DOCSLIB.ORG

DN-Handbok 13 Prioriterte Naturtypar.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
DN-Handbok 13 Prioriterte Naturtypar.Pdf Håndbok 13 - 2. utgave 2006 Oppdatert 2007 Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold Miljøsamarbeid Miljøsamarbeid Naturområde Dyr og planter Friluftsliv og arealbrukog arealbruk biologisk mangfold Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold DN-håndbok 13 2. utgave 2006 Ekstrakt: (Oppdatert 2007) Håndboka beskriver 56 naturtyper som er Utgiver: antatt å være spesielt viktig i biologisk Direktoratet for naturforvaltning mangfold- sammenheng. Kommunene Dato: april 2006 – oppdatert juni 2007 skal kartlegge og stedfeste de beskrevne Antall sider: natur-typene. Håndboka angir hvordan 254 sider + 11 vedlegg registreringene skal gjennomføres. Det gis også en anbefaling på hvordan en kan verdi- Emneord: sette ulike data om biologisk mangfold. Biologisk mangfold Det gis eksempel på plansituasjoner der Kartlegging en anvender data om biologisk mangfold. Natyrtyper Håndboka er først og fremst beregnet for Verdisetting kommunene, men kan også brukes av andre. Keywords: Første utgave av håndboka ble gitt ut i Biological diversity 1999. Mapping Håndboka er lagt ut på DNs hjemmeside Nature types www.dirnat.no. Valuation Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no/publikasjoner TE 1221 ISSN: 0802-8370 Elektronisk versjon:ISBN 978-82-7072-708-7 Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) Foto forside: Jan Rabben, Thor Østby, Ove Bergersen, Kari Merete Andersen, Ove Bergersen, Lars Løfaldli, Kari Merete Andersen, Øystein Søbye, Jon Arne Sæther. Grafisk produksjon: Skipnes AS Forord 1. utgave, 1999 Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging Det er et politisk mål at alle landets kommuner skal (NIJOS), Norsk Institutt for Skogforskning (NISK), gjennomføre kartlegging og verdisetting av viktige Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Norges områder for biologisk mangfold på sine arealer teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), (St. meld. 58, 1996-97, Miljøvernpolitikk for en Statskog, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold bærekraftig utvikling). Den kommunale kartleg- (SABIMA), Universitetet i Oslo og Norges Jeger- gingen omfatter naturtyper, vilt, rødlistearter, fersk- og Fiskerforbund. vannslokaliteter og marint biologisk mangfold. NIJOS og NISK er nå slått sammen til Norsk Institutt for skog og landskap. Denne håndboka viser hvordan en skal identifisere og kartlegge naturtyper som er spesielt viktige for 2. utgave, 2006 biologisk mangfold. Det gis en beskrivelse av i alt Kartleggingen har pågått siden 1999, og kommunens 56 naturtyper som skal kartlegges. Data fra denne datasett legges inn i DNs Naturbase der de er kartleggingen skal inn i en nasjonal arealstatistikk. tilgjengelige for allmennheten. Det er imidlertid Det er derfor nødvendig at kartleggingen skjer etter viktig å være oppmerksom på at kommunene har beskrivelsen som gis i håndboka. hatt begrensete midler til rådighet, og at det derfor bare er et fåtall som har kunnet gjennomføre en Håndboka gir noen anbefalinger om hvordan en fullstendig kartlegging på hele kommunens areal. kan bruke data om biologisk mangfold i forvalt- På grunnlag av erfaringer fra kartleggingsarbeidet ning. Med bakgrunn i bl.a. erfaring fra kommuner er det gjort en oppdatering av faktaarkene. Det vil gis det råd om hvordan en kan forankre arbeidet si at det for mange av naturtypene er gjort juster- med å ivareta biologisk mangfold i kommunale inger i beskrivelsen av typen og utformingene, samt prosesser og kommunal planlegging. i avgrensing og i verdisetting. Tre nye naturtyper har kommet til, mens noen naturtyper enten er slått Kartleggingen skal gjennomføres for alle sammen med andre naturtyper, delt opp eller over- kommunens arealer uavhengig av den formelle ført til marin kartlegging (DN-håndbok 19-2001 planstatusen de har. Det vil være hensiktsmessig revidert 2007). I alt er nå 56 naturtyper beskrevet. at kartleggingen prioriteres først i områder med Justeringene vil ikke medføre vesentlige endringer stort press på naturressursene. En kartlegging og av de dataene som allerede er lagt inn i Natur- systematisering av data om biologisk mangfold i base. De generelle kapitlene er også oppdatert. kommunen vil øke kunnskapen og gi et godt verk- Under arbeidet med den reviderte utgaven har en tøy for å kunne ivareta kommunens naturkvaliteter. intern/­ekstern faggruppe bidratt med verdifulle Selve kartleggingen rokker imidlertid ikke ved de råd. Eksterne deltakere i gruppa har vært: Frode ulike områdenes formelle planstatus. I praksis er Bye Miljørådgivning, Miljøfaglig utredning, bevaring av kommunenes biologiske mangfold en NINA, Planteforsk (nå; Bioforsk), Siste Sjanse (nå; kontinuerlig prosess, idet nye naturtyper og arter Biofokus), Vitenskapsmuseet og Wergeland Krog kan bli lokalt sjeldne eller truet med tiden. Naturkart. Data om biologisk mangfold ivaretar ikke all nød- Oppdatering 2007 vendig «grønn» kunnskap for en helhetlig naturfor- Kapitlet om beskrivelse og avgrensing av lokali- valtning. Estetiske hensyn (landskaps-vurderinger) teter er noe utdypet. Naturtypen ”Undervannseng” og friluftsinteresser er andre viktige momenter i en er nå i sin helhet overført til marine naturtyper, og helhetlig «grønn» forvaltning i kommunen. under ”Småbiotoper” er det lagt til en ny utforming for ”Forstyrret mark på kalkrik grunn”. Det er også En ekstern referansegruppe med representanter gjort en del oppdateringer, bl.a. er rødlistearter og fra følgende instanser har gitt verdifulle råd under verdisetting justert etter Norsk Rødliste 2006. arbeidet med håndboka; kommunene, fylkes- mennene, fylkeskommunene, Vegdirektoratet, Kommunenes Sentralforbund, Norges Skogeier- forbund, Norges Landbrukshøgskole (NLH); nå: Janne Solli Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), direktør Innhold 1. Innledning 1-1 5. Faktaark 5-1 1.1 Hvorfor kartlegge biologisk mangfold? 1-3 5.1 Oppdatering av faktaarkene 5-3 1.2 Hva er biologisk mangfold? 1-5 5.2 Generelle kriterier for verdisetting 5-3 1.3 Data om biologisk mangfold 1-6 5.3 Faktaarkenes oppbygging 5-4 5.3.1 Hovednaturtype 5-4 2. Bruk av kunnskap om biologisk 5.3.2 Naturtype 5-5 mangfold i arealplanlegging 2-1 5.4 Beskrivelse og avgrensning av lokaliteter 5-6 2.1 Kunnskapsbehov 2-3 5.4.1 Beskrivelse 5-6 2.2 Bruk av kunnskap i plan- og byggesaker 2-3 5.4.2 Avgrensning 5-9 2.2.1 Kommuneplan 2-3 5.5 Faktaark 5-11 2.3 Oppfølging gjennom egne planer for 5.5.1 Myr og kilde 5-13 naturområder og -verdier 2-5 5.5.2 Rasmark, berg og kantkratt 5-29 2.3.1 Handlingsplan for biologisk 5.5.3 Fjell 5-41 mangfold 2-5 5.5.4 Kulturlandskap 5-49 2.3.2 Planer for grønnstruktur, marka og 5.5.5 Ferskvann/­våtmark 5-99 kulturlandskapet - “Grønn plan” 2-6 5.5.6 Skog 5-133 2.4 Oppdatering 2-7 5.5.7 Havstrand/­kyst 5-177 2.5 Planeksempler 2-8 5.5.8 Andre viktige forekomster 5-189 2.5.1 Planlegging/­utbygging/­vern etter plan- og bygningsloven 2-8 6. Verdsetting av biologisk mangfold 6-1 6.1 Bakgrunn og avgrensning 6-3 3. Utvalg av naturtyper, regional 6.2 Naturtyper 6-3 variasjon 3-1 6.3 Rødlistearter 6-5 3.1 Utvalg av naturtyper og lokaliteter 3-3 6.4 Vilt 6-5 3.1.1 Kriterier for utvalg av naturtyper 6.5 Ferskvann 6-5 og utforminger 3-3 6.6 Marint 6-6 3.1.2 Kriterier for å skille lokaliteter av 6.7 Sammenstilling av data og verdisetting 6-6 samme naturtype 3-5 3.1.3 Avgrensning og sammenheng med 7. Beskrivelse av kvalitetssikringsrutiner 7-1 andre naturtyperegistreringer 3-6 7.1 Generelt 7-3 3.1.4 Ny norsk naturtypeinndeling (NNN) 3-6 7.2 Rutiner i kommunene 7-3 3.2 Regional variasjon 3-8 7.3 Rutiner hos Fylkesmannen 7-3 7.4 Rutiner i DN 7-4 4. Hvordan kartlegge? 4-1 7.5 Kartproduksjon 7-4 4.1 Prinsippskisse 4-3 7.6 Naturbase 7-4 4.2 Grunnlagsdata 4-5 7.7 Registrering av kartlagt areal 7-5 4.2.1 Etablerte naturvernområder i Norge 4-5 4.2.2 Naturfaglige registreringer i 8. Vedlegg forbindelse med verneplanutkast 4-5 Vedlegg 1 Informasjonskilder 4.2.3 Nasjonal registrering av Vedlegg 2 Oversikt og sammenligning mellom verdifullt kulturlandskap 4-5 Natura 2000, Naturtyper, truete vegeta- 4.2.4 Miljøregistreringer i skog (MiS) sjonstyper og vegetasjonstyper i Norge og bruk av MiS-data ved Vedlegg 3 Veileder for konvertering og samordnet naturtypekartlegging 4-5 kartlegging av livsmiljøer i MiS-kart- 4.2.5 Biofokus (Siste Sjanse) 4-6 legging til naturtyper 4.2.6 Truete arter - rødlista 4-6 Vedlegg 4 Oversikt over truete vegetasjonstyper 4.2.7 Vassdragsrapporter 4-6 i naturtypene 4.2.8 Konsekvensutredninger 4-6 Vedlegg 5 Oversikt over endringer i naturtype- 4.2.9 Nettbasert informasjon 4-6 beskrivelser og verdisetting 4.3 Kart og flybilder 4-7 Vedlegg 6 Naturtyper og utforminger med 4.3.1 Bruk av eksisterende kart og flybilder 4-8 SOSI-koder for innlegging i Naturbase 4.3.2 Bruk av lokalkjente personer 4-8 Vedlegg 7 Vegetasjonstyper med kodeliste Vedlegg 8 Ord og uttrykk Vedlegg 9 Liste over ord og begreper som er brukt i verdisettingen Vedlegg 10 Bidragsytere til arbeidet med håndboka Vedlegg 11 Påvirkningsfaktorer (tekniske inngrep m.m.) 1. Innledning 1.1 Hvorfor kartlegge biologisk mangfold? 1.2 Hva er biologisk mangfold? 1.3 Data om biologisk mangfold 1 - 1 1 - 2 1.1. Hvorfor kartlegge biologisk mangfold? Denne håndboka er en direkte oppfølging av St.meld. 58 (1996-97) «Miljøvernpolitikk for en Internasjonale forpliktelser bærekraftig utvikling», der det heter at: Rio-konvensjonen fra 1992 om biologisk mangfold forplikter alle land til å kjenne til «Alle landets kommuner skal ha gjennomført kart- og ivareta sitt biologiske mangfold innen land- legging og verdiklassifisering av det biologiske ets grenser. Norge ratifiserte denne avtalen i mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 1993. 2003». Håndboka viser hvordan kommunene kan nå dette målet. Håndboka inneholder: • Beskrivelse av de naturtypene som skal regis- treres og kartfestes livet har også behov for klare rammebetingelser • Metode for å kunne verdisette biologisk mang- for sin framtidige virksomhet.
Load more

Recommended publications
  • «Te Ka Slags Nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon Perfekt – Nå Litt Mer Uperfekt?
    FAGMAGASIN FRA KORUS-NORD, KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN 2 • 2018 • ÅRGANG 21 2 • 2018 ÅRGANG «Te ka slags nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon perfekt – nå litt mer uperfekt? 8 I gang med fylkesvise Ungdata-undersøkelser 11 Setter fokus på barna uten bremser 14 Barn som pårørende 19 Fra prat til praksis 21 Brukerplanprisen 2018 til Alstahaug ” 23 Ser bare toppen av isfjellet 28 Overdosestrategien videreføres Kommunene bør være spesielt 31 Helsehjelp gjennom konkrete råd opptatt av barn og unge med atferdsvansker. 34 Brukerne inn i tjenestene – på godt og vondt 37 Kort om nytt 43 Nytt om nett ” 4” Et ukjent antall barn i Norge Vi kan fortsatt si at de fleste lever med konsekvensene av unge i dag er veltilpasset og mors bruk av alkohol under lever gode liv. svangerskapet. Redaksjonen: Marit Andreassen Carina Kaljord Trude Aalmen Redaksjon er avsluttet Forsidefoto: Shutterstock Teknologiveien 10, Virksomhetsleder Kommunikasjonsrådgiver Seniorrådgiver 17.09.2018 ISSN: 0808-3207 N-8517 Narvik (ansv. redaktør) (redaktør) Design/førtrykk: (trykt utgave) Telefon +47 76 96 73 10 Bente Evensen Nor-Trykk Narvik AS ISSN: 1890-6540 E-mail: [email protected] Øystein Gravrok Beate Steinkjer Rådgiver Trykk: Nor-Trykk Narvik AS (elektronisk utgave) www.korusnord.no Nestleder Seniorrådgiver Opplag: 5000 Påfyll og inspirasjon Vi liker å kalle vår konferanse «Te ka slags nøtte?» for høsten s Seniorforsker Marianne V. Trondsen ved Nasjonalt senter for vakreste eventyr. I oktober kan vi for 18. året ønske velkommen e-helseforskning i Tromsø er på sin side opptatt av hvordan til to dager med faglig påfyll fra landets fremste innen sitt felt.
    [Show full text]
  • Huhtamaki Report 2018 V1 93.Docx
    FJELD OG VANN AS PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and N Lake Tyrifjorden H Report R1-2019 Project Proposal PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Prepared for: Tom Tellefsen (Nature manager – leading consultant), Rambøll Norge AS Prepared by: Eirik Fjeld (Manager – environmental scientist), Fjeld og vann AS 2 May 2018 Proposal number: R1-2018 Prepared for Rambøll Norge AS and Huhtamäki Oyj April 2019 Org. nr. 820 371 542 Terrasseveien 31A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik [email protected] Org. nr. 820 371 542 MVA Terrrasseveien 31 A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik Norway [email protected] FJELD OG VANN AS N H Title PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and Lake Tyrifjorden Author Fjeld, Eirik Series Fjeld og Vann Report Volume R1-2019 Number of Pages 36 Date April 2019 ISBN 978-82-691555-0-1 Publisher Fjeld og Vann AS Format PDF Clients Rambøll Norge AS, Huhtamäki Oyj Project ProposalAbstract We here report results on per- and polyfluorinated alkyl substances (PFAS) in fish and benthic invertebrates from Lake Tyrifjorden and River Randselva. Fish (perch – Perca fluviatilis) and zoobenthos (crustaceans, pond snails) were sampled during the late summer of 2018 in the hydroelectric reservoir Svarthølen in Randselva close to Huhtamäki Oyj’s former industrial area at PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Viul; upstream of this at Bergertjern hydroelectric reservoir; and downstream in Tyrifjorden. Perch Prepared for: Tom Tellefsen (Naturefrom manager Svarthølen – hadleading significantly consultant), elevated Rambøll concentrations Norge of PFASAS compared to the two other Prepared by: Eirik Fjeld (Manager locations.– environmental The levels werescientist), also clearly Fjeld elevated og vann in Tyrifjorden, AS whereas they were rather low in Bergertjern.
    [Show full text]
  • Undersøkelser Av Ferskvannsfauna I Stavsjøen, Sagelvvassdraget Og Foldsjøområdet
    1822 Undersøkelser av ferskvannsfauna i Stavsjøen, Sagelvvassdraget og Foldsjøområdet Knut Andreas E. Bækkelie, Frode Fossøy, Torgeir B. Havn, Thomas Jensen & Rolf Sivertsgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Undersøkelser av ferskvannsfauna i Stavsjøen, Sagelvvassdraget og Foldsjøområdet Knut Andreas E. Bækkelie Frode Fossøy Torgeir B. Havn Thomas Jensen Rolf Sivertsgård Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1822 Bækkelie, K.A.E., Fossøy,
    [Show full text]
  • Indigenous Peoples and the Environment: Convergence from a Nordic Perspective
    UCLA UCLA Journal of Environmental Law and Policy Title Indigenous Peoples and the Environment: Convergence from a Nordic Perspective Permalink https://escholarship.org/uc/item/1vq7z28x Journal UCLA Journal of Environmental Law and Policy, 20(2) Author Watters, Lawrence Publication Date 2002 DOI 10.5070/L5202019389 Peer reviewed eScholarship.org Powered by the California Digital Library University of California Indigenous Peoples and the Environment: Convergence from a Nordic Perspective Lawrence Watters* "The central question here, as in all issues concerning indigenous rights, is who is in a position to control resources. It is question of land rights."1 Sami - Scandinavia "To us Indians human rights is a matter of daily survival; it is the right to food, to firewood and to fresh water, but above all it is the right to our customs."'2 Plains Cree - Canada "Our history, identity, and tribal sovereignity are indistinguish- able from the land. From time immemorial, it has always been so."'3 Umatilla - United States INTRODUCTION Since the Stocholm Declaration thirty years ago and particu- larly in the last decade, the rights and status of indigenous peo- * Visiting Professor, Fulbright Scholar, Institute of Public and International Law, University of Oslo, 2001-2002. A note of genuine appreciation is due to my col- leagues for this work in Norway: Hans Christian Bugge, Geir Ulfstein, Anne Hel- lum, Henning Jakhelln, Jon Johnsen, Stale Eskeland, Ulf Stridbeck, Ole Christian Fauchauld and Inger Johanne Sand at the Faculty of Law, University of Oslo, along with the excellent staff of the Law Library; Kirsti Stran Bell, also at the Faculty of Law, University of Oslo; Jean Nesland Olsen, Executive Director, Fulbright Founda- tion of Norway; and, William Burke and William Rodgers at the University of Wash- ington School of Law.
    [Show full text]
  • Årsberetning 1958-59
    Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen ÅRSBERETNING 1958-59 NVE Ã '_- Oslo 1960 Innhold Forord . .. .... .... .. .... .... .. .. 5 Hovedstyret .. .. ... .. ... .. .. .. .. '7 Den juridiske og administrative avdeling . .... .. .. 8 Vassdragsavdelingen . ..... .... .... ...... .. 14 Forbygningsavdelingen . ....... ..... .. ... .. 17 Den hydrologiske avdeling . .... .. ... ...... .. .. 24 Elektrisitetsavdelingen . .... .. .. .. ... .. .. .. ... .. 29 Tilsynsavdelingen ... ....... .. ... .. .. 45 Kraftverksavdelingen .... ...... .. .. .. ..... 48 Bygningsavdelingen . ...... .. .......... ... .. .. 59 Regnskap .. .. ........ .. .. ....... .. .... .. 76 Bilag 1 . .......... .... ... .......... .. ....... .... 90 Forord Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ga i begynnelsen av 1954 ut den første samlede årsberetning om sitt virke. Beretningen omfattet budsjettârene 1951-52 og 1952-53 i samme hefte. Den inneholdt også en historisk oversikt over etatens utvikling, nåværende organisasjons- form og de enkelte avdelingers arbeidsområde, foruten at den også. tok med en del historiske data under avsnittene om de enkelte avdelinger. Det var dessuten i korte trekk redegjort for de bestemmelser som gjelder for de sakene som Hovedstyret har til behandling. Disse tilleggene er ikke tatt med i nærværende beretning. Interesserte henvises hva dette angår til beretningen for 1951-52, 1952-53. Beretningen for 1958-59 er ellers bygget opp på samme måten som tidligere beretninger med egne avsnitt for hver avdeling. Regnskapene er som tidligere tatt inn i et
    [Show full text]
  • This First Determination of Terrestrial Heat Flow in Norwegian Lakes Was Car Ried out by the Niedersachsische Landesamt Flir B
    Terrestrial Heat Flow Determinations from Lakes in Southern Norway* RALPH HÅNEL, GISLE GRØNLI E & KNUTS. HEI ER Hiinel, R., Grønlie, G. & Heier, K. S.: Terrestrial heat flow determinations from !akes in southern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 54, pp. 423-428. Oslo 1974. Twenty-four heat flow determinations based on measurements in !akes are presented from southern Norway. All the measurements Iie within the Pre­ cambrian Baltic Shield and the Permian Oslo Graben. The mean value, 0.96 ± 0.21 hfu (l hfu = 1(}6 cal/cm2s), is in good agreement with previously published results from both Norway and the Baltic Shield in general. The results give additional evidence in favour of the suggested presence of a zone of anomalous low mantle heat flow to the east of the Caledonian mountains in Norway. R. Hiinel, Niedersiichsisches Landesamt fiir Bodenforschung, 3 Hannover 23, West Germany. G. GrØnlie, Institutt for geologi, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. K.S. Heier, Mineralogisk-geologisk museum, Sars gt. l, Oslo 5, Norway. This first determination of terrestrial heat flow in Norwegian lakes was car­ ried out by the Niedersachsische Landesamt flir Bodenforschung in Han­ nover, West Germany in cooperation with Institutt for geologi and Minera­ logisk-geologisk museum at Universitetet i Oslo, Norway. When the measurements began, a project of determining heat flow from boreholes on land had been going for some time, and the first results from this study have now been published (Swanberg et al. 1974). Swanberg et al. present 15 heat flow values of which 11 are from southern Norway and are relevant to this study.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 1 - 2003 Side 1 - 206 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 14. april 2003 Innhold Side Forskrifter 2000 Feb. 1. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1708) ............................................................ 1 Nov. 9. Forskrift om snøscooterløyper, Bardu (Nr. 1709)................................................................... 2 2001 Juni 13. Forskrift om vedtekter for Masfjorden kraftfond, Masfjorden (Nr. 1700) ............................. 3 2002 Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Masfjorden (Nr. 1830)................................. 4 Des. 18. Forskrift om kommunale barnehager, Oslo (Nr. 1831) ........................................................... 4 Des. 19. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 1832).......................... 8 Des. 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rissa (Nr. 1833).................... 8 Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1834)...................................................... 9 Des. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1835) .................................................. 9 Sep. 11. Forskrift for adressetildeling, Bjerkreim (Nr. 1849) .............................................................. 9 Okt. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen (Nr. 1850) ........... 10 Nov. 6. Forskrift om utvidet jakttid
    [Show full text]
  • Miljøgifter I Store Norske Innsjøer, 2015 Environmental Pollutants in Large Norwegian Lakes, 2015
    MILJØOVERVÅKNING M-548 | 2016 Miljøgifter i store norske innsjøer, 2015 Forekomst og biomagnifisering i fisk og zooplankton KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU) Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Eirik Fjeld Eivind Farmen M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M-548 2016 97 15078019, 16078018 Utgiver Prosjektet er finansiert av NIVA; Rapport 7062-2016; Prosjekt O-13223; Miljødirektoratet ISBN 978-577-6797-6 Forfatter(e) Fjeld, Eirik (NIVA), Bæk, Kine (NIVA), Rognerud, Sigurd (NIVA), Rundberget, Jan Thomas (NIVA), Schlabach, Martin (NILU) og Warner, Nicholas A. (NILU) Tittel – norsk og engelsk Miljøgifter i store norske innsjøer, 2015 Environmental pollutants in large Norwegian lakes, 2015 Sammendrag – summary Vi rapporterer her om forekomsten av miljøgifter i de pelagiske næringskjedene i innsjøene Mjøsa, Randsfjorden og Femunden, samt i supplerende materiale av fisk fra Tyrifjorden og Vansjø, innsamlet i 2015. Kvikksølv og organiske miljøgifter (cVMS, PCB, PBDE, PFAS) ble analysert i prøver av fisk fra alle sjøene, samt i planktoniske krepsdyr i Mjøsa. Av hovedfunnene nevnes at siloksanforbindelsene D5 og D6 viser trofisk magnifisering i Mjøsa og Randsfjorden, samt at PFTrA er den dominerende PFAS-forbindelsen i leverprøver av fisk. We report here on the presence of contaminants in the pelagic food chains in the lakes Mjøsa, Randsfjorden and Femunden and in supplementary material of fish from Tyrifjorden and Vansjø, sampled in 2015. Mercury and persistent organic pollutants (cVMS, PCBs, PBDEs, PFAS) were analyzed in samples of fish from all lakes, as well as pelagic crustaceans in Mjøsa. Among the key findings are that the siloxanes D5 and D6 show trophic magnification in Mjøsa and Randsfjorden and that PFTrA is the dominating PFAS in liver samples of fish.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • VERNEPLAN for SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG 1.1 Hjemmelsgrunnlag
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: VERNEPLAN FOR SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Sjunkhatten nasjonalpark i Bodø, Fauske og Sørfold kommuner i Nordland fylke. Den foreslåtte na- sjonalparken omfatter et areal på totalt ca 417,5 km2. Av dette er ca 39,8 km2 sjøareal. 34,7 % (inkludert sjøareal) er statlig grunn og 65,3 % er privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et større, egenartet og vakkert naturområde, som i det vesentlige er fritt for tekniske inngrep og med stor variasjonsbredde av naturtyper og landskap. Nasjonalparken skal bidra til bevaringsmålene i § 33 bl.a. bokstavene a, c, d, e og g. På denne bakgrunn foreslås dette særegne nordnorske fjord- og fjellandskapet etab- lert som nasjonalpark i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmang- foldloven) §§ 34 og 77, jf §§ 35 og 62. Vern av den foreslåtte nasjonalparken vil bidra til å oppfylle nasjonale mål og internasjo- nale plikter i • St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneom- råde i Norge, • St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Miljøverndepartementet og • Verdens naturvernunion (IUCN) og Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), jf. naturmangfoldloven § 46, 1. ledd. Verneområdet skal bidra til å oppfylle nasjonale mål som bl.a. ”Eit representativt utval av norsk natur skal vernast for kommande generasjonar” og ”Halde oppe eller byggje opp att truga arter til livskraftige nivå”. Vernet sikrer urørt natur, tar vare på noen av de største villmarkspregede områdene som er igjen i Nordland (og i Norge) og sikrer flere svært viktige naturtyper og en rekke rødlistearter1.
    [Show full text]
  • Stedsnavn I Nord-Østerdal
    Stedsnavn i Nord-Østerdal JON OLAV RYEN Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene KOLOFON FORLAG © Jon Olav Ryen Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene Kolofon Forlag AS 2015 Forside- og baksidefoto: Rondane, med Midtronden og Digerronden (foto: Geir Olav Slåen). Prosjektet produseres på oppdrag fra forfatter/oppdragsgiver/utgiver Jon Olav Ryen Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Jon Olav Ryen Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Jon Olav Ryen ISBN 978-82-300-1287-1 Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2015 Boken kan kjøpes i bokhandelen eller www.kolofon.com Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Forord ..................................................... 7 Innledning ............................................. 8 Bakgrunn, formål og metode ................. 8 Utvalg av stedsnavn ............................... 10 Skrivemåte og oppsett ............................ 12 Henvisninger, bruk av kilder ................ 13 Lydskrift .................................................. 14 Forkortelser, forklaringer ...................... 15 Stedsnavn .............................................. 17 Sørsamiske terrengord ....................... 483 Kilder ....................................................
    [Show full text]
  • 002/28 Øvre Glomma
    002/28 ØVRE GLOMMA FYLKE: Sør-Trøndelag Kommune: Røros, Tydal og Holtålen Nedbørfelt: 385 km2 Toppunkt: 1525 moh. Utløpspunkt: 690 moh. Marin grense: - Kraftpotensial: 109 GWh SP-kategori: III Økonomiklasse: 1 Naturgeogr. region: 34a, 35h, 35i Objektet omfatter de øverste, nordligste delene av Glomma ned til Aursunden. Klimaet er kontinentalt. Normal årsnedbør ligger på 600-700 mm. Rien-Hyllingenområdet med tilgrensende områder har et særpreget landskap der kvalitetene bl.a. er knyttet til bergartsvariasjoner med samsvarende variasjoner for planteliv og terrengformer. Vigelfjellene, Skardølsfjellene og Sylane i øst-nordøst har langt steilere, skarpere og høyere former enn de mer avrundete, bølgende åsene vestover. De nordvestlige deler av nedbørfeltet har kambro-siluriske bergarter tilhørende Trondheimsfeltet. Her finnes et betydelig innslag av kalkholdige bergarter. Sør og øst i nedbørfeltet finnes områder med sparagmitt, granitt og porfyritt. Vegetasjonen varierer fra høyproduktive myr-, kratt- og skogtyper i vest til lavproduktive og ordinære typer i øst. Fjellbjørkeskog dominerer helt, furu og gran forekommer bare som enkelttrær. Bjørka strekker seg langt nedenfor naturlig grense for bjørkebeltet. Selv om blåbærbjørkeskog dominerer, dekker f.eks. høgstaudebjørkeskog store arealer ved Rien og vestlige del av Hyllingen. Gråor er nokså vanlig. Også for myr-, strand-, sump- og fjellvegetasjonen er det et stort mangfold av vegetasjonstyper og næringskvalitet. Fjellene nord for Rien-Hyllingenområdet er lavalpine. Vegetasjonen domineres av heisamfunn, mens snøleiesamfunn er mindre vanlig. Veien langs nordsiden av Aursunden krysser objektet nær utløpet. Videre går det vei langs vassdraget fra Myrmoen ved Aursunden til Stugudal i Tydal. Ellers er det flere mindre veier til setrene i området. Det finnes noe spredt bebyggelse langs de nedre deler, dessuten en del hytter ved Rien og Hyllingen.
    [Show full text]