DOCSLIB.ORG

Elsvatnet SØ

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Elsvatnet SØ Elsvatnet SØ- Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Hattfjelldal Inventør: SRE, KAB Kartblad: 1926 II, 2026 III Dato feltreg.: 16/07/2006, UTM: Ø:, N: Areal: 16200 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 16200 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Elsvatnet sørøst ligger i Hattfjelldal kommune i Nordland fylke, nærmere bestemt mellom Elsvatnet i nord og Unkervatnet i sør ca 9 km sørøst for Hattfjelldal sentrum. Topografien er rolig og består av et slakt åsparti mellom to større vann i nord og sør. Åsen brytes opp av småskalatopografi med noen mindre daler som drenerer gjennom området. Berggrunnen i området utgjøres av ryolitt og ryodacitt som strekker seg i lengderetningen gjennom de sentrale deler av området, på sidene av denne kilen kommer det inn fylitt og glimmerskifer. Mot nordøst er det et parti med kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis. Løsmassene i området består i all hovedsak av tykk morene og med enkelte soner med forvitringsma- teriale og myr og torv. Elsvatnet sørøst ligger i sin helhet innenfor den nordboreale vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Vegetasjonen i området er dominert av nøysomme vegetasjonstyper i form av mye blåbærskog og en del småbregneskog. I fuktige søkk og sig kommer det inn en del høgstaudeskog. I de østre deler av området er det en del innslag av rike og kalkpåvirkede utforminger av høgstaudeskog. De østre deler av området, øst for Sætertjørnan, er til dels meget glissent trebesatt. Bjørka dominerer over store deler og grana er konsentrert til mindre holt. Imidlertid er det en del ung gran som er på vei opp i store deler av dette området. Hol- tene med gran er av varierende alder. Enkelte holt innehar gammel gran på ofte over 200 år, men storparten av holtene er noe yngre, trolig rundt 100-120 år gammel. Mengden død ved er sparsom. Vest for Sætertjørnan blir skogen gradvis mer kompakt med svakt naturskogspreg i enkelte partier. Innslaget av yngre skog i hogstklasse to og tre er betydelig og da spe- sielt i yttersonene av området. Innslaget av boreale løvtrær er, med unntak av bjørk, stort sett meget sparsomt. Ett mindre parti rundt setra Hals har noe innslag av gamle seljer og rogn. Innslaget av død ved er generelt sett meget sparsomt. Det ble registrert et lite utvalg av beitemarksopp i de østre deler av området. To rødlistearter ble i den sammenheng regis- trert hvorav en i kategori sjelden (R) (disse er ikke rødlistet i følge ny liste fra 2006). Funnene knytter seg til forekomster av rike, kalkpåvirkede utforminger av høgstaudeskog dominert av bjørk. I tillegg er det registrert et lite utvalg av knappenålslav med trollsotbeger som den mest krevende arten. Både trollsotbeger og gråsotbeger står oppført som sårbar (VU) på den nye rødlista fra 2006. Av vedboende sopp er kun de relativt frekvente rødlisteartene svartsonekjuke og gammelgranskål registrert spredt i området. Faktorer som trekker verneverdien ned for området er en hard påvirkningsgrad over store deler av området. Det vil si et stort innslag av yngre skog i hogstklasse en til tre, generelt glissen granskog og et lavt innslag av nøkkelelementer knyttet til gammel granskog. Verdiene i området er også spredt fordelt over området noe som gjør en fornuftig arrondering vanske- lig. Faktorer som trekker verdien av området opp er innslaget av rike vegetasjonstyper, men dette var stort sett begrenset til de østre deler med meget glissen granskog og fjellbjørkeskog hvor påvirkningsgraden har vært høy for en god del år siden. Totalt sett vurderes området til ikke å være verneverdig (-). Feltarbeid Feltarbeidet ble gjenomført av Sigve Reiso og Kim Abel i løpet av en feltdag 07.09.2006. Områdene med eldre skog i hogstklasse fem ble prioritert undersøkt. Mye fjellbjørkeskog og en del yngre skog er ikke undersøkt. Dette gjelder spesielt i østre og nordøstre deler av området. Tidspunkt og værets betydning Det var vedvarense regnvær den dagen registreringene ble foretatt, men været hadde liten betydning for registreringsinn- satsen. Tiden på året var gunstig med tanke på markboende sopp, men ikke like gunstig med tanke på karplanter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Undersøkelses- området besto av de slake åspartiene mellom Elsvatnet i nord og Unkervatnet i sør, et totalareal på ca. 16.200 daa. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent tidligere undersøkelser fra området. Beliggenhet Elsvatnet sørøst ligger i Hattfjelldal kommune i Nordland fylke, nærmere bestemt mellom Elsvatnet i nord og Unkervatnet i sør ca 9 km sørøst for Hattfjelldal sentrum. Naturgrunnlag Topografi Topografien er rolig og består av et slakt åsparti mellom to større vann i nord og sør. Åsen brytes opp av småskalatopografi med noen mindre daler som drenerer gjennom området. Geologi Berggrunnen i området utgjøres av ryolitt og ryodacitt som strekker seg i lengderetningen gjennom de sentrale deler av området, på sidene av denne kilen kommer det inn fylitt og glimmerskifer. Mot nordøst er det et parti med kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis (NGU 2006a). Løsmassene i området består i all hovedsak av tykk morene og med enkelte soner med forvitringsmateriale og myr og torv (NGU 2006b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 100% . Elsvatnet sørøst ligger i sin helhet innenfor den nordboreale vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Elsvatnet SØ. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Sætertjørnan Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 21,32daa Grandominert parti ned mot Sætertjørnan. Gammel, godt sjiktet og glissen granskog med noe død ved. Stort sett læger i ferske og midlere nedbrytningsstadier. Gadd forekommer spredt. Spor etter gjennomhogster er synlig i form av en del gamle stubber etter hogst. I nordøst er det et mindre parti med gran-bjørkesumpskog/myr. Enkelte gamle trær over 200 år forekomme, men storparten ligger rundt 100 år med en del eksemplarer opp mot trolig 150 år. Dimensjonene ligger i snitt rundt 20-25 cm i diameter. Vegetasjonstypene er dominert av blåbærgranksog med enkelte innslag av småbregnegranskog, høgstaudegranskog og gran-bjørkesumpskog. 2 Sætertjørnan vest Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 33,7daa Øst-vestvendt kløft/skrent med gammel granskog. Stedvis en del død ved i alle nedbrytningsstadier, men mest i tidlige og midlere stadier. Skogen er godt sjiktet med god aldersspredning og dimensjonsspredning. Skogen er i tidlig aldersfase med dimensjoner mye rundt 30 cm i diameter. De eldste trærne mangler og det er spor etter tidligere gjennomhogster i form av gamle stubber. Det er flere bergvegger i kløfta. Fuktig lokalklima med stedvis sumpskog i bunn av kløfta. Ellers en god del høgstaudeskog og småbregneskog og blåbærskog. 3 Hals NV Naturtype: Gammel lauvskog - UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: 500-540 moh Areal: 64,82daa Gammel løvskog på eldre beitepåvirket mark i nordvendt liside. Bjørk og selje dominerer med endel innsalg av rogn. Vegetasjonen er frodig med dominans av storbregne og høgstaude. Beitepresset er tydelig redusert i senere år og område er i en tidlig gjengroingsfase. Gran vil trolig overta på sikt. Snittdimensjonene ligger på 25-30 cm i diameter, men enkelte seljer er opp mot 50 cm. Noe død ved av bjørk finnes i form av læger og høystubber. Langnål ble registrert på en slik høystubbe. Området bør beites/manuellt skjøttes for å opprettholde løvdominans. Tabell: Artsfunn i Elsvatnet SØ. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at arts- funnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Fun- net i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- Totalt antall Funnet i kjerne-om- status av art råde (nr) Skorpelav Chaenotheca chlorella Vortenål 1 11 Chaenotheca gracillima Langnål NT 1 31 Chaenotheca subroscida Sukkernål 1 1 Cyphelium inquinans Gråsotbeger VU 2 1 1 Cyphelium karelicum Trollsotbeger VU 4 1 1 11 21 Sopp markboende Entoloma caesiocinctum 4 1 1 1 1 Entoloma mougeotii Fiolett rødskivesopp 1 1 Entoloma serrulatum Mørktannet rød- 1 1 skivesopp Lactarius subcircellatus Okerskiveriske 1 1 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke 1 1 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 16 15 1 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 6 1 1 1 11 11 11 Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT 1 11 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Elsvatnet SØ. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørt- Dødved Dødved Gamle Gamle Gamle Treslags- Varia- Rik- Arter Stør- Arron- Samlet het mengde kont. bar- løvtrær edel- fordeling sjon het relse dering verdi trær løvtrær 1 Sætertjørnan ** ** ** ** * - ** * * ** - - ** 2 Sætertjørnan vest ** ** ** ** * - * ** * ** - - ** 3 Hals NV * * 0 0 ** - **
Load more

Recommended publications
  • Røssåga Reguleringsområde T E Eiterå- Babylon 6 1128 R 0 Björkvattnet Å 0 Praahkoe 10 Yttervik D Daelie- 689 1000 a Stor-Stalofjället L Hattfjelldal E Grane Elsvatn
    Dju marka L pvass an kardet Finneidfjord Stormuren gtjø nnlia n le en Tverrosta- n a jord le d ørf Melkfjellet a li S fjellet nd r Storakers- n ve B ø e jur Mælkkovárddo tj N be d kk n sk a ard vatnet S et n e alen d rkad r Bje Vakkerlandet jo Bjerka f s l R E ø s s å g a Aurofjället t e 735 762 5 d L Grønfjellet 0 Kjennsvass- r 1412 i Toven 0 tls Mieskiede 0 5 a k 0 6 0 1150 k a 1005 0 s rd 5 r et o t Grasfjellet 636 fjellet S Vargmoen 00 Drevvass- 10 5 0 1259 0 F bygda 0 00 o Drevvatn 5 561 Korgen 1 rs 0 Korgfjellet la 0 Stolpfjellet nd 643 Grasvatnet sd Le ale irs Graesiejaevrie Miesehke n ka et rd skard 0 6 Nedre Røsså8g22a d errå 0 a Tv 1065 5 le n 1 1216 000 (250 MW / 1698 GWh) L Tverrfjellet eire Vilasund 512 684 lva 1280 Brygg- 985 765 954 5 B 675 0 ry fjellet t n 0 d gg 0 Över-Uman e a f 0 le l le je 0 1128 l a Blåfjellet n ll 1 1646 ä 713 - 1916 0 j Leirbotnet 0 f d S S Rukkon e 923 0 g 1 p j 0 1090 p 50 0 5 1 n e v 1901 i 0 0 e å l t e 5 0 l r h f L S 1300 j e t D 1804 e Drevjemoen 1872 l o l b 1343 d r å S K a s Tärnasjön v 922 l Praahkoenjuenie a e t l e l Hemnes kommune o d n o å e d Lukttinden Fallfors r le a 882 Okstindan u Drevja le n 1708 m k 0 o 1525 1522 0 1560 0 5 Umasjö a m 0 964 1 n 0 1346 1 0 s m Hellfjellet 1114 Stormyrbassenget 0 0 Hekkelfjellet Artfjället 1 k u 924 o n 1000 (247.9 / 241.9) alen S Aartege 0 lld S m 50 ksfje te O t ik 1 o v m 000 r a 1120 1495 e s s Artfjellet B d u Bleikvatnet a Umfors e l n Tverrfjellet 0 s e Aaertgevaerie 0 0 Bleikvatn s n 5 0 Oksfjellet 1514 e 5 d 1212 Bleikvatn ø n r e Dåeriestjahke
    [Show full text]
  • The Use of Stone and Hunting of Reindeer
    ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER By Lena Holm O m University of Umeå ° Ai. ^ Department of Archaeology ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 Distribution: Department of Archaeology, University of Umeå S-901 87 Umeå, Sweden Lena Holm THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER A Study of Stone Tool Manufacture and Hunting of Large Mammals in the Central Scandes c. 6 000 - 1 BC. Akademisk avhandling, som för avläggande av filosofie doktors­ examen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt för­ svaras i hörsal F, Humanisthuset, Umeå universitet, fredagen den 31 januari 1992 klockan 10.00. Abstract The thesis raises questions concerning prehistoric conditions in a high mountain region in central Scandinavia; it focuses on the human use of stone and on hunting principally of reindeer. An analysis of how the stone material was utilized and an approach to how large mammals were hunt­ ed result in a synthesis describing one interpretation of how the vast landscape of a region in the central Scandinavian high mountains was used. With this major aim as a base questions were posed concerning the human use of stone resources and possible changes in this use. Preconditions for the occurrence of large mammals as game animals and for hunting are also highlighted. A general perspective is the long time period over which possible changes in the use of stone and hunting of big game, encompassing the Late Mesolithic, Neolithic, Bronze Age and to a certain extent the Early Iron Age. Considering the manufacture of flaked stone tools, debitage in the form of flakes from a dwelling, constitute the base where procurement and technology are essential.
    [Show full text]
  • Whitewater Kayaking in Vefsna Region
    WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers.
    [Show full text]
  • Rennäringens Riksintressen Inom Vapsten Sameby
    Riksintressen - Vapsten - Riksintressen Furu- hatten Myrvika Selhornet Rosså Røssåga Bjerka Bjerkadalen Grønfjellet Bjerkaelva Valla Vekthaugkråa Vekthaugen Måltinden Bjurbekkskardet Snøtuva Engersmoen Vakkerlandet Svarttjørn Krokvatnet Gråvatnet Kangsen Mograsfjellet Nerleirvollen Måltinden Nilsfjellet Vester Korgen Rund- Jerpbakken Store Raudvatnet fjellstue Grønfjellet Grunnvatnet fjellet Bjerkaelva E6 Målvatnet Umbukta Krabbfjellet Overleira Korgfjellet Rávduvardu Villmo- Knutliga neset Kvitstein- haugen Vester Holmslett Melk- Høgaksla Riksintressen Leirskarddalen Kjennsvass- Krabbfjället LitleskardetSkukken vatnan Klubben Finnbakken Lernäset E12 Falkstolen Litle Umvatnet Reinåmoen Stolpfjellet fjellet Högstaby Murfjellet Grasfjellet Kjennsvatnan Mjölkfjället Duorra Middagsvatnet Lill-Uman Storskardet Bollermoen Svartvatnet Tverråga Högstabynäset Bredviken Kåtaviken Bryggfjelld. Sjaretjåkke Gruppejaure Kjerring- Durmåls- Leirelva Fjällripfjället Tjirratjåkke halsen vatnet Kjennsvasshytta Bryggfjellet Tverrfjellet Riksintresse för renskötseln Gräsvattnet Ältsvardo Bjuråga Lill-Auron Skard- Mjölkvattnet Rundtindelva Grasvatnet Røssåga haugen Fastställd samebygräns Ridarn Græsiejævrie Mjölkbäcken Rikartjåkke Kjennsvass- Högstaby Aurotjärnarna Ältsån Aurofjället Dukkekåtan Innerdalen Leirbotnelva hammaren Stuore Dukkejaure Åretruntland (Jämtland) N Brandsfjället Rikarjaure Rundtinden Leirbotn Mieseken Lillfjället Vindelälven Gråfjellet Leirbotnhytta Aurotjåkke Guletstjåkke Stor-Auron Nedre Ältsvattnet Dukkevardo Okskalvan Viddolätno Flatmoen
    [Show full text]
  • SCANDINAVIAN RESOURCES LTD Independent Expert's Report
    19 April 2012 By ASX online platform Companies Announcement Office ASX Limited Exchange Plaza 2 The Esplanade PERTH WA 6000 Attention: Wade Baggott Dear Wade TARGET'S STATEMENT - OFF-MARKET TAKEOVER OFFER BY HANNANS REWARD LTD In accordance with item 14 of section 633(1) of the Corporations Act 2001 (Cth), we enclose a copy of the target’s statement (Target’s Statement) dated 19 April 2012 given by Scandinavian Resources Ltd (ACN 132 035 842) (Scandinavian Resources) in relation to the off-market takeover offer by Hannans Reward Ltd (ACN 099 862 129) (Hannans Reward) for all of the fully paid ordinary shares in the capital of Scandinavian Resources. The Target’s Statement has today been lodged with the Australian Securities and Investments Commission and sent to Hannans Reward. Yours faithfully Ian Gregory Director Scandinavian Resources Ltd Encl. For personal use only SCOTT PRINT REGO SCOTT PRINT REGO SR_ACCEPT_430mm_2.pdf 1 4/16/2012 9:34:10 PM 12 112 2 The Independent Directors of Scandinavian Resources Limited unanimously recommend that, in the absence of a superior proposal you accept the Hannans Offer . REASONS TO ACCEPT 1. Access to Additional Funding in the Short Term THE INDEPENDENT DIRECTORS OF SCANDINAVIAN RESOURCES 2. Increased Liquidity LIMITED UNANIMOUSLY RECOMMEND THAT, IN THE ABSENCE OF A SUPERIOR PROPOSAL, YOU 3. Premium to the price of Scandinavian Resources Shares 4. Exposure to Hannans’ Exploration Portfolio ACCEPT 5. Not Fair But Reasonable the takeover offer from Hannans Reward Limited You can ACCEPT the offer by completing the Acceptance Form in the Bidder's Statement from Hannans Reward Limited TARGET’S STATEMENT prepared by Scandinavian Resources SCANDINAVIAN RESOURCES LTD Limited (ACN 132 035 842) in relation to the off-market takeover For personal use only bid by Hannans Reward Limited (ACN 099 862 129) to acquire your TELEPHONE: + 61 8 9324 1153 shares in Scandinavian Resources Limited.
    [Show full text]
  • Veinavnsaker Til Høring
    Veinavnsaker til høring Saker til høring: Kode Forslag fra publikum Innstilling PLU Vedlegg og adm. 1150 Gamle Elsvassveien Gamle Elsvassveien 1150 Gamle Elsvassvei 1000 Hattfjelldalsveien Hattfjelldalsveien 1000 Hattfjelldalsveien 5000 Varntreskveien Varntreskveien 5000 Varntreskveien 5100 Famvassveien Famvassveien 5100 Famvassveien 4000 Krutfjellveien Krutfjellveien 4010 Valmåsveien Valmåsveien 4010-4022 Område Valmåsen 4011 Skogmostigninga Utsettes 4020 Elsvassveien Elsvassveien 4010-4022 Område Valmåsen 4022 Øver-Oladalen Øver-Oladalen 4010-4022 Område Valmåsen 4021 Ner-Oladalen Ner-Oladalen 4010-4022 Område Valmåsen 4030 Ulgvatnet Uglvatnet 4030 Uglvatnet 4040 Krutvatnet hyttefelt Krutvatnet Hyttefelt 4040 Krutvatnet 7000 Villmarksveien Åkervikveien 7000 Åkervikveien 7010 Vesterbuktveien Vesterbuktveien 7000 Åkervikveien 1550 (6000) Susendalsveien Susendalsveien 6000 Susendalsveien 6010 Lanesveien Lanesveien 6010-6030 Kvalpskarmo 6020 Vefsnmoveien Vefsnmoveien 6010-6030 Kvalpskarmo 6030 Kvalpskarmoveien Kvalpskarmoveien 6010-6030 Kvalpskarmo 6100 Skarmodalsveien Skarmodalsveien 6100 Skarmodalsveien 6110 Åsenveien Åsenveien 6100 Skarmodalsveien 6120 Rundtjønnveien Utsettes 6130 Åkre Åkre 6100 Skarmodalsveien 6200 Unkervassveien Unkervassveien Sør 6200 Unkervassveien 6300 Ørjedalsveien Ørjedalsveien 6300 Ørjedalsveien 6500 Susendal Sør Sørsiveien 6500 Susendal Sør Vurdering: Endring: 1150 Elsvassveien Adresseparsell 1150 Elsvassveien har fått navnet sitt fra gammelt av. Den har i dag ingen forbindelse til Elvsvatnet og bør derfor skifte
    [Show full text]
  • Nves Innstilling – Søknad Fra Krutåga Kraft AS Om Konsesjon Til Bygging Av Kraftverkene Krutåga, Bjørkåselva Og Mølnhusbekken I Hattfjelldal Kommune, Nordland
    Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: Vår ref.: NVE 200700399-133 kv/maca Arkiv: 312 /155.D7Z Saksbehandler: Deres dato: Marit Carlsen Deres ref.: NVEs innstilling – Søknad fra Krutåga Kraft AS om konsesjon til bygging av kraftverkene Krutåga, Bjørkåselva og Mølnhusbekken i Hattfjelldal kommune, Nordland NVE har vurdert søknaden fra Krutåga Kraft AS om konsesjon til bygging av Krutåga og søknaden fra Hattfjelldal Kraft AS om konsesjon til bygging av kraftverkene Bjørkåselva og Mølnhusbekken, alle i Hattfjelldal kommune, Nordland. Vi anbefaler at Krutåga Kraft AS får konsesjon til bygging av Krutåga kraftverk etter vannressursloven § 8 og regulering av Krutvatn etter vassdragsreguleringsloven § 2. Vi anbefaler at Hattfjelldal Kraft AS får konsesjon til Mølnhusbekken kraftverk etter vannressursloven § 8, men vi anbefaler ikke at det gis konsesjon til bygging av Bjørkåselva kraftverk. For Krutåga kraftverk og Mølnhusbekken kraftverk anser vi at § 25 i vannressursloven er oppfylt. Konsesjonene anbefales gitt på vedlagte vilkår med tilhørende manøvreringsreglement. Vår anbefaling for Krutåga kraftverk alternativ E legger til grunn inntaksløsning 2. I tillegg foreslår vi enkelte justeringer og gjennomføring av avbøtende tiltak. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side 2 Innhold Sammendrag ............................................................................................................................................... 3 Oppsummering av søknadene ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • Hattfjelldal Kommune Arkivsak: 15/233 Journalpostid: 15/7365 Saksbehandler Ragnhild Dato: Haugen 04.11.2015
    Arkivkode: FA-L32 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 15/233 JournalpostID: 15/7365 Saksbehandler Ragnhild Dato: Haugen 04.11.2015 Veinavnsaker til høring Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 24.11.2015 022/15 Rådmannens innstilling Kode Rådmannens innstilling 1150 Gamle Elsvassveien 1000 Hattfjelldalsveien 5000 Varntreskveien 5100 Famvassveien 4000 Krutfjellveien 4010 Valmåsveien 4011 Skogmostigninga 4020 Elsvassveien 4022 Øver-Oladalen 4021 Ner-Oladalen 4030 Uglvatnet 4040 Krutvatnet hyttefelt 7000 Villmarksveien 7010 Vesterbuktveien 1550 (6000) Susendalsveien 6010 Lanesveien 6020 Vefsnmoveien 6030 Kvalpskarmoveien 6100 Skarmodalsveien 6110 Åsenveien 6120 Rundtjønnveien 6130 Åkre 6200 Unkervassveien 6300 Ørjedalsveien 6500 Susendal Sør Stian Skjærvik rådmann Side 2 av 10 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 13.11.2015 101226 1000 Hattfjelldalsveien.pdf 13.11.2015 101227 1150 Gamle Elsvassvei.pdf 13.11.2015 101228 4010-4022 Område Valmåsen.pdf 13.11.2015 101229 4030 Uglvatnet.pdf 13.11.2015 101230 4040 Krutvatnet.pdf 13.11.2015 101231 5000 Varntreskveien.pdf 13.11.2015 101232 5100 Famvassveien.pdf 13.11.2015 101233 6000 Susendalsveien.pdf 13.11.2015 101234 6010-6030 forslag 1.pdf 13.11.2015 101235 6100 Skardmodalsveien med tilhørende.pdf 13.11.2015 101236 6200 Unkervassveien.pdf 13.11.2015 101237 6300 Ørjedalsveien.pdf 13.11.2015 101238 6500 Susendal Sør.pdf 13.11.2015 101299 7000 Villmarksveien m tilhørende.pdf 13.11.2015 101300 Oversiktskart Hattfjelldal.pdf 17.11.2015 101425 signert førsteside.pdf Saksdokumenter
    [Show full text]
  • Naturfaglige Registreringer I Forbindelse Med Vern Av Skog På Statskog Sfs Eiendommer
    392 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 6 Sammenstilling av registreringene 2004- 2007 Erik Framstad, Terje Blindheim og Tom Hellik Hofton NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 6 Sammenstilling av registreringene 2004- 2007 Erik Framstad, Terje Blindheim og Tom Hellik Hofton NINA Rapport 392 Framstad, E., Blindheim, T. & Hofton, T.H.
    [Show full text]
  • Sam Isk Skogsarbeidergard
    Sam isk skogsarbeidergard FOTEFAR MOT NORD ' .'4, . ,:,. 11:f :.,j} Av Leif Elsvatn Engelskbruket Husa på Heggneset i Hattfjelldal er et særegent anlegg som gir den besøkende inntrykk av en annen tid. Anlegget viser en liten, men viktig del av samisk og nord- norsk historie. For å sette begivenhetene inn i sin rette sammenheng, kommer en ikke utenom det som på folke- munne er blitt kalt Engelskbruket. ttfielldal Den store moderniseringspro- sessen i næringslivet i Vefsn- regionen ble innledet da Engelsk- bruket eller "The North of Europe Land and Mining Co. Ltd" startet sin virksomhet. Den mektige godseieren Fredrik Holst, som eide store eiendommer i daværen- de Vefsn og Hattfielldal kommu- ner, solgte i 1865 disse landområ- dene til engelskmennene W. Frost, A. Prince, S. E. Comyn, J. R. Croskey og Th. Collis. Prisen var 98 490 Spesidaler. I Europa var For det andre hadde folk en etterspørselen etter trelast stigen- relativt høy velstand i den tida de. Dette presset prisene i været. drifta pågikk. Området virket der- samlidig som Storbritannia etter- for nærmest som en magnet på hvert fiernet tollen på trelast. arbeidsvillig ungdom. Det kom De engelske interessentene folk fra Trøndelag, Østlandet og organiserte et drifts- og eiendoms- de svenske grensestrøkene, det selskap for å hogge og foredle som i dag er kommunene tømmeret med tanke på salg til det Storuman og Vilhelmina. Mange engelske markedet. I perioden fra av de svenske tømmerhoggerne 1867 til 1885 foregikk en storstilt var av samisk herkomst. Også inn- skogsawirkning på Engelskbru- byggerne i Vefsn og Hattfielldal kets eiendommer i Vefsn os ble sysselsatt.
    [Show full text]
  • Naturfaglige Registreringer I Forbindelse Med Vern Av Skog På
    268 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 3 Årsrapport for registreringer i Hedmark og Midt-Norge sør for Saltfjellet 2006 Tom Hellik Hofton og Terje Blindheim (red.) NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 3 Årsrapport for registreringer i Hedmark og Midt-Norge sør for Saltfjellet 2006 Tom Hellik Hofton og Terje Blindheim (red.) NINA Rapport 268 Hofton, T.H.
    [Show full text]
  • Fiskeregler for Innlandsfiske På Helgeland
    Fiskeregler for innlandsfiske på Helgeland Gjelder fra 1. januar 2020 Gjelder fra 1. januar 2020 NB: Vi ber om at alle som skal fiske etter innlandsfisk i Svenningdalselva oppstrøms Storforsen gir tilbakemelding til Statskog (tlf:74 21 30 00) ved eventuell fangst/observasjon av laks/sjøørret. Nedstrøms Storforsen må eget laksefiskekort utløses for fiske. Tilsvarende må også eget laksefiskekort utløses for fiske i Auster-Vefsna, Susna opp til Mikkeljordfossen og Unkra opp til utløpet av Unkervatnet. Generell informasjon Statskog region Helgeland forvalter fisket på Statskogs eiendommer på Helgeland. Dette omfatter kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Hemnes, Rana og Rødøy. Disse fiskereglene gjelder kun på Statskogs eiendommer i nevnte kommuner. Med innlandsfiske menes her fritidsfiske i vassdrag hvor det ikke går laks, sjøørret og sjørøye. I vann og elver der disse artene er til stede (anadrome vassdrag) er det normalt etablert egne kortordninger. Det betyr at man må løse fiskekort spesielt for dette vassdraget/deler av vassdraget, også om man bare vil fiske etter de tradisjonelle innlandsfiskeartene. Med stang og håndsnøre menes pilkestang ved isfiske og vanlig fiskestang. Med line menes faststående redskap med mer enn tre angler. Med oter forstås også oterlignende redskap som f.eks ”fluedrag” med mer enn 2 flueoppheng. Statskogs fiskekort kan kjøpes på www.inatur.no, på SMS, hos Friluftstorget tlf. 74 21 30 00, samt hos våre lokale kortselgere. Statskogs Norgeskort Statskogs Norgeskort gjelder fiske med stang eller håndsnøre etter innlandsfisk i de fleste vann og vassdrag på Statskogs eiendommer, unntatt statsallmenning i Sør-Norge. Årskortet gjelder fra 1. januar til 31.desember. Familiekort Familier kan løse kort under ett.
    [Show full text]