Tower Hotel Fauske Datarapport Miljøteknisk Sedimentundersøkelse

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Tower Hotel Fauske Datarapport Miljøteknisk Sedimentundersøkelse Oppdragsgiver Tower Hotel Norway AS Dokumenttype Datarapport med tilstandsvurdering Dato 2018-03-23 TOWER HOTEL FAUSKE DATARAPPORT MILJØTEKNISK SEDIMENTUNDERSØKELSE TOWER HOTEL FAUSKE DATARAPPORT MILJØTEKNISK SEDIMENTUNDERSØKELSE Oppdragsnr: 1350024546-001 Oppdragsnavn: Tower Hotel Fauske Dokument nr.: M-001 Filnavn: M-Rap-001 1350024546 - Datarapport sedimentundersøkelser.docx Revisjon 00 Dato 2018-03-23 Utarbeidet av Tony Helmersen Johansen Kontrollert av Lise Støver Godkjent av Lise Støver Beskrivelse Datarapport miljøtekniske sedimentundersøkelser Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Oppsummering: Rambøll har gjennomført miljøtekniske undersøkelser i sedimenter i forbindelse med planlagt mudring- og utfyllingstiltak i Fauskevika, der Tower Hotel Fauske er tenkt oppført. Det er påvist forurensning i tilstandsklasse III og IV i øvre sedimentsjikt. Det er ikke påvist forurensning i sedimentprøver fra dypere sjikt. PAH-forurensning i toppsedimentet kan stamme fra utslipp av avløpsvann via overvannsnettet fra Fauske sentrum. Før tiltaket kan igangsettes må det utarbeides en søknad om mudring og utfylling som skal godkjennes av Fylkesmannen i Nordland. Rambøll Kobbes gate 2 7042 Trondheim PB 9420 Torgarden T +47 73 84 10 00 www.ramboll.no Datarapport Miljøteknisk sedimentundersøkelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Områdebeskrivelse og historikk 4 1.3 Myndighetskrav 7 1.4 Målsetning med undersøkelsen 7 1.5 Ansvarsforhold 7 2. METODE 7 2.1 Felt 7 2.1.1 Feltregistreringer 8 2.2 Kjemiske og fysikalske analyser 8 2.3 Usikkerhet 9 3. RESULTATER MED VURDERING 10 3.1.1 Kjemiske analyser 11 3.1.2 Kornfordeling og totalt organisk karbon 11 3.1.3 Mulig PAH-kilde 11 4. VIDERE ARBEID 12 5. REFERANSER 12 TEGNING Tegning nr. Rev.nr. Tittel Målestokk M101 00 Oversiktskart 1: 50 000 M102 00 Situasjonsplan 1: 1 000 VEDLEGG Vedlegg 1 – Feltnotater Vedlegg 2 – Analyserapport fra Eurofins 3 Datarapport Miljøteknisk sedimentundersøkelse 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Tower Hotel Norway AS planlegger oppføring av Tower Hotel Fauske, et stort byggeprosjekt med mange interessenter. Hotellet er planlagt plassert på et område i sjøen ved Fauske sentrum som skal mudres og utfylles for å utvinne landareal. I den forbindelse er Rambøll engasjert for å utfø- re sedimentundersøkelser i aktuelt område. 1.2 Områdebeskrivelse og historikk Tiltaksområdet er lokalisert i Fauskevika utenfor Fauske sentrum, som er en del av Skjerstadfjor- den, se Tegning M101 for oversiktskart. Totalt tiltaksareal er beregnet å være på ca. 9 000 m2. Øst for tiltaksområdet ligger de nedlagte kobbergruvene i Sulitjelma og det er uvisst om gruveav- fall kan ha tatt seg til Fauske via Langvatnet, Langvasselva, Øvervatnet, Nedrevatnet til Fauske- vika, se Figur 1. Det er omtrent 40 km fra Sulitjelma gruver til Fauske. For å nå Fauske må av- renningen fra gruvene passere gjennom tre innsjøer. Det antas at deler av metallene i avren- ningen sedimenterer på veien. Det er derfor vanskelig å vurdere påvirkningsgraden gruveavren- ningen har på tiltaksområdet, men eventuell overskridelse av kobber eller sink på tiltaksområdet kan tenkes å være på grunn av gruvene. Sulitjelma gruver var i drift fra 1887 til 1991 og utvant kobber og sink. I dag overvåkes vassdra- get årlig for å kontrollere vannkvalitet og avrenning fra gruvene, se Figur 2 for kart som viser gruvepåvirket vassdrag (DigitaltMuseum, 2014) (Miljøstatus, 2017). Generelt er oppgitt miljøtil- stand rundt gruven «svært dårlig». Ved prøvetaking i Øvervatnet ble også miljøtilstanden oppgitt å være «svært dårlig». Dette er vist i Figur 2 med røde prikker. Nærmeste småbåthavn ligger rundt 0,7 km fra tiltaksområdet, se Figur 3. Småbåthavner er kjen- te kilder til forurensning, da de kan være en kilde til spredning av forurenset bunnstoff fra båtpuss (hovedsakelig tinnorganiske forbindelser (TBT), kobber (Cu) og tjæreforbindelser (PAH)). Fauske småbåthavn ble utvidet mellom 2004 og 2009 ifølge Norgeibilder. Ifølge vann- og avløpskart gitt av Fauske kommune er det fire utslippsledninger for overvann som går ut i Fauskevika fra Fauske sentrum. Det er i tillegg registrert flere utslippskilder i nærområdet ifølge Miljøstatus, se Figur 4. Hovedut- slippene fra Erikstad renseanlegg er næringssalter. Industri og Lastebillakkering AS ligger i Fauske sentrum, men har hatt begrenset med utslipp til vann og er ikke ansett som en forurens- ningskilde her. 4 Datarapport Miljøteknisk sedimentundersøkelse Figur 1. Distanse fra Sulitjelma gruver til Fauske (ca. 40 km). Kilde: Norgeskart Figur 2. Miljøtilstanden i vassdragene ved Sulitjelma gruver. Tilstanden overvåkes årlig. Kilde: Miljøstatus. 5 Datarapport Miljøteknisk sedimentundersøkelse Figur 3. Distanse fra tiltaksområdet til nærmeste småbåthavn (ca. 0,7 km). Kilde: Norgeskart Figur 4. Industri og utslippskilder i og ved Fauske sentrum. Kilde: Miljøstatus 6 Datarapport Miljøteknisk sedimentundersøkelse 1.3 Myndighetskrav I henhold til kapittel 22, mudring og dumping i sjø og vassdrag, i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Klima- og Miljødepartementet, 1.7.2007) skal Fylkes- mannen gi tillatelse til mudring og dumping før arbeidene kan igangsettes. Miljødirektoratets veileder M-409/2015 Risikovurdering av forurenset sediment, setter krav til prøvetaking fra 3 sedimentstasjoner i tiltaksområdet når arealet er mindre enn 30 000 m2 (M- 409, Miljødirektoratet, 2015). Tiltaksarealet er på ca. 12 000 m2 og defineres som et «mellomstort tiltak» (areal: >1 000 m2 og <30 000 m2) i henhold til Miljødirektoratets veileder M-350/2015 Håndtering av sedimenter (M- 350, Miljødirektoratet, 2015). Mudringsvolumet er ikke ferdigregnet, men et geoteknisk estimat antar omtrent 57 000 m3 masser. Dette volumet kan endre seg underveis i prosjektet, men vil fastsettes før søknad om mudring foreligger. Et mudringstiltak av denne størrelsesordenen defi- neres som et «stort tiltak» (volum: >50 000 m3) i henhold til Miljødirektoratets veileder M- 350/2015. Anslått fyllingsareal og volum er henholdsvis 9 000 m2 og 77 000 m3, der sprengstein er planlagt benyttet som fyllingsmasse. 1.4 Målsetning med undersøkelsen Hensikten med den miljøtekniske sedimentundersøkelsen er å kartlegge forurensningstilstanden i sedimentene der det er planlagt mudring og utfylling, i henhold til gjeldende lovverk og veilede- re. 1.5 Ansvarsforhold Rambøll har utført de miljøtekniske sedimentundersøkelsene i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Den foreliggende rapporten gir ingen garanti for at all forurensning på området er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over prøvetakingsstasjoner og fysiske og kjemiske analyser av sedimentprøvene. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved framtidige tiltak avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten. 2. METODE Rambøll har gjennomført en miljøteknisk sedimentundersøkelse i den delen av Fauskevika det er planlagt mudring og utfylling for å utvinne landareal til Tower Hotel Fauske. Det er utført en Trinn 1 «Risikovurdering av forurenset sediment» i henhold til kravene i veileder M-409/2015, M- 608/2016 og TA-2229/2007 (M-608, Miljødirektoratet, 2016) (TA-2229, Miljødirektoratet, 2007). 2.1 Felt Sedimentprøvetaking av overflatesedimenter fra tre stasjoner i Fauskevika ble utført av miljøråd- giver fra Rambøll den 20.2.2018. Sedimentprøvene ble tatt ut med grabb. Da det var krevende bunnforhold ved sedimentstasjonen nærmest land (Stasjon 1, prøve «Sed1») kom 1000 cm2 grabben tomhendt opp en rekke ganger, og det ble derfor benyttet 250 cm2 grabb ved denne stasjonen. For hver stasjon er det laget en blandprøve, sammenstilt av fire parallelle enkeltprø- ver tatt i tilfeldige posisjoner innenfor arealet til stasjonen. Blandprøvene fra hver stasjon repre- senterer overflatesediment (ca. 0-10 cm, ca. 0-5 cm for 250 cm2 grabb) fra området. Sediment- prøvene ble pakket i rilsanposer, stripset, holdt kjølig og sendt som ekspresskargo til analysela- boratoriet. Geoteknisk avdeling i Rambøll har utført geotekniske undersøkelser i forbindelse med prosjektet. Det ble tatt ut sedimentkjerner med borerigg på flåte i flere punkter den 1., 6. og 11. november 2017. Miljøteknisk avdeling har fått overskuddsmateriale fra geoteknisk undersøkelse og har sendt utvalgte prøver til analyse for å kartlegge miljøtilstanden i dypere sedimenter i området. 7 Datarapport Miljøteknisk sedimentundersøkelse Ved Stasjon 1 ble det benyttet prøvemateriale fra kjerneprøvetaking med uttak av tre prøver; nr. 17 (0,75-0,85 m), 18 (1,7-1,8 m) og 19 (2,35-2,45 m). Ved Stasjon 2 ble det benyttet prøvema- teriale fra kjerneprøvetaking med uttak av fire prøver; nr. 20 (1,4-1,5 m), 21 (2,6-2,7 m), 22 (3,4-3,5 m) og 23 (4-4,7 m). Ved Stasjon 3 ble det benyttet prøvemateriale fra kjerneprøveta- king med uttak av 6 prøver; nr. 24 (1,25-1,35 m), 25 (2,25-2,35 m), 26 (3,35-3,45 m), 27 (4- 4,7 m), 28 (5-5,8 m) og 29 (6,4-6,5 m). Det er analysert tre dypereliggende blandprøver fra området, én fra hver stasjon. Stasjonene ble målt inn av boreriggmannskap, og koordinatene (WGS84, UTM33) er gjengitt i Tabell 1. Grabb-prøvene ble tatt på koordinatene til den geotekniske undersøkelsen. Tabell 1. Koordinater (WGS 84, UTM-sone 33) for stasjon 1, 2 og 3 for sedimentprøvetaking i Fauskevika i Fauske kommune. UTM33 Stasjon X Y Vanndyp Stasjon 1 517206.070 7460202.060 Ca. 5 m Stasjon 2 517214.990 7460160.080 Ca. 11 m Stasjon 3 517223.420 7460120.080 Ca. 16 m I feltloggen går det fram hvilket klokkeslett hver grabb-prøve ble tatt,
Recommended publications
  • Downloaded from Brill.Com10/06/2021 11:23:13AM Via Free Access BIJDRAGEN TOT DE DIERKUNDE, 43 (2) - 1973 161
    Notes on some euryhaline gammarids (Crustacea, Amphipoda) from the west-coast of Norway by Henk G. Dennert Institute of Taxonomie Zoology, University of Amsterdam, The Netherlands Abstract 1852, Gammarus oceanicus Segerstrâle, 1947, Gammarus zaddachi Sexton, 1912, Gammarus fin- and Some data on the distribution in Norway on the marchicus Dahl, 1938, and Chaetogammarus ma- ecology of the euryhaline amphipods Gammarus duebe- rinus will be used in ni duebeni, G. oceanicus, G. zaddachi, G. finmarchicus (Leach, 1815) were found, and Chaetogammarus marinus are presented in this comparing the four biotopes. In the investigated paper. biotopes these five species were most abundant. Morphological differences between populations of G. Other as Gammarus salinus discussed. euryhaline gammarids, oceanicus are briefly Spooner, 1947, Gammarus setosus Dementieva, 1931, Chaetogammarus stoerensis (Reid, 1938) and obtusatus (Dahl, together I. INTRODUCTION Eulimnogammarus 1938), with number the a of other species belonging to Gammaridae and Talitridae, were found at several Relatively little is known about distribution and of the visited localities. ecology of members of the family Gammaridae in An extensive study of the limnicwaterbodiesand Norway. Records concerning the biology and distri- rivers in Norway was not made, since 0kland (1969 bution of the genera Gammarus, Chaetogammarus, & in detail about this In all of a b) reported subject. and Eulimnogammarus are found in the papers inland waters, Gammarus lacustris Sars, 1863, is Oldevig (1933 & 1959), Stephensen (1935-1942, the main Dahl representative. with a synopsis of the then known literature), At some inland localities Gammarus duebeni is (1938, 1946 & 1952), Sexton & Spooner (1940), found, but in a following it will be shown Sexton (1942), Schellenberg (1942), Segerstrâle paper that these localities have a mixohaline na- (1947, 1948 & 1959), Spooner (1951), Steen (1951), always and the found there is the brack - J.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 5 - 2005 Side 423 - 487 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 5 Utgitt 9. desember 2005 Innhold Side Forskrifter 2004 Juni 2. Renovasjonsforskrift for Lørenskog (Nr. 1915)................................................................................4..2..3.. ......... 2005 Sept. 27. Forskrift om åpningstider, Vestvågøy (Nr. 1122)..............................................................................4..2..5.. ........... Sept. 28. Forskrift om utvidet elgjakt, Ringsaker (Nr. 1123) ................................................................ 425 Sept. 29. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, sjøkart nr. 71 og 72, statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1830 I, Moskenes (Nr. 1124) ...............................................................................................4. 26 Okt. 3. Forskrift om sikkerhetssone ved tidevannskraftverk i Kvalsundet, Kvalsund (Nr. 1125) ................4..2..6.. ......... Okt. 6. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Luster (Nr. 1126) ..........................4..2..6.. Okt. 6. Forskrift om utvida jakttid på hjort, Luster (Nr. 1127)................................................................ 427 Okt. 7. Forskrift om havnedistrikt i sjøen (sjøkart nr. 75 og 76. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1131 I, 1132 II og 1232 III), Hadsel (Nr. 1187)................................................................ 443 Sept. 21. Forskrift om åpnings-, salgs- og skjenketider, Vågan (Nr. 1205) .....................................................4..4..4.
    [Show full text]
  • Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 4 Alternativ 0 Avbøtende Tiltak 3 Alternativ 6 Avbøtende Tiltak 1 Alternativ 5 / Avbøten
    len Y 645000 a Y 660000 Y 675000 Oterstrandtinden Kvaløyvågen Trondjordgrunnen d 315 Stokkedalsvatnet Karsneset Rismålhøgda tre 460 Skulgamtinden 42 Blombakk Y 777 Ullstindklakken 210 Rottengrunnen Normannvatna 137 436 SørfjordhøgdaLomvatnet Matkjosneset Dordejorda 328 Finnkroken Våg- Maken 658 Kvanntovatnet Vågen 408 535 Glimfjellet Risøya dalelva Indreskallen 151 Glim- vannto t a K Trondjorda 775 v botn Femtevatnet 41 Sandholmen e l Arvidvatnan e Damvatnet 408 d rr 133 688 r Bruvoll Nord- vatnet e Dankarneset Risvik Rakkfjordskjeret Simavika 406 338 Langsund- Blåmannsgrunnen a v 17 k T 220 484 Kjosvoll 288 Skulgam- Glimtinden s 413 325 26 Høg- o Rakknesskolten Kvitbergan Kristiansheimen t Dankarvågen Simavik K haugen botnen Nordskjeret n len Hestvik- Jakt- I 275 aksla Blåmannsneset a j n n ikd o vatnet haug Langbukta Rakknes ne Skredfarneset Laukviktinden a ukv s rd e Rakknesklubben v Laukvikvatna La al 68 l 203 e 613 Skulgamtinden v n K Kvanntotinden R Tvillingan a Rakkfjorden Sjursnes- 128 4 in 477 S Nipøya Stallvika Eidtuva Vesterdalen 824 g andel v 11 Galten Rakkfjorden n Småvatna Dankarvåg- Risvik- Blåtindvatnet a 310 e v 332 29 230 l s a K 155 vatnet vatnet Stortinden s Øyskjeret a Kjelkebukta v a d tinden Glimma Sandneset v a 626 t store l Blåtinden Gaddevikfjellet d a e e n Langevatnet Rakkneskjosen r t Skeivågneset n Nordtinden Vågaksla le d 865 k 18 o n to 103 121 391 t n u u 640 Geitlauvvatnet 273 s B e 18 S t S lv 86 130 151 ø t Skeivåg a Nuortagáisi Skulsfjord- Ring- r a 129 n G a 974 175 136 192 Flynderstø- li ll 266 e
    [Show full text]
  • Rullering Av Kommuneplanens Arealdel
    FAUSKE KOMMUNE Visjon: ”Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen å bo og ha sitt virke i” Rullering av kommuneplanens arealdel PLANBESKRIVELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 4 2 SAMMENDRAG 6 3 DEL A: INNLEDNING OG ARBEIDSFORM 7 3.1 LOVGRUNNLAG/STATUS 7 3.2 PLANPROGRAM 7 3.3 PLANAVGRENSNING – PLANPERIODEN 8 3.3.1 FAKTA OM FAUSKE 9 3.3.2 ARBEIDSFORM 10 4 MÅL/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 11 4.1 HOVEDMÅL: 11 4.2 SATSINGSOMRÅDE/DELMÅL: 11 5 OVERORDNET MÅL/HOVEDPROBLEMSTILLINGER VED DENNE RULLERINGEN. (VEDTATT I PLANPROGRAMMET) 12 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING 12 5.2 UTVIKLING AV TETTSTEDENE I KOMMUNEN 12 5.3 SPREDT BOLIGBYGGING/FRITIDSBEBYGGELSE 12 5.4 HELSE I PLAN – FOREBYGGENDE ARBEID 12 5.5 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER 13 6 MÅLSETTINGER I ANDRE RELEVANTE PLANDOKUMENTER: 14 6.1 MÅL I KLIMA OG ENERGIPLANEN FOR FAUSKE KOMMUNE: 14 (IKKE FERDIGSTILT ENNÅ). 14 6.2 MÅL I STRATEGISK NÆRINGSPLAN: 14 6.3 MÅL FOR STRATEGISK LANDBRUKSPLAN: 14 6.3.1 OPPRETTHOLDE OG UTVIKLE LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN I FAUSKE GJENNOM EN BÆREKRAFTIG UTNYTTELSE AV LANDBRUKETS RESSURSER. 14 6.4 MÅL I KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV: 15 6.5 MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSPLAN: 15 6.6 KOMMUNALE RAMMER FOR PLANARBEIDET 16 6.7 REGIONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 6.8 NASJONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 7 DEL B: KARTLEGGINGER OG KONSEKVENSUTREDNING (KU) 18 7.1 HVORFOR KONSEKVENSUTREDNING ? 18 7.2 GRUNNLAG FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 18 7.3 ROS-ANALYSE 19 7.4 ULIKE TEMAKART BENYTTET I UTREDNINGER/ANALYSER 19 8 DEL C: PLANFORSLAGET MED KART OG BESTEMMELSER 20 8.1 PLANKARTET 20 8.2 TEMAKART 20 8.3 KOMMUNEPLANENS AREALDEL, PLANFORSLAG MED TILHØRENDE FORSLAG TIL BESTEMMELSER.
    [Show full text]
  • OPPDRAGSRAPPOR T a Manøvrering Av Reinforsen
    Manøvrering av Reinforsen/ Langvatn i forkant av potensiell isgang Ånund Kvambekk 5 2014 OPPDRAGSRAPPORT A OPPDRAGSRAPPORT Manøvrering av Reinforsen/Langvatn i forkant av potensiell isgang Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Oppdragsrapport A nr 5-2014 Manøvrering av Reinforsen/Langvatn i forkant av potensiell isgang Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS Redaktør: Forfatter: Ånund Sigurd Kvambekk Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 20 Forsidefoto: Ranelva ved samløpet med Langvassåga etter isgangen 13. desember 2013. Foto: Åge Henriksen Sammendrag: Rapporten gjennomgår tre historiske isganger og manøvreringen som ble foretatt. Det er så gitt noen forslag til hvordan man fra værdata kan få et varsel om mulig isgang, hvordan man kan overvåke forløpet for å kunne varsle beboere, og råd om manøvrering i forkant og under isgang. Emneord: isgang, oversvømmelse Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Mai 2014 Innhold Forord .................................................................................................. 4 Sammendrag ....................................................................................... 5 1 Hensikt ........................................................................................... 6 2 Vassdraget og isganger ............................................................... 6 3 Når oppstår en isgang? ................................................................ 9 4 Når stanser en isgang,
    [Show full text]
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen
    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget
    [Show full text]
  • 2011-8 Saltfjellet Forside.Tif
    Kartlegging av naturtyper i skog i Nordmarka, Oslo kommune Øystein Røsok, Kim Abel og Terje Blindheim Ekstrakt Biofokus-rapport 2011-8 BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjennomført en Tittel naturtypekartlegging i verneområdene på Naturtypekartlegging i verneområder på Saltfjellet 2010 Saltfjellet. Totalt ble 46 naturtypelokaliteter avgrenset. Disse fordeler seg Forfatter på 12 lokaliteter med A- Torbjørn Høitomt verdi, 27 med B-verdi og 7 med C-verdi. Det har gjennom denne Dato kartleggingen blitt avgrenset 07,06.2011 et bredt utvalg av naturtyper, med en overvekt av kalkrike områder i fjellet. Antall sider 14 sider + vedlegg (54 sider) Til sammen er 67670 daa gitt naturtypestatus. Nøkkelord Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder Nordland denne rapporten ”levende” linker. Saltfjellet Naturtypekartlegging Verdisetting Kalkrike områder Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nordland Omslag FORSIDEBILDER Tilgjengelighet Øvre (Dvergsyre ved Hestvatnet i Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Høitomt Midtre (Eldre furuskog i Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Gåsvatnan LVO) Foto: Jon T. http://biolitt.biofokus.no/rapporter/Litteratur.htm Klepsland Nedre (Kalkrike områder i fjellet vest for Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Høitomt LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: 1504-6370 ISBN: 978-82-8209-143-5 BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 2295 8598 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no Forord Stiftelsen Biofokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland foretatt en kartlegging av naturtyper i utvalgte deler av flere verneområder på Saltfjellet. Sveinung Bertnes Råheim og Ragnhild Redse Mjaaseth har vært kontaktpersoner hos oppdragsgiver. Torbjørn Høitomt har vært prosjektleder hos BioFokus. Tom H. Hofton, Jon T. Klepsland og Siri Lie Olsen har vært prosjektmedarbeidere.
    [Show full text]
  • ARCTIC CIRCLE Konkurransene Med Lagene Sine Respektive Trøyer 11 WORLDTEAMS
    THE RACE ABOVE THE ARCTIC CIRCLE Konkurransene med Lagene sine respektive trøyer 11 WORLDTEAMS Blå og oransje trøye, Laks trøye, sponset av Statoil sponset av Laks Norge Sammenlagtkonkurransen, Konkurransen beste sammenlagt tid individuelt for beste klatrer Astana Pro Team BMC Racing Team FDJ IAM Cycling Team Team Giant Alpecin Dimension Data Hvit trøye, Konkurransen FØLG #ARCTIC RACE PÅ SOSIALE MEDIER sponset av Statoil for mest aktive rytter, Konkurransen sponset av Atea for beste unge rytter Grønn trøye, sponset av Etappeseier, Team Katusha Team Team Sky Tinkoff Trek - Segafredo Lotto NL - Jumbo SpareBank 1 Nord-Norge sponset av Visit Norway DEL DINE BILDER Konkurransen for beste OG VIDEOER PÅ Lagkonkurransen, 7 KONTINENTALLAG PRO TEAMS MYARCTICRACE.COM spurter, med flest antall poeng sponset av Hyundai MED #ARCTICRACE Respekt, beskytt og hei Bora - Argon 18 Direct Energie Fortuneo-Vital Concept One Pro Cycling : A.S.O. (P.Perreve) - Reiner Schaufler (P.Perreve) A.S.O. : fram rytterne Photos RESPEKTER ANDRE ETTER HVER ETAPPE, STEM FRAM Tenk på lokalsamfunnene og andre som gleder seg over rittet; ikke blokkér RYTTEREN SOM SKAL IKLE SEG porter, innkjørsler eller veier ; forlat porter og eiendom slik du finner disse. VIKINGTRØYA PÅ FACEBOOKSIDEN TIL TILSKUERGUIDE Stölting Service Group Topsport Wanty-Groupe Gobert ARCTIC RACE OF NORWAY 11. AUGUST 13. AUGUST TA VARE PÅ MILJØET Vlaanderen-Baloise FAUSKE > ROGNAN NESNA > KORGFJELLET Forsøk å fjerne alle spor fra ditt besøk og ta med deg avfall. 12. AUGUST 14. AUGUST Vikingtrøya gis til Dagens Beste Lagkamerat, han som har same MO I RANA > SANDNESSJØEN POLARSIRKELEN > BODØ 4 NORSKE KONTINENTALLAG LAGENE egenskaper som de gamle vikingeheltene: oppofrelse, mot og lagsa- letour.com / #ArcticRace / @ArcticRaceofN 4.
    [Show full text]
  • A Regional Lithostratigraphy for Southern and Eastern Sulitjelma, North Norway
    A regional lithostratigraphy for southern and eastern Sulitjelma, north Norway ROBERT H. FINDLA Y Findlay ' R . H.: A regional lithostratigraphy for southern and eastern Sulitjelma, north Norway . Norsk . Geologtsk Ttdsskrift, Vol. 60, pp. 223-234, Oslo 1980. ISSN 0029-196X. A revised regional lithostratigraphy is described for the Sulitjelma region. T ectonic boundaries occur at two levels i� the lithostratigraphic column; these tectonic boundaries correlate with the soles of the Gasak and P1eske Nappes. R. H. Findlay, 45 Leitch St., Christchurch 2, New Zealand. Early work (Sjøgren 1896, 1900a, 1900b, Holm­ Sulitjelma Amphibolites sen 1917), culminating in the regional study of Greater Furulund Group - Pieske Nappe Vogt (1927) identified the major rock types and Inferior their distribution within the Sulitjelma region. SjØnstå Group The Sulitjelma area was visited briefly by Pieske Marble Kautsky (1953) who, on the basis of extensive Sparagmite-Gneiss Formation mapping in Sweden, considered the region to be Lower Mica Schist Formation formed by four superimposed thrust nappes, Basement Gneiss identifiable in Sweden as the Pieske, Salo, Vas­ ten and Gasak Nappes. The regional outcrop pattern (Fig. 2) is domi­ These and later studies (Nicholson 1966, Ma­ nated by large basin-and-dome structures caused son 1967, Wilson 1968, Henley 1970) were ably by interference of two sets of folding on north reviewed by Nicholson & Rutland (1969) who and northeast trends; these folds refold early revised the regional lithostratigraphy, identified recumbent folds. Sulitjelma township Iies in the the sole of the Gasak Nappe, and confirmed the core of an east-west trending antiform with the conclusions of Wilson (1968) that the sole of the basin-like Baldoiavve structure to the south; to Vasten Nappe does not occur at Sulitjelma.
    [Show full text]
  • Tillatelse - Utsetting Av Settefisk Av Ørret I Langvatnet - Vefsn Kommune
    Vår dato: 28.09.2015 Vår referanse: 15/49482 Deres dato: 22.09.2015 Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kolbjørn Langvatn Kristian Quales gt. 33 8656 MOSJØEN Tillatelse - utsetting av settefisk av ørret i Langvatnet - Vefsn kommune Grunneiere ved Langvatnet i Vefsn kommune søker om tillatelse til utsetting av ørret i Langvatnet i Vefsn kommune. Vatnet har vært regulert siden tidlig på 1900-tallet, og er i dag regulert som drikkevannsforsyning for Mosjøen. Regulering av innsjøen har bidratt til at naturlige gyteområder i liten eller ingen grad er tilgjengelig, og innsjøen har tidligere vært under pålegg om utsetting av ørret. I 2012 ble det gjennomført prøvefiske med nordiske oversiktsgarn (30mx1,5m), oversiktsgarn (40mx1,5m) samt ungfiskregistreringer med el-fiske i elvene rundt vatnet. Langvatnet har en middels tett til tynn ørretbestand av god kvalitet, som trolig i vesentlig grad er opprettholdt gjennom utsettinger. Søknaden er oversendt fra Fylkesmannen i Nordland, som opplyser om at arbeid med klausulering (drikkevannsrestriksjoner) av Langvatnet pågår. Som del av klausuleringen kan det bli aktuelt å forby fiske i innsjøen. Arbeidet ferdigstilles imidlertid ikke før vår og tidlig sommer 2016, og en utsetting høst 2015 anses ikke å ha betydelige konsekvenser for dette arbeidet. Saksbehandling Søknaden behandles etter forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer. I § 3 i forskriften stadfestes det at: Fylkeskommunen kan gi tillatelse til utsetting for kultiveringsformål av innlandsfisk og andre ferskvannsorganismer, når arten finnes eller har forekommet i den aktuelle delen av vassdraget tidligere og arten eller bestanden blir forvaltet av fylkeskommunen. Arter som fylkeskommunen forvalter fremkommer av § 2 i forskrift om fiske etter innlandsfisk m.v.
    [Show full text]
  • Rapport 2019-01
    Rapport 2019-01 Ferskvannsbiologiske undersøkelser i 10 regulerte innsjøer i Sulitjelma, samt i Gjømmervatn i Misvær Gaggajavri Tittel : Ferskvannsbiologiske undersøkelser i 10 regulerte innsjøer i Sulitjelma, samt i Gjømmervatn i Misvær Rapport nr: 2019-01 Forfatter : Morten Halvorsen Antall sider: 28 Forsidefoto: Nedre Doarro til venstre, Rundvatn til høyre Sammendrag: Ti innsjøer i Sulitjelmavassdraget ble undersøkt 7-15. august 2018, etter en lengre varmeperiode. Temperaturene var derfor litt over det optimale for ørreten i noen sjøer, og det reduserer fangstbarheten. I det store Balvatnet (39 km2), var det likevel bare 6.8 oC, noe som gjør dette bassenget ugunstig for ørreten, og vi fanget hovedsakelig små fisk. Med tempera- turer under 7oC vil veksten om sommeren være svært liten, og vinterdødeligheten stor. Dette kan være en årsak til at det er så lite stor fisk i innsjøen. Den utsatte ørreten i både Balvatnet, Øvre og Nedre Doarro kommer fra Balvasselva, og her var det ca 16 oC. Dette gjør at settefisken flyttes til et miljø som er svært ulikt det de er tilpasset, spesielt gjelder dette Balvatnet. I Balvatn var ca 60 % av ørretene merka (utsatt). I Øvre Doarro fikk vi også god gjenfangst av merka fisk (63 %), mens dette ikke var tilfelle i Nedre Doarro (20 %). Utsettinger er dermed ikke så viktig for bestanden i Nedre Doarro. Rundvatnet har ikke noe stort potensiale som kilde til settefisk. Risevatnet, som ligger nedenfor N. Doarro, ser ut til å ha god rekruttering, og en bra bestand. Coarvi, som ligger rett under demningen til Balvatnet, har også god rekruttering, så heller ikke her har settefiskuttaket fra Balvasselva noen negativ betydning for bestanden.
    [Show full text]
  • REVISJONSDOKUMENT Langvatnreguleringen Statkraft
    REVISJONSDOKUMENT Langvatnreguleringen Statkraft Energi AS OKTOBER 2016 á $+M1G5?>G*?7L;+>H+HT,?BTB+/L8+B2>/+>T(MT(>/M(H>T+BTLH(B)+2*+HTAQT)(7/BL>>T(MT+HT,+98+GT7B(M*?7L;+>HT,B(T$(>(T ?/T+;>+GT7?;;L>+BT*(H+FTT<(BGT T?/T!'GT / :@=T&1." : 1:" .." .17&:"&: ./ /.&0& : 1: 1 / /:":"1+9& : 1: 1:/: 1 / /:: :"0 :: "& :*(H+BHT T ;(2T T?;;L>+>+GT7B(MT/5(8*HT)Q*+TM187QB+>+T1T7?>G+G5?>+>T,?BT(>/M(H>T?/T2T7?>G+G6?>+>T,?BT5+B7(#9LB(T ;+>GT!'GT)+G8LH>2>/T2>>+)RB+BT(HT*+HTG7(8T/6+>>?;,SB+GTG+A(B(H+TM287QBGB+M1G5?>GAB?G+GG+BT,?BT*+TH?T 7?>G+G6?>+>+ T%H(H7B(,HT0(BT*+E?BTLH(B)+2*+HTH?TG+A(B(H+TB+M2G6?>G*?7L;+>H+BT !'TM28T)+0(>*8+T*+TH?T B+M2G5?>GG(7+>+TA(B(89+8HT T*(/TGHQBT!?B/+T?/TM+B*+>T?M+B,?BTGH?B+TLH,?B*B2>/+BT7>NHH+HTH28T782;(+>*B2>/+BT T>+B/2;+9*1>/+>T +9* %H TT TG?;T)8+T8(/HT,B(<T1T(AB28T T)82BT*+HTG9QHHT,(GHT(HT4 :./"(:*0& &:1 ) :1:"-. //: 18&:(3& :: &.2.//:17'/6:?/T(HT5 "&: &:/:"/:0/ .$0 /::9/::0/"&& :": 0/ 6:,?B*1TOM3T &: : &"&.2 :: 1: 0/.$$: !?BG7T+>+B/1,?BGN>2>/T*?;2>+B+GT(MT ,?B>N)(BT?/T,8+7G2)+8TM(>>7B(,HT;+*TB+/L8+B1>/G(>9+//TG?;T?/GQT)+/B+>G+BTG(<,L>>+HGTGQB)(B0+HT,?BT +7GHB+;MRBT +>>+TB+/L8+B2>/G+M>+>T/5SBTM(>>7B(,HTH29T*+>TG;(BH+T8SG>2>/+>T,?BT,B+;H2*+>GT+>+B/1GNGH+;TG?;T M28T2>>+0?9*+T;+BTLB+/L9+B)(BT7B(,HT,B(TG?8T?/TM2>* T>+B/2<+8*1>/+>T,B+<0+M+BTM1*+B+T(HOT & %,0." :&: 1/::/:0&#$.: $&.$/1:":9&: /:1:"$$&//"&:"&.2 ..&/ ::/: "&.:": "&.: & .2.//: "1/:"&:&0& .1 :":.//:"'1 /.:7:9::7 :.":"!:$+/5+B2>/+>T 8S,H+BT*+B,?BT,B(;T /2&/:&.2 ..&/:G?;T+HHT(MT,2B+TAB2?B2H+B+T0?M+*?<BQ*+BT,?BT+>+B/1A?91H177+>T;?HT T $(>(T7?;<L>+T0(BT,B+;<+HT7B(MTG?<TM28T/2TAB?*L7G5?>GH(AT;2>*B+TG277+BT+>+C/1,?BGN>1>/TB+*LG+BHTM+B*2G7(A2>/T
    [Show full text]