Fiske et hefte til bruk i skolen og barnehagen

Kvenuka 2005

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum

Kvenuka 2005 Fiske

Hefte utgitt i anledning Kvenuka 2005 Tekst og redigering: Frøydis Høyland Svisdahl, Vadsø museum - Ruija kvenmuseum Gode ideer og fine innspill fra arbeidsgruppa 2005. Forsidefoto: Samuli Paulaharju Arkiv: Museiverket Helsinki Takk til: Irene Andreassen, konsulent på kvensk språk, for hjelp med oversettelse, kvenske ord, uttrykk og mattradisjoner Terje Aronsen, Kvæntunet i Børselv, for hjelp til oversettelse Olav Beddari, Svanvik, for hjelp til oversettelse Gunnar Eldjarn, for lån av illustrasjoner

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 1 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske

Fiske Varanger og er tilrettelagt for flere klassetrinn.

• Det er også laget et eget hefte til Ei ny Kvenuke står for tur og denne utstillingen om kvener i gangen er temaet fiske . Temaet ble Tuomainengården, ”Kven i går – bestemt ved første møtet til kven i dag” . Dette heftet forteller arbeidsgruppa-2005 og vakte med en blant annet om hvem kvenene var gang stor begeistring. Ideene og og er, og om innvandring, planen kom sigende som flovannet og fornorskning og jordbruk. har bidratt til at dette heftet har fått et (se også museets hjemmesider så flott innhold. http://www.museumsnett.no/vadsomus

eet om kvener) Fiske som tema kan gi et bredt spekter • Det siste heftet fra museet som det av prosjekter og aktiviteter. I heftet vil vil være aktuelt å benytte seg av er du finne stoff om båter, fiskets ”Historiske fiskeredskaper”. Her er betydning for /Varanger og gamle fiskeredskaper avbildet og for bosettinga, arbeidsfordeling knyttet navngitt på norsk, kvensk og finsk. til fisket, tro og overtro knyttet til • Husk også på kvenukeheftene fra havet og fiske og her finner du også 2004 om folkefortelling, rim, regler, sanger, kvenske ord og folkemusikk- og dans og baking. formingsaktiviteter knyttet til temaet.

Et gjennomgående og underliggende tema vil være kvener. Bosetting Til slutt vil du finne oppgaver eller Fisket har vært svært viktig for forslag til prosjektarbeid. Oppgavene Finnmark generelt og Varanger vil være tilrettelagt for 1., 5. og 8. spesielt. Helt tilbake til steinalderen klassetrinn gjennom L-97. kan man spore at havets ressurser har vært en viktig kilde til bosettingen her. Heftet kommer som et supplement til I Varangerfjorden kan en fiske på alle hefter som allerede eksisterer. de viktigste matfiskene. Samtidig er • Da Vadsø museum laget utstillingen området rundt fjorden velegnet til ”Vadsø – en sjøby” i 1997, ble det jordbruk og bosetting. også gitt ut et hefte med samme Fisket har ikke bare betydd mat på navn. Her kan man finne bordet, men har også vært, og er, en opplysninger om det gamle fisket i viktig handelsvare. Både i byttehandel Varanger. med varer eller mot penger. Helt siden • Vinteren 2004/05 ble 15-1600-tallet har skip fra Spania, ferdigstillingen og utgivelsen av Tyskland, Italia, Frankrike, Holland, heftet ”Fiske i årlig syklus i Danmark og Sverige kommet med Varanger” gjennomført. Dette nødvendige varer for å bytte mot fisk, prosjektet ble satt i gang som et tran og andre produkter. tiltak for å få lokalt lærestoff, både For lokalbefolkningen var i forhold til samfunnskunnskap, pomorhandelen var svært viktig. Den men kanskje aller viktigst, som et begynte rundt 1740 og tok slutt med bidrag til finskundervisningen ved den russiske revolusjonen i 1917. Men skolene i . det ble rapportert om at russiske Heftet er spekket med oppgaver og kjøpmenn drev ulovlig handel i fakta om det moderne fisket i Finnmark allerede fra 1680-årene, og en og annen pomorskipper seilte til Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 1 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske

Norge helt frem til slutten av 1920- Båter tallet. Pomorene brakte med seg På 1800-tallet var Nordlandsbåten den russisk rugmel i bytte mot fisk og sikret mest vanlige båten fra Trøndelag i sør Finnmark livsviktige forsyninger i uår til Finmark i nord og øst enda helt til og under svikt i leveranser sørfra. Russland. Kyndige folk kunne på lang avstand se hvor en båt var bygd, og Fisket har alltid vært en usikker ofte hvem som hadde bygd den. Vi inntektskilde. Noen år kunne man leve hadde båtbyggere i flere av bygdene i i overflod, mens andre var så svarte at Varanger. Det var både kvener, man nesten ikke hadde til mat til seg nordmenn og samer som bygde båter. selv. Derfor har kombinasjonsbruket Fra var ikke kvenene vant med tidlig spilt en viktig rolle langs hele det store, salte havet, men flere var kysten. gode håndverkere og lærte seg raskt å Da kvenene bosatte seg i Varanger og bygge båter for fiske i Finnmark. andre steder i Nord-Norge på midten av 1800-tallet var utgangspunktet for Nordlandsbåten innvandringen søken etter godt Nordlandsbåten finnes i flere jordbruksland og mulighetene som lå i størrelser, opp til 10 størrelser er å livnære seg på fiske. Bosettingen registret. Det finnes ulike måter å bærer derfor preg av dette. I Varanger benevne størrelsen på. Den ene måten har vi en landsbypreget bosetting, der er å si hvor mange årer båten blir rodd bygdene til dels var etnisk ensartet. med. For eksempel: Landsbyene ligger i tilknytning til godt • færing – fire årer jordbruksland, nært sjøen, med gode • seksring – seks årer muligheter for landing av båt. • åttring – åtte årer • tiæring – ti årer Den andre måten er å si hvor mange tolleganger 1 båten har, eller enklere sagt: hvor mange årepar. For eksempel: • en-roring (ett årepar) • to-roring (to årepar) • osv til… • seksroring (seks årepar) Man kan også si størrelsen på båten ut i fra hvor mange rom (se illustrasjoner bakerst) det er i båten (toroms osv) eller i forhold til antall mannskap . Hvis en firroring blir rodd av seks mann heter det seksring.

Ombygd nordlandsbåt i havna i Skallelv. Foto/eier: Håkon Bauna Kopi: Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 1 Tollegang : kloss på båtripa med to vertikale tollepinner; årene ligger an mellom tollepinene under roing ( Keip : et krumt stykke tre som støtter åren i forkant, tau eller vier holder åren på plass.) Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 2 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske

Vanas og Bask I Varangerområdet var det også flere Den siste basken var i bruk frem til andre båttyper som var i bruk på 1963. Nå kan du se en rekonstruert denne tida, før motorbåtene kom. Det bask i utstillingen til Varanger samiske var samiske båttyper som var vanlige museum og ved Mortensnes her inntil det ut på 1800-tallet ble mer kulturminneområde. og mer vanlig med nordlandsbåter. Nordlandsbåtens inntog førte også til at den lokale samiske båtbyggertradisjonen etter hvert nesten døde ut.

I Pasvik hadde man en samisk båttype som ble kalt for Vanas . Vanas betyr båt og den ene som er registret ligner veldig mye på Basken (Bask/Paaski) Vanas kunne brukes med seil, mens basken var den vanligste robåten i indre Varanger frem til andre verdenskrig. Basken til Varanger Samiske Museum sjøsettes ved havna i Basken var laget som en elvebåt, men Nesseby i 1996. Båtbygger er Jouni Laiti fra Utsjoki. var kortere og breiere. Den ble bygd i Foto: Varanger Samiske Museum Tana og var også i bruk i elvemunningen der. Baskene var ofte Årer, seil og motor forskjellige, noen mer lik Basken var en båt som ble rodd. nordlandsbåter enn andre. En viktig Nordlandsbåtene kunne seiles. Den måte å kjenne igjen en bask på var første typen seil var råseilet. Råseilet innredningen. Den hadde et langt kjenner vi helt fra vikingtiden. Det bakskott og forreste tofte og roplass hadde ført til ganske mange forlis opp var plassert lenger framme i forhold til gjennom åra og en forbedring av elvebåten og nordlandsbåten. båtene ble diskutert. Båtene ble forbedret ut på 1800-tallet og fra sør Baskebegrepet er også brukt andre kom sneseilet. Denne typen seil var steder og om andre båter. I Vestre bedre å krysse seg opp mot vinden Jakobselv har man brukt ordet paaski med, og man kunne berge seg i land om en flatbunnet lettbåt uten kjøl, ved landvindsstorm. Det kunne beregnet for de minste sjarkene. tidligere være en tidkrevende og farlig Paaskien hadde speil både foran og manøvre med råseilet. Sneseilet ble bak og var mindre enn jolla. Paaski ikke vanlig før på slutten av 1800-tallet finnes også som et lokalt begrep flere og greide ikke helt å konkurrere ut steder i Nord-Finland, der forklares det råseilet før motoren gjorde det. gjerne med en liten robåt brukt på (Illustrasjoner bak i heftet) sjøen på norsk side i Finnmark. De første motorbåtene kom til Ut i fra dette kan man konkludere med Varanger rundt 1900-1910. Disse at bask etter alt å dømme er en samisk motorbåtene var treskuter med motor båtbetegnelse som er adoptert både til og seil. Det var også flere som satte norsk og finsk. motor i de gamle seilskutene eller Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 3 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske nordlandsbåtene sine. I begynnelsen brukte hele bygda å komme til for å var motorene så små at man måtte ha hjelpe båtene på land for dagen. seil for å spare på solaren 2. Det tok mange år før seilbåtene ble konkurrert Denne metoden ble også brukt i ut av motorbåtene. enkelte bygder når sjarkene skulle ”settes”. Det var nemlig ikke alle I Vadsø bygde familien Bietilæ en stor bygdene her som fikk molo og kai. båt i fjæra nedenfor huset mellom Skallelv var en av disse. Her ble det fiskeriene fra 1916-1918. De satt opp etter hvert vanlig å reise til Vadsø i en bedding og lagde alt selv. Båten var vinteropplag og leie fiskere der til å se fullt rigga for seil og hadde en liten etter båtene. motor. Stenstrand ble sjøsatt i 1919- med hjelp av hele indrebyen og var da Gjenbruk av båter en av de første store motorbåtene som Tremateriale var en dyrebar ressurs i ble bygd her i Vadsø. det trefattige Varanger. Det var derfor viktig å få utnytta materialet man Fremdeles (februar05) ligger rester av hadde til det siste. Små og store båter Stenstrand i fjæra ved Bietilæanlegget, ble tatt på land når de hadde gjort der den ble satt på land på 1960-tallet. nytta på havet og brukt til tak på små Den ble da erstattet av krysseren hus som skjåer, sauefjøs m.m. Kjartan. Kjartan er under restaurering Etter 2. verdenskrig, under og returnerer til Vadsø i løpet av 2005. tvangsevakueringen og gjenreisningen var det også noen som bodde under Etter 2.verdenskrig ble sjarken tatt i båter. bruk her i Varanger. Sjarken gjorde Vi kan fremdeles i dag se skjåer og fisket enklere og sikrere. Tidligere uthus laget av gamle båter blant annet hadde det vært opp til 5-10 mann på i Vestre Jakobselv, , hver båt. Nå kunne man klare seg Klubbvik og Mortensnes. alene, men de aller fleste var to. Til slutt kunne båten gå til brensel. (http://home.c2i.net/krogh/index.html )

”Slisking” I Varanger har vi så tørt klima at man aldri har brukt naust til båtene. Så lenge man hadde grunne trebåter dro man disse båtene på land når man ikke brukte dem. De minste båtene brukte man bare å dra opp og vende dem slik at de lå med bunnen i været. De større båtene ble trekt opp på stranda/i keila/støa med et gangspill. To lange ”sliska” ble lagt fra stranda og ned mot båten. To tverrtre med tau ble lagt på sliskene på fjæra sjø. På flo sjø ble Båthus i fjæra i Vestre Jakobselv. båten dradd opp med håndmakt. Ofte Fotoarkiv: Tromsø Museum

2 solarolje; gammel betegnelse for middels lett dieselolje (gassolje). Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 4 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske

Fiskeren ta slutt, så hovedkosten når de var ute De aller fleste var fiskere og de aller var fisk. For de kvenske fiskerne var fleste drev med jordbruk; fiskerbonden det ofte puolivahva (kvenkake) eller var vanlig i Varanger. For å livnære karppi (tynne knekkebrød av surdeig) seg måtte man ha minst to bein å stå som var med på fisket. Her i Varanger på. var det vanlig at mannskapet bytta på å koke mat. Det hendte at de hadde Det var de færreste som eide egen båt med seg en skårunge (førstereisgutt) på 1800-tallet. Gjerne var hele familien og da var det ofte han som kokte. eller flere i samme bygd eiere i en båt. Det kostet arbeid og penger å ruste en Det var også vanlig at de som drev fisker og hans sønner for turen. med handel, slik som Esbensen, eide båt(er) og hyrte inn mannskap.

Det var vanlig å drive fiske inne i Varangerfjorden. Her er mange gode fiskegrunner og alle hadde egne navn, både på kvensk/finsk og norsk. Men det var også noen som reiste lenger ut og blant annet leverte fisk i Kiberg, Vardø eller Berlevåg. Fisker med fem lag klær. Hentet fra Nordlandsbåten av Når de var på fiske bodde de i båten Eldjarn og Godal. Stor tegning bak i heftet. hele tida, enten båten var åpen eller overbygd. Var båten, åpen kunne de Arbeidsfordeling legge seilet som et telt over. Det ga Å dra på fiske var en jobb for god ly dersom vinden ikke var for mannfolk. Men kvinnene var sterk. Noen leide seg også husly for uunnværlig i forberedelsene, hjemme eksempel i buer i fjæra. når mannen var på fiske og i arbeidet når fisken var brakt hjem. Klær og mat til fisket Fiskeren måtte ruste seg godt for Alle hjalp til fisket. På bildet under kan du se Når mannen var ute og fisket for å påkledningen til en som skal på skaffe mat og penger til familien, vinterfiske. Innerst hadde han måtte kona stelle hus, barn og dyr. ullundertøy, så hadde han skjorte av Ungene måtte også hjelpe til med både bomull, så støvelsokker og trøye av ull, husarbeid, gårdsarbeid og så vadmelsbukse, så ullue, halstørkle forberedelser til fiske. Før faren dro på og vadmelsjakke og til slutt skinnhatt sjøen måtte de for eksempel være med (sydvest), skinntrøye, sjøvotter av ull, å grave fjæramakk til agn for etterpå å skinnbukser og sjøstøvler i skinn. egne line. Alt av ull var hjemmekardet, spunnet og strikket eller vevd. Dette arbeidet Når faren kom hjem måtte de hjelpe til gjorde kona eller mora til fiskeren. Det med å bære fisk og fiskehoder og var også hun som utstyrte han med henge til tørk, eller hvis han hadde fått mat. Matkista kunne bli fylt med brød, bytta til seg varer, måtte de bære smør, kaffe, salt kjøtt, gryn m.m. varene opp. Guttene var med på fiske Brødet var hjemmebakt og kunne fort Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 5 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske fra de var en 12-13 år og det ble det bli svært vanskelig å få mat på ventet at de jobbet som en mann. bordet.

Det hadde ikke blitt noen matfisk og Før fryseboksen kom var det vanlig å penger hadde det ikke vært for at oppbevare fisken i snøskavlen. Slik fisk familien jobbet sammen. kalles for kylmettyny kala på kvensk.

Når man hadde tatt det man skulle ha av fisken til mat, ble restene utnyttet til det siste. Alt fiskeslo blei blanda med mold om høsten, råtna ned og ble kjørt på jorda om våren. Levra blei satt i tønner og gav tran til maling og litt til smøring av sko, ” pieksu ” og støvler. Man tok også av tran til sitt eget hushold. Noe lever solgte en til tranfabrikker som lagde både medisintran og industritran.

Fiskehodene ble tørka og enten solgt til guanofabrikken eller brukt til dyrefor. Til dyra kokte man hodene i vann, sammen med høy, bark og tang. Dette kalles for å koke ”fjøsgryte” og Gutt som egner line i Skallelv. var ofte barna sin jobb. Foto: Samuli Paulaharju Arkiv: Nasjonalmuseet i Finland

Fisken Fisken var viktig både som mat og salgs- eller byttevare. Alt på fisken ble brukt og man hadde et utall av måter å bruke den på. Man kunne tørke, salte eller røyke den, på flere forskjellige måter. Det vanligste var at man hengte råskjær eller rundfisk til tørk (tørrfisk). Tørka fiskehoder Fotoarkiv: Tromsø Museum Tørrfisken var viktig eksportvare og stod for en betydelig del av inntekten til fiskerne. Fisken var maten Fisken var næringskilde nummer en Seien kunne bli lagt i tønner og salta. sammen med poteter og brød. Det Det var nødvendig at man hadde noen finnes mange måter å tilberede fisken. tønner ”gammelsalta” eller ”rødsei” til På 1800-tallet var det mest vanlig å tida da man ikke fikk noe særlig koke fisken. Den spiste man sammen kokfisk eller som en sikkerhet hvis med brød eller poteter og tran. Ofte fisket slo feil. For slo fisket feil, kunne kunne både fisk, lever og poteter kokes i samme gryte. Dette er kanskje ikke like vanlig i dag. Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 6 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske

Seinere når tilgangen på mel ble Overtro og ordtak lettere, begynte man å lage mer Det var viktig å gjøre de rette tingene i fiskemat som kaker, ball, pudding, forhold til de som skulle på fiske eller gratenger m.m. Det er også vanlig i var på fiske. Ellers kunne det gå galt dag, men nå kjøper man det gjerne med folk eller fangst. Særlig var det ferdig i butikken. forbundet med ulykke eller dårlig Man kunne også gjøre nytte av noe av varsel å se kvinner før man skulle ut på innmaten i fisken når man skulle lage fiske. mat. For eksempel kunne torskemagen fylles med lever, gryn og salt og kokes Er man på tur til å fiske og en kvinne sammen med fisken. Og rogna var et kommer i mot, er det et varsel om kjært tilskudd i kosten. Den kunne dårlig tur. gjerne brukes til mer enn å kokes. Man kunne for eksempel bruke rogn i stedet Når man skal ro ut for å fiske, skal for egg i vaffelrøra eller man kunne man alltid snu båten med sola når man lage kaviar. skal starte fra land.

Man skal ikke lyge eller spøke om Tro og overtro hjemturen til de som er på fisketur, for da kan hjemreisen bli mislykket. Værtegn Lukter det råtten lukt av fjæra, blir det Hvis man er i havsnød og vet at snart vestavær. hjelpen er på vei, så skal man ikke peke mot hjelpen og si: ”Se der Når sjøen flør oppetter fjæra og får kommer hjelpen!” Man skal helst se små sandklatter til å flyte, blir det den andre veien, da har man bedre fortsatt godt vær. mulighet til å holde ut til hjelpen kommer. Hvis fiskene før de dør i fiskekassa lager en murrende lyd, er det Hvis en laks eller ørret går i garnet nordvesten som er i vente . under settinga, kan man bare slutte å (Hentet fra Hilmar S. Sommerseths opptegnelser fra Skibotn. Kvenarkivet, Tromsø fiske med én gang, for det blir ikke Museum) flere fisk å få den sesongen.

”Aamuruska — merimiehen tuska” Når man holder på å trekke lina og får Etter Erling Methi, Vadsø – Vesisaari en stor sjøstjerne, skal man ta Nedtegna av Irene Andreassen. sjøstjerna og sette den på tofta attmed vadbeinet og si: ”Nu må du komme aamuruska = morgenrøde med en torsk.” Og får man en torsk, merimiehen er genitiv/eieform av skal man slippe sjøstjerna tilbake til merimies = sjømann havet. Får man ingen torsk, skal man tuska = plage, besvær, smerte, slit ta den på land . Et lignende norsk ordtak sier: (Hentet fra Hilmar S. Sommerseths ”Morgenrød gir aften bløt, aftenrød gir opptegnelser fra Skibotn. Kvenarkivet, Tromsø morgen søt” Museum)

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 7 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske

Rim, regler, sanger ... staute gutter ...

Tiipelis taapelis tom tom tom Regle for godt fiske: sielä ilosia ämmiä on on on Når fisken ikke ville bite, dro de opp ongelen, spytta på kroken og sa: ... glade kjerringer ...

Kvensk: ”Syö syöttä, koje koukkua, tuo Tiipelis taapelis tom tom tom iso kala tullessa” sielä riskiä miehiä on on on

Norsk: ”Spis agnet, prøv kroken, kom ...friske karer... tilbake med stor fisk.” Tiipelis taapelis tom tom tom Etter Alfred Niemi, Salttjern – Salttijärvi sielä tuorheja turskia on on on Nedtegna av Håvard Dahl Bratrein. ...ferske torsker...

Tiipelis taapelis tom tom tom sielä suuria laivoja on on on

….store skip…

Tiipelis taapelis tom tom tom Kyllä sielä Kiiperissä on

Jo visst finnes det i Kiberg.

Alle i arbeid på kaia når fisken kom i land.

Foto: Samuli Paulaharju Arkiv: Museiverket,

Helsinki

Kiiperin Kajalla

På kaia i Kiberg Fra ”Niin saapi sanoa” Olav Beddari 1987 Fiskeregle fra Kiberg Tekst: Olav Beddari

Denne regla har Olav Beddari laget med utgangspunkt i første verset som han husket fra barndommen.

Tiipelis taapelis tom tom tom Kaia i Ytre Kiberg. Eier foto: Gerd Marki sielä nättiä tyttöjä on on on Kopi: Vadsø museum - Ruija kvenmuseum

(første linje: ordleik uten spesiell betydning) der er det søte jenter…

Tiipelis taapelis tom tom tom sielä pulskia poikia on on on

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 8 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske

Kelpaako sulle kala? anna pallasta paistettu pala. Hvordan vil du ha fisken? Fra ”Vennskap – samhold” av Törmänen, - Hvordan vil du ha fisken? Bruun og Bråten 1989 - Fredag: stekt kveite Tekst/oversettelse: Olav Beddari Melodi: Eero Lupari - Mitä haluat murkinaksi lauantaina?

Kelpaako sulle silli? Denne kan brukes som regle der en - Silli on kala, silli on kala spør og de andre svarer, eller man kan anna silliä suolattu pala. synge på samme måte. Norsk forklaring mellom versene. Melodi, se - Hvordan vil du ha fisken? bak i heftet. Kassett med sangen finner - Lørdag: salt sild du på biblioteket i Vadsø; K-1184 i kassettskuffe. - Mitä haluat murkinaksi sunnuntaina? Kelpaako sulle kala? - Mitä haluat murkinaksi maanantaina? - Kala on kala, kala on kala, Kelpaako sulle saita? anna kinkkua passeli pala. - Saita on kala, saita om kala, anna saitaa keitetty pala. - Hvordan vil du ha fisken? - Søndag: et passelig stykke skinke - Hvordan vil du ha fisken? - Mandag: et kokt stykke sei.

- Mitä haluat murkinaksi tiistaina? Kelpaako sulle ahven? - Ahven on kala, ahven on kala, anna ahventa grillattu pala.

- Hvordan vil du ha fisken? - Tirsdag: grillet abbor

- Mitä haluat murkinaksi keskiviikkona? Kelpaako sulle turska? - Turska on kala, turska on kala, Saltkar til salting av fisk – suolasalkkari, anna turskaa kuivattu pala. suolakari Fotoarkiv: Tromsø Museum

- Hvordan vil du ha fisken? - Onsdag: tørket torsk Kvenske ord

Her kan du lære kvenske ord fra - Mitä haluat murkinaksi tuorustaina? Varanger - Varenki som er knytta til Kelpaako sulle lohi? fiske. - Lohi on kala, lohi on kala

anna lohta saustettu pala. Fisk og havdyr

- Hvordan vil du ha fisken? uer = affen - Torsdag: røkt laks torsk = turska hysa = hyyssä - Mitä haluat murkinaksi perjantaina? flyndre = flynteri Kelpaako sulle pallas? sild = silli - Pallas on kala, pallas on kala, lodde = lota

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 9 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske steinbit = tainari Klær laks = lohi oljehyre = öljyvaatheet ørret = tammukka oljebukser = öljyhousut røye, blink = rautu sjøvotter = merivanthuut hval = valas skinnlue = reukka/reuhka kveite = pallas sei = saita sel = hylje Mattradisjoner skate = merikissa Tidligere i heftet er det kort beskrevet nise = nissu noen matretter som var vanlige. Her reke = rääkki kan du finne flere og mer utførlige musling, skjell = kraakku beskrivelser av og navn på retter som akkar = ankkurikala, akkari var typiske for kvenene. sjøstjerne = ristirääppä Tradisjonsstoffet er samlet inn av Irene brosme = maje, mae Andreassen. blåkveite = vesipallas rognkjeks = ronkku Kutmaaka norsk: torskemage/levermage/”gåttemage”

eller kamsemage/leverkams

Framgangsmåte: Fiskemagene blei vaska godt både inni og utapå. Så blei de fylt med lever, salt og pepper, knytta for og kokt sammen med fisken. Koketida var 15–20 min. Det er også brukt mel (rugmel) i magene. Da kalles de på norsk for kamsemage eller leverkams.

Makkegreip, til graving av fjæramakk - matokreippa Fotoarkiv: Tromsø Museum

Redskaper garn = verkko not = nuotta line = liina juksa = juksa Kutamaaka, eller kamsemage. huk/hytt/klepp = hukki; lieppi Foto: Vadsø museum - Ruija kvenmuseum årer = airot båt = vene tau = toui jolle = jolla bask = paaski egnebu = syöttöpuura Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 10 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske

Pohjamaksa– Veres kala– Kalavellit Maksakala Fiskesupper velli = suppe Matretten pohjamaksa har vært vanlig i Varanger før. Fiskesupper er laga både i Varanger, Porsanger – Porsanki og Alta – Alattio Framgangsmåte: Dette er en rett der av laks ( lohi ) og kveite ( pallas ), og seilever, gjerne hel lever, fisk og kalles da hhv. lohivelli (laksesuppe) og eventuelt poteter kokes i samme gryte. pallasvelli (kveitesuppe). Levra legges først i kasserollen; jf. navnet pohjamaksa ( pohja = botn). Det er vanlig å koke kraft av hoder og Metoden var særlig brukt om bord i bein først. Suppa jevnes med båten, fordi den var plassbesparende. meljevning. Noen bruker også litt fløte i jevninga. Man har poteter og I Bugøynes - Pykeä og Vestre gulrøtter i, evt. også løk og blomkål. I Jakobselv - Annijoki kaller man en rett Porsanger klippa man gjerne gressløk av fersk fisk ( veres kala ), lever over suppa. (maksa ) og rogn ( mäti) for veres kala og maksakala . Denne retten kalles Før i tida kokte man i Bugøynes suppe mølja på norsk. av bokna (halvtørka) flyndre. Suppa kaltes naturligvis for flynterivelli . Suppa Laksloota (Laksloova) blei gjerne laga på kesäpaikka Dette er en typisk rett for Bugøynes. ’sommerplassen, hytta’. Flyndra blei Det er en ovnsrett som består av fisk, hengt på hesjene til bokning. råskrelte poteter, løk, melk/vann og Framgangsmåten var hovedsakelig den evt. spekk. Retten har ikke noe norsk samme som når man kokte andre navn. Men laksloota og laksloova er sorter fiskesupper. kjent fra Nord-Sverige og Nord- Finland; retten er nok innført derfra. Her er ei oppskrift på Retten har opprinnelig vært laga av Laksesuppe på kvensk vis ferskvannsfisk, for eksempel laks, sik, Ingredienser: lagesild osv. Førsteleddet laks - er 1 kg laks i skiver (eller avskjær) naturligvis det samme som norsk og 6 store poteter skåret i skiver svensk ”laks”, mens -loota er kommet havsalt fra svensk låda ’form’. Navnet er nok 1/2 l vann oppstått i den tida man hovdesaklig 1/2 l melk brukte laks i denne retten. litt purre 1 gulrot I Bugøynes er retten videreutvikla, slik 2 ss hvetemel at både uer ( affenloota ), torsk, hysa litt kald melk og sei nyttes. Også rein- og elgkjøtt er nytta i denne ovnsretten. Slik gjør du: Legg potet- og lakseskiver lagvis i gryta, potetskiver først. Dryss så på litt havsalt og hell over 1/2 l vann og melk. La det hele småtrekke i 10 minutter. 1 ss hakket purre og en finsnittet gulrot has deretter i Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 11 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske suppegryta. Hvetemelet røres ut i kald Oppgaver: melk (eller vann) og tilsettes til slutt Her finner du forslag til oppgaver før suppen kokes ferdig. elevene/barna kan jobbe med. Suppen øses ut på tallerken med fisk Oppgavene er delt inn i forhold til og potet og serveres med surbrød eller klassetrinn og har tatt utgangspunkt i knekkebrød til. både samfunnsfag, norsk, form og farge, naturfag og heimkunnskap i L- Hentet fra boken Samisk mat og kultur. Skrevet av Ardis Kaspersen. Utgitt av 97. Mange av oppgavene kan nok Landbruksforlaget, 1997. brukes, med litt tilpassning, på de fleste alderstrinn. Noen kvenske navn på fiskeretter boknafisk = pokkakala, pokkokala Generelt: fiskemat = kalaruoka • Besøk museets utstillinger og fiskekake = kalakakko, kalakakku anlegg på Vadsøya, i byen og på fiskebolle = kalapallo, kalapulla Ekkerøy. Ring og avtal på forhånd. • Ta kontakt med foreldre, Om mat og mattradisjoner fra besteforeldre eller bruk ressurser Bugøynes på skolen som kan noe om temaet. ”Leipää pittää olla pöyälä!” [Brød må det være på bordet!] 1. klasse/barnehage 1. Språk og språkleik. Samtidig som ”Maanantai on fasta kalapäivä.” man lærer navn på ulike fiskesorter [Mandag er fast fiskedag.] kan man også leike med språk. Prøv regla eller sangen i heftet. ”Joka toinen päivä on kalapäivä” Kanskje dere også greier å lære [Annenhver dag er fiskedag.] dere noen fiskeslag eller redskapsnavn på kvensk? ”Laksloota ja lohikakot – se on 2. Bruk biblioteket. Finmarkun ruokaa!” 3. Gamle dager – hvordan var [Laksloota og laksekaker – det er arbeidsfordelingen og finnmarksmat!] familiestrukturen i forhold til i dag? 4. Gå en tur i fjæra. Kan dere finne Det finnes mange varianter av navn på spor etter fiske i landskapet? både fiskearter, sjødyr og matretter, i (båtstøer, hjeller, buer, garnsett, dette heftet har vi bare tatt med de m.m.) Egnede steder i Vadsø vanligste fra Varanger. kommune er Ytrebyfjæra og Ekkerøy. 5. Forming: Prøv noen av formingsoppgavene under. (Kombiner gjerne denne oppgaven med nr 4) 6. Mat: Prøv å lage forskjellige fiskeretter eller fiskemat. La ungene smake og sanse for eksempel ferskfisk, boknafisk, tørrfisk m.m. Lukter det som det smaker?

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 12 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske

5. klasse etter at de hadde gjort sitt på 1. Dramatiser for eksempel fiske i sjøen. Kan du/dere finne eksempler Varangerfjorden. Bruk ordtak/regle på dette. Tegn og skriv. for fiskelykke og god tur og 5. Oppbevaring av mat: Hvilke ulike kvenske navn på fiskeslag og måter har vært brukt for å redskaper. konservere fisk? Smak på de ulike 2. Lag dikt med tema fiske/fisk. produktene. 3. Besøk og intervju en fisker, gammel eller veldig ung. Lag spørsmål på Formingsaktiviteter forhånd i klassen. Gruppearbeid eller individuelt. Fiskebeinsbilde 4. Bosetting og bosettingsmønster Du trenger: lokalt. Hvorfor har folk bosatt seg i • 1-2 kg fisk Varanger og hvordan er • ramme uten glass bosettingsmønsteret? • stoff eller papp til bakgrunn 5. Fiske – en lokal næring i Varanger. • lim Hva er en fisker? Og hva gjør han? 6. Form og farge: bruk Slik gjør du: naturmaterialer fra fjæra. Se • Kok fisken i stykker formingsoppgaver under. Finnes • Ta løs beinene du trenger og børst det noen lokale kunstnere som er rene inspirert av sjøen og fiske? • Monter bein med lim på bakgrunn 7. Hvilke fiskesorter finnes i av papp eller stoff Varangerfjorden og når er fisket på • Hvis du vil kan du lage et mønster de ulike sortene? Hvilke redskap på forhånd – tegn forsiktig med bruker man på de ulike fiskeslaga? blyant på bakgrunnen Hvorfor ruster fiskeredskaper av jern? Eksempel: 8. Heimkunnskap: hverdagsmat og • Du kan lage stjernetegn, båter, tradisjonell mat. Lage et måltid slik fisker, dyr m.m. bare fantasien som fiskerne spiste i gamle dager. setter grenser. Se i heftet for eksempler eller spør foreldre/besteforeldre. Fjæra-bilde Gå en tur i fjæra og samle sammen 8. klasse steiner, skjell, tang, drivved og annet 1. Besøk og intervju en fisker, gammel som vekker interesse og skapertrang. eller veldig ung. 2. Hvor kan man finne litteratur om Komponer et bilde eller en skulptur av fisket i Varanger? Søk etter dette ved hjelp av lim, maling og litteratur. ståltråd. 3. Menneske og naturgrunnlag. Hvorfor har folk bosatt seg i Tegning/maling Varanger og hvordan er La barna/elevene male/tegne bosettingsmønsteret? opplevelser de har hatt i forbindelse 4. Arkitektur. I Varanger har vi spesiell med Kvenuka05. byggeskikk. Fordi her var liten De kan også jobbe i stort format i tilgang på tremateriale har folk grupper. utnyttet for eksempel gamle båter Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 13 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske

Litteraturtips fra Mohr, Siri (1996): Los-Reinert . Oslo, Bonnier Carlsen biblioteket Ott, Estrid (1949): Sverre på Andreassen, Irene (2003): lofotfiske . Oslo, Damm. ”Tainariksi kuttuthaan se steimpiitti täälä” : en studie i kvenske fiske- og Parker, Steve (1991): Dyr og planter sjødyrnavn i Varanger, Porsanger og i fjæra . Oslo, Cappelen. Alta . Alta, I. Andreassen. Pålsrud, Kari (1986): Korsen va det Berg, Øivind (1995): Barnas bok om før i tida? : om husstell, husflid, livet i fjæra . Oslo, Damm. jordbruk og fiske . Vadsø, Skoledirektøren. Dolonen, Sevold (1987): Eventyrfiske i Varangerfjorden . I. Varanger årbok Ryvarden, Leif (2004) Fisker i hav og 1987, s. 48-50 ferskvann . Oslo, Damm.

Bull-Gundersen, Anne B (red): "Jeg Sandvik, Kjell (1992): Lars og røver- gikk meg over sjø og strand" red. Pelle til sjøs . Oslo, Damm. Cappelen 2002. Sund, Oscar (1942): Skårungen: en Farstad, Espen (1992): Med bok for kystungdommen om sjø og fiskestang i handa: barnas fiskebok . sjødyr, fartøy og ferdsel . Oslo, Oslo, Gyldendal. Fabritius.

Foldvik, Bente (1999): Hvor er Tendal, Ole Secher (1975): Fra fjæra torsken? : faktabok for barn . Tromsø, mot havdypet . Oslo, Fabritius. Nordlys.

Foseid, Malén (1996): I fjæra . Oslo, Eventyr og sagn om draugen, Landbruksforlaget. havfruer og sjøuhyrer

Kveita – havets dronning (1997). Bergh, Richard (1981): Tro og Gamvik, Gamvik museum. trolldom . Oslo, Universitetsforlaget

Lie, Sigmund (2000): Dyr og planter i Eriksen, Agnes (red .): Piu pau fjæra: felthåndbok for barn . Oslo, paukkuu. Kvenske rim og regler m.m. Aschehoug. Porsanger kommune 2003.

Lillevik, Linda (1998): Måsungen Fagertun, Stina (2003): Eventyr fra Åsmund: på farefull ferd i Fiskekroken . Nordlyslandet [lydopptak]. Tromsø, S. Bergen, Eide. Fagertun.

Mietinen, Jakob (1987): Harr, Karl Erik (1992): Der trollbåra Varangerfjorden. Et spiskammer bryt: nordnorske folkeeventyr . Oslo, gjennom 100 år . I. Varanger årbok Cappelen 1987, s. 51-62.

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 14 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske

Mathisen, Mariann (2003): Med nordlandsbåten mellom praksis og symbol [hovedoppgave]. Tromsø, M. Mathisen.

Normann, Regine (1967): Ringelihorn og andre eventyr . Oslo, Aschehoug.

Qvigstad, Just Knut (1997): Samiske beretninger (redigert av Brita Pollan). Oslo, Aschehoug

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 15 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]

Kvenuka 2005 Fiske

Litteraturliste spisskammer gjennom 100 år.” Andreassen, Irene; ”Tainariksi s. 51-62 kuttuthaan se steimpiitti täälä” : en studie i kvenske fiske- og sjødyrnavn i Varanger Årbok 1991; • Varanger, Porsanger og Alta . Johansen, Nils Henry: ”Hvalfangst i Varanger” s. 166- Beddari, Olav 1987 ; ”Niin saapi 172 sanoa” Skoledirektøren i Finnmark Varanger Årbok 1992; • Færøyvik, Bernhard & Øystein: Olsen, Margido: ”Kampen om Inshore craft of , red A. E. agnsilda” s. 176-180 Christensen, Grøndahl & søn, Oslo 1979 Varanger Årbok 1997; • Jacobsen, Steinar: ”Det store Eldjarn og Godal: Nordlandsbåten og ”Hyseslaget” på Åfjordsbåten, bind I og II, 1990 Varangerfjorden” s. 42-47 • Nilsen, Øystein: ”Baska – Bask – Kvenarkivet Tromsø museum; Paaski” s. 162-165 Tradisjonsstoff og innsamlet materiale fra Varanger

Store norske leksikon ,

Kunnskapsforlaget Aschehoug og

Gyldendal, 1998

Törmänen, Bruun og Bråten 1989;

”Vennskap – Samhold” Skoledirektøren i Finnmark

Varanger Årbok 1981:

• Robertsen, Thor: ”Seifiske på

Varangerfjorden – fra seikrok til

snurpenot” s. 41-60

• Bergh, Kirsten:

”Finnmarksfiskere” s. 61-67

Varanger Årbok 1982:

• Mietinen, Jakob: ”Loddefiske

med sigenot” s. 75-79

Varanger Årbok 1987;

• Nakken, Odd: ”Varangerfjorden”

s. 35-47

• Dolonen, Sevald: ”Eventyrfiske i

Varangerfjorden” s. 48-50

• Mietinen, Jakob:

”Varangefjorden. Et

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 16 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected]