KOMMUNEPLANENS AREALDEL
PLANBESKRIVELSE 2019-2029
25.2.2019
Politisk behandling: Saksnr. Dato
Planutvalg 7.3.2019 Kommunestyre
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Om kommuneplanens arealdel ...... 4 1.1 Rammer for planen ...... 5 1.1.1 Nasjonale-, regionale- og kommunale føringer for planarbeidet ...... 5 1.1.2 Regionale mål ...... 5 1.1.3 Kommunale vedtak og føringer ...... 6 2 Mål og prosess i kommuneplanarbeidet ...... 7 2.1 Kommuneplanens samfunnsdel ...... 7 2.1.1 Overordnede retningslinjer for arealbruk ...... 8 2.1.2 Folkehelse ...... 9 2.1.3 Bokvalitet ...... 9 2.1.4 Verdiskaping ...... 9 2.1.5 Verdensarv ...... 10 2.2 Planprosess ...... 10 2.2.1 Fram til 1. gangs behandling og offentlig ettersyn ...... 11 2.2.2 Grovsiling av innspill til arealdelen ...... 12 2.2.3 Kommunestyrets vedtak ved 1. gangs behandling ...... 12 2.2.4 Høring av kommuneplanen ...... 12 2.3 Medvirkning og informasjon ...... 12 2.4 Plandokumenter ...... 12 2.5 Planavgrensing ...... 14 3. Hovedgrep i ny plan ...... 16 3.1 Fortetting og utvidelse av eksisterende byggeområder fremfor nye områder...... 16 3.2 Formålet LNFR spredt bebyggelse ...... 17 3.3 Forholdet til eldre reguleringsplaner ...... 18 3.4 Verdensarv og kulturmiljø ...... 19 6 Områder for bebyggelse og anlegg ...... 21 Boligbebyggelse ...... 21 6.1.1 Utvikling ...... 21 6.1.2 Eksisterende boligreserve ...... 23 6.1.3 Plangrep ...... 24 6.1.4 Nye boligområder ...... 25 6.1.5 Planbestemmelser ...... 27 6.2 Fritidsbebyggelse...... 27 6.2.1 Utvikling ...... 27 6.2.2 Eksisterende fritidsboligreserve ...... 29 6.2.3 Plangrep ...... 30 6.2.4 Nye fritidsboligområder ...... 31 6.2.5 Planbestemmelser ...... 31 6.3 Tjenesteyting, forretning og næringsbebyggelse ...... 32 6.4 Kombinert formål bolig/fritidsbolig ...... 33 6.5 Andre typer bebyggelse og anlegg ...... 33 6.6 Offentlig eller privat tjenesteyting ...... 33 6.7 Fritids- og turistformål ...... 34 6.8 Råstoffutvinning ...... 34 6.9 Idrettsanlegg ...... 35 6.10 Samferdselsanlegg og infrastruktur ...... 35 7 Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) ...... 35
7.1 Landbruk ...... 35 7.1.1 Kulturlandskap og seterområder ...... 38 7.2 Naturområder ...... 38 7.3 Friluftsområder ...... 39 7.4 Reindrift ...... 39 7.5 LNFR spredt områder ...... 40 7.5.1 Utvikling ...... 41 7.5.2 Eksisterende reserve ...... 41 7.5.3 Plangrep ...... 41 7.5.4 Nye LNFR spredt områder(§ 11-7 nr 5b) ...... 43 8 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone...... 44 9 Hensynssoner ...... 44 9.1 Sikrings-, støy- og faresoner ...... 45 9.2 Sone med særlige hensyn (c) ...... 45 9.3 Sone for båndlegging (d) ...... 45 9.4 Videreføring av reguleringsplan ...... 45 10 Arealregnskap ...... 47 11 plandokumentene med vedlegg ...... 48
1. OM KOMMUNEPLANENS AREALDEL
Kommunen skal i henhold til plan- og bygningslovens § 11-1 ha en samlet plan som omfatter en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Kommuneplanen er et viktig verktøy for helhetlig og langsiktig planlegging, og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og oppgaver. Planen skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanens samfunnsdel skal synliggjøre visjoner å angi retning for framtidig utvikling gjennom overordnede mål og strategier for en langsiktig og bærekraftig samfunnsutviklingen av kommunen. Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, å gi rammer for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan tillates.
Et av Røros kommunes mål er at kommuneplanen- samfunnsdelen og arealdelen skal være en rettesnor og veileder for vekst og utvikling i Røros slik at kommunen blir et attraktivt sted både å bo, besøke og drive næringsvirksomhet i. Riktig utnyttelse av arealene er i denne sammenheng av stor betydning, men valget vil alltid være en avveiing mellom bruk og vern, og mellom ønsker og faktiske muligheter.
Gjennom revisjonen av kommuneplanens arealdel ønsker Røros kommune å videreføre den arealpolitikk det ble lagt et grunnlag for gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel samt å legge til rette for forutsigbare bestemmelser og retningslinjer for videre detaljregulering og byggesaksbehandling. Gjennom planprosessen er det lagt vekt på å tilrettelegge nye områder for boligbebyggelse samt vurdere nye områder for fritidsboliger. Dette innebærer både utvidelse av eksisterende områder samt nye områder. Ikke alle forslagene er fremkommet etter ønske fra grunneiere, men er foreslått som områder som kan fortettes og utvides noe da de er i tråd med samfunnsdelens arealstrategi og er områder kommunen ser at bør prioriteres å utvikles videre. Alle boliger som ligger i LNFR områdene er lagt ut som LNFR spredt boligbebyggelse for å legge forutsigbare rammer for boligbebyggelsen også utenfor reguleringsplanområder. Spredtbygde fritidsboliger er besluttet lagt i LNFR og håndteres gjennom retningslinjer.
Planområdet tilhørende kommuneplanens arealdel er generelt preget av et spredt bosettings-mønster med en konsentrasjon rundt tettstedene Glåmos og Brekken her også sentrale hverdagsfunksjoner som skole og butikk er lokalisert. I tillegg er områdene rundt Røros sentrum som Galåen, Rørosgård, Sundet og Djupsjølia områder med mye spredt bosetting. Områder som Feragen, Viken, Hådalen og områdene rundt Aursunden medvirker til og understreker kommunens vidstrakte bosetting og tilknytning til primærnæringene.
Arealplanen omfatter hele kommunen med unntak av kommunedelplan-området «Røros sentrum» og «Vauldalen». Plankartet med bestemmelser er juridisk bindende. For Glåmos og Brekken er eksisterende kommunedelplaner generalisert noe og lagt inn i kommuneplanen. Temakartene som ble utarbeidet som et grunnlag til planen er lagt ved i tematiske kartutsnitt. Disse er ikke juridisk bindende, men ligger ved som et grunnlag til selve plandokumentene.
Kommuneplanens arealdel konkretiserer kommunens visjoner og strategier for forvaltning av areal og mineralressurser, natur og kulturarv. Den vedtatte arealdisponering er i hovedsak et
resultat av samordning og avveining mellom vern, utbygging og det antatte framtidige utbyggingsbehov.
1.1 Rammer for planen 1.1.1 Nasjonale-, regionale- og kommunale føringer for planarbeidet Kommunestyret har vedtaksmyndighet i arealplansaker, men den lokale arealforvaltning er også i sterk grad styrt av nasjonale- og regionale føringer gjennom lover og retningslinjer.
Hvert fjerde år utarbeider regjeringen nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. De nasjonale forventningene skal legges til grunn i arbeidet med kommunale planer. Forventningene er retningsgivende, ikke bestemmende. Siste utgave av dokumentene ble vedtatt ved kongelig resolusjon den 12.6. 2015. dokumentet har følgende forveninger til kommunal planlegging:
- Gode og effektive planprosesser. Det anbefales bruk av planforum som et viktig arena for avklaring og samordning av interesser knyttet til regionale og kommunale planer. Samarbeid og gode prosesser har til hensikt å redusere innsigelser fra overordnede myndigheter. 26. juni 2018 deltok administrasjonen i Røros kommune i regionalt planforum med tema kommuneplanrevisjonen. - Planlegging for bærekraftig areal- og transportutvikling. Arealplanleggingen skal være et virkemiddel for å begrense energiforbruk og klimagassutslipp. Fokus på arealbruk og samordning mellom arealbruk og transportsystemer er viktig for å redusere energiforbruk og utslipp. Røros kommune skal i fremtiden bygge tettere og mer kompakt og i nærheten av etblerte grender og bygder. Arealforbruket skal konsentreres og reduseres. - Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. Kompakt sentrumsutvikling med møte- og lekeplasser, blågrønne strukturer bidrar til bedret folkehelse, reduserte klimagassutslipp og sikring av viktige natur- og landbruksarealer. For Røros kommune vil dette innebære å tilrettelegge for en høyere grad av aralutnytting innenfor byggeområder og en klarere prioritering av områder nærme bygde- og grendesentra.
Status som verdensarvområde gir Røros også internasjonale forpliktelser. Etter utvidelsen av verdensarvområdet i 2010 faller store deler av også utmarka rundt Røros sentrum inn under statusen. Statusen forplikter Røros til å ivareta sine verdensarvverdier på best mulig måte.|
1.1.2 Regionale mål
Trøndelagsplanen 2018-2030 er fylkesplanen som definerer regionens felles overordnede mål fram mot 2030. Planen vedtas av fylkestinget i desember 2018 og er førende for alle andre planer og strategier for Trøndelag. Planen har tre temaområder: • Bolyst og livskvalitet • Senterstruktur og kommunikasjoner
• Kompetanse, verdiskaping og naturressurser
Regional strategi for arealbruk i Sør-Trøndelag For Innland/fjellområder angir planen tre hovedsatsingsområder: • Ivareta og utvikle bolyst • Tilrettelegge for næringsutvikling basert på lokale ressurser • Bevare verdifulle kulturmiljøer/kulturlandskap og naturområder
Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen Planen har som formål å bevare, videreutvikle og tilgjengeliggjøre kulturarven for dagens og framtidas samfunn samt klargjøre mål og strategier for verdiskaping og utvikling i fjellbygdene basert på kulturarven knyttet til bergverksdriften.
Planen angir retningslinjer for kommunal planlegging, saksbehandling og forvaltning innenfor Circumferensen for en mest mulig enhetlig forvaltning av kulturmiljøene.
Regional plan angir at grensen for Circumferensen og kjerneområdene i kommuneplanens arealdel skal vises som en illustrasjon i plankartet.
Regional plan for Forollhogna villreinområde Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen og de leveområdene den er avhengig av. Forollhogna villreinområde er et av 10 nasjonale villreinområder i Norge og det er derfor utarbeidet en regional plan som skal være retningsgivende for helhetlig forvaltning av området.
Innenfor Røros kommune sine grenser forekommer sone 3, bygdenære områder samt deler av området «Randområde Nordgruveområdet». Innenfor denne sona skal tiltaket betydning for næringsutvikling og lokalsamfunn tillegges avgjørende vekt, ny fritidsbebyggelse skal legges i tilknytning til grender og tettsted med eksisterende infrastruktur for å gi størst ringvirkninger for lokalsamfunnet. Området har i dag lite villrein, men kan i fremtiden ha et potensiale ved for eksempel klimaendringer og behov for området til vinterbeite. Planen har egne retningslinjer til sona.
Øvrige planer og strategier Regional plan for vannforvaltning (2016-2021) Regional plan for klima og energi i Sør-Trøndelag (2015-2020) Inngrepsstudie reindrift pr 2013 tre reinbeitedistrikt i Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde. Regional plan for kulturminner (2013-2017(21)) 1.1.3 Kommunale vedtak og føringer Kommunens visjon «Pulsen i fjellet» skal kjennetegnes ved kvalitetene: • Kultur • Verdensarv • Industri
Verdiene som kjennetegner visjonen legger viktige føringer for arealplanleggingen. Røros er en kulturkommune som flere år på rad har blitt rangert som landets beste kulturkommune. Dugnadsånd og engasjement i lokalsamfunnet er en del av kulturen. Industrisamfunnet som ble verdensarv er en stor del av identiteten og kjennetegnet for Røros. Kulturarven, landskapet, menneskene og virket på Rørosvidda har formet samfunnet til det det er i dag og vil være med også fremover. Kommunen sitt arbeid skal ivareta og fremheve disse kvalitetene særlig i sitt arbeid og være en rettesnor for hva Røros kommune skal være.
Røros kommune er en sterk reiselivskommune og har hatt en betydelig utbygging av fritidsboliger gjennom flere år. Det forventes ytterligere vekst og dermed behov for å sette enda tydeligere grenser for utvikling og fortetting om Røros skal kunne fortsette å fremheve og bevare sine spesielle kvaliteter og identitet. Utviklingen må styres gjennom kommuneplanens arealdel med juridisk bindende, strategiske og langsiktige beslutninger. Viktige kommunale planverk:
• Planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel 2016- 2028 kommunestyrevedtak 8.12.2014. • Kommuneplanens samfunnsdel 2016-2028 med retningslinjer for arealbruk • Klima- og miljøplan 2018 • Helhetlig ROS • Strategisk næringsplan 2017 • Trafikksikkerhetsplan • Utfordringsnotat til kommuneplanrevisjonen • Planstrategi 2016-2019 • Kommuneplanens arealdel 2004-2012 • Kommunedelplan for Glåmos sentrum 1997 • Kommunedelplan for Brekken sentrum 1996
2 MÅL OG PROSESS I KOMMUNEPLANARBEIDET
2.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2015 med visjonen Pulsen i fjellet og fokuserer på bokvalitet, verdiskaping, verdensarv og folkehelse. Kommunen har jobbet målrettet med disse fokusområdene gjennom ubarbeidelse av delplaner, temaplaner og strategier for gjennomføring innenfor alle sektorer. Fokusområdene er videre forankret gjennom handlingsprogram og økonomiplan med årsbudsjett. Røros kommune er i stor utvikling og det gjøres store investeringer for å nå kommunens målsettinger. Omlegging og modernisering av hvordan kommunen leverer helsetjenester, barnehageutbygging, teknisk
senter og utbygging av infrastruktur for å legge til rette for utvikling av næringslivet har vært de største prosjektene.
Fortsatt vekst i befolkningen er avgjørende for å skape attraktive og livskraftige lokalsamfunn, samtidig som det er viktig for at kommunen skal kunne opprettholde tjenestenivået og sikre kommunens andel av kommunesektorens fire inntekter.
2.1.1 Overordnede retningslinjer for arealbruk Retningslinjene skal være overordnede føringer for kommunens fysiske utvikling i et langsiktig perspektiv og er lagt til grunn for revisjon av kommuneplanens arealdel og den løpende plan- og byggesaksbehandlingen. Retningslinjene er delt i to hovedområder:
Bergstaden Røros Det tette og kompakte utbyggingsmønsteret på Røros skal videreføres og vektlegge: • Fortetting og utbygging innenfor eksisterende byggesoner. • Løsninger som gir kortest mulig avstander mellom daglige gjøremål • Løsninger som gir styrket grunnlag for kollektivtrafikk • Klare grenser mellom tettsted og omland; møte mellom by og haga. • Kort avstand og god tilgjengelighet til bynære friluftsområder.
Fritidsbebyggelse Nye fritidsboliger skal bidra til et mer kompakt utbyggingsmønster ved å vektlegge: • Lokalisering i nær tilknytning i tettstedet Røros, eller grendesentrene Brekken, Glåmos og Galåen. • Lokalisering i hoveddalføret Glomma- Rugldalen- Fv30. • Lokalisering langs andre hovedveger
I kommuneplanens arealdel er retningslinjene for arealbruk fulgt opp gjennom arbeidet med grovsilingen av innspill. Fritidsbebyggelse skal prioriteres lagt i felter med forholdsvis høy utnytting. Fortetting og utvidelse av eksisterende felter er lagt til grunn allerede i grovsilingen. Nye felter er prioritert i tilknytning til eksisterende infrastruktur og områder nærme bygder og grender prioriteres før områder som ligger lenger unna.
Det er særlig områdene rundt Røros sentrum vi ser er attraktive til fritidsbebyggelse, og attraktiviteten er økende jo nærmere sentrum man beveger seg. Arealknapphet i og rundt Røros sentrum fører til at det er nødvendig å fokusere på at nye byggeområder i gang- og sykkelavstand til sentrum først og fremst benyttes til boligbebyggelse i fremtiden. Fritidsbebyggelse bør derfor komme utenfor disse områdene, men fortsatt i en avstand som er med å styrke sentrum som handels- og opplevelsesarena. Det har derfor aktivt vært søkt å finne et større område i nærheten av sentrum hvor det kan legges til rette for et større antall fritidsboligenheter og dermed fungere som en avlastning på det utbyggingstrykket vi opplever rundt sentrum. Områdene rundt Galåen og mot kommunegrensa til Os er områder som ligger nærme Røros sentrum, har gode kvaliteter i form av utsikt, solforhold og infrastruktur og er i mindre grad i konflikt med øvrige interesser enn andre områder rundt sentrum. I tillegg er det plukket ut enkelte områder langs Fv i Hitterdalen hvor felter kan utvides og større mengder med enheter kan etableres.
Retninglinjene gjør seg først og fremst gjeldende for fritidsbebyggelse da Røros sentrum ikke er en del av revisjonen.
2.1.2 Folkehelse Hensynet til folks helse skal være gjennomgående i alle satsingsområdene som er skissert i samfunnsdelen.Røros har en nylig utarbeidet temaplan for folkehelse hvor det også er utarbeidet en oversikt over helsetilstanden i befolkenen og hvilke positive og negative faktorer som kan virke inn på folks helse. Ved å identifisere helseutfordringene, vil en ha et bedre grunnlag for hvordan kommunen skal arbeide systematisk og langsiktig med folkehelsearbeidet.
I arbeidet med kommuneplanen og senere med reguleringsplaner er slike forhold søkt ivaretatt gjennom vist tillatt arealbruk i plankart, bestemmelser og retningslinjer. For eksempel: • Alle anbefalte utbyggingsområder, både bolig- og fritidsbebyggelse, skal ha tilgang til leke- og fritidsaktiviteter i umiddelbar nærhet. Det er tatt hensyn til eksisterende ski- og løypetraseer og nye felter skal fortrinnsvis ha tilgang til eksisterende ski- og turløypenett. Ved vurdering av attraktiviteten for nye boligområder og særlig områder for spredt boligbebyggelse, er nærhet til frilufts- og fritidsaktiviteter spesielt vektlagt. • Attraktive byggeområder i forhold til solforhold og attraktivitet har vært et av utvelgelseskriteriene. • Fysisk aktivitet stimuleres til ved ivaretakelse av viktige grøntområder og nærhet til friluftsområder i hele kommunen. • Ivaretakelse av sosiale møteplasser i hele kommunen gjennom samfunnshus, skoler og idrettsområder som legger til rette for opphold og sosial kontakt. 2.1.3 Bokvalitet I kommuneplanens arealdel er denne hovedmålsettingen synliggjort ved at det legges til rette for boligområder i alle kommunens grender og bygder. Et hovedgrep for å fremme vekst i grendene er at områder for spredt boligbebyggelse og nye områder for høystandard fritidsbebyggelse skjer så nærme grendesentraene som mulig. Dette vil være med å sikre opprettholdelse av tjenester, handel og aktivitet i alle grendene. Gjennom avsetting av områder til LNFR spredt bolig har det vært fokus på å finne attraktive og sentrumsnære områder hvord et kan legges tilrette for større tomter og andre typer struktur på bebyggelsen enn i tette byggeområder. 2.1.4 Verdiskaping Røros kommune har som målsetting å inneha en høyere økonomisk vekst enn resten av innlandet uten å svekke kulturarven eller merkevaren Røros. Kultur- og naturbasert reiseliv står for en stor del av kommunens verdiskaping og skal videreutvikles videre, i dette ligger også Røros sin posisjon som hyttekommune.
I kommuneplanens arealdel er denne hovedmålsettingen synliggjort ved at det er lagt opp til at ny bebyggelse i hovedsak skal komme i tilknytning til eksisterende infrastruktur og grender. Områdene skal tilrettelegge for høy standard, med krav til vei, vann og avløp og nye utbyggingsområder skal ta hensyn til eksisterende sti og løyper. Ved å fortette og å legge til
rette for en utbygging i tilknytning til eksisterende tiltak vil påvirkningen på utmarks- og beitenæringen hensyntas.
Utvikling av nye boligområder i tettstedene, Galåen, Glåmos og Brekken, og i nærheten av tyngdepunktene for handel og tjenester vil kunne styrke tettstedene og støtte opp under eksisterende handel- og tjenestevirksomhet. Videre vil det kunne bidra til å redusere handelslekkasjen og videreutvikle eksisterende næringer. 2.1.5 Verdensarv I 1980 ble Røros bergstad skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste og i 2010 ble statusen geografisk utvidet til også å gjelde områder utenfor Røros sentrum samt med circumferensen som en buffersone rundt verdensarven. Kulturminnene og verdensarvstatusen er unik for Røros og gir oss utfordringer og muligheter ingen annen lokasjon i verden har lik. Et særegent bygningsmiljø med kulturlandskap og merker og spor etter et levd liv i direkte eller indirekte tilknytning til bergverksdrifta som foregikk over 333 år skal ivaretas for fremtiden, men samtidig gi oss rom til å vokse sammen med resten av samfunnet.
Kommunen er preget av et rikt, sammensatt kulturlandskap med kulturminner, kulturmiljøer og mangfoldige naturområder, men har også store sammenhengende friluftsområder. Kommunen har ansvaret for å forvalte de naturgitte og nedarvede verdiene i tråd med nasjonale mål og rammer. Å finne balansen mellom utvikling av samfunn og næringsliv samtidig som man hindrer forbruk av natur- og kulturressurser er en av Røros store utfordringer. Gjennom revisjonsarbeidet skal det legges føringer for hvordan kommunens natur- og kulturverdier skal sikres for framtida.
I kommuneplanens arealdel er hovedmålsettingen fulgt opp gjennom særlig utarbeidelse av temakart og hensynssone kulturmiljø. Parallelt med arbeidet med kommuneplanens arealdel arbeides det med kulturminneplan for Røros kommune og verdensarvrådet arbeider med en forvaltningsplan for Røros bergstad og circumferensen. Ved å ta inn hensynssoner for kulturmiljø setter arealplanen fokus på områder hvor kulturmiljø og kulturlandskapet med sine byginger og anlegg skal særlig hensyntas. 2.2 Planprosess
Figur 1 Det kommunale plansystemet
Planstrategi
Planprogram
Kommuneplan •Arealdel •Samfunnsdel
Handlingsprogram/Økonomiplan
Arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel har pågått fra 2008/09 og det har vært oppstartsvarslet to ganger. Revisjonsarbeidet ble først varslet startet opp i vedtak 13.5.2009 med tilhørende planprogram. Planforslaget var da estimert til å ferdigstilles i 2011. Arbeidet stanset opp og ble ikke gjenopptatt før i 2013, da med nytt planprogram (fastsatt 5.2.2015) som omfattet revisjon av både arealdelen og samfunnsdelen. Samfunnsdelen ble ferdigstillt i 2016 etter en omfattende og god prosess. Denne består av to deler; en kortfattet måldokument som utgjør selve plandokumentet, og et utfordringsdokument som et bakgrunnsdokument. Begge dokumenter var utlagt til offentlig ettersyn. Arealdelen ble besluttet utsatt i påvente av en ferdig samfunnsdel og ble gjenopptatt i 2016 med utarbeidelse av temakart som grunnlag for planarbeidet.
2.2.1 Fram til 1. gangs behandling og offentlig ettersyn Som grunnlagsdokumenter til plankartet er det utarbeidet i alt 12 temakart: - Temakart landbruk - Temakart vilt - Temakart kulturminner - Temakart reindrift - Temakart biologisk mangfold - Temakart grus og pukk - Temakart friluftsområder - Temakart stier og løyper - Temakart tetthet hytter - Analysekart områders egnethet til utbygging - Analysekart konsentrasjon hytter
- Arealbruksmønster hytter
Alle temakartene med beskrivelse ligger som vedlegg til planbeskrivelsen og mer med å beskrive bakgrunnen for de vurderingene som er gjort i planprosessen.
Konkrete tema er drøftet i Regionalt planforum i juni 2018. Planutvalget har vært styringsgruppe for arbeidet og hatt tre drøftingsmøter for gjennomgang av tema og føringer i planarbeidet i tillegg er plangrepene presentert i Kommunsetyret før 1. gangs behandling. Administrasjonen og flere virksomheter i kommunen har vært involvert i planutarbeidelsen gjennom ulike problemstillinger som har vært tema i planarbeidet.
2.2.2 Grovsiling av innspill til arealdelen
Som en første del av konsekvensutredningen ble det gjort en grovsiling av innspill. Hensikten bak dette var å
2.2.3 Kommunestyrets vedtak ved 1. gangs behandling Planforslaget fremmes til 1. gangs høring den….
2.2.4 Høring av kommuneplanen Planen legges ut på 1. gangs høring med 6 ukers høringsfrist.
2.3 Medvirkning og informasjon Planarbeid skal være demokratiske prosesser, jfr. plan- og bygningslovens krav. Informasjon, kommunikasjon og medvirkning henger nøye sammen i planprosessen og er sentrale tema og suksesskriterier for gjennomførbare planvedtak. Medvirkning i kommuneplanprosessen er viktig for å sikre at innbyggerne får informasjon om planarbeidet og mulighet for å komme med innspill. I planprogrammet er det redegjort for planlagt medvirkning. Samtidig er det viktig at man tenker gjennom når i prosessen det vil være formålstjenlig med medvirkning og på hvilke punkter medvirkning vil virke.
Kommuneplanprosessen har pågått over mange år, og det er avholdt flere åpne møter i løpet av prosessen. Etter 2016 er det kun vært fokus på å utarbeide selve planen og prioritert politisk medvirkning. Det vil være naturlig å utarbeide et opplegg for innbyggermedvirkning etter 1. gangs vedtak.
Det er gjennom hele prosessen vært avholdt en rekke møter med ulike forslagsstillere, enten på kommunens initaitiv eller etter forslagsstillers ønske. 2.4 Plandokumenter
Planmaterialet til kommuneplanens arealdel for Røros kommune 2019-x består av følgende dokumenter:
Plankartet og tematiske kartutsnitt viser en kombinasjon av arealformål og hensynssoner og er juridisk bindende. Det samme er planbestemmelsene. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men av veiledende og informativ karakter. De kan gi føringer for rettslig og planfaglig vurdering av de enkelte arealformålene, hensynssonen og bestemmelsene. Planprogrammet legger rammene for konsekvensutredningene og planen. Innspillene og prinsippene som er utredet i h.h.t. planprogrammet er grunnlaget for arealplankartet. Konsekvensutredningene og ROS-analysen er rene administrative faglige utredninger. De er beslutningsgrunnlaget for utarbeidet plan.
Temakartene er viktige bakgrunnsdokumenter og enkelte av disse er fulgt opp med hensynssoner i plankartet.
Planen har følgende dokumenter med vedlegg: - Plankart - Bestemmelser og retningslinjer - Vedlegg 1: Planbeskrivelse med konsekvensutredning av planen - Vedlegg 2: Konsekvensutredning reindrift , enkeltinnspill - Vedlegg 3: Konsekvensutredning reindrift. - Vedlegg 4: Planprogram - Vedlegg 5: Utbyggingsavtaler, prinsippvedtak - Vedlegg 6: Vurdering av reguleringsplaner - Temakart o Temakart landbruk o Temakart vilt o Temakart kulturminner o Temakart reindrift o Temakart biologisk mangfold o Temakart grus og pukk o Temakart friluftsområder o Temakart stier og løyper o Temakart tetthet hytter o Analysekart områders egnethet til utbygging o Analysekart konsentrasjon hytter
Vurdert i Vurdert i overordnet risiko- og utfordringsdokument/folkehelseplan sårbarhetsanalyse i kommunen: - Barn og unge - Naturfare - Demografi og - Svikt i infrastruktur befolkningsfremskriving - Ulykker - Befolkningens helse og helsens - Forurensing fordeling i befolkningen. - Tilsiktede handlinger - - Klimaendringer
Vurdert i planbeskrivelsen Vurdert i risiko- og sårbarhetsvurdering - Plangrep i forhold til overordnede og konsekvensutredning: dokumenter - Konsekvenser for hvert enkelt - Kulturminner og verdensarv forslag til arealendring er vurdert. - Behovsvurderinger - Risiko og sårbarhet for nye - Reindrift er vurdert i KU reindrift byggeområder. - Samlet konsekvens av planforslaget Figur 2 2.5 Planavgrensing Planprogrammet har angitt at revisjonen av kommuneplanens arealdel skal omfatte hele kommunen unntatt områdene for Kommunedelplan Røros sentrum og Kommunedelplan for Vauldalen. I løpet av planprosessen er det gjort justeringer av plangrensen mot delplan Røros sentrum.
Områdene rundt Pinsti og Rya er tatt ut av revisjonen og vil innlemmes i arbeidet med revisjon av kommunedelplan for Røros. Bakgrunnen for dette er utviklingen av mengden bebyggelse i området, særlig rundt Pinsti. Områdene er attraktive byggeområder og er i dag hovedsakelig bygget ut som fritidsboligområder (figur 2). Områdenes betydning og funksjon i forhold til sentrum ønskes vurdert i forhold til om de bør utvikles videre som fritidsbolig eller boligområder. Et av hovedtemaene i kommunedelplan sentrum vil være evaluering av nye boligområder.
I området vest for Glomma ved Sundet er planavgrensingen er trukket langs Glomma. Ønsket om helhetlig forvaltning av områdene Sundet, Rørosgård og nordover med sine viktige natur- og kulturmiljø og landskapsformasjoner har gjort at man ønsker å se områdene i sammenheng og samlet i et plandokument. I dag har grensen mot kommunedelplan Røros sentrum gått gjennom viktige kulturlandskapsområder på Sundet og delt disse i to.
For øvrig er eksisterende plangrense beholdt mot nord og sør.
Figur 3 Avstand fra Røros sentrum (skole). figuren er brukt som grunnlag for å endre planavgrensingen rundt sentrum ifht Pinsti. Merk at utgangspunkt her er Røros skole, det gjør at Sundet blir noe nærmere sentrum enn om 0 punkt hadde vært sentrumsgatene.
3. HOVEDGREP I NY PLAN
Denne revisjonen av kommuneplanens arealdel omfatter hele kommunen med unntak av kommunedelplanområdet «Røros sentrum» og « Vauldalen». Planavgrensingen er begrunnet ut fra arbeidsmengden, særlig i forhold til «Røros sentrum» og i for «Vauldalen» i forhold til at området har de nødvendige arealressurser pr i dag. Revideringen av kommunedelplan «Røros sentrum» vil bli fulgt opp som en egen planprosess som fullføres i etterkant av dette planarbeidet.
Erfaringer med eksisterende arealplan: - Store områder lagt som LNF spredt fritid og LNF spredt bolig med et gitt antall enheter som kan etableres i planperioden. Dette har fungert dårlig og ikke vært fulgt opp når man har overskredet grensen for antall tillate enheter. Det er bygget langt mer enn hva planen åpner for. - Planen har svært liten utbyggingsreserve for boliger. I hovedsak var dette en plan som la til rette for spredt utbygging og i mindre grad feltvis utbygging av boliger i bygdesentra. - Planen mangler bestemmelser på flere områder, bla definisjoner av bygningstyper og rammer for utnyttingsgrad for flere formål. - Utdatert i oppsett og relasjon til loven.
Det har vært behov for en grundig gjennomgang av hele eksisterende kommuneplan som følge av endret plan- og bygningslov og ikke minst for å få etablert et system som gir bedre styring og oversikt over lokalisering av ny bebyggelse. Bestemmelser og retningslinjer er blitt revidert og presisert som en følge av de erfaringer en har gjort bl.a. gjennom detaljplanlegging, dispensasjons- og byggesaksbehandling, der en har erfart at det er mangler og uklarheter i gjeldende bestemmelser.
Gjeldende arealplankart er laget etter plan- og bygningsloven av 1985 og følger ikke dagens lovgiving og muligheter i form av arealformål og hensynssoner. Utbyggingsmengden i de store områdene med LNF spredt bolig- og fritidsbolig er utfordrende å følge opp. I løpet av årene har det blitt vedtatt reguleringsplaner utenfor avsatte byggeområder, noe som gjør at plankartet er utdatert på tid. Det er behov for en full gjennomgang og revisjon av plankartet i tråd med de planer som er vedtatt.
3.1 Fortetting og utvidelse av eksisterende byggeområder fremfor nye områder. Gjennom fortetting og mer effektiv arealbruk av de arealene man avsetter til byggeområder er en overordnet føring både fra statlig og regionalt hold. Også gjennom kommuneplanens samfunnsdel er det et prioritert område å bygge nært sentrum for å bygge opp rundt sentrumsfunksjonene som handel og service, bedre kunne utnytte teknisk infrastruktur, tilrettelegge for mer sykkel og gange og ikke minst forbruke mindre areal og konfliktene med utmarksbruk. Planforslaget har prioritert innspill og områder som ligger nærmes mulig bygdesentrum fremfor områder lenger bort, i tillegg er områder som er tilknyttet eksisterende infrastruktur, eller som kan bli det, prioritert.
I kommuneplanen fra 2004 er det ikke for noen av byggeområdene nedfelt antall enheter som kan fradeles og bebygges i det enkelte området. Vurderinger av antallet enheter innenfor hvert område har derfor vært opp til detaljregulering. Dette prinsippet har fungert godt og bygger opp rundt prinsippet med ønske om fortetting og høy arealutnyttelse av eksisterende byggeområder og heller redusere utstrekningen av områdene. Nytt planforslag viderefører dette prinsippet. I planforslaget er utstrekningen av flere av de eksisterende byggeområdene redusert etter hva som er bebygget, for noen er byggeområdet i kommuneplanen utvidet i tråd med eksisterende reguleringsplaner eller ved at arealformålet har tatt med seg enheter som ligger rett utenfor ekisterende formålsgrense.
Eksisterende fritidsbebyggelse som blir liggende utenfor byggeområdene, blir ivaretatt gjennom bestemmelsene. 3.2 Formålet LNFR spredt bebyggelse I eksisterende kommuneplan ligger 10 % av kommunens areal avsatt til LNF spredt bolig og fritidsboligbebyggelse. Områdene har vært angitt med et maksimalt antall nye boliger og fritidsboliger innenfor hvert område. Områdenes størrelse og hvor det samtidig har vært åpnet for et relativt lavt antall nye enheter har gjort at det er vanskelig å holde oversikt og se hvor nye enheter faktisk ville bli etablert. Langt intervall mellom planrevisjonene har gjort at områdene har blitt uoversiktlige og et dårlig styringsredskap for ny bebyggelse.
I planrevisjonen er det tatt et valg om å skille på fritidsbebyggelse og boligbebyggelse, både når det gjelder synliggjøring av eksisterende og fremtidig bebyggelse. Bakgrunnen for dette er ønsket om å begrense bebyggelse som ligger spredt og styre ny bebyggelse mot feltutbygging. Dette gir mer effektiv arealbruk og forutsigbarhet i form av at de områder som avsettes som byggeområder skal kunne forventes relativt tett utbygging, mens områder utenfor skal være restriktive for utvidelse og ny bebyggelse.
Utbyggingsstrukturen av fritidsboliger har i Røros kommune vært preget av svært spredt utbygging. I utgangspunktet var dette små hytter uten infrastruktur. Standardhevingen som har skjedd har gjort at flere av disse eiendommene har fått økt bygningsmasse og er ofte tilknyttet strøm, og en form for vann og avløpsløsning. Resultatet har blitt at vi har fått mange store hytter spredt i terrenget. Planforslaget som er lagt frem har valgt å legge eksisterende fritidsbebyggelse som ikke ligger i byggeområde som LNFR formål med tilhørende retningslinjer som kan vurderes ved søknadsbehandling. Den omfattende mengden slik bebyggelse er utfordrende for flere fagområder, bla beitenæring, infrastruktur og utslipp og generelt er dette en lite effektiv arealutnyttelse. En konsekvens av dette er at utvidelse eller endring av bebyggelsen på slike eiendommer må dispensasjonsbehandles. Valget gir en føring om at Røros kommune ønsker å vise til at man i utgangspunktet ikke ønsker en utvidelse av bebyggelsen i slike områder og at større hytteanlegg med høy standard bør etableres feltvis.
Eksisterende boliger som ligger utenfor det vi kan definere som byggeområder er avsatt til LNFR spredt bolig. Det er da tatt utgangspunkt i tomtegrenser for å angi områdene. Alle områder er nummerert og tilknyttet egne bestemmelser. Antallet her er langt mer beskjedent enn det er for fritidsboliger og ligger ofte i tilknytning til eksisterende infrastruktur og i nærheten av grendesentrum. For det første gir dette et mer håndterlig antall å vurdere gjennom planarbeidet, men det gir også et tydelig signal som støtter opp om de politiske
målsettingene om økt folketall og tilrettelegging for fast bosetting. LNFR spredt bolig er tillagt bestemmelser som for bolig.
Områdene som er avsatt til LNFR spredt bolig er vurdert ut fra beliggenhet, nærhet til grendesentrum og infrastruktur. Flere av disse områdene har eksisterende bebyggelse, både fritidsboliger og boliger. Det er satt en ramme for antallet nye enheter innenfor hvert område, for dette skal det dekke opp både evt bruksendringer fra fritidsbolig til bolig og nye enheter. Det er kun kommet et innspill til slike områder, de øvrige har Rådmannen vurdert som attraktive og aktuelle områder for slik bebyggelse. Slike områder vil være viktige særlig for å ha et variert boligtilbud i de områdene som ligger lenger unna Røros sentrum og som er preget av lav tilflytting. Ny boligbebyggelse i grendene som ikke legges til byggeområder bør styres til disse områdene. 3.3 Forholdet til eldre reguleringsplaner Det er i planarbeidet gjort en gjennomgang av alle eksisterende reguleringsplaner. Mange er gamle, mangler bestemmelser og i mange tilfeller er bebyggelse og infrastruktur etablert i strid med planen. Bakgrunnen for dette er særlig et bedre kartgrunnlag og bedre verktøy for både utarbeidelse av plan, men også en innstramming av detaljeringsnivået i plan og hva som faktisk er i tråd med vedtatt plangrunnlag.
For reguleringsplaner som ikke angir utbyggingsmengde pr tomt, hvor plankart ikke er overens med faktisk utbygging og hvor det mangler bestemmelser vil kommuneplanens arealdel gjelde foran. I planforslaget er det angitt med hensynssoner hvilke reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde foran kommuneplanen.
Disposisjonsplaner er etter tilbakemelding fra departementet ikke å anse som et grunnlag for ny bebyggelse og kan ikke likestilles med reguleringsplaner.
For eksisterende reguleringsplaner som ikke blir angitt med hensynssone i planforslaget skal det i etterkant av vedtak av planen kjøres en prosess med oppheving av disse som egen sak. For disse planene vil det være kommuneplanens arealdel som er juridisk bindende plandokument.
3.4 Verdensarv og kulturmiljø
I 2010 ble verdensarvstedet Røros bergstad utvidet til å omfatte et større område rundt selve bergstaden, med Circumferensen som buffersone. Dette området består, foruten selve bergstaden, av haga-landskapet rundt bergstaden, Storwartzfeltet, Nordgruvfeltet og vinterveien sørover mot Falun. Verdensarvområdet er markert som en illustrasjon i temakart kulturminner. Deler av verdensarvområdet, deriblant Storwartz og Nordgruvfeltet, er foreslått som hensynssoner. Dette er områder med kulturminner og kulturmiljøer med særlig stor verdi i verdensarvsammenheng. Deler av verdensarvområdet, deriblant Storwartz, er også fredet etter kulturminneloven.
Utenfor verdensarvområdet er det en rekke kulturminner og kulturmiljøer som er en direkte konsekvens av kobberverkets virksomhet. De viktigste av disse områdene er også foreslått som hensynnssoner. Rauhåmmåren, tømmerrennene, Nordgruvfeltet, Feragen og Nyplassen hytteplass er alle eksempler på slike områder. Disse kulturmiljøene støtter opp om verdensarvområdet og har såkalt oppsluttende verdi. Forvaltningsplanen for verdensarvområdet, som etter planen skal være ferdig i løpet av 2019, vil inneholde en nærmere beskrivelse av verdensarvområdet, mens det juridiske vernet av verdiene vil ligge i kommunens planverk etter plan- og bygningsloven.
I tillegg til områdene beskrevet ovenfor har vi en rekke kulturminner og kulturmiljøer som har stor lokal og regional kulturminneverdi. Et klart flertall av disse kan knyttes til landbruksvirksomhet, men vi har også viktige kulturminner knyttet til for eksempel samferdsel, skogsarbeid og jakt og fangst. Disse verdiene skal i all hovedsak beskyttes gjennom bestemmelsene og retningslinjene til arealplanen. Noen godt bevarte kulturmiljøer er imidlertid foreslått som egne hensynssoner, deriblant Øya, et svært godt bevart seteranlegg ved Feragssjøen, Ratvolden, hjemmstedet til Johan Falkberget og Sølendet, godt bevart slåttelandskap med buer og høylauer. Kulturminneplanen for Røros kommune, som nå er under utarbeidelse, vil behandle disse kulturminnene nærmere.
Freda kulturminner som bygninger og arkeologiske kulturminner er markert som hensynssoner. Samiske kulturminner eldre enn 100 år tilhører denne kategorien. Disse kulturminnene forvaltes i all hovedsak etter kulturminneloven.
Bygninger som vurderes som verneverdige skal i størst mulig grad bevares for ettertiden. Ved vurdering om en bygning har høy verneverdig skal det legges vekt på bygningens kunnskaps- og opplevelsesverdi. Eksempler på kunnskapsverdier er bygningshistorie, håndverkshistorie og arkitekturhistorie, mens eksempler på opplevelsesverdi kan være arkitektonisk verdi, håndverksmessig verdi og symbolverdi. Egenskaper knyttet til alder, autentisitet, lesbarhet og sjeldenhet vil påvirke graden av verdi.
Foto: flickr.com
6 OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG 6.1 Boligbebyggelse 6.1.1 Utvikling
En framskriving av befolkningsutviklingen i Røros kommune i årene framover viser en svak økning i antall innbyggere fra 5663 i 2018 til ca 6000 i 2030, ved en middels vekst. Utfordringen vil være en forskyvningen av alderssammensetningen, tallene viser at aldersgruppen som øker er eldre over 67 år. Antall eldre over 67 år vil stige med 378 personer og vil i 2030 utgjøre 1562 personer mot dagens 1184.
Med bakgrunn i den befolkningsvekst en har hatt i Røros de siste årene, og ut fra de alternative befolkningsframskrivinger fra SSB (Statistisk sentralbyrå) fram til 2030, har en som mål at folketallet i Røros skal nærme seg 6000 innbyggere i 2028, dvs. ca. 400 personer. SSB inneholder normtall for beregning av antall personer pr. boenhet. Normtallet varier ut fra hus- og leilighetstype og mellom by og land. Vi har ved beregning av det framtidige boligbehov for Røros valgt en gjennomsnittsnorm for alle typer boenheter og satt denne til 2.3 personer pr. boenhet. Ut fra en forventet befolkningsøkning på ca. 400 innebærer normen at det må etableres ca. 170 nye boenheter fram til 2028. Samfunnsdelens strategi for å nå den ønskede befolkningsvekst er at kommunen skal legge vekt på å skape attraktive boligområder i tilknytning til Røros sentrum, fortetting med leiligheter for yngre og eldre i sentrum, samt styrke grendene ved å ha tilgjengelige boligareal.
I hovedsak foregår boligutbyggingen i Røros kommune innenfor kommunedelplan Røros sentrum. Kommunen har pr 2018 ca 3100 boliger, i snitt bygges det 25 boliger årlig i hele kommunen. Andelen av befolkningen som bor i tettbebygd strøk er 70 %, noe som er høyt for en kommune som ikke har status som bykommune. I all hovedsak er det eneboliger eller småhusbebyggelse i rekke som bygges (figur 4), de senere år er andelen leiligheter svakt økende.
Det er til dels naturlige svingninger i antall boliger som blir bygd pr. år, svingninger som kan forklares med tilgangen på attraktive nok boligtomter og etterspørselen og tilgangen på sentrumsnære leiligheter. Særlig i nærområdet rundt Røros tettsted legges det til grunn at etterspørselen etter boligtomter er større enn tilgangen på ledige tomter for de som ønsker mer et mer landlig bomiljø.
Figur 4 Boliger etter bygningstype i kommunen. I all hovedsak er det eneboliger som finnes, men en økende andel småhusbebyggelse og tomannsboliger.
Bebyggelse utenfor sentrumsområdet er ofte spredt, noe har vært kanalisert til byggeområder ved prosjekter i byggefelt for eksempel i Galåen, mens andre områder hvor det er lagt til rette for tett boligbebyggelse blir stående ubebygd i lang tid. Særlig gjelder dette områdene som ligger lenger unna Røros sentrum som Glåmos og særlig Brekken. Her ser vi det gjør seg mer gjeldende at man ønsker å bygge i nærheten av der man selv har vokst opp eller har særlige preferanser for tomt i den spredte bebyggelsen. For distriktene, utenfor tettbygd strøk, er det eneboligbebyggelse som utgjør den store andelen av boligbebyggelsen.
Figur 5 Boliger etter bygningstype fordelt på spredtbygd/tettbygd strøk ihht ssb sine standarder. Det er et stort mangfold i etterspørselen av boliger, og kommunen har ansvar for å tilrettelegge for denne variasjonen. Det er derfor viktig for kommunen å ha et variert tilbud av boliger, og attraktive boligtomter er en del av dette. I kommuneplanen er det viktig å ha arealer for sentrumsnære boliger, for å dekke dette behovet. Kommuneplanen skal vise muligheter for boligbygging som står i forhold til forventet behov i planperioden. En god tilrettelegging for boligbygging vil utløse større etterspørsel og dermed også behov. Økt grad av sentralisering tilsier at utbyggingsområder bør lokaliseres i tilknytning til tettstedene, men det bør også finnes muligheter for spredt boligbygging.
6.1.2 Eksisterende boligreserve I gjeldende plan er det minimalt med tilgjengelige boligtomter i byggeområdene. Det foreligger regulerte boligtomter i felt tilgjengelig i Glåmos, Brekken og en ledig tomt i Galåen. I tillegg har kommunen arealer innenfor delplan Røros sentrum, pr 1.12. 2018 dreier det seg om i underkant av 20 ledige, regulete boligtomter innenfor delplanområdet Røros sentrum, dette tilsvarer en ubyggingsreserve med dagens utbyggingshastighet frem til 2020. Tabellen under viser status for større boligområdene i gjeldende arealplan.
Byggeområde Status Antall ledige tomter Vollberget Regulert, ubebygd 18 18/118 Galåen, Regulert, 1 ledig tomt 1 Bratthaugen Brekken 98/8 Ledig areal, uregulert, 1 bebygd eiendom 4 mfl Brekken id Regulert, ca 10 ledige tomter 10 19770006 Kojan Ubebygd, uregulert 0
Feragen Regulert 3 Totalt 36 Figur 6 Overskt over ledige boligtomter i planområdet. 6.1.3 Plangrep Mål for kommunen • Få et mer variert tilbud av boliger og boligtomter på Røros (fra samfunnsdelen) • Næringsplan: o Røros kommune skal ha et variert tilbud av boliger og boligtomter, gode bomiljø og en levende sentrumskjerne: ▪ Fortetting av boliger innenfor gjeldende byggeområder ▪ Bosetting i hele kommunen også i grendene, og drift og bosetting på gårdsbruk ▪ Utvikling av gode bomiljø med uteopphols-, møte- og lekeplasser og tilrettelegging for gang- og sykkelavstand mellom boområder, handel, tjenester og kulturtilbud.
Nye arealer for boligbygging er i planen vurdert og avsatt ut fra byggeaktivitet de siste 10 år, arealreserver i gjeldende planer, forventet befolkningsutvikling i Røros kommune, samt et prinsipp om at det er ønskelig med et variert tomtetilbud i hele kommunen.
Trenden, både nasjonalt og lokalt, er at flere flytter fra utkantene og inn mot sentrum. Dette ser vi også internt i Røros kommune. Byggeaktiviteten på bolig er nær sagt fraværende i utkantene, mens den har holdt seg relativt stabil i kommunesentrumet. Det er å anta at minimum 75 % av boligveksten vil skje innenfor delplanområdet for Røros sentrum, mens maks 25 % av veksten vil skje utenfor. Det vil si at man bør legge til rette for i overkant av 40 boliger utenfor sentrumsområdet. Ønske om fordeling av vekst også til grendene gir fokus på at det skal være tilgjengelige boligområder i alle bygdesentrene, både gjennnom regulerte boligtomter og for bebyggelse i spredte områder som åpner for større tomter med mer rom rundt seg. En forventer at veksten utenfor sentrum i det alt vesentlige vil skje som spredt bebyggelse i grendene selv om etterspørselen etter dette er varierende og sannsynligvis avhengig av øvrige tjenestetilbud som opprettholdes i området. De siste 10 årene er det jevnt blitt bygget boliger i spredt områder i hele kommunen særlig i områdene som ligger i relativ nærhet til Røros sentrum som Galåen og mot Djupsjølia. Når man beveger seg lenger unna sentrum gjør eiendomsstrukturen og ønske om å evt etablere seg i umiddelbar nærhet til der man selv har vokst opp seg gjeldende.
En overordnet målsetting har vært å legge til rette for bosetting i alle kommunens grender og bygder. Både Brekken og Glåmos har videreført sine byggeområder avsatt til boligbebyggelse fra eksisterende plan og tomtereservene her er gode. Vi ser imidlertid at utbyggingshastigheten i disse områdene er svært lav og at de fleste i disse bygdene søker seg dit for muligheten å kunne bo mer spredt, med større tomter og mer rom rundt hver enkelt tomt. Det er derfor jobbet frem et forslag til å kunne avsette enkelte større områder til spredt boligbygging for å dekke dette behovet i tillegg til byggeområder for bolig. Galåen er et attraktivt område som med sin nærhet til Røros sentrum og sine naturgitte forutsetninger i form av sol, tilgang til friluftsområder og infrastruktur bør utvikles videre. Her er det i dag svært begrenset med tilrettelagte boligtomter.
Gode og attraktive boligområder og tilstrekkelig tomteareal er avgjørende for å kunne tilrettelegge for ønsket befolkningsvekst. Det er gjort en gjennomgang av alle ”ikke utbygde” boligområder i gjeldende kommuneplan. Det foreslås å ta ut boligområder der hvor det over lang tid ikke er tatt initiativ til utbygging, hvor det vurderes å være overkapasitet av boligområder og/eller hvor grunneier ikke har planer om utvikling av området. Hensikten med en slik opprydding er å sørge for at nye tomteområder med bedre lokalisering kan legges inn, uten at totalt tomtearealer øker vesentlig. Det er imidlertid en forutsetning at alle tettsteder og bygdesentra skal være dekket med boligtomter.
Eksisterende plan har kun ett område avsatt til boligbebyggelse utenfor tettstedene Glåmos og Brekken. Dette ligger i Kojan og er ikke blitt bebygd i løpet av planperioden. Dette området tas ut av planen med bakgrunn i at det synes lite attraktivt og at det ligger langt unna bygdesentrum og eksisterende infrastruktur.
Det er viktig at det legges ut områder med god beliggenhet og kvalitet som vil bidra til et ønsket mangfold i boligtilbudet. Boligtomter må være attraktive, salgbare og forretningsmessig interessante å utvikle. Da ligger det til rette for vekst. I kommuneplansammenheng er det nødvendig å ha noe overkapasitet på boligtomter/ boenheter siden store deler av utbyggingsområdene er i privat eie, og kommunen av den grunn har begrenset mulighet og kapasitet til å styre realiseringen av slike utbyggingsområder. Tilbudet i markedet styres derimot i stor grad av de private utbyggernes/grunneiernes prioriteringer i forhold til etterspørsel og lønnsomhet, samt deres egen kapasitet. Nevnte forhold tilsier at det i kommuneplanens arealdel må innarbeides en romslig overkapasitet på utbyggingsareal for å sikre en kontinuerlig detaljregulering og klargjøring av nye tomter.
6.1.4 Nye boligområder Type bebyggelse/antall ID Navn Sted nye bonheter Daa Kommentar Galåen er et attraktivt område for bolig og ligger nært Røros. . Det er ønskelig å forsterke eksisterende boligmiljø med ny utbygging i Galåen, selv om det vil føre til noe økt transportbehov til skole og Småhusbebyggelse, sentrum. Har eksisterende spredt B1 Blautmyrveien Galåen enebolig, 3 55 boligbebyggelse Galåen er et attraktivt område for bolig og ligger nært Røros. . Det er ønskelig å forsterke eksisterende boligmiljø med ny utbygging i Galåen, selv om det vil Småhusbebyggelse, føre til noe økt transportbehov til skole og enebolig, sentrum. Hensynet til kulturmiljø må B2 Bratthaugen Galåen tomannsbolig, 8-12 34 ivaretas. Sentrumsnært og attraktivt område. Hensynet B4 Sundet, Litjtrøa Sundet Enebolig, 3 7,5 til kulturmiljø må ivaretas. Har eksisterende bebyggelse. Sentrumsnært Glåmos, Småhusbebyggelse, og nært idrettsanlegg. Deler av området er B5 idrettsbanen Glåmos enebolig, 2-4 12 tidligere godkjent til bolig.
Har eksisterende bolig- og fritidsbebyggelse. Attraktive tomter med god utsikt. Kan Hånesåse tilknyttes offentlig infrastruktur. Ønskelig å B7 Hånesåsen n Enebolig, 2 17 forsterke boligmiljøet. Figur 7
Galåen Det legges til rette for utvidelse av boligfeltet i Bratthaugen mot nord. Området ligger mellom Fruhaugen og dyrket mark på vestsiden av Gamle Kongeveg og er en fortsettelse av det eksisterende boligfeltet. Området har gode solforhold, mulighet for tilknytning til kommunal infrastruktur og nærhet til barnehage og samfunnshus i Galåen. Barokkanlegget i tilknytning til Peder-Hiort ligger i nærheten og anlegget var i sin tid etablert med omfangsrike avskogede siktlinjer og ridestier. En av siktlinjene gikk fra gårdsanlegget og opp på Skansen på Fruhaugen hvor det var etablert et borganlegg. Det er i dag få rester igjen av dette anlegget, men det er i plankartet lagt inn en hensynssone kulturmiljø der hvor man mener at denne har gått. Denne siktlinjen må ivaretas i reguleringsplanarbeidet og ved utbygging av området.
Området ved Blautmyrveien ligger lenger sør i Galåen og er i dag bebygget med spredt, nyere boligbebyggelse. Området har begrenset verdi som landbruksareal ved at det er etablert bebyggelse, det er sentrumsnært i Galåen og ligger til rette for tilknytning til offentlig infrastruktur. Det legges her til rette for at området kan fortettes ved at det avsettes til byggeområde bolig.
Område F/B1 ved Galåa er i dag bebygget med en blanding av fritidsboliger og boliger og er i ny plan avsatt til kombinert område bolig/fritidsbolig. Innenfor området finnes ubebygde, fradelte tomter. Hensikten med å avsette området til kombinert område er for å få frem ønsket om at dette kan være et attraktivt boligområde for de gjenværende tomtene eller med noe fortetting. Området er sentralt i Galåen med god nærhet til barnehage og samfunnshus og ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Planbestemmelsene fremmer et formål om å øke andelen bolig i området.
For Glåmos er det kun lagt inn et nytt område for boligbebyggelse. Dette er et område som delvis er bebygd med bolig og som kan fortettes mot idrettsanlegget. Området ligger i nærheten av skole og barnehage og idrettsanlegg samt i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Området har en eksisterende fradelt tomt. For øvrig har Glåmos gode boligreserver i Vollberget.
Brekken er vurdert å ha gode tilgjengelige areal for boligbebyggelse. Eksisterende areal beholdes. Vi ser at det i liten grad etableres ny bebyggelse i felter i dette området og at det er mer nødvendig å legge til rette for gode områder for spredt bebyggelse når dette er aktuelt.
Følgende boligområder er tatt ut av planen • Byggeområde for bolig i Kojan. Her er det ikke etablert boliger i planperioden. Området avsettes til LNFR område.
6.1.5 Planbestemmelser Planbestemmelsene setter rammer for utbygging av områder avsatt til boligbebyggelse. Tidligere plan har ikke hatt avsatt rammer for utbygging på den enkelte tomt, dette har vært etterspurt både i plan- og byggesaker.
Planen setter en ramme på inntil 400 m2 BYA pr tomt, dette kan fordeles på inntil 4 bygg.
6.2 Fritidsbebyggelse
6.2.1 Utvikling
Figur 8 Eksisterende samlinger av fritidsboligbebyggelse i Røros kommune. Analyse utarbeidet av Røros kommune.
Røros er en stor hyttekommune og har over 3400 fritidsboliger i kommunen. Røros har vært en stor hyttekommune over flere tiår, men en stor del av veksten har kommet de siste 10-20 årene. Det har lenge vært en tradisjon for at de aller fleste som har fremmet innspill om ønsker om utbygging har fått innvilget dette med bakgrunn i ønsket om at hyttebygging skal være en tilleggsnæring til landbruket og for å kunne frigjøre kapital for å investere i nødvendig utvikling av egen eiendom. Dette har gitt kommunen en svært spredt
utbyggingsstruktur på fritidsboligområdene med mange små områder som i utgangspunket hadde lite utviklet fellesløsninger for infrastruktur. 54 % av kommunens fritidsbebyggelse ligger som enkeltstående fritidsboliger.
Strukturen på fritidsbebyggelsen er hovedsakelig samlet i hoveddalførene, med hovedansamling rundt Røros sentrum og nordover mot Rugldalen. I tillegg ligger tettere bebygde områder på Bukkvollan, Vauldalen og i Synnervika.
Figur 9 Oversikt over bygde fritidsboliger og boliger i Røros kommune.
Utbyggingsstatistikk:
Igangsatte fritidsbygninger 180 160 140 120 100 80 60 40 20
0
2011 2015 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2012 2013 2014 2016 2017 1640 Røros
Igangsatte fritidsbygninger
Figur 10 Årlig igangsatte fritidsboliger. Tallene inkluderer tilbygg/påbygg.
I perioden 2000- 2017 er det igangsatt i snitt 56 nye fritidsboliger pr år (inkludert tilbygg/påbygg). Etterspørselen etter fritidsboliger forventes opprettholdt i planperioden. Det er forholdsvis store variasjoner mellom årene, men trenden viser en økning i antallet. Som for boliger er det vanskelig å anslå hvor stor andel av veksten som skal kunne tas innenfor kommunedelplan Røros sentrum og hvor mye som skal tas i kommuneplanens arealdel. Dette vil også avhenge av den forestående revisjonen av kommunedelplanen i hvor stor grad denne vil tilrettelegge for store utbygginger. Vi vet at Røros sentrum er attraktiv for bygging av fritidsboliger og at mye av forespørslene kommer i områdene i og rundt byen, men arealplanen vil legge til rette for at veksten i all hovedsak vil kunne tas innenfor planområdet.
6.2.2 Eksisterende fritidsboligreserve Kommuneplanen fra 2004-2012 anga ikke noe utbyggingspotensial i form av antallet tomter innenfor byggeområder, men har en struktur hvor det ble åpnet for et stort antall boliger og fritidsboliger i spredt utbygging i tillegg til områdene i byggeområder. Nær sagt alle byggeområder for fritidsboliger i eksisterende plan er regulert og det foreligger bebyggelse innenfor samtlige.
Det har kommet mange innspill fra grunneiere som ønsker å utvikle sine eiendommer. For næringslivet i kommunen er bygging av hytter, og leveranser av varer og tjenester viktig for inntjening og sysselsetting. Med bakgrunn i målsettingen om at Røros skal framstå som en attraktiv hyttekommune, foreslås det at det åpnes for en styrt videre tilrettelegging av byggeområder for fritidsbebyggelse av i planområdet.
Antall Antall Antall ubebygde godkjente bebygde Antall fradelte tomter/ledige Antall tomter ikke bebygd og ikke tomter tomter tomter/festetomter tomter fradelt 796 763 750 252 116 Figur 11 Opptelling av tomtereserve fritidsboliger i planområdet.
Det er flere måter man kan telle tomtereserver på ved gjennomgang av områder i hele kommunen. Eksisterende reguleringsplaner er unøyaktige og det er ofte vanskelig å fastslå om det faktisk er ubebygde tomter innenfor det enkelte planområde. Det er stor forskjell i antatt tomtereserve om man tar med tomter som er fradelt og solgt, men ikke bebygd kontra om man kun teller tomter som er regulert, men verken bebygd eller fradelt. De fleste av feltene som er regulert er gamle felter hvor tomtene kanskje er lite attraktive i form av generell beliggenhet, eller i form av dårlige solforhold eller mangel på infrastruktur som vei og v/a. Tallene som fremkommer er relative da det i de fleste tilfeller vil være et konkret tolkningstilfelle av den enkelte reguleringsplan for å fastslå om planen har ledige tomter eller ikke. Det er i behovsvurderingen tatt utgangspunkt i det antall tomter som er regulert, men som verken er fradelt eller bebygd. Dette synes å være den mest reelle tomtereserven for ny bebyggelse. Tomtereserven i eksisterende reguleringsplaner er 116 tomter. Flere av disse områdene har ligget ubebygd i lang tid og tilsier at områdene er lite attraktive for utbygging eller at grunneier ikke ønsker utvikling av områdene.
6.2.3 Plangrep Mål for kommunen Samfunnsdelen: o Retningslinjer for langsiktig arealbruk
• Strategisk næringsplan: o Røros skal ha en arealpolitikk som gir rom for økt fritidsbebyggelse, styrket overnattingskapasitet i hotell, og muligheter for bobil/camping-turisme. I reiselivssammenheng skal Røros sentrum prioriteres til «varme senger», altså hotell. Det historiske sentrum skal være en levende arena for helårs bolig, handel, tjenester, kulturnæring og restauranter / kaféer. o Kommunen skal bidra til at det oppleves som attraktivt å eie og bruke fritidseiendom i Røros kommune. Godt vertskap og involvering i lokalsamfunnet er sentralt.
Eksisterende plan har svært få bestemmelser knyttet til fritidsbolig. Det er derfor utarbeidet et helt nytt sett med bestemmelser som er med å bidrar til å sette rammer for reguleringsplaner og byggesaker. Dette anses som svært viktig for å få enklere, mer effektiv og forutsigbar saksbehandling.
Eksisterende hyttefelt i kommunen varierer mye når det gjelder størrelser og standard på hytter, infrastruktur og variasjoner i forhold til beliggenhet. Alt fra høystandard hyttefelt med etablert infrastruktur og høy bya, til felter uten felles infrastruktur og som i dag ikke har innregulert vei til hyttene og beskjeden bya.
ID Navn Sted Daa Antall Kommentar enheter stipulert F1 Gammelvollia Galåen 1104 262 Utvidelse av eksisterende felt F2 Gjetberget Rørosgård 89 21 Utvidelse av eksisterende felt 25 Nytt felt. Adkomst til området er vanskelig, og alternative F3 Pustbakken Glåmos adkomsttraseer må utredes ved regulering. Glåmos vest 55 F4 Glåmos 232 Utvidelse av flere eksisterende tilgrensende felt. F6 Sandkjernan Glåmos 259 62 Utvidelse av eksisterende felt. Tar med seg eksisterende spredt fritidsboligbebyggelse. F7 Vintervollen Glåmos 136 32 Utvidelse av eksisterende felt F8 Kløftberget Brekken 87,9 21 Utvidelse av eksisterende felt F9 Mattislia Hitterdalen 97 23 Utvidelse av eksisterende felt. Aursund 20 F10 Sandneset sør Utvidelse av eksisterende felt. F11 Svendslia Hitterdalen 105 25 Nytt felt F12 Hånesåsen Hånesåsen 9 2 Utvidelse av eksisterende felt Aursund 1 F13 Sommerlia nord 5 Utvidelse av eksisterende felt F14 Jensvollen Glåmos Godkjent byggeområde i gjeldende plan.
Det skal avsettes tilstrekkelig areal for fritidsbebyggelse for en 12 årsperiode. Tomtebehovet beregnes med utgangspunkt i historisk utvikling, planreserver og strategier for fremtidig arealbruk. Dersom arealplanen skal legge til rette for at dagens utbyggingshastighet skal kunne videreføres må det legges til rette for minst 600 nye tomter. Kommunedelplan Røros sentrum har også avsatt områder for fritidsbebyggelse. Det er et langsiktig mål om at denne planen skal innarbeides i kommuneplanens arealdel for mer ensartet forvaltning og målsettinger. Hvor stor andel av nye fritidsboliger som det skal legges til rette for innenfor kommunedelplanen vil måtte vurderes i revisjonen av denne.
6.2.4 Nye fritidsboligområder
Antallet tomter innenfor hvert område er stipulert (0,2 fritidsbolig pr daa), det er ønskelig med en høy utnyttelse av de områder som avsettes til byggeområder.
Nær 80 % av tomtereserven i nye utbyggingsområder legges til området vest for Glomma samt Vintervollen/Sandkjernan. Dette med bakgrunn i lavere konfliktnivå i forhold til beitenæring, bedre infrastruktur og nærhet til eksisterende bebyggelse og grendesentrum. 6.2.5 Planbestemmelser Planen setter rammer for bebyggelsen på den enkelte tomt. Det er satt en øvre ramme på 20 % BYA pr tomt, maks 250 m2 BRA. Eksisterende plan åpner for inntil 250 m2 BYA pr tomt,
planen hadde ingen bestemmelser for BRA. Formålet med planbestemmelsen 2.2 punkt 3 er å spesifisere rammer for all bebyggelse på tomta og heller åpne for flere bygninger samt sette mer konkrete rammer for det totale volum pr tomt.
Følgende områder har fått spesifiserte bestemmelser: EF3, Synnervika: Området er særlig sårbart for videre utbygging. Det ligger uten vei og øvrig infrastruktur. Synlighet i form av lys, større bygningsvolum eller fortetting av feltet vil ha stor påvirkning på naturområdene rundt. Formålet med bestemmelsen er å ivareta kvaliteter i naturområdene, både internt i feltet og ovenfor omgivelsene ved at det ikke åpnes for fortetting eller utvidelse utover dagens reguleringsplan. Områdene tillates ikke fortettet eller økt volum utover det som er planavklart ved kommuneplanens vedtak.
EF12, EF13, EF14, områder ved Harsjøen: Feltene er eksisterende felter ved Tronsmyra og Harsjøen. Av hensyn til reindrifta skal det ikke opparbeides nye enheter utover det som ligger i eksisterende reguleringsplaner. Områdene tillates ikke fortettet eller økt volum utover det som er planavklart ved kommuneplanens vedtak.
EF22 Fjellsjøen: Eksisterende reguleringsplan legger opp til et visst antall enheter med en viss størrelse. For å bevare intensjonen med planen bør volum og utbyggingsmengder lagt i eksisterende reguleringsplan bevares. Områdene tillates ikke fortettet eller økt volum utover det som er planavklart ved kommuneplanens vedtak.
EF62 og EF63, Olavsgruva: Av hensyn til kulturmiljøet og fjernvirkning av bebyggelsen skal bestemmelser i eksisterende reguleringsplan videreføres. Områdene tillates ikke fortettet eller økt volum utover det som er planavklart ved kommuneplanens vedtak.
I reguleringsplaner vil det bli stilt krav om felles VA-plan. Lokale fellesløsninger for vann og avløp vil være aktuelt i områder som ikke er tilknyttet offentlig vann og avløp.
6.3 Tjenesteyting, forretning og næringsbebyggelse Det er ikke foreslått avsatt nye områder til forretningsvirksomhet verken i Brekken eller Glåmos utover de arealer som allerede er avsatt til slikt formål i eksisterende plan.
For industri er det kommet et konkret innspill i Brekken som er tatt inn i planforslaget. Utover dette har eksisterende næringsbedrifter fått arealformål næring. Området Havsjøveien er Røros sitt hovedområde for utvikling av næringsvirksomhet. Området er særlig tilrettelagt for plasskrevende næringer. Det er vanskelig å forutsi hvor stort behovet for slikt areal vil være i løpet av planperioden, men det vil være viktig at kommunen har tilgjengelig areal av denne typen, både for etablering av ny virksomhet i kommunen, men også dersom eksisterende bedrifter ønsker å flytte næring hit.
Områdene som er vist som offentlig eller privat tjenesteyting i plankartet, omfatter barnehager, skoler, institusjoner for eldre, administrasjon, kirker og samfunnshus. Disse områdene har i varierende grad vært avsatt i eksisterende planverk. Planforslaget sikrer areal og bestemmelser for disse områdene.
Plangrep
Å legge til rette for næringsvirksomhet i hele kommunen er viktig for å legge til rette for aktivitet og bosetting i hele kommunen. Hoveddelen av industriell næringsaktivitet foregår innenfor kommunedelplan Røros sentrum og i området Havsjøveien. Havsjøveien har tidligere vært en del av kommunedelplan for Røros sentrum, men er nå trukket ut i kommuneplanens arealdel ettersom det er behov for utvidelse av områdene. Planforslaget legger til rette for at området utvides noe mot sentrum.
For områdene Brekken og Glåmos er eksisterende formål for industri og næring videreført. I tillegg er det lagt inn et nytt næringsområde i Brekken etter innspill. Området er tenkt benyttet til oppdrettsanlegg for innlandsfisk. Et slikt tiltak vil fordre en rekke øvrige tillatelser som utslippstillatelse og kvalitet til vann som gis av statlige myndigheter. Arealformålet til dette har vært drøftet og kommet frem til at industri vil være dekkende for formålet. Øvrig industri kan også etablere seg på området såfremt det er i tråd med bestemmelser for øvrig. Området er sentrumsnært til Brekken, og bygda har ingen øvrige områder avsatt til industri/næring med ledig kapasitet.
Stensåsen reinsdyrlakteri har tidligere vært avsatt som LNF område. Bedriften har utviklet seg trinnvis og er nå en viktig arbeidsplass i kommunen. Planforslaget avsetter slakteriet og noe omkringliggende areal til næringsformål med tilhørende bestemmelser.
6.4 Kombinert formål bolig/fritidsbolig Planen avsetter 3 områder til kombinert formål bolig/fritidsbolig.
F/B1: Galåa F/B2: Fruhaugen F/B3: Bratthaugen
For alle områdene er det angitt et minimumsantall for boliger som skal etableres innenfor området. I alt legges det til rette for minimum 22 boligenheter innenfor disse områdene til sammen. Eventuell bruksendring av eksisterende fritidsbebyggelse vil inngå i antallet nye boliger. Det er gitt bestemmelser om plankrav for områdene. 6.5 Andre typer bebyggelse og anlegg Dette gjelder områder for naust. Eksisterende plan angir ikke bestemmelser eller retningslinjer for slik bebyggelse.
Det foreligger i hovedsak to områder for tettbygget naustbebyggelse i kommunen, i Feragen og Synnervika, Femunden. Området i Feragen er regulert, mens områdene i Synnervika er uregulert.
Planen angir bestemmelser for størrelse og presisering når det gjelder funksjon for naust. Det er et formål at naustbebyggelsen beholder sine beskjedne volum med høyder og utforming. 6.6 Offentlig eller privat tjenesteyting Formålet omfatter eksisterende arealer og bygninger for forskjellige former for privat eller offentlig tjenesteyting, som skoler og barnehager, institusjoner, administrasjon, kirker, kapell,
forsamlingshus og grendehus. I gjeldende planer ligger flere av disse formålene i LNF kategorien. Det gjelder særlig grendehus/forsamlingshus og kirker/kapell. Disse er i kommuneplanen nå trukket ut som egne områder for offentlig og privat tjenesteyting.
Forsamlingshus/grendehus står i en særstilling i Røros. Lange tradisjoner med foreningsarbeid av ulike typer har ført til at byggene har hatt viktige samfunnsfunksjoner i bygdene. I dag er de fleste byggene bygget om for å møte nye oppgaver.
6.7 Fritids- og turistformål Fritids- og turistformål er blant annet utleiehytter, campingplasser, bespisning, eller lignende funksjoner som dekker opp om Røros som reisemål. For Røros sin del ligger de fleste av slike funksjoner innenfor kommunedelplan Røros sentrum. Andre lignende funksjoner til formålet ligger spredt innenfor LNFR.
Det er i kommuneplanen foreslått et nytt område til fritids- og turistformål i Synnervika. Området er i dag et viktig utfartspunkt for ferdsel inn i Femunsmarka nasjonalpark, Synnervika hytteområde har rundt 130 hytter og er et av kommunens største hyttefelt utenfor Røros sentrum. Rutebåten Fæmund II har anløp og opplag her, det er bussforbindelse mot Røros sommerstid og Synnervika båthavn har fast båtplass for ca 140 båter og parkeringsplass. Fæmund II AS har i tillegg eksisterende kapteinsbolig, pakkhus, et mindre bygg som benyttes til overnatting for ansatte og opplagsplass for båten. Pr i dag har Statskog en utleiehytte i området og det er returpunkt for avfall, det er også satt ut utedo på parkeringsplassen P1. Tilgrensende til området ligger i overkant av 50 eksisterende naust.
Området er et viktig startområde for både ferdsel til hyttene, marka og for bruk av rutebåten. I dag er det relativt lite tilrettelagt utover parkering og bruk for eiere av bygg og båter i området. I samarbeid med nasjonalparkstyret har grunneier hatt et ønske om å legge bedre til rette for bruk av området bla ved opparbeiding av et enkelt område for telting, informasjonspunkt og ikke minst toalett i tilknytning til sjø- og bryggeområdet. Eksisterende bygningsmasse som hører til bryggeområdet er i dag mer eller mindre ute av bruk ettersom behovene har endret seg og man ser seg om etter nye måter å ta i bruk bebyggelsen på. Det har vært foreslått å se videre på mulighetene for å bygge om pakkhuset til venterom og informasjonspunkt for nasjonalparken med bla bedre tilrettelagte toaletter og et vaktrom for redningsskøyta som ligger stasjonert her. Kapteinshuset er en stor tømmerbygning som i dag har utspilt sin funksjon og man ønsker å se på mulighetene for å benytte dette til utleie i lik grad som eksisterende Statskog hytte i området.
Det ligger ikke inne forslag om å utvide eksisterende bebyggelse i området, kun endret bruk og mindre tilretteleggingstiltak utendørs. Det er et behov for å gi området et arealformål som er i tråd med eksisterende bruk og gir rammer for hvordan man kan se for seg utviklingen fremover.
6.8 Råstoffutvinning Det er tatt inn ett nytt område for råstoffutvinning i kommuneplanen, Raubekkegga. Dette er et eksisterende massetak i drift og arealformålet er lagt tilsvarende det som i dag er i bruk.
Dette området har i dag ikke reguleringsplan eller driftsplan. Det er ikke kommet innspill om nye områder for råstoffutvinning eller utvidelse av eksisterende.
Områder som har reguleringsplan er tatt inn i arealplankartet med formål eksisterende råstoffutvinning.
6.9 Idrettsanlegg I plankartet er idrettsanlegg vist og sikret med formålet idrettsanlegg. Det er ikke lagt inn forslag til nyetableringer eller utvidelser av eksisterende anlegg.
6.10 Samferdselsanlegg og infrastruktur Samferdselsareal kun for fylkesveier (og jernbane) der det finnes grunnlag for å avgrense arealet. Veier er lagt som linjer i plankartet. Areal for kommunale og private veger inngår i omkringliggende formål. Arealformål som avgrenses av kommunale eller private veger er i kartet avgrenset mot vegens senterlinje. Arealressursene i Røros kommune: Areal (daa) % Det er ikke lagt inn nye veier. Jordbruksareal
Fulldyrka jord 25 585 1,5%
Overflatedyrka 553 0,0% Innmarksbeite 3630 0,2% 7 LANDBRUKS-, NATUR- OG Produktiv skog 207 285 11,8% Kilde: Arealressurskart AR5, NIBIO FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT (LNFR) Arealformålet har skiftet navn i plan- og bygningsloven av 2008 fra Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) til landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift. (LNFR) 7.1 Landbruk Det nasjonale målet for jordvern er å avgrense omdisponeringen av dyrka jord og redusere oppsplitting av viktige arealer (jf. Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken). Omdisponering i Norge har ligget over nasjonalt fastsatt målsetting de siste årene. Det er et mål å verne om dyrket mark og derigjennom produksjonsgrunnlaget for landbruket.
De dyrka arealene er under press både i form av nedbygging og ved at de gror igjen. Nedbygging av landbruksarealer er størst utfordring rundt byer og tettsteder da det ofte er her den beste landbruksjorda ligger og som da kommer i konflikt med ønske om utbygging og vekst. Gjennom forslag til ny arealbruk og føringer i kommuneplanen skal det legges til rette for fortetting og bedre arealutnyttelse av sentralt beliggende områder, for på den måten å dempe presset på utbygging i byene/tettstedenes yttergrenser.
Røros er en kommune med store jord- og skogbruksarealer, men hvor det er begrenset med aktiv landbruksdrift. I 2017 var det registrert en sysselsetting innenfor jordbruk, skogbruk og
fiske på i alt 73 personer. Dette er omtrent 2 % av sysselsettingen i kommunen. Landbruket er likevel en viktig næring i form av leveranser til videreforedling og landbruksarealer er en forutsetning for å kunne produsere mat og trevirke. Merkevaren Røros I løpet av perioden 2010-2017 har i snitt 4,7 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord i Røros blitt omdisponert. Samtidig er nye arealer tatt i bruk ved at skog eller åpen fastmark er tatt i bruk til fulldyrka eller overflatedyrka jord, for 2017 ble det nydyrket 113 daa i kommunen.
Dyrkbar jord er arealer som i dag ikke er dyrka, men som kan egne seg til oppdyrking. Røros har et stort teoretisk potensiale for slik nydyrking. Mye av dette er på skrinn jord, og i praksis er potensialet for nydyrking langt lavere, når man tar hensyn til bekker, raviner, sten, arrondering og jordsmonn mm. Det er derfor behov for mer konkrete vurderinger av fremtidig dyrkningsjord i Røros for å kunne bruke disse dataene fullstendig.
Ved vurdering av alternativ bruk av landbruksarealer er det viktig med en grundig gjennomgang av opplysninger om jordressurser og en vurdering av hvilke konsekvenser eventuelle omdisponeringer vil føre til. I henhold til statlige føringer kan jordvern i sentrumsområder vike for utbygging. Det fordrer at kommunen legger opp til høy utnyttelse. Siden 2009 har føringene blitt klarere i forhold til prioritering av fortetting rundt kollektivknutepunkt på bekostning av jordvern. Derimot skal jordvernet stå sterkere enn utbygging utenfor sentrale områder. Planforslaget omdisponerer ikke dyrket jord.
Etter de nye bestemmelsene vil tidligere LNF-1 nå være LNFR ihht pbl § 11-7 punkt 5a. LNFR- spredt, ihht pbl § 11-7 bokstav b, er området hvor det tillates etablering av spredt boligbebyggelse . Her må det settes antall og lokaliseringskriterier som grunnlag for enkeltsaksbehandling. Planforslaget legger til grunn at det ikke er ønskelig med spredt fritidsbebyggelse i Røros, derfor vil LNF-b, kun være aktuelt i områder der det legges opp til spredt boligbebyggelse. LNFR a vil dekke hele kommunens LNFR-områder der det ikke er ønskelig med byggeaktivitet som ikke er knyttet til stedbunden næring. LNFR b vil dekke områder hvor spredt boligbygging kan tillates. Innenfor disse områdene skal det fastsettes antall og tiltaket skal følge lokaliseringskriterier i henhold til bestemmelsene.
Formål Tapt areal (daa) Dyrket mark Dyrkbar mark Bolig 7,2 111,8 Fritidsbolig 0,2 557,2 Kombinert formål b/f 9,1 159 Næringsbebyggelse 109,8 Total 16,5 daa 938,2 daa Figur 12 Arealregnskap- antall dekar dyrket og dyrkbar mark til utbyggingsformål
Felt Daa dyrket mark B1 4,12951634 B1 2,80326855 B2 0,05933376 B7 0,23024135 B7 0,01130457
F/B1 5,7200354 F/B1 3,2028502 F/B2 0,00064603 F/B2 0,15621326 F/B2 0,09879195 F13 0,17111532 F6 0,02401455 F6 0,00716789 Figur 13 Oversikt over hvilke fremtidige byggeområder som vil innebære nedbygging av dyrket jord. Når det innenfor ett byggeområde er flere linjer er dette fordi det innenfor formålet ligger to eller flere flater av dyrket mark.
Total mengde dyrket areal som legges som byggeformål er 16,6 daa. Flere av områdene er svært små områder som ikke slås eller benyttes til beite i dag. Innenfor B1, og F/B1 er det større områder som kan omdisponeres til bebyggelse. For B1 benyttes områdene i dag ikke da de ligger tett opp til eksisterende bebyggelse. For F/B1 slås områdene i dag.
Når det gjelder nedbygging av dyrkbar mark er dette kommentert flere steder i dokumentene. Røros har svært høyt areal angitt som dyrkbar mark. Dette er et resultat av arbeid gjort på 80- tallet og er ikke basert verken på jordsmonn, fraksjonsanalyser (andel stein) eller konkrete befaringer. Vi ser at bare en liten andel av de områdene som er angitt som dyrkbare i realiteten er det. Når planforslaget oppgis til å nedbygge i alt 938 daa dyrkbar jord mener vi dette ikke er et reellt tall, men et tall som er fremkommet gjennom det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag og som har behov for revisjon. Konkret hvilke vurderinger som er gjort i forhold til dyrkbar mark for det enkelte innspill fremkommer av konsekvensutredningen.
Kilde: Pixabay
7.1.1 Kulturlandskap og seterområder Kommunen ønsker å styrke sin kulturminneforvaltning og står i startgropa for utarbeidelse av egen plan for kulturminner og kulturmiljøer. Det skal i den sammenheng gjøres nye registreringer. En ser et behov for å framskaffe en bedre oversikt over kommunens kulturminneverdier, blant annet som grunnlag for vurderinger i bygge- og forvaltningssaker.
Det er utarbeidet bestemmelser og retningslinjer, som skal sikre at vurdering av kulturminner og kulturmiljø blir en integrert del av arealplanlegging og ved søknad om tiltak. Det er vesentlig å se natur og kulturminner i sammenheng og sikre en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Se for øvrig omtale av kulturminner og kulturmiljø under tema hensynssoner (kap 6 i bestemmelser) samt verdensarv og kulturmiljø (kap 1.13 i bestemmelsene).
Kulturlandskapet preger landskapet i hele Røros mer eller mindre, både bynært og i utmarksområdene Seterområdene og seterbebyggelsen har stor kulturhistorisk verdi og inngår som et viktig element i LNFR områdene. Setrene hadde tidligere en betydelig driftsmessig verdi for gårdsdriften, men i dag er store deler av kulturlandskapet ute av drift. Setrene brukes i dag for det meste til beite og slått, eller de ligger brakk som jordbruksområder. Mange benyttes kun som rene fritidsboliger. For å sikre de særegne områdene og bebyggelsen for fremtiden er det viktig med klare bestemmelser og retningslinjer i arealplanen. Setermiljøene i Røros ligger spredt i kommunen og for å ivareta disse områdene er det lagt inn bestemmelser til seterbebyggelse i LNFR områdene som definerer hva en seter er og rammer for tiltak på disse eiendommene.
7.2 Naturområder Røros har nasjonalt ansvar for flere utvalgte naturtyper og utvalgte arter etter naturmangfoldloven. Disse er sammen med prioriterte naturområder iht. naturbase og viktige vilttrekk, vist i temakart for biologisk mangfold.
Kartlegging av viktige naturområder ble sist gjort i Røros i 2010, her presenteres i alt 77 lokaliteter. Majoriteten av disse består av rikmyr (41 lokaliteter), vesentlig skog- og krattbevokste rikmyrer og høyereliggende ekstremrikmyrer. Andre viktige naturtyper i kommunen er naturbeitemark (9 lokaliteter), slåtte- og beitemyr (5 lokaliteter) og ultrabasiske fjellområder (4 lokaliteter). Antagelig finnes det flere rikmyrsområder i kommunen som ikke er godt nok kartlagt til å angi en verdi. Slåtte- og beiteområdene er svært viktige områder med store naturverdier knyttet til seg. Den viktigste forekomsten av disse ligger innenfor Sølendet naturreservat hvor de gamle slåttene også skjøttes. Det er igangsatt et arbeid med vegetasjonskartlegging av deler av kommunen som vil være et viktig hjelpemiddel fremover for verdisetting av områder både som naturområder og som beiteområder.
Områder vernet etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) er avsatt som hensynssone H_720_x i plankartet.
7.3 Friluftsområder Det er knyttet store friluftsverdier til fjellområdene, skogområdene. Viktige områder for friluftsliv er videreført fra gjeldende plan og er vist i eget temakart friluftsliv.
Det er i kommuneplanen lagt inn 100-metersbelte fra sjø og vassdrag. I dette ligger større elver og bekker, innsjøer og vann. Andre helårsførende bekker og elver har fått et 20- metersbelte. Hensikten er å hindre tiltak i strandsonen som kan være en ulempe for vannkvalitet, biologisk mangfold eller er utfordrende i forhold til grunnforholdene.
Anlegg og tiltak for å tilrettelegge for allmennhetens bruk Bruken av friluftsområder varierer i kommunen. Temakart friluftsliv sier noe om områdenes kvaliteter og verdier som friluftsområder. Det er gitt en bestemmelse i kap 5 pkt 5 og at tilrettelegging/opparbeidelse kan tillates der det ikke er konflikt med landbruk, natur-, kultur- eller andre friluftsinteresser. Slike tiltak kan godkjennes gjennom reguleringsplan eller ved enkeltvedtak.
7.4 Reindrift Røros kommune har to reinbeitedistrikt; Saanti sijte (Essand) og Gåebrie sijte (Riast Hylling), samt ett vinterbeitedistrikt, Fæmund sijte. Reinbeiteområde sør-trøndelag/hedmark har til sammen 30 siidaandeler fordelt på 6 andeler i Svahke sijte (Elgå), 10 andeler i Gåebrie sijte, 9 andeler i Saanti sijte og 5 andeler i Trollheimen. Det er oppgitt i alt 158 personer knyttet til siidaandelene (tall fra ressursregnskapet 2017/2018). Totalt er det oppgitt et reintall på 13 965 dyr pr 31.3.18 for reinbeiteområdet fordelt som følger:
Figur 14 Fra Ressursregnskapet fo reindrifta 2017/2018 (Landbruksdirektoratet)
Gåebrien utgjør 1929 km2, Saanti utgjør 2324 km2 mens vinterbeitedistriktet Fæmund utgjør 1103 km2 (ihht ressursregnskap 2017/2018).
Årsrytmen i beitemønsteret for både Saanti og Gåebrien går nord-sør; med vår-, sommer- og høstbeiter i den nordlige delen og vinterbeiter omkring Femunden i sør. Det varierer noe år for år når de ulike sesongbestemte flyttingene foregår, men flyttveiene er stort sett de samme.
Begge distriktene bruker Femunden som hovedbeite vinterstid fram til april. Etter reindriftsloven skal reinbeitingen bare foregå i området øst for Feragsvassdraget mellom 1.september og 30. april, mens området vest for Feragsvassdraget kan foregå mellom 15. november og ut april.
Reinen utnytter beiteland over store områder, og den største utfordringen for reindriftsnæringen på lang sikt er å sikre tilstrekkelig arealer. Direkte og indirekte tap av beiteareal gjør at reindrifta er en presset næring.
I planforslaget er arealene i hovedsak satt av til landbruks-, natur-, friluftsområder, samt reindrift. Det betyr at de i hovedsak vil være ubebygd, mens tiltak i forbindelse med landbruk og reindrift kan etableres. Samtidig foreslås det fortetting av eksisterende utbyggingsområder og etablering av noen nye felt for boliger og hytter i kommunen. Ny utbygging betyr mer aktivitet i tilknytning til feltet, som ofte medfører forstyrrelse for reindrifta. Det har vært vurdert mange utbyggingsområder i planprosessen (KU og Grovisiling), og mange innspill er ikke tatt med da det er i konflikt med reindrift. Planforslaget fremmer et forslag hvor det ikke åpnes for ytterlige fortetting av fritidsboligområdene ved Harsjøen og i Synnervika. For områdene ved Harsjøen sin del er dette med hovedbakgrunn i områdets viktighet for reindrifta. Her ligger samle- og slakteanlegg og områdene rundt er viktige for næringsutøvelsen i forbindelse med anlegget. Planforslaget skjermer derfor dette området for videre utbygging for å ivareta reindriftas interesser.
Det er utarbeidet en egen rapport med utredninger av planforslagets konsekvenser for reindrifta. Rapporten er utarbeidet av firmaet Naturrestaurering AS etter en anbudskonkurranse på leveranse av denne tjenesten. Naturrestaurering har hatt møter og kontakt med distriktene for å gjøre konsekvensvurderinger av de konkrete områdene og av samlet konsekvens for reindriften av planforslaget. Konsekvensutredninger for reindrift er delt opp i to dokumenter, ett dokument som gjør vurderinger i forhold til hvert enkelt byggeområde, samt en samlet konsekvensutredning for planforslaget som helhet. For mer detaljert beskrivelse av reindrift innenfor kommunen henvises det til disse dokumentene.
7.5 LNFR spredt områder Plankartet er endret og viser to kategorier LNFR; LNFR-arealer jf pbl § 11-7 a og LNFR- arealer med spredt bebyggelse, jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr 5b.
For de eiendommene som blir vist som LNFR-spredt, er hensikten at kommunen skal kunne tillate tiltak med hjemmel i kommuneplanens arealdel (uten avklaring gjennom dispensasjon). Det er en forutsetning at tiltaket ikke strider mot landbruks- natur eller friluftsinteresser, dette fremgår av nye bestemmelser og retningslinjer.
I tidligere plan var LNF områdene organisert i 3 soner: LNF1.0, LNF 2.0, LNF3.0
Denne inndelingen er ikke videreført.
7.5.1 Utvikling I LNFR-områdene er det kun tillatt å føre opp bebyggelse tilknyttet stedbunden næring. Dette betyr driftsbygninger for tradisjonell landbruksdrift og nødvendig bolighus på gardsbruk. Bygging utover dette er i strid med planen og må behandles med utgangspunkt i dispensasjonsbestemmelsene. LNFR spredt områdene har åpnet for en begrenset mengde bolig og fritidsboliger i angitte områder.
Kommunen har ikke mulighet til å finne et antall på hvor mange dispensasjoner som er gitt i forrige planperiode, da de færreste av tillatelsene er vurdert i forhold til spørsmålet om dispensasjon, men det er å anta at det reelle antallet er relativt høyt.
Tidligere plan hadde store sammenhengende områder hvor det ble åpnet for spredt bolig- og fritidsbebyggelse og hvor det ble gitt et visst antall enheter for planperioden. Som et resultat av dette er store deler av kommunen preget av spredt bebyggelse. Det har vist seg vanskelig å holde en oversikt over utbyggingsmengden i de ulike områdene og antallet er langt overskredet for de aller fleste områdene. Særlig områdene rundt Røros sentrum har i planperioden vært attraktive for spredt boligbebyggelse. De tydeligste grendene i Røros er i kommuneplansammenheng regnet som Galåen, Glåmos og Brekken. Det er barneskole og barnehage i Glåmos og Brekken, mens det i Galåen kun er barnehage. Grendene er i dag hovedsakelig boligområder tilknyttet enkelte servicefunksjoner, med store landbruks-, natur-, og friluftsområder rundt. 7.5.2 Eksisterende reserve Eksisterende tomtereserver er oppbrukt. 7.5.3 Plangrep Mål for kommunen
• Kommuneplanens samfunnsdel o Utvikle gode bomiljø o Et variert tilbud av boliger og boligtomter i Røros o Videreutvikle trivsel, bolyst og tilhørighet. • Strategisk næringsplan o Bosetting i hele kommunen, også i grendene, og drift og bosetting på gårdsbruk.
Samfunnsdelens hovedstrategi innen bokvalitet er et fokus på bolig, oppvekstmiljø, tilhørighet og arbeid legger grunnlag for et arbeid med å legge til rette for bolig i tilknytning til våre oppvekst- og grendemiljø. Områdene rundt grendene, hvor det i varierende grad er eksisterende spredt bebyggelse, er aktuelle for tilrettelegging for spredt boligbebyggelse. Med spredt boligbebyggelse øker bilavhengigheten, og det vil for en mindre andel være mulig å gå til skole, barnehage og butikk. Likevel er områdene viktige for at Røros skal kunne ha et variert botilbud og for at grendene skal kunne tilby kvaliteter som sentrum ikke kan gi.
For eiendommer som er avsatt til LNFR spredt er hensikten at kommunen skal kunne tillate tiltak med hjemmel i kommuneplanens arealdel uten avklaring gjennom dispensasjon. Det er kun fremmet et innspill til formål LNFR spredt næring, slik det ligger beskrevet er det vurdert at dette er tiltak som faller inn under tilleggsnæringer til landbruket og innspillet er derfor ikke
tatt med i planforslaget. I tillegg er det ønskelig å vurdere slike saker individuelt ved at avklaringer av tiltak som faller utenfor landbruksbegrepet i dette området enten bør gjøres gjennom reguleringsplan eller gjennom konkret vurdering av det enkelte tiltak. Det foreligger kun ett innspill om LNFR spredt bolig, de øvrige innspillene til nye arealer av formålet er utarbeidet av Rådmannen eller innspill om boligområder hvor utbyggingsmengden som er ønsket i planprosessen er blitt tolket som et ønske om spredt boligbebyggelse.
Boligbygging utenfor Røros sentrum forekommer spredt og sporadisk og er i utgangspunktet vanskelig å styre. I planforslaget er det lagt vekt på å finne attraktive områder sentrumsnært i de ulike grendene for å dekke opp for behovet av slike tomter. Det er en intensjon å styre ny boligbebyggelse utenfor felter til disse områdene. Planforslaget legger opp til etablering av områder for spredt boligbebyggelse i alle tre grendene i tillegg til områder utenfor Røros sentrum.
Fritidsbebyggelse er ikke tatt med i arealer for LNF-spredt. For fritidsbebyggelse vil alle søknader om tiltak måtte avklares gjennom dispensasjonsbehandling, og det er retningslinjene som gir føringer for hvilke tiltak som kan avklares gjennom dispensasjonsbehandling. Det er flere årsaker til at fritidsbebyggelse ikke er tatt med som LNF-spredt, men hovedgrunnen er at en stor andel av fritidsbebyggelse i LNF-områder ligger i områder der landbruks- natur- eller friluftshensynene er sterke. I denne omgangen er det derfor valgt å ikke ta noe fritidsbebyggelse inn i LNF-spredt, framfor å gå inn i individuelle vurderinger av områder og eiendommer. Fra kommunens side ønsker en å forenkle behandlingen av tiltak for denne type bebyggelse så langt det er mulig og det er knyttet retninglinjer til denne type bebyggelse/eiendommer.
Følgende områder tas ut av planen:
Sone Område Areal daa Antall bolig i plan Antall fritidsbolig i plan 2.0 M 38 989,466 3 N 12 942,194 3 O 36 910,322 3 V 2 641,911 1 3.0 Q (Bekkosen) 0 0 0 Q (Sandneset) 18 546 2 2 Q (Strømmelia) 0 2 1 Q ( Bukkvollan) 11 067 1 0 Q (Svenslia) 460 0 0 Q (Djupsjøen nord) 2 722 1 1 Q (Djupsjøen sør) 3 934 1 1 Q (Feragen) 2 753 2 1 424 R (Gullikstad) 3 605 0 0 R (Vintervollia) 1 634 1 1 R (Kuråsen) 1 604 1 1 R (Glåmos) ? 0 1 R (Harborg) ? 1 2 S 34 832 2 2 T (Rambergsjøen) 3 497 1 0
T( Håsjøen) 520 1 0 594 T( Langen) 348 1 1 T (Korssjøen) 759 0 0 T(Sevatdal øst) 8 712 1 0 T (Sevatdal vest) 0 3 1 T (Høsøilia) 3 251 1 1 U (Brekken) 4 103 1 1 U (Myrmoen) 1 849 1 1 Total daa tatt ut av 196 697,89 34 18 planen:
Område X på Rugldalen tas også ut av planen, dette området er ikke benevnt i bestemmelsene med oppgitt antall tillate enheter i planperioden. Området er i overkant av 673 daa stort.
I tillegg foreligger følgende områder avsatt til LNF spredt erverv (ervervsområdene er i bestemmelsene anlagt for spredt fritidsbebyggelse):
Sone Område Areal daa Antall bolig i plan Antall fritidsbolig i plan 4.0 W (Rugldalen) 326 1 2 889 390 W (Bukkvollan) 264 1 2 303 Totalt areal avsatt til 2 172 daa 2 4 erverv og som tas ut av planen: Figur 15
For alle områdene er tomtereserven for fritidsboliger langt overskredet i planperioden. For bolig er det overskredet for de fleste områder. Det totale arealet avsatt til spredt bebyggelse som tas ut av planen er 199 542 daa. Det totale arealet avsatt til spredt bolig og fritidsbebyggelse som tas ut av planen utgjør 10 % av det totale arealet i Røros kommune.
7.5.4 Nye LNFR spredt områder(§ 11-7 nr 5b)
Nye områder og endringer representerer følgende tillegg av areal avsatt til spredt LNF: ID Sted Areal (daa) Antall boliger SB1 Samfunnshuset Galåen 102 5 SB2 Skogly sundet 77 10 SB3 Engan 163 5 SB4 Kvernengan 17 5 SB5 Bakkan 55 2 SB6 Glåmos idrettsbanen 91 5
SB7 Glåmos 500 5 SB8 Brekken 265 8 SB9 Djupsjølia 210 5 SB10 Kvaksvollen 284 2 Total 1767 daa 52 Figur 16
Følgende tiltak kan tillates I LNF-spredt: • fasadeendringer, tilbygg, påbygg, ombygging, uthus, anneks og garasjer for boligbebyggelse innen angitte rammer for bruksareal og bebygd areal.
Tiltak som fortsatt vil kreve avklaring gjennom dispensasjon er: • Alle tiltak som fører til nye boenheter (nybygg eller ombygging) • Tiltak på boligbebyggelse utenfor LNF-spredt (i hovedsak boliger på landbrukseiendommer og som ikke er nødvendige for gårdsdriften). • Utvidelse av næringsbebyggelse • Nye næringsbygg • Alle tiltak på eksisterende bygninger eller nye bygg på fritidseiendommer • Tiltak som medfører større bruksareal eller bebygd areal enn bestemmelsenes maksimumsgrenser • Tiltak som kan være i strid med LNF-formålet, dvs bygge- og anleggstiltak som ikke er knyttet til stedbundet næring
8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE. Alle innsjøer over 20 daa og større bekker og elver er i plankartet avsatt til formålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Til disse områdene er det knyttet bestemmelser om 100 m byggegrense jfr planbestemmelsene kap 5 punkt 5.2.1.
I plankartet er arealformålet «bruk og vern av sjø og vassdrag» med tilhørende bestemmelser og retningslinjer er begrenset til to områder for småbåtanlegg, ett i Viken i Aursund og Synnervika i Femunden. Småbåthavner er anlegg som øker tilgjengeligheten til strandområdene både fra land- og vannsida.
9 HENSYNSSONER
Det er gjort en vurdering av hvilke tema som skal vises som hensynssoner, hvordan dette skal fremstilles på kart for å få til en god lesbarhet. En har derfor valgt å legge hensynssoner som egne lag som kan skrus av og på i kommunens kartinnsynsløsning. Ved oversikt over hensynssoner er det referert til § 11-8 annet ledd bokstav a-f.
I gjeldende plan var LNF-områdene inndelt i ulike soner som var særlig viktig med hensyn på natur, kultur, landbruk og friluftsliv og vist som differensierte områder på plankartet, der
verdivurderinger av LNF-områdene var lagt til grunn. Dette er ikke videreført, men man har tatt i bruk hensynssoner og en mer konkret avgrensing av områdene for å vise ulike verdier.
Det er lagt inn flere hensynssoner i kommuneplanen, noen har egne tematiske kartutsnitt. 9.1 Sikrings-, støy- og faresoner Hensynssone Kode/tekst Kommentar Område for H120 Gjelder vannverkene Brekken, Røros, nytt grunnvannsforskyning grunnvannsuttak Røros, Glåmos Støysone H210 Det er vist støysoner for jernbane. Både gul og rød sone? 9.2 Sone med særlige hensyn (c) Hensynssone Kode/tekst Kommentar Hensyn reindrift H520 Trekkleier For drivingsleier må temakart benyttes da dette ikke er utarbeidet som flater og kan ikke tas inn i plankartet. Bevaring kulturmiljø H570 Viktige områder for kulturmiljø er vist i temakart kulturminner. Disse er trukket inn som hensynssone i plankartet. 9.3 Sone for båndlegging (d) Hensynssone Kode/tekst Kommentar Båndlegging etter lov om H720 Vist som hensynssone naturvern ihht naturvern Naturbase. Inngår også i temakart biologisk mangfold Båndlegging etter lov om H730 Vist som hensynssone kulturminner ihht kulturminner Riksantikvarens base Askeladden. Består av vedtaksfrede objekter, forskriftsfredede objekter og automatisk fredede objekter. Er også vist i temakart kulturminner. 9.4 Videreføring av reguleringsplan Hensynssone Kode/tekst Kommentar Videreføring av reguleringsplan H910 Tidligere vedtatte reguleringsplaner skal fortsatt gjelde fullt ut i disse områdene. Det er ikke i kommuneplanens hensikt å aktivt endre arealbruken i disse områdene.
Sone H910_ er lagt inn for alle områder hvor eksisterende reguleringsplaner skal gjelde uendret. Standard og utforming av planene er svært variable. Enkelte planer kan være helt uten bestemmelser eller ha et kartgrunnlag som kun baseres på økonomisk kartverk. Reguleringsplaner og disposisjonsplaner ble tidligere utarbeidet for et enkelt gårds- og bruksnummer og er ofte blitt lagret i byggesaksarkivet. I perioden 2014-2016 ble det gjennom
Geovekstprosjektet gitt midler til digitalisering av eldre planer og innføring av disse i planarkivet. Det ble da foretatt en grundig gjennomgang av arkivene for å få eksisterende planer inn i planregisteret. Under arbeidet ble det ikke skilt på disposisjonsplaner, reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner. Alle planer ble digitalisert som tegnet, dvs det ble ikke gjort noen justeringer til hvordan områdne faktisk ble bebygget. Resultatet av dette er at plan og terreng sjelden stemmer overens og at planene i liten grad fungerer som reelle styringsdokument for detaljert lokalisering av bebyggelse. Tidligere vedtatte reguleringsplaner skal fortsatt gjelde i den grad de ikke er i strid med overordnede prinsipper i kommuneplanens arealdel, eller sagt med andre ord, der det ikke har vært kommuneplanens hensikt å aktivt endre arealbruken.
10 AREALREGNSKAP
Område Arealavklart i ID Nye Totalt Endring gjeldende arealer areal i ny Daa plan/godkjent (daa) plan reguleringsplan (daa) Bolig 531 575 +44 daa Fritidsbolig 12484 12543 +59 daa Offentlig og privat 88 137 +49 tjenesteyting Massetak 24 755 +731 Industri 25 Forretning 20 11 -9 Næring 338 Total 69 1104 +1035 Næringsbebyggelse og råstoffutvinning Friområde 141 57 -84 Idrettsanlegg 82 96 +14 LNF LNF 1.137.888 1.712.148 +574.260 LNF spredt bolig 94.270 2195 -92.075 LNF spredt 105.997 0 -105.997 fritidsbebyggelse LNF spredt erverv 2175 0 -2175 LNF sjø og vassdrag 44.292 183.410 +139.118 Småbåthavn 0 63 +63 Drikkevann 0 5 +5 Friluftsområde 0 5 +5 Samferdsel Parkering 2 9 + 7 Jernbane 57 Vei 0 Total Samferdsel 59 1167 +1108
Figur 17 Arealregnskap. For noen av kategoriene er det kun regnet en totalsum for arealformålet da pbl 2008 ikke har sammenfallende arealformål som pbl 1985. Der hvor totalarealet av arealformålet er økt med planforslaget er det gitt fargen rosa, for arealformål som blir redusert er gitt fargen blå i tabellen.
11 PLANDOKUMENTENE MED VEDLEGG
1. Plankart 2. Planbeskrivelse 3. Planbestemmelser 4. Konsekvensutredning med ROS 5. Konsekvensutredning reindrift, kommuneplanens arealdel for Røros kommune 6. Samlet konsekvens for reindriften ved ny kommuneplan for Røros kommune 7. Prinsippvedtak for utbyggingsavtaler i Røros kommune 8. Vurdering av reguleringsplaner for sone H910. 9. H910 reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. 10. Vurdering av reguleringsplaner 11. Resultat av grovsiling- vedtatt av planutvalget 18.1.2019 12. Temakart landbruk med tekstdel 13. Temakart vilt med tekstdel 14. Temakart kulturminner 15. Temakart reindrift 16. Temakart biologisk mangfold 17. Temakart grus og pukk med tekstdel 18. Temakart friluftsområder med tekstdel 19. Temakart stier og løyper 20. Temakart tetthet hytter 21. Analysekart områders egnethet til utbygging 22. Analysekart konsentrasjon hytter