Håndbok 13 - 2. utgave 2006 Oppdatert 2007 Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold Miljøsamarbeid Miljøsamarbeid Naturområde Dyr og planter Friluftsliv og arealbrukog arealbruk biologisk mangfold Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold DN-håndbok 13 2. utgave 2006 Ekstrakt: (Oppdatert 2007) Håndboka beskriver 56 naturtyper som er Utgiver: antatt å være spesielt viktig i biologisk Direktoratet for naturforvaltning mangfold- sammenheng. Kommunene Dato: april 2006 – oppdatert juni 2007 skal kartlegge og stedfeste de beskrevne Antall sider: natur-typene. Håndboka angir hvordan 254 sider + 11 vedlegg registreringene skal gjennomføres. Det gis også en anbefaling på hvordan en kan verdi- Emneord: sette ulike data om biologisk mangfold. Biologisk mangfold Det gis eksempel på plansituasjoner der Kartlegging en anvender data om biologisk mangfold. Natyrtyper Håndboka er først og fremst beregnet for Verdisetting kommunene, men kan også brukes av andre. Keywords: Første utgave av håndboka ble gitt ut i Biological diversity 1999. Mapping Håndboka er lagt ut på DNs hjemmeside Nature types www.dirnat.no. Valuation Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no/publikasjoner TE 1221 ISSN: 0802-8370 Elektronisk versjon:ISBN 978-82-7072-708-7 Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) Foto forside: Jan Rabben, Thor Østby, Ove Bergersen, Kari Merete Andersen, Ove Bergersen, Lars Løfaldli, Kari Merete Andersen, Øystein Søbye, Jon Arne Sæther. Grafisk produksjon: Skipnes AS Forord 1. utgave, 1999 Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging Det er et politisk mål at alle landets kommuner skal (NIJOS), Norsk Institutt for Skogforskning (NISK), gjennomføre kartlegging og verdisetting av viktige Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Norges områder for biologisk mangfold på sine arealer teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), (St. meld. 58, 1996-97, Miljøvernpolitikk for en Statskog, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold bærekraftig utvikling). Den kommunale kartleg- (SABIMA), Universitetet i Oslo og Norges Jeger- gingen omfatter naturtyper, vilt, rødlistearter, fersk- og Fiskerforbund. vannslokaliteter og marint biologisk mangfold. NIJOS og NISK er nå slått sammen til Norsk Institutt for skog og landskap. Denne håndboka viser hvordan en skal identifisere og kartlegge naturtyper som er spesielt viktige for 2. utgave, 2006 biologisk mangfold. Det gis en beskrivelse av i alt Kartleggingen har pågått siden 1999, og kommunens 56 naturtyper som skal kartlegges. Data fra denne datasett legges inn i DNs Naturbase der de er kartleggingen skal inn i en nasjonal arealstatistikk. tilgjengelige for allmennheten. Det er imidlertid Det er derfor nødvendig at kartleggingen skjer etter viktig å være oppmerksom på at kommunene har beskrivelsen som gis i håndboka. hatt begrensete midler til rådighet, og at det derfor bare er et fåtall som har kunnet gjennomføre en Håndboka gir noen anbefalinger om hvordan en fullstendig kartlegging på hele kommunens areal. kan bruke data om biologisk mangfold i forvalt- På grunnlag av erfaringer fra kartleggingsarbeidet ning. Med bakgrunn i bl.a. erfaring fra kommuner er det gjort en oppdatering av faktaarkene. Det vil gis det råd om hvordan en kan forankre arbeidet si at det for mange av naturtypene er gjort juster- med å ivareta biologisk mangfold i kommunale inger i beskrivelsen av typen og utformingene, samt prosesser og kommunal planlegging. i avgrensing og i verdisetting. Tre nye naturtyper har kommet til, mens noen naturtyper enten er slått Kartleggingen skal gjennomføres for alle sammen med andre naturtyper, delt opp eller over- kommunens arealer uavhengig av den formelle ført til marin kartlegging (DN-håndbok 19-2001 planstatusen de har. Det vil være hensiktsmessig revidert 2007). I alt er nå 56 naturtyper beskrevet. at kartleggingen prioriteres først i områder med Justeringene vil ikke medføre vesentlige endringer stort press på naturressursene. En kartlegging og av de dataene som allerede er lagt inn i Natur- systematisering av data om biologisk mangfold i base. De generelle kapitlene er også oppdatert. kommunen vil øke kunnskapen og gi et godt verk- Under arbeidet med den reviderte utgaven har en tøy for å kunne ivareta kommunens naturkvaliteter. intern/­ekstern faggruppe bidratt med verdifulle Selve kartleggingen rokker imidlertid ikke ved de råd. Eksterne deltakere i gruppa har vært: Frode ulike områdenes formelle planstatus. I praksis er Bye Miljørådgivning, Miljøfaglig utredning, bevaring av kommunenes biologiske mangfold en NINA, Planteforsk (nå; Bioforsk), Siste Sjanse (nå; kontinuerlig prosess, idet nye naturtyper og arter Biofokus), Vitenskapsmuseet og Wergeland Krog kan bli lokalt sjeldne eller truet med tiden. Naturkart. Data om biologisk mangfold ivaretar ikke all nød- Oppdatering 2007 vendig «grønn» kunnskap for en helhetlig naturfor- Kapitlet om beskrivelse og avgrensing av lokali- valtning. Estetiske hensyn (landskaps-vurderinger) teter er noe utdypet. Naturtypen ”Undervannseng” og friluftsinteresser er andre viktige momenter i en er nå i sin helhet overført til marine naturtyper, og helhetlig «grønn» forvaltning i kommunen. under ”Småbiotoper” er det lagt til en ny utforming for ”Forstyrret mark på kalkrik grunn”. Det er også En ekstern referansegruppe med representanter gjort en del oppdateringer, bl.a. er rødlistearter og fra følgende instanser har gitt verdifulle råd under verdisetting justert etter Norsk Rødliste 2006. arbeidet med håndboka; kommunene, fylkes- mennene, fylkeskommunene, Vegdirektoratet, Kommunenes Sentralforbund, Norges Skogeier- forbund, Norges Landbrukshøgskole (NLH); nå: Janne Solli Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), direktør Innhold 1. Innledning 1-1 5. Faktaark 5-1 1.1 Hvorfor kartlegge biologisk mangfold? 1-3 5.1 Oppdatering av faktaarkene 5-3 1.2 Hva er biologisk mangfold? 1-5 5.2 Generelle kriterier for verdisetting 5-3 1.3 Data om biologisk mangfold 1-6 5.3 Faktaarkenes oppbygging 5-4 5.3.1 Hovednaturtype 5-4 2. Bruk av kunnskap om biologisk 5.3.2 Naturtype 5-5 mangfold i arealplanlegging 2-1 5.4 Beskrivelse og avgrensning av lokaliteter 5-6 2.1 Kunnskapsbehov 2-3 5.4.1 Beskrivelse 5-6 2.2 Bruk av kunnskap i plan- og byggesaker 2-3 5.4.2 Avgrensning 5-9 2.2.1 Kommuneplan 2-3 5.5 Faktaark 5-11 2.3 Oppfølging gjennom egne planer for 5.5.1 Myr og kilde 5-13 naturområder og -verdier 2-5 5.5.2 Rasmark, berg og kantkratt 5-29 2.3.1 Handlingsplan for biologisk 5.5.3 Fjell 5-41 mangfold 2-5 5.5.4 Kulturlandskap 5-49 2.3.2 Planer for grønnstruktur, marka og 5.5.5 Ferskvann/­våtmark 5-99 kulturlandskapet - “Grønn plan” 2-6 5.5.6 Skog 5-133 2.4 Oppdatering 2-7 5.5.7 Havstrand/­kyst 5-177 2.5 Planeksempler 2-8 5.5.8 Andre viktige forekomster 5-189 2.5.1 Planlegging/­utbygging/­vern etter plan- og bygningsloven 2-8 6. Verdsetting av biologisk mangfold 6-1 6.1 Bakgrunn og avgrensning 6-3 3. Utvalg av naturtyper, regional 6.2 Naturtyper 6-3 variasjon 3-1 6.3 Rødlistearter 6-5 3.1 Utvalg av naturtyper og lokaliteter 3-3 6.4 Vilt 6-5 3.1.1 Kriterier for utvalg av naturtyper 6.5 Ferskvann 6-5 og utforminger 3-3 6.6 Marint 6-6 3.1.2 Kriterier for å skille lokaliteter av 6.7 Sammenstilling av data og verdisetting 6-6 samme naturtype 3-5 3.1.3 Avgrensning og sammenheng med 7. Beskrivelse av kvalitetssikringsrutiner 7-1 andre naturtyperegistreringer 3-6 7.1 Generelt 7-3 3.1.4 Ny norsk naturtypeinndeling (NNN) 3-6 7.2 Rutiner i kommunene 7-3 3.2 Regional variasjon 3-8 7.3 Rutiner hos Fylkesmannen 7-3 7.4 Rutiner i DN 7-4 4. Hvordan kartlegge? 4-1 7.5 Kartproduksjon 7-4 4.1 Prinsippskisse 4-3 7.6 Naturbase 7-4 4.2 Grunnlagsdata 4-5 7.7 Registrering av kartlagt areal 7-5 4.2.1 Etablerte naturvernområder i Norge 4-5 4.2.2 Naturfaglige registreringer i 8. Vedlegg forbindelse med verneplanutkast 4-5 Vedlegg 1 Informasjonskilder 4.2.3 Nasjonal registrering av Vedlegg 2 Oversikt og sammenligning mellom verdifullt kulturlandskap 4-5 Natura 2000, Naturtyper, truete vegeta- 4.2.4 Miljøregistreringer i skog (MiS) sjonstyper og vegetasjonstyper i Norge og bruk av MiS-data ved Vedlegg 3 Veileder for konvertering og samordnet naturtypekartlegging 4-5 kartlegging av livsmiljøer i MiS-kart- 4.2.5 Biofokus (Siste Sjanse) 4-6 legging til naturtyper 4.2.6 Truete arter - rødlista 4-6 Vedlegg 4 Oversikt over truete vegetasjonstyper 4.2.7 Vassdragsrapporter 4-6 i naturtypene 4.2.8 Konsekvensutredninger 4-6 Vedlegg 5 Oversikt over endringer i naturtype- 4.2.9 Nettbasert informasjon 4-6 beskrivelser og verdisetting 4.3 Kart og flybilder 4-7 Vedlegg 6 Naturtyper og utforminger med 4.3.1 Bruk av eksisterende kart og flybilder 4-8 SOSI-koder for innlegging i Naturbase 4.3.2 Bruk av lokalkjente personer 4-8 Vedlegg 7 Vegetasjonstyper med kodeliste Vedlegg 8 Ord og uttrykk Vedlegg 9 Liste over ord og begreper som er brukt i verdisettingen Vedlegg 10 Bidragsytere til arbeidet med håndboka Vedlegg 11 Påvirkningsfaktorer (tekniske inngrep m.m.) 1. Innledning 1.1 Hvorfor kartlegge biologisk mangfold? 1.2 Hva er biologisk mangfold? 1.3 Data om biologisk mangfold 1 - 1 1 - 2 1.1. Hvorfor kartlegge biologisk mangfold? Denne håndboka er en direkte oppfølging av St.meld. 58 (1996-97) «Miljøvernpolitikk for en Internasjonale forpliktelser bærekraftig utvikling», der det heter at: Rio-konvensjonen fra 1992 om biologisk mangfold forplikter alle land til å kjenne til «Alle landets kommuner skal ha gjennomført kart- og ivareta sitt biologiske mangfold innen land- legging og verdiklassifisering av det biologiske ets grenser. Norge ratifiserte denne avtalen i mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 1993. 2003». Håndboka viser hvordan kommunene kan nå dette målet. Håndboka inneholder: • Beskrivelse av de naturtypene som skal regis- treres og kartfestes livet har også behov for klare rammebetingelser • Metode for å kunne verdisette biologisk mang- for sin framtidige virksomhet.