TROMURA 2018
TROMSØ MUSEUMS RAPPORTSERIE NR. 46
Nyelv Nedre Vest Utgravning av hustufter og boplass fra yngre steinalder
Anja Roth Niemi og Janne Oppvang Tromura Kulturhistorie nr. 46 2018 Tromsø Museum - Universitetsmuseet, UiT Norges Arktiske Universitet
ISBN 978-82-7142-069-7 I SSN 1891 – 1943
Prosjektansvarlig TMU: Anja Roth Niemi Layout: Anja Roth Niemi Prosjektet er bekostet av Statens Vegvesen
Foto: Tromsø Museum - UiT Norges Arktiske Universitet Kart og illustrasjoner: Monica Svendsen (MS), Anja Roth Niemi (ARN), Erik Kjellman (EK) Gjenstandsfoto: Erik Kjellman (EK) Fotogrammetri: Monica Svendsen og Erik Kjellman
Trykkeri: Norbye & Konsepta AS, Tromsø
Tekst, fotografier, illustrasjoner etc ©Tromsø Museum –Universitetsmuseet hvis ikke annet er oppgitt.
Forsidefoto: Utgravning i Hus 11 på Nyelv Nedre Vest. Foto: Janne Oppvang, Tromsø Museum Baksidefoto: Utgravningsfeltet på Nyelv Nedre Vest. Sett mot N. Foto: Anja Roth Niemi, Tromsø Museum Nyelv Nedre Vest Utgravning av hustufter og boplass fra yngre steinalder Nyelv, Nesseby k., Finnmark f.
Anja Roth Niemi og Janne Oppvang
Lokalitet: Nyelv Nedre Vest og Gressbakken Nedre Øst Id.nr.: Id. 218889 (Nyelv Nedre Vest) og 26974 (Gressbakken Nedre Øst) Kulturminnetype: boplass fra steinalder Undersøkelsesår: 2016 Areal: Id. 218889: 896 m2 avtorvet, 174 m2 utgravd. Id. 26974: 1m2 utgravd Tiltakshaver: Statens Vegvesen Kommune: Nesseby Fylke: Finnmark Gnr/bnr: 3/1, 3/17 og 4/1 Kartfesting: UTM 33N X:1022700, Y: 7833415 (Id. 21889 Nyelv Nedre Vest) Feltleder: Janne Oppvang og Monica Svendsen Prosjektansvarlig: Anja Roth Niemi Rapport: Janne Oppvang og Anja Roth Niemi Dato: 9. januar 2018 Prosjektnr.: A49262 Ephorte: 2016/4706 Aksesjonsnr.: 2016/88 Fotobase: TSAD49 Gjenstandsbase: TS15420, TS15423, TS15424, TS15425 og TS15426.
Sammendrag Prosjektet ble iverksatt som konsekvens av reguleringsplan for bygging av ny bru over Nyelv og utbedring av tilstøtende deler av E6. På Gressbakken Nedre Øst lå det berørte området rett ved eksisterende vegskjæring, hvor mye av opprinnelig terreng allerede var fjernet i forbindelse med tidligere vegbygging. Det ble foretatt en mindre undersøkelse her, uten at det framkom funn eller andre indikasjoner på fortidig aktivitet. På Nyelv Nedre Vest omfattet undersøkelsesområdet et inntil 10 meter bredt og 160 meter langt område langs E6 i den nordlige delen av lokaliteten. Like øst for dette ligger en ansamling hustufter, hvorav flere tidligere er undersøkte. I 2016 ble en tuft (Hus 11) utgravd i sin helhet, samt deler av vegg og gulv i en annen (Hus 9). Et større område nedenfor og mellom hustuftene ble undersøkt, men svært få strukturer og funn framkom. Hustuftene var også relativt fattige på funn, mest markant var forekomsten av små kvartsavslag, men det var også et mindre innslag slipt skifer. Dateringene viser at tuftene var i bruk i tidsrommet 2200-1600 f.Kr., med en hovedvekt på perioden 2200-1800 f.Kr. Hus 11 har karakteristika som tilsvarer den såkalte «Nyelv-tufta»: rektangulær gulvflate, indre areal på rundt 20-25 m2, oppbygd voll i forkant og nedgravning i bakkant, og et avlangt ildstedsanlegg orientert langs husets lengdeakse, bestående av to ildsteder som deles av en ansamling skjørbrente steiner. Nyelv- tuftene deler flere strukturelle trekk med de mer solide Gressbakken-tuftene, og var i bruk i samme tidsrom. Vi foreslår at de to typene tufter må sees som komplementære enheter innenfor samme kulturtradisjon, som trolig bør relateres til differensiert ressursutnyttelse og variasjoner i bosetningsmønsteret ved slutten av yngre steinalder og begynnelsen av tidlig metalltid.
INNHOLD
1. INNLEDNING ...... 1 Bakgrunnen for undersøkelsene...... 1 Gjennomføring...... 1 Ansvar og arbeidsomfang...... 1 Undersøkelsesforhold...... 2 Formidling...... 3 Beliggenhet...... 3 Omsøkte kulturminner...... 3
2. FORSKNINGSHISTORIE ...... 6 Nyelv Nedre Vest (id. 218889 og id. 60082)...... 6 Oppdagelse og innledende undersøkelser 1937-1939 ...... 6 Videreføring og nye gravinger 1957-58...... 8 Bosetningsspor, møddinger og grav 1978 ...... 11 Gressbakken Nedre Øst (id. 26974)...... 14 Utgravninger i 1957...... 14 Undersøkelse av mødding 1994...... 14 Implikasjoner for forståelsen av forhistoriske samfunn...... 16
3. PROBLEMSTILLING OG MÅLSETTING ...... 18
4. UNDERSØKELSESMETODE OG DOKUMENTASJON ...... 19 Feltmetode...... 19 Målesystem...... 19 Digital dokumentasjon...... 20 Prøveuttak...... 20 Katalogisering og rapport...... 21
5. GRESSBAKKEN NEDRE ØST ...... 22
6. NYELV NEDRE VEST ...... 24 Veggvoll og deler av gulv i Hus 9 ...... 26 Stratigrafiske forhold og kontekster...... 26 Gulv...... 27 Veggvoller...... 28 Inngangsparti...... 29 Mulig ildsted...... 29 Funn ...... 29 Råstoff...... 30 Gjenstander av stein...... 30 Beinmaterialet...... 32
i Funnspredning...... 32 Trekullprøver og dateringer...... 32 Oppsummering og tolkning...... 32 Anlegg ID 661 foran Hus 8, og området mellom Hus 9 og 11...... 37 Stratigrafiske forhold...... 37 Funn ...... 39 Råstoff...... 39 Gjenstander av stein...... 39 Beinmaterialet...... 41 Trekullprøver og dateringer...... 41 Oppsummering og tolkning...... 41 Hus 11 ...... 43 Stratigrafiske forhold og kontekster...... 43 Gulv...... 44 Veggvoller...... 47 Ildsted ...... 48 Inngang...... 50 Andre strukturelementer...... 50 Funn...... 51 Råstoff...... 51 Gjenstander av stein...... 51 Beinmaterialet...... 55 Funnspredning...... 55 Vertikal funnspredning...... 55 Horisontal funnspredning...... 56 Trekullprøver og dateringer...... 58 Oppsummering og tolkning...... 58 Området øst for Hus 7...... 62 Stratigrafiske forhold...... 62 Funn ...... 63 Trekullprøver og dateringer...... 65 Oppsummering og tolkning...... 65 Knakkeplass...... 66 Stratigrafiske forhold...... 66 Funn ...... 67 Trekullprøver og dateringer...... 68 Oppsummering og tolkning...... 68 Gammetufter...... 69
7. SAMMENSTILLING OG DISKUSJON ...... 72 Innledning...... 72 Prosjektets målsetting...... 72 Funninnventaret...... 72 Datering og hustuftenes kronologi...... 75 Hustufter og organiseringen av boplassen...... 79 Avslutning ...... 83 ii LITTERATUR ...... 85
VEDLEGG ...... 89 Vedlegg 1: Intrasis Id og relasjoner Hus 9...... 89 Vedlegg 2: Intrasis Id og relasjoner Hus 11...... 90 Vedlegg 3: Liste over Trekullprøver...... 91 Vedlegg 4: Rapport treslagsbestemmelse...... 96 Vedlegg 5: Rapport 14C-Datering...... 99 Vedlegg 6: Rapport osteologisk analyse...... 105
iii
I epost til Tromsø Museum 15.07.2017 ber medhold av klm § 10. Statens Vegvesen om at utgravningene settes i gang så snart som mulig. Feltarbeidet ble 1. INNLEDNING gjennomført perioden 29.08 – 30.09.2016.
GJENNOMFØRING
BAKGRUNNEN FOR UNDERSØKELSENE Ansvar og arbeidsomfang Statens vegvesen varslet i brev av 11.6.2015 om oppstart for planarbeidet for Nyelv Bru. Formålet med planarbeidet var å bygge ny bru over Nyelv, samt tilpasse tilstøtende veger til oppfølging,Prosjektleder ferdigstilling var Anja Roth av rapportNiemi. Hun og kontakt hadde ansvar for planlegging, gjennomføring, Feltleder Janne Oppvang var ansvarlig for dagens standard for å øke trafikksikkerheten og med tiltakshaver, som var Statens Veivesen. Finnmark fylkeskommune varslet i brev av praktiske utføringen av feltarbeidet, bearbeiding gi bedre fremkommelighet. 25.6.2015 befaring i planområdet. Dette ble av data, dokumentasjon og rapportering. Monica gjennomført august-september 2015. Tiltak i Svendsen var feltleder med digitalt ansvar planen berørte to automatisk fredete lokaliteter: og sto for oppmåling, digital dokumentasjon id.nr. 26974 vest for Nyelva, og id.nr. 218889 øst i felt og utarbeiding av illustrasjoner og for Nyelva. funnkatalogiseringen. kart på etterarbeidet. Hun utførte også ettersyn 7. mars 2016, med opprinnelig Det var i tillegg ansatt 5 feltmedarbeidere: Signe Reguleringsplan ble lagt til høring og offentlig 12.5.2016. Luneborg, Silje Sivertsvik og Yassin Nyang høringsfrist 3.5.2016. Fristen ble utsatt til Karoliussen.Terkelsen, Bernt-Johnny Bertheussen, Veronika I brev av 14.4.2016 tilrår Finnmark Forarbeidet besto av totalt 3 ukesverk/15 ledd for deler av begge de berørte lokalitetene. dagsverk og ble utført av prosjektleder og 09.05.2016fylkeskommune anbefaler dispensasjon også Tromsø etter Museumkml §8 fjerde at feltledere. Arbeidet besto av organisering av transport, innkvartering, tilrettelegging og del av id.nr. 26974 Gressbakken Nedre Øst og fordet delgis avdispensasjon id.nr. 218889 etter Nyelv kml Nedre §8 fjerde Vest, ledd under for forutsetning om at det før tiltaket iverksettes blir ansvarpakking for av å utstyr, tilrettelegge HMS-arbeid for tiltredende og kontakt digital med foretatt arkeologiske undersøkelser i de nevnte feltleder.feltpersonell. Forarbeidet I tillegg omfattethadde Erik også Kjellman en befaring områder. av lokaliteten der feltet ble målt opp og det ble tatt prøvestikk. Dette ble utført 19.-20.07.2016 Detaljreguleringsplanen for E6 Nyelv Bru ble vedtatt i Nesseby kommunestyre 22.06.2016. Oppvang. I e-post av 04.07.2016 fra Finnmark av Anja Roth Niemi, Erik Kjellman og Janne fylkeskommune til Tromsø Museum opplyses om Det ble brukt 35,5 ukesverk/177 dagsverk i felt. dette, og samtidig at Statens Veivesen bestiller Dette inkluderte 2 reisedager for alle ansatte. arkeologiske undersøkelser av id.nr. 26974 og På id. 26974 Gressbakken Nedre Øst ble bare id.nr. 218889. deler av sikringssonen berørt. Det berørte Prosjektplan og budsjett ble utarbeidet av området lå rett ved siden av eksisterende E6, Tromsø Museum og oversendt Riksantikvaren og var utplanert. Ettersom potensialet for funn 09.07.2016. I brev datert 13.07.2016 fastsetter Riksantikvaren at Statens Vegvesen ved lite, ble det bare gravd 1 m2 realisering av tiltak etter reguleringsplanen skal dagsverkav forhistorisk for utgravning karakter bleog dokumentasjon,ansett som svært og bekoste arkeologisk gransking av lokalitetene, i det framkom ingen funn. Det her. ble Det deretter ble uført ikke 4
TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 1 Figur 1 Kart over Varangerfjorden. Nyelv ligger på sørsiden, i indre del av fjorden. MS utført videre undersøkelser på denne lokaliteten. Statens Vegvesen sørget for redusert fartsgrense På id. 218889 Nyelv Nedre Vest ble 896 m2 avtorvet og undersøkt. Tiltaksområdet var 1460 og at arbeidsområdet ble markert. Dette hadde m2 stor betydning for både sikkerhetsfølelsen og grøfter ved E6. 174 m2 ble detaljert undersøkt stort, men dette omfattet også vegskjæring i felt og støynivået. Vi hadde gode HMS- og sikkerhetsrutiner på prosjektet, der alle ansatte Etterarbeidet var på til sammen 24 gjennom flategraving. brukte synlighetsklær eller refleks-vest til ukesverk/120 dagsverk, og omfattet bearbeiding veien.enhver tid, samt var oppmerksomme, slik at det ikke oppsto ubehagelige situasjoner knyttet til og databaser, og utarbeiding av rapport. Brakke- og toalettfasiliteter ble ordnet gjennom av data, funnbehandling, innlemming i samlinger SVV og ble satt opp i nordenden av felt, på en liten grusplass der det også var plass til Undersøkelsesforhold oppstilling av bilene. Det ble i tillegg satt opp Feltarbeidet ble utført i september og det var en lavvo i felt for utstyr og kortere pauser. gravemaskin, pumpesystem til såld og de skulle en fin høst i Øst-Finnmark. Det var en god del sørgeSVV hadde for skogrydding. også ansvar Den for å01.09.2016 skaffe til veie var alt løpetvind, menav perioden, for det meste noe som opphold, ga noen klart utfordringer vær og dette i orden og utført. fine graveforhold. Det ble merkbart mindre lys i likevel utført tilfredsstillende. i forhold til dokumentasjonsarbeidet, dette ble Reisen Tromsø - Kirkenes – Tromsø var med fly Undersøkelsesområdet lå langs E6 og var adskilt og prosjektet hadde 3 leiebiler som ble hentet og fra veien med kun et par meter med veigrøft. avavlevert SVV og på på flyplassen Grasbakken i Kirkenes. camping, Innlosjering begge deler av personale var på en tidligere brøytehytte drevet
2 TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST med kort avstand til feltet.
Formidling Det ble skrevet ett blogg-innlegg på Norark.no publisert 07.09.16: «Nytt fra Nyelv». I tillegg ble det lagt ut oppdateringer på Facebook gjennom «Tromsø Museums arkeologiske undersøkelser». Det var tilbakemeldinger fra lokalbefolkningen om at det var mange som fulgte oss på Facebook og satte pris på disse oppdateringene.
Varangerbotn, med omvisning i felt. Figur 2 Utsyn fra Nyelv Øvre mot Varangerfjorden i 02.09.16 hadde vi besøk av Sametinget avdeling nord. Veidnes i nordøst. 22.09.16 ble det publisert en artikkel i Ságat: fortiden», og en oppfølgingsartikkel ble trykket eksponerte morenerygger. den«Arkeologiske 05.10.16 «Fant utgravninger: meisel og Nyheter garnsøkker». fra Begge var skrevet av Randi Irene Losoa. Nyelv, som skiller de to lokalitetene. Navnet På Norsk Arkeologimøte 2016 i Bergen ble Brua som skal bygges går over Ođđajohka / foreløpige resultater ble formidlet via en poster enkommer skråning av atmed elva løsmasser stadig har som skiftet er godt leie. synligElva lagetprosjektet av Monica presentert Svendsen av Anja og Janne Roth Niemi,Oppvang. og ihar landskapet. gravd seg På inn toppen i moreneryggen av denne, ogog vestdannet for lokaliteten Nyelv Nedre Vest, ligger det i dag et grustak. BELIGGENHET
er mer spredt og fåtallig enn på den nordlige i Nesseby kommune, i veistrekning 21,3 km øst Bebyggelsen langs sørsiden av Varangerfjorden fraNyelv Varangerbotn Bru ligger på og sørsiden 102 km vestav Varangerfjorden fra Kirkenes og Rissabákti/Gressbakken, og dagens bosetting (Figur 1). De to lokalitetene ligger langs E6 siden. Det er få fastboende i Ođđajohka/Nyelv fritidsboliger. Området er mye brukt til friluftsliv, Øst 550 meter vest for brua, mens Nyelv ogbestår det erav merketet fåtall tursti hus, hvorav og tilrettelagt flere anvendes bålplass som i Nedrepå hver Vest sin starterside av omtrentbrua: Gressbakken 150 meter Nedreøst for brua og strekker seg videre sør-østover (Figur 3). Rett nord for lokalitetene ligger det fjæra ved utløpet til Ođđajohka/Nyelva. OMSØKTE KULTURMINNER som danner en lun bukt vest for Rissebákti/ Id.nr. 26974 Gressbakken Nedre Øst ligger 550 en liten halvøy kalt Vieranjárga/Veidneset meter vest for Nyelv bru. Lokaliteten beskrives av Povl Simonsen som en gruppe med 8 siktGressbakken. over mot bygdaBegge Unjárgga/Nessebylokalitetene har godt og utsyndet tufter av «Gressbakken-type» som ligger i to over Varangerfjorden og fra Nyelv er det god Mortensnes. (Simonsen, 1961:386). Det er i tillegg minst store kulturminneområdet på Ceavccageađgi/ Landskapet er åpent og preget av storkupert 5rekker tufter langs av annen en terrassekant type. Lokaliteten rundt inngår12 moh i det større kulturmiljøet på Gressbakken, med lyng- og gresskledde skråninger og sletter. Terrengethei (Figur er2). preget Vegetasjonen av tydelig er relativtstrandvoller, sparsom yngre steinalder i to lavereliggende områder, samthvor detbosetningsspor er registrert fra29 nedgravdeeldre steinalder tufter i frade nedgravde tufter både på Nyelv og Gressbakken. Undergrunnenog det er langs dissebestår man av gammel finner rekker strandgrus med og Reguleringsplanforslaget innebar at høyereliggende områdene. vegskulderen vil ligge innenfor sikringssonen til sand. I de høyereliggende områdene er det også TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 3 Figur 3 Gressbakken og Nyelv. Registrerte lokaliteter og undersøkelsesområdene (markert med rødt). ARN den nordlige delen av lokaliteten. grustak. Ut fra dette ble det antatt at det også er den nordligste av tuftene på Gressbakken ville bli berørt. kunne være bevarte kulturlag i området som I denne delen av lokaliteten ligger "Hus 23", som Id.nr. 218889 Nyelv Nedre Vest et indre areal på 6,6 x 4,4 meter, omgitt av en med Gressbakken Nedre Øst i et større Nedre Øst. Hus 23 ble av Simonsen målt til å ha inngår i likhet nedsenkninger som utgjør inngangene til tufta. av åpne boplasser, tufter, røyser, graver mm. høy voll på alle sider. I vollen er tre distinkte Lokalitetenkulturmiljø inngikkmed flere tidligere lokaliteter i id.nr. bestående 60082, Nedenfor denne ble Rv50 (nå E6) anlagt. men er etter nyregistrering i 2015 nå registrert TuftasRett nord indre for er huset ikke er gravd en lav ut, terrassekant, men det er gjort som id.nr. 218889. Den er avgrenset som et begrensete undersøkelser i vestlig og nordlig 25 600 m2 stort område med 50 enkeltminner, veggvoll. med uviss funksjon. Tuftene framstår som bestående av 39 tufter, 10 groper og en haug det var tatt ut grus. I grustaket ble det i 1956 forsenkninger som er plassert mer eller mindre Hus 23 var skadet mot nord og nordøst hvor i rekker langs de gamle strandvollene. De er
(Simonsen,dokumentert 1961:386). en profil av Deler tuftas av veggvoll,den nordlige med i hovedsak konsentrert til den sørlige delen veggvollen,kulturlag inneholdende som også var bevarte skadet dyrebeinav grustaket nordvest og broa. Det er imidlertid funnet enav lokaliteten,mengde gjenstander mens det ier området færre tufter mellom mot undersøkt i 1994 (Damm, 1995). Denne Nyelv Bru og den vestligste tufta (Simonsen, undersøkelsenog nå dessuten visteav vegskjæringa at det er velbevarte til E6, ble 1961:438), noe som viser at den forhistoriske kulturlag inneholdende materiale av bein og aktiviteten trolig har hatt en større utbredelse skjell i området mellom tufta, vegskjæring og enn hva tuftene indikerer. 4 TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST Figur 4 Midtre og sørlige deler av undersøkelsesområdet. Avtorving er fullført og utgravning godt i gang. Utsyn mot Nyelvbukta og Varangerfjorden i nordøst. 20.09.2016
Reguleringsplanforslaget ville føre til at veglinja blir forskjøvet inn mot lokaliteten og ny lokalitetsavgrensninga. I den delen av lokaliteten somvegskulder/skjæring blir berørt av tiltaket ville erdermed det registrert ligge innenfor en tuft som trolig er av nyere dato, samt en
11. I tillegg ville planforslaget berøre østlige hustuft som ble registrert av Simonsen som Hus På de nordlige delene av undersøkelsesområdet veggvoller av Hus 8 og Hus 9. lå det to tufter av nyere dato. Den ene var registrert, men ikke som automatisk fredet, den andre var ikke registrert. Tuftene var derfor ikke omfattet av prosjektplan og budsjett for undersøkelsene. Lokale informanter kunne opplyse om at det hadde vært sjøsamisk samiskebosetting automatisk her fra ca 1870 fredete til kulturminner.ca 1920. Tuftene Etter konsultasjonburde derfor muligensmed Riksantikvaren, ha vært registrert og Sametinget som at Tromsø Museum skulle dokumentere struktureneavdeling Varangerbotn, etter avtorving ble det og framrensing,enighet om samt samle inn et representativt beinmateriale.
TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 5 (Gjessing, 1942:416). De fleste framstod som somrektangulære, var omgitt inntil av en 7 lav x 5 voll. meter Enkelte store avog tuftenenokså grunne forsenkninger med avrundete hjørner, 2. FORSKNINGSHISTORIE var også runde. Vest for Nyelva, på Gressbakken, ble det også oppdaget tufter (Nummedal, 1938, Gjessing,
NYELV NEDRE VEST (ID. 218889 OG ID. rader. Disse var større enn de som lå på østsiden 60082) 1942:417). Her ble det talt 14 ovale tufter i to dessuten tydelige innganger på nedre side. Avav elva,Nummedal var mer og nedgravde Gjessing ble i bakken, de tolket og somhadde Oppdagelse og innledende undersøkelser «underjordiske boliger», lik de som var kjent i 1937-1939 Petsamo og ved Murmankysten i Russland. I årene 1935-37 var konservator ved I 1938 bestemte Nummedal seg for å foreta en Universitetets Oldsakssamling i Oslo, Anders "prøvegravning" i en av tuftene som ligger i øvre Nummedal (1867-1944), på feltarbeid i mest kjente bedrift var å oppdage rester etter en Innerekke i nærselve veien tufta ogvar funnstedet det få funn, på men Nyelv. ved Tufta den tidligereFinnmark. ukjent Nummedal eldre steinalder, var utdannet først geolog. på Nord- Hans nedreble seinere langsiden benevnt kom "Hus det fram1" av det Povl som Simonsen. først ble Vestlandet i 1909, og i 1926 også i Finnmark. steinalderens mennesker i Varanger. Mens gavantatt løfter» å være (Nummedal, en skjellbanke. 1938:147). Så kom Det det viste fram en Nå var han interessert i å undersøke spor etter segliten snart benharpun: at det dreide «Den seger ikke om vakker,en avfallsdynge men den han befarte tufter og åpne boplasser innerst i Mesteparten av dyngen bestod av skjell, men stortVarangerfjorden antall gjenstander i 1935, frafikk eldre han anledningsteinalder tilpå eller «kjøkkenmødding» som lå foran huset. grusryggerå besøke Nyelv vest med for Nyelva båt. Han (Nummedal, oppdaget da 1936:72, et bearbeidde. Lagvis i skjelldyngen kunne man 77). Dette ble seinere kjent som lokaliteten det var også tallrike dyrebein, hvorav mange var "Gressbakken Øvre". Beinmaterialet stammet fra rein, bjørn, bever, I 1937 var Nummedal igjen på Nyelv. Denne identifisere kuskjell, strandsnegl og blåskjell. minst ble det gravd fram mange redskaper folk på grunn av funn av oldsaker i veglinja avhval, gevir grønlandssel og bein, og og noen geirfugl, få av samtstein. fisk. Flere Ikke (Simonsen,gangen hadde 1961:399). han blitt Blanttilkalt funnene av vegvesenets var steinøks, meisler, spydspisser, skiferkniver, var fint utskåret og dekorerte, og Nummedal eller fragmentariske skiferspisser (Gjessing, (Nummedal,konkluderte med1938:148). at «redskapene tilhører en veidekultur hvis bærere hadde sans for kunst» 1942:343).beinspiss, hornhakke, De lange og og slanke mer enn spissene 10 hele ble I 1939 fortsatte Nummedal sine utgravninger. Litt lenger øst for den forrige tufta undersøkte nordnorsk steinalder, nemlig Nyelv-typen (Gjessing,opphavet til1942:168). en egen typebetegnelse innen Nummedal oppdaget at funnene var han ytterligere tre tufter ("Hus 2", "Hus lite3" og informasjon. "Hus 4"), og Utgravningene en gravrøys ("Røys ble ikke 1"). gjennom et felt med nedgravde tufter. Noe dokumenterteFra undersøkelsene med tegningerav tuftene og har det vi ersvært få framkommet i et område hvor veien skjærer beskrivelser av funn-kontekster. Vi vet at (1906-1979), nylig tilsatt konservator ved gjenstander av gevir og bein ble funnet i Tromsøsenere hadde Museum. han Sammenfølge av Gutorm observerte Gjessing de i tre rekker langs de gamle strandterrassene 1961:399-420).avfallsdyngene (Schreiner, Dette kan delvis1940:6), forklares mens det med minst 14 nedgravde hustufter som var anlagt var få funn inne i selve husene (Simonsen,
6 TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST Hus 5 Hus 6 Area 5/Hus 24 Hus 7 Area 6
Area 1/Hus 14
Area 2/Hus 16 Area 7/Hus 15
Area 3/Hus 18
Hull 164
Hull 166 Hull 169 Hus 4 Area 8/Hus 21 Hus 1
Hus 2 Røys 1 Hus 3
Area 4/Hus 30 Area 9 Area 9/Hus 31 Area 4 Nummedal 1938-39 og Simonsen 1957
Nummedal 1939
Simonsen 1957 Area 10 Renouf 1978
Lokalitetsavgrensning Area 11 Sikringssoner ± Enkeltminner Askeladden
0 10 20 40 60 80 100 Meter
Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS
Figur 5 Registrerte enkeltminner og tidligere undersøkelser på Nyelv Nedre Vest. Kartgrunnlag: Askeladden, Simonsen 1961, Renouf 1981. ARN
TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 7 en røys i 1939 ("Røys 2)". Denne røysa målte 3,5 meter i tverrmål. Under det øverste laget
som dekket selve gravrommet. Dette var 170x40 cmav steiner stort og var 28 det cm todypt, store og og var tre fylt mindre med mørk heller jord. Det ble ikke gjort noen funn av skjelett eller gjenstander i røysa (Gjessing, 1942:416, Simonsen, 1961:430). Året etter oppdaget Nummedal at det på den
var malt geometriske mønstre og sikk-saklinjer i rødtstørste (Simonsen, av hellene, 1958) som1 .lå Ved ute Nummedals i dagen på Nyelv, avreise
Gjessingble hella blesatt underrettet til oppbevaring om funnet hos kjøpmann av stedlig Johan Hoel på Gressbakken, rett vest for Nyelv.
tillitsmann for Tromsø Museum, E. Hoem, og bleavtalte brent at avhella tyskerne skulle føresi 1944. til Steinen, museet. som Men opprinneligså kom krigen. målte Hella 170x50 ble lagt cm, på gikk et uthus, i stykker som og ble merket av brannen. Restene ble tatt
bruddstykket fraktet til Tromsø Museum av Povl vare på av Hoel. I 1951 ble det største bevarte (Figur 6). Figur 6 Malt helle fra gravrøys på Nyelv Nedre Vest. Simonsen, hvor det magasinert under Ts4628a Funnet i 1939. På nederste bilde er malingene digitalt fremhevet. Foto: Adnan Icagic og Jan Magne Gjerde, Videreføring og nye gravinger 1957-58 TMU. I 1951 besluttet konservator ved Tromsø Museum Povl Simonsen seg for «at føre at Nummedal lot det meste av steinavfallet Nummedals forskninger videre og afslutte dem» ligge (Simonsen, 1961:434), men må nok bero (Simonsen, 1961:8). Mellom 1952 og 1959 foretok Simonsen utgravninger på en rekke i skjellmøddingene, og at slike gjenstander bleogså intensjonelt på både gode deponert bevaringsforhold først og fremst for bein i avfallsdynger. lokaliteter i Karlebotn, langs Varangerfjordens "Røys 1" målte 4,6 x 3 m, og bestod av ett lag sørside, og i Pasvik. Hustufter, røyser og andre beskrevet.strukturer Arbeidetble dokumenterte resulterte ved i et hjelp stort avtilfang cm tykt lag med skjellblandet grus. Bare ett avplan- data og og profiltegninger, funn-materiale, og som funnene spenner grundig fra hodestore og større steiner, som dekket et 50 tidlig eldre steinalder til nyere tid, og som Midt i røysa, under skjellgrusen, lå det en redskap ble funnet: en fiskekrok av reingevir. fikk avgjørende betydning for forståelsen av I 1957 og 1958 foretok Simonsen nye hodeskalle og to små kjevestykker (Schreiner, Finnmarks forhistorie. utgravninger på Nyelv Nedre Vest. Resultatene 1940). Skallen ble undersøkt av Knut Shcreiner ble sammenstilt med Nummedal og Gessings som fant at «i form slutter Nyelvskallen seg nær funn i publikasjonen "Varanger-funnene II. Fund trepanasjon,til den nordiske det langskalle». vil si et medisinsk Et hull inngrep. i skalletaket Seineremente han antropologiske med sikkerhet undersøkelser var et tilfelle av av skallen bekreftet dette (Torgersen et al., 1959:21). og1 I følgeudgravninger Gjessing (1942:416) på fjorden opplyste sydkyst" Nummedal (1961). om at Gutorm Gjessing foresto utgravningen av nok malingene. det var internatbestyrer E. Hoem, Karlebotn som oppdaget
8 TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST Figur 7 Hus 7 etter utgravning i 1957. Hus 11 sees som en forsenkning ved stolpen til høyre i bildet. Foto Povl Simonsen , top. ark. TMU
På Nyelv Nedre Vest registrerte Simonsen 20 Prøver av skjell fra møddingene ble samlet inn fra elg, en del hvalbein, fuglebein og tenner. og noen av disse ble seinere karbondatert av tufter i tre rekker, men flere tufter ble regnet med hadde gått tapt på grunn av vegen. Det ble antatt at bosetningen hadde omfattet minst 36 groper mellom tuftene. Tre av disse ble gravd ut, f.KrKnut2 Helskog (Helskog, 1980). Fra møddingen tufter. I tillegg ble det observert i hvert fall 14 og det viste seg at dette var nedgravde ildsteder. datertved Hus til 1 2900-2500 ble to prøver f.Kr. datert3 (Tabell til 3500-2600 1). . Fra møddingen ved Hus 3 ble en prøve Simonsen foretok etter-graving i møddingene Tre tufter som ligger lengre mot nordvest delvis undersøkt. Simonsen påpeker at «Det ved Hus 1 og Hus 3 som Nummedal hadde og et par meter lavere enn Hus 1-4, ble også gravd ut (Hus 5, 6 og 7) (Figur 7). I disse var er bengenstandene, som sætter dette fund ind meddet svært en mindre begrenset andel funnmengde: kvarts og skifer. til sammen Utover i rækken af store fund; stengenstandene er 835 gjenstander. De var i hovedsak av kvartsitt, gennemsnitt»hverken så mange (Simonsen, eller så 1961:434).specielt interessante, Det var at dette vilde hæve fundet over det brede tvilsommeavslagene består mikrolitter. det slåtte De seks materialet skiferredskapene i hovedsak to områdene. Til sammen 304 slike gjenstander somav kjerner, ble funnet skrapere, i de tre et tuftenepar flekker omfatter og noen meisel, nær overensstemmelse i beingjenstandene i de miniatyr-meisel, to spisser, og to spyd (Figur spyd- og pilespisser, prener, synåler, meisler, 8). I tillegg var det noen fragmenter av slipte ble samlet inn. Dette var harpuner, lysterspyd, mm. Noen av gjenstandene er ornamenterte meddolker, punktsirkler tannperler, og kammer, geometriske fiskekroker, sikk-sakklinjer, hakker 2redskaper. T-2055 (marint Ingen skjell): av pilene 4490±90BP, kan klassifiseres T-2474 (marint som skjell): 4260±80BP. C14-dateringene er korrigerte for marin reservoareffekt reinmens og fem pattedyrbein, gjenstander men hadde det skulpturerte var også ett gevir 3 T-1915 (marint skjell): 4160±80BP. C14-dateringen er dyrehoder. De var i hovedsak laget av gevir fra korrigert for marin reservoareffekt
TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 9 T 1 T 1 T 1
T T 2
T 1
Figur 8 Gjenstander av skifer fra utgravning av Hus 5 (Ts5551), Hus 6 (Ts5552) og Hus 7 (Ts5553) i 1957. Ts55511a: spiss med spissovalt tverrsnitt, Ts5551b: fragment av slipt redskap som er omslipt til spiss, Ts5551f: tangefragment av spiss, eventuelt skaftfragment av kniv , Ts5552r: miniatyrmeisel med tynn nakke og rett egg, Ts5553b: fragment av spiss med fassettert tverrsnitt, svakt markerte skuldre og rett tange, Ts5551n: kanthugget emne. ARN
Nyelv-piler, men én oppviser muligens større veggvollene. Ildstedene framstod som avlange eller likhet med Sunderøy-typen (Ts5553b, Figur 8). av skjørbrent stein («brolegning») i midten. indreHus 5, framstår 6 og 7 lå som på rekke lette langsnedgravninger en nordvest- i rektangulære steinsettinger, med ansamlinger sørøst orientert strandvoll, ca. 15 moh. Husenes som er separerte med en brolegning som Muligens kan disse også være to ildstedsanlegg strandvollen. Gulvflatene var rektangulære, og varmemagasin. Ildstedene er steinsatt med til målte 5-6 x 4 meter. Gulvflatene var gravd inn i har fungert som arbeidsplass, evt som ogstrandvollen på sidene vari bakre det byggetdel, slik opp at det lave her veggvoller ikke er egentlige veggvoller. Foran husene, mot sjøsiden, dels svært regelmessig plasserte steiner, spesielt i Hus 5 og 7. Karlebotntypen», og ut fra det arkeologiske som i hovedsak bestod av masser som er lagt Simonsen tolket Nyelv-husene som «overvejende opp når husets gulv opprinelig ble gravd. Det var ikke mulig å påvise noen innganger. Alle hus torva var det et tynt lag leire, etterfulgt av et lyst dettematerialet nok strider daterte mot han strandlinjedateringen, dem til å være eldre enn sandblandethadde svært enklesandlag lag-sammensetninger. med trekullforekomster, Under tuftene av Gressbakkentype. Han påpeker at som var funnførende. Under dette var den sineller datering «den geologiske på det arkeologiske datering». Ettersommaterialet Hus fra 5-7 var nokså funnfattige, har han trolig basert naturlige strandgrus. Funnene ble i all hovedsak påtruffet i gulvflata, mens det var svært få funn i Hus 1-3, som ligger noe høyere (18-20 moh).
10 TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST Bosetningsspor, møddinger og grav 1978 De neste undersøkelsene på Nyelv Nedre Vest fant sted i 1978 (Renouf, 1981, Renouf, 1984, Renouf, 1989). I forbindelse med utvidelse av vegen ble tufter og aktivitetsområder da gravd ut. Problemstillingene tok utgangspunkt i en antatt sosial og økonomisk kompleksitet der kontekstuelleen maritim orientering utgravinger åpner som for skulle en høy belyse grad de av bofasthet. Målet var derfor å gjennomføre strukturerkomplekse ennaktivitetene forventet, som ble hadde enkelte foregått områder på bareboplassen. begrenset Ettersom undersøkt. det framkom Til sammen flere 11hus og områder som lå i tilknytning til veglinja ble undersøkt. Dette omfattet tufter, møddinger og ildsteder. I tillegg til å kartlegge og utvide noen etav omfattendede tidligere aktivitetsområdeutgravningene i tufter sør på som Nyelv hadde Nedrevært synlige Vest (Renouf, på overflata, 1981). ble Dette det ogsåvar det gravd mest ut komplekse området på lokaliteten. Område 11 bestod av to utgravde områder i østlig ende av tuftefeltet, som til sammen omfattet 179 m2 Figur 9 Skjelettgrav i mødding i Område 11. M.A.P. Renouf, top. ark. TMU møddinger rett nord. Overflatebefaring for vegen. Utgravningen og prøvestikk vistehadde en vist kompleks at det trolig situasjon, var fire med tufter grupper og to av Et av de øvrige utgravningsområdene (Område ildsteder. Dateringene viser til bruk gjennom overlappende møddinger, hustufter og utendørs 4) omfattet Simonsens Hus 30 med mødding. tida 3500-3000 f.Kr (Renouf, 1989:112). Området grenser til Hus 3 og assosiert mødding perioden 4200-2500 f.Kr., med en hovedvekt på detmed meste det rike av møddingen.beinmaterialet. Renouf Her antokkunne at Nedgravd i møddingmasser framkom en grav detforstyrrelser meste trolig sees allerede på overflata, var utgravd, som omfattet først av med skjelett (Figur 9). Den framstod som en Nummedal i 1938, og senere av Simonsen som grop som var fylt med rosa sand og grus. Inni gravde ytterligere 32 m2 uforstyrra områdene ble undersøkte, dessuten et område videre sørøstover, her på i andre1957. sidenDe antatt av en og utenfor var det plassert flere store steiner. grusveg som går fra E6 og til et grustak ovenfor dødeTre lag lå medutstrakt stein på ble ryggen. fjernet, Skjelettet i det tredje var lagetbevart framkom en stående helle. Under denne lå den i varierende grad: langbeina var godt bevarte, mødding-masser, som var maksimalt 20 cm tykke.lokalitetene. Det ble Også ikke her funnet ble detspor dokumentert etter selve men hodeskallen ikke like bra. Venstre lårbein kom en beinspiss som manglet basis til syne. En to fragmenter av skiferspisser, tre kuttete bein, annen(femur) og manglet. lignende Når spiss høyre ble funnetkragebein ca 20 ble cm fjernet over hustufta (Hus 30). Det ble funnet tre tannperler, kroppen, dessuten en lang, tynn beinspiss med ornamenter/strekdekor ca 18 cm over kroppen, ogto skiferfragmenter,kjernefragmenter, to og fiskekroker, dessuten mye harpun, skjell slipt og ved kanten av gropa. En prøve fra skjelettet ble bein, fiskesøkker, skiferspiss, pimpstein, kjerner datert til 3090-2880 kal f.Kr.4
4 T-3723: 4330±50 BP bein. Fra møddingen ved Hus 30 ble en prøve
TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 11 Figur 10 Hus 14/Område 1 etter utgravning i 1978. I bakgrunnen sees Hus 9. Sett mot V/SV. Foto M.A.P. Renouf, top ark. TMU datert til 3300-2900 f.Kr.5 Område 10 på andre siden av vegen for Område (Helskog 1980). 3,74x5 meter. Et rektangulært ildsted framkom 11 oppviste også spor etter mødding. Dette ble i husets vestlige del. Et fiskesøkke og avslag imidlertid ikke undersøkt videre. skiferspisserav kvarts og skifer (Figur ble 11), funnet et fragment inne i huset. av en Renouf undersøkte tre områder (Område 1, 5 skiferspiss,De eneste aktivitetstegn to kvartskjerner utenfor og pimpstein. huset var toAlt i og 6) som lå innenfor det berørte området som skulle undersøkes i 2016. undersøktalt samsvarer av Simonsen.husets form, funnsammensetning og funnmengde godt med Hus 5-7 som ble Lengst i sør lå Hus 14/Område 1. Hustufta lå på delvissamme ødelagt strandvoll av veien, som Husmen 5-7, 55 mca.2 som15 moh omfattet og Område 5 omfattet Simonsens Hus 24. Dette var rundt 28 meter sørøst for Hus 7. Hustufta var en forsenkning som var synlig på overflaten, og utenfor ble gravd ut i 1978 (Renouf, 1981:99) som lå 4-5 meter øst for Hus 7. Det ble ikke gjort (Figurhusets 10).indre veggvoller og noe av området noen funn her. Torvlaget var rundt 20 cm tykt. Inne i tufta atOmråde det ble 6 gjort omfattet funn området (Renouf, mellom rapport Hus top.ark, 11 og veien. Det ble her gravd flere prøveruter, uten rett på strandgrusen. omtrentdekket dette 40 cm et nedlag med i bakken, fin sand uten og markerte grus, med TMU). Stratigrafien bestod av tykk torv som lå veggvoller.noen trekullflekker. Gulvet var Husets ovalt medgulv varstørrelse gravd Undersøkelsene ble publisert i Renoufs
5 T-2053 (marint skjell):4400±80BP. C14-dateringen er artikler (Renouf, 1984), Basert på analyser av korrigert for marin reservoareffekt doktorgradsavhandling (Renouf, 1981, 1989) og
12 TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST Renouf at Nyelv Nedre Vest representerer et mer komplekstbeinmaterialet samfunn og arkeologiske enn tidligere data antatt framholdt (Renouf, 1984). De rike og forutsigbare ressursene langs ulikeden nordlige ressurser kysten kunne åpner utnyttes. for større Dette bofasthet påvirker bådepå basisboplasser befolkningsstørrelse gjennom og hele sosiale året, strukturer, hvorfra ideologi etc. som eierskap til ressurser, sosial stratifisering,
Figur 11 To skiferspisser fra Hus 14/Område 1. Ts7701c og Ts7701a Foto M.A.P. Renouf, top ark. TMU
Tabell 1 Karbondateringer fra tidligere undersøkelser på Nyelv Nedre Vest. Lab nr. Ukal. BP Kal. BC 2σ Område Kontekst Materiale Referanse T-1915 4160±80* 2907-2496 Hus 3 Mødding Marint skjell Helskog 1978, 1980, 1984 Helskog 1978, 1980, 1984, Renouf T-2053 4400±80* 3339-2897 Hus 30 Mødding Marint skjell 1989 T-2055 4490±90* 3494-2915 Hus 1 Mødding Marint skjell Helskog 1978, 1980, 1984 T-2474 4260±80* 3091-2620 Hus 1 Mødding Marint skjell Helskog 1978, 1980, 1984 Renouf 1981, 1989, dateringsrap- T-3214 2400±70 766-385 Area 3 (hus 18), ft 2 Ildsted i hustuft Bjørk port top ark Renouf 1981, 1989, dateringsrap- T-3215 4730±90 3703-3341 Area 2 (Hus 16), ft 2 Ildsted i hustuft Furu port top ark Renouf 1981, 1989, dateringsrap- T-3216 4500±70 3483-2932 Area 10, ft 2 Ildsted i hustuft Furu port top ark Renouf 1981, 1989, dateringsrap- T-3358 4500±240 3771-2573 Area 11, ft 8 Mødding Bjørk port top ark Renouf 1981, 1989, dateringsrap- T-3359 4720±180 3941-2939 Area 11, ft 14 Ildsted Furu port top ark Renouf 1981, 1989, dateringsrap- T-3360 4980±180 4231-3372 Area 11, ft 9 Mødding Furu port top ark Renouf 1981, 1989, dateringsrap- T-3361 4370±100 3359-2712 Area 11, ft 13 Mødding Bjørk port top ark T-3723 4330±50 3091-2882 Area 11, ft 12 Skjelett Bein Renouf 1981, 1989 Kalibrering: Oxcal v4.3.2 (Brok Ramsey 2017) IntCal13 (Reimer et.al. 2013). C14-dateringer merket * er oppgitt som korrigerte for marin reservoareffekt av Laboratoriet for radiologisk datering, NTNU, Trondheim
TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 13 GRESSBAKKEN NEDRE ØST (ID. 26974) rekke. Det var delvis forstyrret av aktivitet under Hus 24 er det østligste av husene i nederste Utgravninger i 1957 Lokaliteten ble første gang arkeologisk kvarts2. verdenskrig. og kvartsitt. I husets indre ble det funnet en undersøkt i 1957 av Povl Simonsen. En tuft enegget skiferkniv, en flintflekke og avslag av ble totalgravd. Ytterligere tufter ble delvis Undersøkelse av mødding 1994 terrenget gravd ut (Figur 12). undersøkte. I tillegg ble en røys som lå høyere i Simonsens undersøkelser lenge synlig kulturlag ligger midt på terassen. Utgravingen iI formskrenten bein, nedenfor skjell mm. Hus For 23 å vardokumentere det også etter dette avdekket et 4x6,5 meter stort plant gulv med Hus 21 en mindre utgraving i kanten av denne tuften, som bestod av to parallelle rekker med stein. imaterialet området som ble dettrolig høsten representerte 1994 gjennomført mødding rettvinklede hjørner, med et indre ildsted eller avfallsområde. Utgravingen omfattet 20 som bestod av grus og rullesteiner (Simonsen, m2 som dekket toppen av den østlige fremre Huset var gravd ca 40 cm ned i strandvollen, voll og frem til skrenten (Damm, 1995). Det 5-10 cm tykt, mens det i veggvollen var inntil 25 1961:380-384). I husets indre var kulturlaget og pigger fra kråkeboller, rikelige mengder med og bein. Kulturlagene var dekket av et 4-6 cm dyrebein,framkom konsentrasjonerog gjenstander i skifer.av snegler, Skjellmaterialet haneskjell tyktcm tykt. og jevnt Det bestodlag med her rullesteiner, av muslingskall, som trolig snegler pattedyrbeina var samlet i de lavere lagene. Den fantes i hovedsak i de øvre delene, mens skyldes en stormflo. Ildstedet er datert til 1900 f.Kr. (Helskog, 1980:53). påvestlige den sterile delen strandgrusen.inneholdt mye De kokstein. avgrenser Under trolig ødelagtHus 22 liggergjennom rett grustaking. nordøst for Langs hus 21. grustakets Det møddingen var det plassert hvalbein i en linje kantgrenser ble tildet et gravd grustak, et prøvefelt og vollen i her1957. var Det delvis i omtrent 50 centimeters dybde. Mot nord var framkom et inntil 15 cm tykt kulturlag, bein og møddingenveggvollen til dekket Hus 23. av Kulturlagutraste vollmasser, ble dokumentert men noen redskaper (Simonsen, 1961:384). ble beskrevet som 6,6 x 4 m stort, ovalt, utenfor dette. hovedmengden av møddingmaterialet befant seg Bein- og skjellmateriale fra undersøkelsene i Hus 23 beliggende på flat mark og til alle sider omgitt av voller, som har forsenkninger i begge korte Skjellmaterialet1957 og 1994 er viser analysert til innsamlingsaktiviteter (Hodgetts, 1999, ender og på langsiden som vender mot havet vedlegg til Damm, 1995, Melsæther, 2011). av(Simonsen, vollen viste 1961:386). gresstorv Grustaket øverst, et hadde 15-50 gått cm Beinmaterialet er sterkt dominert av sel, men tyktinn i kulturlaghusets nordøst- med organiske og nordvestvoll. rester og Profilen spesielt kvitnos,i tidevannssonen nise og kval (Melsæther, opptrer også. 2011). Sjøfugl, torsk dyrebein, og grusbunn nederst. Det ble funnet og sei er godt representert. Av landpattedyr en rekke redskaper og andre gjenstander: skaftfragmenter av miniatyrkniver, enegget pekerer påvist materialet små mengder mot en rein sterk og maritim hund/rev. To skiferkniv,emne til redskap rørformet av hvalbein, beinperle, miniatyrkniv synåler og og menneskebein ble også identifisert. Samlet prener av bein, samt avslag av kvartsitt, kvarts og skifer. 1999:80).ressursutnyttelse, med hovedvekt på arter som ble fangstet på vinteren og våren (Hodgetts, På 70-tallet ble det tatt prøvestikk i den vestlige og skjell til 3600±90 BP (furu) og 3520±40 BP vollen til Hus 23. Fra dette er det datert trekull
(skjell), det vil si ca. 2000 f.Kr. (Helskog, 1978, Helskog, 1980).
14 TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST Utgravd område 2016
Planlagt veg
Undersøkelsesområde 2016
Utgravd 2016
Gravd 1994 Lokalitetsavgrensning ± Sikringssoner
0 2,5 5 10 15 20 25 Meter
Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS Figur 12 Tufter og tidligere undersøkelser på Gressbakken Nedre Øst. Tidligere utgravde områder er skraverte. Kartgrunnlag: Askeladden, Simonsen 1961. ARN
TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 15 IMPLIKASJONER FOR FORSTÅELSEN AV FORHISTORISKE SAMFUNN vargjennom utgangspunktet større bofasthet, for Renoufs sosial undersøkelserdifferensiering, territorialitet, økonomisk ulikhet mm. Dette problemstillinger i utforskningen av yngre samfunn utvikler en rekke slike trekk. De rike steinalderFra de tidligste i Nord-Norge undersøkelsene fokusert har rundt sentrale ogi 1978. forutsigbare Hun framholder ressursene at maritimt langs kysten orientert kan bosetningenes lengde og størrelse, økonomisk tar disse studiene utgangspunkt i empiri fra økonomiskutnyttes effektivt kompleksitet. fra en hovedbosetning, Det ble nå foreslått og at tilpasning og sosial kompleksitet. I hovedsak blanthøy bofasthet annet Nyelv åpner Nedre opp Vestfor større og Gressbakken sosial og sentraleFinnmarkskysten, roller. særlig Varanger. I denne understøttet av analyser av dyrebein. Ettersom sammenhengen har Gressbakken og Nyelv spilt De tidligste sosio-økonomiske modellene var bosatt hele året (Renouf, 1989). Dette ble for yngre steinalder ble framsatt av Gutorm Gjessing (Gjessing, 1942, Gjessing, 1944, ildstederogså områder og aktivitetsområder mellom husene på som Nyelv trolig Nedre var i brukVest ble om undersøkte sommeren. kunne hun påvise utendørs data fra det arktiske og subarktiske strøk. Gjessing, 1955). De var basert på etnografiske bosetninger foreslo Gjessing at samfunnene Denne modellen ble modifisert av Erica Basert på formlikhet i redskapstyper og Engelstad (Engelstad, 1984). Hun støttet at det steinalder, med sammenfallende kulturelle trekk lavar vekt en høypå at grad materialet av bofasthet, viser enmen stor var grad ikke av enig i Varangerfjorden inngikk i en sirkumpolar variasjoni at det var både sosialt internt differensiert og mellom samfunn. boplassene. Hun basert på utnyttelse av sesongmessige ressurser, og levemåter. Modellen vektla et flyttemønster gruppestruktur som var tilpasset variasjoner i Hun tolket dette som resultat av en høyt fleksibel sommeren.med vinterbosettinger Det mobile ibosettingsmønsteret de indre fjordene og tilsa mer spredte opphold på ytterkyst og øyer om ressurstilgjengeligheten. Videre argumenterte Med utgangspunkt i ny arkeologisk data hun for små autonome boplasser, der få hus var i flytende og egalitære gruppestrukturer. ble denne modellen utdypet av Simonsen bruk samtidig. Dette ble støttet av Knut Helskog (Simonsen, 1974, Simonsen, 1975). Ut (Helskog, 1984), som argumenterte for at de 60fleste personer. bosetninger fra yngre steinalder i Varanger hadde hatt en samtidig befolkning på inntil 40- omfra analysevinteren av og dyrebein våren. Både var hanGjessing enig iog at Gressbakken-husene representerte bosettinger iPå siste 1990-tallet del av yngre argumenterte steinalder. flere Utgangspunktet forskere for var samtidige, at de representerte «landsbyer» en høy grad av sosial kompleksitet i Varanger medSimonsen en befolkning antok at husenepå 130-150 på disse personer. bosetningene sosialvar at kontroll.økt befolkningstetthet Dette kom til uttrykkog større som bofasthet en sterk orientering mot maritime ressurser, øktforårsaket vold, sterkere sosialt stresssosial differensiering,og et behov for sterkereøkt ikkeMaterialet mot terrestriske viste at de (rein)store boplassene som Gjessing hadde symbolsk adferd gjennom bl.a. organiseringen
av gjenstander (Olsen, 1984, Myrvoll, 1992, hadde foreslått. Det ble foreslått at de store resten av året. Våren ble tilbrakt på ytterkysten av Gressbakkenhusene og ornamenteringen (egg,bosetningene sjøfugl, sei), i de sommerenindre fjordene langs var elvene oppsplittet i var territorielle grenser mellom ulike grupper av bosetninger.Schanche, 1994). Det ble videre foreslått at det forinnlandet en slik (laks),modell høsten baserte på man vidda seg og i stori fjellene grad på (rein). Da det var få arkeologiske holdepunkter syn på sosial kompleksitet i yngre steinalder Bryan Hood argumenterte for et mer nyansert På 1980-tallet ble det i større grad lagt vekt på etnografiske beretninger. at i mange jeger-samler samfunn er ledelse kompleksiteten i jeger-samlersamfunn, uttrykt (Hood, 1991, Hood, 1995). Han la vekt på
situasjonsbestemt, noe som innebærer at
16 TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST makt og ledelse vil fordeles etter behov og på mange ulike personer. Selv om han var enig i strukturer,at bosetningene og at vardet semi-sedentære,var ulik tilgang til fant ressurser han få holdepunkter for permanente hierarkiske steinalder. mellom husholdene på boplassene fra yngre I de nyeste sosio-økonomiske modellforslagene bosetningene og den sosiale konstruksjonen er det lagt vekt på å belyse forholdet mellom diskusjon av beinmateriale fra Gressbakken- av landskapet. Lisa Hodgetts har i sin sesongutnyttelse på de forskjellige boplassene lokaliteter vist hvordan observerbare mønstre i reflekterer lokal tilpasning til de ressursene som fantes i det spesifikke området (Hodgetts, 1999, 2001, 2010). Hun støtter at det har vært en høy grad av bofasthet i de indre fjordene, men finner i likhet med Hood ikke holdepunkter for en ikke-egalitær sosial struktur. Forskjeller mellom husholdene reflekterer trolig ulik arbeidsinnsats og roller i kollektiv jakt og fangst, heller enn etablerte sosiale hierarkier. Noen boplasser var i bruk hele året enkelte år, men i hovedsak ble de ble fraflyttet for kortere perioder i løpet av året. Fra disse boplassene ble det fisket, jaktet sel og ressurserkval. Mindre i andre grupper økosoner. eller hushold Variasjonen dro ut i fra disse boplassene for høsting av sesongbetonte territoriell adferd var virksom i deler av året, ressurstilgjengelighet indikerer at en form for forutsigbare ressurser slik som ringsel og rein. særlig i forhold til utnyttelse av spesifikke
TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 17 Nyelv Nedre Vest: Framskaffe data som kan belyse romlig og kronologisk variasjon i boplassrelaterte aktiviteter. 3. PROBLEMSTILLING OG På Gressbakken Nedre Øst viste det seg å MÅLSETTING da undersøkelsesområdet lå utenfor tuftas avgrensingvære vanskelig og i ået besvare område problemstillingen, som tidligere var Med utgangspunkt i kunnskapsstatus, berørt av veiutbygging. Det undersøkte området tidligere forskningsfokus og vurdering av oppviste ingen kulturlag eller arkeologiske funn, lokalitetenes kunnskapspotensial ble det lagt og området ble ikke undersøkt ytterligere. opp til at undersøkelsene på Gressbakken På Nyelv Nedre Vest var situasjonen en annen. Nedre Øst skulle fokusere på å skaffe tilveie data som kunne bidra til å belyse subsistens, undersøkelsesområdet og fremsto som nesten bosettingsmønster og sosial kompleksistet. uforstyrretSom foventet sett lå bortHus 11i fra i sinen telefonmast.helhet innafor For Nyelv Nedre Vest ble det lagt vekt på at en undersøkelse av aktivitetsområdet ble undersøkt. I tillegg kom det frem en liten Den ene veggvollen og deler av gulv i Hus 9 representativt bilde av variasjonen av aktiviteter utenfor husene kunne gi et bredere og mer knakkeplass som ikke var synlig på overflaten. undersøkelsene av områdene utenfor tuftene vektlagtDet ble åpnet å undersøke et større boplassrelaterte område mellom aktiviteter husene 8, isom 1978 har resulterte foregått påfor boplassen. eksempel iDe at begrenseteman kunne 9 og 11 i henhold til prosjektplanen, der det var underbygge at boplassen også var i bruk sommerstid, noe som inngikk i et argument for funn.utover selve hustufutene. Dette området oppviste imidlertid ingen strukturer og svært få helårsbosetning. ogMed deler dette av som gulv utgangspunkt ble også prioritert. ble Hus I tillegg 11 høyt I nyere forvaltningsundersøkelser har det blitt prioritert. De berørte delene av Hus 9; veggvoll lagt vekt på avdekking av hele landskapsrom også(Hesjedal, av de Ramstaddelene av og boplassen Niemi, 2006, som Gjerde,ikke ble det vektlagt å nærmere granske utvalgte 2013, Henriksen et al., 2013). Undersøkelse områder som lå i nær tilknytning til hustuftene. ulikeoppviser typer overflate-synlige spor etter fortidige strukturer aktiviteter, har slik somresultert kulturlagsakkumulasjoner, i at man har kunnet identifisere aktivitetssoner, flere avfallsområder, og ulike deponeringer, men nedgravninger, ildstedsanlegninger, ulike produksjonsanleggogså strukturelle levninger og graver. som Dette stolpehull, gir til sammen et langt bredere bilde av de ulike sidene ved levd liv på disse boplassene. følgende overordnete målsettinger: I henhold til prosjektplanen skulle prosjektet ha Gressbakken Nedre Øst: Framskaffe data som kan belyse deponeringspraksiser, subsistens og kronologi
18 TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST Massene ble gravd ut som 50x50 cm store
ellersgraveenheter. i 5-10 cm Graveenhetene tykke mekaniske fikk lag tildelt innenfor separate id-numre. Det ble gravd stratigrafisk i tuftene, 4. UNDERSØKELSESMETODE OG DOKUMENTASJON nettingnaturstratigrafiske med 4 mm maskevidde.enheter. Masser fra hver gravenhet og lag ble såldet separat gjennom MÅLESYSTEM FELTMETODE Innmålinger ble gjort i ETRS89, UTM sone Lokaliteten ble avtorvet maskinelt med én 35N. Til oppmåling ble det brukt en Trimble S3 totalstasjon. Åtte fastmerker ble satt ut med GPS Trimble R8s. gravemaskin i løpet av fire dager i tidrommet Intrasis ble brukt som verktøy for lagring 31.08 og 05.09.16. Tilnærmet hele området av 895berørt m2 areal som ble ansett for å ha potensial for forhistoriskble ikke avtorvet, aktivitet men ble ble undersøkt, undersøkt omfattende gjennom strukturerog håndtering og prøver av data ble i felt. målt Blant inn annetog tildelt 10 prøvestikk.. En liten Det del ble helt ikke nord gjort på funnlokaliteten i dette id-numrefeltavgrensning, (se appendix graveenheter, 1 ig 2 for kontekster, oversikt området. over intrasis-id'er og relasjonene mellom ulike områdenes potensiale (observasjoner av ansvaret for alle innmålinger i felt, men det dem). Digital feltleder hadde det overordnede gjenstander,Ut fra overflatebefaring potensielle ogstrukturer, vurdering lagskiller av de de etc) ble gitt en innføring i bruken av totalstasjon til ble utvalgte områder grundigere renset opp og deretter gravd ut. feltassistentene. De hadde ansvar for å måle inn sine egne graveenheter og prøver. Alle funnposer
Figur 13 Avtorving og opprensing av utgravningsområdet. Nærmest på bildet er Bernt-Johnny Bertheussen. Sett mot NV. 31.08.2016
TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 19 Figur 14 Rutegraving, sålding og innmåling av kvadranter. På bildet Silje Sivertsvik, Yassin N. Karoliussen og Bernt- Johnny Bertheussen. Sett mot NV. 21.09.2016
ble merket med koordinater, lag og graveenhets- sammenføyd og georeferert i Agisoft Photoscan i kontekster ble også disses id ført på posene. Ortofoto ble benyttet både til tolkning og id. Der det ble gravd stratigrafisk eller i henhold til innmålte georeferansepunkter (GCP). ipad, men også på papir, slik at feltleder kunne For hver kvadrant/graveenhet ble det fylt ut et tegnetegning og i ogfelt. notere Ortofoto tolkninger ble overført direkte primært på disse. til skjema på Ipad, der man noterte hvor mange Denne dokumentasjonen dannet grunnlag for funn enheten inneholdt og eventuelt annen skjørbrente steiner, strukturer eller kull i ruta. rentegning i Adobe Illustrator. relevant informasjon, slik som hvorvidt det var På funnposer og i funnkatalog er koordinatene oppgitt i UTM 35 N, men i forenklet form med tre PRØVEUTTAK legges til 7 774000 på nordaksen (Y) og 570 000 Prøver ble målt inn og tildelt egne Intrasiskoder, påsiffer. østaksen For å få (X). geografisk riktige koordinater skal samt beskrevet i ett separat skjema. I skjemaet skulle prøvens kontekst beskrives og alle DIGITAL DOKUMENTASJON lokalitetenrelasjoner noteres.oppviste Det begrenset ble primært trekull. tatt I ildstedet av fotogrammetri. Ved plandokumentasjonen ble kullprøver i plan, ettersom de få profilene på Plan- og profildokumentasjon ble utført ved bruk lokaliteten.i Hus 11 ble Alle det tattble tørketen kullprøve og renset fra manuelt.profilen. fotoene tatt fra høyden ved hjelp av fotostang. 19Det prøver ble samlet ble treartsbestemt inn totalt 53 kullprøver og deretter fra hele Hele feltet ble dokumentert etter avtorving, og datert. Treartsbestemmelsen ble gjort av videre ble de undersøkte flatene dokumentert etter hvert lag og etter endt utgraving. All trekullprøvene ble daterte av Beta Analytic inc. profildokumentasjon ble også utført ved bruk av London,Dendroøkolog Storbritannia. Andreas J. Kirchhefer i Tromsø, og fotogrammetri. Her ble foto tatt fra bakkenivå og så vinkelrett på profilen som mulig. Foto ble
20 TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST sylindriske og koniske kjerner. flekkekjerner, men det er katalogisert både som redskap (kniv, spiss, osv.), avslag eller fragment,Skifermaterialet med vekt er klassifisert på om det erpå slipt form, eller enten ikke. Det var ønskelig å inkludere noen variabler som ikke er standard i gjenstandsdatabasen. Fargen på skifermaterialet kan potensielt fortelle
«spesmateriale»noe om hvilke kilder til å mannotere har ned benyttet fargen og på hvor alle skiferfunn.skiferen er hentet fra. Vi benyttet derfor feltet
og kvartsitt, og for å bryte dette opp og nyansere detDet forøvrige videre materialet analyser besto ble avslagsmaterialet i hovedsak av kvarts delt inn etter størrelse. Vi opererte med kategoriene 0-2 cm, 2-5 cm og over 5 cm og dette ble ført inn under «variant».
Intrasis og tildelt en unik id. Denne er ført inn Figur 15 Dokumentasjon ved hjelp av fotostang. Monica underHver utgravde «Funnr» kvadrant på alle funn ble framålt den inn gjeldende med Svendsen dokumenterer. 19.09.2016 kvadranten. Feltet «kontekstid» ble benyttet til Intrasis-id der det ble gravd innenfor en innmålt Alle kalibrerte dateringer i denne rapporten oppgis med to standardavvik. notert inntil to kontekster, som for eksempel kan kontekst (lag eller struktur/anlegg). Her er det 2. Denne samme konteksten beskrives i «Funn_ KATALOGISERING OG RAPPORT Kontekst»være «674.3039» feltet. noe som tilsvarer Hus 11, lag Funnmaterialet er katalogisert i MUSITs gjenstandsdatabase og foto lagt inn i MUSITs utarbeidelse av prosjektplan, utarbeiding fotobase, og publisert på UNIMUS' fotoportal. Anja Roth Niemi har vært ansvarlig for Monica Svendsen katalogiserte materialet, og av tekst som omhandler bakgrunn, revidering av katalogen. forskningshistorie, problemstillinger, samt Janne Oppvang har utført en kvalitetssjekk og avsluttende sammenstilling. Hun har redigert Lokaliteten ble delt inn etter strukturer og rapporten som helhet. funnansamlinger og tildelt totalt fem unike museumsnumre. Janne Oppvang har vært ansvarlig for redegjørelseutarbeiding av for tekst utgravningsprosessen, som omhandler den • Ts15420: funn fra knakkeplass sammenstillingfeltoperative delen av data av prosjektet, og funn, og herunder • Ts15423: funn fra området ved Hus 7 oppsummering og tolkning av de enkelte strukturer. • Ts15424: funn fra Hus 11 • Ts15425: funn fra området ved Hus 8 • Ts15426: funn fra Hus 9 og området nedenfor Monica Svendsen har utarbeidet plan- og profiltegninger. Disse har blitt tilpasset og redigert av Anja Roth Niemi. i fra morfologiske egenskaper og ikke ut i fra og tatt gjenstandsfoto. Slåtte artefakter er i hovedsak klassifisert ut Erik Kjellman har utarbeidet distribusjonskart teknologiske trekk. For eksempel inneholdt materialet få flekker og ingen formelle TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 21 5. GRESSBAKKEN NEDRE ØST
Ingen tufter ville bli berørt av planforslaget på Gressbakken Nedre Øst, men rett nord for innenfor sikringssonen til lokaliteten (Figur 12). Hus 23 lå vegskulderen i det nye planforslaget Det berørte området ligger nedenfor en
23 og E6, som er resultat av at det ved markert kunstig terrassekant mellom Hus mengder masser for å planere ut vegbanen anlegning av eksisterende E6 ble fjernet store
(Figur 16). Hus 23 ligger ca. 14,3 moh, mens Det var ikke store forventninger om at det undersøkelsesområdet ligger 12,8 moh. enskulle mindre være undersøkelse, bevart intakte som kulturlag skulle elleravklare Figur 17 Utgravd område etter endt undersøkelse. Sett mot V. 31.08.2016 dette.gjenstander Skulle her.det viseDet bleseg likevel at slikt gjennomført var bevart, ville undersøkelsesområdet bli utvidet.
Figur 16 Undersøkelsesområdet på Gressbakken Nedre Øst for utgravning. Hvite linjer markerer den del av lokaliteten som blir berørt av planforslaget. Den utgravda sjakta ligger på venstre side av høyre hvit linje, fra bøttene og mot kamera. Hus 23 ligger ovenfor terrassekanten til høyre i bildet. Sett mot Ø. 30.08.2016
22 TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST Undersøkelsene ble innledet ved at det ble gravd ut et lite område på 2 x 0,5 m langs avgrensingen inn mot nedre del av terrassekanten. Sjakta ble gravd ut i to mekaniske lag på 5 cm (Figur 17). Det kom ikke frem noen funn eller tegn til strukturer i denne undersøkelsen. Undersøkelsen ble derfor avsluttet. Lokaliteten ble undersøkt av to personer i løpet av to dager.
Figur 18 Hus 23 på Gressbakken Nedre Øst sees som en forsenkning til høyre i bildet. Undersøkelsesområdet ligger rett til høyre for vegen, den hvite pinnen markerer avgrensning mot lokaliteten. Sett mot NØ. 20.07.2016
TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 23 6. NYELV NEDRE VEST
Nyelv Nedre Vest er, som beskrevet ovenfor, en Undersøkelsesområdet ville omfatte en stor lokalitet med mange ulike kulturminner. Undersøkelsesområdet i 2016 var en 7 til 10 19).registrert Disse hustuft;lå alle på Simonsens den sørlige Hus delen 11, avog de meter bred og 165 m lang stripe rett vest for E6 i undersøkelsesområdet,østligste ytterkantene av langs Hus 7,gamle 8 og strandvoller9 (Figur lokalitetens nordlige del.
På den nordlige delen lå det som ligger mellom 14 og 16 moh. to gammetufter som ikke var registrerte som automatisk fredete. Den midtre delen av feltet Gammetuft var stortt, men oppviste få kulturminner. Inkludert
vidti området berørt er av Hus planområdet, 7 og en vedknakkeplass. at en liten Hus del 7av var den så østlige veggvollen ble berørt. Gammetuft Knakkeplassen ble undersøkt i
Den sørlige delen av feltet sin helhet. var mest komplekst og
undersøkelsene (Figur var derfor hovedfokus for
planområdets20). Hus 11 ble avgrensing undersøkt Hus 5 vari sin undersøkelsene helhet. På grunn i deav to
Hus 6
Hus 7 deløvrige av gulvethustuftene og den begrensete: østlige i Hus 9 ble det undersøkt en en liten del av den østlige
Hus 11 veggvollenveggvollen, snittet.i Hus 8 ble kun Hus 12 Planlagt veg
Registrerte tufter Hus 8
Undersøkelsesområde 2016 Avtorvet område ± Hus 9 Utgravd område
0 5 10 20 30 40 50 Meter Hus 10
Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS Figur 19 Undersøkelsesområdet på Nyelv Nedre Vest, registrerte strukturer og utgravd område. ARN
24 TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 570124 570128 570132 570136 570140
Gravd 1 lag
Gravd 2 lag 7774976 7774976 $ Gravd 3 lag
Tidligere undersøkelser
Avtorvet område Sjakt ID 2346, Pro l ID 2653 7774972 7774972 Sjakt ID 2336, Pro l ID 2649 Hus 11 Ildsted ID 1354, ID 674 7774968 7774968 Pro l ID 2653
Sjakt ID 2340, Pro l ID 2655 7774964 7774964 Renouf 1978?
Hus 8 Pro l ID 2651 ID 661 7774960 7774960 7774956 7774956
Renouf 1978 Pro l ID 2638
Pro l ID 2649 7774952 7774952 Hus 9 ID 640
Ildsted ID 860 7774948 7774948
570124 570128 570132 570136 570140
Figur 20 Nyelv Nedre Vest, sørlige del av feltet med utgravde områder, anlegg og profiler. Tidligere undersøkelser markerte. MS/ARN
TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 25 VEGGVOLL OG DELER AV GULV I HUS 9 nedgravingen. Bare mot øst var det tegn til at det var lagt opp masser på toppen av strandvollen. Vollenes avgrensing mot både nord og sør undersøkelsesområdetHus 9 er den sørligste strukturen (Figur 20). som stemmer godt med avgrensingen i den uberørte ble undersøkt. Den lå helt sørvest i toppen av veggvollene. Gulvet ble estimert ut i grad.delen av huset, men i den åpnede delen så det Før avtorving målte huset ca 8 x 10 m mellom ikke ut til å ha rast inn over gulvet i noen stor fra nedgravingen til å ha vært 5 x 7 m. Formen ble gravd ut i 1978. Det ble da gravd ut 55 m2, vegger.på huset Dette var noe tolker vanskelig vi enten å somgjennomskue, rester etter men somMellom omfattet Hus 9 den og E6 del lå av Simonsens gulv og veggvoller Hus 14. Dette som nedgravingen så ut til å ha bratte og kantete da var bevart. Det var noe vanskelig å nøyaktig avgrense det utgravde området i felt. Ut fra foto disseat det krappe har vært kantene. sjaktet Denneinne i strukturen, delen av strukturen eller og plantegninger fra disse undersøkelsene antar som at veggene har rast inn over gulvet og skapt undersøkt.ble ikke avtorvet, Den delen men som ut ifra ble det åpnet vi kan i 2016 finne så ut vi at utgravningsområdet gikk helt opp mot toppen av østlige voll på Hus 9 (Figur 23). av dokumentasjon er Hus 9 ikke tidligere det ble gravd ut totalt 61 m2, 31 m2 i lag 1, 17 m2 Kun den østlige veggvollen og den østlige delen Husi lag 92 bleog 13gravd m2 iut lag i tre 3. mekaniske lag på 5 cm og til å være urørt. av gulvet ble berørt av undersøkelsene i dette prosjektet (Figur 21, Figur 22). Den delen av Stratigrafiske forhold og kontekster gulvet som ble utgravd var 4 x 1 m stort, delvis
delen av strukturen, omfattende gulv, vegg, ovalt og gravd ned i strandvollen. Huset var Lag 1 ble gravd over hele den berørte anlagt helt på kanten av strandterrassen og veggvollene var hovedsakelig et resultat av inngangsområde og områder øst for Hus 9 (Figur
Figur 21 Hus 9 sees som en tydelig forsekning til høyre for undersøkelsesområdet. I feltet er lag 1 gravd og østlige veggvoll og deler av gulvflaten kommer fram. Sett mot S. 19.09.2016
26 TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 23). Lag 2 ble gravd i gulv, vegg og inngang, mens lag 3 ble gravd i gulv, noe ut i inngangen og i dokumenterer utstrekningen av de boligrelaterte avsetningene.Den lange profilen Disse som avgrenses snitter motgulvet både i Hus nord 9 og veggvollene langs profilene. løse strandgrusen. Den sterile undergrunnen Huset ble dokumentert i plan i to lag og med to sør i profilen av torvlag som ligger rett på den profiler (Figur 24). Den første og lengste profilen (id. 2638) viser et snitt av huset fra nord mot steinerbesto av og løse grov homogene sand. strandmasser, gulbrun og spettet i fargen og som inneholdt avrundede gikksør, herunder gjennom gulvetsden den avgrensing østlige veggvollen, og veggvoller fra plangrensenmot nord og sør.og ut Den over andre vollen. profilen Denne (id. ble 2649) lagt Gulv Gulvet ble gravd ut i tre mekaniske lag på 5 cm. i henhold til rutenettet og ligger noe skrått i forhold til den nord-sørgående profilen. I denne og var av varierende tykkelse, mellom 7 og 13 cm.Det Fargenbesto av på lys sanda grå fin var sand lysere iblandet og grusmassene fin grus områdethåpet vi åutenfor. få frem forholdet mellom vegg og gulv, samt belyse forholdet mellom veggvollen og Under gravingen var det ikke mulig å skille gulv atfinere skillet i gulvet mellom enn gulv i veggene og vegg og var den tydelig, øvrige og den gulv og vegger kom likevel frem i plan etter lyseundergrunnen sanda ligger (Figur et lite 22). stykke I profilene opp langs kan vollene man se og vegger stratigrafisk. Avgrensningen mellom (Figur 24). I plan kunne gulvet avgrenses godt i toppen av lag 2, men i toppen av lag 3 var det etat tydelighvert lag skille var gravd,mellom og gulv den og kom vegg godt ble frem dette i notertprofil etter i ruteskjema endt graving. og på I posene. de rutene Funn der og det prøver var lag 3 var var vi nede på steril undergrunn. er derfor relatert til kontekstene gulv, vegg eller bare mulig å se flekkevise rester etter gulvlaget. I gulvlaget var ujevn, men at gulvlaget jevner ut I profilen kunne man se at undergrunnen under kun hus.
Figur 22 Hus 9 etter at lag 1 er gravd. Gulvet vises som et lyst sandlag nede i forsenkningen. Den østlige vollen besto av brune grusmasser med spredte steiner. I forkant av bildet, ved funnposene, sees det mulige ildstedet (id. 860). Sett mot N. 19.09.2016
TROMURA 46 2018 - NYELV NEDRE VEST 27 Veggvoller overflaten. Selve gulvet fremsto derfor som plant Under gulvet består massene stort sett av løs og uten store steiner eller ujevnheter. strandgrus, men et par steder er dette omdannet Veggene i Hus 9 var tydelig markert på innsiden, til et mer kompakt og mørkere lag, lignende hvor gulvet var nedgravd, men yttersidene avhadde tilførte en glidende masser. overgang til terrenget rundt. gulvet er dette fremtredende. Veggvollene er altså i hovedsak ikke bygget opp aurhelle. Spesielt under de sentrale delene av Den østlige vollen skilte seg ut. Her ble det identifisert ett 10 cm tykt lag med påførte
V E6 4 60