DOCSLIB.ORG

Turistguide Holtålen – Røros – Os – Tolga – Tynset – Alvdal Turistinformasjoner I Rørosregionen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Turistguide Holtålen – Røros – Os – Tolga – Tynset – Alvdal Turistinformasjoner I Rørosregionen TURISTGUIDE HOLTÅLEN – RØROS – OS – TOLGA – TYNSET – ALVDAL TURISTINFORMASJONER I RØROSREGIONEN ÅPENT HELE ÅRET: SOMMERÅPENT: RØROS HOLTÅLEN Røros Turistinformasjon Eidet rasteplass A: Peder Hiortsgt. 2 T: +47 72 41 00 00 A: Ålen T: +47 91 33 82 98 10-16 hverdager 10-14:30 lørdager Fra 5. juli til og med 12. august. Alle dager søndager stengt. Sommer: 08:00-17:00 fra kl. 11.00 til kl. 18.00 hverdager og 10:00- 16:00 lørd. og sønd. HOLTÅLEN OS Gammelgården Turistinfo v/Best A: Haltdalen T: +47 90 65 87 72 A: Byvegen 30 T: +47 56 30 31 90 Fra 26 juni til og med 4 august. Hverdager 1 okt. - 1 mai (vinter): hverdager 07:00-19:00 11.00 -17.00. Lørdager 11.00 - 15.00. OM RØROSREGIONEN lørd. og sønd. 09:00-21:00 1.mai-1 okt. Søndager og mandager stengt. Forollhogna og Femundsmarka nasjonalparker danner bakteppe (sommer): hverdager 07:00-21:00 lørdager og søndager 09:00-21:00 for et av Norges mest spennende natur- og kulturhistoriske TOLGA Vingelen Turistinformasjon, Bunåva områder. Rørosregionen består av et stort antall attraksjoner TOLGA A: Vingelen T: +47 47 92 11 87 Tolga Turistinformasjon, YX Tolga, i vakker natur og tilbyr spennende aktiviteter og opplevelser Caltex Café Mandag-lørdag 11-17, søndag 13-18. Sesongåpning 23. juni, holder åpent til hele året. Området dekker Alvdal, Tynset, Tolga og Os kommune A: Tolga T: +47 62 49 42 80 (sannsynligvis) 12. august. i Hedmark og Holtålen og Røros kommune i Trøndelag. Hverdager 08:00- 20:00, lørd. 09:00- 20:00 og sønd. 10:00-20:00. På sommeren har de * åpent 1 time lengre alle dager. TYNSET VERDENSARVEN RØROS BERGSTAD OG CIRCUMFERENSEN Turistinfo v/ Circle K Røros, en gruveby grunnlagt i 1644 og i dag et UNESCOs verdensarvsted, A: Byvegen 30 T: +47 56 30 31 90 TYNSET er et must see! Byens sentrum med sine autentiske trehus og levende Åpent alle helger i skoleferien og noen Tynset Turistinformasjon enkeltdager i sammenheng med disse. kulturarv, gir deg følelsen av å gå inn i historien, samtidig som du kan A: Tynset Rådhus T: +47 62 48 52 49 Ring oss for nærmere informasjon. nyte alle aspekter av det moderne liv. Hverdager 09:00- 15:30 lørd. og sønd. stengt Regionen tilbyr et mangfold av flotte utendørsopplevelser. Vi er et av få steder som fortsatt har ekte hvite vintre. Mens du er her, sørg for å ALVDAL smake på vår prisbelønte lokalmat, som bare bruker lokale råvarer og Alvdal Turistinformasjon FØLG MED PÅ DET er laget med tradisjon. SOM SKJER! A: Aukrustsenteret T: +47 62 48 78 77 Etter 333 år med gruvedrift erklærte Røros Kobberverk seg konkurs 17. februar – 4. mars kl 10-16, 24. – 28. mars i 1977. I dag lever regionen blant annet av kultur i hele sin bredde, et + 2. april kl 10-16, 5. mai – 29. juni kl 10-16, 30. juni – 12. august kl 10-18, 13. august – @destinationroros rikholdig jordbruk og allsidig handel og industri. 14. oktober kl 10-16, Desember: hverdager www.roros.no Verdensarven Røros Bergstad og Circumferensen kom på UNESCOs 10- 16, lørdager 10-15, søndager stengt. #destinationroros liste over verdens kultur- og naturarv i 2010, som en utvidelse av verdensarven Røros Bergstad fra 1980. Bergstaden består av flere hundre trehus, og av disse er rundt 100 fredet. SØRSAMISK KULTUR Rørosregionen har en levende samisk kultur. Den samiske befolkningen har drevet med reindrift i området lenge før kobberverkets tid. Flere av museene har kartlagt deler av denne historien og har utstillinger som viser den frem. I tillegg har vi aktivitetsleverandører som kan tilby sørsamiske opplevelser. *Circumferensen var et område Røros Kobberverk disponerte for sin i drift, som hadde en radius på 4,5 mil med midtpunktet på Storwartz. OVERNATTING I tillegg til førsteklasses hoteller, har vi hytter, fjellstuer og gjestgiveri hvor historien sitter i veggene. I mange tilfeller er den gamle Bergstaden en kort spasertur unna, eller faktisk rett utenfor døren. I landlige omgivelser finner du også gjestegårder og turisthytter, som kan være et godt utgangspunkt for turer til forts, sykkel eller skiturer. For privat hytteulteie kan turistkontoret kontaktes, eller gå inn på www.roros.no/booking. For overnattingsteder, se etter symbolet i guiden. AKTIVITETER TRANSPORT Destinasjon Røros tilbyr fartsfylte aktiviteter og minnerike opplevelser Til vår region kan du velge mellom mange transportmuligheter. Kanskje du vil huske for resten av livet. Alt fra hundekjøring sommer som vinter en togreise der man kan nyte en varm kopp kaffe mens man ser naturen til hesteridning, hest og slede eller reinsdyrkjøring for å nevne noe. gli stille forbi utenfor er ditt reisevalg? Eller ønsker du heller å ankomme Rørosregionen har et turvennlig terreng med mange stier og skogsveier regionen fra luften? Til oss kommer du med fly, tog, bil og buss. Det er som er godt egnet til både vandre- og sykkelturer for store og små. ditt valg. Velkommen til Rørosregionen. Regionen er også et eldorado for både sport- og amatørfiskere. Lokalmathovedstaden Røros og hele regionen tilbyr et mangfold av Tog smaksopplevelser, handel og kunnskap om lokalmathistorien. Det er flere daglige tog til/fra Oslo/Hamar og Trondheim. For På vinteren har vi i tillegg over 500 km med oppkjørte løyper, snøskuter- bestilling av billetter og rutetider: www.nsb.no safari, kanefart, alpint, snowboard, kiting og sparkstøtting tilgjengelig, for å nevne noe. Hos oss skal du ikke kjede deg, men tempoet kan du Buss velge helt selv. Vi har flere bussforbindelser til og fra regionen. Rutetider er tilgjengelig på www.atb.no og www.hedmark-trafikk.no. For aktiviteter, se etter symbolet i guiden. Fly Røros Lufthavn ligger 50 minutter med fly fra Gardermoen og det er flere fly alle dager unntatt lørdager. For bestilling av billetter og ATTRAKSJONER rutetider: www.wideroe.no Rørosregionen er rik på historie og kulturarv. Århundrer med gruve- virksomhet, handel og migrasjon av mennesker fra hele Europa har Trondheim Flyplass Værnes er en internasjonal flyplass og har gjort regionen til en spennende destinasjon å besøke. Bergverkets daglige forbindelser med andre norske flyplasser, samt en rekke historie kan ses både fritt i naturen og bevart på regionens mange museer. utenlandske destinasjoner. Her ligger vakre Røros Kirke som rager høyt over en trehusbebyggelse som tar deg tilbake til 1700-tallets storhetstid. Du kan også gå i gruvene på Storwartz, besøke Gammelgården i Holtålen, Tynset Bygdetun og Aukrustsenteret i Alvdal, eller du kan bli med i søket etter Hessdals- feneomenet. Nasjonalparkene Forollhogna og Femundsmarka setter rammen rundt en region med mange flotte attraksjoner, hva du vil se er opp til deg. For attraksjoner, se etter symbolet i guiden. TURISTGUIDEN - HVA SKJER? Rørosregionen er en av landets fremste arrangementsregioner. Et rikholdig utvalg av kultur- og idrettsarrangement gjør at det skjer noe i regionen gjennom hele året. En slående natur, flotte kultur- og idrettsanlegg, samt et enestående vertskap lar deg oppleve, nyte og ta del i det som skjer, ettersom det passer deg. UTVALGTE ARRANGEMENT RørosMartnan Spekematfestivalen Marked, Røros Matfestival, Tynset 19. - 23. februar 2019 24. - 26. mai 2018 www.rorosmartnan.no www.norskspekematfestival.no Vinterfestspill i Bergstaden Opera Di Setra Klassisk musikkfestival, Røros Utendørs operaforestilling 14. - 17. mars 2019 Tynset 6. - 8. juli 2018 LOKALMAT I RØROSREGIONEN www.vinterfestspill.no www.operadisetra.no Rørosregionen tilbyr unike smaksopplevelser og er vertskap Olsok i Tolga Elden for norges “lokalmathovedstad”, Røros. Kulturarrangement, Tolga Historisk musikkteater, Røros 20. - 29. juli 2018 25. juli - 4. august 2018 Landskapet og jordsmonnet høyt til fjells, og det kalde klimaet i regionen, www.olsokitolga.no www.elden-roros.no gjør at råvarene vokser sakte under lysrike sommer dager og netter. Den sakte veksten gir alt som vokser en helt spesiell og ren smak. Sopp, Julemarked bær, urter og grønnsaker høstes fra den karrige jorda med hver sin unike Marked, Røros smak. Den samme rene smaken finner man i kjøttet fra dyra som har 6. - 9. desember 2018 beitet på utmark, grønne jorder og i lyngkledd skog, og fisken som har www.julemarkedroros.no levd sitt liv i klare kalde fjellvann. Ønsker de å oppleve lokalmateventyret? Bli med på en av våre lokalmatsafarier. Se mer på www.roros.no IDRETTSARRANGEMENT For matopplevelser, se etter symbolet i guiden. Bergstadcupen Rørosbanken Yngres Cup Fotballcup, Røros Håndballcup, Røros 22. - 24. juni 2018 5. - 7. Oktober 2018 HANDEL www.bergstadcupen.no www.roros-il.no/index.php/yngres I regionen vil du oppdage et overraskende stort utvalg av sjarmerende butikker, interessante kunsthåndverksutsalg, gårdsutsalg og kjøpesenter. Sjekk vår «Hva skjer kalender»: www.roros.no/hva-skjer Det kan være lurt å beregne litt ekstra tid til en trivelig handel utenom det vanlige, enten det er innimellom den koselige trehusbebyggelsen på Røros, eller på gårdstunet hos en av produsentene i Rørosmat. Hos oss kan du kombinere shopping, kunst, lokalmat og gjerne en stopp eller to hos våre trivelige serveringssteder. Ta deg tid til å nyte handleopplevelsen. Kjernetidene i sentrum 10.00 - 16.00 Kjøpesenter og matbutikker har egne åpningstider For handelsopplevelser, se etter symbolet i guiden. REGIONSGUIDE SENTRUMSKART REGIONKART ATTRAKSJON AKTIVITET MAT OG DRIKKE HANDEL OVERNATTING BAR RØROS 15 Euronics 30 Lavvo.net 45 Pressemuseet Fjell-Ljom 1 Aasgjerdet Barneskitrekk Peder Hiortsgata 7 | +47 72406485 Ol-kanelesaveien 6 | +47 97120405 Stigersveien 4 | +47 72406170 Henrik Grønnsvei | +47 97960808 https://butikker.euronics.no/roeros/ www.lavvo.net www.rorosmuseet.no www.rorosloypeforening.net 16 Fjøsakademiet 31 LHL-klinikkene Røros 46 Rammkjellarn 2 Barny Dansebar Vintervollveien 393, 7372 Glåmos Øverhagaen 15 | +47 72409500 Kjerkgata 34 | +47 72419350 Osloveien 2 | +47 72406080 +47 41302396 | www.fjosakademiet.no www.lhl.no/klinikkene/roros/ www.vertshusetroros.no www.bergstadenshotel.no 17 Frost Dame 654 m.o.h. 32 Lokalmatsafari 47 Rya Hytteutleie 3 Bergstaden Camping Kjerkgata 30 | +47 72410430 Peder Hiortsgata.
Load more

Recommended publications
  • Undersøkelser Av Ferskvannsfauna I Stavsjøen, Sagelvvassdraget Og Foldsjøområdet
    1822 Undersøkelser av ferskvannsfauna i Stavsjøen, Sagelvvassdraget og Foldsjøområdet Knut Andreas E. Bækkelie, Frode Fossøy, Torgeir B. Havn, Thomas Jensen & Rolf Sivertsgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Undersøkelser av ferskvannsfauna i Stavsjøen, Sagelvvassdraget og Foldsjøområdet Knut Andreas E. Bækkelie Frode Fossøy Torgeir B. Havn Thomas Jensen Rolf Sivertsgård Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1822 Bækkelie, K.A.E., Fossøy,
    [Show full text]
  • Indigenous Peoples and the Environment: Convergence from a Nordic Perspective
    UCLA UCLA Journal of Environmental Law and Policy Title Indigenous Peoples and the Environment: Convergence from a Nordic Perspective Permalink https://escholarship.org/uc/item/1vq7z28x Journal UCLA Journal of Environmental Law and Policy, 20(2) Author Watters, Lawrence Publication Date 2002 DOI 10.5070/L5202019389 Peer reviewed eScholarship.org Powered by the California Digital Library University of California Indigenous Peoples and the Environment: Convergence from a Nordic Perspective Lawrence Watters* "The central question here, as in all issues concerning indigenous rights, is who is in a position to control resources. It is question of land rights."1 Sami - Scandinavia "To us Indians human rights is a matter of daily survival; it is the right to food, to firewood and to fresh water, but above all it is the right to our customs."'2 Plains Cree - Canada "Our history, identity, and tribal sovereignity are indistinguish- able from the land. From time immemorial, it has always been so."'3 Umatilla - United States INTRODUCTION Since the Stocholm Declaration thirty years ago and particu- larly in the last decade, the rights and status of indigenous peo- * Visiting Professor, Fulbright Scholar, Institute of Public and International Law, University of Oslo, 2001-2002. A note of genuine appreciation is due to my col- leagues for this work in Norway: Hans Christian Bugge, Geir Ulfstein, Anne Hel- lum, Henning Jakhelln, Jon Johnsen, Stale Eskeland, Ulf Stridbeck, Ole Christian Fauchauld and Inger Johanne Sand at the Faculty of Law, University of Oslo, along with the excellent staff of the Law Library; Kirsti Stran Bell, also at the Faculty of Law, University of Oslo; Jean Nesland Olsen, Executive Director, Fulbright Founda- tion of Norway; and, William Burke and William Rodgers at the University of Wash- ington School of Law.
    [Show full text]
  • Årsberetning 1958-59
    Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen ÅRSBERETNING 1958-59 NVE Ã '_- Oslo 1960 Innhold Forord . .. .... .... .. .... .... .. .. 5 Hovedstyret .. .. ... .. ... .. .. .. .. '7 Den juridiske og administrative avdeling . .... .. .. 8 Vassdragsavdelingen . ..... .... .... ...... .. 14 Forbygningsavdelingen . ....... ..... .. ... .. 17 Den hydrologiske avdeling . .... .. ... ...... .. .. 24 Elektrisitetsavdelingen . .... .. .. .. ... .. .. .. ... .. 29 Tilsynsavdelingen ... ....... .. ... .. .. 45 Kraftverksavdelingen .... ...... .. .. .. ..... 48 Bygningsavdelingen . ...... .. .......... ... .. .. 59 Regnskap .. .. ........ .. .. ....... .. .... .. 76 Bilag 1 . .......... .... ... .......... .. ....... .... 90 Forord Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ga i begynnelsen av 1954 ut den første samlede årsberetning om sitt virke. Beretningen omfattet budsjettârene 1951-52 og 1952-53 i samme hefte. Den inneholdt også en historisk oversikt over etatens utvikling, nåværende organisasjons- form og de enkelte avdelingers arbeidsområde, foruten at den også. tok med en del historiske data under avsnittene om de enkelte avdelinger. Det var dessuten i korte trekk redegjort for de bestemmelser som gjelder for de sakene som Hovedstyret har til behandling. Disse tilleggene er ikke tatt med i nærværende beretning. Interesserte henvises hva dette angår til beretningen for 1951-52, 1952-53. Beretningen for 1958-59 er ellers bygget opp på samme måten som tidligere beretninger med egne avsnitt for hver avdeling. Regnskapene er som tidligere tatt inn i et
    [Show full text]
  • Viktige Hydrologiske Dataserier I Norge Elin Langsholt 10 2003 T R O P P a R Viktige Hydrologiske Dataserier I Norge
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Viktige hydrologiske dataserier i Norge Elin Langsholt 10 2003 RAPPORT Viktige hydrologiske dataserier i Norge Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Rapport nr 10-2003 Viktige hydrologiske dataserier i Norge Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Forfatter: Elin Langsholt ISSN: 1501-2832 ISBN: 82-410-0474-5 Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 60 Forsidefoto: Vannføringsstasjon ved Båtsfjord, snøpute ved Kyrkjestølane, snømåling på Engabreen, Nigardsdeltaet. (Foto: NVE – Hydrologisk avdeling) Sammendrag: NVE har deltatt i en arbeidsgruppe, nedsatt av Norges forskningsråd, som har kartlagt og vurdert verdien av lange klimadataserier for miljøovervåking og forskning. Gruppas arbeid foreligger nå i rapporten Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning – Viktige klimadataserier. Denne NVE-rapporten kan betraktes som et vedlegg til arbeidsgruppas rapport, og inneholder en fullstendig oversikt over de utvalgte hydrologiske klimadataseriene. Emneord: klima, klimadata, dataserier, tidsserier, hydrologi Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Juni 2003 Innhold Forord........................................................................................................... 4 Sammendrag...............................................................................................
    [Show full text]
  • Temakart Friluftsliv- Tekstdel. 2017
    Temakart friluftsliv- tekstdel. 2017 O B r N b O l l S F E T e K p I U P T g L m r e a r p s i y u g i l u s n t o i e y r V u k s u p e t m n n l e n v n s t l l d å e k v j k l s e b e k e r g n e g t n e b g i m Områdebeskrivelse d y r e e o e e k t o r s t e g s r r r i n e r j g i e p d r n n l r v v e l d j h t i k d e e n s l u e h l Id Områdenavn t e i f s a e e e a r v i o n e t t n g a i p k g i l k n e t j ø Verdisetting Populært og tradisjonelt mye benyttet fjellområde med oppkjørte skiløyper og merkede stier. Spesielt mye benyttet i vinterhalvåret kombinert med besøk på skistuggu. På sommeren er det også vanligst å benytte adkomsten fra skistuggu, hvor det er parkeringsplass. Det er merkede stier ut fra skistuggu i lettgått terreng. 1 Skaret TM A 5 4 3 4 5 4 4 3 4 5 3 4 4 52 poeng: Skistuggu er det naturlige turmål både på sommer og vinter, og som da bidrar Det er spesielt skistuggu som vesentlig for å vekte dette området til A-område.
    [Show full text]
  • Grunnvannsundersokels
    NORGES VASSDRAGS-QG ELEKTRISITETSVESEN .. GRUNNVANNSUNDERSOKELSER I AURSUNDFELTET RAPPORT NR. 3/72 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELI NG OSLO APRIL 1972 NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN Tom Andersen Ola Gjorsvik Leiv Ruud .. GRUNNVANNSUNDERSOKELSER I AURSUNDFELTET RAPPORT NR. 3/72 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDElI N G OSLO APRIL 1972 2 FORORD Etter initiativ fra Glommens og Laagens Brukseierforening ble det høsten 1969 satt i gang undersøkelser av grunnvannsforholdene i nedbørfeltet til Aursunden, øverst i Østerdalen. Tidligere beregninger har vist at en be­ tydelig del av tilsiget til Aursunden i vinterperioder kommer fra nedbør­ feltets grunnvannsmagasin, og kjennskap til grunnvannsmagasinet har derfor stor betydning. Hensikten med denne rapporten er å gi en oversikt over de grunnvannsunder­ søkelser som til nå er satt i gang i Aursundfeltet og å presentere de observa­ sjoner som er samlet inn fra feltet siden undersøkelsen tok til og fram til i dag. Geolimnigrammene for hver brønn kan gi en pekepinn om variasjonene i grunn­ vannstanden fra år til år. Imidlertid er datamaterialet ennå altfor sparsomt til en dyptgående analyse av feltets grunnvannsmagasin. En foreløpig analyse er likevel tatt med ved at det er beregnet en regresjonslikning som viser det potensielle grunnvannsmagasin uttrykt ved grunnvannstanden i en eller flere brønner. Så lenge observasjonsseriene er korte, må denne analysen nærmest betraktes som en presentasjon av metoden. Etter hvert som nye observa­ sjoner kommer inn, vil analysen kunne gjentas og likningen for det potensielle grunnvannsmagasin vil stadig bli sikrere og med tiden forhåpentligvis nøyak­ tig nok for interessentenes behov. Rapporten er utarbeidet av Utvalget for tilsigsprognoser . Oslo i april 1972 bW\.A~ Tom Andersen 3 INNHOLD 1.
    [Show full text]
  • Ørret, Aure (Salmo Trutta) Røye (Salvelinus Alpinus) Sik (Coregonus Lavaretus)
    Aursunden Movollen Fjellsjøen 705 Velkommen til sportsfiske og friluftsliv i og rundt Aursunden. Aursunden med nærområde kan by på mange rike og flotte natur- opplevelser. Området har et meget variert sportsfiske- og friluftstilbud. 2 2 Storhøgda Aursunden er en innsjø som ligger i Røros kommune. Sjøen ligger 690 meter over havet og har et overflateareal på totalt 46 km². 1023 Rien Vi har en av landets eldste kraftstasjoner, som er lokalisert ved utløpet til Glomma ved Kuråsfossen. Middeldybden i innsjøen er på Fjellgjelten 13 meter, men et dypere område finnes i Botnet, hvor det er målt dybder ned imot 60 meter. Aursunden danner utgangspunktet Sørensfjellet Klinkenhåmmåren for Glomma, og er Norges 23. største innsjø. Fiskebestanden i Aursunden er meget variert. Sammen med tilsigende vassdrag kan 956 1066 Jo-Olsavollen Aursunden by på fiske etter hele seks fiskearter. Disse fiskeartene er sik, ørret, røye, harr, abbor og lake. Det er relativt vanlig å få Sjursvollen storørret på 1-3 kg. Opplysninger fra 1850-årene tyder på at Aursunden hadde en storørretstamme med fisk opp til 12 kg. Ørret- bestanden er riktignok noe redusert fra den gang, men tettheten i tilløpsbekkene Borga og Store Søa er spesielt gode. Innsjøen er mest kjent for sin gode bestand av sik, og har en av landets beste oppvekstvilkår for sik. Siken ble satt ut i Aursunden tidlig på Sulussetra 3 Hyllingen 1900-tallet og var en viktig del av matressursene til innbyggerne rundt Aursunden. Strømmeslåtten Bendikssetra Brekken og Glåmos er de to største tettstedene rundt sjøen, ellers er det en rekke grendasamfunn rundt sjøen. Aursundområdet har et nydelig turterreng å tilby.
    [Show full text]
  • NINA OM 802.Qxd
    802 NINA Oppdragsmelding Fisk og bunndyr i Rena og Glomma mellom Skjefstad- foss og Røros -en kunnskapsoversikt Trond Taugbøl Nina Jonsson Odd Terje Sandlund Kjetil Hindar Bror Jonsson Karl Jan Aanes Jon Museth Kjell Langdal Arne Linløkken L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET K VALITET Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger NINA Norsk institutt for naturforskning Fisk og bunndyr i Rena og Glomma mellom Skjefstadfoss og Røros -en kunnskapsoversikt Trond Taugbøl Nina Jonsson Odd Terje Sandlund Kjetil Hindar Bror Jonsson Karl Jan Aanes Jon Museth Kjell Langdal Arne Linløkken nina oppdragsmelding 802 NINAs publikasjoner Taugbøl, T., Jonsson, N., Sandlund, O.T., Hindar, K., Jonsson, B., Aanes, K.J., Museth, J. Langdal, K. & Linløkken, A. 2003. Fisk og NINA utgir følgende faste publikasjoner: bunndyr i Rena og Glomma mellom Skjefstadfoss og Røros - en kunnskapsoversikt. NINA Oppdragsmelding 802. 36pp., NIVA NINA Fagrapport Rapport SR 03/010, 36pp. Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, proble- moversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et Lillehammer, November 2003 supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materia- lets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. ISSN 0802-4103 Opplag: Normalt 300-500 ISBN 82-426-1420-2 NINA Oppdragsmelding Forvaltningsområde: Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- Naturinngrep, impact assessment dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I til- legg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdrags- Rettighetshaver ©: meldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og kon- Copyright NINA, Norsk institutt for naturforskning feranseforedrag, års-rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Oppdragsmeldingen kan siteres fritt med kildeangivelse Opplaget er begrenset.
    [Show full text]
  • Kommuneplanens Arealdel
    KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE 2019-2029 25.2.2019 Politisk behandling: Saksnr. Dato Planutvalg 7.3.2019 Kommunestyre INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Om kommuneplanens arealdel ..................................................................... 4 1.1 Rammer for planen ................................................................................................................ 5 1.1.1 Nasjonale-, regionale- og kommunale føringer for planarbeidet ............................................................... 5 1.1.2 Regionale mål .......................................................................................................................................................... 5 1.1.3 Kommunale vedtak og føringer .......................................................................................................................... 6 2 Mål og prosess i kommuneplanarbeidet ..................................................... 7 2.1 Kommuneplanens samfunnsdel .......................................................................................... 7 2.1.1 Overordnede retningslinjer for arealbruk ........................................................................................................ 8 2.1.2 Folkehelse ................................................................................................................................................................. 9 2.1.3 Bokvalitet .................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Norges Hydrologiske Stasjonsnett
    Norges hydrologiske stasjonsnett Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Rapport nr 7 Redaktør: Lars-Evan Pettersson ISSN: 1501-2832 ISBN: 82-410-0483-4 Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 120 Forsidefoto: En moderne målestasjon med bl.a. solcellepanel og dataoverføring via satellitt, 19-78 Grytå i Arendalsvassdraget. (Foto: NVE-hydrologisk avdeling) Sammendrag: Måleteknisk utvikling, sannsynligheten for klimaendringer og nye rammebetingelser for norsk vannforvaltning har motivert en gjennomgang av landets hydrologiske stasjonsnett, 2002-2003. Resultatet er klarere kriterier for å klassifisere stasjoner, og for å nedlegge eller etablere nye stasjoner. En konkret gjennomgang av nåværende stasjonsnett for vannstand og vannføring, vanntemperatur og is, sedimenttransport, snø og bre, og markvann og grunnvann, har påvist både mulige reduksjoner og behov for nyetableringer. Emneord: Stasjonsnett, hydrologi Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Innhold Forord 7 Sammendrag 8 DEL 1. KLASSER OG KRITERIER 9 1. Bakgrunn 11 2. Mål og midler 12 3. Hydrologisk stasjonsnett 12 3.1 Innledning ...................................................................................................... 12 3.2 Definisjoner ................................................................................................... 14 3.3 Eierskap ......................................................................................................... 15 3.4
    [Show full text]
  • Aursund Sanitetsforening 3000 Aursund Ungdomslag
    2021 Foreningens navn Beløp AURSUND SANITETSFORENING 3000 AURSUND UNGDOMSLAG 3000 AURSUNDEN SANKELAG 2000 BERGSTADEN FOTOKLUBB 2000 BERGSTADEN OG OMEGN MC-KLUBB 3000 BORTPÅ MOA - EN VENNEFORENING 3000 BREKKEN KVINNE- OG FAMILIELAG 3000 BREKKEN PENSJONISTFORENING 2000 BREKKEN SOKN 3000 BREKKEN SPEIDERGRUPPE 5000 BREKKEN SPELL OG DANSELAG 3000 BREKKEN UNGDOMSLAG 3000 BREKKHAUGEN NÆRMILJØANLEGG 3000 BYGDEFOLKET.NO 2000 DJUPSJØLIA UNGDOMSLAG 3000 DJUPSJØLIA UTVIKLING 3000 ERLIA VEIFORENING 2000 FAU GLÅMOS OPPVEKSTSENTER 3000 FEMUND TREKKHUNDKLUBB 3000 FEMUNDSNESSET HYTTEFORENING 2000 FERAGEN BYGDALAG 3000 FERAGEN VANNVERK AS 2000 FJELLKIRKA PÅ RØROS 3000 FOLKEAKADEMIET RØROS 3000 FAU BREKKEN OPPVEKST- OG LOKALSENTER 3000 FORENING SANGERHUSET 5000 GALÅEN SAMFUNNSHUS 3000 GLÅMOS BYGDALAG 3000 GLÅMOS I.L 3000 GLÅMOS MUSIKKLAG 3000 GLÅMOS SAMFUNNSHUS 3000 GLÅMOS SPELLMANNSLAG 3000 GRÅDALSVEIEN 2000 HITTERDAL OG FERAGEN IDRETTSLAG 3000 HITTERDALEN SOKN 3000 HÅDALEN BYGDALAG 3000 KOJAN UNGDOMSLAG 3000 LHL RØROS 3000 RØROS OG HOLTÅLEN DEMENSFORENING 3000 NORD-ØSTERDAL ØKOLOGISKE LANDBRUKSLAG 2000 NORGES DIABETESFORBUND AVD HOLTÅLEN OS RØROS2000 NORSK BOBIL OG CARACAN CLUB AVD. RØROS OG OMEGN2000 NORSKE REDNINGSHUNDER, RØROS LAG 3000 PENSJONISTFORBUNDET RØROS 2000 PRÜBERHAGAEN, PARSELLHAGE 2000 RØROS & OMLAND MS-FORENING 2000 RØROS AMCAR CLUB 2000 RØROS FJELLSTYRE 3000 RØROS FOLKEDANSLAG 3000 RØROS GAMMELDANSFORENING 2000 RØROS HUNDEKLUBB 2000 RØROS HUSFLIDSLAG 5000 RØROS HØRSELLAG AV HLF 2000 RØROS JANITSJARORKESTER 3000 RØROS JEGER OG FISKERFORENING
    [Show full text]
  • Energi21 National Strategy for Research, Development, Demonstration and Commercialisation of New Energy Technology
    Energi21 National Strategy for Research, Development, Demonstration and Commercialisation of New Energy Technology Energi21 Stensberggata 26 P.O. Box 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Telephone: +47 22 03 70 00 [email protected] www.energi21.no CO2 Published by: Energi21 Director: Lene Mostue Telephone: +47 41 63 90 01 [email protected] Main authors and editors: Lene Mostue, Energi21 Trond Moengen, Energidata Consulting AS Design: Endre Barstad Grafisk www.altkanendres.no Translated by Victoria S. Coleman, Carol B. Eckmann and Darren McKellep ISBN 978-82-12- 03022-0 (print) ISBN 978-82-12-03023-7 (pdf) Printing: 07 Gruppen Oslo, December 2011 Energi21 National Strategy for Research, Development, Demonstration and Commercialisation of New Energy Technology ENERGI21 NATIONAL STRATEGY FOR RESEARCH AND DEVELOPMENT 2 ENERGI21 NATIONAL STRATEGY FOR RESEARCH AND DEVELOPMENT Contents 1 Preface 4 2 Summary and conclusions 6 3 Introduction 10 4 Energi21 14 5 Impact of the Energi21 strategy 18 6 Norway as an energy nation in the 21st century 22 6.1 Global climate challenges 23 6.2 International markets 23 6.3 Energy and research policy drivers 23 6.4 National policy framework 25 6.5 Energy systems for the future – international knowledge and competitive arenas 25 7 Energi21 - a strategic analysis 28 7.1 Introduction 28 7.2 Review of technology areas 30 7.3 Cohesive strategic comparison of thematic and technology areas 52 8 Energi21 – scenarios – energy markets up to 2030 56 9 Energi21 – priority focus areas 60 10 Implementing the strategic
    [Show full text]