Kvenske stedsnavn som en viktig del av immateriell kultur Irene Andreassen Språkrådet Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus • Eit hovedsynspunkt i utvalet er at dei nedervde stadnamna er ein viktig del av kulturarven som har krav på vern, på line med andre kulturminne, t.d. fornminne og faste kulturminne som gravhaugar, gamle buplassar, bygningar og anlegg av ulike slag. NOU 1983: 6 Stadnamn Lov om stadnamn, § 1 • Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og teneleg, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna. • Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar. Ulike grunner for navngiving 1. Naturformasjon som minner om noe annet: Sonninhinkalo (sonni : sonnin (gen.) ‘okse’; hinkalo ‘bås’), jf. Oksebåsen «Hyvä haminapaikka, juuri niin ku hinkalo» (God havneplass, akkurat som en bås.) 2. Navn pga. spesielle hendelser: Murhala (murha ‘mord’) (hus i Kiberg der det foregikk et mord) 3. Humoristiske navn, «tullenavn»: Tilleri (slåttenavn i Skallelv-marka) Lydlig lånte navn i flerspråklige områder • Luftjok < Luovttejohka • Karasjok < Kárašjohka • Ahvensaari > Åvensår (ahven ‘abbor’, saari ‘øy, holme’)(Åbo skjærgård) • Jiepmaluovta > Hjemmeluft (Alta), jf. Jemmeluft • Ansavaara > Ansvar (ansa ‘snare, felle’, vaara (‘fjell’) (Norrbotten) Innarbeidde norske namn som Kautokeino og Karasjok kan ikkje veljast bort, heller ikkje norske omsetjingsnamn eller namn med eitt norsk og eitt samisk/kvensk ledd. Merknader til § 9 Bruk av stadnamn MEN: Der det av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg å bruke fleire namn, skal det ved valet mellom norsk, samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit namn som har lengst tradisjon og er best kjent på staden. Det norske namnet treng ikkje vere med dersom det er ei fornorska form av det samiske eller kvenske namnet, skil seg lite frå det og ikkje er i vanleg bruk i den norske forma. (Døme: norsk Skaidi av samisk Skáidi.) Forskriften § 7 Bruk av fleirspråklege namn Jf. også Kaiskuru (Alta) Kommuner med mange kvenske stedsnavn Troms: Storfjord, Lyngen, Nordreisa, Kåfjord, Kvænangen Finnmark: Alta, Porsanger, Tana, Vadsø, Vardø, Sør-Varanger Nesseby Kjente kvenske stedsnavn Kirkkoniemi (Kirkenes) Pykeä (Bugøynes) Vesisaari (Vadsø) Pyssyjoki (Børselv) Tromssa (Tromsø) Peruna (Bergen) De eldste dokumenterte navna 1553: Nauone fierd, 1586: Nauono fiord (Fra svenske skattelister. Kilde: Bjørklund 1985, 37) I dag: Naavuono (kvensk), Návuotna (samisk), Kvænangen 1595: Lemmijocki I dag: Lemmijoki (kvensk), Leavdnja (samisk), Lakselv • Bilde av pors kommune Navnedåp på 2000-tallet 1 Loppatinden ~ Lappeanlaki ~ Láhpičohkka Nye E6 til Alta, navneforslag: Talmulahentunneli (Talviktunnelen) Kaavuononsilta (Kåfjordbrua) Suislahentunneli (Kvenviktunnelen) Navnedåp på 2000-tallet 2 Sør-Varanger: Triffanantunneli (Trifontunnelen) Paatsivuononsilta (Bøkfjordbrua) Tana: Kuja (nytt vegnavn) Kåfjord, Troms: Kaivuonon tervheyssentteri (Kåfjord helsesenter) Alle er forslag fra Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus Minoritetsnavn på kart – en historikk 1. [s]amtlige fremmede Stedsnavne paa det nye Kart bliver ombyttede med de navne, som de allerede har i de norskes Mund, eller om saadant for enkelte Fjeldtoppes og Elves vedkommende endnu savnes, at de ialfald oversettes, og det tilsvarende norske Navn bliver det oprindelige medens det fremmede settes i Parenthes. (Brev fra Forsvarsdepartementet til NGO, 1886.) Minoritetsnavn på kart – en historikk 2. Finske (kvænske) navn medtas ikke på kartet når topografen har sikkerhet for at navneformen er ren finsk (kvænsk). I tvilstilfelle påføres navnet efter samme regler som for lappiske navn bestemt. Finske (kvænske) navn som utelates efter ovenstående regel, føres på kalk og leveres sammen med kartet. (Instruks for målebordsmåling av 1937.) Navnearkiv, navnesamlinger og navnelitteratur 1. 1921: Norsk stadnamnarkiv Institutet för de inhemska språken / Kotimaisten kielten keskus: 12.400 navnesedler som gjelder kvenske stedsnavn samla inn i Sør-Varanger, Vardø, Vadsø, Tana, Nesseby, Alta, Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa, Storfjord, Lyngen (ca. 1960-90). Eksempel på andre kilder: * Protokoller fra Landmåleren i Finnmarken (1776-1804) * Matrikul over Jordeiendommene i Alten fogderi (1878) * Jordmatrikkel over Finnmark (1983) Navnearkiv, navnesamlinger og navnelitteratur 2. Just Qvigstad: De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (1938) Just Qvigstad: De lappiske stedsnavn i Troms fylke (1935) Magnus Olsen og Just Qvigstad (1924): Norske Gaardsnavne Samuli Paulaharju (1928): Ruijan suomalaisia (Finnmarkens folk. 1973.) Pykeija – Pykeä (Bugøynes) Jyykeä – Yykeä (Lyngen) Vuoreija – Vuorea (Vardø) Skrivemåtene i kursiv tar hensyn til lokale uttalemåter. Navnearkiv, navnesamlinger og navnelitteratur 3. • Johan Jernsletten og Per K. Bertelsen: Stedsnavn i Øst-Finnmark (1977) • Kjell Arthur Paulsen: Stedsnavn i Sør-Varanger. Språk og navneformer i et grenseland (1987) • Bente Imerslund: Finske stedsnavn i Nordreisa (1993) • 1984-87: Stadnamn i trespråklege område i Nord-Troms. Djupinnsamling fra kommunene Storfjord, Lyngen og Kvænangen • Sentralt stedsnavnregister (SSR), Norgeskart.no Normering av kvenske stedsnavn • Tar utgangspunkt i «den nedervde lokale uttalen» (§ 4 i lov om stadnamn) • Jf. bøyningsformer av lahti ‘vik’: lahen og lahđen i kvensk, lahden i finsk. • Kvensk og finsk ortografi lik. Kvensk har to egne bokstaver đ og š, jf. Härkäpahđankoppa (Porsanger) og Šorovaara (Kvænangen) • Bruk av bindestrek som i finsk: Pato-outa • Regionale samleformer: kolpano, kolpeno, kuolpano, kuolppuna ‘slette, mo’ .