DOCSLIB.ORG

REVISJONSDOKUMENT Langvatnreguleringen Statkraft

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
REVISJONSDOKUMENT Langvatnreguleringen Statkraft REVISJONSDOKUMENT Langvatnreguleringen Statkraft Energi AS OKTOBER 2016 á $+M1G5?>G*?7L;+>H+HT,?BTB+/L8+B2>/+>T(MT(>/M(H>T+BTLH(B)+2*+HTAQT)(7/BL>>T(MT+HT,+98+GT7B(M*?7L;+>HT,B(T$(>(T ?/T+;>+GT7?;;L>+BT*(H+FTT<(BGT T?/T!'GT / :@=T&1." : 1:" .." .17&:"&: ./ /.&0& : 1: 1 / /:":"1+9& : 1: 1:/: 1 / /:: :"0 :: "& :*(H+BHT T ;(2T T?;;L>+>+GT7B(MT/5(8*HT)Q*+TM187QB+>+T1T7?>G+G5?>+>T,?BT(>/M(H>T?/T2T7?>G+G6?>+>T,?BT5+B7(#9LB(T ;+>GT!'GT)+G8LH>2>/T2>>+)RB+BT(HT*+HTG7(8T/6+>>?;,SB+GTG+A(B(H+TM287QBGB+M1G5?>GAB?G+GG+BT,?BT*+TH?T 7?>G+G6?>+>+ T%H(H7B(,HT0(BT*+E?BTLH(B)+2*+HTH?TG+A(B(H+TB+M2G6?>G*?7L;+>H+BT !'TM28T)+0(>*8+T*+TH?T B+M2G5?>GG(7+>+TA(B(89+8HT T*(/TGHQBT!?B/+T?/TM+B*+>T?M+B,?BTGH?B+TLH,?B*B2>/+BT7>NHH+HTH28T782;(+>*B2>/+BT T>+B/2;+9*1>/+>T +9* %H TT TG?;T)8+T8(/HT,B(<T1T(AB28T T)82BT*+HTG9QHHT,(GHT(HT4 :./"(:*0& &:1 ) :1:"-. //: 18&:(3& :: &.2.//:17'/6:?/T(HT5 "&: &:/:"/:0/ .$0 /::9/::0/"&& :": 0/ 6:,?B*1TOM3T &: : &"&.2 :: 1: 0/.$$: !?BG7T+>+B/1,?BGN>2>/T*?;2>+B+GT(MT ,?B>N)(BT?/T,8+7G2)+8TM(>>7B(,HT;+*TB+/L8+B1>/G(>9+//TG?;T?/GQT)+/B+>G+BTG(<,L>>+HGTGQB)(B0+HT,?BT +7GHB+;MRBT +>>+TB+/L8+B2>/G+M>+>T/5SBTM(>>7B(,HTH29T*+>TG;(BH+T8SG>2>/+>T,?BT,B+;H2*+>GT+>+B/1GNGH+;TG?;T M28T2>>+0?9*+T;+BTLB+/L9+B)(BT7B(,HT,B(TG?8T?/TM2>* T>+B/2<+8*1>/+>T,B+<0+M+BTM1*+B+T(HOT & %,0." :&: 1/::/:0&#$.: $&.$/1:":9&: /:1:"$$&//"&:"&.2 ..&/ ::/: "&.:": "&.: & .2.//: "1/:"&:&0& .1 :":.//:"'1 /.:7:9::7 :.":"!:$+/5+B2>/+>T 8S,H+BT*+B,?BT,B(;T /2&/:&.2 ..&/:G?;T+HHT(MT,2B+TAB2?B2H+B+T0?M+*?<BQ*+BT,?BT+>+B/1A?91H177+>T;?HT T $(>(T7?;<L>+T0(BT,B+;<+HT7B(MTG?<TM28T/2TAB?*L7G5?>GH(AT;2>*B+TG277+BT+>+C/1,?BGN>1>/TB+*LG+BHTM+B*2G7(A2>/T ?/TS7HTGQB)(B0+HT,?BT+7GHB+;MRBT%H(H7B(.HT;+>+BT<N>*2/0+H+>+T)SBTMRB+TB+GHB27H2M+T;+*TQT2>>,SB+TM297QBTG?;T B+*LG+B+BTAB?*L7G5?>+>T(MT-?B>N)(BT?/T,8+7G2)+8T7B(,HT2T+7G2GH+B+>*+T(>8+//T%H(H7B(,IT0(BT,B+;G7(,-+HT;N+T 7L>>G7(AT?<T;286SM2B7>2>/+BT(MT*(/+>GTB+/L8+B2>/T?/T0(BT2>>,SBHTL927+TH28H(7TG?;T)+/B+>G+BTAQM1B7>2>/+>T(MT G+9G7(A+HGT(7H2M2H+HT ?B0?8*T7>NKH+HTH28T,2G7+HB(AAT2T$+1>,?BG+>T?/T,2G7+GA+BB+T2TLH8SA+HT,B(T(>/M(H>T:B(,HM+B7TG?;T?;,(HH+GT(MT7B(M+>+T ,B(T7?;;L>+>T0(BT)81HHT(M79(BHT;+88?<T 185S*1B+7H?B(H+HT?/T%H(H7B(,HT2T+HH+B7(>HT(MT(HT7B(M+>+T)8+T,B+<;+HT &+;(+>+T)82BT?;H(9HT2TB+M2G6?>GB(AA?F+>T T+HH+B7(>HT(MT)+G8LH>2>/+>T?<TQA>2>/T(MTM187QBGB+M2G5?>+BT+BT*+HT?/GQT/5+>>?<,SDJT+>TB+/2?>(9TAB?G+GGT+HH+BT M(>>,?BG7B1.H+>T G?;TB+GL8H+BH+T2TB+/1?>(9TM(>>,?BM(9H>2>/GA8(>TM+*H(HHT(MT!?B*8(>*TN87+GH2>/T1T*+G+;)+BT T $+M2G5?>G*?7L<+>H+HT,S9/+BT?AAG(HHT<(8T,?BTB+M2G6?>G*?7L;+>HTG?;T)+G7B+M+HT1TO$+H>1>/G82>5+BT,?BTB+M2G6?>T(MT 7?>G+G5?>GM287QBT,?BTM(GG*B(/GB+/L8+B2>/+BPTLH/2HHT(MT"95+ ?/T+>+B/2*+A(DH+<+>H+HT T;(1T TG827T!'T0(BT )+*HT?;T B T 4 29*+T(77+>T ?>G+B>*2B+7HSBT%H(H7B(,HT 1 2 Innhold Forord ............................................................................................................................................................ 1 Innhold........................................................................................................................................................... 3 1 Oversikt over gitte konsesjoner.............................................................................................................. 7 2 Omfang og virkeområde for de konsesjoner som skal revideres........................................................... 7 3 Oversikt over Langvatnreguleringen ...................................................................................................... 9 3.1 Introduksjon - naturforhold............................................................................................................. 9 3.2 De tekniske anlegg ...................................................................................................................... 10 3.2.1 Langvatn og overføringer ........................................................................................................10 3.2.2 Langvassåga ........................................................................................................................... 10 3.2.3 Reinforsen dam ....................................................................................................................... 11 3.2.4 Langvatn kraftverk ................................................................................................................... 12 3.2.5 Reinforsen kraftverk ................................................................................................................ 12 3.2.6 Ranelva nedstrøms samløpet med Langvassåga................................................................... 12 4 Hydrologiske forhold............................................................................................................................. 13 4.1 Vannføring i elver......................................................................................................................... 13 4.1.1 Ranelva.................................................................................................................................... 13 4.1.2 Røvassåga............................................................................................................................... 14 4.1.3 Langvassåga ........................................................................................................................... 15 4.1.4 Totalfelt Reinforsen ................................................................................................................. 16 4.1.5 Nedstrøms Reinforsen............................................................................................................. 19 4.2 Vannstander i magasiner............................................................................................................. 20 4.2.1 Historiske vannstandsvariasjoner............................................................................................ 20 4.2.2 Utveksling av vann mellom Langvatn magasinet og Reinforsen magasinet........................... 21 4.2.3 Flomtap fra magasinene..........................................................................................................22 4.3 Flommer....................................................................................................................................... 22 4.4 Lavvannføringer........................................................................................................................... 23 4.5 Vanntemperatur........................................................................................................................... 24 4.6 Isforhold ....................................................................................................................................... 24 5 Manøvreringsreglementet og manøvreringspraksis............................................................................. 24 5.1 Manøvreringsreglementet............................................................................................................ 24 5.2 Manøvreringspraksis ................................................................................................................... 24 5.3 Flomtap fra magasinene.............................................................................................................. 27 5.4 Manøvreringstiltak for å begrense miljøvirkninger....................................................................... 27 5.4.1 Langvatn kraftstasjon .............................................................................................................. 27 3 5.4.2 Langvatn.................................................................................................................................. 27 5.5 Hendelser med relevans.............................................................................................................. 27 6 Kraftproduksjonen og betydning av de ulike elementer....................................................................... 28 7 Oversikt over utredninger, skjønn og utførte avbøtende tiltak ............................................................. 28 7.1 Utførte nyere utredninger ............................................................................................................ 28 7.2 Gjennomførte skjønn ................................................................................................................... 28 7.3 Utførte avbøtende tiltak ............................................................................................................... 29 8 Erfarte skader og ulemper.................................................................................................................... 29 8.1 Fisk og fiske................................................................................................................................. 29 8.1.1 Langvatn.................................................................................................................................. 29 8.1.2 Ranelva.................................................................................................................................... 29 8.2 Friluftsliv og ferdsel...................................................................................................................... 30 8.3 Erosjon og sedimentering............................................................................................................ 30 8.4 Vannkvalitet ................................................................................................................................. 31 8.4.1 Ranelva...................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 4 Alternativ 0 Avbøtende Tiltak 3 Alternativ 6 Avbøtende Tiltak 1 Alternativ 5 / Avbøten
    len Y 645000 a Y 660000 Y 675000 Oterstrandtinden Kvaløyvågen Trondjordgrunnen d 315 Stokkedalsvatnet Karsneset Rismålhøgda tre 460 Skulgamtinden 42 Blombakk Y 777 Ullstindklakken 210 Rottengrunnen Normannvatna 137 436 SørfjordhøgdaLomvatnet Matkjosneset Dordejorda 328 Finnkroken Våg- Maken 658 Kvanntovatnet Vågen 408 535 Glimfjellet Risøya dalelva Indreskallen 151 Glim- vannto t a K Trondjorda 775 v botn Femtevatnet 41 Sandholmen e l Arvidvatnan e Damvatnet 408 d rr 133 688 r Bruvoll Nord- vatnet e Dankarneset Risvik Rakkfjordskjeret Simavika 406 338 Langsund- Blåmannsgrunnen a v 17 k T 220 484 Kjosvoll 288 Skulgam- Glimtinden s 413 325 26 Høg- o Rakknesskolten Kvitbergan Kristiansheimen t Dankarvågen Simavik K haugen botnen Nordskjeret n len Hestvik- Jakt- I 275 aksla Blåmannsneset a j n n ikd o vatnet haug Langbukta Rakknes ne Skredfarneset Laukviktinden a ukv s rd e Rakknesklubben v Laukvikvatna La al 68 l 203 e 613 Skulgamtinden v n K Kvanntotinden R Tvillingan a Rakkfjorden Sjursnes- 128 4 in 477 S Nipøya Stallvika Eidtuva Vesterdalen 824 g andel v 11 Galten Rakkfjorden n Småvatna Dankarvåg- Risvik- Blåtindvatnet a 310 e v 332 29 230 l s a K 155 vatnet vatnet Stortinden s Øyskjeret a Kjelkebukta v a d tinden Glimma Sandneset v a 626 t store l Blåtinden Gaddevikfjellet d a e e n Langevatnet Rakkneskjosen r t Skeivågneset n Nordtinden Vågaksla le d 865 k 18 o n to 103 121 391 t n u u 640 Geitlauvvatnet 273 s B e 18 S t S lv 86 130 151 ø t Skeivåg a Nuortagáisi Skulsfjord- Ring- r a 129 n G a 974 175 136 192 Flynderstø- li ll 266 e
    [Show full text]
  • OPPDRAGSRAPPOR T a Manøvrering Av Reinforsen
    Manøvrering av Reinforsen/ Langvatn i forkant av potensiell isgang Ånund Kvambekk 5 2014 OPPDRAGSRAPPORT A OPPDRAGSRAPPORT Manøvrering av Reinforsen/Langvatn i forkant av potensiell isgang Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Oppdragsrapport A nr 5-2014 Manøvrering av Reinforsen/Langvatn i forkant av potensiell isgang Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS Redaktør: Forfatter: Ånund Sigurd Kvambekk Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 20 Forsidefoto: Ranelva ved samløpet med Langvassåga etter isgangen 13. desember 2013. Foto: Åge Henriksen Sammendrag: Rapporten gjennomgår tre historiske isganger og manøvreringen som ble foretatt. Det er så gitt noen forslag til hvordan man fra værdata kan få et varsel om mulig isgang, hvordan man kan overvåke forløpet for å kunne varsle beboere, og råd om manøvrering i forkant og under isgang. Emneord: isgang, oversvømmelse Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Mai 2014 Innhold Forord .................................................................................................. 4 Sammendrag ....................................................................................... 5 1 Hensikt ........................................................................................... 6 2 Vassdraget og isganger ............................................................... 6 3 Når oppstår en isgang? ................................................................ 9 4 Når stanser en isgang,
    [Show full text]
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen
    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget
    [Show full text]
  • 2011-8 Saltfjellet Forside.Tif
    Kartlegging av naturtyper i skog i Nordmarka, Oslo kommune Øystein Røsok, Kim Abel og Terje Blindheim Ekstrakt Biofokus-rapport 2011-8 BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjennomført en Tittel naturtypekartlegging i verneområdene på Naturtypekartlegging i verneområder på Saltfjellet 2010 Saltfjellet. Totalt ble 46 naturtypelokaliteter avgrenset. Disse fordeler seg Forfatter på 12 lokaliteter med A- Torbjørn Høitomt verdi, 27 med B-verdi og 7 med C-verdi. Det har gjennom denne Dato kartleggingen blitt avgrenset 07,06.2011 et bredt utvalg av naturtyper, med en overvekt av kalkrike områder i fjellet. Antall sider 14 sider + vedlegg (54 sider) Til sammen er 67670 daa gitt naturtypestatus. Nøkkelord Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder Nordland denne rapporten ”levende” linker. Saltfjellet Naturtypekartlegging Verdisetting Kalkrike områder Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nordland Omslag FORSIDEBILDER Tilgjengelighet Øvre (Dvergsyre ved Hestvatnet i Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Høitomt Midtre (Eldre furuskog i Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Gåsvatnan LVO) Foto: Jon T. http://biolitt.biofokus.no/rapporter/Litteratur.htm Klepsland Nedre (Kalkrike områder i fjellet vest for Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Høitomt LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: 1504-6370 ISBN: 978-82-8209-143-5 BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 2295 8598 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no Forord Stiftelsen Biofokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland foretatt en kartlegging av naturtyper i utvalgte deler av flere verneområder på Saltfjellet. Sveinung Bertnes Råheim og Ragnhild Redse Mjaaseth har vært kontaktpersoner hos oppdragsgiver. Torbjørn Høitomt har vært prosjektleder hos BioFokus. Tom H. Hofton, Jon T. Klepsland og Siri Lie Olsen har vært prosjektmedarbeidere.
    [Show full text]
  • ARCTIC CIRCLE Konkurransene Med Lagene Sine Respektive Trøyer 11 WORLDTEAMS
    THE RACE ABOVE THE ARCTIC CIRCLE Konkurransene med Lagene sine respektive trøyer 11 WORLDTEAMS Blå og oransje trøye, Laks trøye, sponset av Statoil sponset av Laks Norge Sammenlagtkonkurransen, Konkurransen beste sammenlagt tid individuelt for beste klatrer Astana Pro Team BMC Racing Team FDJ IAM Cycling Team Team Giant Alpecin Dimension Data Hvit trøye, Konkurransen FØLG #ARCTIC RACE PÅ SOSIALE MEDIER sponset av Statoil for mest aktive rytter, Konkurransen sponset av Atea for beste unge rytter Grønn trøye, sponset av Etappeseier, Team Katusha Team Team Sky Tinkoff Trek - Segafredo Lotto NL - Jumbo SpareBank 1 Nord-Norge sponset av Visit Norway DEL DINE BILDER Konkurransen for beste OG VIDEOER PÅ Lagkonkurransen, 7 KONTINENTALLAG PRO TEAMS MYARCTICRACE.COM spurter, med flest antall poeng sponset av Hyundai MED #ARCTICRACE Respekt, beskytt og hei Bora - Argon 18 Direct Energie Fortuneo-Vital Concept One Pro Cycling : A.S.O. (P.Perreve) - Reiner Schaufler (P.Perreve) A.S.O. : fram rytterne Photos RESPEKTER ANDRE ETTER HVER ETAPPE, STEM FRAM Tenk på lokalsamfunnene og andre som gleder seg over rittet; ikke blokkér RYTTEREN SOM SKAL IKLE SEG porter, innkjørsler eller veier ; forlat porter og eiendom slik du finner disse. VIKINGTRØYA PÅ FACEBOOKSIDEN TIL TILSKUERGUIDE Stölting Service Group Topsport Wanty-Groupe Gobert ARCTIC RACE OF NORWAY 11. AUGUST 13. AUGUST TA VARE PÅ MILJØET Vlaanderen-Baloise FAUSKE > ROGNAN NESNA > KORGFJELLET Forsøk å fjerne alle spor fra ditt besøk og ta med deg avfall. 12. AUGUST 14. AUGUST Vikingtrøya gis til Dagens Beste Lagkamerat, han som har same MO I RANA > SANDNESSJØEN POLARSIRKELEN > BODØ 4 NORSKE KONTINENTALLAG LAGENE egenskaper som de gamle vikingeheltene: oppofrelse, mot og lagsa- letour.com / #ArcticRace / @ArcticRaceofN 4.
    [Show full text]
  • A Regional Lithostratigraphy for Southern and Eastern Sulitjelma, North Norway
    A regional lithostratigraphy for southern and eastern Sulitjelma, north Norway ROBERT H. FINDLA Y Findlay ' R . H.: A regional lithostratigraphy for southern and eastern Sulitjelma, north Norway . Norsk . Geologtsk Ttdsskrift, Vol. 60, pp. 223-234, Oslo 1980. ISSN 0029-196X. A revised regional lithostratigraphy is described for the Sulitjelma region. T ectonic boundaries occur at two levels i� the lithostratigraphic column; these tectonic boundaries correlate with the soles of the Gasak and P1eske Nappes. R. H. Findlay, 45 Leitch St., Christchurch 2, New Zealand. Early work (Sjøgren 1896, 1900a, 1900b, Holm­ Sulitjelma Amphibolites sen 1917), culminating in the regional study of Greater Furulund Group - Pieske Nappe Vogt (1927) identified the major rock types and Inferior their distribution within the Sulitjelma region. SjØnstå Group The Sulitjelma area was visited briefly by Pieske Marble Kautsky (1953) who, on the basis of extensive Sparagmite-Gneiss Formation mapping in Sweden, considered the region to be Lower Mica Schist Formation formed by four superimposed thrust nappes, Basement Gneiss identifiable in Sweden as the Pieske, Salo, Vas­ ten and Gasak Nappes. The regional outcrop pattern (Fig. 2) is domi­ These and later studies (Nicholson 1966, Ma­ nated by large basin-and-dome structures caused son 1967, Wilson 1968, Henley 1970) were ably by interference of two sets of folding on north reviewed by Nicholson & Rutland (1969) who and northeast trends; these folds refold early revised the regional lithostratigraphy, identified recumbent folds. Sulitjelma township Iies in the the sole of the Gasak Nappe, and confirmed the core of an east-west trending antiform with the conclusions of Wilson (1968) that the sole of the basin-like Baldoiavve structure to the south; to Vasten Nappe does not occur at Sulitjelma.
    [Show full text]
  • Tillatelse - Utsetting Av Settefisk Av Ørret I Langvatnet - Vefsn Kommune
    Vår dato: 28.09.2015 Vår referanse: 15/49482 Deres dato: 22.09.2015 Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kolbjørn Langvatn Kristian Quales gt. 33 8656 MOSJØEN Tillatelse - utsetting av settefisk av ørret i Langvatnet - Vefsn kommune Grunneiere ved Langvatnet i Vefsn kommune søker om tillatelse til utsetting av ørret i Langvatnet i Vefsn kommune. Vatnet har vært regulert siden tidlig på 1900-tallet, og er i dag regulert som drikkevannsforsyning for Mosjøen. Regulering av innsjøen har bidratt til at naturlige gyteområder i liten eller ingen grad er tilgjengelig, og innsjøen har tidligere vært under pålegg om utsetting av ørret. I 2012 ble det gjennomført prøvefiske med nordiske oversiktsgarn (30mx1,5m), oversiktsgarn (40mx1,5m) samt ungfiskregistreringer med el-fiske i elvene rundt vatnet. Langvatnet har en middels tett til tynn ørretbestand av god kvalitet, som trolig i vesentlig grad er opprettholdt gjennom utsettinger. Søknaden er oversendt fra Fylkesmannen i Nordland, som opplyser om at arbeid med klausulering (drikkevannsrestriksjoner) av Langvatnet pågår. Som del av klausuleringen kan det bli aktuelt å forby fiske i innsjøen. Arbeidet ferdigstilles imidlertid ikke før vår og tidlig sommer 2016, og en utsetting høst 2015 anses ikke å ha betydelige konsekvenser for dette arbeidet. Saksbehandling Søknaden behandles etter forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer. I § 3 i forskriften stadfestes det at: Fylkeskommunen kan gi tillatelse til utsetting for kultiveringsformål av innlandsfisk og andre ferskvannsorganismer, når arten finnes eller har forekommet i den aktuelle delen av vassdraget tidligere og arten eller bestanden blir forvaltet av fylkeskommunen. Arter som fylkeskommunen forvalter fremkommer av § 2 i forskrift om fiske etter innlandsfisk m.v.
    [Show full text]
  • Rapport 2019-01
    Rapport 2019-01 Ferskvannsbiologiske undersøkelser i 10 regulerte innsjøer i Sulitjelma, samt i Gjømmervatn i Misvær Gaggajavri Tittel : Ferskvannsbiologiske undersøkelser i 10 regulerte innsjøer i Sulitjelma, samt i Gjømmervatn i Misvær Rapport nr: 2019-01 Forfatter : Morten Halvorsen Antall sider: 28 Forsidefoto: Nedre Doarro til venstre, Rundvatn til høyre Sammendrag: Ti innsjøer i Sulitjelmavassdraget ble undersøkt 7-15. august 2018, etter en lengre varmeperiode. Temperaturene var derfor litt over det optimale for ørreten i noen sjøer, og det reduserer fangstbarheten. I det store Balvatnet (39 km2), var det likevel bare 6.8 oC, noe som gjør dette bassenget ugunstig for ørreten, og vi fanget hovedsakelig små fisk. Med tempera- turer under 7oC vil veksten om sommeren være svært liten, og vinterdødeligheten stor. Dette kan være en årsak til at det er så lite stor fisk i innsjøen. Den utsatte ørreten i både Balvatnet, Øvre og Nedre Doarro kommer fra Balvasselva, og her var det ca 16 oC. Dette gjør at settefisken flyttes til et miljø som er svært ulikt det de er tilpasset, spesielt gjelder dette Balvatnet. I Balvatn var ca 60 % av ørretene merka (utsatt). I Øvre Doarro fikk vi også god gjenfangst av merka fisk (63 %), mens dette ikke var tilfelle i Nedre Doarro (20 %). Utsettinger er dermed ikke så viktig for bestanden i Nedre Doarro. Rundvatnet har ikke noe stort potensiale som kilde til settefisk. Risevatnet, som ligger nedenfor N. Doarro, ser ut til å ha god rekruttering, og en bra bestand. Coarvi, som ligger rett under demningen til Balvatnet, har også god rekruttering, så heller ikke her har settefiskuttaket fra Balvasselva noen negativ betydning for bestanden.
    [Show full text]
  • Ferskvannsundersøkelser I 8 Vassdrag I Midtre Deler Av Nordland
    00 3 Verneplan IV Ferskvannsundersøkelser i vassdrag i midtre deler av Nordland Bjørn Walseng NORSK INSTITUI1 1 FOR NATURFORSKN1NG Verneplan IV Ferskvannsundersøkelser vassdrag i midtre deler av Nordland Bjørn Walseng NORSK INSTITUIT FOR NA=ORSKMNG nina utredning 003 Walseng, B. Ås, november 1989 Verneplan IV Ferskvannsundersøkelser i 8 vassdrag ISSN0802-3107 i midtre deler av Nordland ISBN82-426-0008-2 NINA Utredning 3: 1-49 Klassifisering av publikasjonen: Norsk: Vassdragsutbygging og andre tekniske inngrep — Evertebrater Engelsk: Hydro-power construction and other technical development —Invertebrates Rettighetshaver: NINA Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Redaksjon: Svein Myrberget NINA, Trondheim Erik Framstad NINA, Ås-NLH Design og layout: Klaus Brinkmann NINA, Ås-NLH Sats: NINA, Ås-NLH Trykk: Henning Melsom A/S Opplag: 250 Trykt på miljøpapir! Kontaktadresse: NINA Tungasletta 2 N-7004 Trondheim Tel: (07) 91 30 20 2 nina utredning003 Referat Abstract Walseng, B. 1989.Verneplan IV. Ferskvannsundersøkelseri Walseng, B. 1989. Verneplan IV. Freshwaterinvestigations 8 vassdrag i midtre deler av Nordland. -NINA Utredning from 8 watercourses in central parts of Nordland County. 3:1-49. -N1NAUtredning 3:1-49. Denne rapporten gir en beskrivelseav de ferskvannsbiolo- Here is given a description of the freshwater biological giske forhold i åtte mindre vassdrag i Nordland. Arbeidet conditions of eight small watercourses in Nordland er utført som et ledd i Verneplan IV hvor i alt 40 vassdrag County. This investigation has been a part of the work for Nordland fylke skal vurderes med hensyn til verneverdig- Verneplan IV, Plan IV for watercourse conservation,where het. Tre av vassdragenei denne undersøkelsen,Silavatnet, altogether 40 watercourses in Nordland will be evaluated Flostrandvatnvassdragetog Helgåga er nabovassdragmed for conservation.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Ranavassdraget Etter Fjerning Av Lakseparasitten Gyrodactylus Salaris I 2014 - 2015
    Plan for reetablering av lokale fiskebestander i Ranavassdraget etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 2014 - 2015 Fylkesmannen i Nordland 28. juni 2016 Planen beskriver beholdning i genbank av laks- og sjøørretmateriale, produksjons- og utsettingsplan for fiskematerialet og metode for reetablering i Ranavassdraget fram til friskmelding av vassdraget, forhåpentligvis i 2020. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland, og i kontakt med koordineringsgruppa for bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris på Helgeland. Innledning Lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) ble første gang påvist i Ranaelva i 1975, og i Røssåga og Bjerkaelva i 1980. I 1989 ble det påvist gyro også i Bardalselva og Sannaelva lenger ut i fjordsystemet. I 1993 ble parasitten også funnet i Busteråga (Slettenelva). Etter påvisningene i vassdragene ble det satt i gang bevaringstiltak for å sikre den genetiske variasjonen hos laks i Ranaelva og Røssåga. Genetikk fra stammene ble samlet inn og lagt inn i Statkrafts levende genbank på Bjerka i Hemnes. Det er frosset inn melke av Ranastammen fra 1986. De første familiegruppene av Ranastammen ble tatt inn i 1991, og det er tatt inn materiale i totalt 10 år fra 1991 til 2013. Ranaregionen ble behandlet med rotenon i 2003 og 2004. Det ble startet et reetableringsprogram for regionen i 2005. Strategien i reetableringsarbeidet var først å fortrenge og minimalisere effektene av fremmed fisk i vassdragene, og deretter å etablere flere påfølgende sterke årsklasser basert på store utsettinger av øyerogn med god genetisk bredde. De to første årene ble det derfor satt ut smolt og 1-årig settefisk for å minimalisere effekter av fremmed fisk, mens de store utsettingene besto av øyerogn tilbakeført gjennom årlige utsettinger i Ranaelva nedstrøms Reinforsen i årene 2006-2010 (Moen et al.
    [Show full text]