DOCSLIB.ORG

Vintermerking 2018 X

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vintermerking 2018 X Ferslia Angeltjønn Meråker Åre Hembre Hegra Mannseter- Stjørdal Ytteråsen bakken Teveltunet Vintermerking 2018 Trondheim 14 Enafors Kvitfjellhytta Kluksdal Storlien Vh Bjørneggen Rønningen 14 21 Edsåsdalen Selbuskogen 20 KVISTEDE VINTERLØYPER Prestøyhytta 20 Blåhammaren Vålådalen Orkanger 14 12 Stens- Schulzhytta 24 13 15 17 dalen Kartet viser rutene mellom hyttene i påsken fra og Rovangen Bårdshaug Melhus Selbusjøen 27 19 20 12 18 16 Storulvån Ramsjøhytta 20 16 Vålåvalen Storfiskhytta Evjegjardet Heggset 20 med 24. mars til 2. april. Før påske er det færre åpne Vinjeøra Storerikvollen 19 18 16 15 Imarbu Sollia Græslihytta 24 Sylarna Gåsen Lund- Storlisetra 22 18 dörren hytter og veier og færre ruter som er merket. Gressli Nersetra Ås 18 19 Trollstua Løkken Tydal Nedalshytta Slå opp hyttene og rutene på dnt.no eller kontakt Gullsteinvollen Grytbakksetra 22 Støren 15 Helags 23 30 Hardbakkhytta Aunegrenda Væktarstua 40 din lokale turistforening. Merkingen utføres av Kristiansund Rindal Saga 18 Tverrlihytta 25 15 Resdalen Ljungdalen Vh turistforeninger, hoteller og lokale organisasjoner. Hermanhytta Haltdalen 12 Jutulbu Kjølihytta Fältjägaren Setersetra Standard og merkemåte varierer. Grindal Surnadalsøra Gråhaugen Kleva Vaulan 14 5 Redaksjonen avsluttet 31.01.2018. 25 Berkåk Reitan Ramundberget Vindølbu Jøldalshytta Ramssjøen 17 Trollheimshytta Brekken Langdalsbu Todalshytta Nerskogen Damtjønna Vi tar forbehold om feil på kartet og i datolista. Nauståbu 24 Hevertjønna 23 Vauldalen Feskarbu Ulsberg 23 Tänndalen Vh Renndølsetra Vassenden Gjevilvasshytta Kårvatn Feragen Fjällnäs Storlihytta Viromdalen Fagerhaug Røros Harsjøen Funäsdalen Innerdalen 7 Bårdsgarden 21 Molde Oppdal Maren- Ljøsnåvollen Vasstindbu Brandstadbu Kvikne Os vollen Skedbro Tännäs Vh Vollasetra Festa Måsvassbu Sunndalsøra Muggsjølia Eiriksvollen Blokhus Orkelsjøhytta Langen 17 Skorgedalsbu Reinsvassbu 5 Tolga Käring- Raubergshytta Narjordet Røvollen Svartvassbu Dindalshytta Rogen sjön Åndalsnes Hodal 16 Hoemsbu Vangshaugen Gammelsætra Femundshytten Loennechenbua Haugen Grøvudalshytta 24 Sæter Storrödtjärn Ålesund Svukuriset Aursjøhytta Raudsjødalen Ellefsplass Hävlingen 9 Hotel Brosundet Reinheim Tynset 18 Runde fyr 10 Jonasvollen 4 Åmotdalshytta 17 Knausen Femund 11 Sykkylven Kongsvold Sylseth 9 Tjønnebu Snøheim Grimsbu Brydalen fjellstue Elgå Hjerkinn Fjellst. turistsenter Grövelsjön Bjorliheimen Alvdal Stranda Vakkerstøylen Hjerkinn Folldal Fjellh. Tylldalen Valdalen Tafjord Lesjaskog Hageseter Sølnsætra Brøstdalen Sletten Velleseter 19 12 Folldal 30 Standalshytta Reindalseter Grimsdalshytta Ørsta Kaldhusseter Pyttbua 22 Patchellhytta Nygruvhytta Femundtunet 11 Fokstugu 20 Dølbekksætran Kolås Union Øye 14 18 11 9 Veltdalshytta Høvringen: 20 Blæsterdalen Geiranger Torsbu Dombås 18 Breisjøseter 14 Korsberghytta 21 12 Brekkeseter Drevsjø Volda Villa Norangdal Danskehytta 17 Eftansåa Haverdalsæter Dørålseter 20 12 Grotli Haukliseter 10 Dovre Høvringen Hellesylt Høvringen fjellstue Smuk- Neset 13 Sølenstua SVERIGE Tyssenaustet Billingen 21 Storgrytdalseter H. Høgfjellshotell 5 sjøsr. 15 10 NORGE Skjåksæter Pollfoss Peer Gynth. Atnasjø kafe Rondeheimen Putten 13 Hjelle 16 Bjørnhollia Skongenes fyr Skridulaupbu Vågåmo Rondvassbu Engerdal Stryn Sel 15 Måløy Bismo Rondane Norfjordeid Brimi fjellstugu Rondane Hh Mysuseter Gjestegård Skålatårnet Vetledalseter Lom Enden Alexandra Eldåbu Sota Sæter Otta 24 Gråhøgdbu Atnosen Fossheim Rondeslottet Slæom Trulsbu Lemonsjø 18 Bødalseter Rondablikk Skjerdingen Knutholmen 27 Elveseter 18 Martinbu Gloppen Hotell Medalsbu Raubergstulen Sjoa Spidsberg- 19 Briksdal 24 seter Gjegnabu Sprongdalshytta 16 Jotunheimen fj.st. 25 Kvam Vinstra Jammerdalsbu Knekkevass Byrkjelo Bøvertun Juvasshytta Veolie Venabu Koppang Sandane Jostedalen Nørdstedalseter Friisvegen 14 Hindsæter Blåbrebu Hotell 10 16 15 Glitterheim Åkremoen Fefor Høyset Arentzbu Stølsdalen 20 Krossbu Besstrond 19 20 Spiterstulen 12 18 Grytadalsbu Fast 26 Ringebu Skei Sognefjellshytta Leirvassbu 28 Finnbøle Tungestølen 20 Sikkilsdalsr. Ruten Wadahl Kvitfjell Skottenseter Longevasshytta Fannaråkhytta 15 19 Gjendesheim Vetåbua Vigdalstøl 26 12 Bessheim 8 Dalseter Lauvåsen Florø Turtagrø 9 9 15 Kinn Espedalen 15 16 Olavsbu Memurubu 30 Oskampen Fåvang Fivla Skjolden 15 16 Strand Fagerhøi Lyngbua Lunde Skogadalsbøen Gjendebu Storhøli Flatbrehytta Navarsete Fuglesteg Fondsbu Storkvelvbu Djupslia Skagastølsbu Vormeli Torfinnsbu 18 15 Skei 22 Haugseter Roasætra Fjærland Stølsmaradalen 30 Skriurusten 22 Nipebu Mjell Gaupne Ingjerdbu 27 Synstsgardsætra Hornsjø Trysil hyttegrend Førde Gravdalen 21 Bygdin 12 17 NermoHotell Godlidalen Massbu Mel Vetti Tyinholmen Skolla Grøssete Avdalen 13 Tyinstølen Yksendalsbu Storeskag 10 Vestre Gausdal 20 9 Pellestova Øvre Årdal Tyin 12 Haldorbu Vestfjellhytta Hafjell 17 Skramstadseter 10 Rena Slettningsbu Verskeid Årdalstangen Tyinkrysset Beitostølen Selstølen Liomseter Kittilbua Nordseter 35 Åker- Sjøenden 4 12 Lillehammer sætra Halgutusveen Tomashelleren Sørre Herangtunet Svarthamar Sjusjøen 12 Sandfløten Kyrkjestølane Spåtind Skjellbreidhytta 30 Flisberget Høyanger Sogndal Filefjellstuene Hemsing Lenningen Krokbua 4 Snippkoia Balestrand Vangsjøen Juskjølkoia Maristuen Sulebu Dalen Vingrom Målia Budor Grindaheim Bleikesr. Nysr. Råkeneset 18 10 Elverum Renosdammen Nythun Glenna Sylvarnes Lærdalsøyri Brennabu Fagernes Storlondammen Moelv Lageråkvisla Ortnevik Viksøyri Breistølen Breistølbu Rundkjøl Vaset Brydalseter Vatnane Kljåen Hugulia Gåsbu Løvknuten Ny selvbetjeningshytte Gomobu Danebu Fogdehytta Solrenningen fra vinteren 2017 11 Feten Brumunddal Løten Flotsberget Norddalshytten Nøsen Målsethytta Jashaugbu Bjordalsbu Aurdal Gjøvik Svartskogkoia Stordalen 6 8 Aurland Hemsedal Golsfjell Guriset Oset Merket Ossætra Hamar Fellvassbu 6 Åsedalen Bjøberg Dokka Vardadalsbu 16 Bagn 15 Vikafjellet Gravset Osbakken Rokosjøen 14 Storefjell Ørterstølen Mæhlumsetra Stølsdammen 26 Fyre Flåm Østerbø Skreia Selhamar Kongshelleren Tingstadkoia Skavlabu 17 Vatnahalsen Iungsdalshytta Kamben 17 Grindaflethytta Bergsjøstølen 40 Hellebekk Flisa Modalen Trefall Myrdal 33 Gol Torvedalen 20 13 22 Dyrkolbotn Fjellstove 23 Liatoppen Opptrekkern Tvinnestølen Upsete Geiterygg- Storestølen Hedalen Gamle hytta 26 Rødungstøl Ål Vesterås Kalvedalshytta Volahytta Kaldavass Kjerringfred Torsætra Fløtdamkoia Ljosanbotten Mjølfjell 15 Myrland Lønahorgi 25 18 Hol Høgehaug Fønhuskoia Nes Gammelsaga Malungen Skaslien Hallingskeid 21 Raggsteindalen Fledda Voss BT-hytten 26 21 5 Fagerhøy Nesbyen Vollumseter Brutjernskoia Fleischers 18 18 Storekrak M orskogen Bjørketangen Dale Hindartveit Ulvik Finse Lordehytta Geilo Vassfarkoia Lygnaseter Alex. 4 Dr. Holms 33 Ranten Harehopp Brandbu Hurdal Finnsbråten Griegh. Rosethytta Demmevasshytta Haugastøl Ustaoset Vikerkoia Lysjøhimet Torfinnsheim 25 Hakkesetstølen Langedrag Sørbølsetran Abbor- Li Hornaberg Rongastovo 22 13 8 41 Jaren putthytta Træet gård 5 Rembesdalseter 28 25 Lia Buvasskoia Kjørestua Eidsvoll 7 9 Kjeldebu Krækkja Dagali Flå Høgabu Kiellandbu Krossdalen/ 15 Fagerheim Dusehesten Dalabu Gulsvik Vikkelihytta Karterud Gullhorgabu Våkavadet Tuva Toveseter Breidablik Liset 9 Dyranut Halne 14 13 Åan Torsetlia Haglebu Gulsviksætran Langtjern Snellingen Vending Sandvasseter Jevnaker Kongsvinger Kinsarvik 13 Garen/ Vasstulan Tjuenborgkoia GruaGrua Jonshøgdi Utne Vivelid Fet 35 Rødberg Råbjørn Hein- Solheimstulen Tempelseter Høgevarde Ellingseter Trantjern Ullensvang 20 Hedlo 21 seter 13 13 Stigstuv 14 SinnerdammenKatnosdammen Gardermoen Bergen 13 36 Ulveli Eggedal Norefjell Bekkestua Bergersætra 28 34 Trondsbu 14 Ringkollen Katnosdammen Stavali 19 Rauhellern 18 22 Imingfjell Breidset Quality Spa Grønknutkoia Hønefoss Jondal 18 25 26 Hønefoss 12 Hadlaskard 21 Mårbu 26 20 11 Hovinkoia Løvlia 21 Sandhaug 17 Lufsjå Kikut Spikertjern Kløfta Torehytten Småroi Presthytta Solstrand Hotel 24 Besso 5 22 25 10 Tyristrand MyrsetraKobberhaugen Tømte/Sellanrå Tyssevassbu 18 20 20 22 Grønknutkoia Kalhovd Veggli skisenter Koboltkoia Jørgenhytta Smedmyr Kobberhaugen Lillestrøm Skjeggedal 18 24 23 Lågaros Stordalsbu 17 MotjønnDakkeset 18 Steinsbøle Veggli HovinkoiaMustadkrokenTyristrand Fjellvang/Nydalshytta Holmaskjerbu Litlos 18 15 22 Daggrø Sundtjønn Svartvann Breidablikk Mosdalsbu Tinn Sæteren OSLO Losby Gods 20 Mogen Oslo Odda 21 Helberghytta Øvre Fjellstul Kyrkjevatnet Svarvestolen Bekkjarvik Fonnabu Kvanntjørn 8 Halvorsen Røyrivann Hellevassbu Gvepseborg 12 7 Flesberg Svarvestolen Dølerud 12 Eriksbu Åmot Eiksetra Bøvelstad Middalsbu Hovdehytta Rjukan Fjellstue Gaustablikk/ Vangen Haukenestårnet Rosendal 16 Fagerfjell Goliaten Øvresaga Sauabrehytta Seljestad 26 Rjukan Kvitåvatn Hokksund Gausta th. Sigridsbu Blestua Småvannsbu Varland ELLEN JEPSON KART: Simlebu Haukeliseter 49 Drammen Sunde Nordstul Mjøndalen Drammen Ski Lundarstøl 13 Skinnarbu Tuddal Mjaugetj. Røldal Haukelifjell Høyfjellshotell Blektjernstua Leirvik Sandvatnbrakka Bolkesjø 24 Knutehytta Askim Sandvasshytta Vågsli Rauland Høyfjellshotell 11 Mysen 19 Selsli Kongsberg Kvanndalen Meheia Blomstølen Holmavatnhytta Haukeligrend Rauland 19 Pråmvika Storavassbu 10 Sloaros Elgsjøen Vesle Killingen Askerødhytta Bleskestad Bjåen Øksne Raje 18 Notodden Ivarsbu Holmestrand Sauda Åmot Grimåsen Ølen 18 Sveinsbu Omholt Horten Ravnsjøhytta Ertevannhytta Løkjelsvatn Lyngmyr Bleskestadmoen Hovden Fjellstoge Himingsjå Moss Jonstølen 22 Solum SørmyrDarrebu Merkedammen 13 Seljord Sommerseter Hovden Tjørnbrotbu Jønnbu Økter Olalihytta Kvilldal 15 Presteseter Hoggerstua 7 14 Osabu Saurdal Fugleleiken Hannevoldhytta
Load more

Recommended publications
  • Bærekraftrapport 2019
    BÆREKRAFTRAPPORT 2019 UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE RENT VANN OG GODE REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE SANITÆRFORHOLD FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET VEKST BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG STOPPE LIV UNDER LIV PÅ BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG KLIMAENDRINGENE VANN LAND PRODUKSJON FRED OG SAMARBEID RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE FNs BÆREKRAFTSMÅL UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING RENT VANN OG GODE FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE SANITÆRFORHOLD REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG VEKST PRODUKSJON STOPPE LIV UNDER LIV PÅ FRED OG SAMARBEID KLIMAENDRINGENE VANN LAND RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE Innholdsfortegnelse Dette er NTE ................................................................................ 4 Videre utvikling ........................................................................... 5 Bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene ....................... 6 Bærekraftsmål 7: Ren energi for alle ......................................... 8 Bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst .......... 10 Bærekraftsmål 9: Innovasjon og infrastruktur ......................... 14 Bærekraftsmål 14 og 15: Liv under vann og Liv på land ........... 16 Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene ........................ 18 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2019........................ 19 ÅRSRAPPORT 2019 – 2 NTEs innovasjonscamp på Levanger vgs, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap ÅRSRAPPORT 2019 – 3 Dette er bærekraft i NTE Helt siden NTE så dagens lys i 1919, har vi levert for- et spleiselag med Trøndelag fylkeskommune, kom- nybar energi til kundene våre. Etter 100 år med grønn muner, kunder og ildsjeler. vekst i Trøndelag, er NTE i dag det største fornybar- selskapet nord for Dovre. I 2015 vedtok de 193 medlemslandene i FN 17 felles mål for en bærekraftig utvikling i årene frem til 2030.
    [Show full text]
  • Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F
    Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F. EMMETT Emmett, T. F. 1982: Structure and petrology of the Bergen-Jotun kindred rocks from the Gjendebu region, Jotunheimen, central southern Norway. Norges geol. Unders. 373, 1-32. The Gjendebu region is located within the Jotun Nappe, the highest tectonic unit of the southern Norwegian Caledonides. The structure of the area is dominated by the NE-trending Tym-Gjende Fauk, a major zone of repeated movement. To the northwest of this fauk occurs a series of granoblastic ukrabasic, basic and intermediate gneisses (the Storådalen Complex) which show polyphase deformation and an mtermediate-pressure granulite facies gråde of metamorphism. To the southeast occurs an igneous-textured gabbro (Mjølkedøla Purple Gabbro) which grades eastward into the partially recrystall ised Svartdalen Gneiss. Differences in major element composinon between these units are minimal and they are believed to be comagmatic. Their geochemistry is broadly of calc-alkaline type, though all the rocks are anomalously potash-nch. The Storådalen Complex contams a complete differentiation sequence with both cumulate and liquid descent trends apparent. Cumulate rocks do not occur in any quantity in the other units. Prehminary studies of pyroxene geochemistry also indicate the importance of igneous differentiation in the origin of these rocks. After initial crystallisation, the Storådalen Complex was intensely deformed and then progradely metamorphosed, with conditions at the peak of metamorphism estimated at 1000°C, 9 kb. Preserved olivine + plagioclase assemblages in the rare ultrabasics southeast of the Tyin-Gjende Fault indicate that the Purple Gabbro and Svartdalen Gneiss have not exceeded low-pressure granulite facies gråde.
    [Show full text]
  • Newsletter 1
    SusWater Policy Brief 2/2017 Environmental improvement through revision of terms of hydropower licences To improve environmental conditions of old hydropower licences and to implement the objectives of the European Water Framework Directive in Norway, revision of the terms of licenses is consid- ered the most important instrument. We examined the completed revisions to give an overview of processes, content and outcomes. The first completed revisions were long-lasting processes. They incorporated the claims of the interest groups to a varying degree while often seeking “mid- dle ground” solutions that had low impact on hydropower production. Future revisions could be improved by conducting more structured, empirically based analyses of costs and benefits. More holistic assessments of all licenses in the river basin could enhance the outcome. Including the potential for upgrading and extending the hydropower production in a systematic way, will fur- ther improve the results. Hydropower (HP) delivers currently 96% of the Norwegian electricity consumption. It is a renewable source of energy, but can entail an impairment of the ecological conditions, recreational use and aesthetics in and along rivers and lakes. Currently, around 70% of the large Norwegian river and half of the country`s total water-cov- ered area are impacted by HP (Norwegian Environment Agency 2017). Before 2022, approximately 430 HP licences are due for revision in Norway, potentially enabling change in environmental flow requirements, reservoir regulations and other mitigating actions (NVE 2013). These revisions provide the possibility to weigh the costs and benefits of HP production for the environment and society after 50 Dam in the Tesse reservoir.
    [Show full text]
  • Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge
    Naturlig utbredelse av gran i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 111 | 2020 Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA Per Holm Nygaard, Divisjon for Skog og Utmark, NIBIO TITTEL/TITLE NATURLIG UTBREDELSE AV GRAN I NORGE / SPONTANEOUS SPRUCE IN NORWAY Naturlig utbredelse av gran i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Bernt-Håvard Øyen, Per Holm Nygaard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 23.09.2020 6/111/2020 Åpen 522010 20/01093 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02637-2 2464-1162 67 13 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vanlig gran, Picea abies, Utbredelse, Spontan, Skogfag, Plantegeografi, Palynologi, Skogøkologi Semi-spontan, Kulturskog, Skogreising, Plantet skog, Norge, Vest-Norge, Nord-Norge SAMMENDRAG/SUMMARY: Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert. Vanlig gran opptrer med spontane forekomster i alle norske fylker, regioner og landsdeler, fra kyst til høgfjell. Grandominert skog dekker i dag 32,4 mill. dekar. Spontan gran er så langt ikke blitt registrert utbredt i de ytre kyststrøk på Vestlandet, og i kyst- og fjordstrøk mellom Salten og Øst- Finnmark. Kulturgran og semi-spontan gran er imidlertid vanlig forekommende også her. Kulturskogarealene med gran som er etablert gjennom skogreisingen langs kysten de siste 70 år utgjør om lag 3 millioner dekar. Granas andel av stående volum i skogene er størst i Trøndelag og på Østlandet, og minst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge.
    [Show full text]
  • Nicolaysen: – Bør Starte Med Oppsigelser
    avis radio eirik dankel nett foto tv Studentmediene i Stavanger Utgave 13 | 29. september - 12. oktober 2009 | [email protected] MillionsjauLes mer på side 3, 4 og 5. Ramvi: – skal spare inn der vi kan Smith-Solbakken: – Forferdelig trist Mikkelsen: – ingen fare Nicolaysen: – Bør starte med oppsigelser Drømmehelg for UiS Volley: 20 Studenrevy inntar Humorfestivalen: 26 og 27 Folken-frykt for ny lov: 28 2 nyheter SmiS ansvarlig redaktør Geir Roen Søndeland nyhetsredaktør Øyvind Askeland kulturredaktør Arshad Mubarak Ali nettredaktør Eirik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik Derfor skal du sette bilen hjemme grafisk utforming Martin Arneberg Hvorfor er det så forbannet vanskelig å finne parkeringsplass på Kjøre bil sent Roy Kenneth Sydnes Jacobsen campus for tiden? Kommer du kjørende senere enn halv ni risikerer Kjøre til campus: 10 min. Finne parkering: 20 min (kanskje mer). du å bruke første forelesning bare på å lete etter en plass å sette bilen. Til sammen: 30 min. deskjournalist Kommer du kjørende noe særlig før blir du sittende i gud vet hvor Du risikerer å bruke så lang tid at du kommer for sent. I tillegg Trine Højmark mange timer i påvente av at forelesningen skal begynne. Du kan ta en trues du med parkeringsbøter. råsjans og parkere på en av de risikable stedene, men blir månedens journalister studielån fort redusert med 500 kroner. Det er cirka fem liter utepils Sykle eller gå Petter Egge, Maria Gilje Tor- det, alt etter hvor du drikker. Sykle eller gå: Maks 30 min (du gidder ikke hvis det tar lengre tid). heim, Eirik Dankel, Kristoffer Finne parkering: 0 min.
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr
    VALDR T E N S D TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr. 1 – 2020 – Årgang 39 1982 1 TINDERANGLER MEDLEMSBLAD FOR DNT VALDRES Årgang 39 Mars 2020 Heimeside: www.dntvaldres.no Redaktør: Tor Harald Skogheim Tlf./mail: 996 90 793 / [email protected] Layout: Kjell Ivar Andersen Forenings-epost: [email protected] Barnas Turlag: [email protected] DNT Ung: [email protected] Trykk: 07 Media Forside: Herlig på Skardåsen KDU-dagen 6. februar. Foto: Katrine Celius INNHOLD: 4 Leder: Godt bærekraftig turår til alle! 7 Årsmøte 16. mars. Årsmelding, rekneskap, nytt styre, årsplan m.m Stillheten kler deg -20% 15 Gapahuk ved Flikja – skal etableres i sommar Nå: 249,- 16 Turer/aktiviteter siden oktober 2019 Ny t-skjorte: ”MUTE” Før: 299,- 17 Kurs i 2020 Alle DNT-medlemmer 20 Aktivitetsprogram hovedlaget, omtale av turer får 20% avslag 31-34 Midtark med Aktivitetsoversikt for alle grupper – napp ut! på den nye t-skjorta ”MUTE” ut 2019. 44 Aktivitetsprogram Barnas Turlag Valdres, med omtaler 48 DNT Ung –turoversikt kommer seinere NB: Ta med gyldig 49 Aktivitetsprogram seniorgruppa, med omtaler medlemsbevis. 59 Aktivitetsprogram Vang Turlag Gjelder kun salg på 60 Om «Kremtopper i Valdres» - bl.a. opplegget for 2020 vårt kontor i Valdres 62 «På tur i Valdres»: Ny utgave av boka fra Helgesen kommer i høst! Næringshage. Man-fre: 9-15 STOFF til Tinderangler I HJERTET AV NORGE FINNER DU VALDRES Alltid fint med bidrag, helst med bilder (som eigne filer, med god oppløsning). I VALDRES FINN DU Frist: 1. september 2020 til: [email protected] EN EGEN STILLHET www.valdres.no 2 3 Godt bærekraftig turår til alle! I DNT kalles 2020 for Bærekraftsåret.
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2004.003 Wolden, K
    Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Gradering: Åpen Rapport nr.: 2004.004 ISSN 0800-3416 Tittel: Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen med grunnlagsdata for arealplanlegging og ressursregnskap for Sør-Trøndelag fylke. Sluttrapport. Forfatter: Oppdragsgiver: Knut Wolden Sør-Trøndelag fylkeskommune og NGU Fylke: Kommune: Sør-Trøndelag Alle Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Trondheim, Røros og Sveg, Østersund, Namsos, Kristiansund Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 25 Pris: 95,- Kartbilag: 1 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 2001-2003 10. September 2004 268008 Sammendrag: Grus- og Pukkdatabasen for Sør-Trøndelag ble opprettet i perioden 1981-1987 og mye av innholdet var derfor ikke godt nok til fullt ut å dekke brukernes behov for informasjon. I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune har derfor NGU foretatt en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er forekomstene samtidig klassifisert etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål. Resultatene er presentert i 21 delrapporter og 18 temakart for sand, grus og pukk. I tillegg er det utarbeidet ressursregnskap for disse byggeråstoffene for året 2002 hvor resultatene er presentert i en egen rapport. Fordelingen av sand og grus er svært forskjellig i de ulike delene av fylket. De største forekomstene ligger langs hoveddalene og her foregår også de største uttakene. Spesielt gjelder dette nedre deler av Gauldalen hvor massene går til Trondheim og nabokommunene hvor byggeaktiviteten er størst. På øyene og langs kysten er det lite sand og grus.
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1941
    OGES OISIEE SAISIK K .4. OGES OSEK 4 Sttt ptl pr lnné 4 UGI A EAEMEE O E OEIGE AEIE OSSYE OSO . C. GUESE, OKYKKEI 42 For Arene 1884-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 1900-1904, se rekke IV, senest nr. 120. For Arene 1905-1912, se rekke V, senest nr. 204. For Arene 1913-1919, se rekke VI, senest nr. 180. For Aret 1920, se rekke VII, nr. 18. For Aret 1921, se rekke VII, nr. 50. For Aret 1922, se rekke VII, nr. 87. For Aret 1923, se rekke VII, nr. 126. For Aret 1924, se rekke VII, nr. 171. For Aret 1925, se rekke VII, nr. 197. For Aret 1926, se rekke VIII, nr. 27. For Aret 1927, se rekke VIII, nr. 61. For Aret 1928, se rekke VIII, nr. 95. For Aret 1929, se rekke VIII, nr. 126. For Aret 1930, se rekke VIII, nr. 159. For Aret 1931, se rekke VIII, nr. 187, For Aret 1932, se rekke IX nr. 10. For Aret 1933, se rekke IX nr. 31. For Aret 1934, se rekke IX nr. 56. For Aret 1935, se rekke IX nr. 89. For Aret 1936, se rekke IX nr. 113. For Aret 1937, se rekke IX nr. 14L For Aret 1938, se rekke IX, nr. 163, For Aret 1939, se rekke IX. nr. 197, For Aret 1940, se rekke X, nr. 15. Innholdsfortegnelse. Side Alfabetisk register til tekstavdelingen 118 Fransk resymé V Tekst: Innledning 1 II. Poststeder og postkasser 4 III. Personale og undervisningsvesen 7 IV. Postforsel 13 V.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • Med Skolen Som Misjonsmark
    Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................
    [Show full text]