Fiske Et Hefte Til Bruk I Skolen Og Barnehagen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fiske et hefte til bruk i skolen og barnehagen Kvenuka 2005 Vadsø museum - Ruija kvenmuseum Kvenuka 2005 Fiske Hefte utgitt i anledning Kvenuka 2005 Tekst og redigering: Frøydis Høyland Svisdahl, Vadsø museum - Ruija kvenmuseum Gode ideer og fine innspill fra arbeidsgruppa 2005. Forsidefoto: Samuli Paulaharju Arkiv: Museiverket Helsinki Takk til: Irene Andreassen, konsulent på kvensk språk, for hjelp med oversettelse, kvenske ord, uttrykk og mattradisjoner Terje Aronsen, Kvæntunet i Børselv, for hjelp til oversettelse Olav Beddari, Svanvik, for hjelp til oversettelse Gunnar Eldjarn, for lån av illustrasjoner Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 1 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected] Kvenuka 2005 Fiske Fiske Varanger og er tilrettelagt for flere klassetrinn. • Det er også laget et eget hefte til Ei ny Kvenuke står for tur og denne utstillingen om kvener i gangen er temaet fiske . Temaet ble Tuomainengården, ”Kven i går – bestemt ved første møtet til kven i dag” . Dette heftet forteller arbeidsgruppa-2005 og vakte med en blant annet om hvem kvenene var gang stor begeistring. Ideene og og er, og om innvandring, planen kom sigende som flovannet og fornorskning og jordbruk. har bidratt til at dette heftet har fått et (se også museets hjemmesider så flott innhold. http://www.museumsnett.no/vadsomus eet om kvener) Fiske som tema kan gi et bredt spekter • Det siste heftet fra museet som det av prosjekter og aktiviteter. I heftet vil vil være aktuelt å benytte seg av er du finne stoff om båter, fiskets ”Historiske fiskeredskaper”. Her er betydning for Finnmark/Varanger og gamle fiskeredskaper avbildet og for bosettinga, arbeidsfordeling knyttet navngitt på norsk, kvensk og finsk. til fisket, tro og overtro knyttet til • Husk også på kvenukeheftene fra havet og fiske og her finner du også 2004 om folkefortelling, rim, regler, sanger, kvenske ord og folkemusikk- og dans og baking. formingsaktiviteter knyttet til temaet. Et gjennomgående og underliggende tema vil være kvener. Bosetting Til slutt vil du finne oppgaver eller Fisket har vært svært viktig for forslag til prosjektarbeid. Oppgavene Finnmark generelt og Varanger vil være tilrettelagt for 1., 5. og 8. spesielt. Helt tilbake til steinalderen klassetrinn gjennom L-97. kan man spore at havets ressurser har vært en viktig kilde til bosettingen her. Heftet kommer som et supplement til I Varangerfjorden kan en fiske på alle hefter som allerede eksisterer. de viktigste matfiskene. Samtidig er • Da Vadsø museum laget utstillingen området rundt fjorden velegnet til ”Vadsø – en sjøby” i 1997, ble det jordbruk og bosetting. også gitt ut et hefte med samme Fisket har ikke bare betydd mat på navn. Her kan man finne bordet, men har også vært, og er, en opplysninger om det gamle fisket i viktig handelsvare. Både i byttehandel Varanger. med varer eller mot penger. Helt siden • Vinteren 2004/05 ble 15-1600-tallet har skip fra Spania, ferdigstillingen og utgivelsen av Tyskland, Italia, Frankrike, Holland, heftet ”Fiske i årlig syklus i Danmark og Sverige kommet med Varanger” gjennomført. Dette nødvendige varer for å bytte mot fisk, prosjektet ble satt i gang som et tran og andre produkter. tiltak for å få lokalt lærestoff, både For lokalbefolkningen var i forhold til samfunnskunnskap, pomorhandelen var svært viktig. Den men kanskje aller viktigst, som et begynte rundt 1740 og tok slutt med bidrag til finskundervisningen ved den russiske revolusjonen i 1917. Men skolene i Troms og Finnmark. det ble rapportert om at russiske Heftet er spekket med oppgaver og kjøpmenn drev ulovlig handel i fakta om det moderne fisket i Finnmark allerede fra 1680-årene, og en og annen pomorskipper seilte til Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 1 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected] Kvenuka 2005 Fiske Norge helt frem til slutten av 1920- Båter tallet. Pomorene brakte med seg På 1800-tallet var Nordlandsbåten den russisk rugmel i bytte mot fisk og sikret mest vanlige båten fra Trøndelag i sør Finnmark livsviktige forsyninger i uår til Finmark i nord og øst enda helt til og under svikt i leveranser sørfra. Russland. Kyndige folk kunne på lang avstand se hvor en båt var bygd, og Fisket har alltid vært en usikker ofte hvem som hadde bygd den. Vi inntektskilde. Noen år kunne man leve hadde båtbyggere i flere av bygdene i i overflod, mens andre var så svarte at Varanger. Det var både kvener, man nesten ikke hadde til mat til seg nordmenn og samer som bygde båter. selv. Derfor har kombinasjonsbruket Fra Finland var ikke kvenene vant med tidlig spilt en viktig rolle langs hele det store, salte havet, men flere var kysten. gode håndverkere og lærte seg raskt å Da kvenene bosatte seg i Varanger og bygge båter for fiske i Finnmark. andre steder i Nord-Norge på midten av 1800-tallet var utgangspunktet for Nordlandsbåten innvandringen søken etter godt Nordlandsbåten finnes i flere jordbruksland og mulighetene som lå i størrelser, opp til 10 størrelser er å livnære seg på fiske. Bosettingen registret. Det finnes ulike måter å bærer derfor preg av dette. I Varanger benevne størrelsen på. Den ene måten har vi en landsbypreget bosetting, der er å si hvor mange årer båten blir rodd bygdene til dels var etnisk ensartet. med. For eksempel: Landsbyene ligger i tilknytning til godt • færing – fire årer jordbruksland, nært sjøen, med gode • seksring – seks årer muligheter for landing av båt. • åttring – åtte årer • tiæring – ti årer Den andre måten er å si hvor mange 1 tolleganger båten har, eller enklere sagt: hvor mange årepar. For eksempel: • en-roring (ett årepar) • to-roring (to årepar) • osv til… • seksroring (seks årepar) Man kan også si størrelsen på båten ut i fra hvor mange rom (se illustrasjoner bakerst) det er i båten (toroms osv) eller i forhold til antall mannskap . Hvis en firroring blir rodd av seks mann heter det seksring. Ombygd nordlandsbåt i havna i Skallelv. Foto/eier: Håkon Bauna Kopi: Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 1 Tollegang : kloss på båtripa med to vertikale tollepinner; årene ligger an mellom tollepinene under roing ( Keip : et krumt stykke tre som støtter åren i forkant, tau eller vier holder åren på plass.) Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 2 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected] Kvenuka 2005 Fiske Vanas og Bask I Varangerområdet var det også flere Den siste basken var i bruk frem til andre båttyper som var i bruk på 1963. Nå kan du se en rekonstruert denne tida, før motorbåtene kom. Det bask i utstillingen til Varanger samiske var samiske båttyper som var vanlige museum og ved Mortensnes her inntil det ut på 1800-tallet ble mer kulturminneområde. og mer vanlig med nordlandsbåter. Nordlandsbåtens inntog førte også til at den lokale samiske båtbyggertradisjonen etter hvert nesten døde ut. I Pasvik hadde man en samisk båttype som ble kalt for Vanas . Vanas betyr båt og den ene som er registret ligner veldig mye på Basken (Bask/Paaski) Vanas kunne brukes med seil, mens basken var den vanligste robåten i indre Varanger frem til andre verdenskrig. Basken til Varanger Samiske Museum sjøsettes ved havna i Basken var laget som en elvebåt, men Nesseby i 1996. Båtbygger er Jouni Laiti fra Utsjoki. var kortere og breiere. Den ble bygd i Foto: Varanger Samiske Museum Tana og var også i bruk i elvemunningen der. Baskene var ofte Årer, seil og motor forskjellige, noen mer lik Basken var en båt som ble rodd. nordlandsbåter enn andre. En viktig Nordlandsbåtene kunne seiles. Den måte å kjenne igjen en bask på var første typen seil var råseilet. Råseilet innredningen. Den hadde et langt kjenner vi helt fra vikingtiden. Det bakskott og forreste tofte og roplass hadde ført til ganske mange forlis opp var plassert lenger framme i forhold til gjennom åra og en forbedring av elvebåten og nordlandsbåten. båtene ble diskutert. Båtene ble forbedret ut på 1800-tallet og fra sør Baskebegrepet er også brukt andre kom sneseilet. Denne typen seil var steder og om andre båter. I Vestre bedre å krysse seg opp mot vinden Jakobselv har man brukt ordet paaski med, og man kunne berge seg i land om en flatbunnet lettbåt uten kjøl, ved landvindsstorm. Det kunne beregnet for de minste sjarkene. tidligere være en tidkrevende og farlig Paaskien hadde speil både foran og manøvre med råseilet. Sneseilet ble bak og var mindre enn jolla. Paaski ikke vanlig før på slutten av 1800-tallet finnes også som et lokalt begrep flere og greide ikke helt å konkurrere ut steder i Nord-Finland, der forklares det råseilet før motoren gjorde det. gjerne med en liten robåt brukt på (Illustrasjoner bak i heftet) sjøen på norsk side i Finnmark. De første motorbåtene kom til Ut i fra dette kan man konkludere med Varanger rundt 1900-1910. Disse at bask etter alt å dømme er en samisk motorbåtene var treskuter med motor båtbetegnelse som er adoptert både til og seil. Det var også flere som satte norsk og finsk. motor i de gamle seilskutene eller Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 3 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected] Kvenuka 2005 Fiske nordlandsbåtene sine. I begynnelsen brukte hele bygda å komme til for å var motorene så små at man måtte ha hjelpe båtene på land for dagen. seil for å spare på solaren 2. Det tok mange år før seilbåtene ble konkurrert Denne metoden ble også brukt i ut av motorbåtene. enkelte bygder når sjarkene skulle ”settes”.