Elsvatnet SØ-

Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Hattfjelldal Inventør: SRE, KAB Kartblad: 1926 II, 2026 III Dato feltreg.: 16/07/2006, UTM: Ø:, N: Areal: 16200 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 16200 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Sammendrag Elsvatnet sørøst ligger i Hattfjelldal kommune i Nordland fylke, nærmere bestemt mellom Elsvatnet i nord og Unkervatnet i sør ca 9 km sørøst for Hattfjelldal sentrum. Topografien er rolig og består av et slakt åsparti mellom to større vann i nord og sør. Åsen brytes opp av småskalatopografi med noen mindre daler som drenerer gjennom området. Berggrunnen i området utgjøres av ryolitt og ryodacitt som strekker seg i lengderetningen gjennom de sentrale deler av området, på sidene av denne kilen kommer det inn fylitt og glimmerskifer. Mot nordøst er det et parti med kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis. Løsmassene i området består i all hovedsak av tykk morene og med enkelte soner med forvitringsma- teriale og myr og torv. Elsvatnet sørøst ligger i sin helhet innenfor den nordboreale vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Vegetasjonen i området er dominert av nøysomme vegetasjonstyper i form av mye blåbærskog og en del småbregneskog. I fuktige søkk og sig kommer det inn en del høgstaudeskog. I de østre deler av området er det en del innslag av rike og kalkpåvirkede utforminger av høgstaudeskog. De østre deler av området, øst for Sætertjørnan, er til dels meget glissent trebesatt. Bjørka dominerer over store deler og grana er konsentrert til mindre holt. Imidlertid er det en del ung gran som er på vei opp i store deler av dette området. Hol- tene med gran er av varierende alder. Enkelte holt innehar gammel gran på ofte over 200 år, men storparten av holtene er noe yngre, trolig rundt 100-120 år gammel. Mengden død ved er sparsom. Vest for Sætertjørnan blir skogen gradvis mer kompakt med svakt naturskogspreg i enkelte partier. Innslaget av yngre skog i hogstklasse to og tre er betydelig og da spe- sielt i yttersonene av området. Innslaget av boreale løvtrær er, med unntak av bjørk, stort sett meget sparsomt. Ett mindre parti rundt setra Hals har noe innslag av gamle seljer og rogn. Innslaget av død ved er generelt sett meget sparsomt. Det ble registrert et lite utvalg av beitemarksopp i de østre deler av området. To rødlistearter ble i den sammenheng regis- trert hvorav en i kategori sjelden (R) (disse er ikke rødlistet i følge ny liste fra 2006). Funnene knytter seg til forekomster av rike, kalkpåvirkede utforminger av høgstaudeskog dominert av bjørk. I tillegg er det registrert et lite utvalg av knappenålslav med trollsotbeger som den mest krevende arten. Både trollsotbeger og gråsotbeger står oppført som sårbar (VU) på den nye rødlista fra 2006. Av vedboende sopp er kun de relativt frekvente rødlisteartene svartsonekjuke og gammelgranskål registrert spredt i området. Faktorer som trekker verneverdien ned for området er en hard påvirkningsgrad over store deler av området. Det vil si et stort innslag av yngre skog i hogstklasse en til tre, generelt glissen granskog og et lavt innslag av nøkkelelementer knyttet til gammel granskog. Verdiene i området er også spredt fordelt over området noe som gjør en fornuftig arrondering vanske- lig. Faktorer som trekker verdien av området opp er innslaget av rike vegetasjonstyper, men dette var stort sett begrenset til de østre deler med meget glissen granskog og fjellbjørkeskog hvor påvirkningsgraden har vært høy for en god del år siden. Totalt sett vurderes området til ikke å være verneverdig (-).

Feltarbeid Feltarbeidet ble gjenomført av Sigve Reiso og Kim Abel i løpet av en feltdag 07.09.2006. Områdene med eldre skog i hogstklasse fem ble prioritert undersøkt. Mye fjellbjørkeskog og en del yngre skog er ikke undersøkt. Dette gjelder spesielt i østre og nordøstre deler av området.

Tidspunkt og værets betydning Det var vedvarense regnvær den dagen registreringene ble foretatt, men været hadde liten betydning for registreringsinn- satsen. Tiden på året var gunstig med tanke på markboende sopp, men ikke like gunstig med tanke på karplanter.

Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Undersøkelses- området besto av de slake åspartiene mellom Elsvatnet i nord og Unkervatnet i sør, et totalareal på ca. 16.200 daa.

Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent tidligere undersøkelser fra området. Beliggenhet Elsvatnet sørøst ligger i Hattfjelldal kommune i Nordland fylke, nærmere bestemt mellom Elsvatnet i nord og Unkervatnet i sør ca 9 km sørøst for Hattfjelldal sentrum.

Naturgrunnlag

Topografi Topografien er rolig og består av et slakt åsparti mellom to større vann i nord og sør. Åsen brytes opp av småskalatopografi med noen mindre daler som drenerer gjennom området.

Geologi Berggrunnen i området utgjøres av ryolitt og ryodacitt som strekker seg i lengderetningen gjennom de sentrale deler av området, på sidene av denne kilen kommer det inn fylitt og glimmerskifer. Mot nordøst er det et parti med kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis (NGU 2006a). Løsmassene i området består i all hovedsak av tykk morene og med enkelte soner med forvitringsmateriale og myr og torv (NGU 2006b).

Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 100% . Elsvatnet sørøst ligger i sin helhet innenfor den nordboreale vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998).

Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Elsvatnet SØ. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

1 Sætertjørnan Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 21,32daa

Grandominert parti ned mot Sætertjørnan. Gammel, godt sjiktet og glissen granskog med noe død ved. Stort sett læger i ferske og midlere nedbrytningsstadier. Gadd forekommer spredt. Spor etter gjennomhogster er synlig i form av en del gamle stubber etter hogst. I nordøst er det et mindre parti med gran-bjørkesumpskog/myr. Enkelte gamle trær over 200 år forekomme, men storparten ligger rundt 100 år med en del eksemplarer opp mot trolig 150 år. Dimensjonene ligger i snitt rundt 20-25 cm i diameter. Vegetasjonstypene er dominert av blåbærgranksog med enkelte innslag av småbregnegranskog, høgstaudegranskog og gran-bjørkesumpskog.

2 Sætertjørnan vest Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 33,7daa

Øst-vestvendt kløft/skrent med gammel granskog. Stedvis en del død ved i alle nedbrytningsstadier, men mest i tidlige og midlere stadier. Skogen er godt sjiktet med god aldersspredning og dimensjonsspredning. Skogen er i tidlig aldersfase med dimensjoner mye rundt 30 cm i diameter. De eldste trærne mangler og det er spor etter tidligere gjennomhogster i form av gamle stubber. Det er flere bergvegger i kløfta. Fuktig lokalklima med stedvis sumpskog i bunn av kløfta. Ellers en god del høgstaudeskog og småbregneskog og blåbærskog.

3 Hals NV Naturtype: Gammel lauvskog - UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: 500-540 moh Areal: 64,82daa

Gammel løvskog på eldre beitepåvirket mark i nordvendt liside. Bjørk og selje dominerer med endel innsalg av rogn. Vegetasjonen er frodig med dominans av storbregne og høgstaude. Beitepresset er tydelig redusert i senere år og område er i en tidlig gjengroingsfase. Gran vil trolig overta på sikt. Snittdimensjonene ligger på 25-30 cm i diameter, men enkelte seljer er opp mot 50 cm. Noe død ved av bjørk finnes i form av læger og høystubber. Langnål ble registrert på en slik høystubbe. Området bør beites/manuellt skjøttes for å opprettholde løvdominans. Tabell: Artsfunn i Elsvatnet SØ. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at arts- funnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Fun- net i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- Totalt antall Funnet i kjerne-om- status av art råde (nr)

Skorpelav Chaenotheca chlorella Vortenål 1 11

Chaenotheca gracillima Langnål NT 1 31

Chaenotheca subroscida Sukkernål 1 1

Cyphelium inquinans Gråsotbeger VU 2 1 1

Cyphelium karelicum Trollsotbeger VU 4 1 1 11 21

Sopp markboende Entoloma caesiocinctum 4 1 1 1 1

Entoloma mougeotii Fiolett rødskivesopp 1 1

Entoloma serrulatum Mørktannet rød- 1 1 skivesopp

Lactarius subcircellatus Okerskiveriske 1 1

Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke 1 1

Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 16 15 1

Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 6 1 1 1 11 11 11

Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT 1 11

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Elsvatnet SØ. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørt- Dødved Dødved Gamle Gamle Gamle Treslags- Varia- Rik- Arter Stør- Arron- Samlet het mengde kont. bar- løvtrær edel- fordeling sjon het relse dering verdi trær løvtrær 1 Sætertjørnan ** ** ** ** * - ** * * ** - - ** 2 Sætertjørnan vest ** ** ** ** * - * ** * ** - - ** 3 Hals NV * * 0 0 ** - ** * ** * - - * Totalt for Elsvatnet * * * * ** - ** ** ** * - - - SØ

Referanser Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/ NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart: www.ngu.no/kart/losmasse/

Elsvatnet sørvest (Hattfjelldal, Nordland). Areal 16.200daa, verdi - Elsvatnet Frosktjørna Storfloa G ars myra ma rke lva 543 Olaneset G ar Åshaugan sej Øyan ohk 554 e 72 530 Limyra Sandodden 529 528 Nordtjørna

Els 558 556 Skjortopp- va Aa ss Sørtjørnåsen 550 543 le el Njeeruve- sj va Kaldkilmyr- 537 myra ae øvre Åsen vr 560 ien 565 njaavretjh Storvollen Vassengmyra jo hk 521 e 519 bakken Sørtjørna Kroktjørna 3 Åsen 572 Svarttjørnan 571 Gurmejaevrie 71 Sørtjørnmoen Hals Fløtnings- 537 515 594 566 Litlelvkroken åsen Njeeruve

Lomtjørnan Bent-Olson- 591 Kroktjørn- Bent-Olamyra 532 stormyra L 571 586 itle lva S åsen 575 to Larsstormyra rm 558 yr 590 lia Gåstjørnhaugen Blautmyra 7270 500 L n it e le Stormyra 490 Gåstjørna k lv k da 520 e Sætertjørnan l b en n r 574 ø Giedtiejaevrieh j Tronmyra t 539 Unkervass- k n o e r k K k 536 e 2 5321 b stormyra 576 r 550 o t S Sætertjørnbekken Einbærmyra 473 Unkervatnet Rundtjørna Tju vs 69 jur da Vestmoen len 609 Breidablikk 414 375 520 545 Ga rds bek ken Åseng Sætermoen 465 V 476 å tm yr Sæteråsen R Rundtjørn- Skorvmyra b u e n Skoformyra kk Langmyra U d e t n n jø haugen r 687 k n 411 e li r a 759 v Rundtjørn- 445 a s 68 s Langmyrlia - myra Åkre 618 381 Våtmyra 752 Ÿ bµ ør Bjørnmyra nd 824 400 a a S li Sandøra r y

b m Tjøradals- u t 789 k Sandøreng å Sæterfjellet t B V a jø rn myra Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 rå be 448 kk en

776 N TjøradalsbeVregranneforslag Tidligere registreringer Målestokk 1:33 000 Kartgrunnlag N50

Daleng m Produsert 01.11.2006 0

Ekvidistanse 20m 0

Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2006) 0 D 7 410 Rutenett 1km a 6 lb 2

e 538 786 7 k a Kjerneområder Eksisterende verneomMråerdkeersberget WGS84, sonebelte 33 k å en r ± n Unkerneset r 325 S ø a 614 j Bjørndalstjørna 395 n B d e r 461000mE 62 63 64 d 65 66 67 468000mE a l e n Bilder fra området Elsvatnet SØ

Oversiktsbilde nordvest for Sætermoen i nordlig retning. Glissen I mange av lisidene var det forholdsvis rik høgstaudevegetasjon. fjellgranskog med lite nøkkelelementer dominerer. Foto: Kim Abel Stor variasjon i fuktighet med de tørrere variantene i dominans. Foto: Kim Abel

En del av de høyereliggende delene av området er dominert av Noe innslag av gadd og læger i kjerneområde 1. Foto: Kim Abel bjørk, men grana er i store deler av området på vei opp etter tidligere hogster. Foto: Kim Abel