Destinasjon Røros Tourist Guide
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
REGIONSAMLING OG MARKERING AV UTVALGTE KULTURLANDSKAP 10 ÅR - Vi Ønsker Velkommen Til Seterdalene I Budalen I Midtre Gauldal
REGIONSAMLING OG MARKERING AV UTVALGTE KULTURLANDSKAP 10 ÅR - Vi ønsker velkommen til Seterdalene i Budalen i Midtre Gauldal 9.-10. august 2019 Foto: Eva Dybwad Alstad PROGRAM Fredag 9.august Kl. 09.30 Oppmøte og parkering på Enodd i Budalen. Bussavgang til Museumssetra kl.09:40. Kl. 10.00 Museumssetra. Vi gjentar suksessen fra 2018 og inviterer Info om sanketrøa ved Museumssetra v Synnerdalen beitelag. på nytt til årlig regionsamling for utvalgte Servering av hyllkaku med rømme og skjørost i Langhuset, og orien- kulturlandskap i Trøndelag. Årets samling tering om kafedrifta på museumssetra. Vandring i kulturstien (2,5 foregår i Seterdalene i Budalen, som i år km). Guider; Ståle Solem og Torleif Enlid. kan feire 10 år som utvalgt kulturlandskap, sammen med Leka. Fredag 9. aug blir det Kl. 13.00 Guidet tur til Synnerdalen m. Aril Røttum og Maren Horg Teiavollen hos Johanne Enlid—om seterdrift på Teiavollen. fagprogram for utvalgte kulturlandskap, Lunsj på Grytdalsvollen - Norgesmester i grøtkoking, Oddgeir Gryt- samt seterbesøk m.m. Lørdag 10. aug blir dal, serverer grøt med fjellørret på setervollen. det slåttedag i Blåora i Endalen. Foredrag «Om livet som liten gutt i seterdalen og historia til Synner- dalen» med Knut Fjeldsø og John Bjørkan. MER INORMASJON: Eva Dybwad Alstad, Fylkesmannen i Trøndelag, tlf 73199275/ Kl. 16.00 - 18.30 Storbudalen hos Ståle Solem - foredrag og 48042877. diskusjon. Møteleder Anders Mona, fylkesmannen. 1600 Overføring av utvalgte kulturlandskap til kommunene PÅMELDING: Se neste side. (Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen i Trøndelag) 1630 Skilting, oppdaterte logoer og nye maler for skilt og informa- Arrangør: Fylkesmannen i Trøndelag i sam- sjonsmateriell UKL (Hege Husby Talsnes, Miljødirektoratet) 1700 Pause arbeid med Utvalgte kulturlandskap i Seter- 1720 Hvordan ta vare på bygningene i UKL? Hva skal «tilbakeføres», dalene i Budalen, Trøndelag fylkes- hva kan moderniseres? Hvordan skal håndverkstradisjoner kommune, Midtre Gauldal kommune og prioriteres? (Trøndelag fylkeskommune) Budal bygdeutvikling. -
TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen. -
Bærekraftrapport 2019
BÆREKRAFTRAPPORT 2019 UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE RENT VANN OG GODE REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE SANITÆRFORHOLD FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET VEKST BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG STOPPE LIV UNDER LIV PÅ BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG KLIMAENDRINGENE VANN LAND PRODUKSJON FRED OG SAMARBEID RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE FNs BÆREKRAFTSMÅL UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING RENT VANN OG GODE FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE SANITÆRFORHOLD REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG VEKST PRODUKSJON STOPPE LIV UNDER LIV PÅ FRED OG SAMARBEID KLIMAENDRINGENE VANN LAND RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE Innholdsfortegnelse Dette er NTE ................................................................................ 4 Videre utvikling ........................................................................... 5 Bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene ....................... 6 Bærekraftsmål 7: Ren energi for alle ......................................... 8 Bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst .......... 10 Bærekraftsmål 9: Innovasjon og infrastruktur ......................... 14 Bærekraftsmål 14 og 15: Liv under vann og Liv på land ........... 16 Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene ........................ 18 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2019........................ 19 ÅRSRAPPORT 2019 – 2 NTEs innovasjonscamp på Levanger vgs, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap ÅRSRAPPORT 2019 – 3 Dette er bærekraft i NTE Helt siden NTE så dagens lys i 1919, har vi levert for- et spleiselag med Trøndelag fylkeskommune, kom- nybar energi til kundene våre. Etter 100 år med grønn muner, kunder og ildsjeler. vekst i Trøndelag, er NTE i dag det største fornybar- selskapet nord for Dovre. I 2015 vedtok de 193 medlemslandene i FN 17 felles mål for en bærekraftig utvikling i årene frem til 2030. -
Fiskesamfunnet I Storsjøen I Åmot Og Rendalen Kommuner
388 Fiskesamfunnet i Storsjøen i Åmot og Rendalen kommuner Betydningen av reguleringsinngrep, endret beskatning og avbøtende tiltak Jon Museth Odd Terje Sandlund Stein I. Johnsen Sigurd Rognerud Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Fiskesamfunnet i Storsjøen i Åmot og Rendalen kommuner Betydningen av reguleringsinngrep, endret beskatning og avbøtende tiltak Jon Museth Odd Terje Sandlund Stein I. Johnsen Sigurd Rognerud Randi Saksgård NINA Rapport 388 Museth, J., Sandlund, O. -
TIDSLINJE Melhus Kommune
TIDSLINJE Melhus kommune Historiene bak bildene Prosjekteier: Kultur og fritid, Melhus kommune Tegninger: Kjetil Strand Tekst: Ronald Nygård Vedlegg 2 til Melhus kommunes kulturminneplan ISTID 16000 f.kr. Fra siste istid har vi synlige eksempler på hvordan isen har formet landskapet gjennom terrassene på Hovin og Gimse. Tar vi turen opp til toppen av sandtaket på Søberg, 170 meter over nåværende havnivå, kan vi plukke skjell som synlige bevis på den kraftige landhevningen som har funnet sted. Siste istid startet for omkring 70.000 år siden. Landet var dekket av is, men sannsynligvis stakk noen nunataker (fjelltopper) opp gjennom isen på Vestlandet og i Nord-Norge. Klimaforandringer for ca. 15.000 år siden gjorde at de enorme ismassene startet å smelte. Klimasvingninger i denne perioden gjorde at isen vekselvis trakk seg tilbake, rykket frem, eller lå i ro. Utenfor isen ble det avsatt store mengder sand og grus, enten som morenerygger eller som store, flate deltaavsetninger i hav og fjorder fremfor brefronten. Landet ble presset ned av den enorme vekten av isen. Etter hvert som iskanten trakk seg tilbake, fulgte havet etter. Områder som i dag er tørt land, lå i en periode under vann/hav. Da isen smeltet, startet landet å heve seg igjen. Landet hevet seg mest i de indre strøk, der isen hadde vært tykkest. Det høyeste nivået havet stod på, kunne være over 200 meter over dagens havnivå (marin grense). De siste isrestene smeltet vekk for ca. 8500 år siden. Fra 8000 til 5000 år før nåtid, var klimaet mer gunstig, og fjellområder som i dag er nakne, var dekket av skog. -
Ungfiskundersøkelser I Gaulavassdraget 1220 Årsrapport 2015
Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 1220 Årsrapport 2015 Øyvind Solem, Morten A. Bergan, Terje Bongard, Jan G. Jensås, Marius Berg, Gunnbjørn Bremset, Terje Borgos, Lars Eivind Nielsen, Torstein Rognes, Sigrid Skoglund og Eva M. Ulvan NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget Årsrapport 2015 Øyvind Solem Morten Andre Bergan Terje Bongard Jan Gunnar Jensås Marius Berg Gunnbjørn Bremset Terje Borgos Lars Eivind Nielsen Torstein Rognes Sigrid Skoglund Eva Marita Ulvan Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1220 Solem, Ø., Bergan, M.A., Bongard, T., Jensås, J.G., Berg, M., Bremset, G., Borgos, T., Nielsen, L.E., Rognes, T., Skoglund, S. -
Referat Fra Møte I Arbeidsgruppe Navn Og Kommunevåpen 14
Referat fra møte i Arbeidsgruppe Navn og kommunevåpen 14. mars 2017 Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Tilstede: Jarle Klavenes, Terje Lyngstad, Kjell Lode, Tove Henøen Forfall: Sofie Elisabeth H Brekken Jarle har sjekket litt rundt prosessene som er gjort i Indre Fosen (Rissa og Leksvik), samt Færder (Nøtterøy og Tjøme). De hadde begge ulike prosesser og ulike erfaringer rundt arbeidet. Tove hadde i oppdrag å sjekke med Hemne, Halsa, Snillfjord, samt Bø og Sauherad. Hemne, Formatert: Skrift: Times New Roman Halsa og Snillfjord har ikke kommet i gang med prosessen enda (første møte i fellesnemnd denne uken). Bø og Sauherad har tenkt, men heller ikke de har kommet i gang. De ønsker å bruke Carl-Erik Grimstad (Tjøme) som bistand i prosessen. Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Status Fræna og Eide: Frist forslag 1. april både for navn og kommunevåpen. Tove Henøen har vært på besøk hos 6. klasse ved Haukås skole og Bud barne- og ungdomsskole. Har fått tilbakemelding fra andre skoler at også de blir med i konkurransen. Entusiasmen og engasjementet er stort! Mange forslag vedr. navn og kommunevåpen har allerede kommet inn. Alle innkommende forslag skal presenteres samtidig, uavhengig av om det er mange like eller lignende forslag. Veien videre: Det ble diskutert om vi skal ha en helt ekstern jury, eller om vi skal ha inn mer ekstern kompetanse inn i arbeidsgruppen når forslagene skal vurderes. Det var enstemmighet rundt at arbeidsgruppen søker råd fra en faggruppe. Kommunenavn: Forslag på personer vi ønsker inn i faggruppen vedr. navn: 1 person fra ungdomsrådet i Eide og 1 person fra ungdomsrådet i Fræna (velges av ungdomsrådene selv). -
Horg, Hov and Ve – a Pre-Christian Cult Place at Ranheim in Trønde- Lag, Norway, in the 4Rd – 10Th Centuries AD
Preben Rønne Horg, hov and ve – a pre-Christian cult place at Ranheim in Trønde- lag, Norway, in the 4rd – 10th centuries AD Abstract In the summer of 2010 a well-preserved cult place was excavated at Ranheim on Trondheim Fjord, in the county of Sør-Trøndelag, Norway. The site consisted of a horg in the form of a flat, roughly circular stone cairn c.15 m in diameter and just under 1 m high, a hov in the form of an almost rectangular building with strong foundations, and a processional avenue marked by two stone rows. The horg is presumed to be later than c. AD 400. The dating of the hov is AD 895–990 or later, during a period when several Norwegian kings reigned, including Harald Hårfager (AD 872–933), and when large numbers of Norwegians emigrated and colonized Iceland and other North Atlantic islands between AD 874 and AD 930 in response to his ruth- less regime. The posts belonging to the hov at Ranheim had been pulled out and all of the wood removed, and the horg had been carefully covered with stones and clay. Thereafter, the cult place had been entirely covered with earth, presumably during the time of transition to Christianity, and was thus effectively concealed and forgotten until it was excavated in 2010. Introduction Since the mid-1960s until about 2000 there has have been briefly mentioned by Lars Larsson been relatively little research in Scandinavia fo- in Antiquity in connection with his report on cusing on concrete evidence for Norse religion a ritual building at Uppåkra in Skåne (Larsson from religious sites, with the exception of Olaf 2007: 11–25). -
Statskogs Åpne Buer I Femundsmarka
Statskogs åpne buer i Femundsmarka FERAGEN Langtjønna landskapsvernområde Fjølburøsta Ljøsnåvollen 648 654 Langtjønnbua Femundsåsen Furubakken Harrbekkbua 783 Muggsjølia Litjrennbua Langen Sellesdalsbua Lorthølbua Muggsjøbua Grunnhåbua Grådalsbua S Langmyrbua V E Flensmarka Gubbtjønnbua naturreservat Fautbua R 662 780 I G FEMUNDEN E 1292 759 Flenskampan FEMUNDSMARKA NASJONALPARK Røosbua Røvollen Revbua Roastkoia Møllerbua Kløfthåbua Fløtarbua ved Roasten 783 1416 788 Store Svuku 662 Femundslia landskapsvernområde Svukuriset H2y8tter, jakt, fiske og friluftsliv Tegnforklaring 888 - Oversikt over Statskogs tilbud: statskog.no Åpen bu - Jakt- og fiskekort samt hytteutleie: inatur.no nasjonalpark - Flotte turforslag og kart: godtur.no landskapsvernområde - Info/kjøpshjelp på friluftstorget: tlf 07800 (tast 1) naturreservat 0 1,25 2,5 5 Kilometer Kartografi: JC Torvik 221 1460 VELKOMMEN! De åpne buene i Femundsmarka er kulturminner. De ble i sin tid bygd og brukt som husvære for skogsarbeidere og fløtere. Noen av dem er også gamle seterbuer, andre ble satt opp som reine jakt- og fiskebuer. I dag eies de fleste av de åpne buene i Femundsmarka av Statskog. Statskog har som mål å bevare buene i sin opprinnelige form og i sin opprinnelige funksjon som enkle overnattingsplasser for folk som ferdes i marka. Buene holdes derfor åpne for allmennheten. Hvis du ønsker å fordype deg ytterligere i Femundsmarkas historie, finner du mye interessant stoff bl.a. i følgende publikasjoner: y Buer i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 2002. y Stor-Hans. Eneboeren i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 1996. y Fløtningshistorie i Femundsmarka. Med fløterne og tømmerstokkene fra Rogen til Gjøsvika. Røros kommune. Røros 1997. KONTAKT: Statskog, tlf. sentralbord: 74 21 30 00 Statens naturoppsyn (SNO) v/ Tom Johansen tlf: 404 11 426 Ulvelav FAUTBUA Denne bua ble satt opp i 1918 av Jens Jensen Langen (kalt ”litj-fauten”), som var reinoppsyn. -
The Migration from Singsås, Orway, to the Upper Midwest, 1850-1905
The migration from Singsås, orway, to the Upper Midwest, 1850-1905 by Jens Winsnes A Thesis Presented to the Department of Modern Foreign Languages The orwegian University of Science and Technology Spring Term 2007 TABLE OF COTETS Preface 4 1 Introduction 5 Sources 11 Structure 14 2 Singsås - Living in and Leaving a Community 16 Population 18 Agriculture 21 Urbanization 22 Communication 23 Social Differences 25 What Made People Leave 26 What Were the Most Important Reasons for Leaving? 29 Who Were They? 34 Personal Traits 37 Occupational Background 39 Conclusion 39 3 A Long Journey 42 Leaving Home 43 Getting to an International Harbor 46 Trondheim 48 Experiencing the Ocean for the First Time? 51 Steerage 53 The SS Tasso 54 Great Britain 55 Routes and Ships 56 Arriving in North America 59 From Singsaas to America 2 Traveling Together 60 Did Migration Change Them? 60 Conclusion 61 4 Reaching a ew Home 63 First Steps on a New Continent 68 Routes From Quebec to the Midwest 70 Routes From New York/Boston to the Midwest 71 Early Settlements 72 Remigration 73 Stepping-stone Patterns 75 Hendricks, Minnesota 76 Leaving a Legacy 80 Conclusion 81 5 Summary and General Conclusion 83 Bibliography 86 I Primary Sources 86 II Secondary Sources 86 III Digital Sources 88 Appendix 90 Emigrants From Singsås to America 1850-1905 90 From Singsaas to America 3 Preface ”My own name on a message board on the internet!” The inspiration for this thesis project started with me sitting at home surfing the internet searching for an old internet article concerning me, when I suddenly discovered a message board bulletin posted by an American searching for ancestors of a person who had exactly the same name as I do. -
Og Kroksjøer I Sør-Trøndelag 2011-2012
Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012.– NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Trondheim, juni 2013 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Jan Grimsrud Davidsen Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Parti fra Gammelelva naturreservat. Foto: Gaute Kjærstad www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-7126-969-2 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Rapporten presenterer vannkjemiske, botaniske og zoologiske data fra kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøn- delag. -
Hydrodynamisk Modell for Glomma Mellom Kongsvinger Og Øyeren
NOTAT Nr.8 1999 Ingjerd Haddeland Bjarne Krokli NVE Hydrodynamisk modell for Glomma mellom Kongsvinger og Øyeren HYDRA -ET FORSKNINGSPROGRAM OM FLOM bl '! BEZ·I·Zn HYDRA - et forskningsprogram om flom HYDRAer et forskningsprogram om flom initiert av Norges vassdrags- og energiverk (NVE)i 1995. Programmet har en tidsramme på 3 år, med avslutning medio 1999, og en kostnadsramme på ca. 18 mill. kroner. HYDRA er i hovedsak finansiert av Olje- og energidepartementet. Arbeidshypotesen til HYDRAer at summen av alle menneskelige påvirkninger i form av arealbruk, reguleringer, forbygningsarbeider m.m. kan ha økt risikoen for flom. Målgruppen for HYDRAer statlige og kommunale myndigheter, forsikringsbransjen, utdannings- og forskningsin- stitusjoner og andre institusjoner. Nedenfor gis en oversikt over fagfelt/tema som blir berørt i HYDRA: • Naturgrunnlag og arealbruk • Skaderisikoanalyse • Tettsteder • Miljøvirkninger av flom og flomforebyggende tiltak • Flomdemping, flomvern og flomhandtering • Databaser og GIS • Modellutvikling Sentrale aktører i HYDRAer; Det norske meteorologiske institutt (DNMI),Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB),Jordforsk, Norges geologiske undersøkelse (NGU),Norges Landbrukshøgskole (NLH),Norges teknisk-naturvi- tenskapelige universitet (NTNU),Norges vassdrags- og energiverk (NVE).Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS),Norsk institutt for vannforskning (NIVA),SINTEF, Stiftelsen for Naturforskning og Kulturminneforskning (NINAfNIKU),Norsk Regnesentral (NR),Direktoratet for naturforvaltning (DN),Østlandsforskning (ØF)og universite- tene i Oslo og Bergen. HYDRA - a research programme on floods HYDRAis a research programme on floods initiated by the Norwegian Water Resources and Energy Administration (NVE)in 1995. The programme has a time frame of 3 years, terminating in 1999, and with an economic framework of NOK 18 million. HYDRAis largely financed by the Ministry of Petroleum and Energy.