Arkivdokumentene Forteller
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Arkivdokumentene forteller To KoMMuner – To Typer MinoriTeTspoliTPantoneiKKPantone Pantone Pantone 459 151 484 7547 c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c72 m64 y62 k59 r242 g255 b140 r249 g161 b58 r179 g52 b40 r47 g49 b50 Kaisa Johanna MalinieMi #F2E18C #F9A13A #B33428 #2F3132 #65 Pantone Pantone Pantone Pantone 459 151 484 Cool Gray 1M c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c0 m0 y0 k6 r242 g255 b140 r249 g161 b58 r179 g52 b40 r239 g240 b240 #F2E18C #F9A13A #B33428 #EFF0F0 abm-utvikling postboks 8145 dep n-0033 oslo telefon: 23 11 75 00 telefaks: 23 11 75 01 [email protected] www.abm-utvikling.no trykk: ait otta AS ISN 1503-5972 (trykt utg.) ISN 1504-9167 (online) ISBN 978-82-8105-084-6 forsidebilde: barn i samiske drakter foran en skole i kistrand 1933. fotograf ukjent. norges brannkasses arkiv. tromsø museums fotoarkiv. abm-utvikling 2010 ØMERK ILJ ET M 2 41 7 61 Trykksak innhold Forord..............................................................................4 4.6 Fra fornorsking til usynlighet: minoritetene i arkivet 1933-1966 ............... 80 1. innledning ...................................................................8 1.1 arkivmateriale som fortellinger ............... 8 5. Skjervøy soknePrestembetes arkiv – 1.2 begrepene «arkiv» og «dokument» .............. 9 samer og kvener i nordreisa sokn .....................82 1.3 innsyn i offentlig arkivmateriale ........... 11 5.1 Prestens forhold til fornorsking, nykommere og læstadianisme: 2. Kistrand (Porsanger) – kopibøker 1875-1920 .......................................... 82 en Fattig, men sPråkrik kommune .......................14 5.2 Strenge fornorskingslinjer: 2.1 Skolen og etniske minoriteter ................... 15 konfirmasjonsinstrux 1882 .......................... 87 2.2 kommuneledelse og minoriteter ............... 22 5.3 Etniske forhold i brevjournaler 2.3 kategorisering og minoritetsspråklige 31 1898-1948 ................................................................ 90 5.4 Usynlige minoriteter: korrespondanse 3. Nordreisa – en kommune med streng og saksdokumenter 1947-1962...................... 92 sPråkPolitikk ..........................................................46 5.5 Veien mot mangfoldighet: nyere 3.1 skolen og etniske minoriteter ................... 46 arkivmateriale ................................................... 94 3.2 Sagbruk og gjenreisning i formannskapets arkiv .................................... 52 6. Lensmannen i skjervøy – kategorisering, 3.3 Kategorisering og hjemstavnsrett i etterForskningssaker og etniske fattigstyrets arkiv ......................................... 57 minoriteter i nordreisa .......................................98 6.1 Kategorisering og etterforsknings- 4. Kistrand soknePrestembetes arkiv – kirken, protokoller 1891-1920 .................................... 98 samer og kvener .....................................................64 6.2 Etnonymet «kven» som selv- 4.1 Kirkens holdninger mot nordlige identifikasjon i lensmannens arkiv ...... 102 minoriteter: kopibøker 1819-1934 .............. 65 6.3 etnisk relaterte forbrytelser ................ 104 4.2 Kirkens bekymringer over kvener og 6.4 finske etterlyste i justisprotokoller .. 105 læstadianisme: brevjournalene 1843-1950 ................................................................ 72 7. konklusjon: tause stemmer var ikke tause ..108 4.3 Dokumenter knyttet til tolkning på kvensk 1900-1950 ................................................. 74 kilder og litteratur ...............................................112 4.4 Etniske forhold i kirkens kallsbøker..... 77 4.5 Bispevisitas i kistrand 1930: spionasje eller inspeksjon? ................................................ 78 To KoMMuner – To Typer MinoriTeTspoliTiKK 5 forord Prosjektet «Minoriteter i offentlige arkiver – søkelsen at personer med tilhørighet til kulturelle en undersøkelse av minoritetskulturers plass i og språklige minoriteter i noen grad kunne kom- offentlige arkiver», har hatt som mål å undersøke munisere med myndighetene på sitt eget språk. minoritetenes møte med myndighetene i to lokal- På denne måten får tause grupper stemmer, slik samfunn i Nordreisa og Kistrand, og hvordan det oppsummeres i rapportens siste kapittel. dette møtet nedfeller seg i skriftlige dokumenter i Tidligere ukjente kvenske dokumenter, som er kommunenes arkiver spesielt. funnet gjennom systematiske undersøkelser av ABM-utvikling har finansiert prosjektet, som er arkivene i Nordreisa og Kistrand, gir ny og ver- gjennomført av Landslaget for lokal- og privat arkiv difull kunnskap om det kvenske språket. Dette (LLP) med Kaisa Maliniemi som prosjekt leder og viser også at kommunale arkiv kan være en kilde forsker. Maliniemi har også forfattet rapporten. til spåksosiologiske undersøkelser og til kunnskap For ABM-utvikling er det viktig å støtte om utviklingen av minoritetsspråk og bruken av prosjekter som kan gi ny forståelse av arkiv som disse. Funnene av de kvenske dokumentene fra dokumentasjon og primærkilder, og som åpner 1867 og framover, kan betegnes som både viktige nye perspektiver på arkivene som aktive sam- og oppsiktvekkende. funnsinstitusjoner. Dette prosjektet utdyper vår I tillegg har prosjektet en interessant teoretisk forståelse av hva arkiv er og kan brukes til. side. Arkiv og arkivdokumenter som fortelling Prosjektet er interessant ut fra et demokrati- (narrasjon) om makt og avmakt, majoritet og perspektiv. Undersøkelsene har gitt nye kunn- minoritet er et viktig perspektiv i rapporten. I skaper om lokalforvaltningen i et flerkulturelt og disse analysene knytter forfatteren an til post- flerspråklig samfunn; i en periode der vi ellers har moderne og samfunnsorientert arkivteori, og rap- lite kunnskaper om kontakten mellom minori- porten er i så måte et sjeldent teoretisk bidrag i tetene og myndigheter. Blant annet viser under- den norske arkivverden. 6 arKivdoKuMenTene forTeller Forord fra Landslaget for lokal- og privatarkiv Et viktig resultat av prosjektet er at det har synliggjort behovet for endring av regelverk og Landslaget for lokal- og privatarkiv satte i gang rutiner for innsyn i kommunale arkiver. Forfat- prosjektet «Minoriteter i offentlige arkiver – en teren har støtt på, og redegjør for, store og ube- undersøkelse av minoritetskulturers plass i offent- grunnede hindringer i arbeidet med å identifisere lige arkiver» i 2006. Undersøkelsen er basert og utnytte kildemateriale med stor relevans for på forprosjektet «Nasjonal minoritetskultur i undersøkelsene. offentlige arkiver, kartlegging av kilder relatert til Denne publikasjonen er en kortversjon av kvener i Nordreisa og Porsanger». Utgangspunk- den fullstendige rapporten fra prosjektet: «Hva tet for forprosjektet var å kartlegge omfanget av arkivene skjulte. En undersøkelse av kvensk og arkivmateriale relatert til etniske minoriteter. Det samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) har ikke tidligere vært gjennomført systematiske og Nordreisa 1865- 1948». Den fullstendige rap- undersøkelser av nasjonale minoriteter i offent- porten utgis av ABM-media as. lige arkiver i Norge. Prosjektet er unikt fordi det ABM-utvikling vil særlig takke Landslaget for bringer ny og nyttig kunnskap om minoriteter og lokal- og privatarkiv og prosjektleder Kaisa Mali- deres møte med offentlige institusjoner ut til sam- niemi for en interessant og viktig rapport! funnets forskjellige områder, som arkiver, kunn- skaps- og kulturinstitusjoner, minoritetsgrupper, Oslo politikere, kommuner og enkeltmennesker. Dette prosjektet er også unikt fordi det internasjonalt Stein Slyngstad Bjørn Bering heller ikke er blitt gjennomført slike arkivfaglige direktør avdelingsdirektør undersøkelser der en teoretisk ramme, spesielt knyttet til minoriteter, er anvendt i prosjektet. Dokumentene fra de to undersøkte kommu- nene viser at fornorskingens strenghet, og hvor- dan den rammet forskjellige folkegrupper, har variert fra kommune til kommune. I Nordreisa ble det drevet streng språkpolitikk der det ikke ble gjort noen forskjell mellom samer og kvener. I Kistrand, derimot, var det flere smutthull i den nasjonale språkpolitikken og i hvordan den ble iverksatt i kommunen. Kistrand kommunes arkiv inneholder en stor mengde samisk- og kvenskspråklige dokumenter. I formannskapet, fattigstyret, skolestyret og forlikskommisjo- nens arkiver har forfatteren funnet over 230 kvenskspråklige og over 120 samiskspråklige To KoMMuner – To Typer MinoriTeTspoliTiKK 7 dokumenter fra perioden 1867-1911. Dette er med å behandle saker i forskjellige forvaltnings- virkelig en sensasjon og totalt uventet, da Kaisa organer i kommunen. I tillegg viser også andre Maliniemi ikke er den første som går gjennom dokumenter minoritetenes stemmer i dokumen- dette arkivet. Arkivet var allerede et ordnet og ter skapt av representanter fra hovedkulturen. katalogisert arkiv, men i katalogene blir det ikke Det er behov for å øke tilgang, bruk, synliggjø- nevnt at arkivet inneholder minoritetsspråklige ring og kontekstualisering av arkivdokumenter dokumenter. En del historikere har også gått i arkivinstitusjoner. Man bør da være bevisst på gjennom materialet, og i Kistrand/Porsanger minoritetenes deltagelse i disse funksjonene, bygdebøker er heller ikke denne kulturskatten påpeker forfatteren. Dette kan hjelpe arkiver til nevnt. Kanskje har forskerne ikke forstått verken å bryte tausheten knyttet til minoriteter og mar- samisk eller kvensk og har dermed ikke ansett ginale grupper. Med spesielle kunnskaper om dokumentene som relevante eller viktige. På minoriteter