftet ut mellom mast nr. 477 og Huseby omkoblingsstasj on på grunn av varmgang i lupklemme. Ombygging av innstrekk i stativ på Flesaker.

Mär-KnardalstranoL Isolatorprøving og -utskifting Skifting av avspenningsarmatur og luper der leder er blitt svekket på grunn av svingninger i vind. For- sterkning av kryssing med ledningen Hjartdøla-Grønnvollfoss Repa- rasjon av trådbrudd.

Vemorlc-Lägen. Reparasjoner etter traversbrudd og brudd på leder på grunn av snølast.

52 Follum—M2'nne. Isolatorutskifting. Reparasjon av skuddsår på leder. Reparasjoner etter lederbrudd på grunn av varmgang i press-skjøter. Som følge av dette ble systematisk skjøtekontroll påbegynt i mai 1959 og regnes full- ført høsten 1959. 14 skjøter og 3 endepress er skiftet ut hittil. Som følge av de vanskeligheter en har hatt med lupene i enkelte avspenningsmaster på ledningen Mår-Knardalstrand er det blitt utført en systematisk inspeksjon av lupene på de fleste fjernledningene. På Nutan har mannskapene vært delvis opptatt med islastmålinger i tiden oktober-februan Islast har forårsaket feil på B-linjen i Jon- dalen. Ellers har det ikke vært vanskeligheter med islast vinteren 1958-59. Forøvrig er på samtlige ledninger utført vanlig bygningsteknisk vedlikehold.

f) Telefon og fj ernmålingsutstyr. Nytt materiell for HF-telefon med målekanaler er kjøpt og under montering for linjene Flesaker-Smestad og Ulven-Røykås.

III. .Hakavik kraftverk. a) .Magasz'n_forhoZd. Tilsiget til magasinene har vært middels godt med ialt 1 130,1 mm nedbør. Det var snødekket fra 10. november til 6. mai. Største målte snødybde 130 cm. Den 1. juli 1958 inneholdt magasinet 9,20 mill. må og den 30. juni 1959 12,83 mill. m3.

b) Energiprodulcsjon og lcraftlevering. ~ Produksjonen av enfase 162/3 per. energi var i terminen 19098130 kWh, og det ble levert 18 632 321 kWh til Norges Statsbaner. Energi- produksjonen fra trefase 50 per. aggregatet i stasjonen var 237 470 kWh, og fra Øvre Eiker Komm. Elektrisitetsverk ble mottatt 320 720 kWh. Den høyeste døgnproduksjon var 104 860 kWh.

c) .Dr2'ftsforstyrrelser. Den 14. februar var det full driftsstans på alle linjer i 11/2 time på grunn av feil i likestrømsanlegget. For øvrig har driftsforstyrrelser grunnet overbelastning, jordslutning o. 1. medført enkelte kortvarige driftsstanser.

d) Vedlikehold. Turbinrør l ble tømt 27. juni for innvendig rustfjerning og maling. Det er utført vanlige revisjonsarbeider og rutinemessig vedlikehold. Videre er det innskiftet ny trekkwire for tralle langs rørgaten. Det er satt inn nye lagerskåler for gen. 3.

IV. Langerak kraftverk. a) Kraftlevering. Fra stasjonen ble levert 3484 050 kWh på linjen til Landeskogen sanatorium og 3 475 990 kWh på Moisundlinj en, tilsammen 6 960 040 kWh. Høyeste døgnproduksjon var 7. februar med 28 020 kWh.

53 b) Driftsforstyrrelser. Pâ grunn av storm, tordenvær og trefall på. linjene oppstoi terminen

i.u alt 5 driftsforstyrrelser som førte til avbrudd i kraftleveringen fra 5 min. til 31/_;_time.

c) Vedlikehold. Det er utført vanlige vedlikeholds- og reparasjonsarbeider.

V. Aura kraftverk (Aura + Osbu). 1. Anleggsarbeider. Se under Bygningsavdelingen.

2. Utsetting av settefislc. a) Lesja Fjellstyre har bygget settefisk-anlegg i Lesja og har hittil for Aura kraftverks regning utsatt følgende antall ett-årig settefisk av aure i Aurabassenget: 20 700 i 1956, 43 600 i 1957 og 46 400 i 1958.

b) Settefiskanlegget i Ugla i Eresfjord. Fiskeribiolog Sven Sømme har hatt overoppsyn med Aura kraftverks settefiskanlegg fra starten av. Det har vært endel begynnelsesvanske- ligheter ved anlegget ide-t settefisken bl. a. har vært utsatt for sterkt finneräteangrep. Som følge herav har det først i mai i år kunnet ut- settes 2-àrig settefisk av laks og da bare 1 200 stk. Av disse ble 700 stk. merket under utsettingen.

3. Magasinforhold. - Ver terminens begynnelse var magasinet 451,55 mill. m~°~ og økte senere til 621,34 mill. m3 den 4. september. Magasinet var minst den 30. april med 232,70 mill. m3 og var ved terminens slutt 509,96 mill m3.

4. Energiprodulcsjon og lcraftlevering. Energiproduksjonen var ved Aura kraftverk 1539 552 000 kWh og ved Osbu kraftverk 36 871 000 kWh, tilsammen 1 576 423 000 kWh. Nettoleveringen til Aluminiumsverket var 1 040 774000 kWh og til den alminnelige elektrisitetsforsyning 482 207 000 kWh, tilsammen 1 522 981 000 kWh. Under manøvrering og kobling i kraftstasjonen oppsto det 3 kortvarige driftsforstyrrelser. Trøndelagslinjen hadde 3 driftsforstyrrelser som førte til seksjonsvis utkobling inntil 8% time. Istadlinjen hadde ingen driftsforstyrrelser. I Istad transformatorstasjon oppsto 1 driftsforstyrrelse under innkobling av målere. I Strinda transformatorstasjon oppsto 1 driftsforstyrrelse på. grunn av brudd i sikring for distanserelé. For øvrig forekom det i transformatorstasjonene tilsammen 7 utkoblin- ger på. grunn av feil på. avtakernes 60 og 20 kV linjer. 20 kV linjene i Sunndalsøra hadde 7 driftsforstyrrelser.

6. Utvidelser, vedlikehold m. v. a) Aura kraftverk. Det er i terminen foretatt skovlekontroll 5 ganger for turbin 1, 3, 4, 5 og 6, 11 ganger for turbin 2 og 4 ganger for turbin 7. Sprekker i 3 skovler på. turbin 2 er sveiset. Videre hadde tilsammen 29 kiler pâ turbinene 4-7 forskjøvet seg og ble inndrevet på. nytt. Sand og mindre

54 stein i vannet har tendens til å samle seg i servomotor for undre nål på turbinene 1-3. Det har vært nødvendig å stanse turbinene med jevne mellomrom for å fjerne disse forurensninger som kan føre til at nålen blir stående fast. Det er nå montert ventiler for fjerning av sanden under drift, og dette blir foretatt annenhver dag. Servomotoren for undre nål på turbinene 1-3 er reparert på grunn av sandslitasjen. Det er foretatt en større reparasjon og utbedring av statoren på generator 1 og 2. Statorblikkene er blitt sammenpresset bedre enn før, det er lagt innlegg under alle løse sporkiler og endekiler av ny ut- førelse er innsatt. Tilsammen 237 løse endekiler i stator på generatorene 4-7 er drevet inn igjen. Distansereléene for samtlige generatorer er ombygget og satt i drift. Det er montert ny kompressor for arbeidstrykkluft. Videre er det montert rulleport foran selle for hovedtransformator 4. På grunn av det sterke lufttrykket i avløpstunnelene for turbinene ved høy last, er det montert kraftigere luker for nedstigning til disse. Turbinrørene i søndre rørgate er malt. Det er lagt opp likestrøm nødlysanlegg i maskinsalene. For øvrig er utført vanlige revisjons- og vedlikeholdsarbeider.

b) Osbu kraftverk. Osbu kraftverk ble satt i drift 15. desember 1958. Den 24. juni ble aggregatet stoppet på grunn av leverandørens garantimessige utbed- ringsarbeider. Under setting av bjelkestengslet for sugerøret ble en bjelke ubemer- ket liggende løs i sugerøret, og under en senere prøvekjøring skadet bjelken noen av skovlene på turbinhjulet. I kraftstasjonen pågår gjenstående innrednings- og malingsarbeider. Det er foretatt reparasjon av segmentluken og forandring av huset og opptrekksanordningen for stengeluken i tappetunnelen mellom Osbu og Holbu.

c. Understasjonene. Den 18. januar ble NTE's nye 5 MVA transformator 60/20 kV satt i drift i Eídum transformatorstasjon. Arbeidet med oppsetting av målere for kraftutveksling er ferdig i alle understasjoner unntatt i Ranes transformatorstasjon. For øvrig er utført rutinemessig vedlikehold.

d)Fjernledningene. _ Det er skiftet ut jordledninger ved ialt 192 master på Trøndelagslinj en. Endel hull etter hakkespett er fylt igjen. Forøvrig er foretatt vanlig vedlikehold og inspeksjon.

VI. Hasselelva kraftverk. a) Kraftlevering. Fra stasjonen ble i terminen levert 1 456 130 kWh på linjen til Hys- nes-Sørviknes og 737 460 kWh på linjen til Brettingen, tilsammen 2 193 590. Maksimalbelastningen var 310 kW.

b) Driftsforstyrrelser. Det har i terminen bare vært ubetydelige driftsforstyrrelser.

55 c) Vedlikehold. Det er utført vanlige vedlikeholds- og reparasjonsarbeider.

VII. Nordlandslcraftverlcene. 1. Glomfjord kraftverk. a) Magasinforhold. Magasinet i Storglomvatn var 1. juli 38,94 mill. m3 og økte inntil 3. oktober til 332 42 mill m* som var det høyeste i terminen. Den 1. januar var magasinet 269,24 mill. må og den 28. april var det tappet til 31,20 mill. m* som var det laveste i terminen. Den 30. juni inneholdt magasinet 122,32 mill. må. Magasinet i Øvre Narvervatn var 1,6 mill. m?- den 1. juli og øket inntil 14. november til 30,0 mill. må. Resten av terminen var det praktisk talt fullt hele tiden, og det inneholdt 30. juni 30,1 mill må.

b) Energiproduksj on og kraftlevering. Produksjonen av 25 perioders energi var i terminen 872 980 000 kWh. Det ble levert 846 539 000 kWh til Glomfjord Salpeterfabrikker og 1 222 400 kWh til Meløy Elektrisitetsverk. Fra den lille kraftstasjonen var produksjonen av 50 perioders energi 5 976 160 kWh med en maksimalbelastning på 1 060 kW. I terminen var 5 aggregater i drift til 3. juni og 4 aggregater til 30. juni.

c) Driftsforstyrrelser. Den 3. juni måtte aggregat 4 settes ut av drift på grunn av sprekk- dannelse i turbinakselen. Andre driftsforstyrrelser i terminen har ikke forårsaket vesentlige avbrudd i kraftleveringen.

c) Vedlikehold m. v. Det er foretatt regelmessige inspeksjoner av hus, dammer, lukehus etc. ved Storglomvatn, Synk 1, Øvre og Nedre Navervann, dam ved Sand- vann samt bekkeinnslag i Djupdalen. Vannstandsmålinger, lukereguler- inger m. V. er utført. Til Tærskaldvatn er det gjort 20 turer i terminen. Limnigrafhusene ved Navnløsvatn og Tærskaldvatn er flyttet og reparert, og samtlige limnigrafer er inspisert. Arbeidet med å bestemme vann- føringskurven for avløpet fra Tærskaldvatn er ennå ikke fullført og man har derfor ikke kunnet måle vanntilførselen herfra. Dykker har rensket endel i den nye innløpstunnel ved Fykanvann og skiftet inn ny kjetting i den nye luken. Det er ryddet i øvre rørgate. Lukehus, taubanehus, boligbrakke m. v. er reparert. I nedre rørgate er tatt bort et farlig fjellheng og rørene er smurt fra basseng og nedover. Det er foretatt revisjon av taubane og trallebaner. På kaien ved kraftstasjonen er montert ny 3 tonns kran. Kraftstasjonsbygningen er utvendig oppusset, impregnert og malt. Kjøleluftinntakene for generatorene er ombygd. Arbeidet med ombygging av generator 1 til noe større ytelse og montering av ny statorvikling har pågått, men måtte midlertidig avbrytes da rotorspolene måtte sendes til NEBB for omisolering. Rotorspolene ble imidlertid ødelagt ved brannen hos NEBB den 19. mai i år. Nye spoler er bestilt hos ASEA.

56 Den 3. juni måtte aggregat .4 tas ut av drift på grunn av sprekk- dannelse i turbinakselen. Ny aksel er bestilt hos Voith. Avtagningen av de to turbinhjulene av den sprukne aksel var på det nærmeste full- ført pr. 30. juni. Nærmere undersøkelse av den sprukne aksel vil bli foretatt. Flere av spenningsregulatorene er revidert og forsterket hos NEBB. 100 tonns løpekran i maskinsal er revidert. I ledningstunnelen er luft- sjaktene i taket utbedret. Reservekablene for 20 kV i Haugvik er flyttet inn i fordelingsstasjonen. A I lille stasjon er lagt inn ny statorvikling i aggregat 1 og rotorspoler m. v. er revidert. Likeså er alle lagre i stasjonen revidert. Forøvrig er utført vanlige inn- og utvendige reparasjons- og vedlikeholdsarbeider i kraftstasjon, boliger, ledningsnett m. v.

2. Reinfossen kraftverk. a) Kraftlevering. Fra stasjonen er i terminen levert 14 557 344 kWh, og maksimalbelastningen var 3696 kW. All energi er levert til Midt-Helgeland Kraftlag A/L.

b) Driftsforstyrrelser. Den 5. september måtte gen. 1 stanses på grunn av en løs pressfinger for statorblikket. Is på finvaregrinden var årsak til ialt 6 timers driftsstans. Forøvrig har det i terminen vært endel kortvarige driftsforstyrrelser på grunn av jordslutninger m. v. på linjene;

c)Ved1ikeho1d. I forbindelse med stansen på gen. 1 den 5. september ble det foretatt hel revisjon av denne. Ytterligere en løs pressfinger ble funnet. Det er foretatt en større utbedring av transportvegen til kraftstasjonen. Forøvrig er utført vanlige vedlikeholdsarbeider i kraftstasjonen og på linjene.

3. Røssåga kraftverk. 1. Magasinforhold. vannstanden i Røssvatn er i terminen steget fra kote 381,71 pr. 1. juli 1958 til kote 383,14 pr. 30. juni 1959. Dette tilsvarer en magasin- økning fra 1990 mill. m3 til 2 293 mill. må. Til Kraftproduksjonen i Nedre Røssåga er brukt ca. 2220 mill. må samtidig som det er sloppet ca. 920 mill. m3 vann forbi inntaks- magasinet ved Fallfoss, slik at det totale tilløp har vært ca. 3443 m3 vann. Det beregnede årlige tilløp for Nedre Røssåga er 2680 mill. m3, slik at tilløpet har vært ca. 30 % større enn i et gj ennomsnittsår.

2. Energiproduksj on og kraftlevering. Den samlede energiproduksj on for Nedre Røssågas 6 hovedaggregater, 2 husaggregater og 1 hjelpeaggregat var i terminen 1 234 664 000 kWh, «og den totale levering fra stasjonen 1 211 403 000 kWh. Herav ble 682 900 000 kWh levert på Jernverkslinjene og 495 144000 kWh på

57 Mosjølinjene, alt med ca. 132 kV driftsspenning. De øvrige 33 359 000 kWh ble levert ut pä 22 kV nettet til den lokale forsyning. Jernverkets transformatorstasjon Svabo har i terminen mottatt 665 550 000 kWh, som er transformert ned til 22 kV. Over statens 10 MVA regulertransformator i Svabo er 2'7143 000 kWh av denne energi levert til Midt-Helgeland Kraftlag A/L. Hertil kommer 655 220 kWh levert til MHK på Ytre Langenes over Jernverkets fordelingsnett. I løpet av terminen har imidlertid kraftlaget levert inn 1273000 kWh ledig kraft, slik at nettouttaket i Svabo har vært 26 525 220 kWh. Jernverkets nettouttak har vært 639 024 780 kWh. Over Mosjøen transformatorstasjon er i terminen levert 488021000 kWh med 132 kV spenning. Fra MHK er det med 66 kV spenning levert inn ll 347 000 kWh, idet kraftlagets nye kraftverk Kaldäga, som ble satt i normal drift 26. november 1958, har levert inn overskottskraft. I terminen har MHK tatt ut 33 074000 kWh med 66 kV spenning, slik at kraftlagets nettouttak har vært 21 727 000 kWh. Mosjøen Aluminium A/S har i terminen tatt ut 464 201 000 kWh med 132 kV spenning.

3. Driftsforstyrrelser. Det har i terminen bare vært helt uvesentlige driftsforstyrrelser.

4. Utvidelser, vedlikehold m. v. a) Nedre Røssåga kraftverk. Det sjette hovedaggregat (nr. 4) pä 50 MVA er satt i drift i løpet av terminen, slik at stasjonen nå er fullt utbygget med en samlet installasjon på 300 MVA for hovedaggregatenes vedkommende. Det oppstår adskillig sprekker i fjellet inne i stasjonen, og det er derfor utført en del fjellrenskning. Ved inspeksjon av finvaregrinden for trykksjakt 1 viste det seg at denne var belagt med et tykt lag av kvister m. v. Det er montert perma- nent renskeapparat ved grovvaregrinden for inntaket i Fallfoss. Leverandøren av sluseventilene for turbin 1, 2, 3 og 4 har i terminen bygget disse om og har dessuten skiftet ut trykkstøtventilen for hus- turbin 2. Videre har leverandøren justert regulatorene til disse turbiner. Etter reparasjonen i terminen 1957-58 har det fortsatt vært betydelige tæringer først og fremst på bosset på løpehjulene til turbin 1, 2 og 3. Det er også observert tæring på løpehjulet til turbin 4. Det er foretatt fullstendig revisjon av generator 1, 2 og 3 med magnetiseringsmaskiner samtidig som oljelekkasjer i lagrene er for- søkt tettet. Videre er foretatt fullstendig revisjon på generator og turbin til hus- aggregat 1 og hjelpeaggregatet. Forøvrig er utført årlig revisjon og rutinemessig vedlikehold.

b) Øvre Røssåga lcraftanlegg. Se under Bygningsavdelingen.

c) Understasjonene. i Mosjøen transformatorstasjon. Det er utført rutinemessig vedlikehold og årsrevisjon.

58 d) Fjernledningene. Jernverkslinj ene. Det er utført rutinemessige synfaringer og vedlikeholdsarbeider.

Øvre Røssåga-linj en. Denne er provisorisk tilknyttet Aluminiumsverkets kraftlinje Øvre Røssåga-Mosjøen ved Øvre Røssåga kraftanlegg. Det er utført reparasjons- og vedlikeholdsarbeid.

Mosjølinjen. - Jordelektrodene for 6 master er stjålet og en isolator er blitt knust. Det er utført rutinemessige synfaringer og vedlikeholdsarbeider.

VIII. Energiprodulcsjon ved statslcraftverlcene i driftsäret 1958——59 Kraftverk: kWh: Østlandet: Nore kraftverk ...... 1437905 000 Mar kraftverk ...... 848 150600 Markfo~ss——~Soa1fb~e~11g.fo-sskraftverk(Statens del) . . . 224 865 900 Hfalkavik kraftverk (162/a per.) ...... 19 098 130 Hakavik kraftverk (50 per.) ...... 237 470 Langerak kraftverk ...... _ 6 960 040

Aura-omrâdet .' Aura kraftverk ...... 1 539 5.52000 Osbu kraftverk ...... 36 871 000 I-Lausselerlva kraftverk ...... 2 193590

Nordland: Glomfjord kraftverk (25 per.) ...... 872 980000 Glomfjord kraftverk (50 per.) ...... 5 976 160 Rleínfosfsen krafitvferk ...... 14 557 344 Røss-“åga lcraftvlerk ...... 1234 664 000

Sum 6 244 011 234

Bygningsavdelingen

I. Aura kraftanlegg. a) Hovedanlegget. Ved hovedanlegget er í terminen utført en del etterarbeider.

b) Osbu kraftanlegg. Anleggsarbeidene ble på det nærmeste fullført i terminen. Bare mindre etterarbeider gjenstår. Dammen ble ført opp til kote 850 høsten 1958, og ved terminens ut- løp var resten av dammen med skvettskjerm nesten ferdig. Aggregatet (23 MW) ble satt i regulær drift 15. desember 1958.

c) Takrenneprosjektet. Den vesentlige anleggsvirksomhet har i terminen vært konsentrert om det såkalte Takrenneprosjektet. I terminen ble drevet ytterligere 2 610 m av den 11 700 m lange tunnel. Tverrsnittet er 15 m2.

59 E T

:k_!

Fig. 12. Osbu Icraftanlegg. Kraftstasjonen.

Arbeidene er i terminen delvis utført for midler av de ekstraordinære sysselsettingsbevilgninger (3 mill. kroner). Forutsatt tilstrekkelige be- vílgninger til full drift, vil Leipâna kunne tas inn i reguleringssystemet høsten 1960 og anleggsarbeidene være fullført sommeren 1961.

II. Nedre Røssága kraftanlegg. Det siste av 6 aggregater ble satt i ordinær drift i august 1958. Samlet installasjon 240 MW med gjennomsnittlig ârsproduksjon ca. 1 400 mill. kWh. En del etterarbeider er utført i terminen. Anleggsarbeidene er dermed avsluttet. De samlede byggekostnader er blitt ca. 227,5 mill. kroner.

III. Øvre Røssåga kraftanlegg. Inntakskanalen ble på det nærmeste ferdig i denne termin. Sjakt for inntaksluker ble sprengt ferdig.

60 Fig. 13. Aura, kraftanlegg. Tverrslag 2 ved Aurstupet (sett mot Eikesdalen).

Fra inntakssiden ble utført sprengning av ytterligere ca. 800 m av tilløpstunnelen (tverrsnitt 65 m2). I alt er fra denne siden drevet 1328 m og drivingen fra denne side er dermed avsluttet. Fra fordelings- bassengområdet ble drevet 650 m. Ved terminens utløp gjensto ca. 600 m. Montasjekammer og grentunneler ble sprengt ferdig. Loddort ble drevet gjennom i alle 3 lukesjakter og strossing påbegynt. I trykksjaktene ble de 3 stigortene drevet ferdig. Trykksjakt 1 ble også strosset ferdig og arbeidet i de 2 øvrige nærmer seg også fullføring. I maskinsalen er hvelvseksjonen ferdig utsprengt. Hvelvet er støpt med tversgående armerte ribber med sprøytebetong i de mellomlig- gende felter. Arbeidet med stross ned til maskinsal ble påbegynt. Sugerørene er drevet ferdig. Avløpstunnelen (tverrsnitt 65 m2) er i terminen drevet 1 260 m fra stasjonssiden. Fjellet har stort sett vært bra. Fra Forsmo-siden har det fortsatt vært store ulemper med dårlig fjell og vanntilsig. Det ble derfor bare drevet 850 m i denne termin. Av den 4 800 In lange tunnel gjenstår 2 200 m. Det er imidlertid fortsatt mulig å holde den oppsatte terminplan.

IV. Senlcningstunnel Østerdalsisen. Arbeidet med senkningstunnelen fram til den bredemte sjø ble full- ført våren 1959. Gjennomslaget fant sted 9. mai 1959 og ble meget vellykket. Høsten 1958 var foretatt omfattende undersøkelser for å få klar- lagt terrengoverflaten ved gjennomslagsstedet. Det ble smelteboret gjennom opptil 100 m ísbre og deretter diamantboret til fast fjell. Borings- arbeidet måtte foretas inne på selve breen og av resultatene derfra

61 Fig. 14. Øvre Røssága Icraftanlegg. Maslcinsalens hvelv.

is» V_

Fig. 15. Øvre Røssága kraftanlegg. Tillapstunnel med grentunneler.

62 Fig. 16. Innset kraftanlegg. Inntaket.

måtte en slutte seg til hvordan forholdene var ved gjennomslagsstedet, som var absolutt utilgjengelig utenfra. Av sikkerhetsmessige grunner ble siste del av tunnelen utført i to grener. Gjennomslaget ble foretatt i begge grener samtidig og i samme høyde. Vannstanden i bresjøen var 38 m over tunneltak da gjennomslaget fant sted. Total tunnellengde ble 2496 m (tverrsnitt 15 m2) og de samlede kostnader ca. 5,5 mill. kroner. Skadeflommen uteble i 1959, og det er grunn til å anta at tunnelen vil virke som forutsatt.

V. Nore kraftverk. Arbeidet med ny dam ved Tinnhølen ble på det nærmeste fullført í terminen. Selve betongdammen er 410 m lang, og det medgikk ca. 3 500 m3 betong.

VI. Innset lcraftanlegg. Utlegging av tetningsmasser m. v. i dammen ved Slottmoberget ble påbegynt 20. juli 1958. Ved utløpet av terminen var dammen ført opp til kote 478 (fra laveste punkt pâ kote 459). Ialt var da tilført 153 000 m3 masse i tillegg til ca. 100000 m3 i fangdam og støttedam. När dammen er fullført, vil ialt ca. 450 000 m3 masse være plasert der. De grusmasser som anvendes som tetningsmasser må. komprimeres. Til dette bruk ble anskaffet en 8 tonns vibrovals som har vist seg meget effektiv, idet den med bare 8 pasninger har muliggjort komprimering av lagtykkelse på inntil 0,8 m ferdig komprimerte sjikt ad gangen. Med det

63 Fig. 17. Innset kraftanlegg. Gjennomslag i den 2,4 km lange tunnel.

utstyr man tidligere hadde, var det ikke tilrådelig å legge ut tjukkere lag enn 0,3 m. Den valsen som ble anskaffet til Innset er den første valse av den størrelse som i det hele tatt er nyttet til slike arbeider. Gjennomslaget i den 2400 m lange tilløpstunnelen fant sted 2. juli 1959. Trykksjaktene er ferdig montert og rørene innstøpt. I kraftstasjonen var arbeidene på det nærmeste fullført. Samtlige arbeider var kommet så langt at det var grunn til å rekne med idriftssetting i god tid før jul 1959. Da imidlertid brannen ved NEBB i Oslo også medførte skader på maskindeler og innretninger bestemt for Innset, er det blitt en viss forsinkelse. Idriftssettingen pârek- nes nå å kunne skje tidligst 1. februar 1960. Etter planene skulle kraftverket være ferdig til drift i mars 1960.

VII. Tokke kraftanlegg. 1. Planer, undersøkelser etc. Det er i terminen utført målinger og prosjekteringer for den videre utbygging av Tokke-Vinje-vassdraget. Planene for et kraftverk ved Vinjevatn (foreløpig kalt Tokke 2) med tilløpstunnel fra Totak via Vårmarvatn og et kraftverk ved Totak (foreløpig kalt Tokke 3) med til- løpstunnel fra Songavatn (og eventuelt Bitdalsvatn) samt planer for

64 Fig. 18. Innset kraftanlegg. Maskinsalen. Nøyaktig sprengning. en overføringstunnel fra Hyljelihyl í Vâgsli til Totak, var ved terminens utløp på det nærmeste ferdige.

2. Anleggsarbeidene. a) Totak. Gjennomslag i senkningstunnel ved Kolos fant sted ca. 1. desember 1958 etter at lukemontasjen var fullført. Dammen ved Kolos ble bygd ferdig og arbeidet med dammen ved Vägi påbegynt i terminen.

b) S o n g a d a m m e n . Senkningstunnel ble sprengt og støttefyl- ling for fangdam gjort ferdig. Arbeidet med avdekking av damfoten fortsatte. I tillegg til dette ble i terminen utført betydelige forberedende arbeider som bygging av veger, framføring av kraft- og telefonlínjer samt bygging av brakker og øvrige hjelpeanlegg nødvendig for de videre dambyggingsarbeider.

c) S t å v a s s d a m m e n . Arbeidet ble bortsatt i entreprise til firma Christiani & Nielsen, Norsk A/S. Arbeidet ble delvis påbegynt høsten 1958. Ved utløpet av terminen var drevet 160 m av senkningstunnelen og avdekking av damfot påbegynt.

65 5 Fig. 19. Tokke kraftanlegg. Bordalsdammen. Utlegging av masser påbegynt.

d) Kj e 1a da mm e n. Arbeidet som utføres i entreprise av firma Chrístíani & Nielsen, Norsk A/S, omfattet i terminen rensk av damfot for sperredam og hoveddam. Førstnevnte arbeid ble fullført, mens av- dekkingen for hoveddammen er blitt vesentlig mer omfattende enn forutsatt på grunn av dårlig fjell.

e) B o r d a 1s d a m m e n . Fangdammen ble bygd ferdig høsten 1958, og damfoten var ferdig preparert ca. 1. juni 1959. Utleggingen av fyll- og tetningsmasser ble påbegynt 8. juni og ved utløpet av terminen var tilført ca. 54 000 m3 masse. Det påreknes å medgå ialt ca. 315 000 m* masse til denne dammen. Til anlegget her ble anskaffet en víbrovals av samme type som den som var tatt i bruk ved Innset kraftanlegg.

f) Langesædammen. Til dette damsted vil ikke bli bygget veg. De større transporter forutsettes utført på vinterføre. En del til- riggingsarbeider er påbegynt. 20 kV linje med høyfrekvenstelefon er ført fram. Mannskapsbrakker er oppført og verkstedbygning påbegynt.

g) F ø r s v a s s d a m m e n . Veg er ført fram. Senkningstunnel med lukesjakt og utslagsgrop er sprengt ferdig i terminen. Tunnelens lengde er 500 m med tverrsnitt 7 m‘—’.

h) Vinj evatn. Arrangement med luker etc. for innføring av Vinje-vassdraget i tilløpstunnelen ble ferdig i terminen. Ved inntaks-

66 Fig. 20. Tokke kraftanlegg. Maskinsalen. Sprengningsarbeidene ferdige. dammen ved Tveito er í terminen bare mindre arbeider utført. Byg- gingen av dammen forutsettes utført vinteren 1959-60.

í) Ti11øpstunne1en.I terminen er drevet 5900 m.I alt var ved termínens utløp drevet 9 600 m av den 17 100 m lange tilløps-

67 Fig. 21. Tokke kraftanlegg. Maskinsalen. Montering av sugerør påbegynt.

68 tunnelen (tverrsnitt 75 m2). Driften utføres på 2 skift med særskilt bore- og lasteskift. Inndriften har vært opptil 5,0 m pr. salve. Det har periodevis vært vansker med dårlig fjell.

j) Fordelingsbassenget og trykksj aktene. Gren- tunnelene er ferdig sprengt, og den ene er også ferdig utstøpt. Loddort i fordelingsbassenget er drevet igjennom. Begge trykksjaktene er drevet igjennom med redusert profil, og i sjakt A er også strosset ca. 200 m. Sjaktene er 510 m lange med helling 1 : 1. Fjellet er meget dårlig på dette sted og omfattende sikringsarbeider har vært nødvendige.

k) K r a f t s t a s j o n e n . Maskinsalen er ferdig utsprengt. Monte- ring av sugerør og energidreper ble påbegynt. Avløpstunnelen er i redusert profil drevet til gjennomslag. De oppsatte terminplaner vil holde.

3. Den videre utbygging av Tolcke-'Vinje-vassdraget. Planene for en videre utbygging av Tokke-Vinje-vassdraget pårek- nes framlagt i løpet av sommeren 1959. Disse planer forutsetter i store trekk et kraftverk ved Vinjevatn med installasjon ca. 300 MW (Tokke 2), et kraftverk ved Totak med installasjon ca. 110 MW (Tokke 3), samt en ca. 14300 m lang overføringstunnel fra Hyljelihyl til Totak. Tverr- snitt 27 m2. På et seinere tidspunkt kan det bli aktuelt med ytterligere et kraftverk, som etter all sannsynlighet vil bli plasert ved Hylje- lihyl. Det er foreløpig antydet en installasjon på 43 MW i denne kraftstasjonen. Det er grunn til å gå ut fra at planene for Tokke 2 og 3 samt over- føríngstunnelen Hyljelihyl-Totak vil kunne legges fram og forhåpent- ligvis bli behandlet av Stortinget í kommende termin.

Den videre utbygging av Tokke Icraftanlegg. Arbeidsprogram for Tokke 2 og Tokke 3. _ 1969j1961j1962j1963j1964j1966j1966j1967j1969j1969 1970 Alternatw 1 _ («Id=e:a.1p»1=a.n») j j i j j j TOKKE 2: f j j j Kraftverk ...... j j j j (2 X W0MW) j Hyljelihyl-Totak j j j -j ; j j (+ 100MW) j j j j j j TOKKE 3 j * j j j Kraftverk ...... j j j I j j (110MW) Bitdaljsover- j f føringen ...... j '

Alternativ 2 j j («Hurtig kraft») j j j j ToKKEzj j I I j Kraftverk ...... _ j (3 ><100MW) Hyljelihyl-Totak TOKKE 3 j j Kra.ftv~erk...... j (110MW); j Bitjdalsojvejr- j j j føringen ...... j j j j j j

69 K v A 7 a R 0 , 2 4 5 5 9 0 3 0 0 7 6 r B 0 0 0 0 0 0 0 0 0 at ‘ 0 0 ‘ 0 0 0 l E _ : 0 _ L I‘ ‘ i A F e - R L N / br u . 2 1 D e n - E â/ F i k G G/ S gi d s 2 U E M . e oj L E S er n N c J . S D T 2 e 2 3 A 2 r 2- . L V . e 4 S O — r . 4 - R v — . e \ S I V f Q K r . ~ §‘ 1 s — i E E ki " v _ < § . ¢. .' 1 T t -‘ ~ ' f § : .( \ “ 2 O p “v-. 1‘ _; h . K i$ -. o ~' v' "; K ; «_ .\ v .: ., N_. 3 E e ~- v. . _ ‘ ~ \ I ` . r _- ` " a 3 » 4 ;. . V a _ br ( _ e J « 1 E di a . s ` . A D s a/ 2 U yt o . R r 9 u A ek . o 3 n s _ . K e > _ s/ 4 p /; . R v 1 4 u e n A . 1 . d — - å ; . / F ; 2. x N . \. 2 N T k ~ = 4. r I _ S _ " ` . a . s. A 9a ä . E tf : x § .- a »< -` . 3 T 5. _. " . . + N n . * - . el 9 ~ L g . . a 4 g B. J . E e - » a n - p _ I G e 4 L R . _ Ø 9 a/ S G 4 q 2 S J . Ã E / f v 3 G N 0 ) ' _ . A E 0- _ 4 4 _ g 0 1 2 3 4- 5 6 . 0 9 0 3 0 0 0 7 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 V S N V 7 7 V Nl V VIII. Overfgxjringsanleggene. 1. Innset-overføringene. a) Innset-linjen. I terminen ble linjen Innset-Kvandal-Narvik med sjøkabel over Tjeldsundet på det nærmeste ferdig. Bare spesialspennet over Rombaks- fjorden gjensto. På strekningen Lund-Kvandal er de opprinnelige topplinene skiftet ut med aluminiumsomspundne liner av hensyn til at svakstrømsanleg- gene vil bli mer utsatt etter sammenkopling med det svenske kraft- linjenett.

b) Bj ø r n e fj ell - linj e n (Sørnes-Bjørnefjell). Det er vedtatt bygget en 130 kV forbindelseslinje fra kraftlinjen Innset-Kvandal-Narvik til det svenske kraftlinjenettet. Linjen går ut fra Innsetlinjen ved Sørnes (ved Rombaksfjorden), hvor det bygges en koplingsstasjon, og føres til riksgrensen ved Bjørnefjell. Linjen ble stukket i 1958. Den blir 18 km lang og skal bygges med samme maste- type som Innset- og Mesterviklinjene med 3 x 150 Feral-liner og 2 toppliner. Ved terminens utløp var over halvparten av mastefundamentene ferdige.

c) M e s t e r vik -linje n (Straumsmo-Mestervik). Linjen er bygget ferdig bortsett fra linemontasje på de siste 15 km. Arbeidet ventes fullført i august 1959.

d) Narvik transformatorstasjon. Ved terminens utløp gjensto støping av sjakt for transformatorer og endel montasje av stålkonstruksjoner på friluftsanlegget. For- øvrig var anlegget klar for montering av det elektriske utstyr.

e) Kanstadbotn transformatorstasjon. Anleggsarbeidene ble i terminen ført omlag like langt som ved Narvik transformatorstasjon.

f) Mestervik transformatorstasjon (Bardufoss). Bygging av Mestervik transformatorstasjon er utsatt på ubestemt tid. I stedet blir transformatoren midlertidig plasert í Bardufoss kraftstasjon. Mestervik-linjen fra Bardufoss til Mestervik vil bli drevet med 60 kV spenning.

g) Straumsmo koplingsstasj on. Byggearbeidene var ferdige ved terminens utløp. Montering av elektrisk utstyr ble påbegynt.

h) Kvandal koplingsstasj on. Byggearbeidene var ferdige ved terminens utløp. Montering av elektrisk utstyr ble påbegynt.

i) Sørnes koplingsstasj on. Det ble i terminen utført sprengings- og planeringsarbeider.

'71 Q Q Q V§ V§ 'W W 0 ARBE/DSSTYRKE.UM . .l.... llI1lllL ....I‘. VED 0 VERFØR/NGENE

TOKKE AURA /NNSET RØSSÅGA 0.V/NSTRA NEA

Kvartal I 2 3 4 I 2 3 4 7 2 3 4 l 2 3 4 l 2 3 4 r2[34 MO

730

/20 720

I/0

I00

Q D60 QQQQC$C)‘C) "i å (J5\J='*-’>utgis»3n;+3Japf3<7Jv3.=/I1vs‘/Vvvfiw /vv

Fig. 23. Oversi kt over arbeidsstyrkenI0.sept.I959. ved overf _øringene. B'4940/D-04 70 2. Nea-overføringene. a) Øvre Nea-linj en. Linjen ble i terminen bygget ferdig.

b) Nedre Nea-linjen. Ved terminens utløp gjensto linemontasje på halvparten av linjen. Forøvrig var alt arbeid utført.

c. Eidum transformatorstasjon II og Strinda transformatorstasjon II. De nødvendige utvidelsesarbeider i disse stasjoner í anledning over- føring av Nea-kraften ble påbegynt sist i terminen.

3. Aura-overføringene. a) Osbu-linjen. Linjen ble satt i drift 12. desember 1958.

4. Vinstra-overføringene. a) Øvre Vinstra-linj en. Linj en var ferdig ved terminens. utløp. Den ble satt i drift 7. september 1959.

b) Røykås-linjen. Ved terminens utløp gjensto bare ca. 1 måneds arbeid med line- montering.

c) Røykås transformatorstasjon. Transformatorsj akt med underbygning var ferdig ved terminens utløp. Det samme gjaldt koplingshus og råbygget for kontrollhuset. Fundamenter for utendørsanlegg var utført. Montering av det elektriske utstyr ble satt igang. Det vil bli gjort forsøk på a sette stasjonen i drift provisorisk fra 1. oktober 1959.

5. Tokke-overføringene. a) Dalen-Grønvollfoss I terminen ble utført en vesentlig del av fundamentarbeidene og en del av mastemontasj en.

b. Reskj em-Rød (Skien). Det er i terminen utført forberedende arbeider.

c). Flesaker-Såner. Linjen var i det alt vesentlige ferdig ved terminens utløp. I løpet av sommeren 1959 ventes lagt ut ialt 4 kabler over Oslofjorden.

d) Grønvollfoss-Flesaken Den bestående 37 km lange linjen er bygget for 220 kV, men inntil nå drevet med 130 kV. Den skal bygges om til 300 kV og få direkte jordet nullpunkt. Ved ombyggingen byttes de strømførende liner (3 x 250 Feral) ut med 3 x 450 Feral. Topplínene byttes ut med aluminium-omspundne liner. I terminen ble bygget om ca. 7 km av denne linjen.

'73 e)Ak1and-linjen. Arbeidene ble påbegynt høsten 1958. Ved termínens utløp var det meste av fundamentarbeidene og en del av mastemontasjon utført.

f) Såner transformatorstasjon (Tegneby). Stasjonen bygges av A/S Kykkelsrud og skal eies delvis av dette sel- skap og delvis av staten. Det er i terminen arbeidet med planene for transformatorstasjonene Flesaker IV, Rød (Skien og Akland).

6. Tunnsjø-overføringene...... Det er i terminen påbegynt stikningsarbeid på søndre del av linjen Tunnsjødal-Eidum og på linjene Osby-Vågåmo og Øvre Vinstra- Vågåmo.

7. Røykås-Såner-linjen. Linjen er 52 km lang og skal bygges for 300 kV med 3 x 480 Feral og 2 toppliner. Linjen var ferdig stukket i marken ved terminens utløp.

Oversikt over medgåtte utgifter i 1958-59.

Formtsatt Medgått Medgått ialt Anlegg totalkostnad i 1958-59 pr. 30. juni 1959

i millioner kroner

1. Tokke a. Kraftfanlegwget . 380,00 67,18 184,99 b. Overføringisanlegg 110,00 22,07 44,65

2. Aura a. Hovedamflelgvget inkl. T!a£kren-ne- prosjektet 293,00) 5,42 276,05 b. Osbuanilegget 40,00 3,13 39,86 c. Ovrerforirxgsanlwg 50,26 0,42 50,26

3. Innset a. 'Kraftanlfefgwgeft 82,500 19,58 63,54 b. Overførínlgsanlfegg 40,27 12,57 29,98

4. Røslslålga a. Nedre anlegg 227,50 5,97 2r2u'7.,55’) b. Øvre anlegg 129,00‘) 26,53 66,40' c. Overførinlgsanleg-g 25,08 + 0,15 24,93

5. Øvre Vinstra a. Overføringsanlegg 28,305) 13,42 25,24

6. Nea va. Overføringsanlegg 20,30 8,30 132,56

1) Inlkl. 2,0 mill. kroner til veganlegg i Eikesdalen.. 2) Inlkl. overføring av Slaflvazslskarelva. 3) Heri inkludert forszlcoltftrering Reinsfossen 0,74 milla kroner. *) llnlkl. agigreg-ait 3 og overføring av Blreikvatn. 5) Trafo II i Røykås oppført under Tunnsjøovlerførinjgien.

'74 GL GJENNOMSN/TTL/G 7'/MEFORTJENES TE (inklusive alle tillegg)

KRONER PR. TIMEKRAFTANLEGGENE OVERFGR/NGSANLEGGENE äAvo. TOKKE AURA osau INNSETGVRE NEDRE TOKKE AURA INNSET RØSS- GVRE NEA ALLE gass ígjS AGA VINSTRA ANLEGG AGA KYflfffllI.2.3%. 7.2.3.4. 7.2.3.4.7.2.3.4. 1.2.3.4. 7.2 3.4. 7.2.3.4. 7.2.3.4. 7.2.3.4. I.2.3.4. '7.2.3.4,7.2.3.4. 7.2.3.4.

::""ZV"

m;j, f/0 ./ ,/,./. ._

_._<,__ 9} :á

_ I ,

6 .. _ f” _~ . ‘,_ L... #_._r . __.,.n_._>

...i L L.

’ / v/

5 Fig. 24. Oversikt over gjennomsnittlig timefortjeneste. Regn Bevilgni ngs

i Fra. forrige Bevilgninlg $ t erminover- Kap. 195059 f ørtebevilg- I ning er ens, ewnnswwnnnnisWM1m@,nLM35wfl 1 1. \ 2. 3.

40t2—B Særlige' «sy ss%e~lse: t' ti n«g1sti1:...... tak... . .

571 Hovedstyre :t 1. Lønninge r ...... 1566000,- 2. Ekstra: afibeird...... 30000, - 3. Kontoiru tfginfter...... 250000,- 4. -a. . Reiseu tigifltei' ...... 110000,- b. Unders økelser ...... 170000,- 5. Ymse; ...... 130000,- Sumkap. 571 ...... _A2_2fi99Q, T: 573 1.T' li '‘ a’d l £u’e.ktir'..k 7f.u’3.a,. l T‘ -... ‘: . fi f *...... g; %’.__ "mo.....no, - 2. Kronto mtigifter...... 95000,- 3. Reiseutgifte ...... r ...... 150000,-- Sum kap. 573 ...... 316000013: 575 Forbygging s-senkings- , og flomskadea irbeider: 1. Vanlige' arbeid er...... 5 300000,- 501136, 18 2. Sikríngs ianbeideriSvart isdsal...... 1 500000,- 106873, 47

577 Tilskrottttile lekftris- iti etisfonsiynin...... _gwen27om ( mur. 7 59905331 573 S- tatskraf itiverkenfe.Renterav 'fond ...... 2 362900, . 351 St‘ at! skra ftve~rkene.Rente-rav kapital ...... 35564000,-

1016 Eventuelle sysselse ftztingsitll tak: í G. 1. Eorfby ggvingmss-senking , s-og fiomskade - g arbei der...... 3848000,- ‘ G. 2. a. Aur a kraftanlegwg Hovedanbegwget.». . 3000000,7

1104 i Statslcraf tverlcene:*) iDriftsinnt ekter...... 99 016 700, - - Driftsutgi ifter...... 62934 100,- Renter ...... 32032600,- 23309937,93 1204 Sta; ts: kra. ftveer*) ‘. .... 1aene...... 163150000, — 2002. 3 PensjonsIt . ryg"denforstatensarbeidere . .. . _. 2061 Avgift på.forbruk av elektriskene rgi...... 54000000.- 2257 Tilsynmed ' vassdragfisa nliegg...... 75000.- 2258 Til synmed~e:1ekitrisla*e~anlegg...... 860000,- 2960 Forb yggitngs-senkí , ns- o flomska de- d arbeid-. .. er...... F...... _'...... 1120000,-

Oflver føres......

76 skap regnskapet 1 Tí>1nest1e Merutgwift +1 Mín~dre~ Sam-let i Ubgift er Inntekter termin over- Mindre- inrntae-kt -:- bevilgning 'i 1958-59 i 1958-59 f0I‘t:e bevi1.g- utgift Meri.nrnnt=efkt a ninger kr. å kr. kr. kr. kr. kr. 4. I 5. 6. 7. 1 8. 9.

250000,-

1566000,_ 1 575 236,15 9236,155 80000,- 25 820,52 4179,48 260000,- 204575,40 46424.60; 110000,- 99 302,82 10.697.181 170000.- 172851,15 -:—2351,15} 130000,- 92 829,20 37170,80; 2256000,- 86384,76} JÆQÆÉ* **‘—j*l

615000,-- 624991,66 9991.66; 95000,- 93 134,- 1866-1 1500001,-- 132450,37 11515485? 8600001,- :3_3@i7§:§§ 40942897

5 801 136,18 4 381 210,81 1 419925,37 1 419 925,37 1 606 873,47 1 471 918,31 134955,16 134955,16 12710 508,01 34 699062,31 21 988 554,30 12710508,01 2 862 900,-- 2 862 900,- \ I 35 564000,- 35 564000,-

3 848000,- 3082664,- 765336,- 3 000000,- 3000000,-

99016700,.- 96 457 530,32 + 2559169,68 62984100,_61141680,40 ]. 792469,60 32082600,--32082600,-

186459 937,93185017278,34 1442 659,59 1439598,97 953 513,45 54000 000,- 53081 821,85 + 918 178,15 75 000,-- 72 460,21 1f -5- 2 539,79 860000,- 895 839,38 I 35 839,38 l 'x 1 120000,- 12:42458,10l 122458,10 í i

77 ‘ Fra. forrige Bevilgninug termin over- ‘ 1958-59 førte bevilgninger kr. kr. 1. 2. 3.

Overført ......

28.12 Renter av utestående fordringer ......

2872 Konsesj onsavgiftsfonzdet...... 1 6:35000.,-

fl á 920 Tílfeldáge inntekter ......

3104 Stat-skraftverkene *) 13 5:17 000,-

81305 K onsesjonsavgijts fondet : Utgifter ...... Inntekter ......

81392 Nore Kraftverks fond: U

Fond: 82040 Fornyingsfond for Statskrajtverkene.' Utgifter **) o . ... - ...... - - ...-.- . . Inntekter

8204.1 Sikringsfond for Statslcraftvflerkene: Inntekter ......

84540 Administrasjon av Svalbard: Tilsyn med elektriske arnl-egg ...... 2400,-

*) Se vedlagte spesifikasjoner I og II. “‘*) Mørlnfoss-«Solbengfoss 'kraftverk kr. 899 449,45, Kronprins-regn res. 12/10 1956. Reinfoesen kraftverk kr. 64 610,-, Kgl. refs. 3/4 1959.

Oslo,

78 i L Til neste Samlet Utgifter Inntekter 4 + nlsfrítrefgíü; termirlx)over- bezvilgwninig 1958-59 i 1958-59 ' , 1 .' førte we~vil!g- í i utgxft \ Mermantekt. ninger kr- kr- Inn *2 kr» 8T kn 4. J s. 6. J v, i s. 9. ‘ 1

l å 60297,08 1635000,- 1630525,- + 4 475,- 493,53 1.3517000,- 13697557,14 180557,14

3801631,40 3 067057,18

900,—

964050,45 17677658,46

10137129,41

2400,-__ 2388,50 11,50 3.23068917,78225438341,1]

30. juni 1959. O8

SpesifikasjonI til bevilgningsregnskapet Kap. 1104: Statens kraftverker og reguleringsanlegg. (Driftsbudsjettet)

í P°.'~‘S”S"!"S!°!~‘°l"‘ 9°.*‘.°°S'-"!“9°.N’!"‘l Bevílgníng Inntekter Mindre- Utgifter Merutgift —:- Kap. 1958-59 1958-59 inntekt + 1958-59 Mindre- Merinntekat utgift kr kr kr. kr. kr.

1104i A. Inntekter: 3 Statens vassfall . . . 153600,- 207969,72 54369,72 Nurnedalslàgens reg; 2 585000,- 2 475728,52 109271,48 í 0sat!1»a.n\dskrasftv. . ..J 42 211400,-- 44 868196,22 2656796,22 m Hakavik kraftverk . 1437200.,- 1 437727,98 527,98 E Langerak kraftverk 1 1130000,- 116486,40 13 613,60 Aura kraftverk . ... 23 344800,—- 23 333»,145,80 11 654,20 Hasselelva kraftverkfi 59 100,- 56326,51 2 773,49 Nordlandskraftv. . _.i 29 095500,-- 23 961949,17 + 5133550,83`

99 016700,-- 96 457530,32 + 2559169,68

B. Utgifter: Statens vassfall .... 667900,- 650545,76 17354,24 Numedalrslagflens reg. 2 585000,-- 2 475728,52 109271,48 Østlandskraftv. . ... 39 182000,- 38647583-,13 5314416,87 Hakavik kraftverk. . 1437200,- 1433 925,26 3 274,74 Langerak kraftverk 140000,- 134458,28 5 541,72 Aura kraftverk . . . _. 23 344800,-- 22935969,30 408 830,70 Hasflselelvia kraftverk 64300,- 60679,15 3 620,85 No-rdlandskraftv. . _. 27595500,- 26885341,- 710 159,- 950',1§1°9’»— 93224230,40 1 792469,60 Overskudd .... 4 000000,- 3233299,92 -1- 766 700,08

Oslo, 30. juni 1959. Spesifikasjon II til Kap. 1204 og 3104: (Kapital

.‘-°"‘S*°.N!“ _ Fra forrige BflVflgní-ng termin, aver- Kap. 1958-59 førte bevileg- ninger kr. kr.

1204 Utgifter: i Innkjøp av vassfall ...... 100000,- 34 000,- N umedalslágens regulering: a. Fløtflnírmgsatrgjerder ...... _ 50000,- 21 099,57 d. Veganlreigg ...... 4,00000,- e. Skjønn ...... 150000,- f. Tinnhol-en 500000,- 57534.15 g. Re-stsenking Paalsbufjord ...... 155 394,21 3. Qstlandskraftverlcene : b. Mar kraftverk ...... 250 000,-- c. Morkfoss—~So1b»ergwfosskraftverk 200 000,- d. Overføríngslinjer ...... 2 2138781,61 H alcavik kraftverk 180000,- . Tokke' kraftanlegg: a. Kraftanlegget ...... 62 000 (}O0.—— 2 189 528,24 b. Overføringsliinj er ...... ä18 000 000,- 1 216 483,13 8. Aura kraftanlegg .' 3 a. Hovedanlegget I 3 500000,- 387 203,85 b. Osbuanlflegget ...... i 5 500000,- c. Overf0rin:gs1in«j er ...... ' 1 062 188,17 9. Innset kraftanlegg: a. Kraftverket 13 000 000.- 3 240 204.11 b. Overforin»gsl

Inntekter: 3104 Mar kraftverk, avskrivning ...... 3 000000,- Øvre Røssaga, avskrivníng ...... 1 785000,- Ekstraomdinær avskrívning ...... 8 612000.- . Salg av -Uomt, Kon,

Oslo,

82 bevilg nin gsr egnskapet Statslcraftverkene. budsj ettet) ' .-_ E Samlet Utgifter I Mem.mgfitå'tefr lr liífieâfifrInznt; elkter..Min' lâr - dr e' , bevíflfgzning 1958- 59 1M1“"k, umgmft ?. 1førte ninger “b~e: ‘ ° “ vfl'1958- g-Mennntektlmpek 59 * t

kr. i kr. kr . å kr . 2 kr . kr . å 184888,-E + 1329, — 135829,- 189884,88 i 71899, 57 18888, 95 58888, 8258888. - 881588,17185288,82 158888,- < , 7 4 88.859, 87 400%2;557584,15 710009,132:-:—152474,98: : . »23 155894,21 1155394. 21 258888,- 15171. 18 284828,82284828,82 288888,- 85551, 89 11. 4448,11114448,11 2288781,81 2892815,18 148188,51148188,51 188.888,- 155818,82 24888, 8824888, 88 84189528.2487184888,98+2994818, 74 19218488,1822888722,4842852289,85 1 s 8887288,85 2415487,881471788,19;75925, 45; 5588888,- 8188885,152889894,85;84881, 15i 1882188,17A 421841,89 848848,28 I 18248284.1119578784,77§+8888588,88f i 11858417,1412578815,15

8888221,8115985222,28,å 114999,33?135898,89 29888888.-* 28527887,91i 2 4729»92, 09} 94559, 70 1522955,4814152818,881 1874974,88 1488-8888,- 18422278,85 577721, 35;125482,- , 9948454,2418888749,551644704, 69; 44 70459 74181,i 99 188888,114 28144, 12; 88189,77f Å 18178, 88, 18178, 88; 33139771 88189, 77 188459987,98185817278,84114428595911489598971 ! 1 = I 8888888,- , A 3888888,- 1785888,-1 g 1548588,98_;-241498,84 8812888,-l ; I 8812888,- 128888.-I 1 , i 4 128888,- . . -4__íi, __1__, . _ , _ 542858,18542858,18 18517888,-1 l 13897557,14188557,-14

30.juni 1959. 83 Statsbedriftenes balanse 4. Statskraft

EIEINDELER:

Statens vassfall ...... kr. 13807602,79

Numedalsldgens regulering: Tunhovdreguleringen ...... kr. 8 716 437,22 Palsbufjordens regulering ...... - 10 842 130,37 Fj-ellsjøer på. Hardangervidda ...... - 3 375 283,54 22933851,13 Østlandskraftverkene : - Nore kraftverk ...... kr. 68 305 918,01 Mar kraftverk ...... - v 94 665 790,82 Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk ...... - 15 599 363,86 Overføríngslinj er ...... - 98 486 143,73 277057216,42 Tokke kraftverk: - Kraftverket ...... kr. 188 839 959,89 Overføringslínj er ...... - 44 707 477,96 233547437,85 Hakavik kraftverk ...... - 10491577,22 Langerak kraftverk ...... - 178916,63

Aura kraftverk: Hovedanlegget ...... kr. 276 653668,46 Osbuamegget ...... - 39 877 659,99 O-verføringslinjrer ...... - 63 819 503,53 380350831,98 Hasselelva kraftverk ...... Z 100852,66 Glomfjord kraftverk ...... - 27723114,92 Reinfossen kraftverk ...... - 1 184133,33

Røssága kraftverk: Nedre anlegg ...... kr. 223 388 900,36 Øvre anlegg ...... - 63 275 750,45 Overføringslinj er ...... - 24 925 025,64 311589676,45 Innset kraftverk: Kraftverket ...... kr. 63 586 979,12 Overføríngslirrjer ...... - 29 976 350,91 93563330,03 Statskassen : Fornyings- og sikringsfond ...... - 117056262,99 Kontantbeholdning ...... - 13289297,68

kr . 1502874 102,08

84 konto pr. 30. juni 1959 verkene.

FORPLIKTELSER :

Fomyingsfond ...... kr. 110822461,17 Síkringsfond ...... - 6233 801,82

Statens kapital: Kapital i anlegg ...... kr. 1 3'72528541,41 I mellomregning med statskassen ...... _. - 13289297,68 -í-i - 1 385817 839,09

/,/// / /

1// // /

f] // / /

/ / kr. 1 5012874102,08 ii...

Oslo, 30. juni 1959

Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Hovedstyret

I Generaldírektørens fravær Halvard Roald.

0. Tørj esen.

85 Bevegelseni kapital i

Statens Numedalslàgens Østlandskraft- vassfall regulering ' verkene kr. kr. I kr.

Kapital pr. 30/6 1958 ...... 1.3707337,25 21 8118087,64 269547765,10 Kapitel 1016 ...... j Kapitel 1204 ...... 98477,11 1 115763,49 É 15615616,82 Kapitel 3104 ...... -:— 7 344,90 f, + 8 106165,50 Overføringer ...... 9 133,33 _ _; 13807602,79 22933851,13 277057216,42

I-Iasselelva Glomfjord l Reinfossen kraftverk kraftverk kraftverk kr. å kr. kr.

Kapital pr. 30/6 1958 ...... _; 100852,66 27728459,92 1 241962,67 Kapitel 1016 ...... = Kapitel 1204 ...... _ 18»171O,66 Kapitel 3104 ...... l -:— 5 345,- i -:- 76°000,- Overførínger ...... i _, 100852,66 27723 114,92 1 1 184133,33

86 Statskraftverkene 1958-59

I .I Tokke i íI-Iakavik Langerak x Aura. kraftverk § kraftverk kraftverk kraftverk kr. I kr. kr. kr.

144271317,39‘ 10359763,90 178916,63 3 348 811,01 I 3 000 000,- 89263061,46 155313,32 14L270 864,25 + 23 500,—~ —:—273897,78 213039,_g 5 054,50 2335477437,36å 10 491 577,22 178916,63 380350831,98

Røssåga Innset Mattisfoss Sum. kraftverk kraftverk kraftverk kr. kr. kr. kr.

284 242 015,93 61 413 530,11 250 000,- 1 198 208 820,21 3 000 000,- 323402.11.,3:1j 32 149799,92 185017 278,34 +49553031,96; 250 000,- —:-13 69W557,14 + 37246,63 311589676,45 93663330413i 1 372 528 541,4-1

Oslo, 30. juni 1959.

87 Økonomisk oversikt over driften

Bokført kapital ifølge Fornyings- Sikríngsfnnd Inntekter kapitalregn- fond pr. pr. 30/6 1959 i 1958-59 skap pr. 30/ 6 1959 30/6 1959 kr. kr. kr. kr.

Staten-s vassfall ...... 13807602,79 248321,10 400,- 207969,72 Numedalslagens reg. .. 22933851,13 12314819,85 soo,——-2475726,52

Qstlandskraftverkene : Nore kraftverk ...... 68305918,01 27398876,37 1805487,74 Mar kraftverk ...... 94665790,82 9793846.12 733900,-- Mørkfoss-Solbergfoss 15599363,86 4649602,671) 392303,- í 44868196,22 Overføringsanleggene 98486143,73 1.1479747.11 723218,06 Hakavik kraftverk 10491577,22 8203971,75 251140,96 1437727,98 Langerak kraftverk .... 178916,63 231764,34 18391,77 116486,40 Aura kraftverk ...... 380350831,98 1-5948331,24 845950,- 23333145,30 Hasselelva kraftverk . 100852,66 123414,61 -:- 693,65 56326,51 Glomfjord kraftverk .. 27723114,92 8 155492,60 917686,20 8059254,24 Reinfossen kraftverk . . 11-84133,33 18640,15'^') 8300,- 192733,—— Røssåga kraftverk 311589676,45 12255633,26 491712,74 15709911,93 1045417773,53 110822461,17 96457530,32 Tdkke kraftanflegg .... 36700,- Innset kraftanlegg 7 800,-- Ø. Vinstraoverføringen 500,-- Neaoverføringzene 200,-- 6233801,82

‘) Kr. 899 440,45 brukt av fondets kapital 1958-59. Kronprinsreg.. res. 12/10 1956. ’) Kr. 6'4610,- brukt av fondets kapital 1958-59. Kgl. res. 3/4 1959.

Oslo,

88 av statskraftverkene 1958-59

Administra- Overskudd Avsatt til Avsatt til ., Underskudd + fornyings- sikrings- °‘.‘m äàäääaæfällíäRenterav fond utgxfter fornyelser,’ kapltal fond Ifølge Ifølge skatter m. v. regnskap budsjett kr. kr. kr. kr. kr. kr. i kr. I 141 845,76 482 500,- 25 800,-- 400.» 650 545,76 —:~442576,04 ~:- 514300,-- 761 760,75 746 600,- 966 567,77 800,- 2 475 728,52:

7 904 506,24 2 520 200,- 2 812‘477,92 1751400r~ 13 412 584,16 6 605 338,37 3 496 800,- 1 324400,-- 1'00900,-- 11 527 438.37 6 220161399 3 029 400,- 1 544 988,63 542 600.- 18530{}’.— 31000,-2304400,03 6 744 271,97 2 542 800,- 1 992600,—- 123400,-11403071,97 771 165,21 3.66200,- 200700,05 15300,41433925,20 3 802,72 103 770,30 6 300,- 22007,90 1500,-- 134450,20-:~ 17 971,88 - 9 900,- 7 083 540,30 11 862 100,- 3707129,- 223200,-22935909,30 397 176,50' 47 127,23 3 600,- 9451,92 500,- 00079,15~.- 4 352.64 ~:- 5 200,-- ‘.4/..._ 4 699 770,42 i 972 200,-- 2245203,02 142000,-0059254,24 200700,32* 40300,- 2400,- 000,- 330000,32-:- 137 217,32

5 794057,03 8 494400,- «å 0.1425.00,_ 165 029,41 18 496 086,44 —:—2786 174.51 1 500 000,--

42 482 842,53 32 082 600,- 17677658,46 931 129,11 93 224 230,40 3233 299.92 4 000 000,-

Avsatt under kap. 1204 56 000,- 1 037 129.41

30.juni 1959.

89 Bilag 1. Fiskeriundersøkelseriregulerte vassdrag1958 Årsberetning gitt ved lnspeictøren for ferslcvannsfislcet.

Pc‘ilsbufjord—Tunhovd. Cand. real. Per Aass har fortsatt sine undersøkelser. I dette året er hovedvekten av feltarbeidet lagt på å skaffe kjennskap til totalavkast- ningen i de to vann. Grunneierne ble bedt om å føre oppgaver over det de selv fisket, samt navnene på tilreisende fiskere som så seinere er blitt kontaktet skriftlig. På de kjente vinterfiskeplassene og ved til- og av- løpene til Tunhovdfjord ble det ansatt kontrollører som har ført oppgave over fisk og fiskere. I alt er notert ca. 10 000 dagsbesøk ved vannene. En grundig analyse av arbeidet vil foreligge seinere, men av de viktigste resultatene kan nevnes at vinterfisket i Tunhovdfjord i 1958 ga et utbytte på ca. 93 800 røye mot 9'7 900 året før. Nedenstående tabell viser det omtrentlige samlede utbytte:

Pålsbu å Tunhovd Antall Kilo l Antall Kilo Ørret 2seo 1040 : 1000 570 Røye 184900 1sno 96100 6150

I tillegg kommer ca. 20 000 røye og 500 ørett fisket i stryket mellom vannene og ca. 800 røye fisket nedenfor Tunhovddammen. Under kontrollen med utvandringen fra Pålsbufjorden ble merket en del røye og sammen med de rutinemessige merkinger brakte dette tallet på merkete fisk i 1958 opp i 2 397 røye og 161 ørret. Av røye over 16- 17 cm må det ha gått ut minst 40 000-50 000 fra Pålsbufjord. Det mest sannsynlige tall vil man komme fram til ved nøyaktigere analyse av resultatene. Av andre merkeresultater kan ellers nevnes at gjenfangst- prosenten i Tunhovdfjorden er gått sterkt tilbake, noe som kan tyde på en mindre beskatning. Den store gyteørreten i vannet ser ut til å ta et hvileår mellom hver gyting. Bestanden er for tiden sannsynlig meget liten. Endelig viser det seg at småørret fra Pålsbufjordens tilløpselver stort sett går tilbake til rennende vann hvis, de slippes i fjorden. De egner seg således dårlig til forsterkning av bestanden i vannet. I alt er' 607 fisk fra årets eller tidligere merkinger gjenfanget i 1958. Under den rutinemessige innsamling av data ble tatt 1213 skjell- prøver og 130 maveprøver. Av fangstene ble 11 953 fisk lengdemålt og 1 414 veid. I Pålsbufjord tilhører nå som i fjor den overveiende del av røyefangstene årsklassen 1954, og gjennomsnittsstørrelsen i fangstene er derfor øket med et par cm. Målingene viser imidlertid at ikke så få røye oppnår en alder av 10 år, noe som er ansett for å være meget for denne fiskeart. Fangstene fra Tunhovdfjorden tilhører ikke noen bestemt årsklasse, men gjennomsnittsstørrelsen har sunket jevnt de siste par år. Om dette skyldes en prosentvis økning av småfiskmengden eller er et resultat av for stor befolkning er ennå uklart. Kondisjonsfaktoren har sunket fra 0,75 til 0,70 det siste år, d. v. s. at fisken er blitt magrere og det skulle tyde på at overbefolkning er den mest sannsynlige årsak.

90 Haag I vannene ble høsten 1958 lagt utåsss tilsammen 25 Vibert-esker med befruktet røyerogn. Når røyerognen klekkes er ikke nøyaktig kjent fra noe vann, men det skjer langt tidligere enn for ørreten. Eskene ble lagt ut slik at forskjell i klekketid på varierende dyp kan registreres og samtidig vil man få et begrep om hvordan reguleringen reduserer rogntallet. Øket kjennskap til røyas forplantningsbiologi vil ha stor betydning for driften av mange reguleringsmagasiner som fiskevann. 1

Åbiøra. Innsamling av bunnprøver, skjell- og maveprøver ble av studenter foretatt i Helin, Storevatn i Hemsedal, Tisleifjorden og Ølsjøen. Fisket var i 1958 så dårlig at det var vanskelig sa:å få innsamlet det tilstrekkelige antall ørretprøver. 6565

Aura. 00930000 I 1958 er av cand. real. Øyvind Evensen"a:‘s‘.n'oo"oforetatt en sammenliknende undersøkelse over fiskebestand og ernæringsforhold i Gautsjøen før og etter reguleringen.

Fislcebestandens vekst og alder. Sommeren 1957 ble innsamlet 84 prøver av fisk fra Gautsjøen med henblikk på å studere eventuelle forandringer i vekst- og alderssammensetning som følge av reguleringen, som har virket siden våren 1954. For sammenlikningens skyld er tatt med en del materiale også fra 1951, 1952 og 1954 innsamlet i sommertiden i Gautsjøen. I teksttabell 1 nedenfor gis data for den beregnede vekst for ørret i årene 1951, 1952, 1954 og 1957. De to siste årene gjelder forholdene etter reguleringen.

Tabell 1. Beregnet vekst for ørret fra Gautsjøen.

År ,. 1 ,, _A_}9er_L5{r/'1engd9._ ]2j3}4y5)6TH'7_”

1 4, E 7,5 12,3116,6 20,9 25,7130,1 3,2 12,5116,9 21,4 26,3 30,7 1 6,01 12,3 16,1 20,0 24,61 29,6 6,11 12,3 16,6 21,0 26,0130,4

År Antall «---_.Alde?iåÉ/fi1ÉÉ1gd?Lí1°'R_~ i T«f T ~ 1619110111112113114 1 1 1951...... 1 142 34,6 37,9141,0 44,2I 46,0155,5 53,5 1952...... 65 34,936,0140,742,01 2 1954_...... 1 122, 34,0 351,5139,31 40,01 `

1957...... ; 34 33,6 37,31 A

Den gjennomsnittlige veksten synes ikke å ha forandret seg på grunn av reguleringen. For nøyere å kunne studere veksten i årene 1951, 1952 og 1957 er fra materialet trukket ut en representativ årsklasse for nærmere å stu-

91 dere tilveksten fra år til år og etter reguleringen. Resultatet framgår av teksttabell 2.

Tabell 2. Beregnet tilvekst for 7 år gammel ørret i Gautsjøen. ”WgBeregnettilveksti cm År Antall ifå 1.5r I2.ar 3.år 4.år 5.ar 5.år 7.ar lengdeTotal

1951...... A 17 2,9 4,0 4,4 4,4 4,9 5,3 42 F 32,2 1952 ...... 22 I 3,5 i 4,1 4,4 4,5 4,7 5,0 4,4 1 31,9 1957...... 41 2 3,5 4,3 3,3 4,0 4,0 5,5 5,2L 30,7

Tabellen viser at årstilveksten er tilnærmet den samme før og etter reguleringen. I 1957 er tilveksten i fiskens 5., 6. og 7. år (under reguleringen) 14,8 cm, mens de tilsvarende tall for 'l-åringene fra 1951 og 1952 er henholdsvis 14,4 og 14,1 cm.

Alderssammensetning. I teksttabell 3 er beregnet den prosentvise sammensetning av års- klassene i materialet for årene 1951, 1952 og 1957.

Tabell 3. Aldersfordeling hos ørret z' Gautsiøen. (Antall fisk i parentes.)

Alder i år År Anraii 1 ~å 2 f~ 3 ! 4 g. 5 i 6 g 7 1951...... i 141 r l 1,5 3,3 20,532,312,0 ; å (2) (12) , (29) (47) 1(17) 1952...... 35 3,5 7,0 15,5i 25,9 ‘ 1 j (3) (5) (14) (22) 1957...... 3 34 , 2,4 4,3 11,9 15,7 43,3 1 g 3 (2) (4) (10) (14). (41)

År 447744, —_ ———.%—r~v~———§A1der:i'_ QLLMAATV _* _._.f,_-_ ]3§9110l11j1213§14 1951...... 141 10,2 7,1l 3,5 2,7 0,7 g(14) ‘ (10) (5) (4) (1) 1952...... 35 å 13,3410,5, 15,3 2,4; l 1(15) 1 (9) 4(13) (2) g 4 1957...... 34 ; 10,7 4,3 1 i 1 1 (9)i (4)A i4

Antall fanget fisk synes også etter reguleringen å være størst innen aldersgruppen 6——7år. Det ser imidlertid ut til at den eldre del av bestanden er noe redusert etter reguleringen. Ved beregning av gjennom- snittsalderen ble dette for årene 1951, 1952 og 1957 funnet å være henholdsvis 6,5 år, 6,4 år og 6,6 år. Til vurdering av forandringer i inntredende kjønnsmodenhet er materialet for lite. Det eneste som med noenlunde sikkerhet kan sies er

92 at det i materialet fra 1954 og 1957, spesielt 1954, opptrer kjønnsmodne hanner av betydelig mindre størrelse sammenliknet med materialet fra før reguleringen.

Ernæringsforhold. På grunnlag av innsamlet materiale fra 1951 og 1957 er foretatt en del analyser av mageinnhold. Resultatet viser at mageinnholdet hos alle størrelsesgrupper av ørret i 1951 for en stor del består av små krepsdyr (Phyllopoda), insekts- larver og pupper (Trichoptera og Chironomida) og av innsekter utenfor vannet (Diptera). Dette áret var det en stor forekomst av Bibio sp., en Diptera-art som enkelte år har kraftig oppblomstring der. Dette in- sekt satte for en stor del sitt preg på mageinnholdet í det tidsrom fisket pågikk. I den større fisk (30-40 cm) fant man i tillegg også en del snegl (Gastropoda) og grunnåt (Amphipoda). Dessuten mindre mengder av gruppene biller, døgnfluer, sommerfugler, bladhoppere og cikader. I materialet fra 1957 viste det seg at grunnåt og snegl ikke lenger var representert i mageinnholdet. Til gjengjeld er gruppen Phyllopoda sterkt representert. Dette skyldes antakelig at disse krepsdyrene med sin spesielle utviklingssyklus får gunstigere vilkår under en regulering som den i Gautsjøen. Phyllopodene besto overveiende av linsekreps og bare i mindre mengder Bosmina, Bythotrephes og Sida. Også Chirono- mida synes nå å utgjøre en viktig del av ernæringen. Leilighetsvis synes enkelte andre grupper, f. eks. vingemaur (Hymenoptera) og stankelben (Tipulida) å være en del representert. Mageinnholdet synes i mengde å være noe mindre i materialet fra 1957. Man må også anta at den kvalitative sammensetning av næringen er noe forandret uten at dette synes å ha innvirket noe særlig på fiskens kvalitet og kondisjon.

Kondisjon. I tabell 4 er stilt opp forholdet mellom lengde og vekt for årene 1951 og 1957.

Tabell 4. Lengde og vekt hos ørret i Gautsjøen.

Lengde i cm/vekt i gram År 19 21l2e3§25)27 29l31i33i35 37l39 41 195170g 85g 120g 140g 185g 235g 285g 330g 390g 480g 540g 640g 195760g 85g 100g 140g 165g 215g 265g 330g 385g 450g 610g

Det viser seg at det ved reguleringen ikke er skjedd noen vesentlig forandring i kondisjonen. Det er heller ikke noen forskjell å merke på fiskekjøttets farge, noe som tyder på at kvaliteten ikke er vesentlig forandret. Heller ikke med hensyn til parasitter synes stillingen å være forandret.

93 Tabell 5. Garnfislcet z' Gautsjøen. Måned/år ` Juni/jun1953 Juli1957

Antall garnneltter . __.. 41 38 Antallfisamlet vekt . . . . 72 stk. 22068* g 52 stk. 1 365 g

Gjennomsnitt pr. garn 1,8 stk. 538 g 1,4 stk. 352 g Gjsnittsvekt pr. fisk ._ 307 g 257 g

sammenliknes de to år finner man at utbyttet pr. garn både vekt- og tallmessig er gått noe ned etter reguleringen. Det samme gjelder gjennomsnittsvekt pr. fisk. Det bør bemerkes at det begge år under fisket er nyttet bomulls- garn 40 x 2 alen, jevnt fordelt på maskeviddene 22-45 mm. Sammenliknes materialet for juni/juli 1953 med resultatene fra det samlede garnfisket i Gautsjøen i årene 1951-1953 fordelt over månedene juni/oktober, finner man meget god overensstemmelse. I dette tidsrommet ble i løpet av 143 garnnetter fisket 232 ørret med en samlet vekt av 79 408 kg, d. v. s. en gjennomsnittlig fangst pr. garn på 1,6 fisk, vekt 0,555 kg og gjennomsnittsvekt pr. garnfanget fisk 0,342 kg. Denne overensstemmelse tyder på at materialet som er angitt i tabell 5 er tilstrekkelig til å bedømme forholdet før og etter reguleringen.

Bunndyrforekomster. Sommeren 1957 ble fra snitt 4 i Gautsjøen samlet inn bunnprøver fra dyp på 2, 3, 5, 10 og 20 m. Det viser seg at bunndyrforekomstene i reguleringsområdet (0 5 m) er blitt meget sterkt redusert i de tre årene reguleringen har pågått (1954-1957). Det synes særlig å ha gått ut over de viktige nærings- dyrene grunnåt og snegl idet disse overhodet ikke ble funnet i prøvene fra 1957. vegetasjonen som overveiende besto av Isoåtes, er totalt forsvunnet og dermed også ernæringsgrunnlaget for grunnåten. Prøvene fra 10 og 20 m viser at bunndyrforekomstene ikke er forringet kvantitativt under reguleringsgrensen, men også her er grunnåt og snegl forsvunnet i 1957. Den sterke forekomst av phyllopode krepsdyr (f. eks. Eurycercus) i mageinnholdene i 1957 syntes ikke å gjøre seg særlig gjeldende i bunn- prøvene samme år. Prøvene var innsamlet i juli og nevnte næringsdyr har der sitt maksimumi august. Eurycercus hører imidlertid til de halv- planktoniske former, d. v. s. at de lever mere uavhengig av bunnen enn de rene bunnformer, noe som kan bevirke at de vanskeligere kommer inn i bunnprøvene. Bunndyrforekomstene i 1957 må sies å være forringet kvalitativt i og med at de tidligere nevnte næringsdyr grunnåt og snegl er bortfalt. Man må imidlertid anta at på grunn av den større forekomst av linsekreps i mageprøvene fra 1957 vil denne dyreart til en viss grad erstatte. de ovennevnte to dyregrupper.

Hy’artdal—Tuddalvassdraget. Sjcivatn. Som nevnt i tidligere beretninger byr det på betydelige tekniske vansker å undersøke bunndyrmengdene i vann med oppdemningsregu-

94 leringer. I vann hvor reguleringen utelukkende foregår ved senking er det lettere å bruke bunnhenteren. Sjåvatn er derfor trukket inn i regu- leringsundersøkelsene for det høvet det blir gitt konsesjon for senking for dette vatn. Etter orienterende forhåndsundersøkelser i 1957 ble undersøkelsene satt i gang sommeren 1958. Det ble da merket opp 50 faste garnplasser og gjennomført et prøvefiske med standardgarnlenker. Videre ble tatt bunnprøver på 9 stasjoner, hver på 3 dyp og med 15 enkelt-klipp. Arbeidet med garnfisket ble fortsatt om høsten. Hver grunneier og fisker ble oppsøkt for at man kunne få utarbeidet en pålitelig avkastnings- statistikk. I alt er samlet inn 589 skjellprøver (av ørret 384 og røye 205) og 118 mageprøver. Alt tyder på at vannet er relativt fattig med en spar- som bunnkrepsdyrfauna og at det egner seg best som røyevann. Av- kastningen ble beregnet til 390 kg i 1958, derav 290 kg ørret og 100 kg røye. Det vil si 0,6 kg/ha. Vannets produksjon er således ikke utnyttet.

Limingen. Undersøkelsene i Limingen har nå pågått i 6 år og arbeidet nærmer seg slutten. Om ikke alt for lenge vil det bli gitt en større redegjørelse om dette. Her tas derfor bare med det som er utført i 1958. Prøvefisket med standardlenker ble drevet om sommeren fra 200 faste garnplasser og om høsten på røyas gyteplasser. I alt ble fanget og tatt prøver. av 1 127 fisk. Etter reguleringen er fiskestørrelsen blitt mindre og kondisjonen dårligere. Bunnprøvetagningen ble utvidet både m. h. t. stasjoner og dyp. I lune viker der bløtbunnen har fått ligge, er meget av faunaen bevart. På værhårde steder er det bare insektlarver og de nedgravde artene som har greidd seg, men de siste har fisken liten glede av. Planktonprøver er tatt i 5 snitt over vannet. Planktonmengden har ikke vært så stor som í undersøkelsesåret før reguleringen. Under høstfisket ble merket 280 røye. Tidligere merkinger har gitt en meget mindre gjenfangstprosent enn tilsvarende merkinger på Øst- landet. Beskatningen av vannet har vært liten, men de nye vegene i om- rådet har åpnet for en invasjon av pilkefiskere fra Sverige. Røyevand- ringene har enkelte ganger vært meget lange, merket fisk er bl. a. fanget i Sverige, 5-6 mil i luftlinje fra merkestedet. I avløpstunnelen fra Limingen er plasert en fiskesperre som har vist seg meget effektiv idet den har holdt tilbake fisk over 12-13 cm. Tallet på utvandrere har vist seg å være meget lavt og har ikke noe år oversteget 4 000 røye. I de fire år sperren har vært i drift er bare 80-90 ned- vandrende ørret blitt registrert. Grunnen til den lille utvandringen skyldes antakelig at tappetunnelen ikke går ut fra dypet, men ligger helt oppe ved lav-vannsnivået.

Forsøksfiske med kunstfibergarn. Sammenlikninger av fangstevnen hos garn av spunnylon og platil (nylon monofilament) er blitt fortsatt.

95 Resultatene av 3 års forsøksfiske framgår av følgende tabell:

Antall fisk fanget på spunnylon og platilgarn i Vansjø i Østfold kl Gjors AbborGjeddeíBggsrgffsñlåge»

52 mm platil ...... i 35 50 3 130 52 mm nylon ...... i 9 46 4 115 45 mm platil ...... 1 41 62 25 385 45 mm nylon ...... 17 57 24 275

Da det samme antall garnnetter ble anvendt for de to trädtyper, er resultatene direkte sammenliknbare. Forsøkene viser at for fangst av stor abbor og av gjedde er det ingen grunn til å gå til anskaffelse av de kostbare platilgarn. Gjørsen derimot, som er en mere var og sky fisk fanges lettere på. platil. Platil ga for denne arten nesten 3 ganger så godt utbytte som spunnylon. Platil-garna er også overlegne til fangst av ugressfisk som brasme, flire, mort og sørv. To sesongers forsøksfiske i Øvre Heimdalsvatn i Jotunheimen har gitt følgende resultater for ørret:

1957: På. platilgarn 225 ørret ——3,3 fisk pr. garn pr. natt Pa nylongarn 149 » - 2,2 —»—- —»——

1958: Pa platilgarn 520 ørret — 3,8 fisk pr. garn pr. natt På. nylongarn 315 » - 2,6 -»- —-»——

I Pâlsbufjord ga forsøksfiske i juli 1957 praktisk talt samme antall ørret på. garn av platil og spunnylon. Det er mulig dette henger sammen med at vannet var så. blakket i denne tiden at også. nylongarna var vanskelige ä oppdage for ørreten. Ved forsøksfiske i Pålsbufjorden i gytetiden høsten 1956 ga platil- garna 30% mere røye enn nylongarna. Ved sommerfiske etter røye i 1957 ga platil over dobbelt så. meget røye som nylon.

Møte med svenske industrifolk og fislceribiologer. Et svensk-norsk møte for utveksling av erfaringer om samspillet mellom vassdragsregulering og fiske ble holdt i tiden 28.-30. mai 1958. 28. mai ble holdt et foredrags- og diskusjonsmøte i Oslo. 29.-30. mai ble foretatt en synfaring til Telemark-Rjukan-Møsvatn med Regu- leringenes Landssammenslutning og Øst-Telemarkens Brukseierfore- ning som vertskap. Arrangementet var meget vellykket.