DOCSLIB.ORG

The Tectonostratigraphic Setting of Stratabound Sulphide Deposits in the Southern Trondheim Region, Central Norwegian Caledonides

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
The Tectonostratigraphic Setting of Stratabound Sulphide Deposits in the Southern Trondheim Region, Central Norwegian Caledonides The Tectonostratigraphic Setting of Stratabound Sulphide Deposits in the southern Trondheim Region, Central Norwegian Caledonides ODD NILSEN Nilsen, O. 1988: The tectonostratigraphic setting 01 stratabound sulphide deposits in the southern Trondheim region, Central Norwegian Caledonides. Nor. geol. under. Buff. 412. 55-66. The large number 01 mainly massive, polyrnetallic, stratabound sulphide deposits within the sout­ hern Trondheim region are spatially conlined to the different nappe units 01the central Scandinavi­ an Caledonides. The rocks 01 the parautochthon and Lower Allochthon comprise metasandstones and arkoses which are virtually barren 01 any sulphide mineralizations, except lor a lew showings 01 "sandstone lead' disseminat ions. The middle and lowermost parts 01 the Upper Allochthon are dominated by sediment-ho sted chalcopyr itelpyrrhotite assemblage s within calcareous mixed pelitic and psammitic rocks with minor malic metavolcanic and plutonic intercalations. The structurally higher Gula and St0renlMerAker units 01 the Trondheim Nappe Complex 01 the Upper Allochthon contain chiefly pyrite-dominated assemblages in malic and mixed malicllels ic volcanogenic settings and have highly variable Cu, Zn and Pb contents. The stratabound sulphides 01 the Trondheim region were deposited during successive stages and within restricted sedimentary and volcano­ sedimentary environment s related to the development 01 the lapetus Ocean. Deposition started in basin sediments during Late Protero zoic rilt ing, but was mainly the result 01 early subduction and the development 01 an active island-arc magmatism in the Early Ordovician. The structural and strat igraphical sequences were subsequently affected by Caledonian lolding and metamorphism prior to and during eastward transport as composite nappe units in Silurian times. The post­ depositional tectoni c and metamorphic events have affected the different ores and their wallrocks to various degree as revealed by apparent tectonic control and the internal metamorphic tabric 01 the deposits. Odd Nilsen, Institutt for Geotoql, Universitetet i Oslo. P.OBox 1047. Blindern, 0316 Oslo 3. Norway. Introduction Recent research has led to significant advan­ The Trondheim region const itutes one of the ces in our general understand ing of the structu­ most important mining districts in the Scandina­ ral geometry and the tectonostratigraphical vian Caledonides . For more than 350 years the relationships between the different major tecto­ district has served as a main producer of nic units of the Scandinavian Caledonides. In coppe r and pyrite, and the region can still be particular, within the context of IGCP Project reagarded as one of the most important copper no. 60 (CCSS) the palaeogeographic and pa­ districts in Norway. laeotectonic environments of deposition of the The geology of the southern part of the massive sulphide deposits of the orogen have region covered by 1:250.000 map-sheet "R0­ been reexamined and redefined (Zachrisson ros ' has recently been comp iled (Nilsen & 1977,1980,1986, Bjerlykke et al. 1980, Grenne Wolff, in press), and the present account covers et al. 1980, Yokes 1980, Stephens et al. 1984, the geolog ical setting of the stratabound sulphi­ Grenne & Lagerblad 1985). However, in compa­ de mineral deposits of this map area, with rison with similar deposits in the Caledonides special reference to the tectonostratigraphical of Sweden and the western and north-sentral framework of the region. Earlier reviews on the parts of the Norwegian Caledonides, limited stratabound sulphide depos its of the region attention has been paid over the last decade have been given by Helland (1873), Holmsen to the setting and nature of these deposits in (1919), Foslie (1925, 1926), Wolff (1967), Yokes the south-sentral part of the Trondheim region (1976), Rui (1977), Bugge (1978) and Nilsen (Fig. 1). (1978). 56 Odd Nilsen NGU- BULL.4 12,19 88 TECTONOSTRATIGRAPHY OF THE SOUTHERN TRONDHEIM REGION UPPER ALLOCHTHON Storen Meroker Nappe Nappe Gula Gula Nappe Nappe BlOho Essonchjo·0yfjell Nappe Nappe MI DDLE ALLOCHTHON Seetrc Remsklepp Risberget Nappe Nap pe Amotsdal Kvitvola Nap pe Noppe LOW ER AllOC HTHO N Osen­ Roe Nappe Fig. 1. Tectonostrat igraphic map of the southern Trondheim Region, centra l Norway (on facing page). In the key map (above) the Caledonian auocntnon is stippled. In the legend (this page), nappe names to the left are for the western part of the region, and those to the right for eastern areas. PARAUTOCHTHON/ AUTOCHTHON .................. Precombrion ..............····· crystalline ... ... ... ... .. ... .. The southern Trond heim region comprises ............... CB...... ... ... ......... basement a sequence of nappes emplaced above an autochthonous or parautochthonous Precam­ • - Sulphide ore deposit brian crystalline basement with a thin cover of Vendian to Lower Palaeozoic sediments. The allochthonous complexes are derived from four groups of allochthonous comp lexes: the av wide variety of environments and include Lower, Middle, Upper and Uppermost Alloch­ elements of the Precambrian basement. Syn­ thons, the last-mentioned not being present theses of the tectonostratigraphic development in the area under discussion. A correlation of the Trondheim region Caledonides have of the different formal and informal nappe been given by Roberts (1978), Wolff (1979), units of the region in the framework of this Wolff & Roberts (1980) and Roberts & Wolff tectonostratigraphy is presented in Table 1, (1981 ), and a descr iption of the central-sout­ and the setting of the strata bound mineralizati­ hern part of the Scandinavian Caledonides has ons will be described accord ing to these sub­ been presented by Gee et al. (1985b). Ro­ divisions (Table 1, Fig. 1). berts & Wolff (1981) distinguished three major allochthonous complexes within the Trondheim region; the Basal, Lower and Upper AIIoch­ Tectonostratigraphyand thons. More recently, a compilation of the tecto­ mineralizations nostratigraphy of the Scandinavian Caledoni­ Lower Allochthon des has been published in a 1:2 M map by The Lower Allochthon is developed in the Gee et al. (1985a). They distinguish between eastern and southern part of the region (Fig. NGU- BULL. 412, 1988 The Tectonostratigraphic Setting ofStratabound Sulphide Deposits 57 58 OddNilsen NGU- 8U LL. 412 ,1988 TEGONOSTRATIGRAPH Y WESTERN SUCCESSION EASTERN SUCC ESSION Robe , ', & Wolf! Gee et 01. (19811 (1985) Hovin G p . ST0REN MERAKER Sulcimo G p . UPPER NAPPE Stc ren G p. AL LOC HT HO N NAPPE Fund sjo O p . Undol Fm. G ULA (Trond heim G ULA Asli Fm. G ulo Gp No ppe Comp lex) G ulo G p . NAPPE UPPER NAPPE Singse s f m. Sing so s Fm. A LLO CHTHO N ESSANDSJ0- Rosjo Fm, BLAH 0 0 YFJEll Aursund G p. NAPPE NAPPE LOWER Stug USjD Fm. S,URA- AL LO CH THO N Tynset G p . RISBERGET REMSKLEPP N APPE NAPPE A ugen gne iu M IDDLE ""nit ALLOCHT HON AMOTSDAL KVITVOL A NAPP E BASAL NAPPE ALLOCHTHON LOWER OSEN-R0A A LLOCHTH O N NAP PE PARAUTOCH THO N AUTOC HTHO N PRECAMBR IAN CRYSTALLINEBASEM EN T Table 1. Tectonostratigraphy of the southern Trondheim region. The main tectonic units according to Roberts & Wolff (1981) and Gee et al. (1985a, b) are shown in the centre of the diagram. They are flanked by their corresponding sub-units of the western and eastern parts of the region which are mentioned in the text. The nomenclature of major units adopted in this account is that of Gee et al. (1985a, b). 1), and includes part of the Oseri-Re« Nappe 1981). No economic sandstone lead deposits Camp/ex (Nystuen 1981). It comprises Late are known within the region, but two minor Proterozoic sandsto nes, arkoses and quart­ pyritic lead/zinc pro spects in Tufsingdalen are zites of the so-ca lled "Sparagmite basin". In the confin ed to an intercalated black phyllite unit. western part of the region major repetitions of parautochthonous basement gneisses appe­ ar as slices within the Lower and Middle Alloch­ Middle AI/ochthon thons which, in this district, were more strongly The Middle Allochthon compr ises a comp lex recumbently folded and refolded during the of several separate nappe units above the Caledonian orogeny than correlatives in the Lower Allochthon. In its lower part the Kvitvole eastern and southern areas. and Amotsda/ Nappes consist of barren arko­ The Lower Allochthon is virtually barren of ses and feldspathic quartzites, generally devel­ any sulphide mineralization of economic signifi­ ped as flagstones. A conspicuous zone of ance. However , several low-grade lead minera­ mylonites and phyllonites usually separates the lizations have recently been discove red within Kvitvola and Amotsdal Nappes from the overly­ the autochthonous and parautoc hthonous ing Remsklepp Nappe. sandst one/black shale sequences close to the The Remsk/epp Nappe (Wolff 1979) compri­ contact to the Precambrian basement granites ses an augen-gn eiss unit which has been in the Femund area in the southeastern part corr elated with the Tannas Augen Gneiss of the region (Krause & Bakke 1986). There. Napp e in southern Jarntlano in Sweden (Ask­ galena occurs as disseminations within the lund 1960, Stromberq 1962). The major part Late Proterozo ic to Cambrian sandstones, and of the Remsklepp Nappe consists of a series apparently represents the class of "sandstone of strong ly imbricated, mostly flat-lying sheets lead' ores of the Laisvall-type which extent of feldspathic quartzites with intercalations of along the Caledonian fron t zone through quartz phyllites, crysta lline limestones, mafic Sweden and
Load more

Recommended publications
  • Undersøkelser Av Ferskvannsfauna I Stavsjøen, Sagelvvassdraget Og Foldsjøområdet
    1822 Undersøkelser av ferskvannsfauna i Stavsjøen, Sagelvvassdraget og Foldsjøområdet Knut Andreas E. Bækkelie, Frode Fossøy, Torgeir B. Havn, Thomas Jensen & Rolf Sivertsgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Undersøkelser av ferskvannsfauna i Stavsjøen, Sagelvvassdraget og Foldsjøområdet Knut Andreas E. Bækkelie Frode Fossøy Torgeir B. Havn Thomas Jensen Rolf Sivertsgård Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1822 Bækkelie, K.A.E., Fossøy,
    [Show full text]
  • Indigenous Peoples and the Environment: Convergence from a Nordic Perspective
    UCLA UCLA Journal of Environmental Law and Policy Title Indigenous Peoples and the Environment: Convergence from a Nordic Perspective Permalink https://escholarship.org/uc/item/1vq7z28x Journal UCLA Journal of Environmental Law and Policy, 20(2) Author Watters, Lawrence Publication Date 2002 DOI 10.5070/L5202019389 Peer reviewed eScholarship.org Powered by the California Digital Library University of California Indigenous Peoples and the Environment: Convergence from a Nordic Perspective Lawrence Watters* "The central question here, as in all issues concerning indigenous rights, is who is in a position to control resources. It is question of land rights."1 Sami - Scandinavia "To us Indians human rights is a matter of daily survival; it is the right to food, to firewood and to fresh water, but above all it is the right to our customs."'2 Plains Cree - Canada "Our history, identity, and tribal sovereignity are indistinguish- able from the land. From time immemorial, it has always been so."'3 Umatilla - United States INTRODUCTION Since the Stocholm Declaration thirty years ago and particu- larly in the last decade, the rights and status of indigenous peo- * Visiting Professor, Fulbright Scholar, Institute of Public and International Law, University of Oslo, 2001-2002. A note of genuine appreciation is due to my col- leagues for this work in Norway: Hans Christian Bugge, Geir Ulfstein, Anne Hel- lum, Henning Jakhelln, Jon Johnsen, Stale Eskeland, Ulf Stridbeck, Ole Christian Fauchauld and Inger Johanne Sand at the Faculty of Law, University of Oslo, along with the excellent staff of the Law Library; Kirsti Stran Bell, also at the Faculty of Law, University of Oslo; Jean Nesland Olsen, Executive Director, Fulbright Founda- tion of Norway; and, William Burke and William Rodgers at the University of Wash- ington School of Law.
    [Show full text]
  • Årsberetning 1958-59
    Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen ÅRSBERETNING 1958-59 NVE Ã '_- Oslo 1960 Innhold Forord . .. .... .... .. .... .... .. .. 5 Hovedstyret .. .. ... .. ... .. .. .. .. '7 Den juridiske og administrative avdeling . .... .. .. 8 Vassdragsavdelingen . ..... .... .... ...... .. 14 Forbygningsavdelingen . ....... ..... .. ... .. 17 Den hydrologiske avdeling . .... .. ... ...... .. .. 24 Elektrisitetsavdelingen . .... .. .. .. ... .. .. .. ... .. 29 Tilsynsavdelingen ... ....... .. ... .. .. 45 Kraftverksavdelingen .... ...... .. .. .. ..... 48 Bygningsavdelingen . ...... .. .......... ... .. .. 59 Regnskap .. .. ........ .. .. ....... .. .... .. 76 Bilag 1 . .......... .... ... .......... .. ....... .... 90 Forord Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ga i begynnelsen av 1954 ut den første samlede årsberetning om sitt virke. Beretningen omfattet budsjettârene 1951-52 og 1952-53 i samme hefte. Den inneholdt også en historisk oversikt over etatens utvikling, nåværende organisasjons- form og de enkelte avdelingers arbeidsområde, foruten at den også. tok med en del historiske data under avsnittene om de enkelte avdelinger. Det var dessuten i korte trekk redegjort for de bestemmelser som gjelder for de sakene som Hovedstyret har til behandling. Disse tilleggene er ikke tatt med i nærværende beretning. Interesserte henvises hva dette angår til beretningen for 1951-52, 1952-53. Beretningen for 1958-59 er ellers bygget opp på samme måten som tidligere beretninger med egne avsnitt for hver avdeling. Regnskapene er som tidligere tatt inn i et
    [Show full text]
  • Viktige Hydrologiske Dataserier I Norge Elin Langsholt 10 2003 T R O P P a R Viktige Hydrologiske Dataserier I Norge
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Viktige hydrologiske dataserier i Norge Elin Langsholt 10 2003 RAPPORT Viktige hydrologiske dataserier i Norge Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Rapport nr 10-2003 Viktige hydrologiske dataserier i Norge Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Forfatter: Elin Langsholt ISSN: 1501-2832 ISBN: 82-410-0474-5 Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 60 Forsidefoto: Vannføringsstasjon ved Båtsfjord, snøpute ved Kyrkjestølane, snømåling på Engabreen, Nigardsdeltaet. (Foto: NVE – Hydrologisk avdeling) Sammendrag: NVE har deltatt i en arbeidsgruppe, nedsatt av Norges forskningsråd, som har kartlagt og vurdert verdien av lange klimadataserier for miljøovervåking og forskning. Gruppas arbeid foreligger nå i rapporten Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning – Viktige klimadataserier. Denne NVE-rapporten kan betraktes som et vedlegg til arbeidsgruppas rapport, og inneholder en fullstendig oversikt over de utvalgte hydrologiske klimadataseriene. Emneord: klima, klimadata, dataserier, tidsserier, hydrologi Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Juni 2003 Innhold Forord........................................................................................................... 4 Sammendrag...............................................................................................
    [Show full text]
  • Temakart Friluftsliv- Tekstdel. 2017
    Temakart friluftsliv- tekstdel. 2017 O B r N b O l l S F E T e K p I U P T g L m r e a r p s i y u g i l u s n t o i e y r V u k s u p e t m n n l e n v n s t l l d å e k v j k l s e b e k e r g n e g t n e b g i m Områdebeskrivelse d y r e e o e e k t o r s t e g s r r r i n e r j g i e p d r n n l r v v e l d j h t i k d e e n s l u e h l Id Områdenavn t e i f s a e e e a r v i o n e t t n g a i p k g i l k n e t j ø Verdisetting Populært og tradisjonelt mye benyttet fjellområde med oppkjørte skiløyper og merkede stier. Spesielt mye benyttet i vinterhalvåret kombinert med besøk på skistuggu. På sommeren er det også vanligst å benytte adkomsten fra skistuggu, hvor det er parkeringsplass. Det er merkede stier ut fra skistuggu i lettgått terreng. 1 Skaret TM A 5 4 3 4 5 4 4 3 4 5 3 4 4 52 poeng: Skistuggu er det naturlige turmål både på sommer og vinter, og som da bidrar Det er spesielt skistuggu som vesentlig for å vekte dette området til A-område.
    [Show full text]
  • Grunnvannsundersokels
    NORGES VASSDRAGS-QG ELEKTRISITETSVESEN .. GRUNNVANNSUNDERSOKELSER I AURSUNDFELTET RAPPORT NR. 3/72 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELI NG OSLO APRIL 1972 NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN Tom Andersen Ola Gjorsvik Leiv Ruud .. GRUNNVANNSUNDERSOKELSER I AURSUNDFELTET RAPPORT NR. 3/72 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDElI N G OSLO APRIL 1972 2 FORORD Etter initiativ fra Glommens og Laagens Brukseierforening ble det høsten 1969 satt i gang undersøkelser av grunnvannsforholdene i nedbørfeltet til Aursunden, øverst i Østerdalen. Tidligere beregninger har vist at en be­ tydelig del av tilsiget til Aursunden i vinterperioder kommer fra nedbør­ feltets grunnvannsmagasin, og kjennskap til grunnvannsmagasinet har derfor stor betydning. Hensikten med denne rapporten er å gi en oversikt over de grunnvannsunder­ søkelser som til nå er satt i gang i Aursundfeltet og å presentere de observa­ sjoner som er samlet inn fra feltet siden undersøkelsen tok til og fram til i dag. Geolimnigrammene for hver brønn kan gi en pekepinn om variasjonene i grunn­ vannstanden fra år til år. Imidlertid er datamaterialet ennå altfor sparsomt til en dyptgående analyse av feltets grunnvannsmagasin. En foreløpig analyse er likevel tatt med ved at det er beregnet en regresjonslikning som viser det potensielle grunnvannsmagasin uttrykt ved grunnvannstanden i en eller flere brønner. Så lenge observasjonsseriene er korte, må denne analysen nærmest betraktes som en presentasjon av metoden. Etter hvert som nye observa­ sjoner kommer inn, vil analysen kunne gjentas og likningen for det potensielle grunnvannsmagasin vil stadig bli sikrere og med tiden forhåpentligvis nøyak­ tig nok for interessentenes behov. Rapporten er utarbeidet av Utvalget for tilsigsprognoser . Oslo i april 1972 bW\.A~ Tom Andersen 3 INNHOLD 1.
    [Show full text]
  • Ørret, Aure (Salmo Trutta) Røye (Salvelinus Alpinus) Sik (Coregonus Lavaretus)
    Aursunden Movollen Fjellsjøen 705 Velkommen til sportsfiske og friluftsliv i og rundt Aursunden. Aursunden med nærområde kan by på mange rike og flotte natur- opplevelser. Området har et meget variert sportsfiske- og friluftstilbud. 2 2 Storhøgda Aursunden er en innsjø som ligger i Røros kommune. Sjøen ligger 690 meter over havet og har et overflateareal på totalt 46 km². 1023 Rien Vi har en av landets eldste kraftstasjoner, som er lokalisert ved utløpet til Glomma ved Kuråsfossen. Middeldybden i innsjøen er på Fjellgjelten 13 meter, men et dypere område finnes i Botnet, hvor det er målt dybder ned imot 60 meter. Aursunden danner utgangspunktet Sørensfjellet Klinkenhåmmåren for Glomma, og er Norges 23. største innsjø. Fiskebestanden i Aursunden er meget variert. Sammen med tilsigende vassdrag kan 956 1066 Jo-Olsavollen Aursunden by på fiske etter hele seks fiskearter. Disse fiskeartene er sik, ørret, røye, harr, abbor og lake. Det er relativt vanlig å få Sjursvollen storørret på 1-3 kg. Opplysninger fra 1850-årene tyder på at Aursunden hadde en storørretstamme med fisk opp til 12 kg. Ørret- bestanden er riktignok noe redusert fra den gang, men tettheten i tilløpsbekkene Borga og Store Søa er spesielt gode. Innsjøen er mest kjent for sin gode bestand av sik, og har en av landets beste oppvekstvilkår for sik. Siken ble satt ut i Aursunden tidlig på Sulussetra 3 Hyllingen 1900-tallet og var en viktig del av matressursene til innbyggerne rundt Aursunden. Strømmeslåtten Bendikssetra Brekken og Glåmos er de to største tettstedene rundt sjøen, ellers er det en rekke grendasamfunn rundt sjøen. Aursundområdet har et nydelig turterreng å tilby.
    [Show full text]
  • NINA OM 802.Qxd
    802 NINA Oppdragsmelding Fisk og bunndyr i Rena og Glomma mellom Skjefstad- foss og Røros -en kunnskapsoversikt Trond Taugbøl Nina Jonsson Odd Terje Sandlund Kjetil Hindar Bror Jonsson Karl Jan Aanes Jon Museth Kjell Langdal Arne Linløkken L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET K VALITET Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger NINA Norsk institutt for naturforskning Fisk og bunndyr i Rena og Glomma mellom Skjefstadfoss og Røros -en kunnskapsoversikt Trond Taugbøl Nina Jonsson Odd Terje Sandlund Kjetil Hindar Bror Jonsson Karl Jan Aanes Jon Museth Kjell Langdal Arne Linløkken nina oppdragsmelding 802 NINAs publikasjoner Taugbøl, T., Jonsson, N., Sandlund, O.T., Hindar, K., Jonsson, B., Aanes, K.J., Museth, J. Langdal, K. & Linløkken, A. 2003. Fisk og NINA utgir følgende faste publikasjoner: bunndyr i Rena og Glomma mellom Skjefstadfoss og Røros - en kunnskapsoversikt. NINA Oppdragsmelding 802. 36pp., NIVA NINA Fagrapport Rapport SR 03/010, 36pp. Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, proble- moversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et Lillehammer, November 2003 supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materia- lets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. ISSN 0802-4103 Opplag: Normalt 300-500 ISBN 82-426-1420-2 NINA Oppdragsmelding Forvaltningsområde: Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- Naturinngrep, impact assessment dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I til- legg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdrags- Rettighetshaver ©: meldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og kon- Copyright NINA, Norsk institutt for naturforskning feranseforedrag, års-rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Oppdragsmeldingen kan siteres fritt med kildeangivelse Opplaget er begrenset.
    [Show full text]
  • Kommuneplanens Arealdel
    KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE 2019-2029 25.2.2019 Politisk behandling: Saksnr. Dato Planutvalg 7.3.2019 Kommunestyre INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Om kommuneplanens arealdel ..................................................................... 4 1.1 Rammer for planen ................................................................................................................ 5 1.1.1 Nasjonale-, regionale- og kommunale føringer for planarbeidet ............................................................... 5 1.1.2 Regionale mål .......................................................................................................................................................... 5 1.1.3 Kommunale vedtak og føringer .......................................................................................................................... 6 2 Mål og prosess i kommuneplanarbeidet ..................................................... 7 2.1 Kommuneplanens samfunnsdel .......................................................................................... 7 2.1.1 Overordnede retningslinjer for arealbruk ........................................................................................................ 8 2.1.2 Folkehelse ................................................................................................................................................................. 9 2.1.3 Bokvalitet .................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Norges Hydrologiske Stasjonsnett
    Norges hydrologiske stasjonsnett Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Rapport nr 7 Redaktør: Lars-Evan Pettersson ISSN: 1501-2832 ISBN: 82-410-0483-4 Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 120 Forsidefoto: En moderne målestasjon med bl.a. solcellepanel og dataoverføring via satellitt, 19-78 Grytå i Arendalsvassdraget. (Foto: NVE-hydrologisk avdeling) Sammendrag: Måleteknisk utvikling, sannsynligheten for klimaendringer og nye rammebetingelser for norsk vannforvaltning har motivert en gjennomgang av landets hydrologiske stasjonsnett, 2002-2003. Resultatet er klarere kriterier for å klassifisere stasjoner, og for å nedlegge eller etablere nye stasjoner. En konkret gjennomgang av nåværende stasjonsnett for vannstand og vannføring, vanntemperatur og is, sedimenttransport, snø og bre, og markvann og grunnvann, har påvist både mulige reduksjoner og behov for nyetableringer. Emneord: Stasjonsnett, hydrologi Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Innhold Forord 7 Sammendrag 8 DEL 1. KLASSER OG KRITERIER 9 1. Bakgrunn 11 2. Mål og midler 12 3. Hydrologisk stasjonsnett 12 3.1 Innledning ...................................................................................................... 12 3.2 Definisjoner ................................................................................................... 14 3.3 Eierskap ......................................................................................................... 15 3.4
    [Show full text]
  • Aursund Sanitetsforening 3000 Aursund Ungdomslag
    2021 Foreningens navn Beløp AURSUND SANITETSFORENING 3000 AURSUND UNGDOMSLAG 3000 AURSUNDEN SANKELAG 2000 BERGSTADEN FOTOKLUBB 2000 BERGSTADEN OG OMEGN MC-KLUBB 3000 BORTPÅ MOA - EN VENNEFORENING 3000 BREKKEN KVINNE- OG FAMILIELAG 3000 BREKKEN PENSJONISTFORENING 2000 BREKKEN SOKN 3000 BREKKEN SPEIDERGRUPPE 5000 BREKKEN SPELL OG DANSELAG 3000 BREKKEN UNGDOMSLAG 3000 BREKKHAUGEN NÆRMILJØANLEGG 3000 BYGDEFOLKET.NO 2000 DJUPSJØLIA UNGDOMSLAG 3000 DJUPSJØLIA UTVIKLING 3000 ERLIA VEIFORENING 2000 FAU GLÅMOS OPPVEKSTSENTER 3000 FEMUND TREKKHUNDKLUBB 3000 FEMUNDSNESSET HYTTEFORENING 2000 FERAGEN BYGDALAG 3000 FERAGEN VANNVERK AS 2000 FJELLKIRKA PÅ RØROS 3000 FOLKEAKADEMIET RØROS 3000 FAU BREKKEN OPPVEKST- OG LOKALSENTER 3000 FORENING SANGERHUSET 5000 GALÅEN SAMFUNNSHUS 3000 GLÅMOS BYGDALAG 3000 GLÅMOS I.L 3000 GLÅMOS MUSIKKLAG 3000 GLÅMOS SAMFUNNSHUS 3000 GLÅMOS SPELLMANNSLAG 3000 GRÅDALSVEIEN 2000 HITTERDAL OG FERAGEN IDRETTSLAG 3000 HITTERDALEN SOKN 3000 HÅDALEN BYGDALAG 3000 KOJAN UNGDOMSLAG 3000 LHL RØROS 3000 RØROS OG HOLTÅLEN DEMENSFORENING 3000 NORD-ØSTERDAL ØKOLOGISKE LANDBRUKSLAG 2000 NORGES DIABETESFORBUND AVD HOLTÅLEN OS RØROS2000 NORSK BOBIL OG CARACAN CLUB AVD. RØROS OG OMEGN2000 NORSKE REDNINGSHUNDER, RØROS LAG 3000 PENSJONISTFORBUNDET RØROS 2000 PRÜBERHAGAEN, PARSELLHAGE 2000 RØROS & OMLAND MS-FORENING 2000 RØROS AMCAR CLUB 2000 RØROS FJELLSTYRE 3000 RØROS FOLKEDANSLAG 3000 RØROS GAMMELDANSFORENING 2000 RØROS HUNDEKLUBB 2000 RØROS HUSFLIDSLAG 5000 RØROS HØRSELLAG AV HLF 2000 RØROS JANITSJARORKESTER 3000 RØROS JEGER OG FISKERFORENING
    [Show full text]
  • Energi21 National Strategy for Research, Development, Demonstration and Commercialisation of New Energy Technology
    Energi21 National Strategy for Research, Development, Demonstration and Commercialisation of New Energy Technology Energi21 Stensberggata 26 P.O. Box 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Telephone: +47 22 03 70 00 [email protected] www.energi21.no CO2 Published by: Energi21 Director: Lene Mostue Telephone: +47 41 63 90 01 [email protected] Main authors and editors: Lene Mostue, Energi21 Trond Moengen, Energidata Consulting AS Design: Endre Barstad Grafisk www.altkanendres.no Translated by Victoria S. Coleman, Carol B. Eckmann and Darren McKellep ISBN 978-82-12- 03022-0 (print) ISBN 978-82-12-03023-7 (pdf) Printing: 07 Gruppen Oslo, December 2011 Energi21 National Strategy for Research, Development, Demonstration and Commercialisation of New Energy Technology ENERGI21 NATIONAL STRATEGY FOR RESEARCH AND DEVELOPMENT 2 ENERGI21 NATIONAL STRATEGY FOR RESEARCH AND DEVELOPMENT Contents 1 Preface 4 2 Summary and conclusions 6 3 Introduction 10 4 Energi21 14 5 Impact of the Energi21 strategy 18 6 Norway as an energy nation in the 21st century 22 6.1 Global climate challenges 23 6.2 International markets 23 6.3 Energy and research policy drivers 23 6.4 National policy framework 25 6.5 Energy systems for the future – international knowledge and competitive arenas 25 7 Energi21 - a strategic analysis 28 7.1 Introduction 28 7.2 Review of technology areas 30 7.3 Cohesive strategic comparison of thematic and technology areas 52 8 Energi21 – scenarios – energy markets up to 2030 56 9 Energi21 – priority focus areas 60 10 Implementing the strategic
    [Show full text]