DOCSLIB.ORG

Områdebeskrivelse Viltkart

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Områdebeskrivelse Viltkart Områdebeskrivelse Viltkart Røros kommune 2017 Svært viktige viltområder, (A – R) Område A, Litj-Korsjølia Beliggenhet: Øst for Litj-Korsjøen, avgrensa av sjøen opp til skoggrensa Biotop: Blandingsskog av bjørk med innslag av gammel storvokst furu. Gammel kulturmark preget av beite og utslått. Biologisk verdi: Område med hekking av truet rovfugl. Rimelig stort artsmangfold, blandingsskog med kanteffekt mellom skog- og fjelløkosystem. Rikt på nisjer. Viktig for produksjon av jaktbart vilt. Område B, Grådalen Beliggenhet: Søndre del av Grådalen på begge sider av veien ned mot fylkesgrensa. Biotop: Bjørkeskog med innslag av furu på morenegrunn. Rommer Grådals-setrene med innmark og beitemark. Store regnvannsmyrer preger området. Variert topografi. Biologisk verdi: Område med hekking av to arter av truet rovfugl, den ene med status nær truet. Store myrer med vadere. Viktig trekkområde for elg. Viktig område for produksjon av vilt, spesielt hønsefugl. Område C, Stor-tjønna og Langssjøen i Hådalen Beliggenhet: Sjøene med omkringliggende nærområder Biotop: Akvatisk system med betydelig særegen vegetasjon av takrørsiv i de fleste viker. Næringsrikt vann med ugrasfisk. Biologisk verdi: Lokalitet for første nyere hekking av sangsvane (2006). Strandvegetasjonen har potensiale for hekking av arter knyttet til denne typen vegetasjon, f.eks. sivsanger, rørsanger o.l. Fra gammelt av furasjeringsområde for fiskeørn med hekkelokalitet i nærheten. Hekking av horndykker påvist. Viktig raste- og furasjeringsområde for andfugler. Ny art for Langssjøen er dvergmåke, som har status som sårbar. Område D, Gjetbergsdalen mellom Marenvollen og Feragselva Beliggenhet: Nordsida av Håsjøen og Feragselva, samt Nesset og Gjetbergsmyrene på begge sider av Bjørbekken. Biotop: Store, åpne myrlandskap, stedvis med myrfuruskog på fattigmyr. Noe fastmark tilgrensende mot tørrere biotoper bevokst med større furu. Kanteffekt inn mot fastmark. Biologisk verdi: Beste kjerneområde for fiskeørn i hele regionen, trolig på landsbasis. Røros kommune har et nasjonalt forvaltningsansvar for arten. Stor biologisk diversitet, spesielt av arter knyttet til myr-/ sumpskog. Stedsnavnet Bjørbekken indikerer at området har huset bever fra historisk tid. Bever finnes også i dag. Betydelige bestander av vadefugl, blant annet den østlige arten gluttsnipe. Gode biotoper for skogsfugl og ryper. Området huser en stor bestand av storlom. Område E, Tamneset Beliggenhet: Hele Tamneshalvøya fra mellomriksveien til Tamnesodden. Biotop: Rike vegetasjonstyper av bjørkeskog, med noe naturlig furu innvandret fra sør-øst, og med mange plantefelt av ulik alder, stort sett med gran. Områder med rabber og myr, spesielt i høyere områder. Områdene preget av mye jordbruksareal og tidligere beiting. Biologisk verdi: Stor betydning som beiteområde for elg vår, sommer og høst. Rimelig tette bestander av orrfugl og ryper og annet jaktbart vilt. Hekkeområde for større rovfugl. Stort artsmangfold. Viktige trekkveier for elg: • Inn og ut på Tamneset fra sør-øst mellom Botnet og Brekkfjorden (Åsan og over mellomriksveien) • Over Vargodden fra Valsetlia • Over Brekkfjorden fra / mot Sundet. Område F, Djupa med Håan (Øvre Glåma) Beliggenhet: Elva med nærområdene. Biotop: Meanderende elv i glacifluvial avsetning. Elva flyter stille. Biologisk verdi: Fint furasjeringsområde tidlig vår for mange arter ender og gjess. Rasbranter langs elva benyttet som hekkeområde av sandsvale, som har status som nær truet. Viktig biotop for svømmefugler og vadefugler (traner, svaner og gjess). Elva får næringstilførsel fra dyrkamark på begge sider. På begge sider av elva finnes dokumentasjon av fortidig fangst i form av fangstsystemer. Systemene indikerer trekkveier for hjortedyr. Område G, Volldalshøgda Beliggenhet: Fra svenskegrensa ved Ruten og øst for Volldalshøgda og vestover til østlige deler av Bolagen på begge sider. Biotop: Moreneavsetninger i vegetasjonsfattige åser og hauger langs øvre Borga, med Volldalshøgda som landmerke mot Vauldalen. Subalpin bjørkeskog med innslag av storvokst furu på sida mot Vigelen. Små myrsystemer langs elva og ned mot Bolagen. Biologisk verdi: Relativt rik subalpin bjørkeskog med betydelig produksjon av ryper. Området huser flere arter av rovfugl, den ene med status som nær truet. I rasmarka i Vauldalshøgda finnes årlig hekkekolonier av ringtrost. Flere Tringa-arter hekker i området. Område H, Finnfloen Beliggenhet: Stort myrkompleks mellom Hyllingen og Rien nord-øst i kommunen. Avgrenses nordover av Sæterfjellet og Knuvlan, sørover mot Finnfloklumpan. Biotop: Mesotroft myrkompleks med åpent vann, bløtmyr / dymyr, faste torvmatter og tørre rabber. En av største og mest varierte myrområdene i kommunen, med stor variasjon i biotoper for arter tilpasset myr / åpent landskap. Preget av en østlig type myrvegetasjon. Finnfloen er vernet reservat. Biologisk verdi: Stor artsvariasjon, spesielt av vadere. Her hekker flere sjeldne arter, som fjellmyrløper, dobbeltbekkasin, brushane, vipa, rødstilk, grønnstilk, småspove, temminksnipe, gluttsnipe, svømmesnipe, flere av disse med status som nær truet. I tillegg finnes hekkende krikkand og trane. Hele området rundt Finnfloen er kategorisert som viktig viltområde. Område I, Øversjøen og Håene nord for Rien Beliggenhet: Vannsystemet med tilliggende omland ligger fra nordenden av Rien, avgrenses av Stuggudalsveien vestover, og Valsetveien i nord og inn til Langen. Biotop: Området preges av høy bonitet som i vesentlig grad skyldes beliggenhet innenfor Trondheimfeltet. Dette medfører god vannkvalitet med stor produksjon. Rikmyr-vegetasjon preger de nedre delene av området. Området er vernet som reservat, jf. Djupåa, Litlrien og Tjerråøyan naturreservater. Biologisk verdi: Viktig for en hel rekke arter av svømmefugler og vadere, både som hekkeområde og furasjeringsområde. Område J, Molinga naturreservat Beliggenhet: Mellom Molingdalsveien på vestsida og seterveien fra Naustervollen på sørsida, og inn til Løkfloens avgrensning i nord. Samt gruntvannsområdet mellom elvutløpet og Naustervoll-brua. Biotop: Reservatet utgjøres av en sammenhengende stor regnsvannmyr og et område preget av at Aursunden ble regulert opp 1,8 meter for kraftproduksjon i 1918. På myra er det enkelte «holmer» av bjørkeskog og vierkjerr. Dette er et utpreget våtmarksområde. I tillegg kommer gruntvannsområdet mot elveutløpet Biologisk verdi: Biotopen preges av vadere og andefugler, foruten ryper. Av vadere er det registrert hekkende trane, dobbeltbekkasin, vipe, brushane og arter av slekta Tringa. Området har verdi som raste- og furasjeringsområde for en rekke arter. Gruntvannsområdet er viktig som rasteplass for ender og vadefugl på trekk om våren. Område K, Vikafloen Beliggenhet: Fra vikabrua mot Vika på begge sider av veien. Biotop: Minerogen bakkemyr som fortsetter oppover i landskapet mot Vintervoll-lia. Vegetasjonen indikerer rikmyr med stor artsvariasjon. Biologisk verdi: Viktig furasjeringsområde for fugl under trekk, spesielt for vadere, f.eks trane og brushane. Her får vi også en kanteffekt mot sjøen, en kant som ofte tiner fram relativt tidlig. Område L, Vedtjønna på Bersfjellet Beliggenhet: Nordvest for Stowartz gruve og vest for Klett-tjønna Biotop: Grunt, næringsrikt ferskvann med omgivelser preget av rik buskvegetasjon. Biotopen tilbyr både strandområder for furasjering og omgivelser egnet for hekking. Spesielt gjelder det vadere. Biologisk verdi: Ved Vedtjønna har det i flere tiår vært hekking av sandlo, år om annet også av fjelljo. Dette er trolig eneste registrerte lokalitet av hekkende sandlo i kommunen. Derimot furasjerer den årvisst under våtrekket før hekking på strendene i Aursunden før strendene flømmes over av vann. Område M, Havsjøen med omkringliggende arealer Beliggenhet: På grensen mot Os kommune mellom riksvei 30 og på begge sider av Glåma. Biotop: Vannøkosysten preget av å ha vært en del av meander-systemet knyttet til Glåma. Havsjøen er grunn og næringsrik og preget av mesotrop sivvegetasjon. På begge sider av Glåma finnes et utstrakt myrsystem, utviklet som myrfuruskog. Biologisk verdi: Et unikt område for sangere knyttet til fuktig myrvegetasjon, og til ender og vadere som furasjerings- og hekkeområde. Område N, Grunnsjøen og Grunnsjø-myrene Beliggenhet: Sør for mellomriksveien til Brekken ved Kojedalen, ca ei mil fra Røros Biotop: Gruntvannssystem i Hitterdalsvassdraget omgitt av regnvannsmyr. Middels næringsrikt system. Biologisk verdi: Området har stor aktivitet av ender og vadere. Trolig hekking av trane. Sikker hekking av fiskemåke og rødnebbterne. Fiskemåka har status som nært truet. Grunnsjømyrene er spill- og hekkeplass for ryper. Område O, Raudhåmmåren og Klettan Beliggenhet: Sør-øst for Djupsjøen i Hitterdalen. Biotop: Markerte fjellformasjoner i et tungmetallområde (Raudhåmmåren) og et serpenitt- område (Klettan). Forrevne fjellvegger med hekkeplatåer for rovfugl. Rik bjørkeskog med gode bestander av hekkende fugl, blant annet rype. Biologisk verdi: Hekking av ulike typer rovfugl, blant annet en art med status nært truet. Område P, Møllmannsdalslia Beliggenhet: 3 km øst for Røros, avgrenset av Håelva i sør og Stor-Gråberget og deler av Storfloen i nord. I sør-øst avgrenses området mot Sevatdalshåa. Biotop: Høg li preget med moreneavsetninger i bunnen, skogkledt med furu som hovedtreslag, og med frodig høgstaude bjørkeskog i bekkedragene. Små bestander av eldre ospetrær, serpentin-koller ved Grøtberget og Storgråberget. Innmark og gammel beitemark ved Møllmannsgården, og små bestander av plantet edelgran og sembrafuru Hele lia er sørvendt med
Load more

Recommended publications
  • «Te Ka Slags Nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon Perfekt – Nå Litt Mer Uperfekt?
    FAGMAGASIN FRA KORUS-NORD, KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN 2 • 2018 • ÅRGANG 21 2 • 2018 ÅRGANG «Te ka slags nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon perfekt – nå litt mer uperfekt? 8 I gang med fylkesvise Ungdata-undersøkelser 11 Setter fokus på barna uten bremser 14 Barn som pårørende 19 Fra prat til praksis 21 Brukerplanprisen 2018 til Alstahaug ” 23 Ser bare toppen av isfjellet 28 Overdosestrategien videreføres Kommunene bør være spesielt 31 Helsehjelp gjennom konkrete råd opptatt av barn og unge med atferdsvansker. 34 Brukerne inn i tjenestene – på godt og vondt 37 Kort om nytt 43 Nytt om nett ” 4” Et ukjent antall barn i Norge Vi kan fortsatt si at de fleste lever med konsekvensene av unge i dag er veltilpasset og mors bruk av alkohol under lever gode liv. svangerskapet. Redaksjonen: Marit Andreassen Carina Kaljord Trude Aalmen Redaksjon er avsluttet Forsidefoto: Shutterstock Teknologiveien 10, Virksomhetsleder Kommunikasjonsrådgiver Seniorrådgiver 17.09.2018 ISSN: 0808-3207 N-8517 Narvik (ansv. redaktør) (redaktør) Design/førtrykk: (trykt utgave) Telefon +47 76 96 73 10 Bente Evensen Nor-Trykk Narvik AS ISSN: 1890-6540 E-mail: [email protected] Øystein Gravrok Beate Steinkjer Rådgiver Trykk: Nor-Trykk Narvik AS (elektronisk utgave) www.korusnord.no Nestleder Seniorrådgiver Opplag: 5000 Påfyll og inspirasjon Vi liker å kalle vår konferanse «Te ka slags nøtte?» for høsten s Seniorforsker Marianne V. Trondsen ved Nasjonalt senter for vakreste eventyr. I oktober kan vi for 18. året ønske velkommen e-helseforskning i Tromsø er på sin side opptatt av hvordan til to dager med faglig påfyll fra landets fremste innen sitt felt.
    [Show full text]
  • Bærekraftrapport 2019
    BÆREKRAFTRAPPORT 2019 UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE RENT VANN OG GODE REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE SANITÆRFORHOLD FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET VEKST BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG STOPPE LIV UNDER LIV PÅ BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG KLIMAENDRINGENE VANN LAND PRODUKSJON FRED OG SAMARBEID RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE FNs BÆREKRAFTSMÅL UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING RENT VANN OG GODE FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE SANITÆRFORHOLD REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG VEKST PRODUKSJON STOPPE LIV UNDER LIV PÅ FRED OG SAMARBEID KLIMAENDRINGENE VANN LAND RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE Innholdsfortegnelse Dette er NTE ................................................................................ 4 Videre utvikling ........................................................................... 5 Bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene ....................... 6 Bærekraftsmål 7: Ren energi for alle ......................................... 8 Bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst .......... 10 Bærekraftsmål 9: Innovasjon og infrastruktur ......................... 14 Bærekraftsmål 14 og 15: Liv under vann og Liv på land ........... 16 Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene ........................ 18 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2019........................ 19 ÅRSRAPPORT 2019 – 2 NTEs innovasjonscamp på Levanger vgs, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap ÅRSRAPPORT 2019 – 3 Dette er bærekraft i NTE Helt siden NTE så dagens lys i 1919, har vi levert for- et spleiselag med Trøndelag fylkeskommune, kom- nybar energi til kundene våre. Etter 100 år med grønn muner, kunder og ildsjeler. vekst i Trøndelag, er NTE i dag det største fornybar- selskapet nord for Dovre. I 2015 vedtok de 193 medlemslandene i FN 17 felles mål for en bærekraftig utvikling i årene frem til 2030.
    [Show full text]
  • Treaty Series Recueil Des Traites
    UNITED NATIONS NATIONS UNIES- Treaty Series Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 198 Recueil des Traites Traitgs et accords internationaux enregistrds ou classds et inscrits au rdpertoire au Secretariat de l'Organisationdes Nations Unies Treaties and international agreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations I. Nos. 2651-2673 VOLUME 198 1954 II. No. 517-518 TABLE OF CONTENTS I Treaties and international agreements registeredfrom 12 August 1954 to 15 September 1954 Page No. 2651. Sweden and Finland: Exchange of notes constituting an agreement concerning postponement of the frontier inspection proposed for 1951. Helsinki, 15 June 1951 . 3 No. 2652. Sweden and Austria: Exchange of notes constituting an agreement for the avoidance of double taxa- tion and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income. Vienna, 19 July 1951 ....... .. ..................... 9 No. 2653. Sweden and Austria: Exchange of notes constituting an agreement on the taxation of foreign motor vehicles. Vienna, 1 August 1951 ....... ................ 13 No. 2654. Sweden, Finland, Iceland and Norway: Convention respecting the reciprocal payment of child allowances. Signed at Helsinki, on 28 August 1951 .... ................. .... 17 No. 2655. Sweden, Denmark, Finland and Norway: Protocol concerning the abolition of passports for travel between Sweden, Denmark, Finland and Norway. Signed at Stockholm, on 14 July 1952 37 No. 2656. Sweden, Denmark, Finland and Norway: Agreement for the readmittance of aliens who have illegally entered the territory of another contracting party. Signed at Stockholm, on 14 July 1952 .......... ............................ ... 47 No. 2657. Sweden and Finland: Agreement concerning a supplement to the Convention of 29 January 1926 for the pacific settlement of disputes.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2004.003 Wolden, K
    Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Gradering: Åpen Rapport nr.: 2004.004 ISSN 0800-3416 Tittel: Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen med grunnlagsdata for arealplanlegging og ressursregnskap for Sør-Trøndelag fylke. Sluttrapport. Forfatter: Oppdragsgiver: Knut Wolden Sør-Trøndelag fylkeskommune og NGU Fylke: Kommune: Sør-Trøndelag Alle Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Trondheim, Røros og Sveg, Østersund, Namsos, Kristiansund Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 25 Pris: 95,- Kartbilag: 1 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 2001-2003 10. September 2004 268008 Sammendrag: Grus- og Pukkdatabasen for Sør-Trøndelag ble opprettet i perioden 1981-1987 og mye av innholdet var derfor ikke godt nok til fullt ut å dekke brukernes behov for informasjon. I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune har derfor NGU foretatt en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er forekomstene samtidig klassifisert etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål. Resultatene er presentert i 21 delrapporter og 18 temakart for sand, grus og pukk. I tillegg er det utarbeidet ressursregnskap for disse byggeråstoffene for året 2002 hvor resultatene er presentert i en egen rapport. Fordelingen av sand og grus er svært forskjellig i de ulike delene av fylket. De største forekomstene ligger langs hoveddalene og her foregår også de største uttakene. Spesielt gjelder dette nedre deler av Gauldalen hvor massene går til Trondheim og nabokommunene hvor byggeaktiviteten er størst. På øyene og langs kysten er det lite sand og grus.
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1941
    OGES OISIEE SAISIK K .4. OGES OSEK 4 Sttt ptl pr lnné 4 UGI A EAEMEE O E OEIGE AEIE OSSYE OSO . C. GUESE, OKYKKEI 42 For Arene 1884-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 1900-1904, se rekke IV, senest nr. 120. For Arene 1905-1912, se rekke V, senest nr. 204. For Arene 1913-1919, se rekke VI, senest nr. 180. For Aret 1920, se rekke VII, nr. 18. For Aret 1921, se rekke VII, nr. 50. For Aret 1922, se rekke VII, nr. 87. For Aret 1923, se rekke VII, nr. 126. For Aret 1924, se rekke VII, nr. 171. For Aret 1925, se rekke VII, nr. 197. For Aret 1926, se rekke VIII, nr. 27. For Aret 1927, se rekke VIII, nr. 61. For Aret 1928, se rekke VIII, nr. 95. For Aret 1929, se rekke VIII, nr. 126. For Aret 1930, se rekke VIII, nr. 159. For Aret 1931, se rekke VIII, nr. 187, For Aret 1932, se rekke IX nr. 10. For Aret 1933, se rekke IX nr. 31. For Aret 1934, se rekke IX nr. 56. For Aret 1935, se rekke IX nr. 89. For Aret 1936, se rekke IX nr. 113. For Aret 1937, se rekke IX nr. 14L For Aret 1938, se rekke IX, nr. 163, For Aret 1939, se rekke IX. nr. 197, For Aret 1940, se rekke X, nr. 15. Innholdsfortegnelse. Side Alfabetisk register til tekstavdelingen 118 Fransk resymé V Tekst: Innledning 1 II. Poststeder og postkasser 4 III. Personale og undervisningsvesen 7 IV. Postforsel 13 V.
    [Show full text]
  • Med Skolen Som Misjonsmark
    Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................
    [Show full text]
  • Nordre Femund Beskrivelse Til Det Geologiske Rektangelkart
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 144. NORDRE FEMUND BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE REKTANGELKART AV GUNNAR HOLMSEN MED GEOLOGISK KART, 8 TEKSTFIGURER 4 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY 081.0 1935 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO MBnPEPOTSIBUOTEKET POSTBOKS 278 - 8601 MO il' a/ 'vy Innhold. Side Beliggenhet og natur • 5 Tidligere undersøkelser 6 Berggrunnen 7 Grunnfjellet 7 Fyllittformasjonen 10 Sparagmittformasjonen 12 Grunnfjell i sparagmittformasjonen 16 Sålekinnas gneis. Bemerkninger om tektonikken 22 Sterkt presset, finkornig lysegrå sandsten og kvartsitt over Sålekinnas gneis. Femundskvartsitt 25 Blåkvartsen over Femundskvartsitten 28 De løse avleiringer 29 Brebevegelsens retning 29 Bregruset 33 Bredemte sjøer 40 Tufsingdalens bresjø 41 Terrasser ved Femunden 41 Gruveldalens bresjø 42 Sortert sand og grus 44 Torvjord 45 English Summary 48 Litteraturfortegnelse 54 Beliggenhet og natur. Rektangelkartetav Femundennordrenord Femundfor Buviken.omfatterSjøenlandetdelerpå beggeområdetsideri to like store nalvdeler. Mot ve3t strekker kartet sig 3a langt som til foten av de store fjell Gloføken, Sålekinna og Nørefjell, hvis topper alle ligger innen rektangelkartet Tønsets område, og mot øst til riksgrensen. Der fører tre veier inn i kartområdet. En fra nord over Røros zjennem Hådalen til Sønderviken, en fra vest over Os til Seter i Tufsingdalen og en øst fra Idre til Elgåen. Til syd enden av Femund kommer også en annen vei fra Sverige, som forener sig med hovedveien fra Trysil og Engerdalen. Under bygning er en nv riksvei over Øversjødalen og Hodalen. Når den blir ferdig oprettes direkte forbindelse jnellem det svenske veinett og nordre Østerdalens over Tolga. fra Femund til Ke>roB er 36 km. ?a Bj«3en nar der Biden 1890-arene vsert i reBelmeBBiB drift en dampbåt, Bom i den iBfri tid av aret nu Korre3ponderer med rutebiler fra Ke>roB, 3verize oz ?rvBil.
    [Show full text]
  • Trøndersk Natur Årgang 37 Nr
    Trøndersk Natur Årgang 37 Nr. 2 - 2010 Norsk Ornitologisk Forening avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Trøndersk Natur 2-2010 1 2 Trøndersk Natur 2-2010 TRØNDERSK NA T UR Tidsskrift for Norsk Ornitologisk Forening (NOF), avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Redaktør: Trond Haugskott, Bekkasinv. 9, 7082 Kattem. Tlf.: 72 84 99 40 / 909 48 572. E-post: [email protected]. Hjemmeside: www.haugskott.com Tips til forfattere: Artikler og innlegg til TN sendes til redaktørens adresse, helst pr. e-post. Hvis det er noe du lurer på - kontakt redaktøren. Manusfrist: TN utkommer med to hefter pr. år. Frist for innlevering av manus er hhv. innen 31. mai og 30. november. Adresseforandringer o.l: TN sendes ut til medlemmene av NOF avd. Nord-Trøndelag og NOF avd. Sør-Trøndelag på grunnlag av medlemslistene fra foreningene. Endring av adresse, etterlysning av manglende blad o.l. må derfor rettes til respektive fylkesforening. Opplag for dette nummeret: 450 eks. INNHOLD 4 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr 10 Tilrettelegging for besøkende i våtmarksområdene i Sør-Trøndelag 15 Fugler i Sør-Trøndelag 2009 41 Småstykker 44 Spesielle observasjoner Alle tegninger ved Trond Haugskott Foto: Rinnleiret. Trond Haugskott Trøndersk Natur 2-2010 3 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr - ... men for noen et mareritt ... Tekst og foto: Per Ivar Nicolaisen n vårdag i 1989 ble jeg oppringt avlest og deretter startet detektiv­ litt utpå sommeren ble oppringt av av en kamerat som spekulert i arbeidet med å finne ut hvor og av Dr. Jesper Madsen, Danmarks Ehva slags store fugler som hadde hvem gjessene var merket. Dette var før Miljøundersøkelser.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • VERNEPLAN for SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG 1.1 Hjemmelsgrunnlag
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: VERNEPLAN FOR SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Sjunkhatten nasjonalpark i Bodø, Fauske og Sørfold kommuner i Nordland fylke. Den foreslåtte na- sjonalparken omfatter et areal på totalt ca 417,5 km2. Av dette er ca 39,8 km2 sjøareal. 34,7 % (inkludert sjøareal) er statlig grunn og 65,3 % er privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et større, egenartet og vakkert naturområde, som i det vesentlige er fritt for tekniske inngrep og med stor variasjonsbredde av naturtyper og landskap. Nasjonalparken skal bidra til bevaringsmålene i § 33 bl.a. bokstavene a, c, d, e og g. På denne bakgrunn foreslås dette særegne nordnorske fjord- og fjellandskapet etab- lert som nasjonalpark i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmang- foldloven) §§ 34 og 77, jf §§ 35 og 62. Vern av den foreslåtte nasjonalparken vil bidra til å oppfylle nasjonale mål og internasjo- nale plikter i • St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneom- råde i Norge, • St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Miljøverndepartementet og • Verdens naturvernunion (IUCN) og Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), jf. naturmangfoldloven § 46, 1. ledd. Verneområdet skal bidra til å oppfylle nasjonale mål som bl.a. ”Eit representativt utval av norsk natur skal vernast for kommande generasjonar” og ”Halde oppe eller byggje opp att truga arter til livskraftige nivå”. Vernet sikrer urørt natur, tar vare på noen av de største villmarkspregede områdene som er igjen i Nordland (og i Norge) og sikrer flere svært viktige naturtyper og en rekke rødlistearter1.
    [Show full text]
  • Stedsnavn I Nord-Østerdal
    Stedsnavn i Nord-Østerdal JON OLAV RYEN Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene KOLOFON FORLAG © Jon Olav Ryen Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene Kolofon Forlag AS 2015 Forside- og baksidefoto: Rondane, med Midtronden og Digerronden (foto: Geir Olav Slåen). Prosjektet produseres på oppdrag fra forfatter/oppdragsgiver/utgiver Jon Olav Ryen Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Jon Olav Ryen Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Jon Olav Ryen ISBN 978-82-300-1287-1 Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2015 Boken kan kjøpes i bokhandelen eller www.kolofon.com Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Forord ..................................................... 7 Innledning ............................................. 8 Bakgrunn, formål og metode ................. 8 Utvalg av stedsnavn ............................... 10 Skrivemåte og oppsett ............................ 12 Henvisninger, bruk av kilder ................ 13 Lydskrift .................................................. 14 Forkortelser, forklaringer ...................... 15 Stedsnavn .............................................. 17 Sørsamiske terrengord ....................... 483 Kilder ....................................................
    [Show full text]
  • 002/28 Øvre Glomma
    002/28 ØVRE GLOMMA FYLKE: Sør-Trøndelag Kommune: Røros, Tydal og Holtålen Nedbørfelt: 385 km2 Toppunkt: 1525 moh. Utløpspunkt: 690 moh. Marin grense: - Kraftpotensial: 109 GWh SP-kategori: III Økonomiklasse: 1 Naturgeogr. region: 34a, 35h, 35i Objektet omfatter de øverste, nordligste delene av Glomma ned til Aursunden. Klimaet er kontinentalt. Normal årsnedbør ligger på 600-700 mm. Rien-Hyllingenområdet med tilgrensende områder har et særpreget landskap der kvalitetene bl.a. er knyttet til bergartsvariasjoner med samsvarende variasjoner for planteliv og terrengformer. Vigelfjellene, Skardølsfjellene og Sylane i øst-nordøst har langt steilere, skarpere og høyere former enn de mer avrundete, bølgende åsene vestover. De nordvestlige deler av nedbørfeltet har kambro-siluriske bergarter tilhørende Trondheimsfeltet. Her finnes et betydelig innslag av kalkholdige bergarter. Sør og øst i nedbørfeltet finnes områder med sparagmitt, granitt og porfyritt. Vegetasjonen varierer fra høyproduktive myr-, kratt- og skogtyper i vest til lavproduktive og ordinære typer i øst. Fjellbjørkeskog dominerer helt, furu og gran forekommer bare som enkelttrær. Bjørka strekker seg langt nedenfor naturlig grense for bjørkebeltet. Selv om blåbærbjørkeskog dominerer, dekker f.eks. høgstaudebjørkeskog store arealer ved Rien og vestlige del av Hyllingen. Gråor er nokså vanlig. Også for myr-, strand-, sump- og fjellvegetasjonen er det et stort mangfold av vegetasjonstyper og næringskvalitet. Fjellene nord for Rien-Hyllingenområdet er lavalpine. Vegetasjonen domineres av heisamfunn, mens snøleiesamfunn er mindre vanlig. Veien langs nordsiden av Aursunden krysser objektet nær utløpet. Videre går det vei langs vassdraget fra Myrmoen ved Aursunden til Stugudal i Tydal. Ellers er det flere mindre veier til setrene i området. Det finnes noe spredt bebyggelse langs de nedre deler, dessuten en del hytter ved Rien og Hyllingen.
    [Show full text]