DOCSLIB.ORG

Finnmark 1/99 Emne 03.04

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Januarfebruar oges oisiee saisikk Regionalstatistikk 1/99 imak uiko e 3 Økoomisk sosiae, ke 3 • egisee e aeiseige og ▪ esoe å aeismakesiak, s kaa 8 og åsgeomsi 8 Eme 1 Skaeegska. Iea og oe ska, auaoeme 8 Eme 1 Skaeegska. Iea og oe ska, 8 dl bljnr tndt dbr 8 ASS 080428 Ol osoks 8 e .0 Oso .: 22 86 4 00 Knvnr osoks 260 220 Kogsige .: 62 88 0 00 RS Finnmark 1/99 Emne 03.04 økonomisk sosialhjelp 1997 1997 har alle kommuner unntatt Sør-Varanger levert oppgaver over mottakere av økonomisk sosialhjelp. For Sør-Varanger er det benyttet tall fra året for. Tabell 1 fordeler sosialhjelpstilfellene etter seks ulike familietyper: Enslige menn og kvinner uten barn under 18 år; enslige menn og kvinner med barn under 18 år; og par med og uten barn under 18 år (i par inngir både ektepar og samboerpar). Stønadstilfeller pr. 1 000 innbyggere er regnet i forhold til folketallet ved utgangen av kalenderåret. Tabell 2 oppgir verdien av brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp både totalt og fordelt på bidrag og lin. Beregningen av gjennomsnittlig stønadsbeløp pr. år er gjort med utgangspunkt i klienter hvor stønadsbeløpet er oppgitt. I enkelte tilfeller er det registrert sosialhjelpsmottalcere i statistikken uten at stønadsbeløpet er oppgitt. Det er derfor ikke alltid at antall stønadstilfeller i tabell 1 dividert på totalt utbetalt stønad i tabell 2, gir det gjennomsnittlige stønadsbeløpet som er oppgitt for kommunen. Tabell 3 gir en fylkesvis oversikt over antall årsverk i sosialtjenesten ved utgangen av 1997. Søasiee pr. i iyggee Geomsiig soaseø ee ae ee ae MI1111111 imak imak 111111191 ao aø asø asø amme rfes ammees Guoageaiu Guoageaiu Kauokeio Kauokeio Aa Aa oa oa asik asik Kasu Kasu Måsøy Måsøy oka oka osage osage Kaasoka Kaasok Kaasoka Kaasok eesy eesy Gamik Gamik eieåg eeåg eau aa eau aa Uaga essey Uaga essey åso åso Søaage Søaage 0 0 20 0 40 0 60 0 80 0 0000 20000 0000 RS Finnmark 1/99 Emne 03.04 Tabell 1. Stonadstilfeller etter familietype. Kommune. 1997 Enslig mann Enslig kvinne Par Stonads- Uten Med Uten Med Uten Med tilfeller Kommune barn barn barn barn barn barn pr. I 000 under under under under under under Uopp- inn- I alt 18 år 18 år 18 år 18 år 18 år 18 år jiyt byggere Finnmark 3 662 1 409 108 608 400 641 409 87 49 2002 Vardo 229 91 8 39 22 38 23 8 79 2003 Vadsø 233 104 4 37 33 21 29 5 38 2004 Hammerfest 417 210 2 99 54 22 24 6 45 2011 Guovdageaidnu - Kautokeino 181 92 3 25 28 11 21 1 58 2012 Alta... 590 68 16 64 37 314 80 11 36 2014 Loppa 77 36 1 17 7 5 11 - 53 2015 Hasvik 91 50 2 13 8 5 9 4 73 2017 Kvalsund 45 29 10 5 1 - 39 2018 MásOy 54 34 - 15 2 3 - 35 1 2019 Nordkapp 207 82 24 32 24 28 16 1 57 2020 Porsanger 291 113 4 62 40 29 29 14 66 2021 Karasjohka -Karasjok 192 64 22 31 29 20 25 1 67 2022 Lebesby 91 49 15 5 12 10 59 2023 Gamvik 51 23 - 9 4 6 9 - 38 2024 Berlevåg 69 40 - 12 7 4 6 - 55 2025 Deatnu - Tana 146 62 2 19 16 17 28 2 47 2027 Unjarga - Nesseby 58 26 3 9 8 6 6 - 56 2028 Båtsfjord 204 76 3 36 15 33 24 17 80 2030 SOr-Varanger 436 160 14 64 56 66 59 17 45 • RS Finnmark 1/99 Emne 03.04 Tabell 2. Verdien av brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp. Gjennomsnittlig stønadsbeløp og stønadstid. Kommune 1997 Støriad Gjennom- Gjennom- Utbetalt som snittlig snittlig stonads- ant. mndr. I alt Bidrag Lan beløp med stønad Finnmark 56 991 704 54 413 971 2 577 733 15 597 3,9 2002 \lardy) 2 880 608 2 613 976 266 632 12 634 3,7 2003 Vadsø 5 354 059 5 196 922 157 137 23 078 4,9 2004 Hammerfest 6 022 220 5 923 645 98 575 14 442 3,1 2011 Guovdageaidnu - Kautokeino 2 889 412 2 771 368 118 044 15 964 3,5 2012 Alta 10 531 729 10 391 481 140 248 17 942 3,5 2014 Loppa 1 009 540 917 930 91 610 13 111 3,9 • 2015 Hasvik 1 024 302 975 777 48 525 11 2563,2 2017 Kvalsund 460 179 442 114 18 065 10 226 2,9 2018 MAW)/ 518 652 479 433 39 219 9 605 3,3 2019 Nordkapp 3 612 462 3 418 993 193 469 17 536 4,4 2020 Porsanger 3 784 344 3 579 001 205 343 13 005 3,8 2021 Karasjohka - Karasjok 3 021 205 2 732 423 288 782 15 735 6,0 2022 Lebesby 1 045 977 876 261 169 716 11 494 3,5 2023 Gamvik 371 689 328 365 43 324 7 434 2,4 2024 Berlevåg 734 241 616 678 117 563 10 641 3,2 2025 Deatnu - Tana 1 543 047 1 482 041 61 006 10 569 2,9 2027 Unjarga - Nesseby 600 426 570 513 29 913 10 352 2,7 2028 Båtsfjord 2 268 280 2 050 285 217 995 11 119 3,6 2030 Sør-Varanger 9 319 332 9 046 765 272 567 21 424 5,0 • RS Finnmark 1/99 Emne 03.04 Tabell 3. Årsverk/hele stillinger i sosialtjenesten pr. 31.12.97 Besatte stillinger etter utdanning Besatte stil- Herav Annen Ube- linger Stil- enga- Sosio- Barne- hog- Kantor/ Annen satte pr. 1 000 Kommune linger sje- I alt nom- verns- skole/ merkan- utd./ stil- inn- i alt ments- utd. pedagog univer- til ufag- linger byggere stil- utd. sitets- utd. lært 18 år linur utd. o= Hele landet 4378,1 122,8 4260,3 1 772,9 166,2 761,6 1 182,3 377,3 117,8 1,3 Finnmark i alt 92,5 90,5 31,7 9,1 12,8 31,4 5,5 2,0 1,6 Vard0 4,0 - 4,0 2,0 - 2,0 - - 1,8 Vadsø 7,0 - 6,5 - 3,5 0,8 1,2 1,0 0,5 1,4 Hammerfest 14,5 - 14,5 5,0 1,0 2,0 3,5 3,0 2,1 Kautokeino 5,0 - 5,0 2,0 1,0 - 2,0 - 2,2 Alta 14,0 - 14,0 4,5 7,0 2,5 - - 1,2 Loppa 2,0 2,0 1,0 - - 1,0 - - 1,8 Hasvik 4,0 2,5 - 0,5 2,0 - 1,5 2,6 I Kvalsund 2,0 2,0 1,0 - 1,0 2,1 Misrby 4,5 4,5 1,0 1,0 2,5 - 3,7 Nordkapp 4,5 - 4,5 2,0 1,0 - 1,5 - - 1,6 Porsanger 3,0 - 3,0 1,5 - - 1,0 0,5 0,9 Karasjok 3,0 - 3,0 2,0 - - 1,0 - 1,4 Lebesby 2,0 - 2,0 - 1,0 1,0 1,7 Gamvik 3,0 3,0 2,0 - - 1,0 - 2,9 Berlevåg 2,0 - 2,0 1,0 - - 1,0 2,1 Tana 2,5 - 2,5 1,0 - 1,0 0,5 - - 1,0 Nesseby 1,5 - 1,5 1,0 - - 0,5 - - 1,9 Båtsfjord 3,0 - 3,0 0,7 0,1 - 2,2 - 1,5 Sor-Varaner 11,0 - 11,0 4,0 2,0 - 5,0 - - 1,5 RS Finnmark 1/99 Emne 06.03 Registrerte helt arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak 4. kvartal 1998 og årsgjennomsnitt 1998 I Finnmark var det i 4. kvartal 1998 1 587 personer registrerte som helt arbeidsledige. Årsgjennomsnitt for 1998 viste at 1 846 personer var registrerte som helt arbeidsledige. Totalt var 4,0 prosent av arbeidsstyrken i Finnmark registrert som helt arbeidsledige i 4. kvartal 1998. Tilsvarende tall for hele landet viste at 2,2 prosent av arbeidsstyrken var registrert som helt arbeidsledige. Årsgjennomsnitt for 1998 viste at 4,7 prosent av arbeidsstyrken i Finnmark var registrerte som helt arbeidsledige. I Finnmark var det i 4. kvartal 1998 registrert i alt 1 062 personer sysselsatte på arbeidsmarkedstiltak (inklusive personer pi attføring). Tilsvarende tall for årsgjennomsnitt 1998 var på 1 028 personer. S Personer sysselsatte på personrettede ordinære arbeidsmarkedstiltak i 4. kvartal 1998 omfattet i alt 1,2 prosent av arbeidsstyrken i Finnmark. Det tilsvarende tallet for hele landet under ett var på 0,6 prosent. De personrettede ordinære arbeidsmarkedstiltak består av sysselsettingstiltak i offentlig virksomhet, kvalifiseringstiltak, utdanningsvikarer og lønnstilskudd til arbeidsgivere. Attføringstiltak er ikke inkludert i de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Statistikk for personer registrert som helt arbeidsledige er f.o.m. 1988 basert på opptellinger i Arbeidsdirektoratets SOFA-søker-register ved utgangen av hver måned. Tall for personer på arbeidsmarkedstiltak finnes f.o.m. 1991. Opplysningene om bostedskommune er i hovedsak hentet fra SSBs system for befolkningsstatistikk. Prosenttall for personer som er helt arbeidsledige eller på ordinære arbeidsmarkedstiltak er sammenlignbare med de tilsvarende tall Arbeidsdirektoratet publiserer for hele landet og fylker. • SSB publiserer kommunetall for helt arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak hvert kvartal. _ 1 S IMAK 1/99 2 EME 3 ae 1 egisee a aeiseige ee kø ae og oseskommue kaa 199 sam eig a oige kaa og a samme kaa åe o imak Eig a samme kaa 199 Eig sise kaa kaa åe o Ae Kommue I a Me Kie I a Me Kie I a Me Kie IMAK 157 111 77 -19 7 -91 -5 - -5 -19 7 9 3 13 1 1 8 4 4 - 3 1 7 -9 7 -1 -51 - -3 5-9 284 19 9 -7 1 -5 -57 -5 -1 3-5 17 59 7 - 33 -57 -119 -95 - 55- 177 11 7 7 2 5 - -35 -9 aø 3 46 17 19 1 5 1 9 5 3 as 15 7 31 -1 - -1 -1 - - 2004 ammees 17 9 31 22 28 - -3 -1 -13 11 Guoag-Kauok 1 7 39 -9 - -9 0 -11 11 1 Aa 35 19 19 -3 - -35 -3 - 3 1 oa 37 5 1 7 5 2 -1 -1 - 15 asik 3 1 1 0 -1 1 -5 - 17 Kasu 28 24 4 2 1 1 - -5 1 MisoY 5 28 17 - -5 1 - -1 --AI 19 oka 86 5 3 1 11 1 -39 -33 - osage 1 9 33 1 9 3 -7 - -3 1 Kaasoka-Kaas 5 42 1 -13 -1 -1 - -9 -17 eesy 5 37 17 9 1 11 1 7 7 3 Gamik 46 9 17 8 11 -3 6 6 0 eeig 3 13 17 11 6 5 2 -5 7 5 eau- aa O 48 40 8 3 9 - -9 0 -9 7 Uaga-essey 3 26 8 - 1 -3 2 2 0 åso 33 7 6 1 5 - -7 0 -7 3 Sø-aage 1 179 37 -35 - -7 -9 -7 - • S IMAK 1/99 3 EME 3 ae egisee a aeiseige i ose a aeissyke aa kø og oseskommue kaa1 1997 3 og kaa1 199 imak 4.
Recommended publications
  • Folketallsutviklingen I Troms Og Finnmark I 2019

    Folketallsutviklingen I Troms Og Finnmark I 2019

    Mars 2020 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2019 Det var ved utgangen av 2019 243 311 innbyggere i Troms og Finnmark. Dette var en nedgang på 1 013 innbyggere fra 2018, eller 0,4 %. Kun 5 kommuner i Troms og Finnmark hadde vekst i folketallet i 2019, dette var Porsanger, Tana, Alta, Tromsø og Skjervøy. Størst prosentvis nedgang i folketall i 2019 var det i Dyrøy, Hasvik, Gamvik, Loppa og Lebesby. Det var i 2019 befolkningsvekst i 9 av 11 fylker. Nordland og Troms og Finnmark hadde svakest utvikling i folketallet, begge fylkene hadde en befolkningsreduksjon på 0,4 %. Høyest vekst av fylkene var det i Oslo (+1,8 %) og Viken (+1,1 %). Alle fylkene hadde positiv netto innvandring, men fylkene i Nord-Norge og på Vestlandet var blant de som hadde negativ innlands flytting. Landet som helhet hadde siste år en befolkningsvekst på 39 368 innbyggere (0,7 %), dette er omtrent på samme nivå som året før. Stabile innvandringstall, lavere fødselstall og en aldrende befolkning er noen av tendensene på landsbasis. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt i landet, og folketallet gikk ned i 235 av 422 kommuner. Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 27. februar 2020 med folketall pr 31. desember 2019 1 Troms og Finnmark – Folketallsutviklingen i 2019 Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms og Finnmark ved inngangen og utgangen av 2019, og endring i 2019 i absolutte tall og i prosent. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge illustrerer nedgang. Tallene er utarbeidet med utgangspunkt i nye, sammenslåtte kommuner fra 01.01.2020. I tabellen er folketallene for de nye kommunene Senja, Tjeldsund og Hammerfest summen av folketallet i de tidligere kommunene.
  • Big Boulders of Tillite Rock in Porsanger, Northern Norway by Sven Føyn

    Big Boulders of Tillite Rock in Porsanger, Northern Norway by Sven Føyn

    Big boulders of tillite rock in Porsanger, Northern Norway By Sven Føyn. Abstract In 1959 numerous erratic boulders of tillite rock were discovered at the head of Austerbotn, the eastern arm of the Porsangerfjord. Some of the boulders are very big, håving volumes of up to 20 m . In 1965 another two boulders were found about 7 km to the south-east of the head of the fjord. The presence of the tillite boulders shows that Eocambrian tillite occurs . or at least has existed - in the Porsanger region. No deposits of tillite occurring in situ have, however, been reported from this district. The writer suggests that the source of the boul6erB i8 most probably in koralen, a depression in the Precambrian surface of the broad Lakselv valley, about 10 km south of the head of the Porsangerfjord. As there are no rock exposures in the bottom of Rocidalen on account of the thick cover of Quaternary deposits, this theory can hardly be proved. Possible future finds ok tillite boulders may bring other parts of the Lakselv valle/ into focus. Introduction Numerous erratic boulders of tillite rock occur west of the head of Auster botn, the eastern arm of the Porsangerfjord (lat. 70° 4' N, long. 24° 68' E). The boulders are found mainly on the slope facing the sea, bur also on the small hill north of the main road. No occurrence of tillite in solid rock has been reported from Porsanger. The nearest known in situ deposits ok Eocam brian tillite are those south of Laksefjord more than 50 kilometres to the NE, and ar Altafjord about 60 km to the west.
  • Spatial Population Dynamics of Small Mammals: Some Methodological and Practical Issues N

    Spatial Population Dynamics of Small Mammals: Some Methodological and Practical Issues N

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Revistes Catalanes amb Accés Obert Animal Biodiversity and Conservation 27.1 (2004) 427 Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues N. G. Yoccoz & R. A. Ims Yoccoz, N. G. & Ims, R. A., 2004. Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues. Animal Biodiversity and Conservation, 27.1: 427–435. Abstract Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues.— Small mammals have been widely used to further our understanding of spatial and temporal population dynamical patterns, because their dynamics exhibit large variations, both in time (multi–annual cycles vs. seasonal variation only) and space (regional synchrony, travelling waves). Small mammals have therefore been the focus of a large number of empirical and statistical (analysis of time–series) studies, mostly based on trapping indices. These studies did not take into account sampling variability associated with the use of counts or estimates of population size. In this paper, we use our field study focusing on population dynamics and demography of small mammals in North Norway at three spatial scales (0.1, 10 and 100 km) to illustrate some methodological and practical issues. We first investigate the empirical patterns of spatial population dynamics, focusing on correlation among time–series of population abundance at increasing spatial scales. We then assess using simulated data the bias of estimates of spatial correlation induced by using either population indices such as the number of individuals captured (i.e., raw counts) or estimates of population size derived from statistical modeling of capture–recapture data.
  • Troms Og Finnmark

    Troms Og Finnmark

    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
  • Master's Degree Thesis

    Master's Degree Thesis

    Master’s degree thesis LOG950 Logistics Investigating air transports effect on regional economic development, in a Norwegian context. André Ree Number of pages including this page: 148 Molde, 23.05.2016 Mandatory statement Each student is responsible for complying with rules and regulations that relate to examinations and to academic work in general. The purpose of the mandatory statement is to make students aware of their responsibility and the consequences of cheating. Failure to complete the statement does not excuse students from their responsibility. Please complete the mandatory statement by placing a mark in each box for statements 1-6 below. 1. I/we hereby declare that my/our paper/assignment is my/our own work, and that I/we have not used other sources or received other help than mentioned in the paper/assignment. 2. I/we hereby declare that this paper Mark each 1. Has not been used in any other exam at another box: department/university/university college 1. 2. Is not referring to the work of others without acknowledgement 2. 3. Is not referring to my/our previous work without acknowledgement 3. 4. Has acknowledged all sources of literature in the text and in the list of references 4. 5. Is not a copy, duplicate or transcript of other work 5. I am/we are aware that any breach of the above will be considered as cheating, and may result in annulment of the 3. examination and exclusion from all universities and university colleges in Norway for up to one year, according to the Act relating to Norwegian Universities and University Colleges, section 4-7 and 4-8 and Examination regulations section 14 and 15.
  • Innkalling/Sakspapirer Til KST Møte Den 11.06.20

    Innkalling/Sakspapirer Til KST Møte Den 11.06.20

    Gamvik kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Restauranten, Mehamn samfunnshus. Møtedato: 11.06.2020 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 49 36 00 eller e-post: [email protected] Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 28/20 20/250 GODKJENNING AV INNKALLINGEN - VALG AV PROTOKOLLUNDERSKRIVERE - KST 11.06.20 29/20 20/251 SPØRSMÅL OG ORIENTERINGER - KST 11.06.20 30/20 16/403 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2017 - 2029 - SLUTTBEHANDLING 31/20 16/615 REGULERINGSPLAN NORMANNSET - ENDRE REGULERINGSOMRÅDET 32/20 19/426 KARTLAGTE FRILUFTSOMRÅDER 33/20 20/247 ÅRSBERETNING FOR MIDT-FINNMARK IUA 2019 34/20 19/388 ALTERNATIV BRUK AV VÆRVEIEN 101 35/20 20/21 VALG AV MEDDOMMERE OG SKJØNNSMEDLEMMER FOR PERIODEN 2021 - 2024 36/20 20/124 VALG AV FORLIKSRÅDSMEDLEMMER OG MØTEFULLMEKTIG 2020-2024 37/20 20/222 FORLENGELSE AV BEVILLINGSPERIODE FOR SALG- OG SKJENKEBEVILLINGER 38/20 20/119 NYTT REGLEMENT MEHAMN IDRETTSHALL 39/20 20/166 ØKTE MIDLER TIL NÆRINGSFONDET 40/20 20/167 HANDLE LOKALT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALT EIDE BYGNINGER 41/20 20/241 LIKVIDITETS OG GJELDSFORVALTNINGSRAPPORT PR.30. APRIL 2020 42/20 20/242 BUDSJETTREGULERING 1.TERTIAL 2020 43/20 20/255 BETALINGSREGULATIV FOR HELSE 2020 44/20 20/256 GAMVIK NORDKYN HAVN KF - ÅRSBUDSJETT 2020 45/20 20/257 GAMVIK NORDKYN HAVN KF - BUDSJETTREGULERING 2020 46/20 20/258 MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR GAMVIKSKOLEN 2020 - 2023 47/20 20/253 OPPRETTELSE AV NY STILLING I NORDKYN BARNEVERN 48/20 20/254 MØTEPLAN 2. HALVÅR 2020 - KOMMUNESTYRET OG FORMANNSKAP Mehamn, 3. Juni 2020. Sak 28/20 GODKJENNING AV INNKALLINGEN - VALG AV PROTOKOLLUNDERSKRIVERE - KST 11.06.20 Saksbehandler: Åsmund Fagerheim Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 20/250 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/20 Kommunestyret 11.06.2020 Rådmannens innstilling : Innkallingen godkjennes.
  • Sammen for Vannet Tiltaksprogram

    Sammen for Vannet Tiltaksprogram

    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Høringsdokument Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3 2. Om tiltaksprogrammet ........................................................................................................................ 4 2.1. Vannområdet vårt ........................................................................................................................ 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 7 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 7 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................ 7 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ........................................................................ 8 4.1 Avløpsvann .................................................................................................................................. 8 4.2 Landbruk ...................................................................................................................................... 10 4.3 Beskyttelse av drikkevann ......................................................................................................... 12 4.4 Forurensning...............................................................................................................................
  • A Cybernetic Future for Small-Scale Fisheries Camilla Brattland1,2

    A Cybernetic Future for Small-Scale Fisheries Camilla Brattland1,2

    Brattland Maritime Studies 2014, 13:18 http://www.maritimestudiesjournal.com/content/13/1/18 RESEARCH Open Access A cybernetic future for small-scale fisheries Camilla Brattland1,2 Correspondence: [email protected] Abstract 1Norwegian Institute for Cultural Heritage Research (NIKU), High This article discusses the future of indigenous Sami fisheries in cybernetic fisheries North Department, Tromsø, Norway systems characterized by increasing effectivization and industrialisation. It empirically 2UiT- The Arctic University of Norway, investigates the past and present development of a small-scale fjord fishery in Centre for Sami Studies, Tromsø, Norway Porsanger, northern Norway, which has been a major part of the material basis for indigenous Sami culture and settlements in the area. The article utilises historical vessel registries and fishers’ vessel career narratives from the post-war period to the present to analyse how relations between vessels, fishers, technology, ecology and the society at large have changed, and to what extent the small-scale fishery of the past seems to be disappearing in a fisheries system characterised by increasing cyborgization especially in the period after 1990. The main finding is an identification of diverse ways of organising the small-scale fishery in Porsanger in the past which had an influence on which types of vessels and fishers stayed put in the post-1990 period. This process was influenced not only by the introduction of the vessel quota system but also by ecological conditions and changing social and material relations in the local fisheries. In particular, the fishery with small open vessels with outboard engines experienced a golden age prior to the 1990s, but then abruptly decreased due to a combination of ecological conditions and management interventions.
  • Havneplan for Gamvik Kommune 2020 – 2024

    Havneplan for Gamvik Kommune 2020 – 2024

    Havneplan for Gamvik kommune 2020 – 2024 Foto: Torill Olsen Forord 1.0 Innledning 1.1 Mål og strategier side 4 1.2 Rammebetingelser for utvikling side 5 2.0 Utviklingstrekk i Gamvik kommune 2.1 Fiskerinæringa side 6 2.2 Tilrettelegging for fremtidig oppdrettsvirksomhet side 7 2.3 Tilrettelegging for reiselivsnæringa side 7 2.4 Marin forsøpling side 7 3.0 Rammebetingelser og utfordringer 3.1 Mehamn side 8 3.2 Gamvik side 10 3.3 Skjånes side 11 3.4 Langfjordnes side 12 3.5 Nervei side 13 3.6 Laggo side 14 4.0 Tiltaksplan og ansvar 4.1 Tiltak for Mehamn havn side 15 4.2 Tiltak for Gamvik havn side 15 4.3 Tiltak for Skjånes havn side 16 4.4 Tiltak for Langfjordnes havn side 16 4.5 Tiltak for Nervei havn side 17 Vedlegg Vedlegg 1: Referat fra innspills-møter side 19 Vedlegg 2: Kartmateriale side 29 Vedlegg 3: Miljø- og sikkerhetskrav side 34 Vedlegg 4: Statistikk for ilandføring/antall fartøy side 36 Vedlegg 5: Retningslinjer for flytebrygger side 36 Kildehenvisning 2 Forord Havnene i kommunen er et knutepunkt mellom sjø og land og en forutsetning for næringsutvikling og fremtidig vekst. Denne planen viser hvordan Gamvik-Nordkyn Havn KF i samarbeid med innbyggerne i kommunen ser for seg utvikling av havneområdene frem mot 2023. Om det blir som ønsket og planlagt avhenger av hvordan politikerne prioriterer, hvilke ressurser som er til rådighet og om de utviklingstrekkene vi ser for oss i dag vil slå til. Det gjør at planen må være et levende dokument som årlig rulleres for at det skal kunne være det styringsverktøyet kommunen har behov for.
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark

    Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark

    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
  • Strategisk Kommunesamarbeid I Midt-Finnmark

    Strategisk Kommunesamarbeid I Midt-Finnmark

    NIVI Rapport 2020:1 Strategisk kommunesamarbeid i Midt-Finnmark Notat 2020- Utarbeidet på oppdrag av kommunene Gamvik, Lebesby, Nordkapp og Porsanger Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra kommunene har NIVI Analyse utarbeidet et grunnlagsdokument om en mulig overgang til strategisk interkommunalt samarbeid i Midt-Finnmark. Dokumentet inneholder en gjennomgang av bakgrunnen for et felles utviklingsprosjekt og aktuelle utfordringer for kommunene. I dokumentet er det pekt på alternative strategier og løsninger for små distriktskommuner med lange reiseavstander. Det er gjennomført en nærmere analyse av dagens samarbeid i Midt-Finnmark og videre pekt på aktuelle problemstillinger som kan bli viktige dersom interkommunalt samarbeid skal videreutvikles mellom kommunene. Dokumentet inneholder også en første tilnærming til mål og prinsipper, inkludert mulige momenter i en felles intensjonserklæring for videre behandling i kommunene. I arbeidet med rapporten er det gjennomført bakgrunnssamtaler med ordførerne. NIVI har i en tidligere fase deltatt på et oppstartsmøte med ledere og ansatte fra de fire kommunene. Alle problematiseringer og tolkninger i rapporten står for NIVIs regning. Oslo, 14. april 2020 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL ......................................................................... 3 1.1 Mål og rammer for felles utviklingsprosjekt ....................................... 3 1.2 Utfordringer for kommunene ............................................................... 3 1.3 Fylkesmannens
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................