Områdebeskrivelse Viltkart

Røros kommune 2017

Svært viktige viltområder, (A – R)

Område A, Litj-Korsjølia Beliggenhet: Øst for Litj-Korsjøen, avgrensa av sjøen opp til skoggrensa Biotop: Blandingsskog av bjørk med innslag av gammel storvokst furu. Gammel kulturmark preget av beite og utslått. Biologisk verdi: Område med hekking av truet rovfugl. Rimelig stort artsmangfold, blandingsskog med kanteffekt mellom skog- og fjelløkosystem. Rikt på nisjer. Viktig for produksjon av jaktbart vilt.

Område B, Grådalen Beliggenhet: Søndre del av Grådalen på begge sider av veien ned mot fylkesgrensa. Biotop: Bjørkeskog med innslag av furu på morenegrunn. Rommer Grådals-setrene med innmark og beitemark. Store regnvannsmyrer preger området. Variert topografi. Biologisk verdi: Område med hekking av to arter av truet rovfugl, den ene med status nær truet. Store myrer med vadere. Viktig trekkområde for elg. Viktig område for produksjon av vilt, spesielt hønsefugl.

Område C, Stor-tjønna og Langssjøen i Hådalen Beliggenhet: Sjøene med omkringliggende nærområder Biotop: Akvatisk system med betydelig særegen vegetasjon av takrørsiv i de fleste viker. Næringsrikt vann med ugrasfisk. Biologisk verdi: Lokalitet for første nyere hekking av sangsvane (2006). Strandvegetasjonen har potensiale for hekking av arter knyttet til denne typen vegetasjon, f.eks. sivsanger, rørsanger o.l. Fra gammelt av furasjeringsområde for fiskeørn med hekkelokalitet i nærheten. Hekking av horndykker påvist. Viktig raste- og furasjeringsområde for andfugler. Ny art for Langssjøen er dvergmåke, som har status som sårbar.

Område D, Gjetbergsdalen mellom Marenvollen og Feragselva Beliggenhet: Nordsida av Håsjøen og Feragselva, samt Nesset og Gjetbergsmyrene på begge sider av Bjørbekken. Biotop: Store, åpne myrlandskap, stedvis med myrfuruskog på fattigmyr. Noe fastmark tilgrensende mot tørrere biotoper bevokst med større furu. Kanteffekt inn mot fastmark. Biologisk verdi: Beste kjerneområde for fiskeørn i hele regionen, trolig på landsbasis. Røros kommune har et nasjonalt forvaltningsansvar for arten. Stor biologisk diversitet, spesielt av arter knyttet til myr-/ sumpskog. Stedsnavnet Bjørbekken indikerer at området har huset bever fra historisk tid. Bever finnes også i dag. Betydelige bestander av vadefugl, blant annet den østlige arten gluttsnipe. Gode biotoper for skogsfugl og ryper. Området huser en stor bestand av storlom.

Område E, Tamneset Beliggenhet: Hele Tamneshalvøya fra mellomriksveien til Tamnesodden. Biotop: Rike vegetasjonstyper av bjørkeskog, med noe naturlig furu innvandret fra sør-øst, og med mange plantefelt av ulik alder, stort sett med gran. Områder med rabber og myr, spesielt i høyere områder. Områdene preget av mye jordbruksareal og tidligere beiting. Biologisk verdi: Stor betydning som beiteområde for elg vår, sommer og høst. Rimelig tette bestander av orrfugl og ryper og annet jaktbart vilt. Hekkeområde for større rovfugl. Stort artsmangfold. Viktige trekkveier for elg:

• Inn og ut på Tamneset fra sør-øst mellom Botnet og Brekkfjorden (Åsan og over mellomriksveien) • Over Vargodden fra Valsetlia • Over Brekkfjorden fra / mot Sundet.

Område F, Djupa med Håan (Øvre Glåma) Beliggenhet: Elva med nærområdene. Biotop: Meanderende elv i glacifluvial avsetning. Elva flyter stille. Biologisk verdi: Fint furasjeringsområde tidlig vår for mange arter ender og gjess. Rasbranter langs elva benyttet som hekkeområde av sandsvale, som har status som nær truet. Viktig biotop for svømmefugler og vadefugler (traner, svaner og gjess). Elva får næringstilførsel fra dyrkamark på begge sider. På begge sider av elva finnes dokumentasjon av fortidig fangst i form av fangstsystemer. Systemene indikerer trekkveier for hjortedyr.

Område G, Volldalshøgda Beliggenhet: Fra svenskegrensa ved Ruten og øst for Volldalshøgda og vestover til østlige deler av på begge sider. Biotop: Moreneavsetninger i vegetasjonsfattige åser og hauger langs øvre Borga, med Volldalshøgda som landmerke mot Vauldalen. Subalpin bjørkeskog med innslag av storvokst furu på sida mot Vigelen. Små myrsystemer langs elva og ned mot Bolagen. Biologisk verdi: Relativt rik subalpin bjørkeskog med betydelig produksjon av ryper. Området huser flere arter av rovfugl, den ene med status som nær truet. I rasmarka i Vauldalshøgda finnes årlig hekkekolonier av ringtrost. Flere Tringa-arter hekker i området.

Område H, Finnfloen Beliggenhet: Stort myrkompleks mellom Hyllingen og nord-øst i kommunen. Avgrenses nordover av Sæterfjellet og Knuvlan, sørover mot Finnfloklumpan. Biotop: Mesotroft myrkompleks med åpent vann, bløtmyr / dymyr, faste torvmatter og tørre rabber. En av største og mest varierte myrområdene i kommunen, med stor variasjon i biotoper for arter tilpasset myr / åpent landskap. Preget av en østlig type myrvegetasjon. Finnfloen er vernet reservat. Biologisk verdi: Stor artsvariasjon, spesielt av vadere. Her hekker flere sjeldne arter, som fjellmyrløper, dobbeltbekkasin, brushane, vipa, rødstilk, grønnstilk, småspove, temminksnipe, gluttsnipe, svømmesnipe, flere av disse med status som nær truet. I tillegg finnes hekkende krikkand og trane. Hele området rundt Finnfloen er kategorisert som viktig viltområde.

Område I, Øversjøen og Håene nord for Rien Beliggenhet: Vannsystemet med tilliggende omland ligger fra nordenden av Rien, avgrenses av Stuggudalsveien vestover, og Valsetveien i nord og inn til Langen. Biotop: Området preges av høy bonitet som i vesentlig grad skyldes beliggenhet innenfor Trondheimfeltet. Dette medfører god vannkvalitet med stor produksjon. Rikmyr-vegetasjon preger de nedre delene av området. Området er vernet som reservat, jf. Djupåa, Litlrien og Tjerråøyan naturreservater. Biologisk verdi: Viktig for en hel rekke arter av svømmefugler og vadere, både som hekkeområde og furasjeringsområde.

Område J, Molinga naturreservat Beliggenhet: Mellom Molingdalsveien på vestsida og seterveien fra Naustervollen på sørsida, og inn til Løkfloens avgrensning i nord. Samt gruntvannsområdet mellom elvutløpet og Naustervoll-brua. Biotop: Reservatet utgjøres av en sammenhengende stor regnsvannmyr og et område preget av at Aursunden ble regulert opp 1,8 meter for kraftproduksjon i 1918. På myra er det enkelte «holmer» av bjørkeskog og vierkjerr. Dette er et utpreget våtmarksområde. I tillegg kommer gruntvannsområdet mot elveutløpet Biologisk verdi: Biotopen preges av vadere og andefugler, foruten ryper. Av vadere er det registrert hekkende trane, dobbeltbekkasin, vipe, brushane og arter av slekta Tringa. Området har verdi som raste- og furasjeringsområde for en rekke arter. Gruntvannsområdet er viktig som rasteplass for ender og vadefugl på trekk om våren.

Område K, Vikafloen Beliggenhet: Fra vikabrua mot Vika på begge sider av veien. Biotop: Minerogen bakkemyr som fortsetter oppover i landskapet mot Vintervoll-lia. Vegetasjonen indikerer rikmyr med stor artsvariasjon. Biologisk verdi: Viktig furasjeringsområde for fugl under trekk, spesielt for vadere, f.eks trane og brushane. Her får vi også en kanteffekt mot sjøen, en kant som ofte tiner fram relativt tidlig.

Område L, Vedtjønna på Bersfjellet Beliggenhet: Nordvest for Stowartz gruve og vest for Klett-tjønna Biotop: Grunt, næringsrikt ferskvann med omgivelser preget av rik buskvegetasjon. Biotopen tilbyr både strandområder for furasjering og omgivelser egnet for hekking. Spesielt gjelder det vadere. Biologisk verdi: Ved Vedtjønna har det i flere tiår vært hekking av sandlo, år om annet også av fjelljo. Dette er trolig eneste registrerte lokalitet av hekkende sandlo i kommunen. Derimot furasjerer den årvisst under våtrekket før hekking på strendene i Aursunden før strendene flømmes over av vann.

Område M, Havsjøen med omkringliggende arealer Beliggenhet: På grensen mot Os kommune mellom riksvei 30 og på begge sider av Glåma. Biotop: Vannøkosysten preget av å ha vært en del av meander-systemet knyttet til Glåma. Havsjøen er grunn og næringsrik og preget av mesotrop sivvegetasjon. På begge sider av Glåma finnes et utstrakt myrsystem, utviklet som myrfuruskog. Biologisk verdi: Et unikt område for sangere knyttet til fuktig myrvegetasjon, og til ender og vadere som furasjerings- og hekkeområde.

Område N, Grunnsjøen og Grunnsjø-myrene Beliggenhet: Sør for mellomriksveien til ved Kojedalen, ca ei mil fra Røros Biotop: Gruntvannssystem i Hitterdalsvassdraget omgitt av regnvannsmyr. Middels næringsrikt system. Biologisk verdi: Området har stor aktivitet av ender og vadere. Trolig hekking av trane. Sikker hekking av fiskemåke og rødnebbterne. Fiskemåka har status som nært truet. Grunnsjømyrene er spill- og hekkeplass for ryper.

Område O, Raudhåmmåren og Klettan Beliggenhet: Sør-øst for Djupsjøen i Hitterdalen. Biotop: Markerte fjellformasjoner i et tungmetallområde (Raudhåmmåren) og et serpenitt- område (Klettan). Forrevne fjellvegger med hekkeplatåer for rovfugl. Rik bjørkeskog med gode bestander av hekkende fugl, blant annet rype. Biologisk verdi: Hekking av ulike typer rovfugl, blant annet en art med status nært truet.

Område P, Møllmannsdalslia Beliggenhet: 3 km øst for Røros, avgrenset av Håelva i sør og Stor-Gråberget og deler av Storfloen i nord. I sør-øst avgrenses området mot Sevatdalshåa. Biotop: Høg li preget med moreneavsetninger i bunnen, skogkledt med furu som hovedtreslag, og med frodig høgstaude bjørkeskog i bekkedragene. Små bestander av eldre ospetrær, serpentin-koller ved Grøtberget og Storgråberget. Innmark og gammel beitemark ved Møllmannsgården, og små bestander av plantet edelgran og sembrafuru Hele lia er sørvendt med mye innstråling og godt lokalklima. Biologisk verdi: Sommer og vinterområde for elg, en naturlig vinterbiotop for rådyr. En av kommunens beste biotoper for storfugl. Stor diversitet av sangere, blant annet bøksanger. Biotop for rovfugler, blant annet kommunens sikreste biotop for hønsehauk. Ellers finnes småfalk og andre arter av større rovfugl.

Område Q, Engan, Sundet, Floan på begge sider av Glåma Områdebeskrivelse: Område preget av Glåma som vannsysten, Skårhåmmårdalen, Sundlia og Floan. Sundlia preget av rik urtevegetasjon i blandingsskog av furu og bjørk. Floan preget av våt lyngmark. Store arealer på begge sider av Glåma er dyrket jordbruksareal. Sterk buskvegetasjon på østsida nært Glåma. Biotop: Variert biotop med stort innslag av arter av en rekke kategorier. Skårhåmmårdalen er ei utspylingsrenne fra istida med bratte høge bergvegger, vel egnet for plassering av reir. Biologisk verdi: Hele systemet er viktig som furasjerende område for fugl under trekk, og i tillegg et viktig hekkeområde for ender, vadere sangfugler og rovfugler. Gjennom Sundlia går et viktig vilttrekk. Området samlet er viktig for mange arter. Skårhåmmårdalen er en gammel hekkebiotop for en rovfugl som i mange år stod i fare for å forsvinne fra norsk fauna. Den har de siste årene etablert seg på nytt.

Onråde R, Skaret Områdebeskrivelse: Lavalpint fjellområde 7 km sør-søt-aust for Røros sentrum, på grensa mot Os kommune. Biotop: Område med fjell- og minerogene myrer. Lyngvegetasjon dominerer. Området er middels næringsrikt og et produktivt område for ryper, og andre arter med tilhold i lavalpine områder. Biologisk verdi: Området er mangeårig hekkelokalitet for rovfugl med status som nært truet.

Viktige viltområder (1 – 12)

Område 1, Tjurrudalsmana Områdebeskrivelse: Området er avgrenset av Rødsjøhøgda og Tjurrudalsmana, videre av kommunegrensa mot Holtålen og Os. Biotop: Området ligger delvis i lavalpin sone, delvis i tregrensa mot subalpin fjellskog. Området er preget av mesotrof vegetasjon som følge av at det ligger i Trondheimfeltet. Ellers er området preget av grasmyrer med tørrere rabber innimellom, foruten av buskvegetasjon og produktiv grasmark. I vest består området av setermark. Biologisk verdi: Dette er et av de mest produktive områdene for rype i kommunen, som for øvrig huser de fleste karakterarter for denne typen områder. Det gjelder vadere, ender (smålom) og småfugl.

Område 2, Høsdalen og Håneset Områdebeskrivelse: Området avgrenses av Havsjøen i nord-vest, går langs fylkesgrensa til Rødalen, krysser til Hådalsveien ved Rismoen og følger Håelva til Glåma. Dette er de områdene som omkranser Skardet, jf. område R Biotop: Området ligger nord- og vestvendt, og preges av mye våtmark. Det utgjør ei svakt hellende li ned mot Håelva og Glåma. Store deler av området er preget av massiv hyttebebyggelse, som utvilsomt ikke disponerer for vilt. Aktiviteten fra hyttefolket gjennom ferdsel langs tilrettelagte stier, forstyrrer utvilsom viltet i området. Dersom man ønsker å ta mer hensyn til viltet bi området, bør man søke å legge ferdselen utenom de mest sårbare områdene. Spørsmålet er om man ut fra et forvaltningsmessig ståsted bør vurdere å ta ut de delene av område 2 som er mest berørt av trafikken fra hytter og bosteder. Biologisk verdi: Storfugl har tilhold i området, og det er registrert spillplass for tiur lengst øst og lengst vest i området. De øvre delene, slik som Høsdalen og øvre deler av Håneset og Rylia utgjør skoggrenseområder mot fjellet, og har rik vegetasjon som legger til rette for stor produksjon av ryper og andre arter som naturlig hører hjemme i dette habitatet. Vi finner også en eldre og dagsaktuell hekkelokalitet for rovfugl med status som nært truet.

Område 3, Rødalen sør for Sevatdalen Områdebeskrivelse: Området grenser opp mot område 2 i vest til Meddagsstenan. Går derfra i sør-øst retning til Korsjøveien, og følger denne til Korssjøen, videre langs Korssjøen til grensa mot Os. Biotop: Området preges av bjørkeskog grensende til fjellbandet. For øvrig preges det av små og litt større vann (Stortjønna). Dette er en god biotop for en rekke arter med tilhold i subalpin bjørkeskog. Biologisk verdi: Stor betydning for viltproduksjon – spesielt for småvilt - og som trekkvei for elg. Området huser en hekkelokalitet for rovfugl med status som sårbar.

Område 4, Sevatdalslia, Tørresdalslia, Seterslia og Flensmarka Områdebeskrivelse: Nedre deler av lia fra Storryen til på høyde med Synnervika, avgrenset av skogbandet og Hådalsvassdraget og veien fra Håsjømyra til Synnervika. Biotop: Sammenhengende barskogsli i blokkmark. Moreneområde med tørre rabber og mer frodige bekk-sig. Gammelt hogstområde. Myrområder i sør-øst og mer glissen barskog mot skogbandet. Biologisk verdi: En av de viktigste områdene i kommunen for storfugl og orrfugl, også for barskogsarter av småfugl. Variasjonen i fuktighet åpner for vadere, slik som gluttsnipe, rødstilk etc. Hekkeområde for fiskeørn, en art med status som nær truet. Viktig område vår og høst for elg, også som trekkvei.

Område 5 og 6, Nasjonalparken i Femundsmarka, Femundsåsen, Feragslia mot Vigelen Områdebeskrivelse: Området består av Femundsåsen med unntak av hytteområdene på Nesset, Femundsmarka nasjonalpart nord for Røa, samtlige områder øst for til kote 900moh, nordover fram til mellom Feragen og Tufsingen. Biotop: Hele området er kledd med furuskog på sur sparagmitt. Grenser til store vannsystem som Femunden, og Feragen, og til Røavassdraget. Preges av blokkmark med åpne grunnvannspeil i myrer og søkk, og noen steder preget av frodigere fuktdrag ved elver og bekker. Viser til beskrivelse av kvartærgeologien i annen litteratur. Biologisk verdi: Flere arter med rovfugl med status som nært truet, én med status som sterkt truet. Kjerneområde for barskogsfugl som tiur og orrfugl. Viktigste vinterbeiteområde for elg i kommunen. Stor variasjon i frodighet og landskapstyper åpner for stor artsdiversitet og mulig innslag av østlige arter som blåstjert, østsanger og lappsanger. Det er gjort registreringer av lappspove på Rørossida av Røa. Den største sør-norske populasjonen av lappmeis finnes i dette området. Dette er et av de viktigste hekkeområdene for storlom i Sør-Norge.

Område 7, Bolagen og Gruvsjøen Områdebeskrivelse: Nord for Feragen i retning vest for Tufsingen til Botnet, videre langs mellomriksveien til Brekken og Stenvoldbekken, rundt Dagvola og Gruvsjøhøgda til riksgrensa. Videre langs riksgrensa til Borgdalen. Følger kote 900 til utgangspunktet. Vi nevner speielt Dagvola og områdene omrking som næringsrike grunnet kalkpåvirkning fra mineraljorda. Biotop: Områdene er preget av subalpin bjørkeskog. Denne er relativt homogen, men boniteten kan variere. Skogmark varierer med åpent vann. Ellers preges områdene mange arter vier i busksjiktet. Topografien er variert med relativt høge fjell og daler. Biologisk verdi Dette er gode lokaliteter for produksjon av småvilt, som hare, rype og orrfugl. Dette er også gode lokaliteter for sommerbeitende elg, og for et variert utvalg av vadere, andefugler og småfugl. Produksjonen gir grunnlag for flere arter hekkende rovfugl, blant annet en art med status som nært truet.

Område 8, 9 og 10, Molingdalene, Aursundlia, Sådalen, Ridalen og Hyllingsdalen Områdebeskrivelse: Området består av Molingdalene samt den skogkledte delen av Aursundlia fra Løken til Myrmoen, Sødalen, Ridalen og Hyllingsdalen. Biotop: Dette er områder med homogen subalpin bjørkeskog. Stedvis med en frodig undervegetasjon av høgstauder på baserik grunn. Området bærer preg av et mer fuktig klima enn lenger sør, karakterisert som suboseanisk klima. Fastmarksområder veksler med åpent vann og til dels store myrområder, jf. de svært viktige viltområdene F, H og I. Biologisk verdi: Hele området er meget gode vår-, sommer- og høstbeiteområder for elg og andre hjortedyr. Dette er noen av de rikeste beiteområdene i kommunen. Dette har fått betydning olgså for tetthet og variasjon av andre dyr og fugler, som er større enn i andre områder. Området rommer smålom og storlom, foruten mange arter av ender, blant annet svartand, sjøorre og havelle. I høyereliggende områder finnes fjæreplytt sammen med et stort utvalg av andre vadere som bekkasiner, Tringa-sniper, fjellmyrløper, gluttsnipe og svømmesnipe. Området er hekkelokalitet for flere større rovfugler, én av dem med status som nært truet.

Område 11, Vintervoll-lia, Erlia og Bersfjellet Områdebeskrivelse: Området avgrenses av Glåma ved Vikabrua, følger Vintervoll-veien til Erlidals-veien, videre til Halvoregga og parallelt med mellomriksveien til Kojedalen, derfra parallelt med Bukkvollveien til Vikabrua. Granåsen og Erlidalen er gamle seterområder med preg av gammelt beite. Det er de store linjene som preger området. Biotop: Området består av høgdedrag og fjell med noe ulik bonitet. Vintervoll-lia er veldig næringsrik med storvokst bjørk og høgstaude-bjørkeskog. Den sentrale delen av Bersfjellet – områdene rundt Storwartz – preges av skogløse områder med begrenset veksterlighet på grunn av tungmetaller og spill fra slamdeponier, velter og taubane. Biologisk verdi: Vintervoll-lia er et godt område for småvilt, men også for annet fugleliv. Bersfjellet er et unikt og godt kjent produksjonsområde for ryper. Det er spesielt at bestanden av ryper holder seg så vidt god fra år til år i et område med såpass stort jakttrykk. Vintervoll-lia og Erlidalen er et viktig trekk-, oppholds- og beiteområde for elg. Området opprettholder en god bestand av rådyr. Tre sentrale elgtrekk går inn i området fra sør-øst. Det første passerer ved Djuphølen mellom Hittersjøen og Stikkelen, det andre over Steffa- elva mellom Stikkelen og Djupsjøen, og det tredje krysser Billehaugelva ved Kojedalen.

Område 12, Valsetlia, Harsjødalen og Ny-Sverige Områdebeskrivelse: Området avgrenses av Valsetlia, Stensåsen, Røragen, kromgruvfeltet ved Feragen, rundt Storhøgda og ned til Geitsjøen, herfra ned i Håsjøen ned for Fjølburøsta, videre langs vassdraget vestover til Sevatdalshåa og nordøstover til Klettan og Raudhåmmåren. Herfra videre til Langen i Hitterdalen og Storvika i Aursunden. Biotop: Stort område og tilsvarende variert biotop. Gjelder også topografien, som varierer fra markerte fjell Storhøgda (1000 moh) til Rambergsjøen og Håelva (650 moh). Valsetlia preges av høgstaude bjørkeskog, mens områdene ned mot Hådalsvassdraget (Kvipsdalsmarka og Skjevdalsmarka og deler av Møllmannsdalslia) preges av storvokst furuskog av middels til lav bonitet. Områdene ned mot Hådalen preges ellers av store myrkompleks. Biologisk verdi: Barskogområdene er viktige områder for barskogfugl og som beiteområder vår og høst for elg. Barskogsområdet mot Hådalen rommer også større rovfugl, én av dem nært truet, en annen med status som sårbar. Områdene i nord og vest, dvs Valsetlia og inn til mellomriksveien er gode sommerbeiteområder for elg. Disse områdene er generelt produktive. Gjennom dette området går det flere trekkveier for elg. Ei særlig viktig trekkrute krysser Aursunden ved Vargodden mellom Valset og Tamneset. Et annet viktig elgtrekk går langs Bjørbekkdalen, over Harsjøen og ned i Hitterdalen. Et tredje viktig elgtrekk går langs nordsida av Hådalsvassdraget.

Viktige viltområder i vann

1, Glåma fra utløpet av Aursunden til grensa mot Os kommune Biotop: Elv med begrenset og variabel vannføring forårsaket av kraftproduksjon. Systemet har større vintervannføring enn i naturlig tilstand. Hele elvstrekninga er vinteråpen grunnet tapping av relativt varmt bunnvann (ca. 4 grader pluss). Liten høydeforskjell fra Kroken til kommunegrensa mot Os, medfører liten vannhastighet som gir systemet av lone. Stedvis er elva relativt bred. Biologisk verdi: Elva er stort sett grunn, og varmt vintervann og god lystilgang gir stor produksjon av vannplanter og avledet produksjon av bunndyr.Tapping av varmt bunnvann og vinteråpen elv er reguleringsbetinget og derfor unaturlig. Samtidig danner det grunnlag for at arter knyttet til denne biotopen kan utnytte biotopen også vinters tid. Vi får derfor en kunstig høy konsentrasjon av fugler knyttet til vannsystemet. Som eksempel nevnes vinteropphold av sangsvaner og en rekke arter av ender. Det finnes mink, oter og bever i vassdraget med årlige ynglinger.

2, Hitterdalsvassdraget fra Stor-Hittersjøen og ned i Hittersjøen Biotop: Vassdraget består av 4 større sjøer med korte elvestrekninger mellom. Djupsjøen, Stikkelen og Hittersjøen er alle regulert som historisk tilpasning til drifta ved Smelthytta. I dag har alle demningene fast terskel. Vannet er middels næringsrikt. Flere små håer er grunne og produktive, og produktiviteten har vært påvirket av avrenning fra jordbruksområder. Flere av håene har en betydelig vegetasjon av siv. Djupsjøen er preget av historisk store tilførsler av gruveslam via Prestbekken. Produksjonen er fremdeles preget av dette. Biologisk verdi: Om våren er det registrert begge arter av lom i råka ved innfallsosen i Djupsjøen. Sjøen har en betydelig bestand av småfallen sik som utgjør en viktig matressurs for disse artene. De grunne og vegetasjonsrike håene samt de grunne vikene i de større sjøene er aktuelle lokaliteter for den nylig etablerte horndykkeren. I 2016 var det registrert 10-12 hekkinger. Ulike typer ender raster / hekker langs vassdraget, i tillegg til forekomster av måker og terner.

3, Hådalsvassdraget fra Feragen til Glåma Også dette vassdraget er et regulert vassdrag brukt til tømmerfløting fram til på 60-tallet. Bare Tørresdalsdammen i utløpet av Rambergsjøen er i dag regulerbart. Vassdraget består av to større og grunne sjøer – Håsjøen og Rambergsjøen – foruten av flere elvstrekninger: Feragselva, Litjelva og Håelva. Biologisk verdi: De store sjøene, Håsjøen spesielt, er viktig som raste- og furasjeringsområde om våren for både ender og vadere. Bakgrunnen er at sjøene har tidlig isavsmelting. Arter som benytter seg av disse vannsystemene er blant annet sangsvaner, sjøorre, svartand, bergand brun-nakke, toppand, foruten storlom og smålom. Sjøene rommer mye ugrasfisk som er viktig mat for en betydelig bestand av fiskeørn. Grunt vann legger til rette for vellykket fangst. Strendene oppsøkes også av flere arter vadefugl. I en periode i januar 2016 ble det registrert storskarv i vassdraget over en periode på flere uker. Det finnes bever i vassdraget, med flere årlig ynglinger. Ellers finnes mink og oter.